Akershus Venstres hovestyremøte Innsendte forslag til 1. utkast til stortingsvalgprogram

Transkript

1 Akershus Venstres hovestyremøte Innsendte forslag til 1. utkast til stortingsvalgprogram Forslag nr. 1 Tilleggsforslag inn s. 48 mellom næring og velferd. Forslagstiller Siri Engesæth. Foreslår at kapittelet om kultur følger deretter. Verdiskaping og modernisering i offentlig sektor Ideologiske kjepphester fører ofte til en diskusjon hvor høyresiden understreker at verdiene skapes i privat sektor og brukes i det offentlige og sosialistene kritikkløst utvider hva som skal dekkes av staten. Venstre verdsetter de verdiene som forvaltes og skapes i offentlig virksomhet like høyt som de som skapes i privat virksomhet. Disse er også i stor grad politikerne ansvar da vi skal ivareta enkeltmenneskene i Norge gjennom livets faser og i forvaltningen av Norge. Norge har modernisering- og infrastrukturutfordringer som innebærer satsing over lengre periode. Dagens statsbudsjett skiller ikke mellom investeringer og drift, og har en ettårig horisont. Det er ingen grunn til dette. Venstre vil innføre nasjonalt langtidsbudsjett og handlingsprogram. Fremtidens gode løsninger er tverrsektoriale. Dagens departementsstruktur, silostrukturen, der prosjekter innen et departement utvikles mens prosjekter som berører flere stagnerer og viskes ut må endres. Det moderne samfunn kan ikke styres slik. Resultatorienterte nettverksprosjekter på tvers av departementene må iverksettes. Venstre vil legge til rette for dette. Venstre har ingen dogmatisk holdning til finansiering av offentlige prosjekter, tjeneste og løsninger. Offentlig-privat samarbeid kan fungere, helstatlig finansiering kan fungere. Det aller viktigste for Venstre er respekten for fagkunnskapen til den offentlig ansatte. Ny teknologi gjør det mulig å ha små organisatoriske enheter samtidig som man har store, effektive økonomiske og administrative. Venstre mener førstelinjetjeneste er det aller viktigste. I barnevernet må mest mulig av ressursene gå til den konkrete kontakt med barnet, i skolen må læreren få lov å være pedagog og skolelederen få lov og ha tid til å være pedagogisk leder. I eldreomsorg, rusomsorg og annet omsorgsarbeid må vi søke løsninger som skaper gode liv. Medbestemmelse, sosial kontakt, tilhørighet gjør oss mennesker godt. Demografien i Norge er i forandring. Vi har flere eldre, vi har annen innvandring enn tidligere, vi forventer andre tjenester. Forventningen til endringen i tjenester ligger ikke minst i ny teknologi. Det enkelte mennesket er viktig i Venstres Norge og vårt system må baseres på respekt, tillit og ansvar. Venstre vil - Innføre nasjonalt langtidsbudsjett og handlingsprogram. - Resultatorienterte tverrdepartementale nettverksprosjekter etableres for å løse sentrale utfordringer. - Departementene må ha klare tidsfrister i planprosesser, utredninger og innsigelser. Det må utarbeides et system for tidsfrister i tråd med de som foreligger for annen offentlig forvaltning. - La folk få utøve yrket sitt - Legge til rette for faglig utvikling og mobilitet i offentlige yrker

2 - Styrke førstelinjen i offentlige tjenester og forenkle og redusere ressursbruken til kontroll- og rapportering. - Fjerne arbeidsgiveravgift på arbeidstakere over 65 år. - Tilby norsk undervisning til alle som ankommer Norge innen ett år. - La asylsøkere som venter på behandling av søknad og ikke-returnerte identitetsløse slippe til i arbeidslivet. - Modernisere arbeidsinnvandringsreglene - La NAV få utøve skjønn. - Utvikle våre offentlige møteplasser til å ta imot enkeltmennesket der de er.

