Fylkesmannen i Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Rogaland"

Transkript

1 Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Senter for atferdsforskning Sluttrapport fra prosjektets 3. prosjektperiode Haugesund kommune Time kommune Finnøy kommune Strand kommune 1

2 2

3 Forord Dette er en rapport for prosjektet De utfordrende barna (DUB) sin tredje og siste periode. DUB startet på initiativ fra Fylkesmannen i 2005, og har siden den gang engasjert ansatte fra barnehager, skoler, PPT, helsestasjon og barnevern fra i alt 10 kommuner i Rogaland. I siste prosjektperiode var det kommunene Haugesund, Time, Finnøy og Strand som var med. Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har hele tiden hatt det faglige ansvaret i prosjektet. Vi vil først og fremst takke kommunene med sine prosjektmedlemmer, for aktiv deltakelse på samlinger og for det grundige arbeidet som ellers er lagt ned rundt omkring i kommunene, som en del av prosjektet. Vi vil også takke Fylkesmannen i Rogaland for finansiering og initiativet til å fortsette prosjektet, og for å ha vist interesse for prosjektet gjennom deltakelse på samlinger. I denne tredje og siste prosjektperioden har det i større grad enn i de tidligere periodene, blitt forsket på prosjektet. Dette for å dokumentere betydningen av prosjektet for praksisfeltet. En bok basert på forskningen er under utarbeidelse, og planlegges utgitt våren Boka må ses som et supplement til denne rapporten. Stavanger 12. oktober 2012 Hildegunn Fandrem SAF, UiS 3

4 4

5 Innhold Del 1 Innledning Prosjektets mål Innhold, organisering og gjennomføring Deltakere i prosjektet Oppsummering Regnskap Del 2 Bokkapittel fra SAF-antologi: Roland, P., Fandrem, H. Løge, I. K. (2011). De utfordrende barna et systemrettet prosjekt med fokus på tidlig innsats. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. Ertesvåg & E. Roland, Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 7. Del 3 Rapporter fra hver enkelt kommune - Haugesund - Time - Finnøy - Strand 5

6 6

7 Del 1 Innledning De utfordrende barna (DUB) er et prosjekt som ble initiert av Fylkesmannen i Rogaland i 2005, som et svar på oppdragsbrev fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Oppdraget innebar å medvirke i utviklingen av lærings- og oppvekstmiljøet innenfor opplæringssektoren, følge opp prioriterte tiltak for mestring og håndtering av atferdsproblem i skolen, samt å følge opp Strategiplan for barn og unges psykiske helse. Fylkesmannen hadde videre et mål om å følge opp Samtak-programmet ( ) i Rogaland, og da spesielt å trekke barnehagen med i dette arbeidet. DUB prosjektet har nå blitt gjennomført i tre prosjektperioder à 2 år. Fylkesmannen har hele tiden stått for finansieringen av prosjektet, og hadde også det overordnede ansvaret i den første 2-årige prosjektperioden. I de to siste periodene overtok Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger det overordnede prosjektansvaret, Saf har hele tiden også hatt det faglige ansvaret i prosjektet. DUB har i løpet av de tre prosjektperiodene endret seg noe både med hensyn til innhold og gjennomføring, men har hele tiden inkludert 4 kommuner (i hver prosjektperiode), og har hatt de samme overordnet og delmål, der prinsippene om tidlig innsats og systemrettet arbeid har stått sentralt. I tredje prosjektperiode ble imidlertid også forskning inkludert i prosjektet. Prosjektets mål Følgende overordnet mål og delmål ble av Fylkesmannen formulert for prosjektet: Overordna mål: Å utvikle handlingskompetanse til å førebyggje, avdekkje og avhjelpe psykososiale vanskar Delmål: å auke kompetansen i systemretta arbeid 7

