ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet

Transkript

1 ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet - Forsterkning av eksisterende TS-tiltak - Nye ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet Professor Stein Johannessen Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

2 Momenter i foredraget: HVA OG HVOR ER PROBLEMET? FART: Fartsregulering i by, bl a ny bruk av ATK GANGFELT Endret regulering av signalregulerte gangfelt på strekning Automatisk detektering av fotgjengere og syklister Endret signalregulering i kryss Belysning av gangfelt Andre ITS-relaterte tiltak KJT-TILTAK: ITS-tiltak i kjøretøy REGELVERK og FORSKRIFTER

3 TS-plan for Trondheim : Hvem blir drept og meget alvorlig skadd? Det sentrale byomådet, Midtbyen og omegn (radius på 3km rundt Lerkendal): 29 Drepte og hardt skadde i perioden Fotgjengere (45 %) 8 Syklister (28 %) 8 Førere/pass (28 %) Trafikksikkerhet for myke trafikanter er i hovedsak et by- og tettstedsproblem!

4 Ulykkeskostnader for 2 hovedgater i Trondheim sentrum Ulykkeskostnader per år for disse to strekningene: 34,7 mill kroner Fotgjengerulykker står for ca 40 % Sykkelulykker inngår i kryssulykker Kilde: Prosjektarbeid NTNU høst 2007: Jørn Arild Sæther

5 Dødsrisikokurven for fotgjengere stor forskjell på 30/40 km/t og 50 km/t Hentet fra S. Johannessen: Sammenheng mellom Utforming, fart og vikeplikt- Praksis i ikke signalregulerte Gangfelt (NTNU, 2007) Hovedpoeng: Dødsrisiko, både ved 30 km/t og 40 km/t langt lavere enn ved 50 km/t Mye tyder på at det i realiteten er ganske liten forskjell på 30 km/t og 40 km/t

6 Nye norske krav for etablering av ikke signalregulerte gangfelt (Håndbok 270)

7 Sikkerhet og trygghet to forskjellige ting TØI-studie av hvordan tiltak (104 varianter) påvirker trygghet og trafikksikkerhet for myke trafikanter Tiltak som øker trygghetsfølelse kan gi redusert sikkerhet. Noen eksempler, relevant for myke trafikanter: Positiv effekt på trygghet, negativ effekt på sikkerhet Vanlig gangfelt Gangfelt med blandet fase i signalregulert kryss Negativ effekt på trygghet, positiv effekt på sikkerhet Rundkjøringer, blandet trafikk Vikepliktregulering i kryss Sykkelveger Men, de fleste tiltak (78) gir positiv virkning på både trygghet og sikkerhet

8 Fart og føreratferd ved gangfelt Kvantitative og observerbare Risikoindikatorer : Fartsdata (fordeling, gjennomsnittsfart, 85 %-fraktilen) Bilførernes overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i/ved gangfelt Eksempler: Fartsputer og fartsgrenseendring 50 km/t 30 km/t i Høgskoleringen 2003: 85 % -fraktilen ned fra 47 km/t til 39 km/t Overholdelse av vikeplikten for fotgjengere opp fra 59 % til 70 % Svenske studier av overholdelse av vikeplikt for fotgjengere: Fartsnivå 50 km/t: ca 50 % Fartsnivå km/t: %

9 Eksempler på problemer og tiltak i gangfelt

10 Fartsreduksjon i bygater (HB 072)

11 ITS-løsninger - signalregulerte gangfelt på strekning Dagens system Norge: Registrert atferd - dagens system vanlig kjt-signal, rød/grønn mann for fotgj. gode forhold for fotgjengerne fører til en god del unødvendig kjtstans og utslipp pga bremsing, kø og aksellerasjon Kilde: Prosjektoppgave NTNU høst 2009 : Øydis R. Holsdal: Trafikkavvikling og atferd i signalregulerte gangfelt på strekning.

12 Pelican-systemet (UK) Forskjell fra dagens norske system: Kjøretøyene får blinkende gult (samtidig med blinkende grønn mann), dvs at de kan kjøre dersom det ikke er fotgjengere i gangfeltet Smidigere trafikkavvikling og mindre utslipp. Gode forhold for fotgjengere. Resultater fra simuleringer med SIDRA Trip, som tar hensyn til kjøreprofiler gitt ved retardasjon fra normalfart, stopptid og aksellerasjon til normalfart: Mindre utslipp av CO2, CO og HC særlig ved korte kryssingslengder.

13 PUFFIN (UK) Pedestrian User-Friendly INtelligent Crossing Egenskaper: Detektering i venteareal bekrefter anrop via trykk-knapp (unngår falsk alarm ) Detektering av fotgjengere i gangfeltet forlenger rødtiden for kjt Mange viktige detaljer f eks at fotgjenger ikke skal se blinkende grønn mann under kryssing Prinsipp for detektering i gangfeltet i venteareal på fortau Forsøk i Oslo Bærumsvegen En viss økning i fotgjengernes trygghetsfølelse Redusert kjt-forsinkelse (- 9 %) Kilde: Sweco v/kyrre Gran

14 Fotgjengere i signalregulerte kryss Førerutfordringer i signalregulerte kryss Mulige løsninger for fotgjengere: Grønt lys samtidig med kjørende (vanligvis med førgrønt, men ikke alltid) Fører til en del ulykker ved venstresving (informasjonsbelastning) og ved høyresving (blindsone m.m.) Separate grøntfaser for gangfelt (unngå samtidig grønt for fotgjengere og kjt etterstrebes i England) Vrimlefase (grønnfase for fotgjengere i alle retninger, også diagonalt) Benyttes mye i sentrumsområder. Hovedutfordring: Hvor my tid gir vi til fotgjengerne på bekostning av kapasitet og ventetid for kjøretøyene?

15 Nedtellingssystem for fotgjengere Benyttes i flere land. Formålet er: At fotgjengere ikke går ut i gangfeltet på blinkende grønn/rød mann med kort tid igjen Å skynde på de som allerede er i ferd med å krysse, men i seneste laget Noen evalueringsresultater: Færre fotgjengere i gangfeltet når rødt lys kom på Antall fotgjengere som løp over eller avbrøt passeringen gikk ned Antall observerte konflikter mellom kjøretøy og fotgjenger gikk ned Kampanjer/opplæringstiltak om virkemåte er nødvendig

16 Andre ITS-relaterte tiltak Sensorstyrte varselskilt LED gatelys langs gang- og sykkelveger i Steinkjer kommune

17 LED-lys i signalregulerte gangfelt

18 Belysning av gangfelt to prinsipper: Tosidig belysning av vegen bak gangfeltet Intensiv belysning av gangfeltet + vertikal belysning av fotgjenger

19 ITS-tiltak i kjøretøy rettet mot fotgjengere og syklister Bildet til venstre: Dødsulykke i Elgesetergt Trondheim. Mann med rullator kom skrått inn fra siden bakfra i tungbilens dødvinkel og ble påkjørt. Tiltak: Speil og/eller kamera som dekker dødvinkel Flytting av stopplinjer til 5 m fra gangfeltet Fotgjengersikkerhet i EuroNCAP-test: Utforming av forpart Airbag i forkant av frontrute Førerstøttesystem for varsling av fotgjengere: Adaptive frontlys

20 ITS-tiltak i kjøretøy forts.: Adaptive frontlys - AFS Simulatorforsøk (Claresco v / G. D. Jenssen): Lavere fart med AFS i bykjøring (men høyere fart utenfor tettbygd strøk) Ingen innvirkning på avstand til sidehinder eller tempo for rattbevegelser Generelt: Ingen dokumentasjon av evt innvirkning på ulykkestall.

21 ITS Intelligente transportsystemer og tjenester. Bør også inkludere intelligente regler og forskrifter! Eksempel 1: Syklistene har vikeplikt ved kryssing av vegen Kilde: Prosjektoppgave NTNU høsten 2009: Marte Dahl: Studier av vikepliktsforhold for syklister i T-kryss.

22 ITS Intelligente transportsystemer og tjenester regelverk? Eksempel 2: Skilting for at alle motoriserte kjt skal ha vikeplikt for syklister på gang-/sykkelveg.

23 Gang-/sykkelveg Dansk løsning : 1. G/S-veg ( sykkelsti ) er ikke definert som egen veg 2. Vikepliktreguleringen innebærer at kjøretøy fra sidevegen har vikeplikt både for G/S-vegen og hovedvegen 3. Sekundærveg blir nesten alltid pålagt vikeplikt, med skilting eller bare oppmerking 4. Dansk praksis fører til at det ikke er forskjell på vikepliktpraksis i T-kryss og avkjørsler

24 Framtidig prioritering og bruk av ITS for myke trafikanter - grunnlag og konklusjoner: Grunnlag: 1. Nullvisjonens grunnprinsipper: Redusere sannsynligheten for feilhandlinger Redusere konsekvensene av de feilhandlinger som likevel skjer 2. Framkommelighet og tilgjengelighet for myke trafikanter Min konklusjon: Bruk ITS og andre tiltak for å oppnå: Redusert fart ved kryssingsstedene 85 %-fraktilen max 40 km/t Belysningstiltak slik at myke trafikanter blir sett Separate faser for fotgjengere i signalregulerte kryss G/S-veg gis forkjørsrett ved kryssing av veg i kryss (jfr SINTEFs forslag) Endre regelverk/forskrifter i dansk retning slik at innkommende veg fra siden i T-kryss alltid pålegges vikeplikt, både for G/S-trafikk og annen trafikk