Sammendrag. Trivselsundersøkelse ved UMB 2008

Transkript

1 Nils Dugstad Adm. Direktør Siri Margrethe Løksa Studiedirektør

2 Sammendrag Denne rapporten er en presentasjon av resultatene fra Trivselsundersøkelsen 2008, illustrert med figurer og tabeller. Resultatene viser hva studentene er fornøyd med, samtidig som det avdekkes hvilke forhold som har forbedringspotensial. Majoriteten av studentene bruker gjennomsnittlig mellom timer i uka på studiene sine, og flertallet av studentene synes at arbeidsbelastningen er stor. Mange studenter kjenner ikke godt til ledelsen ved UMB, og en del kjenner heller ikke godt til instituttledelsen. Studentenes informasjonstorg (SiT) får gode tilbakemeldinger, og de fleste studentene kjenner til SiT, mens det er flere studenter som ikke kjenner til Samskipnaden i Ås (SiÅs). Studentene har også gjort en bedømmelse av kvaliteten på faglærere og veiledere, studieveiledere, og kvaliteten på forelesningene. Fysisk læringsmiljø får en del kritikk, spesielt opplever mange studenter dårlig ventilasjon som et problem i sin studiehverdag. Likevel synes langt over halvparten av studentene at undervisningsrommene som benyttes er tilfredsstillende. Undervisningslaboratorier og bibliotektjenesten får gode tilbakemeldinger, etterfulgt av datasaltilbudet som også mange av studentene er fornøyd med. De rommene som studentene er minst fornøyd med er lesesaler og grupperom. Mange studenter opplever daglig eller ukentlig både dårlig inneklima, og å bli utsatt for støy. Når det gjelder det psykososiale læringsmiljøet har få av studentene opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering, mobbing eller vold fra lærer, veileder eller medstudent. Mens flere av studentene har opplevd å møte nedlatende holdninger fra lærere eller veiledere. Veldig få studenter svarte at de hadde benyttet seg av SiÅs sin rådgivningstjeneste. Studentene fikk også spørsmål relatert til bruken av alkohol og rusmidler, og vurdering av egen helse. Kultur- og idrettstilbudet ble også vurdert. I overkant av halvparten av studentene er medlem i lag eller forening. Samfunnet, SiÅs idrett og UKA får gode tilbakemeldinger fra studentene. Mange kjenner ikke godt nok til kultur- og idrettstilbudet utenfor universitetet til at de kan uttale seg om dette. 2

3 Summary This report is a presentation of the student welfare survey's results 2008, illustrated with figures and scales. The survey results give positive feedback, as well as it points out which areas are in need of improvement. The majority of the students spend an average of hours a week on their studies, and more students consider the work load to be rather too large than too small. Many students are not very familiar with UMB's management, or with their department's management. Most students are satisfied with the Student Information Centre (SiT), though many students do not know of the University Foundation for Student Life (SiÅs). The students' satisfaction with their teachers and counsellors, as well as the quality of the lectures is also being questioned. The respondents' assessment of the physical learning environment criticized the ventilation systems in special. Though a majority of the students are satisfied with the classrooms they use. Most students give positive credit to the library services and the laboratories used for lectures, as well as the computer rooms which are mainly of satisfied quality. There is some dissatisfaction regarding the reading areas and colloquia rooms. Many students experience poor indoor air quality daily or weekly, and noise is considered a problem. Regarding the psychosocial learning environment, only few students have experienced sexual harassment, bullying or violence from teacher, counsellor or other students. However more students have experienced condescending attitudes from a teacher or counsellor. Only few students have been in contact with SiÅs Councelling. The students also responded to questions regarding alcohol, illegal drugs and health issues. Sports- and cultural activities very also considered. More than half of the students are member of a club or organisation. The Student Society, SiÅs sport and UKA are highly appreciated. Many students do not know about outside (non-umb) cultural- and sports activities to make any statements about these. 3

4 Innhold Sammendrag... 2 Summary Om studentene Bakgrunn Studieprogram og institutt Kjønn og alder Nasjonalitet Sivilstand og bosituasjon Finansiering av studiene Religion Studiehverdagen Arbeidsmengde Ledelsen ved UMB Studentenes informasjonstorg (SiT) Samskipnaden i Ås (SiÅs) Studentboligene Kantinetilbudet Eksamensvaktene Instituttledelsen Faglærerne Studieveilederne Forelesningene Fysisk læringsmiljø Undervisningsrom generelt Lesesaler Datasaler Undervisningslaboratorier Grupperom Bibliotektjenesten Pensumlitteratur Støy Lukt Inneklima

5 3.11 Tilgjengelighet til undervisningsrom Skadelige stoffer Forsikring Psykososialt læringsmiljø Mobbing Seksuell trakassering Vold Nedlatende holdninger Venner Helse Alkohol og rusmidler Kulturtilbud Frivillige lag og foreninger Samfunnet SiÅs idrett Tillitsverv Kultur- og idrettstilbudet utenfor UMB VEDLEGG 1: Spørreskjema til Trivselsundersøkelse ved UMB

6 1 Om studentene 1.1 Bakgrunn Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte en nasjonal levekårsundersøkelse blant studenter i På bakgrunn av denne undersøkelsen bestemte universitetets Læringsmiljøutvalg (LMU) å gjennomføre en lokal trivselsundersøkelse for studenter ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB). LMU ønsket å finne ut om de nasjonale trendene også er gjeldende for UMB som studiested, samt at de ønsket å utdype noen av problemstillingene. Høsten 2007 ble den første trivselsundersøkelsen gjennomført ved UMB, og den skal gjennomføres årlig. Denne rapporten presenterer trivselsundersøkelsen for 2008, som er den andre undersøkelsen gjennomført ved UMB. Studieavdelingen administrerer undersøkelsen og har utarbeidet denne rapporten. Innsamlingen av data ble gjort ved hjelp av spørreprogrammet Questback. Undersøkelsen er anonym og tospråklig (norsk og engelsk). Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt på web til alle sisteårsstudenter på 3-årig Bachelor, 2-årig Master og 5-årig Master. Totalt har 643 studenter mottatt invitasjonen. Undersøkelsen ble sendt ut 2.desember 2008, og holdt åpen fram til 30.januar Studentene ble stilt spørsmål om studiehverdagen, det fysiske læringsmiljø, det psykososiale læringsmiljø og kulturtilbudet. Spørsmålene er de samme som i undersøkelsen fra 2007, men det nye i 2008 er at man i enda flere av spørsmålene har fått lagt inn et svaralternativ som heter Vet ikke. Det er også lagt inn et helt nytt spørsmål, for å undersøke interessen for en privat barnehagedrift på Campus. Undersøkelsen ble sendt ut til 643 studenter, og 258 av disse responderte på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 40,1 prosent. Av disse er 82 bachelorstudenter, og 174 er masterstudenter. Dette til forskjell fra 2007, da 197 studenter ble invitert til å delta i undersøkelsen, og 120 av disse responderte, noe som ga en svarprosent på 60,9 prosent. Totalt antall studenter som svarer på de ulike spørsmålene vil variere, da alle spørsmålene er frivillig å besvare. 6

