Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr VI BIDRAR TIL ET ARBEIDSMILJØ PREGET AV GLEDE, ENGASJEMENT OG RESPEKT
|
|
- Thorstein Ludvik Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr VI BIDRAR TIL ET ARBEIDSMILJØ PREGET AV GLEDE, ENGASJEMENT OG RESPEKT
2 INNHOLD 2. Rådmannen har ordet 3. Frisk helsesjef 8. Språket er akilleshælen 10. Arbeidsglede i stresset hverdag Historisk graving 16. Ei skjeva ei krona 22. Økologisk lunsj 23. For egen regning 5. Samhandling i knappe tider 12. Fra fravær til nærvær 18. Engasjerte barnevernere 23. Sykkelparkering 6. Mangfoldig maurtue 12. Viktig forebygging 20. Vernetjenesten 24. smartkommune.no RÅDMANNEN HAR ORDET Glede, engasjement og respekt I denne utgaven av Komposten har vi fokus på den siste delen av verdigrunnlaget vårt: Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Heldigvis har vi mye å glede oss over i Stavanger kommune. Ferske tall om sykefraværet er f eks svært oppmuntrende. I tredje kvartal i år gikk fraværet ned med hele 1,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Svar da vel Medarbeiderundersøkelsen er en omfattende kartlegging av ansattes holdninger og meninger om forhold som ledelse, samarbeid, arbeidsbetingelser, trivsel og engasjement på arbeidsplassen. I årets undersøkelse deltok 60 prosent av alle ansatte. Engasjementet er altfor lavt, og jeg vil jobbe aktivt for at svarprosenten blir høyere neste år. Her kan barnevernstjenesten tjene som inspirasjon. De er, med en svarandel på imponerede 98 prosent, vinnere av årets konkurranse om å oppnå den høyeste deltakelsen i kartleggingen. Sunnere og smartere Og neste år blir vi enda sunnere. Da tenker jeg ikke på at vi omsider har fått ansatt helsesjef på heltid, men at Stavanger som første kommune i landet tar i bruk økologiske matvarer i kantinene. Kommunen ønsker å gjøre en innsats for miljøet bl a ved å ta i bruk økologisk mat- og drikkevarer i kantinene, og å stimulere andre bedrifter i regionen til å gjøre det samme. Kantinen i Olav Kyrres gate 23 er piloten i prosjektet, og det jeg faktisk litt stolt av. Stavanger regnes som et av Norges ledende gastronomiske sentre. Det går mye hvitløk på kantinekjøkkenet til Johannes læringssenter der matretter fra hele verden står på menyen. Ingen trenger heller gå sultne på St. Svithun ungdomsskole. I kantinen står lærerne side om side med elevene i køen. Det er elevene som driver kantinen, og det står det respekt av. For når trivselen ved skolen undersøkes og måles, da rager kantinen aller høyest. Et annet eksempel på at det skjer mye spennende i Stavanger, er de nettbaserte tjenestene til Smartkommune.no. De skal bidra til at næringsliv og innbyggere blir mer selvbetjente i forbindelse med byggesøknader, ved eiendomsomsetning og ved bruk av digitale data i forbindelse med planarbeid. Strålende resultater med vær nær For snart to år siden ble det startet et pilotprosjekt ved Bergåstjern sykehjem og omsorgsboliger, Haugåstunet sykehjem og Vågen barnehage. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å få ned sykefraværet og 180 ansatte deltok. Ved Bergåstjern var sykefraværet i perioden januar august ,2 prosent, mens det i samme periode i år var på 4,8 prosent. Det gir en nedgang på formidable 6,4 prosent. Det er et resultat det står respekt av. Medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt i år bekrefter også at trivselen blant de ansatte er blitt bedre. I medienes søkelys Undersøkelser som sammenligner barnevernet i forskjellige byer viser at Stavanger har et mer effektivt og tilgjengelig barnevern enn mange andre steder. Ufordringen for barnevernet knyttet til de vanskeligste sakene blir til tider forsterket av medienes søkelys. Nå jobbes det for større åpenhet også innen barnevernet. Målet er å få synliggjort tydeligere de dilemmaene og problemstillingene vi hele tiden står ovenfor, uten at dette går på bekostning av taushetsplikten. Jeg håper at vi denne utgaven av Komposten serverer deg en smakfull og allsidig meny. God fornøyelse. Med dette vil jeg takke for engasjert innsats i året som er gått og ønske alle en fredfylt jul. Ansvarlig redaktør rådmann Ole Hetland. Redaktør Kari Krogh Lande. Redaksjonskomité Inger S. Bjerga, Arne Kristian Espedal, Svein Håkon Høyvik, Birte Lamo Kristensen og Frode Berge. Trykk Gunnarshaug. Fotograf Odd Atle Edvardsen. Utarbeidelse aka Forsidefoto: Espen Eek og Annette Helleren-Stokkeland, kultur- og byutvikling lar seg friste av den økologiske frukten kantinebestyrer Olaug Mølstre serverer. Ole Hetland rådmann Men jeg tror ikke det bare er vær nær prosjektet som ligger til grunn for disse flotte resulatene. Bergåstjern sykehjem har også engasjert seg i informasjon og utgir egen internavis. Intern kommunikasjon kan bli bedre i hele kommunen, og jeg synes det er et svært viktig område Bergåstjern her prioriterer. Kravene til fleksibilitet og omstillingsevne øker for alle ansatte i kommunen. Intern kommunikasjon er et lederansvar, og i omstillingstider er informasjon helt nødvendig for trygghet, motivasjon og kunnskap. Medarbeiderundersøkelsene som Stavanger kommune har gjennomført viser at vi må bli flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger i jobbhverdagen. Det er de gode til både i Vågen barnehage og ved Tjensvoll hjemmebaserte. Der er engasjementet stort, og i Vågen hedres ansatte med månedens ros mens Tjensvoll hjemmebaserte sier det på en egen Ros-tavle i pauserommet. Tilbakemeldinger er viktig, men dessverre svært lett å glemme i en stresset hverdag.
3 3 FRISK HELSESJEF EGIL BJØRLØW Stilling: Helsesjef. Helsesjefstillingen er en fagsjefstilling i staben for Oppvekst og levekår Alder: 35 Utdanning: Lege. UiT (Universitetet i Tromsø) Sivil status: Gift to barn Tidligere arbeidserfaring: Folkehelseinstituttet, Oslo Interesser: Dykking, karate
4 4 Etter mye strev og lang tid med konstitueringer har kommunen nå lykkes med å ansette helsesjef. Egil Bjørløw er samfunnsmedisiner med begivenhetsrike meritter bak seg. Så møt vår nye helsesjef. Han som tok utfordringen og satset på ny jobb i Stavanger. Med på flyttelasset følger ektefelle og to barn. Bjørløw ønsker velkommen til rom 504 i NOK6. - Det er her jeg bor, ler han. Når Komposten kommer på besøk har han bare hatt en kort uke på seg i den nye jobben. Han leter fremdeles etter drømmehuset, og til at familien kan flytte til byen. - Stavanger kommune er slett ikke ukjent for meg. I min forrige jobb på Folkehelseinstituttet var jeg ansvarlig for legionella-saker. Så jeg har vært i Stavanger før, på jakt etter bakterier. Ved legionella-utbruddet i 2002 bisto jeg beredskapsgruppen. Og jeg må si jeg er imponert over den innsatsen Stavanger kommune gjorde den gang, sier Bjørløw og legger til: - Det gjorde jobben min mye enklere enn jeg hadde tenkt. Arbeidet i Stavanger var godt organisert. Jeg var spesielt imponert over pressearbeidet. Vigdis Torjussen gjorde en proff jobb med pressehåndteringen. Man må stikke fingen i jorda før man kan se opp og få utsyn Russisk og fransk Vi skjønner raskt at han er bereist. Har bodd og jobbet i Russland og Frankrike. Som medisinerstudent hadde han sykehuspraksis i Arkhangelsk i Russland. Hvorfor ta praksistiden i Norge når det er masse interessant å se og lære i Russland? I tillegg er det faglig høg kvalitet. Han blir ivrig når han snakker om sin hobby, dykking. I høst har familien vært og dykket i Sharm el Sheikh i Egypt. - Flott også for ungene, selv om de ennå er litt for unge til å kunne dykke selv. Hva innebærer jobben som helsesjef? - Som medisinsk rådgiver for kommunen skal jeg blant annet gi høringsuttalelser i planarbeid. Alle planer kan ha innvirkning på vår helse. Tenk bare på støy, miljø og levekår. Alene endringer i seg selv kan påvirke vår helse. Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg blir hans første uttalelse. Og videre fremover? - Jeg har som sagt bare vært en uke i jobben. Nå vil jeg først og fremst bli kjent og finne ut hvordan organisasjonen fungerer, og bli kjent med dem som jobber her. Jobben min berører det meste som angår helse, det vil si å gi innbyggerne best mulige rammevilkår for folkehelse. Men først og fremst vil jeg sette meg inn i kommunen. Deretter blir det å lage en handlingsplan for meg selv. Man må stikke fingen i jorda før man kan se opp og få utsyn. - Stillingen som helsesjef har ikke vært besatt på heltid siden Derav følger at fokus kanskje kunne vært annerledes. At jeg er her nå betyr at kommunen øker satsingen. Epidemier - Vi har alle legionella-epidemien i 2001 i friskt minne. Ved eventuelle nye tilfeller av epidemier har jeg en rådgivende rolle. Det er smittevernlege Max Jens Holm som har ansvaret mens jeg vil ha en ledende rolle i samarbeid med helse og sosial, beredskap, HMSB og ordføreren. Det gjelder å ivareta kommunens interesser og ha en ledende rolle i oppklaringen av et utbrudd. Ved legionella-utbruddet var også helsesjefen i Sandnes medlem av gruppen. Ikke økonom - NOKAS - pengebingen som flyttet fra Norges Bankbygget på Domkirkeplassen og ble nærmeste nabo til Frøystad barnehage og byggefeltet Frøystad gård er politisk i vinden akkurat nå. Foreldre og beboerne mener i hvert fall at naboskapet går på helsa løs. Derfor er det er viktig å få en skikkelig utredning og et helhetsperspektiv på saken. Dette arbeidet er så vidt begynt. Vi må skaffe oss kunnskap, og vi må få frem de ulike sidene for å finne frem til en best mulig fundert konklusjon. Jobben min går på helsemessige forhold, men jeg ser jo klart at saken har et økonomisk perspektiv av betydelig omfang. Min oppgave er å være helserådgiver, ikke økonom. Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt er tema for denne utgaven av Komposten. Har noen fortalt deg om visjonen og verdigrunnlaget vårt? Jo, jeg har hørt det, sier han. Det er kjempeviktig med et godt arbeidsmiljø, legger han til. Samarbeid og utvikling internt gjør oss i stand til å tjene de vi er satt til å tjene nemlig innbyggerne. Veldrevet kommune - Jeg har gledet meg siden juli til å ta fatt i den nye jobben. Så langt synes jeg i hvert fall at jeg er kommet til en veldrevet kommune med gode medarbeidere. Dette ser lovende ut. Det er lett å skjønne at Bjørløw er en humoristisk og glad lege, en som ler mye. - Det er viktig med humor, sier han ettertenksomt. Han husker godt fra skoledagene, da Fred av Garborg var dystert pensum. - Jærbonden har vel hatt ord på seg for å være noe traurig. Selv har han foreldre på Nærbø og flytter nå følgelig nærmere slekta. Forelsket i Stavanger er navnet på brosjyren som har som målgruppe ansatte som flytter til Stavanger på grunn av jobb. Med ilske flygeledere fra Røyken i friskt minne spør vi hvordan hans familie har reagert på flyttingen. - Hele familien er positive, humrer Bjørløw. Det er klart dette blir en stor omstilling for oss. Med to skolebarn er det viktig at alle finner seg til rette. Selv er jeg glad for å kunne å vinke farvel til ukentlige turer på Sørlandske hovedvei. Jeg har pendlet fra bosted i Kristiansand til jobb i Oslo i tre år. Komposten nytter anledningen til å ønske ham lykke til i utfordringene som helsesjef og hele familien Bjørløw velkommen til Stavanger. Kari Krogh Lande
5 5 SAMHANDLING I KNAPPE TIDER Den svake økonomien i norske kommuner tas jevnlig opp i massemedia. Myndighetene legger nye oppgaver på kommunene uten at det følger med nødvendige midler. Andre tema som også er framme, er effektivisering av kommunene, herunder også framtidig kommunestruktur. For Stavanger kommune viser budsjettsforslaget at også våre rammer er stramme og at enkelte områder rammes vesentlig sterkere enn andre. Det kommer fram at ansatte etter hvert føler at arbeidsforholdene blir vanskelige utifra hensynet til brukerne og et faglig forsvarlig tilbud. Det har pågått- og pågår organisatoriske utredninger med tanke på å oppnå mer kostnadseffektive enheter. STORMM var en slik prosess. Den førte med seg forandringer for de aller fleste til dels store for mange av kommunens ansatte. Vi fikk også noen nye kommunale foretak. Etterpå fulgte nye prosesser. For teknisk drift gjelder dette bl.a.: brannvesenet som nytt interkommunalt selskap (IKS) forslag om å etablere et interkommunalt selskap for innsamling av avfall (Sandnes og Stavanger) Park og idrett, utredning av organisering som kommunalt foretak utredning av et regionalt VAR-selskap (ROVAR) Dette er utfordrende og spennende for noen, mens andre opplever dette som utrygt, bl.a. under henvisning til resultater av slike prosesser i andre kommuner. Endringer som dette er ikke noe nytt. Vår historie viser at vi har vært igjennom svingninger før også, med enda mer dramatiske konsekvenser som betydelige innskrenkninger og bruk av kontraktører. I nyere tid kan nevnes ansettelsesstoppen i siste halvparten av tallet. Den gang var det deler av teknisk sektor som ble mest berørt. Siden er også andre deler av kommunen blitt berørt av innskrenkinger og ansettelsesstopp/bemanningsreduksjoner. Både organisatoriske endringer og trangere økonomiske rammer kan virke dempende på arbeidsglede og tiltakslyst. Det er derfor en utfordring å unngå at alvoret i situasjonen hemmer oss, men langt heller bør den inspisere til å bidra med positive innspill til hvordan vi kan løse oppgavene på tross av snaue økonomiske rammer. Også denne gangen rammes de enkelte fagområdene ulikt av innskrenkingene. Det er viktig at de som er minst berørt (blant andre deler av Teknisk drift) viser solidaritet med de øvrige kollegaene i kommunen. Vi finner behørig dekning for dette i vår felles visjon sammen for en levende by. Jostein Førland