8 å skape forståing for systemet sin innverknad på individet å finne føremålstenlege tilnærmingar i møte med barna å utvikle verktøy til variasjon og val i utfordringar og aktivitetsformer å sjå samanheng mellom dei ulike læringsarenaene (heim, fritid, barnehage, skole) å utvikle kompetanse til å bli betre iakttakarar å utforme modellar, tiltak og arbeidsformer som fremjar samhandlinga mellom barnehage, skole og PPT Målene ble i hver enkelt kommunes prosjektplan operasjonalisert ned og konkretisert med aktiviteter. Innhold, organisering og gjennomføring Når det gjelder prosjektets innhold, har de ulike temaene som har hatt fokus på prosjektsamlingene også for denne periode tatt utgangspunkt i de ulike fagbakgrunnene hos de involverte fagpersonene fra SAF. De temaene det har blitt forelest over på sentrale samlinger er: aggresjon, språk og atferd, minoritetsproblematikk, hjem/barnehage-skole samarbeid, kommunikasjon i team, foruten teori om veiledning/kollegaveiledning. Nytt for denne perioden var temaet hjem/barnehage-skole samarbeid. Det ble også i denne perioden i noe større grad enn tidligere satt fokus på implementering, ved at dette temaet ble forelest over på et prosjektledermøte. Det har også for 3. periode vært gjennomført 8 samlinger, som har bestått av faglig innlegg, workshops og kollegaveiledning med utgangspunkt i case sendt inn av prosjektdeltakerne. Hvordan man organiserte samlingene i siste periode ble imidlertid noe endret i forhold til tidligere. Etter at de 4 kommunene hadde vært vertskommune en gang hver, ble det bestemt at de 2 resterende samlingene skulle gjennomføres i Stavangerområdet, dette for å gjøre reisingen lettere. Det ble som i prosjektperiode 2 avholdt prosjektledermøter i etterkant av samlinger, hvor status og fremdrift ble diskutert. Det ble videre på samlingene foretatt intervjuer av veisøkere, som et ledd i innsamlingen av data i forbindelse med forskningen som skulle gjøres på prosjektet. Det ble også stilt krav til en mer utfyllende casebeskrivelse i forkant av veiledningen. I tillegg utarbeidet veisøker 8

9 refleksjonsnotat i etterkant av veiledningen. Dette skulle til sammen utgjøre datagrunnlag for forskningen for forskerne på SAF. Arbeidet i forskningsprosjektet forgikk altså parallelt med det utadretta prosjektet. Det var i forkant innhentet tillatelse fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for å gjennomføre forskningsprosjektet. Det arbeides nå i etterkant med en bok, som baserer seg på forskningen, og som planlegges utgitt våren Det ble også for denne siste prosjektperioden arrangert en erfaringskonferanse, som i tillegg ble en avslutningskonferanse for hele prosjektet. På denne konferansen ble også deltakere fra tidligere kommuner invitert. Foruten faglige foredrag var det gruppearbeid der konferansedeltakerne ble delt i grupper etter hvilken rolle de hadde. Her ble problemstillinger knyttet til spredning og videreføring diskutert på tvers av kommuner. Resultatene fra gruppedrøftingene ble delt i plenum Deltakere i prosjektet Fylkesmannen valgte i første 2-årige prosjektperiode ut 4 kommuner som skulle delta i prosjektet med representanter fra skole, barnehage PPT og evt. helsesøster, barnevern etc. I den andre prosjektperioden ble 4 nye prosjektkommuner plukket ut. Da det ble bestemt at prosjektet skulle gjennomføres også for en 3. periode, ble det åpnet opp for videreføring og spredning for to av kommunene som hadde deltatt tidligere (Haugesund og Time), i tillegg deltok to nye kommuner (Finnøy og Strand). Disse har da deltatt i prosjektet: - Senter for atferdsforskning v/ Hildegunn Fandrem, Otto Laurits Fuglestad, Inger Kristine Løge, Pål Roland og Elsa Westergård - Fylkesmannen i Rogaland v/jorunn Helland - Haugesund kommune - Time kommune - Finnøy kommune - Strand kommune 9

10 I rapporten fra hver enkelt kommune er det mer spesifisert hvem deltakerne i hver enkelt kommune har vært. Oppsummering Mye godt og viktig arbeid har vært gjort ute i praksisfeltet gjennom De utfordrende barna. Foruten at arbeidet har hatt stor betydning for barna som har vært utgangspunkt for kasusbeskrivelser i veiledningsøkter, hvor tiltak har blitt diskutert, har arbeidet også bidratt til kompetanseutvikling om ulik type utfordrende atferd og om hvordan system virker sammen og påvirker det enkelte barn. I de enkelte rapportene fra kommunene kan vi se stor grad av måloppnåelse. Det rapporteres først og fremst om økt faglig kompetanse, læring og økt felles språk på tvers av institusjoner. I tillegg nevnes tettere bånd, og bedre overgangsrutiner, mellom barnehage og skole. Kollegaveiledning har også blitt en etablert struktur i flere institusjoner i flere kommuner. Prosjektet ser ut til å ha vært mest vellykket, og hatt størst gjennomslagskraft, der en har fått til en forankring på kommunenivå. Dette har skjedd gjennom etablering av tverrfaglig prosjektgruppe på kommunenivå, eller gjennom at prosjektet har fått blitt del av en større kommunal hovedsatsing på område Tidlig innsats, der det har blitt etablert flere delprosjekt hvor DUB-deltakere også har vært med, noe som også har gitt mulighet for spredning. Der det allerede har foregått mye god aktivitet, ser det ut til at prosjektet har hatt mindre betydning. Selv om det her også har blitt satt i gang endringer trekkes det frem at det har vært en utfordring å få til forankring i ledelsen, både på kommunalt og institusjonsnivå. En kan dermed oppsummere med at forankring på ledernivå ser ut til å være avgjørende for at et prosjekt som De utfordrende barna skal være vellykket. Målet i denne siste prosjektperioden har imidlertid også vært å utvikle forskningsbasert kunnskap basert på data fra prosjektet. Ved å inkludere forskning tok prosjektet på mange måter et steg videre. At veisøkere deltok i forskningsintervju bidrog til større engasjement både blant de faglig ansvarlige og hos prosjektdeltakerne. Gjennom sin rolle som informant fikk deltakerne oppleve det å være viktige bidragsytere i forhold til utvikling av forskningsbasert kunnskap. 10

