Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN 14

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enøkinformasjon/ET-diagram 5. ENØK-analyse, energivurdering og energiattest 6. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 7. Kontroll av vannkvalitet 8. Radonrapport 9. Aktsomhetsrapport 10. Rasvurderingsrapport 11. Branndokumentasjon 12. HMS-dokumentasjon 13. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth Følgebrev Tilstandsrapport for Ulsetskogen Skole ble sendt utpå høring , til rektor på skolen, Fried Stendal og byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt et ønske om en dypere tilstandsbeskrivelse også av bygningsdeler hvor det ikke var avvik. For måling av relativ luftfuktighet i rom 201 hadde ledning for logger blitt dratt ut i måleperioden slik at det ikke var logget noe data, men basert på verdier for resterende rom, antas luftfuktigheten å ligge på ca. den samme verdien. Tiltak som må utføres med hjemmel i brann- og eksplosjonsloven er merket med 1. Dette er tiltak som anses som nødvendige å gjennomføre. Noen plasser i skjema er hjemmel 12 (plan - og bygningsloven) angitt, og det menes da tiltak som er direkte knyttet til krav i TEK 10 (med tilhørende veiledning). Resterende innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Skolen hadde ingen kommentarer på utkastet. Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 4. Enøkinformasjon/ET-diagram

25 Ulsetskogen skole Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk) OBS! Rehabilitering/inneklimatiltak pågikk i 2010 og 2011: 2010: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2010 (kaldt): 161 kwh/m2 år 2011 (mildt): 156 kwh/m2 år 2012 (normalår): 141 kwh/m2 år Normtall: 152 / 137 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Installert SD-anlegg tidlig på nitti-tallet Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

26 Side 1 av Energiparaplyen ET-kurve År: Referanseår: Ulsetskogen skole - Ulsetskogen 0014 Normallinje Avvikslinje Ukeforbruk/kvm Ukeforbruk/kvm - siste uke Ukenr: UkemiddelTemperatur: Ukeforbruk/kvm: Avvik kwh/kvm: Ukeforbruk: Avvik kwh: Avvik %:

27 Side 2 av

28 5. ENØK-analyse, energivurdering og energiattest

29 Bergen kommune Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.:

30 Energimerking, energivurdering av tekniske anlegg og energianalyse Oppdragsgiver: Rådgiver: BERGEN KOMMUNE Etat for Bygg og Eiendom BERGEN Norconsult AS Valkendorfsgate BERGEN Tlf Oppdragsgivers kontaktperson: Prosjektleder: Erik Soelseth Ingeniør Prosjektnummer: Objekt: Ulsetskogen Skole Matrikkeldata: Gnr/ Bnr: 189/200 Revisjon: H01 Dato: 27/ Antall sider / Antall vedlegg: 11 / 2 H Energivurderingsrapport Knut Børve Robart Madsen Lillian Steinsrud Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 11

31 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 Innhold: 1. Energimerking Bakgrunn Energimerkeordningen Beregningsmetode Beregningsgrunnlag Beregningsforutsetninger Resultat Energiforbruk 7 2 Energivurdering av tekniske anlegg Beskrivelse av tekniske anlegg SFP-Faktor Anbefalte generelle tiltak på tekniske anlegg 9 3 Enkel enøk-analyse Aktuelle tiltak Antatt effektreduksjon med besparelser for tiltak Tiltak som øker komforten 11 Tabell-liste: Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no 5 Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Ulsetskogen- Hovedbygg 6 Tabell 3: Energibruk 7 Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg 8 Tabell 5: SFP-faktor 8 Tabell 6: Enøk-tiltak Side 3 av 11

32 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 Sammendrag Bergen Kommune har engasjert Norconsult for energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Ulsetskogen Skole er en kommunal barneskole med omtrent 207 elever. Skolen ble ferdigstilt i 1971 og består av to bygg med totalareal på 2761 m². Hovedbygget er over 1000 m² skal derfor energimerkes iht. energimerkeordningen fra Denne rapporten omhandler energimerking av bygget samt energivurdering av tekniske anlegg på skolen. Hovedbygget har fått energikarakteren "rød D". Andelen elektrisitet er 100 %. Hoved energikilde for oppvarming er panelovner. Beregnet oppvarmet bruksareal for bygget er 2409 m². Spesifikk levert energi er beregnet til 170 kwh/m² pr år ved normalisert klima, mens målt spesifikt energiforbruk fort denne skolen er mellom 141 og 161 kwh/m² pr år. Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Det er bygningenes ventilasjonsanlegg som energivurderes. Vektet SFP- faktor for ventilasjonsanlegget er beregnet fra 2,20kW/m 3 /s og 3,52 kw/ m 3 /s. For Ulsetskogen Skole er det anbefalt å bytte et eldre ventilasjonsanlegg for klasseromsdel (Oppgang A) til anlegg som oppfyller dagens krav med tanke på energi og luftmengder, samt å bygge om ventilasjonsanlegg i administrasjonsdel på grunn av uforsvarlig tilkomst for vedlikehold. Totalkostnad for å skifte aktuelle ventilasjonsanlegg på Ulsetskogen Skole er anslått til Kr ,- Tiltakene er anbefalt utført innen Side 4 av 11

33 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 1. Energimerking 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS har gjort energiberegninger som grunnlag for energimerking av Ulsetskogen Skole. Ulsetskogen Skole er en kommunal barneskole med omtrent 207 elever. Skolen ble ferdigstilt i 1971 og hovedbygget har har et areal på 2409 m². Hoved energikilde for oppvarming er panelovner. 1.2 ENERGIMERKEORDNINGEN Energimerket sier noe om byggets tilstand og beskaffenhet. Bruksmønster blir ikke tatt hensyn til i energimerkeordningen. Med bakgrunn i energimerkeforskriften kan det være en forskjell mellom beregnet forbruk og faktisk forbruk. I tabell 1 er karakterskalaen for energimerkeordningen vist. Energikarakterene er fra A til G, og er basert på levert energi. Levert energi er netto energibehov samt systemtap i bygget, dvs. netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem. «Gratis-energi» i form av varmepumpe tas dermed hensyn til. Slik det kommer fram av tabell 1 er karakteren for skolebygg avhengig av arealet, og levert energibehov per m 2 må være under 70 for å oppnå karakter A og under 100 for å oppnå karakter B. Energimerket består også av en oppvarmingskarakter. Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Ingen grense eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik Småhus 85,00+800/A 115, /A 145, /A 175, /A 205, /A 250, /A > F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95, /A 110, /A 135, /A 160, /A 200, /A > F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 > F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 > F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 > F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 > F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 > F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 > F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 > F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 > F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 > F A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] EMS Versjon 6.73 Gjelder fra Endringer Se forutsetninger under Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Skalagrenser for boliger er avhengig av oppvarmet BRA, og beregnes med to desimaler 1.3 BEREGNINGSMETODE Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad A1 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Side 5 av 11