6 6 JOHANNES LÆRINGSSENTER Opplæringstilbud til nyankomne innvandrere. Opplæringstilbud til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring. Ressurssenter for personer over 18 år med sansetap innen syn og hørsel. VISJON Opplæringen gir grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i muligheter for deltakelse i skole, videreutdanning, samfunnsliv og yrkesliv. SENTERFUNKSJONER Skoleledelse, merkantile tjenester, IKT-drift, vaktmester- og tilsynstjenester, kurs- og elevkantine. Ansatte: 1 rektor, 1 undervisningsinspektør, 1 senterrådgiver, 1 pedell, 1 IKT-konsulent, 3 skolekonsulenter, 1 kokk, 2 kantinemedhjelpere og 1 tilsynsvakt. FØRSKOLEBARN BARNEHAGE: To avdelinger. Barnehagen skal gi plass til barn av deltakere på Introduksjonsprogrammet og andre flyktninger. Ansatte: 4 førskolelærere, 2 assistenter og 38 barn BASE FOR TOSPRÅKLIGE ASSISTENTER: Flerspråklig team for alle barnehagene i kommunen. Ansatte: 1 barnevernspedagog, 1 førskolelærer og 18 assistenter FORELDREVEILEDNING TIL FORELDRE MED MINORITETSBAKGRUNN (ICDP): Prosjekt tilpasset etniske minoriteter. 24 ansatte i Stavanger får opplæring for å bli veiledere, hvorav 12 disse har minoritetspråklige bakgrunn. Ansatte: 1 prosjektleder GRUNNSKOLEBARN BARNESKOLE: Grunnleggende norskopplæring til barn uten norskkunnskaper. Elevene overføres til bostedsskolen etter ca. et år. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 13 lærere, 1 assistent og 128 elever. BASE FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE: Base for lærere som underviser i morsmålet og to-språklig fagundervisning i Stavangerskolen. Ansatte: 1 avdelingsleder, 42 flerspråklige lærere og 610 elever. VEILEDNINGSTEAM: Veiledningsteam innenfor fagfeltet til alle grunnskolene i kommunen. Ansatte: 2 veiledere VOKSENOPPLÆRING NORSKAVDELINGEN: Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige. Opplæringen skjer på dagtid og kveldstid. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 28 lærere og 1050 deltakere. INTRO-AVDELINGEN: Heldagsprogram med kombinasjon av norskopplæring, bransjekurs og språktrening. Introduksjonsprogrammet drives i samarbeid med Flyktningseksjonen og flyktningkontorene i Randaberg og Rennesøy kommune. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 2 praksisrådgivere, 12 lærere og 140 deltakere. PLIKT OG RETT-AVDELING: Grunnleggende innføring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger Ansatte: 1 avdelingsleder, 1 rådgiver, 12 lærere og 82 deltakere. KOMPETANSEAVDELINGEN: Avdelingen gir tilbud til norske og minoritetsspråklige voksne som ønsker grunnskolekompetanse. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 16 lærere og 150 deltakere. RESSURSTEAM: Spesialpedagogisk hjelp innen områdene syn, hørsel, tale, kommunikasjon og datatekniske hjelpemidler. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 2 sansetapskonsulenter, 9 lærere og 123 deltakere. MANGFOL Johannes Læringssenter er samlet under ett tak. Før var skolen lokalisert på ni ulike adresser rundt omkring i Stavanger. I dag framstår byens største skole som en myldrende maurtue. Det myldrer i språk og aldersgrupper. 170 ansatte, over 2200 brukere i alle aldre og 45 språk er å finne i gamle Vestlandske Gummivarefabrikk. - Rasjonalisering og nye lover og forskrifter. Slik forklarer rektor ved Johannes Læringssenter, Knut Johan Tveit, den enorme veksten. Da Tveit ble rektor ved Johannes Voksenopplæring for ti år siden var det 45 ansatte ved skolen. I dag lønnes 175 ansatte over Johannes Læringssenter sitt budsjett. For et snaut år siden flyttet de seks avdelingene ved Johannes Læringssenter inn i de gamle ærverdige lokalene til Vestlandske Gummivarefabrikk. Før flyttingen hadde skolen ni adresser rundt omkring i hele Stavanger. Rehabiliteringen av Gummien har gitt eierne av bygningsmassen, Harthon Eiendom, Urban Sjøfronts miljøpris. Gummivarefabrikken var i sin tid en av de største arbeidsplassene i Stavanger, bare slått av Rosenberg Verft. I dag er det ikke stort mer enn skallet, og kanskje den industrigrønne fargen, som er igjen av de 6000 kvadratmeter store bygningene i Haugesundsgata. Det meste ble revet da bygget ble resirkulert fra industri til skole. Funkisaktig og minimalistisk og innbydende framstår lokalene i dag. Og straks du kommer inn ser, hører og luktes mangfoldet. Det florerer i hudfarger og språk. Og fra kantinen lukter det eksotisk. - Vi er en verden i miniatyr. Her har vi folk fra alle verdenshjørner og i alle aldersgrupper, fra 0 til 90 år, sier Tveit. Johannes Læringssenter har en stor del av sin virksomhet knyttet til undervisning i språk og kultur for flyktninger og innvandrere. Men virksomheten er langt mer mangfoldig. Her drives arbeidstrening for norske som har droppet ut og for innvandrere og flyktninger, undervisning av voksne med sansetap og vanlig norsk grunnskoleundervisning for voksne som av en eller annen grunn ikke har fått den undervisningen de har krav på. Her drives kantinen for kurssenteret i Stavanger kommune og her drives barnehage. - Vi pleier å fleipe med at det eneste som kan hindre videre vekst hos oss er fred på jord og gode grunnskoler, sier Tveit. Regionale konflikter kan få store konsekvenser for Johannes Læringssenter. Og gjør grunnskolene jobben sin da er det ikke behov for voksenopplæring. Arne Kristian Espedal
7 7 LDIG MAURTUE Foran fra venstre: Masumeh Bahiraie, Veronica De Olivera Francica og Yin Lian Zhai. Bak lærer Dag Erik Svensen
8 Stavanger kommune har ingen ting å skamme seg over. Snarere tvert imot Norskundervisning i introduksjonsprogrammet. Lærer Hilde Hadland (til høyre bak). SPRÅKET ER AKILL 120 flyktninger får undervisning i norsk språk og kultur ved INTRO-avdelingen ved Johannes læringssenter. Arbeidspraksis hører også til programmet. Men prøveordningen Stavanger kommune hadde før den obligatoriske ordningen ble innført var bedre. - Hvis vi skal lykkes i arbeidet med integrering av våre nye landsmenn, ja da må forhold legges til rette. Mange av de som kommer til landet er revet opp med roten og de vil forbli rotløse dersom ikke vi gir dem innføring og kunnskap i språk og kultur. Helge Dagfinn Andersen snakker fort og engasjert. Andersen er rådgiver og lærer på INTRO-avdelingen på Johannes læringssenter. I nært samarbeid med Flyktningseksjonen gir INTRO-avdelingen undervisning i norsk språk og kultur til 140 flyktninger. - Bedre og tettere språkopplæring gir mulighet for å kunne fortsette studier på videregående skoler og høgskoler, og bedre mulighet for å møte et krevende arbeidsliv. Husk at dette er mennesker med kompetanse. Noen har vært bønder, andre ingeniører og atter andre lærere. Skal denne kompetansen komme til nytte må språk og kulturforståelse på plass. Og språket er akilleshælen. Bedre før INTRO-avdelingen er en av de seks avdelingene ved Johannes læringssenter. Nå er hele læringssenteret samlet i østre bydel i de gamle lokalene til Vestlandske Gummivarefabrikk. Gummien er pusset kraftig opp og innbydende lokaler står til rådighet for 175 ansatte og over 2200 brukere. - Stavanger kommune har ingen ting å skamme seg over. Snarere tvert imot. Stavanger tok tidlig fatt i introduksjonsordningen og hadde et eget prosjekt gående i to år, fra 2001 til 2002, sier Helge Dagfinn Andersen. I prøveperioden var deltakerne i introduksjonsprogrammet ansatt i Stavanger kommune med alle ansattes rettigheter og plikter. Med lønnstrinn en i lomma klarte deltakerne å livnære seg. I dag får deltakerne stønad etter den nye introduksjonsloven. Dette stønadsbeløpet er vesentlig lavere enn lønnen som ble utbetalt i prøveperioden. Språktrening Bransjekurs hører med til introduksjonsprogrammet. Noen velger også å ta grunnskolen for å kvalifisere seg for videregående utdanning. Men viktigst er språk, språktrening og språkpraksis.