11 Deltakerne i prosjektet oppgir å ha blitt mer bevisst når det gjelder viktigheten av tidlig intervensjon, refleksjon og det å jobbe strukturert og langsiktig. Selv om arbeidet i prosjektet De utfordrende barna er avsluttet, er vi sikker på at arbeidet i forhold til Tidlig innstas vil fortsette, gjennom de strukturene og rutinene som er blitt etablert gjennom prosjektet. Regnskap Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Sum regnskap Inngående balanse Fylkesmannen Lønn Adm. og drift Reisekostnader Indirekte kost Sum kostnader Resultat pr år Utgående balanse

12 Del 2 De utfordrende barna et systemrettet prosjekt med fokus på tidlig innsats Pål Roland, Hildegunn Fandrem og Inger Kristine Løge Sammendrag Denne artikkelen har tidlig innsats og systemrettet arbeid som hovedfokus. Tidlig innsats er et sentralt tema i Stortingmelding 16 og Midtlyngutvalget, NOU 18. Prosjektet De utfordrende barna er et eksempel på hvordan en i praksisfeltet kan arbeide systemrettet med tidlig innsats. En hoved intensjon i dette arbeidet er å kople sammen teori og praksis. Innholdet i artikkelen handler om casedrøfting, beskrivelse av selve prosjektet og analyse av en samling av case. Innledning Stortingsmelding 16 (2006) og NOU 18 (2009) legger sterke føringer når det gjelder tidlig innsats relatert til ulike former for vansker som kan oppstå hos barn og unge. Prosjektet De utfordrende barna er et eksempel på hvordan skoler, SFO, barnehager eller kommuner kan drive systemrettet arbeid relatert til tidlig innsats. Artikkelen består av tre deler. Først kommer et case som et eksempel fra praksisfeltet, hvor også rådene som ble gitt i forbindelse med veiledningen blir beskrevet. Den andre delen dreier seg om strukturen i selve prosjektet, med mål, faglig innhold, organisering og evaluering. I den tredje delen blir 26 casebeskrivelser analysert og drøftet i forhold til tema, utagerende atferd, jevnalderproblematikk, minoritetsutfordringer, språkvansker og individ og system. En case beskrivelse I prosjektet De utfordrende barna arbeider vi med casebeskrivelser som grunnlag for veiledningssekvensene. For raskt å gi leseren et bilde av problemfeltet relatert til tidlig innsats presenteres her et eksempel på en casebeskrivelse som framstår som en gjenganger. Deretter kommer det en beskrivelse av ulike innspill som kom fram under veiledningssekvensen i prosjektet. 12

13 Beskrivelsen er redigert og anonymisert, men hovedmomentene er med. Den vil også etterfølges av kommentarer relatert til rådene som ble gitt under veiledningen. Case 1: Petter i første klasse. Petter i første klasse har vært i mange utagerende situasjoner som påvirker både lærere og medelever. Det virker som skolen gir eleven mange negative opplevelser, særlig med tanke på relasjoner til medelever. Flere av disse gir uttrykk for redsel og holder avstand når Petter skriker høyt, truer med å kaste ting eller sparker og slår i sinnesutbrudd. Mange har en avvisende holdning og vil ikke være med han i friminuttene. Da ser det ut for at Petter blir mer frustrert. Det er vanskelig for lærerne å holde eleven i skoleaktivitet mer enn i korte sekvenser. Konsentrasjonen er kortvarig, og Petter har et blikk for mye av det andre som rører seg i klasserommet. Han har vansker med å ta beskjeder fra voksne, og gir mye motstand når læreren setter grenser. Dette oppleves nærmest i hver time, som for eksempel vansker med å ta opp bok, åpne boka på rett side, finne blyant osv. Disse vanskene blir hindringer for læring. Samtidig som lærerne opplever frustrasjoner med de stadige utageringene og motstanden mot å innta elevrollen, klarer de å se de gode sidene ved gutten. Han er fin å forholde seg til når han er i alene med voksne. Det fungerer også bra når han er sammen med noen få stabile gutter i klassen. Av mestringsområder kan nevnes at han er motorisk dyktig, og liker godt mange typer aktiviteter. Petter bor med mor, som gjerne vil samarbeide med skolen, men som også syntes situasjonen er vanskelig hjemme. Hun sier det er krevende å gjennomføre grensesetting hjemme, og at han har vansker med å holde på venner over tid. Kommentar: Utagerende problematikk kommer stadig tilbake i casebeskrivelsene. Det er trolig dette som lærere og barnehageansatte opplever som mest komplisert og intensivt når det gjelder håndtering. Av rådene som kom fram i veiledningen kan nevnes: 1. De voksne må arbeide ut fra ideene i det autoritative perspektivet (Baumrind, 1991, Roland, 2007). Dette handler om både arbeid med relasjoner til barnet og kontrolltiltak som for eksempel grensesetting. 2. Et fåtall stabile voksenpersoner bør forholde seg mest til gutten, helst over tid. Det å etablere en sikker base er et viktig tiltak for barn med denne problematikken (Dodge, 1991). 13

