Vi viser til møteplanen og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen.

Transkript

1 Rektor/Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Ståle Berglund Tlf: Styrets medlemmer Vår dato: Vår ref: 2014/1794 Deres dato: Deres ref: Innkalling til styremøte 05. november møte 8 Vi viser til møteplanen og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: onsdag 05. november kl til kl Møtestad: møterom A 825 (styrerommet), Kronstad Kl.: : Styremøte Kl.: : Lunsj Kl.: Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på / , eller e-post: stale.berglund@hib.no. Høgskulen ber så mange som mogleg av våre besøkande om å bruke kollektiv transport. Om du planlegg å kome i bil ber vi om at dokker tar kontakt dagen før slik at vi kan bestille parkering i høgskolens parkeringshus. Med hilsen Ole Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør

2 STYREMØTE: MØTE: 8/2014 SAKSLISTE: Sak 80/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 81/14 Møtebok frå møte 7/2014 (14/1794) Sak 82/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (14/1794) SAK-S Val 2015 Evaluering av BLU Lønnsforhandlingane Sak 83/14 Styret møter SP (jnr: 14/1794) Sak 84/14 Budsjettanalyse (jnr: 2014/4610) Sak 84B/14 Analyse av strategisk handlingsrom mot 2020 (jnr: Sak 85/14 Strukturmeldingen og styrets funksjonsperiode (jnr: 14/2354) Sak 86/14 Sak 87/14 Ordninger for stipendiater i forbindelse med sykdom eller omsorgsansvar Oppnemning av nominasjonskomite Val 2015 (ettersendast grunna forslagsfrist). Sak 88/14 Eigenfinansierte studium i opptaket 2015/2016 (j.nr. 2014/3685) Sak 89/14 Sak 90/14 Sak 91/14 Sak 92/14 Søknad om opprykk til professor i matematikkdidaktikk ved Avdeling for lærarutdanning Ref 2014/3695 Forlengelse av tilsetting som professor II i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi. (jnr:2012/442) Forlengelse av tilsetting som professor II i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for kunnskapsbasert praksis. (jnr: 2012/442) Tilsetting i forlenget 20% stilling som professor II ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag, Institutt for byggfag (jnr: 14/1469) u.off u.off u.off u.off Eventuelt

3 Høgskolestyret Ref: 14/1794 MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2014 Møtetid: Onsdag 22. oktober kl Møtestad: Tilstade: Forfall: Dessutan møtte: Referent Styrerommet, Campus Kronstad Ole-Gunnar Søgnen, Daniel M. Benjaminsen, Sissel Brenna, Marianne Rødseth Espelid, Asle Holthe, Marianne Mathiesen (for Henning Norheim) Beate Lode, Mona Strømme, Atle Tidemann Sissel Østberg. Kristian Helland, Henning Norheim Høgskoledirektør Audun Rivedal, Prorektor Bjørg Kristin Selvik, viserektor Eva Haukland, dekanane Kristin Ravnanger; Geir Anton Johansen; Per Arne Michalsen. Stabsdirektørar. Tilhøyrarar. Ståle Berglund. Møtet blei leia av rektor Ole-Gunnar Søgnen. Innkalling, sakliste og dokument blei sendt ut og publisert på nett same dag. Møteboka er ført av administrasjonen.

4 Sak 72/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Rektor gjorde greie for sakslista og dagsorden. Sak 76 blir behandla først og det blei sett av to timar til saka. Rektor gav dekanane talerett i sak 76. Rektor meldte inn ei ny sak til eventuelt som han ønskte behandla under den lukka delen av møtet. Høgskoledirektøren opplyste om at protokoll frå IDU-møtet låg i bordet og ønskte at styret skulle ta ei første runde knytt til melding frå KD om utviding av styrets funksjonstid pga SAK-S prosessane Styret etterlyste sak om BLU-evalueringen. Følgjande sakliste blei samrøystes godkjend: STYREMØTE: MØTE: 7/2014 SAKSLISTE: Sak 72/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 73/14 Møtebok frå møte 6/2014 Sak 74/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker Sak 75/14 Budsjettforslag Innspel utanfor ramma (jr.nr: 14/4045) Sak 76/14 Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåing Notat 2, Høgskolen i Bergens innspel til KD per 1. november 2014 (jr.nr: 14/4299) Sak 77/14 Valg ved Høgskolen i Bergen 2015 Valgreglement og valgstyre (jr (14/3677) Sak 78/14 Status, Handlingsplan for internasjonalisering (jr.nr: 11/2302) Sak 79/14 Søknad om opprykk til professor i pedagogikk (jr.nr: 14/3785) U.OFF Eventuelt 1. Strømming av styremøter 2. Fagforeininganes moglegheit til å møte styret 3. sak U.off. ikkje referert.

5 Styret godkjende innkalling til møtet. Sak 73/14 Møtebok frå møte 6/14 Møtebok frå møte 6/14 blei samrøystes godkjend. Sak 74/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker (14/1794) Høgskoledirektørens orientering: Statsbudsjettet 2015 Utsendte referatsaker og orienteringssaker: Brev frå KD: Stortingsmelding om struktur i høyere utdanningavklaringer og presiseringer i oppfølgingen av dialogmøtene Brev frå KD: Strukturmeldingen og styrets funksjonsperiode Innspel frå organisasjonane til revisjon av valreglementet Fullmaktsaker: Ingen Orienteringssaker lagt ut i møtet: Referat frå møte på verksemdsnivå 20. oktober Styret ber om å få en sak om eventuell prolongering lagt frem til neste styremøte med bakgrunn i KDs brev av om styrets funksjonsperiode. Saken forberedes på bakgrunn av hvordan de øvrige institusjonene stiller seg i forbindelse med arbeidet med strukturmeldingen.