34 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningene er utført på grunnlag av: Arealoppgave Brukermøte/befaring Mottatt FDV-dokumentasjon 1.5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Totalt oppvarmet BRA: 2409m² Byggeår: 1971 Ventilasjon: CAV og VAV-ventilasjon med roterende varmegjenvinner og kryssveksler Lekkasjetall: 5 ved 50 Pa, Energiforsyning med dekningsgrader og systemvirkningsgrader: Termostatstyrt direkte elektrisk oppvarming Beskrivelse av hvilke U-verdier som er lagt til grunn i simuleringene er gitt i tabell 2. Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Ulsetskogen- Hovedbygg Bygningsdel Verdi Betyr Gulv mot grunn/friluft/uoppvarmet rom* 0,12 Tak 0,18 Yttervegger 0,28 Vinduer og dører** 1,2/1,9 Kuldebroer er alle steder der Kuldebroverdi 0,05 isolasjonstykkelsen er svekket og der bygningen har geometriske forhold som endrer varmestrømmen. * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen eller uoppvarmet rom. ** U-verdien er gjennomsnittlig verdi og inkludert karm/ramme. 1.6 RESULTAT Her presenteres bare et lite utdrag av energiattesten. Utfyllende opplysninger og tiltaksliste finnes i byggets energiattest, vedlegg Side 6 av 11

35 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 Figur 1: Energimerket Energimerke: D (rød). Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima:170 kwh/m 2. Bokstaven viser energikarakteren og gjengir forventet netto levert energi i henhold til bygningskategori og normalisert klima. Normalisert klima er populært kalt "Oslo- klima". Det vil si at det er meteorologiske klimadata fra værobservasjoner ved Oslo som legges til grunn for alle beregninger i energimerkesammenheng. Fargen på bokstaven gjengir hvor stor andel av den samme energien som består av elektrisitet, olje og gass. Det er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. 1.7 ENERGIFORBRUK Tabell 3: Energibruk Faktisk energibruk Elektrisitet prioritert (kwh) Gj.snitt SUM ÅRSFORDELT (kwh) Gj.snitt Ulsetskogen skole I tabell 3 er det oppgitt energibruk for Ulsetskogen Skole i perioden 2010 til Tallene er opplyst fra Bergen Kommune. Målt spesifikt energibruk varierer fra 141 kwh/m 2 til 161 kwh/m 2 pr år Side 7 av 11

36 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 2 Energivurdering av tekniske anlegg 2.1 BESKRIVELSE AV TEKNISKE ANLEGG Byggene har totalt 6 ventilasjonsanlegg, der 4 anlegg dekker hovedbygget og 2 anlegg dekker gymbygget (et anlegg for garderobe og et anlegg for gymnastikksal). Det er bare 3 av anleggene for hovedbygget som energivurderes. Det ene anlegget har el-batteri og roterende gjenvinner. Anlegget har reimdrift på vifter. Automatikken har blitt oppdatert til Celsius teknikk sine produkter. Disse anleggene er fra byggeår Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg Systemtype Systemnr. Dekningsområde Beskrivelse Merknad Luftbehandlingssystem Luftbehandlingssystem Luftbehandlingssystem Oppgang C VAV El-batteri ettervarmebatteri og Roterende varmegjenvinner Oppgang B CAV El-batteri ettervarmebatteri og roterende varmegjenvinner Oppgang A CAV El-batteri ettervarmebatteri og Kryss gjenvinner For mer utfyllende opplysninger om tekniske anlegg henvises det til respektive energiattester, se vedlegg SFP-FAKTOR Under befaring var det vanskelig å vite hvilket anlegg som dekket hvilket areal da det ikke fantes noen dokumentasjon på områdedekningen for aggregatene. Det fantes heller ingen innreguleringsprotokoll for anleggene. De manglende opplysningene gjør at det er vanskelig å utføre en korrekt areal og volumberegning i rapportene. SFP-faktor for anleggene er beregnet fra luftmengder i og ved måling av strøm, spenning i EL-skap. Anlegg for administrasjonsdel er ikke beregnet SFP- faktor på eller målte inn verdier for strømtrekk og luftmengder. Tilkomst innerst på kryploft tillot ikke tilkomst til luker og koblingsbokser for å måle strøm eller luftmengder på forsvarlig vis. Plasseringen kan ikke anses å være lovlig, og aggregat skal stå i egen branncelle. Tabell 5: SFP-faktor Systemnr. SFP ,67 kw/m3/s ,20kW/m3/s oppgang A 3,52kW/m3/s For anlegget i Oppgang A var det dårlige målepunkter som medfører en stor feilmargin på målinger foretatt. Luftmengden brukt til å beregne SFP- faktor er basert på gjennomsnittlige verdier målt i kanalnettet og en vurdering av disse Side 8 av 11