14 3. Det bør etableres tiltak for å styrke inkluderingen til de andre elevene. Det er en risiko for at utagerende elever blir utestengt av de jevnaldrende (Vitaro og Brendgen, 2005), noe også casebeskrivelsene viser klare tegn på. Det å bli utestengt kan utgjøre en risikofaktor for negativ utvikling over tid. 4. Det bør fokuseres på mestringsområder som er beskrevet. Mangel på mestring kan tenkes å gi frustrasjonsopplevelser, noe som igjen kan øke aggresjonen. 5. Pedagogene bør tilføres kompetanse på aggresjonsteori og sinnemestring (f.eks ART programmet). I ART programmet vil elevene få systematisk trening når det gjelder å få bedre kontroll over eget sinne. Prosjektet: De utfordrende barna Bakgrunn for prosjektet De utfordrende barna ble initiert av Fylkesmannen i Rogaland i 2005, med oppdragsbrev fra Utdannings og forskningsdepartementet (Steine og Svendal, 2007, Roland, 2009). Prosjektets hovedfokus er å avdekke, avhjelpe og forebygge psykososiale vansker hos barn. Et sentralt mål er at dette arbeidet skal preges av systemrettet arbeid. En annen vektlegging er å oppnå større grad av tidlig innsats, hvor målgruppen er 4-8 år. Dermed inkluderes både barnehage og skole/sfo. Andre aktører som ble rekruttert var fagpersoner fra PPT og helsetjenesten. Senter for Atferdsforskning, Universitetet i Stavanger har hatt det faglige ansvaret for De utfordrende barna, med et tett samarbeid med FM i Rogaland. Prosjektet er nå inne i sin 3. periode. Fire kommuner har i hver 2-årige prosjektperiode deltatt i prosjektet med sine individuelle mål og planer. Prosjektets mål Hovedmålet for prosjektet De utfordrende barna er å utvikle handlingskompetanse til å avdekke, avhjelpe og førebygge psykososiale vansker blant barn i alderen 4 8 år. Følgende delmål er formulert for prosjektet: o å øke kompetansen i systemrettet arbeid o å skape forståelse for systemets innvirkning på individet o å finne formålstjenlige tilnærminger i møte med barna o å utvikle verktøy til variasjon og valg i utfordringer og aktivitetsformer o å se sammenheng mellom de ulike læringsarenaene (hjem, fritid, barnehage, skole) o å utvikle kompetanse til å bli bedre iakttakere 14

15 o å utforme modeller, tiltak og arbeidsformer som fremmer samhandlingen mellom barnehage, skole og PPT Tidlig innsats Viktigheten av tidlig intervensjon er nevnt innledningsvis. I tillegg gjør omfanget av psykososiale vansker at utfordringene i barnehage og småskole blir store. Nærde & Neumer (2003) konkluderer med at mellom % av barn i alderen 4 til 10 år har så store psykososiale vansker at dette påvirker deres funksjonsnivå, og at 4-7 % har så store problemer at de trenger behandling. Så mye, så alvorlige vansker, i så tidlig alder tilsier at det er behov for fokus på de små. Å arbeide med forebygging og avhjelping av negativ atferd så tidlig som mulig kan hindre at vansker får utvikle seg. Trembley (2010) påpeker at tidlig intervensjon når det gjelder negativ atferd har sterkere og mer omfattende virkning jo tidligere tiltakene settes inn. Systemrettet arbeid i De utfordrende barna Generelt handler systemrettet arbeid om å ha gode strukturer for samarbeid og om å se individ-saker i et videre perspektiv (Midthassel og Fandrem, 2002). Samtidig handler det om å jobbe med en sak slik at en ikke bare løser saken, men også forebygger. I praksis kan det dreie seg om å etablere nye strukturer, å ta i bruk allerede eksisterende strukturer, og å utvikle rutiner for informasjon. Samarbeid Mer konkret innebærer systemrettet arbeid i De utfordrende barna om å komme frem til en størst mulig felles forståelse av vanskene hos et barn gjennom å ta i bruk kunnskap fra andre etater/institusjoner i tillegg til det som måtte være av kunnskap og kompetanse i egen etat/institusjon. På mange måter handler det om å styrke relasjonen mellom ulike mikronivå (Bronfenbrenner, 1979). Målet er å få ulike etater/institusjoner til å jobbe nærmere og bedre sammen, gjennom at de får utveksle erfaringer og bli bedre kjent med hverandres begrepsapparat. Ulike etater/institusjoner kan ha forskjellige begrep om det samme problemet. Dette kan hindre samarbeid og resultere i at en fokuserer ulikt og arbeider i ulike retninger. Når man har en felles forståelse av hva problemet innebærer, er det lettere å finne frem til felles løsninger. Ved at det er et nært samarbeid mellom skole, barnehage, PP-tjenesten og helsestasjon oppnår en at flere ser, samtidig som barnet blir sett på flere arenaer. 15