6 Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 Innspel utanfor ramma (14/4045) Dokumenter i saken - St. prp. nr 1 ( ) for budsjettåret Orientering om forslag til statsbudsjett 2015 for universiteter og høgskoler - Statsbudsjett 2014 tildelingsbrev Høgskolen i Bergen, KD brev datert Sak 77/2010 Strategisk plan Sak 91/2013 Budsjettforslag 2015 innspill utenfor rammen - Sak 16/2014 Rapport og planer Sak 26/2014 Opptaksrammer og regulering av studier - AI - Innspill til satsningstiltak 2016 (vedlegg 1) - AHS - Innspill til satsningstiltak 2016 (vedlegg 2) - AIØ Innspill til satsingstiltak 2016 (vedlegg 3) - Budsjettforslag for 2016 omtale og tabeller for satsningsforslag (vedlegg 4) Innstilling til vedtak Styret gir høgskoledirektør i samråd med rektor fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2016, basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Vedtak: Styret gir høgskoledirektør i samråd med rektor fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2016, basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Samrøystes

7 Sak 76/14 Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Notat 2, Høgskolen i Bergens innspill til KD per 1. november 2014 (jr.nr: 14/4299) Dokumenter i saken - Brev fra KD av 26. mai 2014 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren - Brev til avdelingene vedrørende SAKS, av 11. august Mandat og struktur for sentral arbeidsgruppe, brev av 11.august Svarbrev fra avdelingene (per ultimo august 2014 se tidligere sak) - Brev til KD foreløpig innspill av 4. september til dialogmøte 25. september Notat 1. - Brev til aktuelle høgskoler av 7. oktober 2014 om styrets vedtak av 17. september. (vedlegg 1) - Brev fra KD av 8. oktober 2014, oppsummering av dialogmøtene med sektoren (vedlegg 2) - Innspill fra AIØ (vedlegg 3) - Innspill fra AHS (vedlegg 4) - Innspill fra AL (gitt i tidligere sak) (vedlegg 5) - Utkast til Notat 2 til KD fra HiB, (vedlegg 6) Innstilling til vedtak: 1. Høgskolestyret gir sin tilslutning til Notat 2, endelig innspill til KD, om SAKS, med de merknadene som framkom i styret. 2. Styret gir fullmakt til rektor og høgskoledirektør for en endelig utforming av Notat 2. Høgskolestyret hadde ein grundig debatt om saka. Med bakgrunn i debatten omarbeidde administrasjonen forslaget i samråd med styret slik at ordlyden blei som følger: 1. «HiB ønsker å videreutvikle sin faglige profil som er profesjons- og arbeidslivrettet. Vårt langsiktige mål er å bli et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Styret ser to alternative veier for å realisere dette:

8 o Fusjon mellom høgskoler på Vestlandet med mål om å etablere et profesjonsuniversitet, med HSH, HiSF og HiVo som aktuelle fusjonspartnere. o Fusjon mellom HiB og UiB. En slik fusjon kan også inkludere andre høgskoler i regionen. 2. Styret gir rektor og høgskoledirektør fullmakt til å ferdigstille innspillet til KDs strukturmelding på bakgrunn av styrets drøftinger.» Styret drøfta forslaget og fatta følgande Vedtak: 1. «HiB ønsker å videreutvikle sin faglige profil som er profesjons- og arbeidslivrettet. Vårt langsiktige mål er å bli et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Styret ser to alternative veier for å realisere dette: o Fusjon mellom høgskoler på Vestlandet med mål om å etablere et profesjonsuniversitet, med HSH, HiSF og HiVo som aktuelle fusjonspartnere. o Fusjon mellom HiB og UiB. En slik fusjon kan også inkludere andre høgskoler i regionen. 2. Styret gir rektor og høgskoledirektør fullmakt til å ferdigstille innspillet til KDs strukturmelding på bakgrunn av styrets drøftinger.» Samrøystes

9 Sak 77/14 Valg ved Høgskolen i Bergen 2015 Valgreglement og valgstyre (jr.nr: 14/3677) Dokument i saka: - Lov om universiteter og høgskoler - Likestillingsloven - Styresak 7/2011 Valgstyre og nominasjonskomité - medlemmer og mandat (vedlegg1) - Styresak 44/2014 Styring og leiing HiB Valgreglement for Høgskolen i Bergen (vedlegg 2) Innstilling til vedtak: Styret oppnevner medlemmer i valgstyret i samsvar med saksutredningen og innstilling fra høgskoledirektøren. Valgstyret bes om å legge frem en konkret tidsplan for valget til styremøtet Valgstyret bes om å vurdere om det er nødvendig å utarbeide forslag til revisjon av valgreglementet i henhold til saksutredningen og andre relevante forhold. Styret ber om å få sak om oppnevning av nominasjonskomite til styremøtet Styret drøfta forslag til vedtak og samla seg om ei justering av vedtakets tredje avsnitt. Styret fatta følgande Vedtak: Styret oppnevner medlemmer i valgstyret i samsvar med saksutredningen og innstilling fra høgskoledirektøren. Valgstyret bes om å legge frem en konkret tidsplan for valget til styremøtet Valgstyret bes om å utarbeide forslag til revisjon av valgreglementet i henhold til saksutredningen og andre relevante forhold. Styret ber om å få sak om oppnevning av nominasjonskomite til styremøtet Samrøystes

10 Sak 78/14 Status, Handlingsplan for internasjonalisering (jr.nr. 11/2302) Dokument i saka - Handlingsplan for internasjonalisering (vedlegg 1) - Status for Handlingsplan for internasjonalisering pr (vedlegg 2) - Høgskolen i Bergen s handlingsplan for Erasmus+ (vedlegg 3) Innstilling til vedtak: Styret tar status for handlingsplan for internasjonalisering til orientering. Vedtak: Styret tar status for handlingsplan for internasjonalisering til orientering. Samrøystes Sak 79/14 Søknad om opprykk til professor i pedagogikk (Ref 14/3785) Dokument i saka: - Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. - Søknad fra førsteamanuensis Herner Sæverot om opprykk til professor Vedlegg 1 - Sakkyndig vurdering ved søknad på professorstilling ved Universitetet i Bergen Vedlegg 2 Innstilling til vedtak: Førsteamanuensis Herner Sæverot tildeles opprykk til professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen fra 1. august Vedtak: Førsteamanuensis Herner Sæverot tildeles opprykk til professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen fra 1. august Samrøystes

11 Eventuelt: - Strømming av møter: o Administrasjonen gjorde greie for kva som ligger i forslaget. Styret ber om eit notat til desembermøtet. - Fagforeininganes moglegheit til å «møte styret». o Direktøren gjorde greie for saka. Einigheit om å innføre praksisen. Det vil bli sett av ein halv time ved neste høve. - Eventuellsak u.off. o Administrasjonen var ikkje til stades under drøftinga. Møtet blei heva Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør

12 SAK 82/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker (jr.nr: 14/1794) Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Saker som blir gitt munnleg orientering om: SAK-S Val 2015 Evaluering av BLU Lønnsforhandlingane Utsendte referatsaker og orienteringssaker: Brev frå KD: Særavtale om fleksitid i staten Fullmaktsaker: Ingen Orienteringssaker lagt ut i møtet: - Referat frå møte på verksemdsnivå