7 1.2 Studieprogram og institutt Fordelingen av de 258 respondentene er fordelt på bachelor- og masterprogram, vist i tabell 1.1. Tabell 1.2 viser antall studenter fordelt på institutt. Tabell 1.1 Fordeling av studentene på bachelor- og masterprogram. Studieprogram Antall 3-årig Bachelor 82 5-årig Master 59 2-årig Master 115 Totalt 256 Tabell 1.2 Fordeling av studentene på institutt. Institutt Antall Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) 26 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) 42 Institutt for landskapsplanlegging (ILP) 31 Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) 31 Institutt for naturforvaltning (INA) 42 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) 19 Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) 44 Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (NOR) 22 Totalt Kjønn og alder Av de studentene som deltok i undersøkelsen var 58,4 prosent kvinner. Til sammenligning hadde undersøkelsen i 2007 en kvinneandel på 69,2 prosent. Majoriteten av studentene er i alderen år. Alder fordelt på program er vist i tabell 1.3. Alder for alle studentene som deltok i undersøkelsen er vist i figur 1.1. Til sammenligning med undersøkelsen i 2007 der flesteparten av respondentene var i alderen år. 7

8 Tabell 1.3 Aldersfordeling på studentene som deltok i undersøkelsen. Alder Antall på 3-årig bachelor Antall på 2-årig master Antall på 5-årig master Antall totalt Figur 1.1 Aldersfordeling hos studentene som deltok i undersøkelse. 8

9 1.4 Nasjonalitet De fleste av studentene som deltok er norske, vist i tabell 1.4. Blant de som var med i undersøkelsen har 20 studenter en annen nasjonalitet. To av studentene er flyktninger/asylsøkere, fem er innvandrere, fem er 2. generasjonsinnvandrere (foreldre innvandret til Norge) og tre tilhører en av de nasjonale minoritetsgruppene/urbefolkningen i Norge, vist i tabell 1.5. Tabell 1.4 Nasjonalitet hos studentene som deltok i undersøkelsen. Nasjonalitet Antall Norsk 227 Annet: Bangladesh Burundi Cameron Etiopia Hellas Irak/kurdisk Iran Kanada Kosovo Malawia Pakistan Somalia Storbritannia Sverige Uganda Zimbabwe Totalt 247 Tabell 1.5 Tilhører du en av følgende grupper? Fordeling av svar. Svaralternativ Antall 1 Flyktning/asylsøker 2 2 Innvandrer 5 3 Andregenerasjonsinnvandrer (foreldre innvandret til Norge) 5 4 En av de nasjonale minoritetsgruppene/urbefolkning i 3 Norge: same, romanifolket (tatere), roma (sigøynere), jøder, kvener eller skogfinner 5 Tilhører ingen av disse 220 Totalt 235 9

10 1.5 Sivilstand og bosituasjon Studentenes sivilstand er vist i figur 1.2. Det er 58,6 prosent av studentene som har sivilstatus ugift, og 31,6 prosent er i samboerskap. Det er 11,7 prosent av studentene som svarer at de har barn, vist i figur 1.3. Dette er en økning sammenlignet med undersøkelsen i 2007, der 6,7 prosent av studentene har barn. Etter resultatene fra undersøkelsen i 2007 ble presentert, foreslo LMU at det må vurderes om det er grunnlag for privat barnehagedrift på campus, og at dette bør være en del av spørsmålsstillingen ved neste undersøkelse. I undersøkelsen for 2008 ble studentene derfor spurt om de ville benyttet seg av en privat barnehage på campus dersom den ble opprettet. Av totalt 30 studenter som svarte på spørsmålet, er det 40 prosent som svarer ja, 36,7 prosent svarer nei, og 23,3 prosent svarer at de ikke vet. Svarene er vist i figur 1.4. Studentenes bosituasjon er vist i tabell 1.6. Mange bor privat, enten i kollektiv eller med samboer/ egen familie. Det er 54 av studentene som bor i studentbolig hos SiÅs. Andelen av studenter som pendler er vist i figur 1.5. Det er 25,6 prosent av studentene som pendler til UMB daglig, 9,4 prosent pendler ukentlig, mens 65 prosent bor på Ås og pendler ikke. Figur 1.2 Studentenes sivilstand. Prosentvis fordeling av svar. 10

11 Figur 1.3 Har du barn? Prosentvis fordeling av svar. Figur 1.4 Dersom det ble etablert en privat barnehage for UMB-studenter på campus, ville du benyttet deg av denne? 11

12 Tabell 1.6 Din bosituasjon for tiden er? Alternativer Antall Hjemme hos foreldre/ søsken 8 Privat (kollektiv) 69 Privat (alene) 15 Privat (samboer/egen familie) 73 SiÅs studentbolig 54 Eier egen bolig 24 Annet 13 Totalt 256 Figur 1.5 Pendler du til UMB? Fordeling av antall pr svar. 1.6 Finansiering av studiene På spørsmål om hvordan studentene finansierer sine studier var det mulig å krysse av for mer enn ett svaralternativ. De fleste har finansiering fra Statens Lånekasse, vist i tabell 1.7. Over halvparten av studentene har ekstrajobb ved siden av studiene. 12

13 Tabell 1.7 Hvordan finansierer du studiene? Fordeling av svarene. Svaralternativ Antall svar Lånekassen 216 Oppsparte midler 63 Støtte fra familien 49 Ekstrajobb ved siden av studiene 138 Jobber bare i ferier 49 Trygd eller andre offentlige tilskuddsordninger 11 Andre stipender eller legater 10 Annet 11 Totalt Religion Studentene ble også spurt spørsmål om sin religion, og om hvor viktig religiøse spørsmål er. Svarene er vist i tabell 1.8 og figur 1.6. Av de som svarte på spørsmålene er det flest med kristen tilhørighet. Det er 22,1 prosent av studentene som mener at religion og religiøse spørsmål er viktig, mens 68,4 prosent mener at dette ikke er viktig, og 9,5 prosent svarer at de ikke vet. Tabell 1.8 Hva er din religion? Fordeling av svarene. Svar Antall Kristen (protestant/ katolikk) 118 Muslim 10 Humanetiker 3 Ateist 16 Andre 55 Totalt