16 Overganger Med tanke på barns overgang fra barnehage til skole, som er sentral tematikk i De utfordrende barna, handler det ikke bare om hvorvidt barnet selv er klar for skolen, men også om hvorvidt systemene rundt individet er klar for barnets overgang til skolen (Bø, Løge; Thorsen & Omdal, 2002). Denne paratheten innbærer både barnehagens forberedelser av barnet og skolens beredskap til å ønske barnet velkommen (Pianta & Kraft-Sayre, 2003). Parter i begge systemer, og evt. andre systemer, har ansvar for å identifisere ressurser som kan bidra til å forberede og gjøre barnet beredt til å begynne på skolen. Dette omfatter også å identifisere hva skolen trenger for å være beredt til å ta imot barnet og dets familie. Det systemrettede arbeidet har en sentral funksjon når det gjelder å forebygge, eller om nødvendig å avdekke, vansker hos barnet som skal begynne på skolen. Spesielt i forhold til utfordrende barn blir det viktig for barnehagen å etablere samarbeid med skoler i forbindelse med overføring. Mer konkret vil det være viktig at skolen har informasjon om hvordan barnehagen har arbeidet i forhold til barnet. Når eleven vet at læreren vet, vil eleven slippe mye energibruk for å gjemme seg eller for å overkompensere (Fandrem og Roland, 2002). Overføring av opplysninger om elever med spesielle vansker er bare en side ved overgangsrutiner, men den er kanskje en av de viktigste for disse elevene. Organisering og arbeidsmåter i prosjektet I arbeidet som har foregått lokalt i hver kommune, er det et mål å få til å jobbe mer systemrettet, gjennom for eksempel etablering av rutiner i forbindelse med overføring fra barnehage til skole. Fire fagpersoner fra SAF har i hver prosjektperiode hatt det faglige ansvaret for fellessamlinger i prosjektet. De fire deltakerkommunene i hver prosjektperiode har på omgang hatt ansvaret for å arrangere fellessamlingene. I alt ble det, for hver prosjektperiode, avholdt 6 fellessamlinger. Struktur på fellessamlingene I den første prosjektrunden startet vi med en modell som hadde et faglig innlegg v/ SAF og to veiledningsøkter (Roland, Fandrem, Størksen og Løge, 2007). Etter hvert kom det fram et behov for å tilrettelegge slik at kommunene fikk mer tid til å reflektere over de faglige innleggene. Det ble framsatt en ide om å bruke workshops, og dermed ble modellen endret til å inneholde følgende elementer: - Faglig innlegg av en representant fra SAF (1 time) 16