9 SPRÅK-KOKK Det går mye hvitløk på kantinekjøkkenet til Johannes læringssenter. Matretter fra hele verden står på menyen. Kokk og kjøkkensjef Dag Erik Svensen hadde lagt yrket på hylla. Det ble for slitsomt å kombinere jobb og familie. Men nå har kokken funnet ny mening med yrket. - Jeg liker å jobbe med mennesker, sier Dag Erik Svensen og svinger grytene på kantinekjøkkenet på Johannes Læringssenter. Med seg i staben har han innvandrere og flyktninger som tar bransjekurs i matlaging. Målet er at praksisen på kjøkkenet skal gi mulighet til jobb. Deltakerne på bransjekurset er alle elever ved Johannes læringssenter. Språkopplæring og innføring i norsk kultur og samfunnsliv står på timeplanen. - Vi har norske retter på menyen, sier Svensen men innrømmer at det nok går noe mer hvitløk enn det som er vanlig på et kantinekjøkken. Foruten norske retter serverer de internasjonal mat på Johannes Læringssenter. Jeg prøver å dra ut oppskrifter fra deltakerne. Husk at de kommer fra alle verdens hjørner og alle har en rett, eller flere, som de kan bidra med. ESHÆLEN Rådmannen i Stavanger har gått ut til en rekke virksomheter i Stavanger og anmodet dem om å ta imot introduksjonsdeltakere til språkpraksis. -Et godt og nødvendig initiativ, sier Andersen og håper virksomhetene ser sin besøkelsestid. Den enkelte virksomhet skal ikke ha merarbeid eller utgifter knyttet til slik praksis. Johannes læringssenter og lærerne ved INTRO-avdelingen skal følge deltakerne opp ute på den enkelte arbeidsplass. Stavanger kommune legger også til rette for barnehageplasser til deltakerne i introduksjonsprogrammet. - Det er bra, men den samme ordningen burde også gjelde for skolefritidsordningen, sier Andersen og legger til at dersom barna får tilbud om SFO-plass vil det ha en dobbel effekt. Ikke bare vil foreldrene kunne konsentrere seg bedre om introduksjonsprogrammet. Barna vil også få språktrening og sosial trening i sitt naturlige miljø. Introduksjonsprogrammet går over to år på full tid. Det er delt i fire faser. Mottakerfasen varer opp til et par måneder. Opplæring i norsk med samfunnskunnskap og språktrening er fase to og tre, mens siste fase er praksisplass og norskopplæring. - Det er ønskelig at Aetat skal komme aktivt inn og være veiledere i forhold til arbeid og arbeidsmarkedskurs, avslutter Andersen. Arne Kristian Espedal Kantinen tilbyr lunsj til de ansatte og til deltakerne på Johannes Læringssenter. I tillegg har kjøkkenet ansvar for et prøveprosjektet med gratis skolefrokost for unge innvandrere. -Elevene er svært fornøyde med frokosten. Før hadde vi stort fravær og mange var uopplagte. Nå møtes elevene til sunn og god frokost før skoledagen starter. Frokosten betyr mye rent ernæringsmessig, men den sosiale effekten er vel så viktig, sier Svensen. Han legger til at kjøkkenet prøver å gjøre frokosten så trivelig som mulig. Foruten sunn mat med både grovt brød, egg og frukt tennes stearinlys for trivselens skyld. Prøveprosjektet med gratis skolefrokost er rettet mot unge innvandrere. - Nå gidde eg å komma på skolen. Eg må ha med meg frokosten, sier en av de mange innvandrerungdommene som setter pris på tiltaket. Innvandrerungdommene må selv være med på å ta et tak for å få frokosten i havn. Et par ordenselever stiller noe tidligere enn de andre for å rydde til, og etterpå er det ordenselevene som har ansvar for oppryddingen. Kantinekjøkkenet ved Johannes læringssenter har også, i samarbeid med LOS-kontoret, ansvar for kurskantinen i de kommunale kurslokalene i Sandvigå. I snitt serveres det mat til rundt 70 kursdeltakere hver dag. Kommunale virksomheter kan også bestille og hente mat fra denne kurskantinen. - Vi legger vekt på at her skal alt lages fra bunnen av. Det er ikke snakk om halvfabrikata. Deltakerne på bransjekursene, eller LOSungdommene, skal lære alt fra navnene på råvarene til verdien av tilberedningen, avslutter Svensen. Arne Kristian Espedal
10 10 ARBEIDSGLEDE I S Energiske medarbeidere ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester omkranser Ros-tavlen. Bak: Elisabeth Folstad, Rolf Inge Joa, Helen Riska, Alfhild Gausel, Evy Rønning, Gro S Kleppestø og Kari Helstrup. Foran: Anne Karin Kolstad, Ingrid V. Gabrielsen, Bente Karin Aune, Bjørg Tysseland, Synnøve Årstad, Sigrunn T. Hølland, Guro Sæverhagen og Gry Ovenberg. Elisabeth Folstad og hennes med arbeidere ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester vet bedre enn de fleste hvordan det oppleves å være del av en arbeidsplass preget av konstant omstilling. I løpet av det siste året har både inntektssystemet og de geografiske grensene som virksomheten jobber innenfor, blitt kraftig endret. Virksomhetsleder Elisabeth Folstad gir oss bakgrunnen: - Kommunen har innført det nye systemet med aktivitetsbaserte inntekter (ABI). Dette gjelder for både hjemmesykepleien, hjemmehjelpen og miljøtjenesten. Bofellesskapene (PU) står nå for tur. ABI er et stykkprissystem som for oss innebærer en helt ny måte å jobbe på, sier Folstad. Parallelt med innføringen av ABI har altså virksomheten hennes gjennomgått en ganske omfattende endring av grensene. - Det totale antallet virksomheter innen hjemmebaserte tjenester har blitt redusert fra 15 til 8. For oss har dette betydd at vi har fått utvidet området vårt i retning Stokka. Vi har altså gjennomført to krevende omstillinger samtidig, forteller virksomhetslederen. Da blir jo spørsmålet: I Stavanger kommune sitt verdigrunnlag sies det at alle skal bidra til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Klarer dere å leve opp til slike idealer i disse krevende omstillingstider?
11 11 TJENSVOLL HJEMMEBASERTE TJENESTER Virksomhetsleder: Elisabeth Folstad Antall ansatte: 150 Antall årsverk: 92 I tillegg til hjemmesykepleie, hjemmehjelp og miljøtjeneste har virksomheten ansvaret for bofellesskapet i Rektor Oldensgate (PU) og bofelleskapet i Adjunkt Hauglandsgate (psykiatri). Ansatte og brukere i bofellesskapet i Rektor Oldensgate beholder arbeidsgleden og humøret i en travel hverdag. - Det tror jeg langt på vei at vi gjør. Jeg kan nesten ikke få fullrost medarbeiderne mine. De har gjort, og gjør, en kjempejobb. Det er viktig å være klar over at overgangen til ABI betyr en grunnleggende annerledes måte å tenke på. Inntektene våre er nå hele tiden avhengige av at vi konstant leverer de tjenestene som vi har avtalt med bestillerkontoret at vi skal levere. Hvis vi ikke klarer å levere som avtalt, reduseres inntektene våre. Det ligger i systemets natur at inntektene våre svinger mer enn før. Alt etter som behovene og våre egne leveranser endrer seg. Dette innebærer igjen at vi må være mer fleksible og jevnlig gjennomføre opp- og nedbemanninger, forteller Folstad. Det er til tider en svært arbeidskrevende måte å jobbe på pga. stadige endringer av turnuser som følge av opp- og nedbemanning. Vi er avhengig av å ha et godt samarbeid med våre tillitsvalgte for at vi skal kunne klare å gjennomføre ABI fullt og helt. Hvordan er erfaringene så langt? for at systemet skal fungere. Det er imidlertid ingen grunn til å tegne et rosenrødt glansbilde. Vi har en tøff jobbhverdag med konstante effektivitetskrav som gjør at mange av de ansatte er slitne, og at sykefraværet har økt. Hjemmehjelperne kan tjene som et godt eksempel. De skal tilbringe 70% av arbeidstiden hos brukerne og må gjøre alt av rapportskriving, annet papirarbeid samt ha matpausen i den resterende delen av arbeidstiden, forteller Folstad. Hva gjør dere konkret for å ta vare på arbeidsmiljøet i det daglige? - Det er viktig å beholde både gleden og engasjementet, og det føler jeg at vi gjør. Her er mye humor, lått og løye. De ansatte er flinke til å finne på ting sammen. Vi har arrangert sykkeltur til Skagen (Danmark) og fjellturer. I tillegg går vi rett som det er på kino eller ut og spiser. Jeg vil også fremheve respekten for hverandre, og respekten for jobben som skal gjøres. Yrkesstoltheten blant de ansatte er veldig høy, og mange går ikke hjem før jobben er gjort selv om arbeidstiden er slutt. STRESSET HVERDAG - Jeg føler at systemet nå begynner å bli innkjørt, og jeg har et godt håp om at vi skal være i økonomisk balanse innen utgangen av året. Noe av det mest positive med omleggingen er at de ansatte ser og opplever at de er viktige. At den daglige innsatsen deres har stor betydning for inntektene til virksomheten. Vi må satse på å jobbe med lagspill. Alle ansatte må delta for å få ballen i mål. Jeg er opptatt av at alle skal ha sitt eget ansvarsområde som de må sørge for blir utført. Dersom jobben ikke er gjort, kan vi gå tilbake til den ansatte og høre hvorfor dette ikke ble gjort. Det stilles større krav til den enkelte ansatte enn det har gjort tidligere. Er det ikke en fare for at systemet med ABI vil føre til en heseblesende stoppeklokke-omsorg som går på bekostning av brukerne? - ABI-modellen krever høy grad av effektivitet hos de ansatte, men det er viktig å passe på at det ikke går utover brukernes behov for hjelp. Når det er behov for mer tid hos en bruker gir vi beskjed til bestillerkontoret (Madla helse- og sosialkontor), og får endret bestillingen. Vi har en veldig god dialog med bestillerkontoret, noe som er en forutsetning Jeg er stolt av medarbeiderne, sier virksomhetslederen. Vi setter HMSarbeidet høyt på dagsorden, og forsøker på den måten å ta vare på de ansatte i disse travle tider. Jeg vil også fremheve viktigheten av et godt samarbeid med personalavdelingen. Vi får god støtte fra vår personalkonsulent bl.a. når det sykefraværsoppfølgingen i vår virksomhet. Medarbeiderundersøkelsene som Stavanger kommune har gjennomført viser gjennomgående at vi må bli flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger i jobbhverdagen. Ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester er det innført en ordning som kanskje kan være til inspirasjon også for andre. - Etter tips fra de ansatte har vi satt opp en Ros-tavle i pauserommet. Dette er en whiteboard der de som vil kan skrive tilbakemeldinger til kollegene sine, overordnede eller underordnede. Også tilbakemeldinger fra brukerne kan gis på denne måten. Folk var litt forsiktige med å bruke tavla i starten, men det har løsnet etter hvert. Vi kan alle bli flinkere til å se hverandre, og til å gi hverandre tilbakemeldinger i en krevende hverdag, avslutter Elisabeth Folstad. Frode Berge