3 Forslag nr. 2 Endringsforslag s.61 Venstres stortingsvalgprogram Forslagsstiller: Jan Erik Wilhelmsen, Asker Endring til programkomiteens førsteutkast av Forslaget bør samordnes med programmets avsnitt Leiemarkedet side 61 (endringsforslag). Alternativt bør dette komme i forkant av nevnte avsnitt (tilleggsforslag) som bør endre navn til Studentboliger (endringsforlag). Leie like lønnsomt som å eie Venstre vil gjøre det like lønnsomt å leie som å eie. Borgere skal ikke bli tapere i samfunnet fordi de ikke eier sin egen bolig. Et velfungerende leiemarked har flere positive samfunnsmessige virkninger. - arbeidstakere har mobilitet, kan lettere flytte ved skifte av arbeid - økt mobilitet av bosted gir mindre press på pendlertrafikken - sosialt da en skal kunne bo godt uten stor egenkapital Om en skal eie sin egen bolig må en være sikker på å ha arbeidsmarkedet stort nok til at familien kan arbeid og skifte arbeid innenfor området. Det fører til at det kun er de store byområdene som har den muligheten og presset vil øke på sentralisering også i fremtiden med dagens politiske styring. Leiemarkedet og eiemarkedet må stimuleres i like stor grad over tid for at det skal være likeverdig å eie og å leie. Etter 70 år med sosialdemokratisk boligpolitikk hvor hovedregelen har vært at alle skal eie sin egen bolig, er boligprisene skutt til vers og leiemarkedet så stramt at leie fremfor eie i dag er et stort tapsprosjekt. Denne trenden vil Venstre snu. Boligmarkedet må reguleres slik at utleiemarkedet mettes og leieprisene senkes. Reguleringen må skje ved økt antall utleieboliger. Regulering kan skje ved å regulere tomter kun for bygging av utleieboliger å kreve at utbyggere bygger like mange utleieboliger som selveierboliger å gi gunstige betingelser, tomter og skattemessig, for folkeaksjeselskaper som bygger utleieboliger Venstre mener at det er på tide at inngangsbilletten til boligmarkedet ikke skal være sin egen bolig, men sparing i boligaksjer hvor en kan starte med en liten andel. Salg av en boligaksje (uten at en bor der) bør være like gunstig skattemessig som salg av egen bolig.

4 Forslag nr. 3 Innspill til Venstres programarbeid Forslagsstiller: Karl Henrik Laache, Nannestad Venstre Utvidet skoledag - helhetlig skoledag Utvidelse av skoledagen slik at alle elever er på skolen fra ca 8 til 16 Vi ønsker en kjernetid på skolen fra Skolen bør fortsatt være åpen fra 7 til 17, for å være mest mulig tilpasset familienes behov. I kjernetiden foregår all undervisning, fysisk aktivitet og andre tilbud som idrettstrening eller kulturskole, kor, korps og lignende Lunsjpause midt på dagen Dette er essensielt. I tillegg til å sikre et ernæringsmessig riktig måltid for elevene er dette viktig for å skape fellesskap rundt måltidet. Det bør være en god pause. Elevene bør ikke tillates å dra ut av skoleområdet for å kjøpe brus og boller på den lokale butikken. At alle elever sikres et måltid har en viktig sosialt utjevnende effekt. Integrere lekser/hjemmearbeid i skoledagen Lekser har vært og er et stridens eple i skolen. Vi mener at øving i gjennomgått stoff bør gjøres på skolen. Behovet for faglig veiledning øker oppover i klassetrinnene. At dette gjøres på skolen er, i likhet med måltidet, et viktig sosialt utjevnende element. Integrere fysisk aktivitet i skoledagen Alle er enige om at det bør mer fysisk aktivitet inn i skolen. Imidlertid vil det være galt å ta timer fra de andre fagene for å få til dette. Med en utvidet skoledag vil det bli plass til økt fysisk aktivitet. Integrere andre kulturaktiviteter (kulturskole) i skoledagen For familiene er det en utfordring å få dagen til å strekke til med kjøring til trening og kamper, øving i korps osv. Mange av kulturskoleaktivitetene og idrettstreningene kan med fordel bringes inn i den utvidete skoledagen. Lærerne er til stede allikevel. Det er selvsagt ønskelig å utvide timetallet med undervisning, men det er ikke hovedformålet med denne reformen. Imidlertid vil en utvidet skoledag gjøre det lettere med varierte undervisningsformer, større forelesninger ved gjennomgang av nytt stoff, mindre grupper med fordypning, gruppearbeider og prosjekter. Variasjon i undervisningstilbudet er stikkord her. Tiden hvor klassen var klasse med læreren på kateteret i seks timer pr dag er over. Gode arbeidsplasser for lærerne Det er viktig at lærerne har gode, egne arbeidsplasser på skolen, slik at de faktisk er tilstede, og har mulighet til å ta seg fri når de har fri, men er på jobb når de er på jobb. Kantine for elever (og andre ansatte) En ordentlig kantine er nødvendig for å tilby et måltid til elevene (og selvsagt de av lærerne og øvrig personale som ønsker det). Kantina blir også en viktig sosial møteplass i skolehverdagen. Trekke flere gode krefter inn i skolen Det er mange gode krefter som kan være til disposisjon for skolen. Mange går av med pensjon tidlig med store kunnskaper som bør utnyttes i skolen, både til leksehjelp og i undervisningen. Kulturskole og idrettsaktiviteter er stikkord.