14 Figur 1.6 Er religion og religiøse spørsmål viktig for deg? Prosentvis fordeling av svar. 14

15 2 Studiehverdagen Dette kapitlet omhandler studentenes syn på studiets arbeidsmengde, ledelsen ved UMB, Studentenes informasjonstorg (SiT), Samskipnaden i Ås (SiÅs), eksamensvaktene, instituttledelsen, faglærernes veiledning, studieveiledere og forelesningene. Resultatene er presentert i figur , og tabell Svarene er fordelt på institutt der dette kan være hensiktsmessig. Majoriteten av studentene svarer at de arbeider i gjennomsnitt timer per uke med studiene sine, og det er flere studenter som opplever arbeidsbelastningen som stor enn som liten. I undersøkelsen fra 2007 var det flest studenter som svarte at de brukte timer på studiene sine i gjennomsnitt per uke, til forskjell fra 2008 da en overvekt av studentene gjennomsnittlig bruker timer. For begge undersøkelsene ligger likevel majoriteten av studentene ligger innenfor rammen timer per uke. Ledelsen ved UMB og instituttledelsen blir begge kritisert for manglende tilstedeværelse og oppfølging. Det er flere studenter i 2008 som uttaler seg om ledelsen ved UMB og instituttledelsen, enn det var i SiT får positive tilbakemelding fra studentene, og det er flere studenter som kjenner til SiT i 2008 enn i SiÅs derimot får kritikk for både kantinetilbudet på Campus og for manglende vedlikehold av studentboligene. Likevel er antall studenter som er svært misfornøyd med SiÅs sunket betydelig siden Studentene spesifiserer at de ønsker seg billigere mat og lengre åpningstider i kantinene, og vedlikehold på baderom og lufteanlegg i studentboligene. Majoriteten av studentene ser ikke på drikke- og matautomater som et tilfredsstillende alternativ til kantinene. Eksamensvaktene får gode tilbakemeldinger fra studentene, og tilbakemeldingene er i samsvar med resultatene fra Studentene vurderer kvaliteten på faglærernes veiledning og forelesning som veldig personavhengig, og knyttes ikke opp mot institutt. 2.1 Arbeidsmengde Hvor mye tid studentene bruker på studiene i gjennomsnitt per uke er vist i figur 2.1. Her regnes både undervisning og selvstudier inn. Det er 33,1 prosent av studentene som arbeider timer i uka i gjennomsnitt, mens 28,7 prosent bruker timer i uka. Det er 3,5 prosent som bruker mer enn 50 timer i gjennomsnitt, og 3,1 prosent bruker gjennomsnittlig bare 5-10 timer i uka. Svarene er fordelt på program i tabell 2.1 og figur 2.2. Videre er svarene fordelt på institutt i tabell 2.2. Til sammenligning med resultatene for 2007 der 6,7 prosent svarer at de bruker mer enn 50 timer i gjennomsnitt, mens 8,4 prosent bruker 5 10 timer i gjennomsnitt pr. uke. Resten av skalaen fra 2007 har tilnærmet lik svarprosent som i

16 Figur 2.1 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Prosentvis fordeling av svar totalt alle studenter. Tabell 2.1 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Fordeling av svar for 3-årig bachelorstudenter, 2-årig masterstudenter, og 5-årig masterstudenter. Antall timer 3-årig Bachelor 2-årig Master 5-årig Master Totalt antall studenter Mindre enn 5 timer timer timer timer timer timer Mer enn 50 timer Totalt alle studenter

17 Figur 2.2 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Prosentvis fordeling av svar for bachelorstudenter og masterstudenter. Tabell 2.2 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Mindre enn 5 timer timer timer timer timer timer Mer enn 50 timer Totalt antall studenter Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. Studentene ble spurt om hva de synes om arbeidsbelastningen. Det er flere studenter som synes at arbeidsbelastningen er stor enn som synes den er liten, dette er vist i figur 2.3. På en skala fra 1 = svært liten, til 6 = svært stor, svarte 49,4 prosent av studentene alternativ 4. Det var 10 prosent av studentene som svarte at de synes arbeidsbelastningen er svært stor, mens 0,8 prosent svarer at arbeidsbelastningen er svært liten. Svarene er fordelt på bachelor- og masterstudenter i figur 2.4 og tabell 2.3. Til sammenligning med 2007 svarte14,2 prosent at arbeidsbelastningen er svært stor, ingen studenter svarte at arbeidsbelastningen er svært liten, mens 45,8 prosent svarte alternativ 4. 17

18 Figur 2.3 På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Figur 2.4 Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Prosentvis fordeling av svar for bachelorstudenter og masterstudenter. 18

19 Tabell 2.3 På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Fordeling av svar for bachelorstudenter og masterstudenter. Svaralternativer 3-årig Bachelor 2-årig Master 5-årig Master Totalt alle studenter 1 Svært liten Svært stor Totalt alle studenter Ledelsen ved UMB På spørsmål om hvor fornøyd studentene er med ledelsen på UMB, viser det seg at mange av studentene ikke kjenner godt nok til ledelsen til at de kan uttale seg. Det er 5,5 prosent som er svært fornøyd med ledelsen, 2, 7 prosent er svært misfornøyd, mens 30,5 prosent svarer at de ikke vet. Svarene er vist i figur 2.5. Til sammenligning viste resultatene fra undersøkelsen i 2007 at 3,3 prosent var svært fornøyd med ledelsen, 1,7 prosent var svært misfornøyd, og 44,2 prosent svarte den gangen at de ikke vet. Det betyr at antall studenter som ikke kjenner godt nok til ledelsen ved UMB til å kunne uttale seg, er sunket fra 44,2 prosent i 2007, til 30,5 prosent i Figur 2.5 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med ledelsen ved UMB? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Studentene kommenterer at ledelsen ved UMB virker fraværende og er lite synlig, samt at man ser og hører lite fra ledelsen. Det er ønskelig med en ledelse som deltar i debatter og gir tydelig uttrykk for sine meninger og sin tilstedeværelse. UMB som miljøuniversitet oppleves misvisende for mange, de savner en synlig ledelse som tar miljøbevisstheten på alvor. Studenter som har opplevd dårlig kvalitet på undervisning/ veiledning, tilskriver ledelsen 19

20 ansvar for dette. Flere sier at de har sagt fra om kritikkverdige forhold gjennom emneevalueringene, men på grunn av uteblitte reaksjoner og tiltak opplever de at ledelsen ikke tar studentene seriøst. Ledelsen får også kritikk for at den ikke virker å ha noen styring på det som skjer på lavere nivå. 2.3 Studentenes informasjonstorg (SiT) Hvor fornøyd studentene er med SiT er vist i figur 2.6. Mange av studentene er fornøyd med tjenesten. Det er 13,7 prosent som er svært fornøyd, ingen er svært misfornøyd, og 13,3 prosent svarer at de vet ikke. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer 35,3 prosent alternativ 5. Til sammenligning med 2007 svarte 15,1 prosent at de er svært fornøyd med SiT, 3,4 prosent var svært misfornøyd, 16,8 prosent svarer at de ikke vet, og 26,9 prosent svarer alternativ 5. Figur 2.6 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med Studentenes informasjonstorg (SiT)? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. SiT får stort sett positive tilbakemeldinger fra studentene. Mange studenter opplever SiT som hjelpsomme og kunnskapsrike, og at de svarer godt på spørsmål. Likevel får SiT kritikk for å være trege til å behandle papirer, og for at det kan være vanskelig å komme gjennom på telefon. 2.4 Samskipnaden i Ås (SiÅs) Hvor fornøyd studentene er med SiÅs er vist i figur 2.7. På en skal der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer 26,6 prosent alternativ 4, mens 20, 3 prosent svarer alternativ 5. Det er 4,7 prosent som er svært fornøyd med SiÅs, 3,9 prosent er svært misfornøyd, mens 23,4 prosent av studentene kjenner ikke SiÅs godt nok til å kunne svare på spørsmålet. Til sammenligning med undersøkelsen i 2007, er andelen studenter som er svært misfornøyd på hele 14,2 prosent i 2007, mot 3,9 prosent i 2008, mens andelen studenter som er svært 20

