lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr."

Transkript

1 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr Pass deg for dr. Google Nå er grøt trendy Gratis frokost på Lutvann skole mette elever lærer mer «Jeg spiser frokost på skolen fordi maten smaker bedre sammen med venner og når jeg ikke har dårlig tid.» Martine Hagen MELK

2 4 Foto: ketil jacobsen Innhold Frokost en god investering i barns helse På Lutvann skole får alle elevene tilbud om gratis skolefrokost. Rektor Halvard Hauge forteller om mer opplagte elever som får økt læringsutbytte takket være frokosttilbudet. Ikke koster det mye heller, sier han, og anbefaler andre skoler å gjøre det samme. 8 Vi må ta vare på frokosten Frokosten står sterkt i Norge, og vi i Melk.no ønsker å slå et slag for dette viktige måltidet. Vi har i den forbindelse laget en handlingsplan hvor vi presenterer tre konkrete tiltak som vi mener myndighetene kan jobbe med for å bevare den norske frokosten. 10 Pass deg for dr. Google En undersøkelse som Ipsos MMI har gjennomført på oppdrag for Melk.no viser at mange stiller diagnosen selv når de tror de har en matallergi eller -intoleranse. Deretter utelater de matvarer fra kostholdet, ofte uten grunn, noe som kan gi utfordringer både ernæringsmessig og sosialt. 12 Finn svar i Meierileksikonet og -ordboken Har du noe du lurer på når det gjelder melk og meieriprodukter? Melk.no har laget en Meieriordbok og et Meierileksikon på nett. Slå opp så får du svar. Du finner dem begge på 14 Grøt er trendy Grøt er tilbake på menyen. Den beste grøten lager du selv, og det finnes mange varianter og muligheter. Prøv med litt frukt, bær eller nøtter på toppen i stedet for sukker. Her får du oppskrifter på gode og sunne grøter som er enkle å lage. 16 Lær mer om laktoseintoleranse Melk.no ønsker å bidra til økt kompetanse om laktoseintoleranse og har derfor utarbeidet en opplæringspakke for helsepersonell og pasienter. Målet er å bidra til at man ikke fjerner melk og meieriprodukter fra kostholdet uten at det er nødvendig Foto: melk.no/eskil wie Foto: Melk.no/mari svenningsen 2 MELK 1.13

3 LEDER Skolefrokost en god investering Som en avslutning på min frokostreise landet rundt besøkte jeg Lutvann skole i Oslo. Skolen har et unikt tilbud: hver dag får elevene tilbud om gratis frokost. Frokostbesøket på Lutvann skole var en hyggelig start på dagen. Elevene spiste og koste seg. Mange av dem fortalte meg at de ikke orker mat med en gang de står opp, og at det derfor er fint å kunne spise litt på skolen før undervisningen starter. Frokosten gir roligere klasser, og elevene kommer ikke for sent på skolen. Ifølge rektor er skolefrokosten verdt hver krone. Vi i Melk.no mener at det er en god investering i barns helse å gi tilbud om frokost før skoledagen starter. Du kan i dette bladet lese intervju med noen av de ansatte og flere av elevene på Lutvann skole. Helsedirektoratet lanserte sin kampanje «Små grep, stor forskjell» i slutten av Her gir de praktiske tips og råd for hvordan man kan leve litt sunnere. Facebook-siden deres er blitt veldig populær med flere titusener av følgere og stort engasjement. Mange har etterspurt en mer praktisk tilnærming til kostrådene fra myndighetenes side, og dette er en god start. Helsemyndighetene jobber også med en stortingsmelding om folkehelse som vil være ferdig våren Her ønsker man å komme med klare folkehelsemål og -strategier, blant annet for å utjevne sosiale forskjeller og samordne tiltak mellom ulike departementer. Overvekt og fedme kommer til å stå i fokus, sammen med temaer som barn og unge, arbeidsliv, alderdom, helsefremmende næringsliv og psykisk helse. Utfordringene er mange og komplekse, og vi må ta inn over oss at folkehelse ikke er noen «quick fix». Det er behov for en kombinasjon av flere tiltak fra ulike bidragsytere for å oppnå bedre helse i befolkningen. Rett før jul gjennomførte Melk.no en forbrukerundersøkelse om allergi og intoleranse, og vi deler noen av funnene med deg her i bladet. Resultatene bekrefter at det er mange som tror de ikke tåler utvalgte matvarer. Det kan virke som om det er «in» å ikke tåle enkelte matvarer. Over halvparten setter selv diagnosen matallergi eller -intoleranse, og det kan gi utfordringer for eksempel i forbindelse med å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger og i sosiale sammenhenger. Vi ser også stor forvirring knyttet til hva som er årsaken til at man ikke tåler for eksempel melk. Er det snakk om en laktoseintoleranse eller en melkeproteinallergi? Og hvordan skal man legge opp kostholdet? Vi vet at mange har altfor store begrensninger på hva de kan spise, og at de fleste får utvidet kostholdet sitt når de kommer til utredning hos allergispesialist. For å forsøke å klare opp i informasjonsjungelen har vi laget en opplæringspakke om å ikke tåle melk. Her kan både helsepersonell, pasienter og forbrukere ellers få svar på spørsmål om laktoseintoleranse og få tips og råd om hvordan kostholdet kan legges opp. Pakken blir klar for bestilling til våren på og den er gratis. Vi mener at det er en god investering i barns helse å gi tilbud om frokost før skoledagen starter. Foto: melk.no/morten Bruun Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , e-post: Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kaja Helland-Kigen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen For spørsmål om abonnement, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: , Internett: e-post: Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Facebook: facebook.com/melk.no Blogg: MELK