13 Personalledere i departementene Deres ref Vår ref Dato 14/ Særavtale om fleksitid i staten KMD har sagt opp særavtalen om fleksitid i staten. Vi ønsker å fremforhandle en fornyet, forenklet og forbedret utgave innenfor Hovedtariffavtalens og arbeidsmiljølovens rammer. Formålet er at avtalen i enda større grad skal tilpasses de statlige virksomhetenes behov. Vi er derfor interessert i å få innspill på hva som bør endres, tas bort, tas inn osv. Vi er også interessert i å høre om deres og underliggende virksomheters erfaringer med avtalen slik den er i dag. Vi ser frem til å høre fra dere, innen 29. oktober Med hilsen Yvonne Larssen (e.f.) avdelingsdirektør Synne Ekevold rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Arbeidsgiverpolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg avdeling Synne Ekevold NO-0030 OSLO Org no postmottak@kmd.dep.no

14 SAK 83/2014 Styret møter Studentparlamentet Dokument i saken Ingen Saken gjelder Styret møtte våren 2014 de tre avdelingene ved høgskolen. Denne gangen er turen kommet til Studentparlamentet ved HiB. Vurdering Studentparlamentet ved HiB består av totalt 14 representanter valgt fra alle HiBs avdelinger. Valgene skjer etter retningslinjer i UH-loven. Formålet med studentparlamentet er å ivareta studentenes interesser ved HiB og fremme studentenes syn overfor de ulike organene ved HiB. Studentparlamentet har et eget styre som består av: Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Internasjonalt ansvarlig Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Velferdspolitisk ansvarlig Læringsmiljø-ansvarlig Leder og nestledere sitter på fulltid. Studentparlamentet oppnevner studentrepresentanter til en rekke verv i råd og utvalg nedsatt ved HiB. Gjennom studieåret avholdes det flere kurs, konferanser og seminarer rettet mot studenter og tillitsvalgte ved HiB. Studentparlamentet jobber nasjonalt gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO). Lokalt har de tett kontakt med de øvrige utdanningsinstitusjonene i Bergen og ikke minst gjennom Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) hvor de er representert i velferdstinget SiBs øverste organ. Studentene prioriterer selv de problemstillinger de ønsker å orientere styret om og hvilke saker de arbeider med. Det settes av en halv time til saken.

15 Innstilling til Vedtak: Styret takker for møtet med Studentparlamentet (SP), og tar til etterretning de sakene SP arbeider med. Audun Rivedal høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver

16 Sak 84/14 Budsjettanalyse (j.nr: 14/4610) Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2015 for universiteter og høgskoler 3. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 brev fra KD Sak 77/2010 Strategisk plan Sak 114/2013 Budsjettfordeling foreløpig fordeling av hovedrammer 6. Sak 5/2014 Endelig budsjettfordeling Sak 16/2014 Rapport og planer Sak 54/2014 Orientering om regnskapsstatus per juli Sak 71/2014 Regnskapet per 2. tertial Sak 75/2014 Budsjettforslag 2016 innspill utenfor rammen 11. Notat om forslag til foreløpig budsjett 2015 (vedlegg 1) 12. Økonomisk prognose Fase 1 (vedlegg 2) 13. Notat om planlagt analyse av strategisk handlingsrom mot 2020 (vedlegg 3) 14. Orientering om regnskapsstatus per september 2014 (vedlegg 4) utdeles i møtet Saken gjelder I denne saken vil et foreløpig budsjett for 2015 (vedlegg 1) og en økonomisk analyse fram mot 2017 (fase 1) bli presentert og kommentert (vedlegg 2). Prognosen tar utgangspunkt i dagens situasjon, ikke i det foreløpige budsjettforslaget for Samlet sett er det foreløpige budsjettforslaget for 2015 relativt stramt, men målet om budsjettbalanse bør være realistisk for samtlige budsjettenheter. I dette foreløpige forslaget får samtlige budsjettenheter en realøkning i budsjettene i 2015, det strategiske budsjettets andel av budsjettet foreslås redusert fra 8,5 % til 8 % og det foretas ingen styrking av budsjettet ved å redusere den akkumulerte reserven. Notatet i vedlegg 1 er en foreløpig fordeling av budsjettrammene for 2015, der det ikke er tatt høyde for strategiske grep. Et detaljert budsjettforslag for 2015 vil bli presentert for styret på neste møte. Den økonomiske prognosen for høgskolen viser at fremskrivninger av høgskolens regnskapstall for 2014 vil gi underskudd i forhold på fremtidige budsjetter. De akkumulerte reservene vil da reduseres tilsvarende og være lik 0 i løpet av første halvår av Dette er en noe mer positiv prognose enn hva som tidligere er blitt presentert for styret, og prognosen vil også påvirkes ytterligere i positiv retning dersom regnskapet for 2015 ikke medfører reduksjon av den akkumulerte reserven, slik det legges opp til i foreløpig budsjettforslag i vedlegg 1. Men det må her merkes at det er flere forhold som gjør prognosene usikre, blant annet hvordan et nytt, nasjonalt finansieringssystem vil påvirke høgskolens økonomi. Høgskolen må i årene fremover også være forberedt på ytterligere husleieøkning som følge av vekst i både studenttall og antall ansatte. 1