37 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H ANBEFALTE GENERELLE TILTAK PÅ TEKNISKE ANLEGG - Merke alle anlegg med tydelig navn, luftmengde, vifteeffekt og filtertype - Sørge for at merking av ventilasjonsanlegg er identisk som i instruks for FDV - Lage merkestruktur for samtlige anlegg i bygget - Opprette bruksanvisning / dokumentasjon tilgjengelig ved anlegg - Installere energimåler på varmebatteri og viftemotorer - Integrere samtlige målepunkter i SD- anlegg - Sørge for at merking i tavle og anlegg samsvarer - Justere ned settpunkt- temperatur for tilluft og romtemperatur med en til to grader. Dette forbedrer romvis luftsirkulasjon og senker generelt energiforbruk. Temperatur i rom er generelt for høy om morgenen og bidrar til unødvendig varmepåkjenning ved soloppvarming utover dagen. - Koble samtlige varmekilder som for eksempel panelovner til SD- anlegg, oppgradere varmestyring og fjerne alle lokale manuelle reguleringer og overstyringer av varmeanlegg Side 9 av 11

38 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H01 3 Enkel enøk-analyse Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med energimerking. Effekten av de energisparende tiltakene er vurdert i en totalpakke. Dersom man kun installerer deler av totalpakken vil potensialet for spart energi påvirkes. I beregningene, gitt i tabell 6, er det benyttet ene energipris på 1kr/kWh og ene energipris som er basert på grovvurdering. Kalkulasjonsrente i beregningene er ikke inkludert. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. Prisvurdering baseres på prosjektkostnader tilsvarende NS 3453 punkt AKTUELLE TILTAK Bygningsmassen har noe potensial for energisparing. Tallfestede tiltak som vil redusere energibruken er optimalisering av energioppfølgingssystem (EOS), oppgradering og utbedring av tekniske anlegg samt optimalisering av behovstyring av samme anlegg. Utvendig solavskjerming kan vurderes som et komfortøkende tiltak. Ventilasjon i del av bygget ved Oppgang A har dårlig varmegjenvinning og generelt dårlig funksjonalitet i form av høyt støynivå og underdimensjonerte luftmengder. Dette bør skiftes ut med et større ventilasjonsanlegg og bedre varmegjenvinning. Anslagsvis vil forbedret varmegjenvinning og tilhørende energiforbruk for ventilasjonsanlegg bli redusert med anslagsvis 40 %. Større fast luftutskiftning vil sannsynligvis akkumulere mye av gevinst ved energiøkonomisering, men tilpasset bruk gjennom VAV spjeld og behovstyring vil ha positiv effekt. Tabell 6: Enøk-tiltak Tiltak Investering NOK Netto besp (NOK/år) Levetid Tilbakebetalingstid Nytt ventilasjonsanlegg i for Oppgang A med behovsstyring, samt bygge om anlegg i Adm del år -> år Bygge om til vannbåren varme i alle anlegg. Kostnad omfatter ombygging av aggregater år 5 år Redusert temperatur > 0 år De anbefalte tiltak for forbedring på tekniske anlegg som er energivurdert vil ha en totalkostnad på Kr Investering i nytt ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis et rent økonomisk gunstig tiltak, men kan være nødvendig for å tilfredsstille dagens krav til inneklima. Energiforbruk for nytt ventilasjonsanlegg vil nødvendigvis ikke synke nevneverdig, da mye av energiøkonomiseringsgevinsten vil bli brukt som økte utgifter for drift og distribusjon av større luftmengder Side 10 av 11

39 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Ulsetskogen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._05 Revisjon: H ANTATT EFFEKTREDUKSJON MED BESPARELSER FOR TILTAK Energiovervåkingssystem kan redusere spisslaster og avdekke unødvendig energiforbruk som reduserer grunnlag for effektledd i strømkostnad. 3.3 TILTAK SOM ØKER KOMFORTEN Her nevnes aktuelle tiltak som kan være med på å øke komforten for menneskene som oppholder seg inne i bygningsmassen. Ventilasjonsanlegg krever ganske mye vedlikehold. Gode eksempler på tiltak som kan øke komforten inne i et bygg er rene ventilasjonsanlegg. Rene filter og ventilasjonskanaler gir renere inneluft. Generelt sett er luftmengdene for lave for å kunne oppfylle HMS-kravene som ligger til grunn for minstekravet til luftmengder i energimerkeordningen. Dersom driftstiden i et bygg er feil innstilt kan det medføre mistrivsel blant brukerne. Riktige driftstider kan optimalisere energibruken i tillegg til å øke komforten. Tettere bygg og bedre egenskaper til vinduer vil redusere trekk og kaldras(opplevd trekk). Utvendig solavskjerming kan dempe kjølebehovet/ behov for vinduslufting. Bygningsmassen har potensiale for energisparing. Tall festede tiltak som kan redusere energibruken er optimalisering av energioppfølgingssystemet (EOS). To av de tekniske anleggene må oppgraderes eller byttes og behovstyringen av anleggene kan også optimaliseres for å redusere energibruken ytterligere. I tillegg kan SD styringen av anleggene bli optimalisert for å øke energisparingen. Investering i nye ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis et rent økonomisk gunstig tiltak, men kan være nødvendig for å tilfredsstille dagens krav til inneklima samt tilfredsstille generelle brannkrav og krav til tilkomst for forsvarlig vedlikehold Side 11 av 11

40 Adresse Ulsetskogen 14 Postnr 5119 Sted ULSET Leilighetsnr. Gnr. 189 Bnr. 200 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Norconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

41 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Slå av lyset Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

42 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1971 BRA: 2409,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

43 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

44 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Ulsetskogen 14 Gnr: 189 Postnr/Sted: 5119 ULSET Bnr: 200 Dato: :11:17 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Bygningsmessige tiltak Tiltak 3: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 4: Isolering av gulv Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i gulv. Eller det kan legges isolasjonsmatte i/under/over gulv. Tiltak 5: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres. Tiltak på varmeanlegg

45 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 6: Varmepumpe Det kan vurderes å installere en varmepumpe dersom forholdene ligger godt til rette for dette, for å redusere energikostnaden. En varmepumpe henter ut lavtemperatur energi fra en varmekilde, f.eks. energibrønner eller sjø, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann. Varmepumpen dimensjoneres gjerne for ca % av maks. effektbehov. Den vil fungere som grunnlast og dekker da ca % av det årlige energibehovet. I tillegg må man ha en kjele med olje/gass/el./pellets som fungerer som spisslast. Det må være plass nok i fyrrommet til varmepumpeinstallasjonen og nødvendige akkumulatortanker. Øvrige tiltak Tiltak 7: Solavskjerming Det bør vurderes å montere solavskjerming på vinduene for å minimere kjølebehovet. Utvendig solavskjerming i form av markiser, persienner eller solreflekterende film gir best effekt. For solavskjermingstiltak bør det ikke bare ses på energibesparelsen, men også tas hensyn til bedring av inneklimaet for byggets brukere. Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 4: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

46 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 5: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk. Tips 6: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov.

47 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Ulsetskogen 14 Gnr: 189 Postnr/Sted: 5119 ULSET Bnr: 200 Dato: :11:17 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1971 Areal yttervegger 858 m² Areal tak 1186 m² Areal gulv 1186 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 452 m² Oppvarmet BRA 2409 m² Totalt BRA 2409 m² Oppvarmet luftvolum 8432 m³ U-verdi for yttervegger 0,28 W/(m² K) U-verdi for tak 0,18 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,12 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,24 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 18,8 % Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 86,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 5,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,18 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

48 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,50 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,71 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,94 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Norconsult AS Flerbruker

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 170,0 kwh/(m² år) kwh/år 148,5 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

51 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Versjonsnr Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

52 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Knut Børve Norconsult AS Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendorfsgate 6,6012 Bergen Ulsetskogen 14 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Ulset Gnr.: 189 Bruksnr.: 200 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Opppgang A Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 postmottak@bergen.kommune.no Type lokale: Klasserom/SFO Antall pers.: 1995 Byggeår: 1971 Areal(m 2 ): Ulsetskogen Skole oppgang A Volum (m 3 ): Timer/døgn: 10 Døgn/uke: 5 Uker/år: timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden 3,52 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) ,00 45,00 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % - h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Aggregatet er underdimensjonert og bør skiftes ut. Er opplyst planlagt utskiftet inneværende år. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

53 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang A SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status CAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) m3/h Ikke oppgitt eller mulig å måle korrekt Luftmengde avtrekk (i driftstiden) m3/h Ikke oppgitt eller mulig å måle korrekt Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) 0 m3/h Ikke oppgitt eller mulig å måle korrekt Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) 0 m3/h Ikke oppgitt eller mulig å måle korrekt Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte 1/2 + 1/1 - Pa Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk - - 1,8 1,7 O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Ukjent Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Ukjent Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur ,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ukjent Ukjent Varmebatteri, type / brensel Ettervarme / Elbatteri Varmebatteri, effekt 30 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Kryssveksler kw % % Kommentarer Svært dårlige målepunkt som gir stor feilmargin. Men basert på gjennomsnittlige verdier i kanalnett er luftmengden vurdert. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

54 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang A SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Oversikt over driftstider Ja Lest av i SD anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

55 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status PM luft Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang A System nr Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. / Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Nei OK OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Kommentarer/meldinger Anlegget skal saneres og byttes i løpet av SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

56 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang A Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. - Ikke utført Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Ikke utført Ikke utført Ikke utført Ikke utført Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker - Ikke utført Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger - Ikke utført Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Ikke utført Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder OK OK Nei Ja Nei Delvis Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Nei Nei Total tilluftsmengde: Prosjektert Nei m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt Nei m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert Nei m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt Nei m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ukjent Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? 0 Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ukjent Ukjent Ukjent Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

57 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Versjonsnr Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

58 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Knut Børve Norconsult AS Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendorfsgate 6,6012 Bergen Ulsetskogen 14 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Ulset Gnr.: 189 Bruksnr.: 200 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 postmottak@bergen.kommune.no Type lokale: Klasserom Antall pers.: 2010 Byggeår: 1971 Areal(m 2 ): Ulsetskogen Skole oppgang C Volum (m 3 ): Timer/døgn: 9 Døgn/uke: 5 Uker/år: timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden 2,67 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) ,00 80,00 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg - Innregulering av ventilasjonsanlegget - Behovstyring av ventilasjon - Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget - Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft - Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele - Skifte filter tilluft og avtrekk - Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) JA Installere energimåler vifte JA Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

59 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang C SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status VAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte Trinnløs - m3/h m3/h m3/h m3/h Pa Turtall tilluftsvifte 2630 O/min Variabelt Turtall avtrekksvifte 2630 O/min Variabelt Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk 0,86 0,83 kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur ,8 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ukjent Ukjent Varmebatteri, type / brensel Ettervarme / Elbatteri Varmebatteri, effekt 21 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Triac Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Roterende 80 - kw % % Ukjent Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

60 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang C SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Timeteller integrert i aggregat Målt i internt automatikk Lest av på SD anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Tilluftsregulering Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

61 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Novema Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang C System nr Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. Novagg / Smart Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

62 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang C Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. - Ikke utført Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Ikke utført Ikke utført Ikke utført Ikke utført Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker - Ikke utført Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger - Ikke utført Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Ikke utført Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) OK OK Nei Ja Ja Ja Integrert automatikk Spesifikasjon av måleusikkerhet +/-10% Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Ukjent Total tilluftsmengde: Målt 8084 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h - Total avtrekksluftmengde: Målt 7890 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? OK Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Ukjent Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) OK Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ukjent Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

63 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Versjonsnr Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

64 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Knut Børve Norconsult AS Telefonnr.: E-post: firmapost@norconsult.com Valkendorfsgate 6,6012 Bergen Ulsetskogen 14 Bergen Org.nummer Postnummer: Poststed: NO Ulset Gnr.: 189 Bruksnr.: 200 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: E-post: 5556 postmottak@bergen.kommune.no. Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Klasserom Antall pers.: 2010 Byggeår: 1971 Areal(m 2 ): Ulsetskogen Skole oppgang B Volum (m 3 ): Timer/døgn: 9 5 Uker/år: 2340 timer 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden 2,20 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) ,00 80,00 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % - h -1 Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg OK Innregulering av ventilasjonsanlegget JA Behovstyring av ventilasjon OK Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget OK Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft - Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele OK Skifte filter tilluft og avtrekk OK Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) JA Installere energimåler vifte JA Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

65 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang B SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status VAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk ca 6000 ca Trinnløst ,76 0,74 m3/h m3/h m3/h m3/h Pa O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / E07 Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Pose / E07 Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ukjent 0 C 0 C 0 C 0 C Varmebatteri, type / brensel Ettervarme / Elbatteri Varmebatteri, effekt 21 kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk TRIAK Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 0 Roterende 80 - kw % % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

66 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang B SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Nei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Nei Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Timeteller integrert Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Nei Nei Nei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Avlest i display Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Nei Nei Nei Ja Temperaturregulering, type og prinsipp Tilluftsregulering Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

67 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Novema Bygnings nr.: Ulsetskogen Skole oppgang B System nr Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. Novagg / R5 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

68 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Ulsetskogen Skole oppgang B Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger - Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? OK OK Nei Ja Ja Ja Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Integrert automatikk Spesifikasjon av måleusikkerhet +/- 10% Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Ukjent Total tilluftsmengde: Målt 6000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Ukjent Total avtrekksluftmengde: Målt 6000 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Ja Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? - Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Ukjent Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) OK Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ukjent Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

69 6. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

70 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2163 Ulsetskogen skole. Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN SKOLE - HOVEDBYGG Ulsetskogen ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN SKOLE - GYMNASTIKKSAL Ulsetskogen ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN SKOLE - LESKUR Ulsetskogen ULSETSKOGEN SKOLE ULSETSKOGEN SKOLE - PAVILJONG Ulsetskogen TOTALT 2961

71 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 189/200/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Ulsetskogen 14, 5119 ULSET Hjemmelshavere: Navn Adresse Postadresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks BERGEN F1 1/1 BERGEN TOMTESELSKAP AS Solheimsgaten BERGEN F 1/1 BERGEN TOMTESELSKAP AS Solheimsgaten BERGEN H 216/771 ROLLAND DAN INGE KOLLÅSEN ULSET H, B 74/771 ROLLAND GEIR MAGNE TJØDNAVEGEN STRAUME H, B 97/771 ULVESÆTER AMANDA H, D 258/771 ULVESÆTER LARS H, D 126/771 Forklaring eiertype: F1 = Framfester 1 F = Fester H = Hjemmelshaver H = Hjemmelshaver, B = Bosatt i Norge H = Hjemmelshaver, D = Død Side 1 av 4

72 Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barneskole Tatt i bruk Ukjent Barneskole Tatt i bruk Ukjent Barneskole Tatt i bruk Ukjent 185 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

73 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ÅSANE Sosialkontorkrets: ÅSANE Kirkesogn: ÅSANE Valgkrets: HAUKEDALEN Grunnkrets: 916 ÅSTVEITSKOGEN Postområde: 5119 ULSET Opptaksområde barneskole: ULSETSKOGEN Opptaksområde ungdomskole: ÅSTVEIT Vannforsyningssone: JORDALSVATNET Side 3 av 4

74 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

75 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 189/206/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 2109 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Bolig Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Ulsetskogen 4, 5119 ULSET Hjemmelshavere: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN F 1/1 BERGEN TOMTESELSKAP AS Solheimsgaten 9, 5058 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: F = Fester H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barneskole Tatt i bruk Ukjent Transformatorstasjon Tatt i bruk Ukjent 6 Om bruksareal (NS 3940) Side 1 av 4

76 Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

77 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ÅSANE Sosialkontorkrets: ÅSANE Kirkesogn: ÅSANE Valgkrets: HAUKEDALEN Grunnkrets: 916 ÅSTVEITSKOGEN Postområde: 5119 ULSET Opptaksområde barneskole: ULSETSKOGEN Opptaksområde ungdomskole: ÅSTVEIT Vannforsyningssone: JORDALSVATNET Side 3 av 4

78 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

79 7. Kontroll av vannkvalitet

80

81

82

83 8. Radonrapport

84

85

86

87

88

89 9. Aktsomhetsrapport

90 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

91 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 189/200/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte HANSEN ARVE Agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers 0 PATT BERGER Annen teknisk konsulentvirksomhet 0 ULSETSKOGEN SKOLE Grunnskoleundervisning 41 Side 2

92 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 189/200/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h h h h h h h h h h h %U h h h h h Side 3

93 10. Rasvurderingsrapport

94 Side 1 av 3 34 Tertnes Morvikveien Beskrivelse: Glasialt skuret svaberg med få skår etter yngre blokkutfall. Boliger er anlagt nær inntil fjellveggen. Type skråning: 1 Konklusjon: Stabilitet i fjell og behov for sikring bør vurderes. Morvikveien 5 Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak hus. Fjellflatene er tydelig isutformet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det blokker avsatt ved blokkfall. Løse steinblokker sees i veggen. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Kvernevika 33 Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan, til dels med leirslepper (prøvetatt) sees i fjellknausen øst for fabrikkområdet. Fjellflaten er tydelig glasialt formet og mer enn 10 m høy. Hus (fabrikk) er lagt inn til fjellsiden, og kan treffes av steinsprang. Sentralt gjennom området renner en mindre elv, forbygd i industriområdet. Vegen ned til fabrikkområdet har overheng (mindre 10 m høye) med løse blokker. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Kipebakken lekeplass og nærliggende hus 6. Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan sees i fjellryggen øst for lekeplass og hus 6. Fjelloverflatene er tydelig glasialt formet. Ved foten av fjellryggen ligger det enkelte nedraste blokker. Løst fjell sees i skråningen. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Kipo 20 A til D Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner og skifrighetsplan sees i fjellknausen øst for husrekken. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det blokker avsatt ved blokkfall. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Kipo 22, 24, 26 og 28 Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen øst for hus. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det blokker avsatt ved blokkfall. Tørrmur bak hus 24 ligger helt ut på kanten av fjellformen. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang og stabilitet av tørrmur bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

95 Side 2 av 3 Tertnesveien 147 A-D og 147E Beskrivelse: Lys båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen øst for husrekke. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mer enn 10 m høye. Ved foten av fjellryggen ligger det blokker avsatt ved blokkfall. Løse steinblokker sees i veggen. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Vågslia Beskrivelse: Båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak hus. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mindre enn 10 m høye. Løse steinblokker sees i veggen og ved foten av fjellryggen. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Vågslia 70 (høyblokk) Beskrivelse: Båndet lys gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak boligblokken. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og mer enn 10 m høye. Under en markert oppknusningssone som faller ut mot sjøen, sees det løse blokker som har falt ut fra denne sonen. Løse steinblokker sees her og i senkningen langs gangveien opp til overliggende høyblokk. Langs østsiden av gangveien ned til Åstveitsvågens Båtlag er det en bergknaus med meget løst og oppsprukket fjell. Fjellet har overheng mot gangveien. Type skråning: 1 bak høyblokk Type skråning: 2 gangvei Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes bak høyblokk og for gangvei. Vågslien 43 Beskrivelse: Glasialt erodert og forvitret gneis tilsynelatende uten løsmateriale. Naturlig skrent nær huset. Type skråning: 2 Konklusjon: Stabilitet i fjell samt sikring mot ev. steinsprang bør vurderes. Haukedalsveien 43 Beskrivelse: Båndet lys gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak Haukedalsveien 43. Fjellflatene er tydelig glasialt formet og ca 10 m høye. Løse steinblokker sees i fjellskråningen og ved foten av denne. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Haukedalsveien Beskrivelse: Båndet gneisgranitt med oppknuste soner sees i fjellknausen bak Haukedalsveien Fjellflatene er tydelig glasialt erodert og ca 10 m høye. Løse steinblokker sees i fjellskråningen og ved foten av denne. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

96 Side 3 av 3 Haukedalsbotn 20 Beskrivelse: Dette huset ligger på flanken av en knusningssone som strekker seg oppover til Haukedalsveien Fjellflatene er her tydelig oppsprukket, og løst fjell sees i fjellsiden og ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Haukedalbotn Beskrivelse: Husrekken ligger ved foten av en tydelig glasialt formet fjellknaus. Løst fjell sees i fjellsiden og ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Østre Tertsnesåsen Beskrivelse: Den bakenforliggende fjellknausen er omtrent 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden og ved foten av den omtrent 10 m høye fjellskrenten. Noe skredmateriale. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Østre Tertsnesåsen 2 og 4 A-B Beskrivelse: Fjellknaus er mer enn 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden og noe ur ved foten av fjellskrenten. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. Fossekleiva 6 Beskrivelse: Den bakenforliggende fjellknausen er mer enn 10 m høy. Løst fjell sees i fjellsiden og noe ur ved fjellfoten av fjellskrenten. Type skråning: 1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

97 11. Branndokumentasjon

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113 Bilderapport vedlegg til tilstandsanalyse Foretaksnr: Oppdrag: Brannteknisk tilstandsanalyse Eiendom/Byggested: Ulsetskogen skole Dato: Bilde 1: Ingen brannmotstand på takkonstruksjon over administrasjonsdel. Fare for brannsmitte mot resten av skolen.. Bilde 2: Uklassifisert luke mot loft. Bilde 3: Utette gjennomføringer fra tavleskap til oft i adminsiktarsjonsdel. Bilde 4: Utette gjennomføringer i administrasjondel. Ettertrekte kabler Ulsetskogen skole Bilderapport.odt Bergen: Edvard Griegs vei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Side 1 av 4

114 Bilde 5: Utette gjennomføringer. Bilde 6: Det er ikke brannskille mellom tilfluktsrom (bildet) og trapperommet. Bilde 7: En del dører er uten brannklasse og mangler terksel.. Bilde 8: Kjølesonen er ikke ivaretatt i henhold til VTEK. På grunn av store kostnader for utbedring av dette anbefales analyse Ulsetskogen skole Bilderapport.odt Bergen: Edvard Griegsvei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim

115 Bilde 9:Fare for brannspredning innvendig hjørne samt til 2. etasje mellom administrasjonsdel og resten av skolen. Administrasjondelen er det lave bygget. (Bilde 1 viser loft over adm del) Bilde 10: Glassfasade på gavlvegger er utført slik at de gir minimal kjølesone mellom etasjene. Bilde 11: I gymnastikk er manuelle meldere plassert svært høyt på veggen. (De blå boksen på vegg er normalhøyde Bilde 12: Rømningsvei fra gymsal. Fotball mål er plassert slik at de blokkerer dør Ulsetskogen skole Bilderapport.odt Bergen: Edvard Griegsvei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim

116 Bilde 13: I administrasjonsdel er det fremført store mengder kabler i rømningsvei. Bilde 14: Kjøleskap er plassert trapperom. Bilde 15: Lagring av utstyr i rømningsvei (Det pågikk arbeider med fliselegging av toaletter). Bilde 16: Klær i rømningsvei er en gjenganger Ulsetskogen skole Bilderapport.odt Bergen: Edvard Griegsvei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim

117 Eiendom/adresse: ulsetskogen 14 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Bygning: ulsetskogen skole Skjema 2.1 EFE/BKB F.S 1.Generelt Anlegget kontrolleres i henhold til HO-melding Prosjektert av Alarmkategori Kategori 2 Leverandør Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Rømningsveier, gymsal, Klasserom Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht HO-melding 2-98). Ja/nei Ja/nei Merknad/kommentar Ja 2. Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Esmi Antall Ja/nei Merknad test Type sentral FX Ekstern varsling 0 Nei Ant.sløyfer/aspirasj 2 Forvarsel 0 Nei Antall røykdet 43 Heistilkobling 0 Nei Antall varmedet 0 Ventilasjonsanlegg 0 Nei Antall multidet 0 Røykmelder i tilluft 0 Nei Antall linjedet 0 Brannventilasjon 0 Nei Antall klokker 15 El. sluttstykker 0 Nei Antall summere 0 Dørholdemagneter 0 nei Antall blinkende lys 0 Rulleporter (Rømning) 0 Nei Antall talevarsling 0 Branngardiner 0 Nei Antall man meldere 12 Sprinklerbokser/brann 0 Nei Antall dørmagneter 0 Panikkbelysning 0 Nei Antall el.sluttstk. 0 Talevarsling 0 Nei Antall undersentr. 2 Aspirasjonsanlegg 0 Nei Sprinklerboks/brann 0 BB-boks 1 Ja ikke OK Antall aspirasjon 0 UPS 0 Nei BB-boks/Type O - # 1 Type 0 Oversp. Beskyttelse 0 Nei 0 Forsinkelse -Organisert Nei Ekstern varsling 0 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader etter test / utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 0 Testet OK. Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Testet OK. Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer og Funksjonskontroll 0 21 detektorer testet, OK Eventuell Forsinkelse m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 0 OK Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Testet OK Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Testet OK Alle kommentarer : O-plan har feil og mangler. Helge Fonneland skal fikse dette snarest mulig. BB-boks er defekt, den må skiftes. 5. Utført kontroll Kontrollerende firma: Ing. Hans Pedersen AS Er anlegget ok? Kontrolldato: Ja/Nei: Nei Sign: Sign:

118 Deltakere ved kontrollen : Knut Arne Risholm /mob , Helge Fonneland/ mob

119 Byggets navn: Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt EHJ 2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert Antall håndslukkere Skiftet Neste kontroll Kontakt person: 6 15x15cm 0 20x20cm 2014 Byggvedlikehold TLF : E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok Kommentar 1 Kjeller tilfluktsrom 003 Presto AB 2010 v ok ok OK 2 1.etg personalrom kjøkken 103 Skuteng 2kg Co v ok ok OK 3 1.etg heimkunnskap 140 Houseguard AB 2008 v ok ok OK 4 2.etg korridor 219 v/208 Noha AB 2008 v ok ok OK 5 2.etg korridor 219 v/210 Noha AB 2008 v ok ok OK 6 Loft 301 v/ventilasjonsrom Nortronik ABC 2009 v ok ok OK Ulsetskogen skole Håndslukkere

120 Bergen Kommunale Bygg Nødlys Rapport Byggtype Ulsetskogen skole Adresse Ulsetskogen Bergen Eiendom BKB Bygning Ulsetskogen skole Kontrollerende firma Ernst Eismann Eftf as Dato Kontaktperson Telefon/ mobil E-post Installasjons år Markerings lys type Ledelys type Prosjektleder Tekniker E-post Bjørnar akse Ikkje opgitt Beghelli, OVA, Bardic zenith, Eltek Beghelli, OVA Rune Kismul Ann Kristin Tveit Anlegg Type Sentralisert anlegg Desentralisert anlegg Sentral type - Markeringslys Batterispenning (V) - Byttet lysrør 4 Ladespenning (V) - Byttet batteripakker - Driftstid (t) - Ledelys - Nye batterier (dato) - Byttet lysrør - Byttet batteripakker - Utstyr i anlegget Frittstående nødlys Beskrivelse Antall Fabrikat Markeringslys 25 Beghelli Markeringslys 1 OVA Markeringslys 8 Bardic Zenith Markeringslys 6 Eltek Ledelys 1 Beghelli Ledelys 2 OVA Antipanikkbelysning - Ja Nei Er anlegget ok? Nei Kommentarer/ Mangler som må utbedres/ Utført servicearbeider utover kontraktens omfang X = Se Nødlys sjekkliste Merket nødlys med adresse og kurs nr. Det er totalt 43 nødlys på anlegget (3ledelys og 40 markeringslys). 21 stk nødlys er ok. 19 stk nødlys lyser ikkje på batteridrift. 3 stk nødlys lyser mindre enn 1 time på batteridrift. Rømningsveiene i grupperommene 2 etg er ikkje dekket sånn som de burde være med nødlys. Nødlysene som er der i dag leder bare inn i neste rom og ikkje videre. Antall vedlegg: 2 Dato kontrollert: Dato: Neste kontroll: Sign.: Kunde QMS@INS V Side 1 av 1

121 Nødlys sjekkliste Kunde Adresse: Kontrollsted: Adresse: Dato: BKB Kontaktperson: Telefon/ mobil: Bjørnar Akse Serviceboks 7880 E-post: Bergen Ulsetskogen skole Avtalenr: 0 Ulsetskogen 14 Prosjektnummer: Ulset Kundenummer: 0 Nødlys Nr Fordeling Kurs Fabrikat Type M/L Plassering Test Kommentar Beghelli M U.etg Tilfluktsrom Beghelli M U.etg Tilfluktsrom Beghelli M U.etg Tilfluktsrom Beghelli M U.etg Tilfluktsrom Beghelli M U.etg Tilfluktsrom Beghelli M U.etg Tilfluktsrom F17 K17 BZ M 1.etg Gymsal F17 K10 Beghelli M 1.etg Gymsal F17 K10 Beghelli M 1.etg Gang 101 gymsal F8 K3 BZ M 1.etg VF F8 K3 Beghelli M 1.etg Gang F8 K3 Beghelli M 1.etg Gang Beghelli M 1.etg Trapp til u.etg F14 K4 Beghelli M 1.etg VF Skiftet lysrør F14 K4 Beghelli M 1.etg Trapperom F14 K4 Beghelli M 1.etg Trapperom F16 K35 Beghelli M 1.etg Trappehus F16 K35 Beghelli L 1.etg Trappehus F16 K34 Beghelli M 1.etg Gang F16 K34 OVA L 1.etg Gang F16 K34 Eltek M 1.etg Rampe F16 K34 Eltek M 1.etg Rampe F15 K4 Eltek M 1.etg Gang 109 v\gang F15 K8 Eltek M 1.etg Gang 109 v\kontor F15 K8 Eltek M 1.etg Gang 109 v\kontor F15 K8 Eltek M 1.etg Gang 109 v\ VF Kommentar: BZ = Bardic Zenith Test. Resultat blir gitt etter følgende koder: 0 = Armaturen lyser ikke. 1 = Armaturen lyser, men ikke på batteridrift. 2 = Armaturen lyste mindre en 1 time 3 = Armaturen er OK QMS@INS V Side 1 av 1

122 Nødlys sjekkliste Kunde Adresse: Kontrollsted: Adresse: Dato: BKB Kontaktperson: Telefon/ mobil: Bjørnar Akse Serviceboks 7880 E-post: Bergen Ulsetskogen skole Avtalenr: 0 Ulsetskogen 14 Prosjektnummer: Ulset Kundenummer: 0 Nødlys Nr Fordeling Kurs Fabrikat Type M/L Plassering Test Kommentar F10 K5 Beghelli M 2.etg Korridor F10 K5 BZ M 2.etg Trapperom F10 K5 BZ M 2.etg Korridor F12 K5 BZ M 2.etg Korridor F14 K4 Beghelli M 2.etg Trapperom F12 K5 BZ M 2.etg Korridor F12 K5 BZ M 2.etg Korridor F16 K35 BZ M 2.etg Trapperom F16 K35 Beghelli M 2.etg Korridor F16 K39 OVA L 2.etg Korridor F16 K37 OVA M 2.etg Klasserom F16 K39 Beghelli M 2.etg Klasserom OVA M 2.etg Klasserom F12 K5 Beghelli M 2.etg Grupperom mangler deksel F12 K5 Beghelli M 2.etg Grupperom Skiftet lysrør F12 K5 Beghelli M 2.etg Grupperom Skiftet lysrør F12 K5 Beghelli M 2.etg Grupperom Skiftet lysrør Kommentar: BZ = Bardic Zenith Test. Resultat blir gitt etter følgende koder: 0 = Armaturen lyser ikke. 1 = Armaturen lyser, men ikke på batteridrift. 2 = Armaturen lyste mindre en 1 time 3 = Armaturen er OK QMS@INS V Side 1 av 1

123 Byggets navn: Ulsetskogen skole Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog EHJ 2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 9 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2014 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler 1 Kjeller sluse 002 v/tilfluktsrom NOHA 25mx19mm 1979 v ok ok 2 1.etg vindfang 117 NOHA 25mx19mm 1971 v ok ok 3 1.etg gang 131 v/bibliotek NOHA 25mx25mm 1994 v ok ok 4 1.etg trapperom 139 ITAS 25mx19mm 2010 v ok ok 5 1.etg gang 143 ITAS 25mx19mm 2011 v ok ok 6 2.etg korridor 216 NOHA 25mx25mm 1971 v ok ok 7 2.etg korridor 217 ITAS 25mx19mm 2010 v ok ok 8 2.etg korridor 221 ITAS 25mx19mm 2010 v ok ok 9 Gymbygg garderobe 105 NOHA 30mx19mm 2010 v ok ok Merknad : Det bør monteres brannslange i 2.etg korridor Slangepost nr. 2 og 6 har ikke tilfredsstillende vanntrykk OK OK OK OK OK OK OK OK OK Byggvedlikehold Kommentar

124 12. HMS-dokumentasjon

125

126

127

128

129

130

131 13. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

132 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

133 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

134 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

135 Bygg nr Ulsetskogen skole. Byggeår: 1967 (paviljong), 1971 og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: K. Brandsdal. Fire materialprøver hvorav tre med påvist asbest. Materialer med asbest: Hovedfløyer. - Yttertak av bølget Eternit. - Kaldloft: Eksponert sutak av ubehandlet Eternit. Betonggulv med mineralullmatter trolig forurenset med asbeststøv. Utrangert, asbestholdig varmeveksler-rotor (prøve 3) lagret på loftet; godt innkapslet i plast. - Panel under vinduer i klasserom av malt, 7 mm Eternit (prøve 1), montert på sponplate. Også svarte solbenker (vindusposter) er asbestholdige (prøve 2). Materialer uten asbest: Hovedfløyer og gym.-avdeling. - Himlinger for en stor del av metallplater i forskjellige profiler, med lydisolasjon av mineralull. Også mye himling av presset mineralull. Med unntak av vindusfasade, er vegger hovedsaklig av mur eller vinylbelagt gipsplate innrammet i stålskinner. Også noe veggkledning i tre, trefiber og plastlaminat. Gulvbelegg av vinyl, linoleum og fliser. Nyoppusset lærerværelse med asbestfrie solbenker og kledninger. Inngangsparti belagt med svarte, asbestfrie gulvfliser (prøve 4). Asbestfrie materialer i kjeller og tilfluktsrom. - Ventilasjon: Eldre anlegg over hovedfløyer med mineralull innerisolasjon. Stål kanalsystem i korridorhimlinger. - Asbestfri rørisolasjon. - Nybygget fløy og paviljong. - Asbestfrie materialer i tak/himlinger, vegger og gulv. - Ventilasjon: Moderne anlegg over ny fløy. Enkelt avtrekk i paviljong. Risiko for asbeststøveksponering: Kaldloft m/eternit sutak - foruroligende. (Gjelder driftspersonell.) Ellers i bygg - liten. Anbefalte tiltak: Ubehandlet Eternit sutak på to kaldloft males. (Ved evt. sanering av yttertak bør full utskifting av sutak vurderes.) Samtidig renoveres loft for støv og tilstedeværende isolasjonsmaterialer på gulv. Utrangert, asbestholdig rotor for varmeveksler fjernes. Eternit-plater under vinduer innendørs overmales eller skiftes ut ved tegn til skader eller slitasje; inngrep/montasje i disse platene holdes til et minimum. Asbestholdige solbenker påaktes; eventuelle skader i disse forsegles med lakk.

136 14. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

137 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Ulsetskogen skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 31 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 9 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 29 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

138 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 50 år med en aldersspredning på de ansatte fra 27 år til 62 år. Kjønn Det er 9 kvinner og ingen menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Ulsetskogen skole Rektor oppgir at det er ingen som har sluttet på skolen av nevnte årsak de siste 5 årene. Bedriftshelsetjenesten

139 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Fordeling av helseplager/symptomer ved Ulsetskogen skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/symptomer opptrer ved Ulsetskogen skole Begge deler; 4 Ingen symptomer; 2 På jobb; 2 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir to at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

140 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling over påvist allergi/astma ved Ulsetskogen skole Påvist begge deler; 1 Vet ikke; 1 Påvist astma; 1 Har ikke allergi/astma; 6 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Antall ansatte Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Ulsetskogen skole Bedriftshelsetjenesten