17 - Workshops hvor deltakere fra kommunene kan reflektere over det faglige innleggets relevans for deres eget arbeid (1 ½ time). Denne økten avsluttes med en drøfting i plenum. - Kollegaveiledning i to grupper bestående av deltakere fra to kommuner (1 ½ time). Veiledningen blir avsluttet med en oppsummering i plenum. Alle deltakerne skriver dessuten logg med erfaringer fra arbeidsdagen. Faglige innlegg De faglige temaene har blitt relatert til tidlig alder, tidlig intervensjon og systemperspektivet. Temaene er satt sammen ut fra veiledernes spesielle kompetanseområder og i nært samarbeid med prosjektlederne. De faglige innleggene har bestått av 6 hovedtema (Roland, Fandrem, Størksen og Løge, 2007): 1. Opplæring i en kollegaveiledningsmodell (Midthassel, 2000). Veiledning ble her definert og de ulike rollene i veiledningen gjennomgått. Videre ble det fokusert på veiledningsmodellens prinsipper, gangen i den, og de ulike typene spørsmål (faktaspørsmål og refleksjonsspørsmål) ble forklart og eksemplifisert. Klima i veiledningsgruppa ble også berørt. Modellen blir nærmere konkretisert nedenfor. 2. Problematferd. Tidlig autoritetskonflikt (Loeber og Farrington, 1999) har vært et av hovedtemaene i prosjektet. Det anbefalte prinsippet her er å intervenere i tidligst mulig alder. Også begreper og temaer som sinne og aggresjons-mestring, proaktiv og reaktiv aggresjon (Roland og Idsøe, 2001; Dodge, 1991, Tremblay et. al, 2005, Hawley et. al., 2007) ble tatt opp. Videre ble det fokusert på det autoritative perspektivet relatert til håndtering av krevende atferd. Et annet viktig punkt her var teori som går på utvikling av felles standard i team. Håndtering av problematferd ble vinklet på individ, team og skolenivå. 3. Psykososiale konsekvenser av samlivsbrudd for barn. Hvordan virker foreldres samlivsbrudd på barnas fungering på skole, og på deres selvbilde, mentale helse og trivsel? Nasjonal og internasjonal forskning ble presentert (Størksen, 2005). Det gjennomgående funnet i nasjonal og internasjonal forskning er at barn som har opplevd samlivsbrudd er i en økt risiko for psykososiale problemer. Det er allikevel viktig å understreke at selv om flere barn i denne gruppen sliter med ulike vansker, så går det allikevel bra for de fleste. Det er også et poeng at noen (få) barn som har levd i svært 17

18 konfliktfylte familier kan oppleve samlivsbruddet som en lettelse, og faktisk få en bedre tilpasning etter bruddet (Referanser i Størksen, 2005). For barnehager og skoler er det viktig å ha kjennskap til at konflikter og brudd i familien kan være stressende for barnet. Da kan de vise bedre forståelse når de møter krevende atferd hos barn som opplever samlivsbrudd. 4. Språk og atferd. Teori og forskning omkring sammenheng mellom språk og atferd ble gjennomgått. Videre ble det satt fokus på at barn med språkvansker også utgjør en risikogruppe for å utvikle sosiale vansker (Cantwell & Baker, 1991; Brinton, m. fl., 1998; Rice m. fl., 1991) Tidlige språkproblemer hos barn kan gi psykososiale vansker av ulik art (Irwin, Carter, & Briggs-Gowan, 2002; Dionne, 2005). Barn med språkproblemer har videre risiko for vedvarende problemer både av psykososial og akademisk karakter gjennom livsløpet (Fey, Catts, & Larrive, 1995). Tidlig intervensjon er anbefalt (Espenakk et al., 2003). 5. Kommunikasjonsperspektivet. Her ble begrepene eget perspektiv, perspektivtaking og intersubjektivitet relatert til prosesser i teamutvikling. Det ble også gitt en innføring i deler av Gregory Batesons (1972, 1979) kommunikasjonsteori. Begreper som systemperspektivet, informasjon, relasjon, double bind, metanivå og sirkulær forståelse ble drøftet i forhold til dagligdagse situasjoner med elever og kolleger. I forbindelse med elevperspektivet kom vi også inn på tolkningsprosesser og vansker knyttet til disse. 6. Sosiale og emosjonelle vansker hos minoritetsspråklige. I hvilken grad representerer det å være minoritetsspråklige en ekstra utfordring? Forskningen som ble gjennomgått viser at mange minoritetsspråklige elever sliter med mer psykososiale vansker enn det norske elever gjør. Innlegget tok for seg akkulturasjonsprosessen (Berry m. fl. 2002) og tilpasningsvansker som denne kan medføre, for eksempel depressive symptomer. Det ble også presentert forskning som viser at reaktiv og proaktiv aggresjon er utbredt også blant minoritetsspråklige. For å kunne avhjelpe og forebygge aggressiv atferd som for eksempel mobbing vil det være sentralt å vite noe mer konkret om årsaken til denne atferden, og om årsaksmønsteret handler om noe annet sammenlignet med hva som er tilfelle for de norske. I denne sammenheng ble tilhørighetsbehov som motiv spesielt fokusert, og hvilke konsekvenser dette kan få for praksis i skole og barnehage når det gjelder arbeidet med de minoritetsspråklige barna. Workshops 18