17 Vurdering Oppdaterte prognoser for 2014 viser foreløpig at samlet merforbruk i forhold til budsjett ved årsslutt ligger an til å bli noe mindre enn tidligere prognoser tilsa. Dette må tilskrives at det har vært utfordrende å holde løpende oversikt over kostnadene i den spesielle fasen sommeren Nærmere omtale av dette kommer i sakens vedlegg 4, som utdeles i møtet. Høgskolens økonomiske utvikling vurderes likevel som utfordrende. Som det fremgår av den foreløpige analysen av budsjettsituasjonen for 2015 (vedlegg 1), ser det så langt ut til at HiB ikke behøver å tære på reservene i samme grad som en fryktet i tidligere prognoser. Økte kostnader, dette gjelder spesielt økte husleiekostnader, men også lønnskostnader, vil gi klart strammere budsjetter de kommende år. Men den akkumulerte budsjettreserven vil gjøre at høgskolen likevel opprettholder et handlingsrom. Overgang til en mer normal driftssituasjon etter samlokaliseringen vil kunne sikre en bedre kostnadskontroll enn hva som har vært mulig i Det er likevel viktig at høgskolen gjør de nødvendige grep for å møte de finansielle utfordringer på noe lengre sikt. Høgskoledirektøren viser til at det er behov for stram kontroll av kostnadsutviklingen for å kunne etablere en riktig balanse i de løpende budsjetter der det også er rom for strategiske satsninger. Samtidig må det understrekes at det er nødvendig å sørge for å beholde et moment til å effektivisere og holde kvalitet i tiden som kommer, og at omstillingspotensialet i organisasjonen i stor grad er knyttet til en mer strategisk innretning av den løpende driften fremfor rene «sparetiltak». Planlegging for bemanning i en periode med nye oppgaver og avgang frem i tid vil gi omstillingskostnader i en overgangsfase, men riktige grep og en planmessig tilnærming til dette er avgjørende for å kunne nå de ambisiøse mål som er satt i strategien. Dette omtales nærmere i sakens vedlegg 3. Å tære på budsjettreservene gir muligheter på kort sikt, men å bruke reservene til å finansiere løpende drift vil både være en kortsiktig løsning og uheldig økonomistyring. Budsjettreserven bør uansett ikke reduseres helt, dette for å kunne møte uforutsette hendelser og for å kunne sikre en mer langsiktig planlegging. Høgskolen bør ha som målsetning at reserven, med rom for variasjoner over tid, skal ligge på et nivå tilsvarende 5 % av statsbevilgningen. For å kunne møte de finansielle utfordringer vil høgskolen kunne stå ovenfor mange vanskelig valg og prioriteringer. Budsjettsituasjonen er ikke av en slik karakter at det er umiddelbart nødvendig å gjøre de store endringene i dagens drift. Men det må likevel iverksettes tiltak for å sikre økt kostnadseffektivisering, men samtidig sikre at dette ikke reduserer kvaliteten i vår drift. Høgskoledirektøren vil her peke på noen tiltak og områder som vil bli prioritert i det videre arbeidet. I det videre arbeid med analyser av og tiltak for å forbedre det økonomiske/strategiske handlingsrommet, legges det som beskrevet i sakens vedlegg 3 opp til å benytte ekstern bistand i et begrenset forprosjekt. Det kan også bli aktuelt å nytte slik ekstern bistand i det videre arbeidet. Aktuelle tiltak omfatter: 2

18 1. Detaljerte økonomiske analyser for å kartlegge handlingsrom frem mot 2020 (fase 2), dette som en del av arbeidet med ny strategisk plan. 2. Utarbeidelse langsiktige rekruttering- og bemanningsplaner ved samtlige enheter 3. Utarbeidelse av flerårige investeringsplaner for hele høgskolen 4. Ferdigstille arbeidet med å gjennomgå høgskolens samlede administrasjon 5. Økt fokus på faglig og administrativt samarbeid, internt men også på tvers av utdanningsinstitusjonene. 6. Etablere prosjekt for å vurdere bruk/utnyttelse av administrative IKT-støttesystem. Fokusområdene vil være organisering, integrasjon og styringsdata. 7. Utvikle helhetlig internkontroll-system som sikrer målrettet og effektiv drift. 8. Økt fokus på inntektsvekst: Økning av gjennomstrømning, bedre rekruttering til masterprogrammer og økt omfang av EVO-virksomhet. Innstilling til vedtak 1. Styret tar budsjettanalyse til foreløpig orientering og ber om at dette arbeidet videreføres. 2. Styret viser til dagens budsjettsituasjon og prognoser for videre resultatutvikling og understreker betydningen av stram og helhetlig kontroll av kostnadsutviklingen i fortsettelsen. 3. Styret viser til planlagte tiltak for å sikre økonomisk/strategisk handlingsrom, og ber om status for fremdriften i arbeidet våren Audun Rivedal Høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør 3

19 TIL: FRA: EMNE: HØGSKOLEDIREKTØR ØKONOMIDIREKTØR FORDELING AV FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER FOR 2015 SAKSDOKUMENT TIL STYREMØTET DATO: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2015 Generelt om statsbudsjettet 2015 Regjeringen har fremmet forslag om budsjett for 2015, jf. Prop. 1 S ( ). Høgskolen i Bergen har fått en nettobevilgning på kapittel 260 på totalt ,- kr. Ekstraordinære bevilgninger på andre budsjettkapitler, for eksempel kap. 281, omtales ikke i dette dokumentet. Tabell 1: Statlig finansiering 2015, kap 0260 (i tusen kr) Tildeling Kompensasjon for pris- og lønnsvekst Husleiekompensasjon Videreføring av økt strategisk ramme fra RNB Konsekvensjustering - videreføring av studieplasser og kategoriheving GLU Nye og videreførte rekrutteringsstillinger Etter- og videreutdanning av lærere Tiltak for avbyråkratisering og effektivisering Tiltak for studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits Resultatuttelling i finansieringssystemet: Studiepoeng/utveksling Omfordeling av forskningsmidler (RBO) 345 Sum Høgskolens tildeling for 2015 innebærer en nominell økning på om lag 78,8 mill. kr (9,1 %). Dersom en ekskluderer husleiekompensasjonene gitt i 2014 og 2015 (totalt 61 mill. kr), så er den nominelle økningen på om lag 57,9 mill. kr (7,5 %). Med en pris- og lønnsvekstkompensasjon på 3,3 % i budsjettet (29,8 mill. kr) blir realøkningen på 4,2 %, som er en liten økning sammenliknet med 2014-budsjettet (3,9 %). Budsjettforslaget for 2015 må kunne betegnes som et nøkternt, men positivt budsjett, som sikrer økt handlingsrom og gir høgskolen et bedre grunnlag til å følge opp sine ambisjoner for faglig kvalitetsutvikling og oppfylle vårt samfunnsmandat. 1