12 FRA FRAVÆR TIL NÆRV For snart to år siden ble det startet et pilotprosjekt ved tre av kommunens virksomheter; Bergåstjern sykehjem og omsorgsboliger, Haugåstunet sykehjem og Vågen barnehage. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å få ned sykefraværet, og formålet var å få vite mer om hva som påvirker nærvær og fravær på jobb. Til sammen 180 ansatte deltok i prosjektet. Et knapt år etter at prosjektet var påbegynt skulle man se om det hadde gitt resultater, noe flere av deltakerne var skeptiske til fordi de mente det var gått for kort tid. Ved Bergåstjern har styrer Kari Åmodt nettopp vært med på kunnskapsdelingsdagen og fortalt om sine erfaringer med prosjektet. Kompostens utsendte ber henne derfor dele dette også med oss: - En av påstandene vi fikk servert idet vi begynte med lederopplæringen i prosjektet var at nærvær øker muligheten for vekst og trivsel for den enkelte. I ettertid har vi sett at denne påstanden er reell. Målene for prosjektet var å redusere fraværet, øke lederkompetansen og øke trivselen. Bergåstjern hadde enda flere forventninger med prosjektet, blant annet å få medarbeiderne mer opptatt av å være på jobb enn å være syk, få fraværet under ti prosent, fokusere på værnær tilnærming, få et forebyggende fokus, få innsikt, kunnskaper og verktøy som varer utover prosjektperioden og få et bedre arbeidsmiljø for alle ved sykehjemmet. Det ble gjennomført nærværsamtaler mellom leder og ansatte med stillingsstørrelse over 40 prosent, og på bakgrunn av dette ble det iverksatt tiltak overfor den enkelte ansatte med hensikt å legge til rette for at ansatte kunne bidra med innsats på jobb istedenfor å være syk. Noen fikk tilrettelagt arbeidet, mens andre fikk tilbud om trening for helse, for å nevne noe. I tillegg til tiltak overfor den enkelte ble det også gjennomført generelle tiltak som telefon første sykefraværsdag fra leder for å gi støtte og kunne være på tilbudssiden, og det ble innkjøpt en massasjestol til fri benyttelse for de ansatte og beboerne. Som en prøveordning frem til oktober 2004 har vi hatt trekning av gavekort hver måned til en av de ansatte som ikke har hatt fravær. Vi har også kompensert nærvær (ikke fravær fra jobb) med fritid. - Vi er godt fornøyd med resultatene vi har hatt etter prosjektet. I perioden januar august 2003 var sykefraværet 11,2 prosent, mens det i samme periode i år var på 4,8 prosent. Medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt i år bekrefter også at trivselen blant de ansatte er blitt bedre, legger Åmodt stolt til. - Men jeg tror ikke det bare er vær nær prosjektet som ligger til grunn for den markante nedgangen i sykefraværet. Ved Bergåstjern er vi opptatt med å arbeide mot felles mål. I den anledning har vi i flere år hatt planleggingsdager både for lederteam og alt personell i den enkelte avdeling. Hver høst har hver avdeling en dag der personell fra
13 VÆR avdelingen samles, som regel i Sandvigå, for å evaluere årsplanen for året som er gått og drøfte hva en ønsker å fokusere på det kommende året. Denne dagen danner grunnlaget for de avdelingsvise årsplanene. Lederteamet har et tilsvarende opplegg over to dager, der strategier og fokusområder for fremtiden legges, samtidig som årsplan for virksomheten utarbeides. Cirka hver sjette uke har vi et samarbeidsforum som består av styrer, oversykepleier, tillitsvalgte og vernetjenesten. På disse møtene er det anledning til å ta opp saker som går på arbeidsmiljøet, samtidig som det er et forum for utveksling av informasjon. En gang i måneden arrangeres det avdelingsmøter i den enkelte avdeling. Også her er arbeidsmiljø et tema som er oppe på de fleste møter. I tillegg diskuteres det organisering av arbeidet og forbedringsarbeid. Fire ganger i året arrangeres det beboerråd. Det består av ledelsen ved sykehjemmet og representanter fra beboere og pårørende. Her gis det tilbakemeldinger om hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i avdelingene oppleves. Dette blir fra ledelsen sin side tatt med tilbake til de ansatte. Som ansatt ved Bergåstjern er samarbeidspartnerne mange; beboer, pårørende, kolleger, ledelse, frivillige, studenter, elever, fysio- og ergoterapiseksjonen og bestillerkontoret for å nevne noen. Vi er opptatt av å samarbeide på tvers av profesjoner og med alle for å kunne gi våre beboere et best mulig tilbud. Vi er også positive til personer på sysselsettingstiltak og lignende. Vi er opptatt av å være en arbeidsplass som inkluderer alle. Som et ledd i dette er studenter, elever og lærlinger hjertelig velkomne til oss. Vi har systemer for evaluering, og tilbakemeldingene er i hovedsak veldig positive. Ettersom vi også er med i et frivillighetsprosjekt har vi også hatt gleden av å knytte til oss flere frivillige. De supplerer tilbudet vi kan gi til beboerne i form av sosial stimulering som besøksvenner, turvenner og vaffelsteking i avdelingene. Fire ganger i året produseres en internavis ved sykehjemmet. Denne distribueres til beboere, pårørende, ansatte og frivillige medarbeidere. Hensikten med avisen er å informere om endringer samt å referere hva som skjer ved sykehjemmet. I avisen blir beboere intervjuet og nye medarbeidere ønsket velkommen. Ved evaluering av beboers tilbud ved sykehjemmet blir ressurspersoner tatt med i evalueringen. Vi har ansatte med kompetanse på ulike felt og er bevisst på å bruke dem aktivt. Det siste året har vi ved internundervisning brukt mange interne krefter. De ansatte er villige til å dele sin kompetanse med hverandre. Det arbeides aktivt med å kartlegge den enkeltes kompetanse også utover fagkompetanse, og de ansatte oppfordres til å også bruke denne. Jeg vil si at vi har en kreativ arbeidsplass der tiltak for å ha et godt arbeidsmiljø utarbeides med de ansatte. De ansatte er involvert og deltagende i prosessarbeid, samtidig som de er engasjerte i det arbeidet de er satt til å gjøre. Vær nær prosjektet har gjort oss mer bevisst i håndteringen av sykefravær, men vi er også blitt flinkere til å tenke forebyggende, avslutter Kari Åmodt. Birte Lamo Kristensen VIKTIG MED FOREBYGGING Fra Vågen barnehage kan styrer Jorunn Helland fortelle at den største forbedringen på sykefraværet faktisk var fra 2002 til Allikevel er de godt fornøyd med forbedringen de har hatt til nå når det gjelder reduksjon i sykefraværet. De opplever at langtidsfraværet er satt mer i system. Det er blitt innkjøpt en del spesialutstyr som er avlastende til de forskjellige avdelingene. Fokus på forebyggende tiltak er blitt sterkere, og dette har blant annet resultert i økt motivasjon og trivsel ved virksomheten. Kursfrekvensen for de ansatte er økt, noe de setter stor pris på. Det er nødvendig med faglig påfyll i en ellers stressende hverdag. Fokuset har hele tiden vært på nærvær, og som Komposten tidligere har skrevet om hadde barnehagens ansatte en svært vellykket studietur til Aberdeen. Nå spares det igjen, og denne gangen går turen til Praha. - Vi har gode erfaringer med de såkalte nærværsamtalene, og akter derfor å fortsette med disse. Det vil si at vi gjennomfører kommunens opplegg når det gjelder medarbeidersamtaler på vårparten, men at vi har nærværsamtaler på høsten, sier Jorunn Helland. - Som en belønning har vi noe vi kaller månedens ros, en liten oppmerksomhet til en av de ansatte som har gjort seg bemerket. Vi har også en slags vandrepokal, et steintroll med teksten Du é steingoe! som hver enkelt ansatt gir videre til en annen som virkelig fortjener en oppmerksomhet, legger Jorunn Helland til. Venter på storgevinst Ved Haugåstunet sykehjem kan styrer Agnes Lea Tvedt fortelle at de også har gode erfaringer med prosjektet. Fraværsprosenten er gått ned, og de ønsker å fortsette med det samme opplegget. - Til å begynne med hadde vi mye fokus på de ansatte som hadde høyt fravær. Nå har vi fått iverksatt tiltak for disse slik at vi kan flytte fokuset litt mer mot dem som er på jobb. Hver måned har vi utlodning blant dem som ikke har hatt fravær, og vinneren får et Flax-lodd. Det er like spennende hver gang å se om det blir storgevinst! Da Tyra Frank var i Stavanger og hadde foredrag om Lotte sykehjem i Danmark hadde vi også en utlodning slik at noen av de ansatte kunne få delta, sier Agnes Lea Tvedt. - Vi føler at prosjektet har vært med på å utvikle et godt arbeidsmiljø, avslutter Tvedt. Birte Lamo Kristensen
14 14 Prosjektleder Kari Smådal Turøy og arkeolog og feltleder Stan Reed fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning).
15 15 HISTORISK GRAVING Et innlegg i en tidligere utgave av Komposten hadde overskriften: En by hvor det ikke graves, er en død by. Kommunen er byggherre for mange typer bygge- og anleggsarbeider så som offentlige bygninger, park- og idrettsanlegg samt tradisjonelle kommunaltekniske anlegg (vei, vann og avløp). Sistnevnte er gjerne de tiltakene som berører innbyggerne mest fordi de som regel foregår i veiområder- og til dels også inn på deres eiendommer- og påfører innbyggerne ulike midlertidige løsninger. Årlig er det tale om slike enkeltprosjekter, innen vei, vann og avløp. Dette i tillegg til mange andre tiltak og aktiviteter i byen tyder på ingen måte på at det er tale om en død by. Alt dette bidrar derimot med å oppfylle visjonen Sammen for en levende by. I sentrum gjennomføres det for tiden tre forskjellige arbeider som til sammen dekkes av betegnelsen Tusenårsprosjektene. Disse er: Blå promenade Byparken Tusenårsstedet I dette innlegget vil sistnevnte bli omtalt, de to andre kan være aktuelle tema i en senere utgave av Komposten. Tusenårsprosjektene er organisert med en egen prosjektgruppe under rådmannen. Videre er det en politisk styringsgruppe ledet av ordføreren. Selve Tusenårsstedet er Torget med det nærmeste av tilstøtende gater og plasser, kfr. figur. Tusenårsstedet er en del av kommunedelplan Stavanger Sentrum og formålet er beskrevet i reguleringsplan 1850, 1. Denne paragrafens punkt 1.1 gjengis i sin helhet: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er delvis å rehabilitere, delvis å gi arkitektonisk og praktisk form til det historiske og sentrale byrommet med indre deler av Vågen, jamfør avgrensning i plankartet. Verdifulle, arkeologiske kulturlag i området skal vernes og viktige siktlinjer i middelsalderbyen skal opprettholdes. Hele sentrum av Stavanger ligger innenfor det fredede kulturminnet Middelalderbyen Stavanger og Tusenårsstedet innenfor den høyprioriterte delen av denne. Det er imidlertid usikkert hvor mye av grunnen som er intakt. Riksantikvaren anbefalte derfor at det ble foretatt 18 prøveboringer for å kartlegge forholdene. Dette ble utført i slutten av mars, og det ble konstantert kulturhistoriske funn i 11 av disse, ett sogar i kanten av en eksisterende grøft. Dette medførte krav om videre oppfølging som bl.a. hullet midt på Torget er et uttrykk for. Her er det foretatt en prøvegraving. I tillegg til de arkeologiske undersøkelsene, er de aller første tiltakene innenfor området å skifte ut vann- og avløpsledningene samt kabler. Vann- og avløpsledningene ligger dypest og utgjør sannsynligvis den største faren i forhold til å berøre kulturminnene. Det har derfor vært vesentlig å utnytte eksisterende ledningsgrøfter i størst mulig grad. Likeledes prøver en å unngå å gjøre grøftene dypere og bredere enn de eksisterende. I mars startet arbeidene med vannledningen i Olav Vs gt. og i høst har det vært arbeidet med avløpsledningene i samme gate. Førstnevnte ble gjennomført av plan- og anleggsavdelingen, men det andre prosjektet utføres av ekstern entreprenør. I tillegg til å måtte ta hensyn til kulturlagene i forbindelse med selve gravearbeidene, må det også velges spesielle løsninger når grøftene tilbakefylles. Det må sikres at luft ikke kan trenge inn i massene etter at grøftene er igjenfylte. Lufttilgang vil nemlig føre til nedbryting av kulturlagene. Andre utfordringer er at anleggsarbeidene må tilpasses arrangementer som skal skje i Vågen Torget området. Videre må det også tas hensyn til torghandlerne og næringslivet. Dette betyr for øvrig at det ikke kan drives kontinuerlig anleggsarbeid i området. Stavanger blir europeisk kulturhovedstad i 2008, og det arbeides nå utifra den målsetningen at Tusenårsstedet skal stå ferdig til Dette betyr at vann- og avløpsledningsarbeidene innenfor området må stå ferdig ved årsskiftet 2006 / Dette byr på en del utfordringer. Det er ennå usikkerheter med hensyn på om vi vil støte på nye arkeologiske og tekniske overraskelser og utfordringer underveis. Vann- og avløpsannleggene blir liggende på flere meters dyp og til dels også under sjønivået. Det er interessante utfordringer for alle som er involverte i vann- og avløpsprosjektene å kunne gjennomføre anlegg som vil være funksjonsdyktige i mange, mange tiår framover og som bidrar til at Tusenårsstedet vil forbli et attraktivt område til gavn for byen. Svein Håkon Høyvik
16 16 EI SKJEVA EI KRONA Kantinen ved St. Svithun ungdomskole skal fortsette selv om undervisningsministeren nå reduserer valgmuligheten på ungdomstrinnet. I kantinen står lærerne side om side med elevene i køen. - Ingen trenger å gå sultne på St. Svithun skole. Men viktigere enn å stagge sulten, er den trivselsfremmende effekten.
17 17 - Det er kanskje i disse timene elevene lærer mest. Målfrid Østebø har hatt heimkunnskapsundervisning på St. Svithun ungdomskole i 30 år. Nå er hun en av ildsjelene bak kanitinedriften ved skolen. - Det blir nok fem til seks grovbrødskjever på meg hver dag. Alle med smør og syltetøy, sier en flittig kantinebruker Marius Steffensen. Marius går i 10. klasse. Han er på plass i kantinen nesten hver dag og det er lenge siden han droppet matpakka. Men det viktigste er at vi kan sitte her og dele nyheter. Samholdet er viktigere enn maten. - Vi startet opp med knekkebrødsalg allerede tidlig på 90-tallet. Etter en undersøkelse blant elevene kom det fram at det var mange elever som verken spiste frokost eller hadde nistepakke med seg på skolen. Slappe og uoppmerksomme elever var resultatet, sier Målfrid Østebø. Det gamle knekkebrødsalget har tatt opp i seg skolens melkesalg og vareutvalget er utvidet. I tillegg tilbys kantinedrift i tilvalgsfaget praktisk prosjektarbeid. Stolte Det er elevene som driver kantinen. Til sammen 27 elever og tre lærere deler ukedagene og ansvaret. Alt praktisk arbeid, innkjøp, tilrettelegging, kontroll av varebeholdning og regnskap er en del av kantinedriften. - Jeg er med i kantinen tre dager i uka, sier Henriette Christine Berg, også hun elev på 10. trinn. Henriette har valgt vekk tysk eller fransk og har heller satset på praktisk prosjektarbeid. Da kan vi prate og ha det kjekt sammen. Det kan vi ikke i tysktimene, sier Henriette og legger til at det heller ikke er lekser i praktisk prosjektarbeid. - Og lekser er det nok av, spesielt i matematikk. - Elevene er stolte av kantinen. Når trivselen ved skolen undersøkes og måles, rager kantinen høyest. Og elever som har gått ut fra skolen kommer stadig tilbake til oss og forteller at de savner kantinen, sier James Nystrøm, en av de andre lærerne som har ansvaret for kantinedriften. Hver dag er rundt halvparten av de tre hundre elevene innom kantinen for å kjøpe seg mat. Mange lærere har også droppet matpakka og kjøper seg ferskt grovbrød til en billig penge. Sunt og billig - Vi har lagt oss på sunn og god mat til en billig penge. Brødet er rykende ferskt, men vi har kun grove brødsorter, juice og melk, sier Østebø. - Hvitt brød og brus finner du ikke her i kantinen, legger hun til. - Og det skal være billig. Ei skjeva for ei krona, skyter Nystrøm inn. Da er smør og syltetøy inkludert. Skal du ha ost eller skinke må du ut med litt ekstra. - Alle skal ha råd til å gå i kantinen, derfor holder vi svært lave priser. Høy omsetning og lite svinn gir overskudd som kommer elevene til gode, fortsetter Nystrøm og viser oss rundt i kantinen, som ligger i kjelleren i den gamle bygningen på Storhaug. -Her har vi pusset opp fra bunnen av. Og ikke ett øre er tatt fra skolens driftsbudsjett. Nystrøm forteller også at det har vært totalt fravær av hærverk og ødeleggelser. Til og med papirblomstene på bordene har fått stå i fred i mange år! Det er kanskje i disse timene elevene lærer mest - Vi kjører litt stramme tøyler her nede, sier Nystrøm. - Beina hører hjemme på gulvet og lua hører hjemme i lomma. Elevene setter pris på at det er litt stil. Skal fortsette Kristin Clement har foreslått å kutte ut praktisk prosjektarbeid på ungdomstrinnet Teorifagene skal økes og andre fremmedspråk innføres som obligatorisk. Da faller kantinedrift ut som valgmulighet. - Kantinen på St. Svithun skal fortsette i en eller annen form, uansett hva Kristin Clement sier, slår rådgiver Fred Blomgren fast. Han er også en av dem som har ansvar for kantinedriften. - En del elever trenger det pustehullet driften av kantinen innebærer. For noen elever er slikt praktisk prosjektarbeid en nødvendig avlasting i skoledagen. Teoribelastningen er stor nok som den er for mange. Et par timer i uka i kantinen kan være god medisin for elever som begynner å bli skoletrøtte og trenger avveksling i skolehverdagen. På fredager skeier de litt ut på St. Svithun skole. Da utvides varesortimentet med lapper, rundstykker og milkshake. 360 lapper går unna som varmt hvetebrød! Arne Kristian Espedal
18 ENGASJERTE BA 18 Gunnar Toresen og resten av gjengen i barneverntjenesten har god grunn til å være stolte om dagen. De er nemlig seierherrer og seierkvinner. Vinnere av årets konkurranse om å oppnå den høyeste deltakelsen i medarbeiderundersøkelsen. Som kjent har Stavanger kommune, for tredje år på rad, gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle fast ansatte. Undersøkelsen er en omfattende kartlegging av de ansattes holdninger og meninger om forhold som ledelse, samarbeid, arbeidsbetingelser, trivsel og engasjement på arbeidsplassen. Tilbakemeldingene som gis gjennom medarbeiderundersøkelsen danner et verdifullt grunnlag for forbedringer i personalpolitikken i kommunen. I årets undersøkelse deltok 60% av de ansatte. Dette tallet er for lavt, og rådmannen vil jobbe aktivt for at svarprosenten blir høyere neste år. I dette arbeidet kan barnevernstjenesten tjene som inspirasjon for oss alle. Med en svarprosent på imponerende 98% er nemlig barnevernerne våre verdige vinnere av konkurransen om å oppnå den høyeste deltakerandelen i undersøkelsen. Virksomhet: Barnevernstjenesten Virksomhetsleder: Gunnar Toresen Antall ansatte: (varierer) Antall årsverk: 75 Innsatsen til medarbeiderne i barnevernstjenesten blir enda mer imponerende når vi vet at dette er en virksomhet som gjennomfører en omfattende og krevende omorganisering. Mens medarbeiderne innen barnevernet tidligere var fysisk tilknyttet helse- og sosialdistriktene i de enkelte bydeler, skal de i fremtiden være samlet i én sentral enhet i sentrum. Virksomhetsleder Gunnar Toresen forklarer bakgrunnen for omorganiseringen: - Når barnevernstjenesten i januar endelig samles i én enhet i St.Olavskvartalet blir vi mer robuste og mindre sårbare. Vi får en mer enhetlig og fleksibel tjeneste, der det er lettere å være entydig i saksbehandlingen. I tillegg blir det enklere å spisse kompetansen på de områdene der behovene er størst når vi er samlet i én stor virksomhet, sier Toresen. Har omorganiseringen i seg selv vært et bidrag til den høye deltakelsen i medarbeiderundersøkelsen? - Det er jeg ganske sikker på. Rådmannen sitt initiativ om å sentralisere barnevernet var i utgangspunktet dårlig forankret i organisasjonen, og mange var skeptiske. Etter at beslutningen var tatt bredte det seg imidlertid raskt en langt mer positiv holdning. Vi stilte oss selv spørsmål som: Hvordan kan vi benytte denne anledningen til å styrke barnevernet. Hvordan kan vi bli mer synlige både internt i kommunen og utad? Barnevernere på plass i St.Olavskvartalet. Fra venstre: Liv-Bente Lima, Mia Tvedt, Rutt Bengtsson, Sissel Jeg føler oppriktig at vi har hatt en god og inkluderende prosess blant medarbeiderne om utformingen av den nye organisasjonen. I denne utgaven av Komposten har vi et spesielt fokus på den siste delen av verdigrunnlaget vårt: Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Sier resultatene fra medarbeiderundersøkelsen noe om hvordan dere i barnevernet lever opp til disse verdiene? - Både deltakerprosenten (som jeg er veldig stolt av!) og tilbakemeldingene fra nedarbeiderundersøkelsen tyder på stort engasjement og mye arbeidsglede. Jeg tror medarbeiderne her opplever arbeidsmiljøet som godt og humørfylt. Samtidig avdekker undersøkelsen potensiale for forbedringer. Vi, ledere og medarbeidere, kan utvilsomt bli flinkere til å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger i det daglige. Ansatte innen barnevernet har en krevende jobb, og det er viktig å bli anerkjent for den innsatsen den enkelte legger for dagen, poengterer Toresen. For det er ingen tvil om at dere har en tøff jobb? - Nei. Jobben er givende, engasjementet er stort og miljøet er godt.
19 19 ARNEVERNERE FRA SKEPSIS TIL ENTUSIASME Rutt Bengtsson jobber i barnevernstjenesten og har i tillegg rollen som verneombud på arbeidsplassen. Også hun har opplevd prosessen rundt omorganiseringen som positiv. - Det er ingen tvil om at skepsisen var utbredt da vi fikk vite at barnevernstjenesten skulle omorganiseres og sentraliseres. Vi har imidlertid hatt en veldig god prosess underveis. Arbeidet startet med en vellykket blåtur til Arvid Meland sin country-by på Bryne, og har siden vært preget av god intern informasjon, konstruktiv dialog og stor takhøyde. Vi føler vi har en leder som ser oss. Skepsisen har blitt snudd til entusiasme, forteller Bengtsson. Verneombudet kan nesten ikke få fullrost arbeidsmiljøet innen barnevernstjenesten. - Vi har en arbeidsdag preget av vanskelige og til tider tragiske enkeltsaker. Da er det ekstra viktig at arbeidsmiljøet er godt. Her er mye humor og hjertevarme, forteller hun. Rutt Bengtsson har egentlig bare én ting å klage på: Mannemangel! - Av en eller annen grunn er det nesten ingen menn som jobber innen barnevernet. Det er synd fordi dette er et fagområde som passer like godt for menn som for kvinner. Vi ønsker mannfolkene hjertelig velkommen til oss i barnevernstjenesten. Nå gutter, tar dere utfordringen? Eskeland, Gunnar Toresen, Margaret Riley, Anne Elve, Sidsel Vellene, Elin Endresen Helle og Lene Gausel. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er krevende å jobbe med barnevern. Når alt kommer til alt har vi tre hovedoppgaver: Vi skal hjelpe familier som sliter, vi skal beskytte barn, og vi har etter loven et ansvar for å bidra til et godt oppvekstmiljø for barn. Arbeidspresset er utvilsomt stort. Samtidig er jeg godt fornøyd med at undersøkelser som sammenligner barnevernet i forskjellige byer viser at Stavanger har et mer effektivt og tilgjengelig barnevern enn mange andre steder. Når vi skal beskytte barn mot overgrep eller omsorgssvikt så innebærer dette av og til bruk av tvang. Av de 1000 barna som får hjelp i løpet av ett år, blir 200 hjulpet mot foreldrenes vilje. Dette er de tyngste og vanskeligste sakene også for oss. De ansatte må gi av seg selv hver eneste dag, forteller Gunnar Toresen. på bekostning av taushetsplikten. Ta til motmæle når det er nødvendig. Her har også barnevernet et viktig ansvar. Nå har du snakket deg skikkelig varm, har du flere kjepphester? - Ja, jeg vil gjerne understreke at selv om barnevernstjenesten nå samles i sentrum så skal vi fortsatt være aktive ute i bydelene. For oss vil det alltid være svært viktig med et nært samarbeid med skolene, barnehagene og helsestasjonene, forsikrer virksomhetslederen. Helt til slutt: Premien for å være best i kommunen på deltakelse i medarbeiderundersøkelsen var et gavekort på kroner. Hva skal dere bruke pengene til? Han legger til at utfordringen for barnevernet knyttet til de vanskeligste sakene til tider blir forsterket av medienes søkelys. - Et ekstra trivelig, rikholdig og (håper jeg) velfortjent julebord for alle ansatte i barneverntjenesten! - Dette er en av kjepphestene mine. Jeg håper å kunne bidra til større åpenhet innen barnevernet. Målet er å få synliggjort tydeligere de dilemmaene og problemstillingene vi hele tiden står ovenfor uten at dette går Kompostens redaksjon sier: God fornøyelse! Frode Berge
20 20 VERNETJENESTEN: LIMET I ORGANIS Hovedverneombud sentraladministrasjonen BODIL EIKE Hovedverneombud KBU TURID IVERSEN Hovedverneombud oppvekst MERETHE HANDEGAARD Hovedverneombud teknisk drift NILS TERJE POLLESTAD Sentralt Hovedverneombud KJELL EGIL SOLBØ I TILLEGG ER DET 139 VERNEOMRÅDER. Denne utgaven av Komposten har tema hentet fra verdigrunnlaget: vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Vi har tatt en prat med hovedverneombud Kjell Egil Solbø for å få belyst vernetjenestens rolle. Hva er de opptatt av? Hvilken rolle har egentlig vernetjenesten? Vi følte oss temmelig blanke på området. Hvem er mitt verneombud, og hvor kan jeg henvende meg? - Ja, vernetjenesten er nok ukjent for mange ansatte, dessverre. Vår utfordring er å nå ut til alle med informasjon om hvem vi er og hva vi kan bidra med, sier hovedverneombud Kjell Egil Solbø. Han har nå nesten ett år på seg i stillingen som hovedverneombud på heltid. Tidligere jobbet han som hovedverneombud i en kombinasjon med jobb innen fritid. Hovedverneombud er en frikjøpt stilling. I utgangspunktet er det den fagforeningen med flest medlemmer som har rett til å utnevne hovedverneombudet. - Jeg er oppnevnt av Fagforbundet, forklarer Solbø. Men det betyr ikke at jeg bare er hovedverneombud for Fagforbundets medlemmer. Tjenesten gjelder for alle ansatte, både organiserte og uorganiserte. Den gode dialogen - Det er tøft å være både virksomhetsleder og ansatt i dag, sier Solbø ettertenksomt. Vernetjenesten representer ingen spesiell gruppe, men ansatte på alle nivå. Det gjør at vi skal se helheten i arbeidsmiljøet. Stikkord i den sammenheng er å få til en god dialog. Det kan ikke understrekes for mye at selv om vi har lovverk som ivaretar dette, må alle saker ses fra minst to sider. Det er noe av det viktigste jeg prøver å formidle til de lokale verneombudene. Det er helt feil om du tror min rolle som sentralt hovedverneombud er overordnet i forhold til verneombudene. Jobben går derimot ut på å koordinere og samordne tilbudet. Verneområdene - Grovt sagt kan vi si at en bygning er et fysisk arbeidsmiljø som er organisert som ett verneområde. Likevel er det slik at noe av organiseringen henger igjen fra gammelt av, dvs før STORMM. Det medfører for eksempel at servicetorg, sentralbord og kantine hører inn under verneområde Olav Kyrres gate 23, mens de, som en del av personal- og organisasjon, sorterer under hovedverneombud for sentraladministrasjonen og SAMU, arbeidsmiljøutvalget for sentral virksomhet. - De tradisjonelle virksomhetsområdene er i endring. Sammenslåinger, delinger gjør noe med folk. På en skole har vi rengjøringsassistentene som er ansatt i byggdrift, SFO ansatte og lærere. Vi må holde tungen beint i munnen, det er viktig å ikke overorganisere. - Stavanger eiendom er ikke eget verneområde. Jeg mener miljøet på skolene blir bedre når det er kontakt mellom de ulike gruppene. En skole er arbeidsplass for rengjøringsassistenter, lærere og elever. Alle må ta ansvar for arbeidsplassen sin. I tillegg er skolen elevenes arbeidsplass. Avisskriveriene om elever på Rennesøy som gjør rent på skolen er et tankekors. Hvem gjør hva for å sikre et godt miljø på arbeidsplassen? - Vi i vernetjenesten legger stor vekt på det psykiske arbeidsmiljøet. Her er det et udekket behov for mer informasjon. I tillegg må folk være klar over at her har vi en jobb å gjøre. Sykefravær - Sykefraværsproblematikken er det vi har jobbet mest med i arbeidsmiljøutvalgene og hovedarbeidsmiljøutvalget. Av tiltakene vil jeg spesielt trekke frem Vær nær prosjektet som vi er spesielt fornøyd med. Det skal nå videreføres innen hjemmebaserte tjenester som nok er den virksomheten i kommunen som sliter mest akkurat nå. - Fokus snus fra sykefravær til tilstedeværelse og nærvær. Hva kan vi gjøre for at kollegene ikke skal være borte fra jobb? I Stavanger kommune er det først og fremst langtidssykefraværet som er høgt. Vi må ikke glemme at det gjør store utslag i statistikken.
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater
Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerNorske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010
Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.
Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle
DetaljerKvalifisering for et meningsfylt liv i Norge!
Kvalifisering for et meningsfylt liv i Norge! VIRKSOMHETSPLAN FOR Steinkjer voksenopplæring SKOLEÅRET 2009-2010 1.1 Innhold 1.1 Innhold...2 2 INNLEDNING...3 2.1 Presentasjon av skolen...3 2.2 Rammebetingelser...3
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerKjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.
Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne
DetaljerEVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret
DetaljerMenigheten kalles til. 21.-27.oktober
Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken
DetaljerVe ier til arbe id for alle
Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerSamarbeid og medbestemmelse April 2016
Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerAktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune
Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner
DetaljerHøsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag
Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det
DetaljerKantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen
Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerNYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 11. januar 2019
NYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 11. januar 2019 Første besøk på enhetsturneen De ansatte på Nærøy bo- og behandlingssenter var blant de som fikk besøk av prosjektleder Hege Sørlie på den første dagen som
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerEn god barndom varer hele livet
En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO
VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»
Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere» Søknadsnummer: 2015/FB7819 Forebygging 2015 «Leksehjelp for dyslektikere» fikk støtte fra ExtraStiftelsen som et treårig forebyggende prosjekt
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerÅ starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang
Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang
DetaljerSLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»
SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerEr det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?
Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerTilbake på riktig hylle
Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
Detaljer1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2
Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerFrydenlund sfo SFO- året 2015-2016
Frydenlund sfo SFO- året 2015-2016 Kjære foreldre/foresatte! Juli 2015 Ditt barn går eller skal begynne ved Frydenlund-SFO, for første gang. Dette er særlig en overgang for de som kommer fra barnehagen,
DetaljerSpråkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe
Språkpraksis som metode Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe 1 Språkpraksis som metode Språkpraksis er en av mange metoder i opplæringen av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Hensikten med språkpraksis
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Lillehammer kommune - samlet resultat Balansert virksomhetsstyring i Lillehammer kommune Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1). Åpen 9.12.2005-9.1.2006
DetaljerSkolemåltidsprosjektet
Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer
DetaljerÅrsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING
Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerNyhetsbrev for helsearbeiderfag
Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
DetaljerHVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund
HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker
DetaljerHva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?
58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerOrganisering av flyktningtjenesten
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar
DetaljerÅrsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerI løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.
Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid
DetaljerInterkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy
Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerFACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job
FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2010
Ringerike kommune R I N G E R I K E K O M M U N E Medarbeiderundersøkelsen 2010 Hønefoss kino 4. februar Program Innledning og noen aktuelle tema v/rådmannen Gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen 2010
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerNYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 21. desember 2018
NYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 21. desember 2018 En god start på prosjektet Prosjektleder Hege Sørlie og resten av prosjektgruppa for nye Nærøysund kommune er godt i gang med arbeidet for å bygge en ny
DetaljerVi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
DetaljerORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE
ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerSammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.
Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerKjære farende venner!
AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerVår-nytt fra Stjerna SPRÅK:
Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerResultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15
Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerGRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?
GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? Sluttrapport Gravid og i arbeid GIA Resultatmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet
DetaljerVirkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier
Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAMMET
KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerTromsø kommunes visjon
Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
Detaljer