5 Økonomi Alle store reformer koster penger. Vi har imidlertid ikke en bedriftsøkonomisk tilnærming. Dette er en reform som fremmer læring og kompetanse og som fremmer de verdier vi står for: Sosial utjevning, en bedre start for alle. Det vil være nødvendig å lage økonomiske støtteordninger for å bygge ut skolene for reformen. Dette fikk men til med barnehageutbyggingen hvorfor ikke med skolen? Økte driftsutgifter til kantine vil være nødvendig å bake inn i kommunenes driftstilskudd. Leksehjelp i den utvidede skoledagen bør økonomisk være et statlig ansvar, men må også involvere frivillige. Det skal organiseres av skolene selv og ikke være en statlig tvangstrøye som nå!

6 Forslag nr. 4 FORVALTNINGSREFORM Forslagsstiller: Runar Bålsrud, Hurdal KOMMUNENE Det er nødvendig med kontinuerlig omstilling og fornying i kommunesektoren. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret. Kommunene skal ha rom for å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov. Venstre vil gi borgerne bedre tilbud i sine nærmiljø. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkedsog serviceområder. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse og omsorg. Venstre vil foreslå en forvaltningsreform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra stat og fylke til kommunene. En slik reform krever en ny kommunestruktur som gir større kommuner med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer. Kommunene må selv samarbeid om å bestemme de nye kommunegrensene, men staten kan gripe inn innen en tidsfrist hvis kommunene ikke blir enige. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt, og for disse vil man kunne ha vertskommuneavtaler med større kommuner på tjenesteområder man selv ikke kan løse. FYLKESKOMMUNEN Dagens fylkeskommuner er ikke tilpasset fremtidens utfordringer og har utspilt sin rolle. Venstre vil derfor avskaffe fylkeskommunen som forvaltningsnivå i forbindelse med forvaltningsreformen som skal gi større og mer robuste kommuner. Venstre ønsker å overføre oppgaver fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og staten til større kommuner. To istedenfor tre forvaltningsnivåer vil styrke lokaldemokratiet, redusere byråkratiet og gi et bedre tjenestetilbud i folks nærmiljø. Det vil skape et lokaldemokrati med flere muligheter, større ansvar og flere oppgaver. STATEN Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået gjennom lovgivning for gjennomføring av reformen som vil forplikte staten til desentralisering av konkrete oppgaver. I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å kunne gripe inn for å sikre at ikke desentraliseringen av oppgaver forhindres. Stortinget fastsetter en tidsplan for gjennomføring. Venstre vil: Gjennomføre en forvaltningsreform som resulterer i nye, færre og sterkere kommuner. Avskaffe det fylkeskommunale nivået i norsk forvaltning og la større, sterkere kommuner overta oppgavene fylkeskommunen har i dag.

7 Ved desentralisering gi de nye kommunene hel eller delvis myndighet over rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap, miljø- og arealpolitikk, barnehager, videregående skoler og samferdsel.