21 fornøyd ligger på rundt 5 prosent for begge årene. I 2007 var det 18,3 prosent som svarte alternativ 4, og 16,7 prosent som svarte alternativ 5, mens 21,7 prosent svarte at de ikke vet. Andelen studenter som sier de er svært misfornøyd med SiÅs er sunket betydelig det siste året, fra 14, 2 prosent i 2007, til 3,9 prosent i Figur 2.7 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med Samskipnaden i Ås (SiÅs)? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. SiÅs får kritikk for ikke å opprettholde et godt nok velferdstilbud på campus. Studentene ønsker seg et bedre og billigere kantinetilbud med lengre åpningstider. De opplever SiÅs som tungrodd og lite serviceinnstilt. Spesielt det manglende vedlikeholdet ved studentboligene får Studentsamskipnaden negativ kritikk for. Studentboligene De studentene som bor eller har bodd i SiÅs studentbolig ble bedt om å svare på hvor fornøyd de er med dette tilbudet, vist i figur 2.8. Det er 45,7 prosent av studentene som er fornøyd med studentboligene, og 18,9 prosent er ikke fornøyd med boligene, mens 35,4 prosent av de spurte aldri har bodd i studentbolig. Til sammenligning med 2007, svarte 54,2 prosent at de var fornøyd med studentboligene, 25,4 prosent svarte at de ikke var fornøyd, og 20,3 prosent svarte at de aldri har bodd i studentbolig. Andelen studenter som aldri har bodd i studentbolig er betydelig høyere i 2008 enn i

22 Figur 2.8 Dersom du bor eller har bodd i SiÅs studentbolig, er du fornøyd med denne? Prosentvis fordeling av svar for alle studenter. De som ikke er fornøyd med studentboligene ble bedt om å gi utfyllende kommentarer. Studentene skriver at manglende vedlikehold og oppussing av studentboligene fører til at baderommene flere steder er utsatt for sopp- og muggvekst, og ventilasjonen er generelt dårlig. Vinterhalvåret kreves det mye strøm for å varme opp boligene, og mange klager på at det er trekkfullt vinterstid. Det manglende vedlikeholdet gir et nedslitt preg som går ut over studentenes trivselsfaktor. Studentene kommenterer også at de syns boligene har uforholdsmessig høy husleie, standarden tatt i betraktning. Kantinetilbudet Hvor ofte studentene benytter seg av kantinetilbudet er vist i figur 2.9. Det er 16 prosent av studentene som bruker kantinetilbudet daglig, mens 33,5 prosent bruker tilbudet en dag i uka, og 17,5 prosent benytter seg aldri av kantinetilbudet. Andelen studenter som benytter seg av kantinetilbudet daglig er fordoblet i 2008, sammenlignet med 2007 da 8,4 prosent svarte at de bruker kantina daglig. I 2007 var det 41,2 prosent som svarte at de benytter seg av kantina en dag i uka, og 20,2 prosent brukte aldri kantina. 22

23 Figur 2.9 Hvor ofte bruker du kantina? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Hvor fornøyd studentene er med kantinetilbudet er vist i figur Det er 6,7 prosent som svarer at de er svært misfornøyd, mens 3,2 prosent derimot er svært fornøyd. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer de fleste studentene alternativ 3 og 4. Til sammenligning med resultatene fra 2007, var det 10,6 prosent som var svært misfornøyd med kantinetilbudet, 5,3 prosent var svært fornøyd, mens majoriteten av studentene svarte også i 2007 alternativ 3 og 4 på skalaen. Den gang var det en liten overvekt på alternativ 3, mens i 2008 har overvekten flyttet seg til alternativ 4. Figur 2.10 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med kantinetilbudet? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. 23

24 De studentene som ikke er fornøyd med kantinetilbudet ble bedt om å spesifisere hva de er misfornøyd med. Alternativene å velge mellom var; bedre kvalitet på maten, bedre service, bedre utvalg, billigere mat, flere kantiner, og utvidete åpningstider. Det var kun mulig å krysse av ett av disse alternativene. Svarene er vist i figur Mange av studentene mener at utvidete åpningstider og billigere mat er viktigste forbedring. Også i 2007 var det billigere mat og utvidete åpningstider som sto øverst på studentenes ønskeliste. Det ble i 2008 satt i gang en prøveordning med lengre åpningstider i kantina, men resultatene av denne ordningen kommer ikke tidsnok til å gi noe utslag for resultatene i denne undersøkelsen. Videre kommenterer studentene at de ønsker seg sunnere mat i kantinene, og savner også et økologisk alternativ siden UMB har en miljøbevisst profil. Det ble også kommentert at vanskelig adkomst til kantinene for barnevogner og rullestoler oppleves som en begrensende faktor for de studentene som har dette behovet. Figur 2.11 Dersom du ikke er fornøyd med kantinetilbudet, hvilken av disse forbedringene er viktigst for deg? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Studentene ble også spurt i hvilken grad de synes drikke- og matautomater er tilfredsstillende alternativer til åpne kantiner. Svarene er vist i figur Flertallet av svarene finnes i nedre del av skalaen. En stor andel av studentene mener at automater ikke er tilfredsstillende alternativer til kantine, mens bare 3,1 prosent mener at automatene er et tilfredsstillende alternativ. Svarene fra 2007 lå også plassert i nedre del av skalaen, lik resultatet fra

25 Figur 2.12 På en skala fra 1-6, i hvilken grad er drikke- og matautomater tilfredsstillende alternativer til åpne kantiner? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. På bakgrunn av undersøkelsen i 2007, kom LMU med forslag om at studentene ved Studenttinget måtte få uttale seg om kantinetilbudet, og komme med sine innspill omkring dette. LMU er klar over at det er en prosess i gang med hensyn til kantine- og mattilbudet på Campus, og ønsker å følge denne prosessen og være involvert i den. Videre ønsker LMU at studentene kommer med i prosessen vedrørende kantinekontrakter. Kilde: LMU Møtebok Eksamensvaktene Studentene ble spurt om de er fornøyd med eksamensvaktene. Svarene er vist i figur De fleste studentene er fornøyd med vaktene, og 18,9 prosent er svært fornøyd, mens 3,9 prosent svarer at de ikke vet. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer 39,4 prosent av studentene alternativ 5. Til sammenligning med resultatene fra 2007, svarte 25 prosent av studentene at de er svært fornøyd, 30,8 prosent svarte alternativ 5, ingen var svært misfornøyd, og 10 prosent svarte at de ikke vet. 25

26 Figur 2.13 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med eksamensvaktene? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Studentene kommenterer at eksamensvaktene er serviceinnstilte, men at de til tider kan være stresset, og at vakter som strikker under eksamen kan virke forstyrrende. Det kommenteres videre at enkelte vakter tidvis lager støy eller er lite observante. Eksamensvaktene vet heller ikke alltid hva slags hjelpemidler som er lov å ta med til de forskjellige eksamener. 2.6 Instituttledelsen Hvor fornøyd studentene er med instituttledelsen er vist i figur 2.14, og fordelt på institutt i tabell 2.4. Det er 18,9 prosent av studentene som svarer at de ikke kjenner instituttledelsen godt nok til å kunne besvare spørsmålet. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer de fleste av studentene 4 5. Det er 8,3 prosent som sier de er svært fornøyd, og 2,8 prosent er svært misfornøyd. Andelen studenter som ikke kjenner instituttledelsen godt nok, er sunket fra 30,8 prosent i 2007, til 18,9 prosent i Til sammenligning med 2007 svarte de fleste studentene alternativ 4 5 også den gangen. Det var 8,3 prosent som sa de var svært fornøyd, og 2,5 prosent som sa de var svært misfornøyd. 26

27 Figur 2.14 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med instituttledelsen? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 2.4 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med instituttledelsen? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt alle studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt Instituttledelsen får kritikk for å være fraværende, passiv og lite samarbeidsvillig. Studentene opplever at instituttledelsen enten kommer med veldig mye unødvendig informasjon, eller med ingen informasjon i det hele tatt. Det etterlyses mer oppfølging og engasjement fra både ledelsen ved UMB og instituttledelsen, og mange savner informasjon om hva ledelsen/ instituttledelsen driver på med. Instituttledelsen får også kritikk for at studentenes klager ikke blir fulgt opp, noe som fører til at man føler seg ignorert og oversett. 2.7 Faglærerne Studentene ble bedt om å gi en vurdering av hvor fornøyd de er med faglærernes veiledning. Svarene er vist i figur 2.15, og fordelt på institutt i tabell 2.5. Studentenes svar ligger i øvre del av skalaen, og de aller fleste har gjort seg opp en mening om kvaliteten på veiledningen. Det er 12,2 prosent av studentene som svarer at de er svært fornøyd med faglærernes veiledning, mens 2,8 prosent er svært misfornøyd, og 1,2 prosent vet ikke. På en skala der 1 = 27

28 svært misfornøyd og 6 = svært fornøyd, svarer 36,2 prosent av studentene alternativ 5, mens 28 prosent svarer alternativ 4 Til sammenligning med resultatene fra 2007, svarte 31,9 prosent alternativ 5, mens 33,6 prosent svarte alternativ 4. Det var 12,6 prosent som var svært fornøyd, 1,7 prosent var svært misfornøyd, og 4,2 prosent svarte vet ikke. Figur 2.15 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med faglærernes veiledning? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 2.5 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med faglærernes veiledning? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt I de utfyllende kommentarene forteller studentene at det er enormt stor variasjon på faglærernes dyktighet og på kvaliteten av veiledningen de gir. Spennvidden er kun personavhengig, og kan ikke spores til instituttene spesielt. 28

29 2.8 Studieveilederne Studentene gir en vurdering av hvor fornøyd de er med studieveilederne. Svarene er vist i figur 2.16, og fordelt på institutt i tabell 2.6. Svarene fordeler seg jevnt utover skalaen. Det er 14,1 prosent av studentene som svarer at de er svært fornøyd med studieveilederne, 8,2 prosent er svært misfornøyd, mens 7,8 prosent svarer at de ikke vet. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, er det en overvekt av studentene som svarer alternativ 4. Dette til sammenligning med undersøkelsen i 2007 da 23,9 prosent av studentene svarte at de var svært fornøyd med studieveilederne, 13,7 prosent var svært misfornøyd, 16,2 prosent svarer alternativ 4, og 4,3 prosent svarte vet ikke. I 2007 svarer flertallet av studentene at de er svært fornøyd med studieveilederne, men i 2008 svarer flertallet alternativ 4 på skalaen. Antall studenter som sier de er svært fornøyd med studieveilederne er sunket fra 23,9 prosent i 2007, til 14,1 prosent i Likevel er andelen studenter som er svært misfornøyd med studieveilederne sunket fra 13,7 prosent i 2007, til 8,2 prosent i I tillegg er antall studenter som svarer at de ikke vet, økt fra 4,3 prosent i 2007, til 7,8 prosent i Etter at resultatene fra 2007 var lagt fram, kom LMU med forslag om at UMB sentralt må sikre kvaliteten på studieveiledningen. Kilde: LMU Møtebok Figur 2.16 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med studieveiledere? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. 29

30 Tabell 2.6 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med studieveiledere? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Studieveilederne får blandet tilbakemelding fra studentene, noen skryter av veiledningen, mens andre har mindre gode erfaringer. Studentene kritiserer studieveilederne for manglende kunnskaper om og innsikt i de forskjellige muligheter som finnes. Mange studenter opplever at studieveiledere stiller flere spørsmål enn de gir svar, at de gir selvmotsigende informasjon, og at de forskjellsbehandler studenter. Kritikken går også på at studieveiledere er vanskelig å komme i kontakt med, responderer ikke på mail, og er mye borte. 2.9 Forelesningene Studentene ble spurt om hvor fornøyd de er med kvaliteten på forelesningene. Svarene er vist i figur 2.17, og fordelt på institutt i tabell 2.7. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer de fleste studentene alternativ 4 5. Det er 6,6 prosent av studentene som svarer at de er svært fornøyd med kvaliteten på forelesningene, mens 0,4 prosent er svært misfornøyd, og 2,3 prosent vet ikke. Resultatene fra 2007 ser ganske like ut som i Det var 45 prosent av studentene i 2007 som svarte alternativ 4, mens 6,7 prosent svarte at de er svært fornøyd, 0,8 prosent er svært misfornøyd, og 3,3 prosent vet ikke. 30

31 Figur 2.17 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med forelesningene? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 2.7 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med forelesningene? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Studentene kommenterer at kvaliteten på forelesningen er avhengig av faglæreren. Mye av pensum får kritikk for å være gammelt og lite oppdatert. Det kommenteres også at når undervisningen benyttes som kanal for markedsføring av eksterne bedrifter, oppleves dette negativt hos studentene. 31

32 3 Fysisk læringsmiljø Studentene ble spurt om de synes undervisningsrommene ved UMB er av tilfredsstillende kvalitet. De ble videre bedt om å spesifisere hvor fornøyd de er med tilbudet av lesesaler, datasaler, undervisningslaboratorier, grupperom, bibliotektjenesten, og med tilbudet av pensumlitteratur (SiÅs). Resultatene er vist i figur Svarene er fordelt på institutt for undervisningsrom generelt, lesesaler, datasaler, undervisningslaboratorier og grupperom i tabell Studentene foreslår et sentralt plassert bibliotek på Campus, som inkluderer lesesalsplasser og grupperom. Både lesesaler, datasaler, undervisningslaboratorier og grupperom har ifølge studentene forbedringspotensiale. Videre ble studentene også spurt om de opplevde støy eller lukt i studiehverdagen. De ble også bedt om å klassifisere hvordan de opplevde inneklima, samt at de svarte på spørsmål rundt tilgjengeligheten av undervisningsrommene, og i hvilken grad de ble utsatt for stoffer de ikke kjente skadevirkningene av. Disse resultatene er vist i figur , og svarene er fordelt på institutt i tabell Undervisningsrom generelt Det viser seg at de fleste av studentene har gjort seg opp en mening om undervisningsrommene, vist i figur 3.1, og fordelt på institutt i tabell 3.1. Det er 63 prosent av studentene som mener at undervisningsrommene er tilfredsstillende, 35 prosent mener disse ikke er tilfredsstillende, og 2 prosent svarer at de ikke vet. Spørsmålet gjelder undervisningsrommene på UMB generelt, og fordelingen på institutt skiller ikke mellom studenter som følger emner/ undervisning på andre institutt enn der de har studieplass. Til sammenligning med resultatene for 2007, der 56 prosent svarer at undervisningsrommene generelt er tilfredsstillende. 32

33 Figur 3.1 Synes du undervisningsrommene UMB benytter for din undervisning er tilfredsstillende? Prosentvis fordeling av svar for 3-årig bachelorstudenter, 2-årig masterstudenter, 5-årig masterstudenter, og totalt antall studenter. Tabell 3.1 Synes du undervisningsrommene UMB benytter for din undervisning er tilfredsstillende? Fordeling av svarene på institutt. Institutt Ja Nei Vet ikke Totalt antall studenter IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Lesesaler Hvor fornøyd studentene er med lesesaltilbudet er vist i figur 3.2, og svarene er fordelt på institutt i tabell 3.2. Det er 8,9 prosent av studentene som er svært misfornøyd med lesesalene, mens 10,5 prosent er svært fornøyd. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, fordeler resten av studentene sine svar jevnt utover hele skalaen. Totalt svarte 256 studenter på spørsmålet. Sammenlignet med resultatene fra 2007 er andelen av studenter som er svært fornøyd med lesesalene fordoblet, fra 5 prosent i 2007 til 10,5 prosent i Antall studenter som er svært misfornøyd med lesesalene er redusert fra 11,7 prosent i 2007, til 8,9 prosent i

34 Figur 3.2 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med lesesaltilbudet? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.2 Hvor fornøyd er du med lesesaltilbudet? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Studentene opplever at lesesalstilbudet ved UMB har et forbedringspotensiale. Det kommenteres at det er for få lesesaler, for lite lesesalsplasser, for dårlig belysning på plassene, stoler og pulter som ikke er ergonomisk riktige, samt at det kan være både kaldt og dårlig luft. Informasjonen om hvor det finnes lesesalsplasser er også dårlig. En del studenter er plaget med støy på lesesalene på grunn av dører, alarmer, eller ved at grupperom/ oppholdsrom finnes inne i lesesalsområdet. 3.3 Datasaler Hvor fornøyd studentene er med datasaltilbudet er vist i figur 3.3, og svarene er fordelt på institutt i tabell 3.3. Det er 10,5 prosent av studentene som er svært fornøyd med tilbudet av datasaler, mens 5,1 prosent er svært misfornøyd, og 1,9 prosent svarer at de ikke vet. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer 30 prosent av studentene alternativ 4. Totalt har 256 studenter svart på dette spørsmålet. 34

35 Sammenlignet med resultatene fra 2007, var det 7,5 prosent av studentene som var svært fornøyd med datasaltilbudet, 7,5 prosent var svært misfornøyd, og 32,5 prosent svarte alternativ 4. Figur 3.3 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med datasaltilbudet? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.3 Hvor fornøyd er du med datasaltilbudet? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Studentene opplever at det er for lite antall datasaler og dataplasser, tatt i betraktning at mange studenter er avhengig av tilgang på datasalene. Et stort problem for studentene er at man kastes ut av datasalene ettersom de skal brukes til undervisning. Studentene kommer med forslag til å opprette egne datasaler dedikert til undervisning, og egne frie datasaler som skjermes for undervisning. På datasalene opplever studentene det som et problem at flere maskiner enten ikke virker eller ikke har oppdaterte programvare. Kritikken går også på at printer/ skanner burde stå på separat rom slik at disse var tilgjengelig til tross for undervisning på salene. Dårlig ventilasjon gjør at datasalene rakst får tung luft. 35

36 3.4 Undervisningslaboratorier Hvor fornøyd studentene er med undervisningslaboratoriene er vist i figur 3.4, og tabell 3.4 viser svarene fordelt på institutt. Det er 12,1 prosent av studentene som er svært fornøyd med undervisningslaboratoriene, mens 2 prosent er svært misfornøyd. 32,4 prosent av studentene svarer at de ikke vet. Totalt svarte 255 studenter på spørsmålet. Sammenlignet med 2007 er andelen studenter som er svært fornøyd med undervisningslaboratoriene økt noe, fra 8,8 prosent i 2007, til 12,1 prosent i Figur 3.4 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med undervisningslaboratorier? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.4 Hvor fornøyd er du med undervisningslaboratorier? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Studentene synes kvaliteten på undervisningslaboratoriene varierer veldig fra gamle til nye bygg, og savner en oppgradering av labene generelt. 36

37 3.5 Grupperom Studentenes svar på hvor fornøyd de er med tilbudet av grupperom, er spredt ut over hele skalaen, vist i figur 3.5. Svarene er fordelt på institutt i tabell 3.5. Det er 7,5 prosent av studentene som er svært fornøyd, mens 16,5 prosent er svært misfornøyd, og 5,9 prosent vet ikke. Totalt har 254 studenter svart på dette spørsmålet. Til sammenligning med resultatene for 2007 der 3,4 prosent av studentene var svært fornøyd med grupperomtilbudet, er andelen økt til 7,5 prosent i Etter at resultatene fra undersøkelsen i 2007 var lagt fram, foreslo LMU at det må avsettes midler til utbygging av grupperom i budsjettet for Kilde: LMU Møtebok Figur 3.5 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med grupperomtilbudet? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.5 Hvor fornøyd er du med grupperomtilbudet? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter 1 Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Totalt antall studenter Mange studenter opplever at det er altfor få grupperom ved UMB. Det er veldig vanskelig å finne ledige rom, og det oppleves som et problem at man må bruke tid på å lete etter rom rundt på campus. Det uttrykkes et sterkt behov for flere grupperom, gjerne med mulighet for å 37

38 bestille grupperom via nettet. Studentene uttrykker også et behov for mer sentralt plasserte grupperom, istedenfor sporadisk spredning rundt på instituttene. UMB får også kritikk for manglende ventilasjon og dårlig luft i grupperommene. 3.6 Bibliotektjenesten Hvor fornøyd studentene er med bibliotektjenesten er vist i figur 3.6. På en skal der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer en overvekt av studentene alternativene 4-5. Det er 15,2 prosent av studentene som er svært fornøyd med bibliotektjenesten, mens 3,5 prosent er svært misfornøyd, og 21,1 prosent svarer at de ikke vet. Totalt har 255 studenter svart på dette spørsmålet. Sammenlignet med resultatene for 2007, er andelen studenter som er svært misfornøyd med bibliotektjenesten sunket fra 9,6 prosent i 2007, til 3,5 prosent i Figur 3.6 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med bibliotektjenesten? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Flere av studentene kommenterer at de savner og ønsker seg et sentralt plassert bibliotek på campus, som kan erstatte de mange instituttbibliotekene og de spredte magasinene. Mange ser for seg at et slikt bibliotek er tilgjengelig for alle, og vil kunne inneholde all pensumlitteratur i tillegg til skjønnlitteratur. Kombinert med et felles bibliotek, ønsker man seg også lesesalsplasser og grupperom samlet i samme bygning. Det påpekes at mye pensumlitteratur ikke er tilgjengelig på biblioteket i dag, eller finnes spredt på diverse kontorer rundt om på instituttene. 3.7 Pensumlitteratur Studentene ble spurt om hvor fornøyd de er med tilbudet av pensumlitteratur fra SiÅs. Svarene er vist i figur 3.7. På en skala der 1 = svært misfornøyd, og 6 = svært fornøyd, svarer de fleste studentene alternativene 3 5. Det er 7,8 prosent av studentene som er svært fornøyd med tilbudet av pensumlitteratur, mens 5,1 prosent er svært misfornøyd. Totalt 255 studenter har svart på dette spørsmålet. 38

39 Til sammenligning med resultatene fra 2007 da 12 prosent av studentene svarte at de er svært fornøyd med tilbudet av pensumlitteratur, og 6 prosent svært misfornøyd. Det har vært en nedgang fra 2007 til 2008 av antall studenter som er svært fornøyd. Figur 3.7 På en skala fra 1 til 6, hvor fornøyd er du med tilbudet av pensumlitteratur (SiÅs)? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Mange studenter er ikke fornøyd med tilbudet av pensumlitteratur gjennom SiÅs. Det kommenteres at Boksmia bestiller inn for lite pensumlitteratur, blir fort utsolgt, og studentene opplever uvilje mot å etterbestille mer pensumlitteratur. Studentene anser prisnivået på pensumlitteraturen som unødvendig høyt. Boksmia kritiseres også for å være lite serviceinnstilt. 3.8 Støy Studentene ble bedt om å klassifisere i hvilken grad de opplever støy. Svarene er vist i figur 3.8, og fordelt på institutt i tabell 3.6. Det er 18,8 prosent av studentene som opplever støy daglig, 27 prosent opplever støy ukentlig og 20,3 prosent opplever støy en gang i måneden., mens 12,1 prosent aldri opplever støy. Totalt svarte 255 studenter på spørsmålet. Til sammenligning med resultatene for 2007, er andelen studenter som opplever støy daglig økt fra 9,3 prosent, til 18,8 prosent i

40 Figur 3.8 Opplever du noen gang støy? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.6 Opplever du noen gang støy? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Daglig Ukentlig En gang i måneden En gang i halvåret Aldri Vet ikke Totalt antall studenter Lukt Studentene ble også bedt om å klassifisere i hvor stor grad de opplever lukt. Svarene er vist i figur 3.9 og fordelt på institutt i tabell 3.7. Det er 9 prosent av studentene som sier at de opplever lukt daglig, mens 36,5 prosent opplever aldri lukt. Totalt har 254 studenter svart på dette spørsmålet. Til sammenligning med 2007 var det 8,5 prosent som opplevde lukt daglig, mens 29,9 prosent aldri opplevde lukt. 40

41 Figur 3.9 Opplever du noen gang lukt? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.7 Opplever du noen gang lukt? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Daglig Ukentlig En gang i måneden En gang i halvåret Aldri Vet ikke Totalt antall studenter Inneklima Studentene ble spurt om de noen gang opplever dårlig inneklima, svarene er vist i figur 3.10, og fordelt på institutt i tabell 3.8. Det er 26,4 prosent som svarer at de opplever dårlig inneklima daglig, mens 33,5 prosent opplever dette ukentlig, og 10,6 prosent opplever aldri dette. Studentene kommenterer at dårlig ventilasjon er en av årsakene til det dårlige inneklimaet. Totalt har 253 studenter svart på dette spørsmålet. I 2007 var det 5,1 prosent av studentene som aldri opplevde dårlig inneklima, mens 23,9 prosent opplevde dårlig inneklima daglig. Antall studenter som opplever dårlig inneklima daglig er mer enn halvert siden

42 Figur 3.10 Opplever du noen gang dårlig inneklima? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.8 Opplever du noen gang dårlig inneklima? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Daglig Ukentlig En gang i måneden En gang i halvåret Aldri Vet ikke Totalt antall studenter Tilgjengelighet til undervisningsrom Studentene ble spurt om de noen gang opplever vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrommene. Svarene er vist i figur 3.11, og fordelt på institutt i tabell 3.9. Det er 3,6 prosent av studentene som svarer at de opplever vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrom daglig, mens 44,6 prosent aldri har opplevd dette. 13,9 prosent opplever vanskelig tilgjengelighet en gang i halvåret, og 10,4 prosent opplever dette en gang i måneden. Totalt har 250 studenter svart på dette spørsmålet. Sammenlignet med 2007 var det 48,7 prosent av studentene som aldri hadde opplevd vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrommene, mens 3,5 prosent opplevde dette daglig. 42

43 Figur 3.11 Opplever du noen gang vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrom? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.9 Opplever du noen gang vanskelig tilgjengelighet til undervisningsrom? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Daglig Ukentlig En gang i måneden En gang i halvåret Aldri Vet ikke Totalt antall studenter Skadelige stoffer Det ble også kartlagt hvorvidt studentene opplever å bli utsatt for stoffer de ikke kjenner skadevirkningene av. Svarene er vist i figur 3.12, og fordelt på institutt i tabell Det er kun to studenter, eller 0,8 prosent, som opplever daglig å bli utsatt for stoffer de ikke kjenner skadevirkningene av, og 53,4 prosent opplever aldri dette, mens 35,6 prosent svarer at de ikke vet. Totalt har 252 studenter svart på dette spørsmålet. Til sammenligning med 2007, svarte 86,1 prosent av studentene at de aldri opplevde å bli utsatt for stoffer de ikke kjente skadevirkningene av, mens ingen opplevde dette daglig. 43

44 Figur 3.12 Opplever du noen gang å bli utsatt for stoffer du ikke kjenner skadevirkningene av? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Tabell 3.10 Opplever du noen gang å bli utsatt for stoffer du ikke kjenner skadevirkningene av? Fordeling av svar på institutt. IHA NOR IKBM ILP IMT INA IPM IØR Totalt antall studenter Daglig Ukentlig En gang i måneden En gang i halvåret Aldri Vet ikke Totalt antall studenter Forsikring Studentene ble spurt om de er forsikret dersom det skulle skje en ulykke i studiehverdagen. Svarene er vist i figur Det er 39,1 prosent av studentene som har forsikring dersom det skulle skje en ulykke i studiehverdagen. 26,2 prosent har ikke forsikring, og 34,8 prosent vet ikke om de er forsikret. Totalt 256 studenter har svart på spørsmålet. 44

45 Figur 3.13 Har du forsikring dersom det skulle skje en ulykke i studiehverdagen på UMB? Prosentvis fordeling av svar. 45

46 4 Psykososialt læringsmiljø I dette kapittelet tar undersøkelsen for seg emnene mobbing, seksuell trakassering, vold, nedlatende holdninger, helse, alkohol og rusmidler. Studentene ble spurt om de noen gang har opplevd mobbing, seksuell trakassering, vold eller nedlatende holdninger fra lærer eller veileder. Videre ble studentene spurt om de noen gang har opplevd mobbing, seksuell trakassering eller vold fra medstudenter. De studentene som hadde opplevd noe av dette, ble bedt om å kommentere hvem de kontaktet. Enkelte svarte at de ikke hadde sagt fra til noen, av frykt for at det skulle gå ut over veiledning og eksamen. Andre sier de har tatt dette opp med instituttledelsen, men uten at det har blitt fulgt opp fra instituttet sin side. Flere studenter sier at de har sagt fra om dette i emneevalueringene. 4.1 Mobbing Åtte av studentene (3,1 prosent) har opplevd å bli utsatt for mobbing fra lærer eller veileder. Mens tre av studentene (1,2 prosent) er ikke sikre. 255 studenter svarte på spørsmålet. Åtte av studentene (3,1 prosent) svarer at de har opplevd mobbing fra medstudenter. Mens tre av studentene (1,2 prosent) svarer at de ikke er sikre. 255 studenter svarte på spørsmålet. 4.2 Seksuell trakassering Én student (0,4 prosent) har opplevd seksuell trakassering fra lærer eller veileder, mens én student svarer vet ikke. 255 studenter svarte på spørsmålet. Åtte av studentene (3,1 prosent) har opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering fra medstudenter. Tre studenter (1,2 prosent) vet ikke. 255 studenter svarte på spørsmålet. 4.3 Vold Én av studentene (0,4 prosent) har opplevd vold fra lærer eller veileder, og én student vet ikke. 253 studenter svarte på spørsmålet. Tre av studentene (1,2 prosent) har opplevd vold fra medstudenter, mens én student (0,4 prosent) vet ikke. 255 studenter svarte på spørsmålet. 4.4 Nedlatende holdninger 76 studenter (29,7 prosent) har opplevd nedlatende holdninger fra lærer eller veileder, vist i figur 4.1. Mens fire studenter (1,6 prosent) svarer at de ikke vet, og 176 studenter (68,8 prosent) aldri har opplevd dette. 256 studenter svarte på spørsmålet. 46

47 Til sammenligning med resultatene fra 2007 da 33,6 prosent av studentene hadde opplevd nedlatende holdninger fra lærer eller veileder, har det vært en liten nedgang i 2008 til 29,7 prosent. På bakgrunn av resultatene fra 2007 presiserer LMU at de følger nøye med på problemet rundt nedlatende holdninger fra lærer/ veileder, og at dette vil bli fokusert på i neste undersøkelse. Videre ber LMU om at spørsmålstillingene blir mer presise. Kilde: LMU Møtebok Spørsmålstillingene har likevel ikke blitt endret, og har samme formulering som i Figur 4.1 Har du noen gang opplevd følgende fra lærer eller veileder: Nedlatende holdninger. Fordeling av svar totalt for alle studenter. 47

48 4.5 Venner Det er 4 studenter (1,6 prosent) som svarer at de ikke har ikke venner på universitetet, vist i figur 4.2. Totalt har 256 studenter svart på dette spørsmålet. Figur 4.2 Har du venner på universitetet? Fordeling av svar totalt for alle studenter. Studentene ble spurt om de noen gang føler seg ensomme, resultatene er vist i figur 4.3. Det er 3,2 prosent som svarer at de føler seg ensomme daglig, 14,6 prosent føler seg ensomme ukentlig, mens 24,9 prosent opplever denne følelsen en gang i måneden, og 37,5 prosent av studentene føler seg aldri ensomme. 253 studenter svarte på dette spørsmålet. Sammenlignet med resultatene fra 2007, var det 3,4 prosent av studentene som svarte at de føler seg ensomme daglig, mens 39,3 prosent svarte at de aldri følte seg ensomme. Figur 4.3 Føler du deg noen gang ensom? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. 48

49 4.6 Helse Studentenes vurdering av egen helse er vist i figur 4.4. De fleste vurderer sin helse til å være bra, og 29,2 prosent av studentene mener at de har meget bra helse. Ingen mener at de har meget dårlig helse. 257 studenter svarte på spørsmålet. Figur 4.4 På en skala fra 1-6, hvordan vurderer du din egen helse? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. Studentene ble videre spurt om de har en eller flere kroniske sykdommer eller fysiske/psykiske plager, og i så fall hvilke(n)? Her er svarene (antall like svar i parentes): Astma (7) Allergi (12) Stressplager (3) Angst og/eller depresjon (6) Ryggplager (17) Skulder- og/eller nakkeplager (8) Revmatisme (3) Hudplager (4) Kneplager (4) Isjas/gikt (2) Leddgikt, senebetennelse, belastningslidelser i ledd (5) Diabetes (1) Mageproblemer (2) Studentene ble også spurt hvorvidt denne tilstanden begrenser studieaktiviteten eller det sosiale livet. De fleste mener at den plagen/sykdommen de har ikke er begrensende verken for studieaktiviteten eller for det sosiale livet. 15,7 prosent av studentene mener at tilstanden begrenser studieaktiviteten, vist i figur 4.5. Det er 11,9 prosent som mener at den plagen/ 49

50 sykdommen de har begrenser deres sosiale liv, vist i figur 4.6. Totalt har 185 studenter svart på spørsmålet. Figur 4.5 Relatert til foregående spørsmål, begrenser denne tilstanden din studieaktivitet? Prosentvis fordeling av svar. Figur 4.6 Relatert til foregående spørsmål, begrenser denne tilstanden ditt sosiale liv? Prosentvis fordeling av svar. 50

51 Studentene ble spurt om de hadde benyttet seg av tilbudet fra psykolog-, sosialkonsulent- eller prestetjenesten ved UMB. Svarene er vist i figur 4.7. Det er 8 studenter (3,1 prosent) som har benyttet seg av psykolog, 17 studenter (6,6 prosent) har benyttet sosialkonsulent, og 6 studenter (2,3 prosent) har benyttet prestetjenesten. Hele 91,4 prosent har ikke benyttet seg av tilbudet i det hele tatt. Det var 256 studenter som svarte på spørsmålet. Figur 4.7 Har du benyttet deg av SiÅs rådgivningstjeneste? Fordeling av svar totalt antall studenter og pr type tjeneste. På spørsmålet om bruken av psykolog, psykiater eller sosionomtjeneste fra det offentlige hjelpeapparatet utenfor UMB, svarte ni av studentene at de benyttet seg av dette. Det vil si at 3,5 prosent benytter seg av det offentlige hjelpeapparatet. 256 studenter har svart på dette spørsmålet. Studentene ble også spurt om de noen gang hadde vært i kontakt med helsestasjonen i Ås. Svarene er vist i figur 4.8. Det er 28,9 prosent av studentene som svarer at her vært i kontakt med helsestasjonen, mens 43,0 prosent ikke kjenner til tilbudet. Totalt har 256 studenter svart på spørsmålet. 51

52 Figur 4.8 Har du noen gang vært i kontakt med Helsestasjonen i Ås? Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. 4.7 Alkohol og rusmidler Studentene ble spurt om de synes at det drikkes for mye alkohol på sosiale arrangementer på campus, vist i figur 4.9. Det er 9,6 prosent av studentene som sier seg enig i at det drikkes for mye alkohol på sosiale arrangementer, mens 19,1 prosent sier seg helt uenig i dette. Totalt har 251 studenter svart på spørsmålet. I 2007 var det 31,9 prosent av studentene som sa seg helt uenig i påstanden, mens 6,0 prosent sa seg helt enig. Figur 4.9 På en skala fra 1-6, hvor enig er du i følgende påstand: Jeg synes generelt det drikkes for mye alkohol på sosiale arrangementer på campus. Prosentvis fordeling av svar totalt for alle studenter. 52