19 En viktig hensikt med workshops var å knytte teorien i de faglige innleggene mer opp til selve praksisutøvelsen. Denne arbeidsformen gav videre også en mulighet for deltakende læring ved at kommunene fikk drøfte faglig stoff som nylig hadde blitt presentert. For å hjelpe kommunene til å komme i gang med refleksjoner, utarbeidet representantene fra SAF ulike problemstillinger knyttet til teori og praksis på forhånd. Eksempler på slike spørsmål var : I hvilken grad opplever dere i deres kommune at problemstillingene som ble presentert er aktuelle? og Kan noen av de handlingsalternativene som ble presentert i det faglige innlegget være aktuelle for deres kommune/skole/barnehage?. På denne måten ble teori trukket inn i fagpersonenes hverdag, slik at det i større grad kan bli mulig å se en relevans til eget arbeid. Økten ble avsluttet med kommunevise innlegg og drøfting i plenum. Det kan bidra til ytterligere læring gjennom at kommunene legger fram oppsummeringer for hverandre. Kollegaveiledning Kollegaveiledningen hadde to hovedmål. De ulike faggruppene skulle tilegne seg kompetanse på en utvalgt kollegaveiledningsmodell (Midthassel, 2000), samtidig som veiledningen skulle gi mulighet for en dypere og felles forståelse av et problemfelt med bakgrunn i veiledningsdokument fra praksisfeltet. De faglige veilederne fra SAF fikk veiledningsdokumentene i god tid før fellessamlingene, noe som gav muligheter til felles forberedelse av veiledningen. Kollegaveildningsmodellen består av følgende hovedpunkt: 1) presentasjon av problemstilling, 2) faktaspørsmål, 3) refleksjonsspørsmål, som danner grunnlag for forståelse, 4) forslag til handlingsalternativer, 5) oppsummering og 5) veien videre. Det finnes to hovedroller i denne veiledningsmodellen: veisøker og veileder. Den som blir veiledet er veisøker, og veiledningen dreier seg om et problem veisøker står oppe i. I prosjektet De utfordrende barna har vi praktisert en veisøker og flere veiledere. Fagpersonene fra SAF har rollen som gruppeledere. Veisøker utarbeider et veiledningsdokument med bakgrunn i et problem og temaer fra dette dokumentet blir fokus for veiledningen. En viktig oppgave veilederne har er å ta veisøkerens perspektiv i saken og bidra til økt forståelse. Hver veileder får etter en angitt rekkefølge mulighet til å stille et til to spørsmål. Modellen legger opp til å gå flere runder først med 19

20 faktaspørsmål og deretter refleksjonsspørsmål. Dette må avveies i forhold til tiden som er satt til disposisjon. Faktaspørsmål dreier seg om de faktiske forhold relatert til den framlagte saken Eksempler på dette kan være spørsmål om tidligere utredning, antall søsken og antall år i barnehage/skole. Faktaspørsmålene skal føre til at veileder i større grad har klart for seg hva veisøker ønsker hjelp til. Gjennom slike spørsmål kan veilederne få bedre innblikk i konteksten. Refleksjonsspørsmålene skal hjelpe til forbedret refleksjon hos veisøker. Spørsmålene kan bidra til dypere forståelse og bearbeidelse av den framlagte saken hos veisøker. Gjennom disse prosessene får veisøker anledning til å reflektere på sin egen sak fra nye innfallsvinkler. Til slutt i denne sekvensen kommer veilederne med handlingsalternativer til veisøker. I denne fasen blir de forskjellige handlingsalternativer videre vurdert i forhold til den aktuelle saken som ble presentert. Det er noen fellestrekk med tanke på hva som kommer fram i veiledningsdokumentene. De forskjellige sakene som ble beskrevet var gjennomgående av kompleks og alvorlig karakter, og gir grunnlag for refleksjoner omkring håndtering av utfordrende atferd på mange nivå i den enkelte organisasjon. Eksempler på tema som var hyppig framme i veiledningsdokumentene var sterke former for individuell utagering (alvorlig aggresjon), ekskludering, innadvendt problematikk og omfattende språkproblematikk. Utformingen av veiledningsdokumentene er sentral i forhold til kvaliteten på veiledningsøkten. Et viktig prinsipp her er at veisøker må ha et direkte eierforhold til situasjoner/personer i veiledningsdokumentet. En annen viktig faktor er å balansere anonymisering opp mot mer detaljerte beskrivelser. Det faglige utbyttet som hver enkelt opplever å få gjennom veiledningsøkten, er også avhengig av om i hvilken grad det foreligger en klar problemstilling. Med en uklar problemstilling blir det langt mer komplisert for deltakerne i gruppen å stille relevante fakta og refleksjonsspørsmål. Det har vært et mål for veiledningssekvensene å ha en klar retning mot tidlig intervensjon og systemrettet arbeid. Dette har vært et spennende fokus fordi veiledningsgruppene har bestått av fagpersoner fra både barnehage og skole, fra alle nivå i organisasjonen. 20

Psykososiale vansker hos barn

Psykososiale vansker hos barn Psykososiale vansker hos barn hva forteller casebeskrivelsene i prosjektet De utfordrende barna Artikkelen handler om hva som vektlegges i arbeid med casene, om det er individ eller system eller individet

Detaljer

Erfaringer fra «De utfordrende barna»

Erfaringer fra «De utfordrende barna» Erfaringer fra «De utfordrende barna» «Never too early..» (Loeber og Farrington, 1999). Prosjektet «De utfordrende barna» er initiert av Fylkesmannen i Rogaland og har fokus på å utvikle handlingskompetanse

Detaljer

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Aggresjonsperspektivet

Aggresjonsperspektivet Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet De utfordrende barna 2007 2009 Prosjektperiode 2 Deltakende kommuner: Sola, Haugesund, Vindafjord og Klepp.