20 Følgende positive forhold kan trekkes frem, ref. tab. 1: En forsvarlig husleiekompensasjon Finansiering av videreførte studieplasser God resultatuttelling innenfor utdanning Finansiering av nye stipendiatstillinger Øremerkede midler til nasjonale satsningsområder Av negative forhold kan nevnes: Budsjettkutt knyttet til krav om avbyråkratisering og effektivisering Budsjettkutt knyttet til innføring av studieavgift for studenter utenfor EØSområdet og Sveits. Svak resultatuttelling innenfor forskning Særskilte avsetninger Over budsjettkap. 260, har departementet gitt en del særbevilgninger, som ofte tidligere har blitt finansiert over andre budsjettkapitler/-poster. Alle tildelingene er justert for pris- og lønnsvekst (3,3 %). Dette gjelder bl.a. midler til å finansiere (jf. tab 2): drifts- og investeringsmidler til metningsdykkerprosjektet, dykkerutdanningen forkurs ved ingeniørutdanningen, desentraliserte utdanningstilbud, nye stipendiatstillinger Disse budsjettavsetningene trekkes ut av hovedrammen før høgskolens budsjettmodell nyttes til fordeling av enhetenes budsjettrammer. Begrunnelsen er at dette er midler som er øremerket til særskilte tiltak/aktiviteter, og som dermed ikke er gjenstand for en generell budsjettfordeling. Tab 2: Statlig bevilgning 2015, kap. 0260(i tusen kr) Særbevilgninger: Husleiekompensasjon Dykkerutdanningen Forkurs ingeniørutdanning Desentralisert utdanningstilbud Små driftsmidler -950 Utdanningstilbud for tospråklige lærere -313 Komp. for lønnsoppgjør Etter- og videreutdanning for lærere Nye stipendiatstillinger (4) Metningsdykkerutdanning/Dykkerutdanning - investeringsmidler

21 Styrking av grunnskolelærerutdanning Videreføring av tidligere tildelte studieplasser Til fordeling i budsjettmodell Etter fratrekk for nevnte særlige avsetninger, vil budsjettrammen bli redusert til om lag mill. kr, som vil være en økning på om lag 56,4 mill. kr sammenliknet med budsjettrammen som ble nyttet i 2014-fordelingen. For budsjettåret 2014 vedtok styret å styrke budsjettet med 20 mill. kr fra den akkumulerte budsjettreserven. Det ble da spesielt vist til den merkostnad som fulgte av ombygningene i Møllendalsveien og som var en engangskostnad. Når det gjelder budsjettet for 2015 så foreslås det ikke en tilsvarende styrking av budsjettet. Det vil ikke være heldig å nytte budsjettreserven til å finansiere et permanent, høyere aktivitets- og kostnadsnivå, noe som igjen kan gjøre det mer utfordrende å fokusere på effektivisering i neste omgang. Dersom reserven skal nyttes så bør dette være for å finansiere kortsiktige tiltak/aktiviteter. Budsjettet for 2015 vil derfor være de finansielle rammer og føringer som er gitt av statsbudsjettet for 2015, og det vil i seg selv være med å dempe kostnadsveksten. Fordeling av foreløpige driftsrammer 2015 Budsjettforslaget er utarbeidet i henhold til gjeldende budsjettfordelingsmodell, vedtatt av styret høsten 2008, jf. sak 106/2008. I sak 114/2013 ble modellen endret på ett punkt- den strategiske avsetningen ble redusert med 0,5 % (i relative andel av budsjettrammen), fra 9 % i 2013 til 8,5 % i Reduksjonen var knyttet til økte driftskostnader i Styret har tidligere gjort vedtak om å øke det strategiske budsjettet til å utgjøre 10 % av det samlede budsjettet i Med utgangspunkt i høgskolens finansielle utfordringer så bør en vurdere å redusere noe på det strategiske budsjettet, på kort sikt. I budsjettet for 2015 foreslås det å redusere den strategiske andelen til 8 % av det totale budsjettet. Det strategiske budsjettet vil da ligge omtrent på samme nivå, målt i kr, som i 2014, og vil således ikke svekke høgskolens strategiske handlingsrom nevneverdig. Høgskolens satsninger fra tidligere år vil kunne videreføres og det vil være rom for nye satsninger /tiltak i henhold til høgskolens planer. Tab.3 Forslag til budsjettrammer 2015 iht. budsjettfordelingsmodell Modul 1 Strategiske tiltak % ,5 % Modul 2 Faste fellesutgifter ,8 % ,6 % Modul 3 Fellesadm. og drift ,5 % ,9 % Modul 4 Basis (avd) ,2 % ,5 % 3

22 Modul 5 Undervisning % ,0 % Modul 6 Forskning ,5 % ,5 % % ,0 % Tabell 3 viser hvordan budsjettfordelingen for 2015 blir når en fordeler budsjettet i henhold til de ulike budsjettkomponentene. De største endringene, sammenliknet med 2014-budsjettet, er knyttet til Modul 2 Faste fellesutgifter og Modul 3 Felles adm. og drift. Modul 2 Faste fellesutgifter er noe redusert sammenliknet med 2014 og dette skyldes primært en større avsetning som ble gjort i 2014 knyttet til ombygningene i Møllendalsveien (20 mill. kr). Husleie utgjør det klart største budsjettposten her, med en avsetning på 140 mill. kr (i tillegg kommer husleiekompensasjonen på 62 mill. kr, jf. tab. 2). De øvrige poster vil stort sett bare være en prisjustering av de avsetninger som ble gjort i 2014-budsjettet. De fleste poster vil være realbudsjetterte. Modul 3 Felles adm. og drift (tidligere kalt Sentraladministrasjonen) er økt med over 50 mill. kr sammenliknet med årets budsjettavsetning, og andelen av budsjettet er økt fra 11,9 % til 17,5 %. Budsjettøkningen er primært knyttet til overføring av administrative oppgaver og stillinger til den nyetablerte Fellesadministrasjonen. Dette gjelder spesielt oppgaver og stillinger knyttet til studieadministrasjon, bygningsdrift- og service, arealforvaltning og kommunikasjon. Alle utgifter knyttet til f.eks. renhold, vakthold, og elektrisitet er fra 2015 budsjettert sentralt. Samlet sett er denne «budsjettoverføringen» mellom avdelingene og høgskolens sentralt beregnet til om lag 42 mill. kr. Den øvrige økningen er knyttet til nye administrative stillinger knyttet til økt/endret kompetanse- og ressursbehov, samt en justering for pris- og lønnsvekst. Budsjettet er tilnærmet realbudsjettert med utgangspunkt i dagens bemannings- og aktivitetsnivå. Det er ikke budsjettert med flere nye administrative stillinger i Tab. 4 Forslag til foreløpige budsjettrammer 2015, per enhet iht. budsjettmodell kr endring % endring AL ,46 % AIØ ,13 % AHS ,10 % FA ,70 % Felles tiltak ,24 % ,45 % 4

23 Tabellen over gir en sammenstilling mellom budsjettfordeling 2014 og forslag til 2015-fordeling med utgangspunkt i de budsjettrammer som følger av høgskolens budsjettmodell. Tallene per enhet inkluderer ikke videreføring av studieplasser og heller ikke ulike særtildelinger ref. tabell 2. Av tabellen over ser vi at, i tillegg til Fellesadministrasjonen, så er det Avdeling for lærerutdanning som får den største budsjettveksten. Det er spesielt resultatveksten knyttet til studiepoengproduksjonen som forklarer avdelingens budsjettvekst. Økningen knyttet til Fellesadministrasjonen er forklart ovenfor. Dersom en inkluderer tilleggsbevilgninger knyttet til videreførte studieplasser og andre særbevilgninger, ref. tab. 2, i budsjettrammene blir forslaget til budsjett 2015 slik: Tab. 5 Forslag til 2015-budsjett (eksl. strategiske midler) Budsjettmodell Studieplasser Særtildelinger Budsjett 2015 AL AIØ AHS FA Felles Metn.dykkerutd Dykkerutdanningen Tab. 6 Forslag til budsjett, sammenliknet med 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2014 % % AL ,6 % 4,4 % AIØ ,7 % 4,9 % AHS ,4 % 4,4 % FA ,7 % 8,1 % Felles ,6 % 36,7 % ,9 % 15,3 % Av tabell 6 ser en at både AHS og AIØ får en relativt stor budsjettnedgang når en sammenlikner 2014 og Men siden det har skjedd en betydelig overføring av oppgaver og stillinger mellom avdelingene og fellesadministrasjonen så er ikke budsjettallene for 2014 og 2015 direkte sammenliknbare. Dersom en korrigerer for denne «overføringen» blir budsjettendringene slik: 5

24 Tab. 7 Budsjettendring i % Budsjett 2015 Korrigert Budsjett 2014 Korrigert % - endring ,0 % AL AIØ ,9 % AHS ,4 % FA ,8 % Som det fremgår av tab.7 så vil alle budsjettenhetene få en realøkning i budsjettene (ref. prisog lønnsvekst på 3,3 %). Det er en relativ liten realøkning i budsjettene sammenliknet med Avdeling for lærerutdanning og Felles administrasjonen vil få størst budsjettøkningen, men her er mye av økningen en konsekvens av et høyere aktivitetsnivå. Fordeling av strategiske midler vil øke enhetenes budsjettrammer. Samlet avsetning er om lag 65 mill. kr. I tillegg kommer eventuelle øremerkede midler tildelt over andre budsjettkapitler. Samlet sett er budsjettforslaget for 2015 relativt stramt, men målet om budsjettbalanse bør være realistisk for samtlige budsjettenheter. Oppsummering av budsjettforslaget for samtlige budsjettenheter får en realøkning i budsjettene - det strategiske budsjettets andel av budsjettet reduseres fra 8,5 % til 8 % - det foretas ingen styrking av budsjettet ved å redusere den akkumulerte reserven 6

25 ØKONOMISK PROGNOSE Fase 1 Fase 1: Analyse av kostnadsbildet, forholdet mellom faste og midlertidige kostnader og prognose for kommende års budsjetter pr. oktober 2014 og tiltak for å motvirke økte kostnader og ytterligere reduserte reserver Fase 2: Helhetlig analyse av inntekter og kostnader ved høgskolen for å kartlegge høgskolens handlingsrom på lengre sikt Vedtak fra styremøtet 17. september 2014 i sak 54/14; 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2014 til etterretning. 2. Styret er bekymret over budsjettsituasjonen, særlig på lengre sikt. Kostnader som kan begrense høgskolens handlingsrom på lengre sikt skal begrenses. 3. Styret ber om en nærmere analyse av kostnadsbildet til møtet i november, særlig forholdet mellom faste og midlertidige kostnader og prognoser for konsekvenser for kommende års budsjetter. 4. Styret ber om en redegjørelse fra høgskoledirektøren på møtet i november om hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å motvirke økte kostnader og ytterligere reduserte reserver.

26 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Innledning... 2 Forutsetninger Driftsinntekter... 3 Eksternt finansiert virksomhet... 3 Tabell 1: Inntektsutviklingen Driftskostnader - kostnadsbildet... 4 Investeringer... 4 Lønn, godtgjørelser og sosiale kostnader faste kostnader... 4 Tabell 2: Utvikling i antall årsverk... 4 Kostnader knyttet til lokaler(husleie) faste kostnader... 5 Konsulenttjenester... 5 Tabell 3: Kostnadsutviklingen Resultatutvikling... 5 Tabell 4: Resultatutviklingen og avsetning i balansen Tabell 5: Resultatutvikling og aktivitetsnivå Utvikling av avsetningsnivået (reserve)

27 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Innledning Kravene til god og effektiv styring av statlige virksomheter har økt de senere årene, noe som gjør det nødvendig med et økt fokus på helhetlig virksomhetsstyring. Styret og ledelsen ved Høgskolen i Bergen har et økt fokus på styring både for å sikre at budsjettet brukes aktivt som det styringsverktøyet det er og for at høgskolens strategi for perioden skal oppnås. Sammen med høgskolens handlingsplaner budsjettet det viktigste redskapet for god og effektiv styring og videreutvikling av høgskolen. De økonomiske rammene kommer hovedsakelig fra statsbevilgningen. Statsbudsjettet for 2015 inneholdt både positive og negative elementer. Totalt er brutto budsjettøkning fra 2014 til 2015 på i overkant av 9 % inkludert de ekstra bevilgningene til husleien, men om man ser man bort fra disse, er økningen på kun 5,4 %. Til sammenligning var økningen (eks husleiebevilgning) på 7,66 % fra 2013 til For høgskolen innebærer budsjettforslaget blant annet at høgskolen må dekke rundt 35 millioner kroner av husleien over eget budsjett. Det er lagt av penger i gode tider, slik at midlene skulle være tilgjengelige i dårligere tider. Men den store samlokaliseringsprosessen har tært på reservene, og det har skjedd noe fortere enn planlagt. Siden dette innebærer at høgskolen må kutte i kostnadene og over tid må områder der høgskolen kan effektivisere driften belyses, og det å utarbeide gode langtids- budsjett og planer blir enda viktigere. Høgskolen kan risikere å gå med underskudd i løpet av første halvdel av Tiltak som kan gjøre at budsjettbalanse i regnskapene gjenvinnes må settes i gang allerede nå. Gode økonomiske langtidsplaner vil kunne balansere oppbremsingen mot høgskolens overordnete strategier. Høgskolen har klare ambisjoner om vekst og videre faglig utvikling fram mot universitetsstatus i En kontrollert oppbremsing betyr nettopp det at reduksjon av kostnader må skje til minst mulig ulempe for disse ambisjonene. Prognosen blir utarbeidet i 2 faser, fase 1 for årene basert på historiske tall og framskrivning av dagens drift og nåværende kunnskap om inntekter og kostnader. Fase 2 som skal utarbeides for perioden til og med 2020 og krever et større arbeid som det å utarbeide langsiktige rekrutterings- og bemanningsplaner, langsiktige investeringsplaner og vurdering av effekter ved samlokalisering fram mot Inntektsprognosene for årene vil antakelig være stabile all den tid regjeringens ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon fortsetter i årene som kommer. Regjeringen vil bygge politikken på effektiv bruk av ressursene til fellesskapet, og forutsetter derfor at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å oppnå en mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innfører regjeringen en reform for avbyråkratisering og effektivisering av offentlig sektor. Deler av gevinstene fra redusert byråkrati og mer effektiv bruk av pengene blir i de årlige budsjettene tatt inn til fellesskapet. For budsjettåret 2015 er dette nedtrekket satt til 0,5 pst. av driftsutgiftene til virksomhetene. 2

28 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Ordningen er forutsigbar i og med at beregningsgrunnlaget er saldert budsjett fra året før. For høgskolen vil dette utgjøre et nedtrekk på 4,5 millioner. Den årlige interne budsjettfordeling vil danne grunnlaget for de årlige budsjetter og virksomhetsplaner til alle enheter ved høgskolen og sammen med denne prognosen kan den også bygge oppunder en mer langsiktig økonomisk planlegging. I tildelingsbrevet fra KD vises det til at regjeringen har vedtatt 5 sektormål for UH-sektoren. Under sektormål 5 som omhandler effektiv forvaltning, kompetanse og ressurser i samsvar med samfunnsrollen har departementet blant annet fastsatt følgende nasjonale styringsparameter; langsiktig økonomisk planlegging. Høgskolen skal ha en særskilt oppmerksomhet på området og resultatutviklingen av dette arbeidet vil nøye bli fulgt opp av departementet. Forutsetninger Prognosen er basert på eksisterende finansieringssystem og tar ikke høyde for et nytt system, som nå er under utredning. Utredningen fra ekspertgruppe nedsatt av departementet er ventet å foreligge på nyåret, men endringene vil trolig ikke bli innført før i Et nytt finansieringssystem vil påvirke fremtidig tildeling, men hvordan dette slår ut økonomisk er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men foreløpige signaler tyder på at endringene ikke vil være til gunst for høgskolesektoren. Det forutsettes også at den økonomiske situasjonen for høgskolen forutsettes å være under kontroll ved utgangen av Prognosen tar utgangspunkt i nåværende aktivitet, i fase 2 av analysen vil en se nærmere på effekt av samlokaliseringen. I denne prognosen blir brukerbevilgningen på til sammen 348 millioner til høgskolens nybygg holdt utenfor. Det er budsjettert med en buffer på 20 millioner kroner og disponeringen av disse midlene vil påvirke høgskolen samlede resultat. Prognosen baserer seg også på den informasjonen som foreligger på det nåværende tidspunkt om økonomiske bindinger på høgskolens vegne. Fremføringen av inntekter og kostnader for de neste årene er satt opp med nøkternhet og er så realistisk som mulig. I dette dokumentet er bare deler av datagrunnlaget presentert. 2. Driftsinntekter De forventede inntektene er basert på at de statlige basisbevilgningene blir relativt stabile over de neste årene. I tillegg til dette er det forutsatt at veksten i den resultatbaserte uttellingen vil være noenlunde stabil, noe den har vært de senere årene (ref. studentvekst). I prognosene er det også forutsatt at lønns- og prisstigningen vil ligge på 2,8 % de neste årene som er noe lavere enn de senere års lønns- og prisvekst. Det antas at politiske myndigheter også i framtiden vil ha fokus på tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. I denne prognosen er det heller ikke tatt hensyn til at regjeringen skal innføre en femårig mastergradsutdanning for lærere. Oppstart vil være fra høsten 2017 og dette vil bety økt tildeling til høgskolen, men vil også bety økte kostnader til ressurser og utstyr. Eksternt finansiert virksomhet Økt innsats for å skaffe inntekter utover statstilskuddet vil være strategisk avgjørende for at høgskolen skal kunne gjennomføre sine planer og nå sine mål over tid. Det er en iboende usikkerhet knyttet til eksternt finansiert virksomhet men det antas at høgskolen har et stort inntekts potensiale her. En forutsetning vil være at høgskolen legger gode og langsiktige planer for satsingsområder, ressursinnsats, og resultatoppnåelse. I denne prognosen er det lagt til grunn et forsiktig anslag i veksten av den eksterne omsetningen. 3

29 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Tabell 1: Inntektsutviklingen Statsbevilgning Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Tildeling* Kompensasjon for pris- og lønnsvekst Husleiekompensasjon Brukerbevilgning nybygg - utfasing Investeringsmidler - teknologiske fag - utfasing Konsekvensjusteringer - videreføring av studieplasser Nye og videreføring av stipendiatstillinger Nye studieplasser Andre endringer Reduksjon tiltak avbyråkratisering og effektivisering Reduksjon studieavgift for studenter utenfor EØS-Sveits Resultatuttelling i finansieringssystemet Studiepoeng/utveksling Omfordeling av forskningsmidler SUM Statsbevilgning Eksternt finansiert virksomhet Ekstern omsetning (eks bevilgning fra KD) SUM Eksternt finansiert virksomhet SUM Inntekter HiB *Tildeling 2015 inneholder tildeling pluss økning til etter- og videreutd. av lærere på 4 millioner og til styrking av strategisk ramme *Tildeling 2016 og 2017 har husleiekompensasjonen i tildelingen *viser tildeling på kap. 260 post Driftskostnader - kostnadsbildet Investeringer Investeringskostnadene vil øke i perioden Samlede investeringer per. 2. tertial var på 106,6 millioner kroner og av disse var 101 millioner knyttet til nybygget på Kronstad. De resterende midlene var knyttet til normal drift. Når investeringene til samlokaliseringen avtar vil investeringene til den vanlige driften gjenopptas og det er da ventet en økning i årene 2015 til Lønn, godtgjørelser og sosiale kostnader faste kostnader Antall årsverk antas å øke med 3 % i perioden Dette er en lavere vekst enn det som har vært de senere år. Tabell 2: Utvikling i antall årsverk Som nevnt i ledelseskommentarene til regnskapet 2. tertial 2014, skyldes mye av økningen flere studieplasser/studenter ved høgskolen og økningen av de administrative stillingene som følge av samlokaliseringen. Prognosen baserer seg på at denne veksten ikke fortsetter utover 3 %, både fordi antall årsverk nå er mer tilpasset nytt aktivitetsnivå både i forhold til nye lokaliteter og til studentveksten på lengre sikt. Derfor er det nødvendig at et arbeid med 4

30 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen å utarbeide en bemanningsplan for de neste årene prioriteres for å holde kostnadsnivået under kontroll. Lønnsveksten er beregnet til 3,5 %. Kostnader knyttet til lokaler(husleie) faste kostnader Husleie og strøm er budsjettert reelt ut fra en videreføring av dagens avtaler og nye kjente avtaler, og med en prisvekst på 2,5 %. Statsbudsjettet for 2015 ga høgskolen en husleiekompensasjon som er forventet, men husleieøkningen etter samlokalisering til to studiesteder, vil bli en økonomisk utfordring for høgskolen i årene fremover. For budsjettåret 2015 vil husleiekostnadene utgjøre om lag 21 % av statsbevilgningen. I tillegg til husleiekostnadene vil det også være betydelige andre kostnader knyttet til drift av byggene. Prognosen når det gjelder disse kostnadene, er basert på dagens aktivitetsnivå. En annen og mer utvidet bruk av byggene vil selvfølgelig øke kostnadene. Konsulenttjenester Utviklingen av kostnader knyttet til kjøp av tjenester har vært stabile i de siste 3-4 årene. Kjøp av undervisningstjenester og praksisrefusjon utgjør største delen av denne kostnadsposten. I prognosen er det kun tatt høyde for en økning på 3,5 % som er den generelle pris- og lønnsjusteringen. Det er ingen signaler på at denne posten vil stige. Tabell 3: Kostnadsutviklingen Kostnader Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Investeringer Lønn, godtgjørelser og sosiale kostnader Husleie Kostnader til maskiner, inventar og utstyr Konsulentjenester Kontorkostnader Reiser Representasjon Kontigenter Andre kostnader inkl finanskostnader SUM Kostnader Resultatutvikling Som tabellen og grafene under viser så vil høgskolen få underskudd i forhold til de årlige budsjetter de neste årene. De akkumulerte reservene vil bli redusert tilsvarende og vil være lik 0 i løpet av første halvår av Allerede for inneværende år vil høgskolen få et underskudd målt i forhold til årets tildeling. Prognosene for 2015 gir et noe lavere underskudd men dette skyldes de betydelige merkostnader som har påløpt i Underskuddene er ventet å øke igjen i 2016 og 2017 primært som følge av lavere vekst i inntektene. 5

31 Økonomisk prognose for Høgskolen i Bergen Tabell 4: Resultatutviklingen og avsetning i balansen Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Sum andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader ex husleie Investeringer Husleie Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Avsetninger Tabell 5: Resultatutvikling og aktivitetsnivå Resultatutvikling Millioner kroner Resultat Avsetning Utvikling av avsetningsnivået (reserve) Prognosen tilsier at avsetningsnivået vil nærme seg null tidlig i Det er ikke en målsetning i seg selv å ha betydelige reserver. Men å redusere budsjettreserven helt vil både være en kortsiktig løsning men også økonomisk uforsvarlig. Budsjettreserven er en sikkerhet i forhold til uforutsette hendelser og for å sikre en mer langsiktig planlegging. Høgskolen bør ha som målsetning at reserven skal tilsvarende 5 % av statsbevilgningen. For budsjettåret 2015 vil det si en reserve på om lag 47 millioner kroner. 6

32 Vedlegg 3 til styresak 84/14: Analyse av strategisk handlingsrom mot 2020 Dokumenter i saken: - Styresak 15/2014 Personalsituasjonen Innledning I styrets behandling av sak 54/14 Regnskapsstatus per juli 2014 ble det fattet følgende vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2014 til etterretning. 2. Styret er bekymret over budsjettsituasjonen, særlig på lengre sikt. Kostnader som kan begrense høgskolens handlingsrom på lengre sikt skal begrenses. 3. Styret ber om en nærmere analyse av kostnadsbildet til møtet i november, særlig forholdet mellom faste og midlertidige kostnader og prognoser for konsekvenser for kommende års budsjetter. 4. Styret ber om en redegjørelse fra høgskoledirektøren på møtet i november om hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å motvirke økte kostnader og ytterligere reduserte reserver. Det vises til eget notat med analyser av den økonomiske situasjonen og prognoser for kommende års budsjetter (vedtakets punkt 3). Dette notatet retter seg mot vedtakets punkt 4. Høgskoledirektøren vil her omtale de analyser og prosesser som er planlagt satt i gang for å balansere nivået på kostnader og sørge for en planmessig disponering av reserver og ressurser fremover. 2. Bakgrunn Høgskolen i Bergen har vært gjennom en omfattende samlokaliseringsprosess med flytting fra fem til to studiesteder. Parallelt med dette er det gjennomført en større omorganisering av sentrale administrative tjenesteområder, et arbeid som vil fortsette innenfor gjenstående områder fremover. Høgskolens overordnede strategiske målsetning er universitetsstatus innen 2020, noe som krever klare prioriteringer og stiller store krav til hele organisasjonen. Styrket kvalitet og økt effektivitet må kombineres. Flytting, avvikling og oppgradering av lokaler har medført store engangskostnader i 2014, og HiB vil ha langt større husleieutgifter i årene som kommer enn det som har vært normalen tidligere. Det har gjennom flere år vært bygd opp økonomiske reserver med tanke på å kunne håndtere relokaliseringen. Disse reservene tæres på, og som grunnlag for videre planlegging er det behov for nye analyser av det økonomiske handlingsrommet fremover. Departementets forventning om 0,5 % effektivisering årlig, som kommer til uttrykk gjennom en reduksjon i budsjettildelingen, viser også behov for løpende arbeid med dette området. En slik analyse av høgskolens økonomiske handlingsrom i årene som kommer må gjøres i lys av HiBs overordnede strategiske målsetning om universitetsstatus innen Høgskolens ansatte og bygg/infrastruktur er de helt sentrale suksessfaktorene for å oppnå disse ambisjonene noe som speiles i at lønn og husleie er dominerende utgiftsposter på høgskolens budsjett. Slik er en analyse av det økonomiske handlingsrommet også en 1