4 Foto: ketil jacobsen BARN OG UNGDOM bildetekst: Skoleassistent og frokostvertinne Berit Aakermann og rektor Halvard Hauge er begge begeistret for hva skolefrokosten gjør med elevene som benytter tilbudet. På fredag er det fullt hus, for da serverer jeg kakao, forteller en engasjert Aakermann. Frokost gir mer konsentrerte elever På Lutvann skole får elevene gratis frokost hver dag. Det har gitt flinkere og mer presise elever. Jeg opplever også at vi har mer konsentrerte elever, sier rektor ved skolen, Halvard Hauge. Han anbefaler andre skoler å gi elevene det samme tilbudet. Tekst: Kine Camilla Tøften Kommunikasjonssjef Melk.no Lutvann er en av få skoler i Oslo som tilbyr gratis frokost til elevene. Rektoren understreker at det ikke er spesielt dyrt. Vi har regnet litt på det, og det koster drøyt tre kroner per dag å servere én elev frokost. Hvis vi ikke tar med den 1/3 stillingen det krever, så koster det cirka kroner i året. Det er det verdt. Stadig flere spiser frokost på skolen Til gjengjeld for frokostinnsatsen får skolen elever som kommer tidsnok, har spist, fått roet seg ned og er mentalt klare for læring 4 MELK 1.13

5 når skoledagen begynner. Frokosten er et tilbud til alle elevene ved skolen, tiltaket er ikke behovsprøvd. Vi merker forskjell på de elevene som har spist frokost og de som ikke har spist. For skoleåret 2011/2012 registrerte vi totalt frokostbesøk, og det har økt litt for hvert år, forteller rektoren, som selv spiser frokost hver morgen. Videreføring av prøveprosjekt Siden 2008 har Lutvann skole servert gratis frokost til alle elevene. Frokostserveringen startet som en prøveordning i regi av Groruddalssatsingen. Prøveprosjektet ble avsluttet i 2011, og på bakgrunn av de positive erfaringene har skolen valgt å videreføre frokostserveringen med egne midler. Ordningen ble veldig godt mottatt både hos elever og foresatte. Derfor besluttet vi å fortsette med frokosttilbudet, selv om midlene fra Groruddalssatsingen ble kuttet, sier rektor Halvard Hauge. Fredagskakao lokker flere elever For å kunne servere elevene frokost kreves et egnet sted. I tillegg er det nødvendig med én person som setter av to og en halv time om dagen for å legge til rette for et hyggelig måltid. Frokostvertinne og skoleassistent Berit Aakermann har ansvaret for skolefrokosten ved Lutvann skole. Hun går til oppgaven med stort engasjement, fordi hun ser hvor vellykket tilbudet er. De fleste kommer for å spise, men noen kommer også bare for å overvære måltidet. Her er det en rolig atmosfære, elevene behøver ikke å prestere noe, bare sitte ned og spise, sier Aakermann. Daglig er det mellom 65 og 85 elever innom til frokost, bortsett fra på fredager. På ukens siste dag er det alltid fullt opp, for da serverer jeg kakao til frokosten. Variert frokostbuffet Rektoren forteller om mer opplagte og presise elever som får økt læringsutbytte som et resultat av frokosttilbudet. Klokken halv åtte hver morgen åpnes dørene, og elevene slippes inn i rommet hvor frokosten serveres. Der forsyner de seg av den stående buffeten før de setter Foto: ketil jacobsen Disse jentene spiser ofte frokost på skolen fordi det er koselig å spise med venner og mindre stress enn hjemme på denne tiden av døgnet. Fra venstre Azamit Beborah Mesfun, Martine Hagen, Shaima Berraho, Benedicta Wesoni Yakubu, Daniela Rosba Grosso og Felicia Le. seg ned og spiser sammen. På frokostbordet kan de velge i et rikholdig utvalg av god og sunn mat: brød, knekkebrød, leverpostei, gulost, brunost, smør, honning, peanøttsmør, kremost, banan, appelsin, gulrøtter, te, melk og vann, og på fredager også kakao. Ti på halv ni ringer det inn, og da må elevene trekke Ros til Lutvann skole Det er ikke spesielt dyrt. Det koster drøyt tre kroner per dag å servere én elev frokost. til klasserommene. Halv ni lukkes klasseromsdørene og undervisningen begynner. Etter skolefrokosten er elevene våkne, og de har allerede fått pratet med hverandre litt. Det gjør at vi lettere kan starte første time presis, forklarer rektoren. Enklere enn mange tror Mange av foreldrene setter stor pris på frokosttilbudet ved Lutvann skole. Flere av elevene har foreldre som må dra på jobb før barna begynner på skolen, og de har kanskje ikke tid til frokost før skoledagen begynner. Rektoren er klar på at dette prosjektet vil de ikke slutte med så lenge han jobber ved skolen. Noen skoler kvier seg for å sette i gang med et prosjekt som dette fordi de er redd det krever for mye penger og ressurser. Men jeg kan trygt si at dette kan alle klare å gjennomføre, avslutter rektoren, som får et bekreftende nikk fra Aakermann, den daglige drivkraften bak prosjektet. Melk.no, ved daglig leder Ida Berg Hauge, har reist Norge rundt for å studere nordmenns frokostvaner i praksis. På et av frokostbesøkene fikk hun oppleve skolefrokosten ved Lutvann skole. Det var positivt å oppleve hvor flinke elevene var til å samles på denne måten. De spiste og hadde det hyggelig med samtaler og latterutbrudd, sier Ida Berg Hauge. Selv elever som har spist hjemme kommer gjerne til frokostserveringen bare for å være sammen med de andre. Dette viser også hvilket sosialt aspekt denne frokostordningen har. Her er alle velkomne, og de får en god start på en dag som skal fylles med læring og sosiale aktiviteter i skolegården. Det er ikke forsket veldig mye på frokost, men det som er gjort viser at de som spiser frokost ofte spiser sunnere gjennom resten av dagen. I tillegg kan frokost øke konsentrasjons- og læringsevnen til barna frem til lunsj, forteller Ida Berg Hauge. Melk.no mener at alle barn bør spise frokost hver dag. Berg Hauge skryter av Lutvann skole og frokosttilbudet de har fått til. Å spise regelmessig er viktig. Mange barn er ikke sultne tidlig om morgenen. Hvis de hopper over frokost kan det bli lenge å vente til lunsj. Lutvann skole gjør en fantastisk jobb med å sørge for at elevene er mette, friske og opplagte før skoledagen starter, sier Ida Berg Hauge. MELK

6 BARN OG UNGDOM Foto: ketil jacobsen Vi stilte noen av elevene ved skolefrokosten to spørsmål: Hvorfor spiser du frokost på skolen? Hva spiser du til frokost? Shaima Berraho (12) Jeg spiser frokost på skolen fordi det er veldig hyggelig å spise sammen med venner. Jeg spiser her cirka fire dager i uken. Da får jeg i meg mer frokost enn når jeg spiser hjemme, for der er det mer stress om morgenen. Jeg blir veldig sliten hvis jeg ikke spiser frokost. Jeg spiser vanligvis brødskive med honning eller knekkebrød med makrell i tomat. Jeg spiser også appelsin og gulrøtter. Av drikke foretrekker jeg te til frokost. Martine Hagen (11) Jeg spiser frokost på skolen fordi maten smaker bedre sammen med venner og når jeg ikke har dårlig tid. Det er hyggelig, og jeg blir mer opplagt når jeg spiser frokost. Jeg pleier å spise to brødskiver med smør og gulost eller brunost. Jeg spiser også banan og gulrøtter. Av drikke blir det melk, kakao, vann eller te. Azamit Beborah Mesfun (10) Jeg spiser frokost på skolen fordi jeg liker å spise med venner, det er ikke så kjedelig som når jeg spiser hjemme sammen med søsken. Maten smaker bedre borte, det er mer spennende og da spiser jeg mer. Jeg spiser en brødskive med smør og gulost og te hver dag. På fredager drikker jeg kakao. Benedicta Wesoni Yakubu (12) Jeg spiser frokost på skolen fordi det er koselig, og jeg slipper å stresse med frokost hjemme før skolestart. Dessuten kommer jeg ikke for sent på skolen når jeg starter dagen med frokost her. Jeg spiser 1 2 brødskiver med bare smør eller brunost. Noen ganger spiser jeg agurk. Jeg drikker te til frokosten. Daniela Rosba Grosso (11) Jeg spiser frokost på skolen fordi det er gøy å spise sammen med venner. Når jeg spiser her, kommer jeg aldri for sent til skolens første time, for da er jeg jo her allerede. Det er mindre stressende, og jeg får spist mer. Jeg spiser en eller to brødskiver med makrell i tomat, eller knekkebrød med kremost, banan og gulrøtter. Det varierer litt hva jeg drikker. Felicia Le (10) Jeg spiser frokost på skolen fordi det er gøy å snakke med venner samtidig. Da blir det ikke så kjedelig. Jeg blir veldig søvnig hvis jeg ikke spiser frokost. Jeg spiser mer frokost når jeg spiser på skolen enn hjemme. Det varierer litt hva jeg spiser. En eller to brødskiver med smør eller en til to knekkebrød med leverpostei. I tillegg spiser jeg banan, agurk og appelsin. Jeg drikker vanligvis vann, men kakao er fast hver fredag. 6 MELK 1.13

7 SMåStOFF Faglig oppdatering med nyhetsbrev fra melk.no Melk.no kan hjelpe deg med å holde deg faglig oppdatert. Vi sender 6 8 ganger i året ut nyhetsbrev som tar for seg aktuelle tema innen ernæring og helse samt kostholdstips og oppskrifter. vi har fire ulike nyhetsbrev: Informasjon om kosthold til barn og unge Informasjon om kosthold, helse og livsstil Informasjon om mat og oppskrifter Nytt fra forskningen til helsepersonell Registrer deg som abonnent på eller skann QR-koden. visste du at spelt er en type hvete, og derfor ikke hører hjemme i et glutenfritt kosthold? at spelt kan spises av de som ikke tåler gluten er en feil oppfatning noen har. Spelt inneholder også gluten og er like skadelig for dem med cøliaki som vanlig hvete, bygg, rug og, for noen, havre. Foto: MELK.No/toRbEN HJULMaND Foto: MELK.No/toRbEN HJULMaND Skolemelk og vann på skolen En kartong skolemelk til matpakken kan føre til at skolemåltidet blir mer fullverdig. Dette ved å bidra med protein, kalsium, fosfor, jod, vitamin b 2 og b 12 og magnesium. Et barn får i seg flere næringsstoffer når melk inngår i skolemåltidet. I løpet av en dag trenger et barn totalt rundt 1 ½ liter væske. Vann er en god tørsteslukker, og bør være førstevalget som drikke mellom måltidene. Brosjyren «måltidet en verdi å ta vare på» er revidert twitter-meldinger om to melkekartonger satt på et gjerde. Så datt den ene ned. Da spurte den andre: Er du hel melk? Drikker melk rett fra kartongen, da har jeg den automatisk helt for meg Når du har vært på ferie i en uke, og det første du gjør når du kommer hjem er å drikke et glass kald Det største problemet jeg møter i hverdagen er en tom tomt for melk i huset Melk smaker mye bedre når du drikker den rett fra Ingenting slår et glass med iskald melk om Liker du ikke melk!?! beste i Det var to melk som var ute og gikk en tur, så sa den ene: Det var en kul tur En morgen uten melk er ikke en god Har så lyst på frokostblanding, men har ikke melk. Kom til et punkt hvor jeg faktisk vurderte å blande med vann, men der går Må ha et glass med melk hver Jeg liker å drikke melk ved siden av frokostblanding med melk Den populære brosjyren «Måltidet en verdi å ta vare på» er revidert og kan igjen bestilles på våre nettsider. brosjyren ser ut som før, men innholdet er revidert i henhold til de nye kostrådene til Helsedirektoratet. bestill brosjyren gratis på meieribibliotek. MELK

8 Foto: melk.no/morten brun Les hele handlingsplanen på eller skann QR-koden. Vi må ta vare på frokosten Frokosten står sterkt i Norge, og mange starter dagen med et måltid. Likevel ønsker vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) å sette den norske frokosten på myndighetenes agenda, blant annet for å sikre en god sammensetning av måltidet. Tekst: Hanne Hennig Havdal Ernæringsfysiolog Melk.no Hele åtte av ti nordmenn spiser frokost hver dag, viser tall fra en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Melk.no i Med andre ord er nordmenn et frokostspisende folk. Flere kvinner enn menn oppgir at de spiser frokost hver dag, og vi ser at frokostspising er mer utbredt blant eldre. Blant barn og unge er det flere og flere som hopper over frokosten etter hvert som de nærmer seg tenårene. God og sunn norsk frokosttradisjon Daglig frokost kan blant annet være med på å skape gode rutiner og sikre en god start på dagen for både voksne og barn. I de fire foregående utgavene av bladet 8 MELK 1.13

9 KUNNSKAP MELK har vi hatt en artikkelserie om hvorfor det er smart å spise frokost. Den typiske norske frokosten, med melk, grovt brød og variert pålegg, er en ernæringsmessig god start på dagen. Denne tradisjonen mener vi det er verdt å ta vare på. For å få et ordentlig bilde av hva det norske folk spiser til frokost, har vi reist Norge rundt på frokostbesøk. Vi har vært på hjemmebesøk, på skoler og i barnehager, på kaféer og hoteller, i dyrepark, på arbeidsplasser og på institusjoner. Basert på forbrukerundersøkelser, forskning og frokostbesøkene har vi laget en handlingsplan for å slå et slag for den norske frokosten og hvordan vi kan bevare den gode tradisjonen. Handlingsplan for den norske frokosten I handlingsplanen presenterer vi tre helt konkrete tiltak som vi mener myndighetene kan jobbe med for å bevare den norske frokosten: Myndighetene må forbedre retningslinjene for mat og måltider i barnehage og skole, gjennom konkrete anbefalinger om frokostens sammensetning og kvalitet, samt oppfordring til skolene om å tilrettelegge for at elevene kan spise frokost på skolen Myndighetene må kvalitetssikre at undervisningen om frokost i mat- og helsefaget er i tråd med læreplanen Myndighetene må utarbeide matvarebaserte kostholdsråd som sier hvordan «den optimale frokosten» ser ut, og hvilke mat- og drikkevarer den bør inneholde Nyttig å visualisere frokosten Det anbefales at frokosten bidrar med % av det daglige energibehovet, og at den spises i løpet av 1 2 timer etter at man har stått opp. I januar 2011 kom myndighetene med matvarebaserte kostråd. Kostråd som presenterer hvilke matvarer som skal spises kan være lettere å forholde seg til i praksis. Hvordan en sunn frokost skal settes sammen kan også med fordel gjøres tydeligere. For eksempel kan en illustrasjon av en «frokosttallerken» gjøre budskapet enklere å forstå. Med denne kan man vise at 1/3 av frokosten bør bestå av matvarer som gir karbohydrater, 1/3 som gir protein og resten bør være grønnsaker og frukt. Karbohydratene i frokosten kan gjerne komme fra grove kornprodukter, for eksempel nøkkelhullsmerkede frokostblandinger, grovt brød og knekkebrød. Proteiner kan man få fra for eksempel magert kjøttpålegg, egg eller mager ost, i tillegg til et glass mager melk eller yoghurt. Grønnsaker og frukt i frokosten kan for eksempel være agurk og paprika som pynt på brødskiven, og et eple eller en gulrot ved siden av. Eksempel på en god start på dagen Vår undersøkelse viser at mange starter dagen med brødskiver med pålegg og et glass melk. Hvilke næringsstoffer gir en slik frokost? La oss ta en voksen kvinne som eksempel. Hun spiser to grove brødskiver. Den ene brødskiven er med gulost og to ringer paprika. Den andre er delt i to, hvorav den ene halve er med grov leverpostei og to skiver sylteagurk, og den andre med en halv avokado skåret i skiver. I tillegg drikker hun ett glass ekstra lett melk til. Av hennes daglige behov for næringsstoffer gir denne frokosten: 23 % av energibehovet 29 % av anbefalt proteininntak 24 % av anbefalt fettinntak 20 % av anbefalt karbohydratinntak 33 % av anbefalt fiberinntak 42 % av anbefalt kalsiuminntak 56 % av anbefalt vitamin C-inntak Mer enn en tredjedel av anbefalt inntak av vitaminene A, B 6, B 12 og E, samt mineralene fosfor, kobber, magnesium og sink Mer enn en femtedel av anbefalt inntak av B-vitaminet niacin og mineralene kalium og selen Lurer du på... hvilke næringsstoffer du får i deg med din frokost? Test frokosten din med vår frokostkalkulator på eller skann QR-koden. Kilder: Den store norske frokostundersøkelsen, Ipsos MMI for Melk.no, 2011 Nordic Nutrition Recommendations (NNR), 2004 Mat på data 5.1. Mattilsynet, 2009 MELK

10 Pass deg for dr. Google Mange flere tror de har en matallergi eller -intoleranse enn de som faktisk får dette påvist hos lege. De tror de reagerer på matvarer og prøver seg frem med kostendringer på egen hånd. Mange søker etter informasjon om matallergi og -intoleranse på internett og diagnostiserer seg selv. 10 MELK 1.13

11 ernæring Dette kommer frem i en undersøkelse om matallergi og -intoleranse som Ipsos MMI har gjennomført på oppdrag fra Melk.no. Undersøkelsen ble utført mot slutten av 2012, og det ble intervjuet 2145 personer på 18 år eller eldre, som er representative for Norges befolkning. Ulike informasjonskilder De mest brukte kildene til informasjon om allergi og intoleranse er lege og Googlesøk. Her er det stor forskjell på hvem som bruker de ulike kildene. Lege er den viktigste informasjonskilden om matallergi og -intoleranse for dem som har fått stilt diagnosen ved hjelp av en behandler. De som har stilt diagnosen selv, bruker hovedsakelig nettsider funnet ved Googlesøk som kilde til informasjon om tilstanden sin. Foto: Melk.no/Torben Hjulmand Kun en liten andel får diagnosen på riktig måte Bare en lege kan stille en matallergi- eller intoleransediagnose. I vår undersøkelse så vi at 37 % av dem som mente at de ikke tålte melk og meieriprodukter stilte diagnosen utelukkende basert på sin egen vurdering eller ved hjelp av venner og familie. Flere menn enn kvinner får hjelp av familie eller venner til å stille diagnosen. Av dem som hadde fått diagnosen av en behandler, hadde 2 av 3 fått den fra lege eller allergispesialist (lege med spesialisering), mens 1 av 10 hadde fått den fra andre behandlere, som akupunktør, homeopat, osteopat og ernæringsterapeut. Mange gjennomfører kostforsøk I undersøkelsen kommer det frem at de vanligste metodene for å stille en matallergieller intoleransediagnose er å gjennomføre kostforsøk på egen hånd eller i regi av behandler, og med blodprøver. Blant dem som er selvdiagnostiserte er det vanligste å prøve seg frem med kostforsøk på egen hånd. Blant dem som har fått diagnosen av en behandler er blodprøve og kostforsøk i regi av behandler mest frekvent. Kort fortalt betyr kostforsøk at man tar matvarer ut av kostholdet for å se om symptomene forsvinner, og så gradvis gjeninnfører matvarene for å se hva man reagerer på. Tekst: Kaja Helland-Kigen Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Stor tiltro til ernæringsfysiologer og fastleger En forbrukerundersøkelse gjennomført av YouGov på oppdrag for Helsedirektoratet høsten 2012 viste at over halvparten stoler på informasjon om sunt kosthold som kommer fra fastlegen. Enda litt flere har stor tiltro til informasjon fra ernæringsfysiologer. Av de spurte har 43 % tiltro til Helsedirektoratet, mens 38 % har tiltro til kostholdsinformasjon fra kokker og 27 % hører på venner og familie. Færre har tiltro til mediene: bare 8 % har tiltro til informasjon om kosthold i aviser, mens enda færre oppgir at de i stor eller svært stor grad har tiltro til bloggere og informasjon i ukeblader. Hvorfor er det så viktig å få en diagnose før man gjør kostendringer? Å gjøre endringer i kostholdet kan få store konsekvenser, både ernæringsmessig og sosialt. Kostholdet kan lett bli ensidig dersom man ikke spiser enkelte matvaregrupper. De fleste har ikke kunnskapen som skal til for å erstatte matvarene de kutter ut med andre matvarer som kan gi de samme næringsstoffene. Også sosialt sett har det en stor innvirkning å spise et snevert kosthold. Det kan være uheldig, spesielt for barn, å spise et kosthold som er «annerledes» dersom dette ikke er nødvendig. Vær også oppmerksom på at plager man selv knytter til inntak av mat og drikke i verste fall kan være tegn på mer alvorlig sykdom. Derfor er det viktig med en ordentlig utredning fra kyndig helsepersonell. Som vi ser av undersøkelsen som er omtalt her, er det mange som søker etter informasjon om kosthold og helse på internett. Vi skal være oppmerksomme på at det er svært varierende kvalitet på denne informasjonen, og mange uttaler seg uten å ha den rette kompetansen. Vi skal være oppmerksomme på at det er svært varierende kvalitet på informasjonen om kosthold og helse vi finner på internett. Fakta Les mer om melkeproteinallergi og laktoseintoleranse på våre nettsider: Kilder: Forbrukerundersøkelse om allergi og intoleranse, Ipsos MMI for Melk.no, 2012 Forbrukerundersøkelse, YouGov for Helsedirektoratet, 2012 MELK

12 ernæring Finn svar på spørsmålene dine For at du enkelt skal kunne finne svar på spørsmålene dine om melk og meieriprodukter, har vi laget en Meieriordbok og et Meierileksikon som du finner på Foto: melk.no/bård ek Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter skal være en del av det daglige kostholdet. Melk og meieriprodukter inngår i kostholdet til de fleste nordmenn. Å lære om melk og meieriprodukter og hvordan de lages og kan brukes er også en del av pensumet til norske skoleelever. Grundig og utfyllende i Meierileksikonet I Meierileksikonet er informasjonen delt inn i seks hovedkategorier: Melk Yoghurt Rømme Smør Fløte Ost Hver av hovedkategoriene er igjen delt inn i underkategorier. Her kan du få utfyllende informasjon om hvordan produktene fremstilles, hvilke egenskaper de har, næringsinnholdet, hvordan de kan brukes i matlaging og om oppbevaring og holdbarhet. Skann og kom rett til Meierileksikonet: Kjapt og enkelt i Meieriordboken I Meieriordboken er en rekke ord og begreper som har med melk og meieriprodukter å gjøre samlet i alfabetisk rekkefølge. Ordene forklares kort, og du vil der det er aktuelt ledes videre til mer utfyllende informasjon i Meierileksikonet. I Meieriordboken kan du blant annet finne forklaring på ord som har å gjøre med næringsinnholdet i ulike meieriprodukter, industriell fremstilling og norske tradisjonsprodukter. Er det ord du savner, ta gjerne kontakt med oss. Skann og kom rett til Meieriordboken: Finner du ikke svar spør ekspertene Finner du ikke svar på det du lurer på verken i Meierileksikonet eller -ordboken, kan du kontakte våre eksperter. De vil svare deg i løpet av noen dager. Vi har eksperter innen ernæring, matlaging og skolemelk. Alle spørsmålene vi får samler vi på nettsiden vår under spor-ekspertene-ernaering/ Her kan du se om du finner svar på ditt spørsmål før du eventuelt sender det inn til våre eksperter. 12 MELK 1.13

13 SMåStOFF Foto: MELK.No/toRbEN HJULMaND Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten. Ole Brumm Nytt undervisningsmateriell om matpakke Vi har laget et undervisningsmateriell om matpakke, hvor elevene blant annet kan lære om hva matpakken kan inneholde og hvorfor det er viktig å spise den. Undervisningsmateriellet inneholder power pointpresentasjon med notatsider, lærerveiledning, quiz til elevene og web-tv. Materiellet er gratis og kan lastes ned eller bestilles på Små grep i kostholdet kan gjøre stor forskjell for helsen «Små grep, stor forskjell» er navnet på den nye Nøkkelhull- og kostrådkampanjen som Helsedirektoratet lanserte før jul. Kampanjen består av en brosjyre med samme navn som kampanjen, en Facebook-side og nettsider med artikler, tips og råd. Målet er å vise at det ikke er vanskelig å spise sunt. Med små grep kan man enkelt få et sunnere kosthold. Greit å være kresen? Matvanene våre styres i dag i stor grad av kropps- og helseangst, ifølge en fagrapport som ble utgitt av SIFo høsten Ingenting gir tilsynelatende mer status i dagens samfunn enn en sunn, slank og veltrent kropp. Å kutte ut matvarer fra kostholdet og følge ulike dietter har blitt populært. tidligere har det å være kresen vært et negativt begrep, men mye tyder på at synet på «kresenhet» er i endring. Et eksempel er hvordan lavkarbo-diettens popularitet har ført til at det har blitt «normalt» å kutte ut tradisjonelle produkter fra kostholdet, som brød, poteter, pasta og ris. Å ha et bevisst forhold til hva man spiser og ikke spiser gir status. I dag er det for mange ikke lenger slanking som er den største motivasjonen til å endre kostholdet, men heller argumenter som «jeg tåler ikke», «kroppen reagerer på det» og «jeg føler meg ikke bra når jeg spiser». Streben etter perfekt helse og kropp synes altså å ha gjort det greit å være kresen. Når man ikke spiser det ene eller det andre, er man ikke lenger sær og vanskelig, men sunn og helsebevisst. kilde: SPIS DEG SUNN, StERK, SLaNK, SKJØNN, SMaRt, SEXY FINNES EN DIEtt FoR alt? FaGRaPPoRt NR , annechen bahr bugge, SIFo vi deler våre tanker på På bloggen Milkshake deler fl ere av de ansatte hos Melk.no sine tanker om aktuelle tema innen helse, ernæring, kosthold og meierifaglige trender. besøk oss på no og les våre betraktninger, erfaringer, opplevelser, tips og råd. Foto: MELK.No/aStRID HaLS MELK

14 Scann QR-kodene og se film om hvordan de ulike grøttypene tilberedes. Grøt er tilbake på menyen Grøt er tilbake på menykartet. For eksempel har både Stockholm og København fått sine egne grøtkafeer. Den beste grøten lager du enkelt selv fra bunnen av, og det finnes utallige varianter og muligheter. Bruk forskjellige korntyper og varier gjerne hva du topper grøten med. Prøv for eksempel epler, kanel, bær, rosiner, nøtter eller annen frukt i stedet for å strø på sukker. Risgrøt er den grøten det spises mest av i Norge. Havregrøt kan hjelpe deg med å spise mer fiber, som mange av oss får for lite av. Lager du grøten med et par desiliter melk, får du i deg flere næringsstoffer som kroppen trenger, for eksempel protein, kalsium, jod, fosfor, vitamin B 12 og B 2. Byggrynsgrøt 4 porsjoner 2 dl byggryn 5 dl vann 1 l ekstra lett melk eller lettmelk ½ ts salt 2 dl lettkokte havregryn 1 ts malt kanel 2 ss honning (kan sløyfes) 2 ss bringebærsyltetøy La byggrynene ligge i rikelig med kaldt vann natten over. Hell av det overflødige vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15 minutter, eller til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i ytterligere tre minutter. Smak grøten til med salt. Honning og kanel kan tilsettes i grøtkjelen, eller du kan la de som skal spise grøten tilsette det selv. Server med et glass kald melk til. Litt syltetøy eller rørte bær smaker også godt på denne grøten. Foto: Melk.no/bård ek 14 MELK 2.12

15 livsstil Foto: Melk.no/bård ek Foto: Melk.no/mari svenningsen Foto: Melk.no/bård ek Kaffegrøt 4 porsjoner 1/3 l kremfløte 2 l helmelk 200 g semulegryn 200 g sukker 200 g smør 1 ts salt 1 ss malt kanel 1 dl rosiner Ha fløte, melk og semulegryn i en kjele og la det småkoke i 3 timer. Det må ikke fosskoke. Når grøten er ferdig kokt, tar du kjelen til side og har i salt og sukker. Rør sukkeret godt ut slik at den blanke overflaten som danner seg av oppløst sukker blir rørt godt inn. Til slutt har du i smøret i biter og rører til det er smeltet. Hell grøten over i et fat, gjerne litt dypt. Pynt med kanel over hele flaten, og legg rosiner på toppen. Sett grøten til avkjøling. Server med nykokt kaffe til. Dynegrøt 4 porsjoner 4 dl vann 2 dl grøtris ½ ts salt 1 l lettmelk eller helmelk Kok opp vann og tilsett grøtris og salt. La det koke på svak varme under omrøring til vannet har kokt nesten helt inn, cirka 10 minutter. Spe deretter med melk og kok opp under omrøring. Ta gryten bort fra komfyren og sett på lokket. Deretter kan du velge hvordan du vil lage ferdig grøten: Pakk aviser rundt kjelen og sett den i stekeovnen på 30 grader i 2 3 timer Pakk et ullpledd rundt kjelen og sett den i kald stekeovn i cirka 3 timer. Du kan eventuelt gi ovnen en liten lunk før du setter inn kjelen Pakk kasserollen inn i en dyne og sett den på et lunt sted i 3 4 timer Havregrøt med hasselnøtter og solsikkekjerner 4 porsjoner 3 dl havregryn 1 dl hvetekli 1 l ekstra lett melk eller lettmelk 1 dl honning 1 dl hasselnøtter 1 dl solsikkekjerner 1 ts salt 1 eple Bland havregryn, hvetekli og melk i en kjele. Kok opp grøten og la den småkoke i cirka 5 minutter under omrøring. Tilsett honning, hakkede nøtter og solsikkekjerner. Smak grøten til med salt. Skjær eplet i biter og fordel i grøtporsjonene. Server med et glass kald melk til. Kaffegrøt har lange tradisjoner på Vestlandet, og ble servert kald til kaffen på store festdager. I dag serveres den gjerne i stedet for kaker til kaffen, og kan for eksempel erstatte gomme til lefser. Spe med litt varm melk før servering hvis grøten er blitt for tykk. Denne fremgangsmåten gjør at grøten garantert ikke blir svidd, og den koker heller ikke over. Grøten lager seg ferdig selv, og kjelen er enkel å rengjøre etter at dere har spist. Tekst: Marianne Hayes Antonsen matfaglig konsulent Melk.no MELK

16 Returadresse: cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0601 oslo Melkefakta lær mer om laktoseintoleranse opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har utarbeidet en opplæringspakke om laktoseintoleranse for helsepersonell og pasienter. Målet er å bidra til at melk og meieriprodukter ikke fjernes fra kostholdet uten at det er nødvendig. MANGE tror At de ikke tåler melk og meieriprodukter uten at de har gått gjennom en tilstrekkelig utredning. Dette kan resultere i at de får et unødvendig strengt kosthold, hvor mange matvarer må utelates. Dette kan i verste fall føre til mangel på enkelte næringsstoffer, og det kan være utfordrende i sosiale sammenhenger. Mange uttaler seg i dag om kosthold og helse, og derfor kan det være vanskelig å vite hvor man skal finne god og pålitelig informasjon. For helsepersonell og forbrukere Gjennom å utarbeide en opplæringspakke om laktoseintoleranse basert på internasjonal forskning og relevant litteratur, ønsker Melk.no å bidra til økt kompetanse om laktoseintoleranse. Målgruppen er både helsepersonell, de som tror de har laktoseintoleranse og de som har fått påvist laktoseintoleranse. Målet med pakken er at den skal bidra til mer kunnskap og gi praktisk veiledning. Hva inneholder opplæringspakken? Opplæringspakken inneholder informasjon og materiell som er spesielt tilpasset helsepersonell og forbrukere. Informasjonen til helsepersonell skal gi faglig oppdatering, samtidig som den skal bidra med hjelpemidler som kan brukes direkte i kommunikasjonen med pasienter. Informasjonen til pasientene skal gi kunnskap og praktisk veiledning om hvordan man enkelt kan leve med laktoseintoleranse. informasjon til helsepersonell Med opplæringspakken ønsker Melk.no å gi et helhetlig tilbud til helsepersonell, der de finner all informasjon om laktoseintoleranse samlet på ett sted. Her finnes faglig informasjon om diagnosen og henvisning til relevant forskning, rapporter, nettsider og veiledere på området. Her er også informasjon som er kvalitetssikret av klinisk ernæringsfysiolog og som kan gis direkte til pasienten. Det vil også finnes mer informasjon på De gruppene av helsepersonell som kan ha nytte av opplæringspakken er først og fremst kliniske ernæringsfysiologer, helsesøstre og leger. bli abonnent helt gratis Deler du bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? ta kontakt, så sender vi deg MELK i posten. Meld deg på som abonnent på meieribibliotek eller send en e-post til Du kan gjerne bruke stoffet fra MELK, men husk kildehenvisning. informasjon til de som har eller tror de har laktoseintoleranse Ved laktoseintoleranse er det som regel ikke nødvendig å kutte ut alle meieriprodukter fra kostholdet. Opplæringspakken skal gi de som har, eller tror de har, laktoseintoleranse svar på vanlige spørsmål om tilstanden. Den skal gi kunnskap om hva laktoseintoleranse er, hvordan diagnosen stilles, hvilke laktosereduserte og laktosefrie produkter som finnes, hvordan kostholdet kan settes sammen og hvilke meieriprodukter som fortsatt kan inngå i kostholdet. Informasjonen vil presenteres både i trykt materiell og på våre nettsider. Pakken er gratis og tilgjengelig for bestilling på fra våren 2013! 16 MELK 1.13

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

VI HAR LAGET BOK SAMMEN!

VI HAR LAGET BOK SAMMEN! VI HAR LAGET BOK SAMMEN! LAD BATTERIENE MED DENNE KOMPLETTE STARTPAKKEN. KAPITTEL 1 FROKOST DU KAN NYTE FROKOSTEN, ELLER BARE TA DEN SOM EN TIDLIG PLIKT. DET ENESTE DU IKKE BØR GJØRE, ER Å STARTE DAGEN

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! DETTE SKAL I SHAKEREN: shaker på kroner gir dette et godt bidrag til klubbkassen.

EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! DETTE SKAL I SHAKEREN: shaker på kroner gir dette et godt bidrag til klubbkassen. EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! Inspirasjons- og motivasjonskonseptet EAT MOVE SLEEP skal bidra til at den norske befolkningen opplever flere leveår med god helse og trivsel. Konseptet

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

mange myter om matallergi Gode oppskrifter Spis frokost, som barna kan lage selv hold vekten

mange myter om matallergi Gode oppskrifter Spis frokost, som barna kan lage selv hold vekten Nr. 2 2012 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Gode oppskrifter som barna kan lage selv Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet mange myter om matallergi Spis frokost,

Detaljer