Sluttrapport for prosjektet De utfordrende barna 2007 2009 Prosjektperiode 2 Deltakende kommuner: Sola, Haugesund, Vindafjord og Klepp. Fylkesmannen i Rogaland UiS, SAF De utfordrende barna. Prosjektperiode 2. Fylkesmannen i Rogaland Senter for Atferdsforskning, UiS Sluttrapport for prosjektet De utfordrende barna 2007 2009 Prosjektperiode

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Trond Hansen Riise PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset Hvordan rigger man seg slik at en lykkes? Hva gjør vi i dag for å være ajour om 5 år? Molde 11.09.14

Detaljer

Psykososiale vansker hos barn

Psykososiale vansker hos barn 08spesialpedagogikk side 04 Psykososiale vansker hos barn side 16 Etterundersøkelse av barn og unge med AD/HD side 26 Etter hjerneslag synsforstyrrelser og lesing Elevenes opplevelse av skolen Denne gangen

Detaljer

Delmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig

Delmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig Implementeringsplan Være sammen, Borsheim barnehage Prosjekt gruppe: Lisbeth Iversen, Monika Kyllingstad, Heidi Arnø, Evy Vigane, Kristin fosstveit Klepp og Anne Ellebye Olsen Hovedmål : I Borsheim skal

Detaljer

Sluttrapport frå prosjektet

Sluttrapport frå prosjektet Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Senter for atferdsforskning 2005-2007 Sluttrapport frå prosjektet Eigersund kommune Lund kommune Sandnes kommune Time kommune 2 Føreord Fylkesmannen i Rogaland

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Implementering av det autoritative perspektivet et eksempel

Implementering av det autoritative perspektivet et eksempel Kapittel 10 Implementering av det autoritative perspektivet et eksempel Implementering av teorier er ofte krevende og trenger gjerne stor grad av konkretisering og tydeliggjøring. Det dreier seg her om

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Storteamsamling

Storteamsamling Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER Kompetanse. Motivasjon. Verdier

KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER Kompetanse. Motivasjon. Verdier KAPASITET PÅ INDIVID NIVÅ FLASHPOLER 2008 Kompetanse Motivasjon Verdier INDIVDUELL KAPASITET ER OGSÅ: Åpenhet for nye endringer (Greenhalg, 2004) Mottakelse av ambisjonsnivå TO HOVEDTYPER KAPASITET: Innovasjonsspesifikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hva er mobbing? Manifest mot mobbing oppfordrer til aktiv innsats mot mobbing der barn og unge oppholder seg. Partene har en felles visjon om nulltoleranse som grunnlag for arbeidet.

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger

Detaljer

Definisjon på Proaktiv aggresjon

Definisjon på Proaktiv aggresjon Definisjon på Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon har sine røtter i sosial læringsteori (Bandura (1973, 1983) i Vitaro & Brendgen,2005). En proaktivt aggressiv handling er planlagt og blir gjort med

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet fra

Læringsmiljøprosjektet fra Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Kartlegging av leikatferd KALA. Utarbeidet av Grete Hoven

Kartlegging av leikatferd KALA. Utarbeidet av Grete Hoven Kartlegging av leikatferd KALA Utarbeidet av Grete Hoven Barnets navn Født Barnehage/skole Tlf Testdato Testleder 2 1. LEKEUTVIKLING Kognitiv dimensjon I hvilken grad er barnets lek preget av 1 2 3 4 5

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Barn i utfordringer - Implementering av endringsprosesser og systemrettede tiltak

Barn i utfordringer - Implementering av endringsprosesser og systemrettede tiltak «Utfordrende atferd blant barn - hvordan forstå atferden og hvordan implementere et systemrettet tiltak»? Barn i utfordringer - Implementering av endringsprosesser og systemrettede tiltak Hildegunn Fandrem

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

Videreføring. Den vanskelige videreføringen

Videreføring. Den vanskelige videreføringen Videreføring Den vanskelige videreføringen Systematisk arbeid mot mobbing Program Skippertak Vansker med bærekraftig effekt Mange skoler har vansker med implementering av program (Greenberg et al 2005,

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram

MOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD VÅR VISJON: Vår visjon: Læring gjennom aktivitet og trivsel. Vi vil ha en skole der elevene føler trygghet og tilhørighet både på skolen og i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer