Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer 18. NOVEMBER utdanningsnytt.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer 18. NOVEMBER 2011. utdanningsnytt.no"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp NOVEMBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør november 2011 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver 12 Hovedsaken: lærere og ikt Kravet til at lærere behersker datateknologi, blir stadig større. men det mangler en helhetlig plan for hvordan de skal få den nødvendige opplæringen. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Salgskonsulent Berit Kristiansen Salgskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser Frisonen For lærere fra Nordkapp videregående skole er det ikke nok å bruke kunnskapene sine i arbeidstida. Etter jobb samles de til quiz, og med laget «Back to Basic» fikk de dele TV-ruta med Dan Børge Akerø i beste sendetid. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Aktuelt 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Reportasjer 24 Fotoreportasje 34 Friminutt 38 Frisonen 39 Bøker 40 Dilemma 42 Reportasje 43 Innspill 44 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kunngjøringer 58 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Det var helt i orden å vise seg fram i timene til lærer Kirsten Mæhlum. Det passet utmerket for Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen. 2 Utdanning nr. 19/18. november 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Rektorer som ikke blir hørt 34 Fotoreportasje Dette var surt! Utdanning var med da elever ved Nordstrand skole i oslo fikk utforske smakssansen sin. 24 Den engelske metoden Private akademier med streng disiplin og høye forventninger er veien å gå for å få skikk på ungdommer fra underprivilegerte områder, mener sir Michael Wilshaw, rektor ved Mossbourne Community Academy i London. Andre advarer mot rasering av enhetsskolen. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette trykk Aktietrykkeriet Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Elever ved Fyrstikkalléen skole i Oslo er langt framme i bruken av digitale verktøy, som ungdommer flest. Blant lærere er det derimot store forskjeller. Foto Bo Mathisen leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Bare én av tre rektorer i landets hovedstad mener at Oslo kommune benytter råd fra rektorene i skoleutviklingen. I landet for øvrig er det nesten en dobbelt så stor andel av rektorene som opplever at kommuner og fylkeskommuner legger vekt på deres råd. Det går fram av en undersøkelse Norsk Skolelederforbund har gjort. Undersøkelsen viser også at Oslo kommune er svært opptatt av å måle skoleledernes suksess basert på elevenes faglige resultater. I hovedstaden svarer over 90 prosent av rektorene at dette gjelder i svært høy grad, i resten av landet svarer 21 prosent av rektorene i svært høy grad og 33 prosent høy grad. For mange av oss er dette tall som ikke overrasker, men det er likevel skremmende. At landets desidert største kommune legger så lite vekt på råd fra sine egne rektorer, er rett og slett en skandale. Tidligere har vi her i Utdanning hatt oppslag om Oslo-rektorer som er redde for å si sin mening offentlig, nå kommer det fram at de like godt kan spare seg for å si det de mener internt også. De blir ikke hørt likevel. I en kommune som ønsker å framstå som den beste skolekommunen i landet, er dette svært korttenkt politikk. Er det virkelig dette Høyre mener med økt kvalitet og økt kunnskap i skolen? En av skolelederne som heldigvis ikke nøler med å si det hun mener, er assisterende rektor ved Lilleaker skole, Brit Boye Pedersen. Til Aftenposten sier hun at hun er kritisk til måten Oslo-rektorene måles på. Problemet er ikke å måles på resultater, men at det er så snevre resultater. Man er bare opptatt av nasjonale prøver, Oslo-prøver og statlige kartleggingsprøver. Vi er faktisk forpliktet til å lære elevene våre mye mer enn det som måles på disse prøvene, sier Boye Pedersen. En som langt fra overraskende ikke ønsker å lytte til slike signaler, er utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard fra Høyre. Sin vane tro avfeier han all kritikk og sier at «det er et fantastisk gledelig resultat» i undersøkelsen. Han mener undersøkelsen viser at politikken virker når ni av ti Oslo-rektorer sier de måles ut fra elevenes resultater. På spørsmål om han synes det er et problem at så mange rektorer sier de ikke blir tatt med på råd, svarer Ødegaard: «Der kan vi alltids bli bedre». Samtidig mener skolebyråden at rektorene har stor frihet. Vi for vår del synes det er synd at Dusteforbundet i Dagbladet er nedlagt, her hadde vi hatt en soleklar kandidat. 3 Utdanning nr. 19/18. november 2011

4 Aktuelt dyskalkuli-elever kan nektes kalkulator på eksamen Det er ikke diskriminerende å nekte en elev med dyskalkuli å bruke kalkulator på eksamen i matematikk, slår likestillings- og diskrimineringsombudet fast, og støtter dermed ikke klagen fra et foreldrepar. etter ombudets syn ville eleven i så fall ikke bli reelt prøvd i en viktig del av faget. Arbeidstidsforhandlingene Prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak arbeidstidsforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og ks er i gang. Utdanningsforbundet legger særlig vekt på tid til for- og etterarbeid, seniortiltak og kontaktlærerens arbeidstid. tekst Paal M. Svendsen Målet for forbundet er at forhandlingene skal være starten på et langsiktig samarbeid for å utvikle en robust og profesjonsrettet regulering av arbeidstiden. Medlemmene har sagt fra til ledelsen i Utdanningsforbundet om hva som er viktig for dem, og det er utgangspunktet for årets forhandlinger. Bjerkestrand påpeker at lærerens arbeidshverdag har endret seg «ganske kraftig» de senere årene og peker på kravet om dokumentasjon, kartlegging og rapportering. Mange lærere synes de bruker mindre tid på forarbeid, etterarbeid og undervisning. Når vi skal Hovedkravene: Tidsressurs til kontaktlærertjenesten Klargjøring av undervisningsbegrepet Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak. Tydeliggjøring av kommunenes/ fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse Tydeliggjøring av formålet med og krav til utforming av arbeidsplaner Sentral avtale med muligheter for lokale avvik ved enighet Forpliktende samarbeid om langsiktige løsninger. Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand (til venstre) har tro på en løsning i arbeidstidsforhandlingene med KS. Her sammen med administrerende direktør i KS, Sigrun vågeng. arkivfoto PAAl M. SveNDSeN gå inn i et langsiktig arbeid om arbeidstidsavtalen, så må vi få til en avtale som sikrer lærernes tid til å gjøre det viktigste, nemlig forarbeid, etterarbeid og undervisning, sier hun. Langsiktig, er det fire år eller lenger? Det er et forhandlingsspørsmål. Når vi sier langsiktig, handler det om at vi som parter blir enige om et forpliktende løp der vi underveis skal vurdere ulike modeller og måter å gjøre dette på, med de erfaringene vi har fra de lokale avtalene som foreligger i dag, sier hun. Senke konfliktnivået Fylkeslaget i Telemark sier i et innspill til forbundet at disse forhandlingene er viktigere enn lønnsforhandlingene. Stemmer det? Som forhandlingsleder vil jeg ikke sette forhandlingene opp mot hverandre. Vi jobber for bedre lønnsvilkår som skal være i bedre samsvar mellom oppgaver, ansvar, utdanning og den lønna vi får. Arbeidstid handler om de vilkår vi har for å gjøre den jobben, og våre medlemmer er svært opptatt av denne avtalen. Bjerkestrand er forberedt på at arbeidet med å enes om hvor forpliktende og hvor langsiktig et slikt arbeid skal være, vil bli krevende. Men jeg tror at både KS og vi er opptatt av å få ned konfliktnivået og etablere en større tillit til den avtalen vi skal framforhandle. Dette handler om hva som er best for kvaliteten i norsk skole, og at tilfeldige kompromissløsninger gjennom tvistebehandlinger i forhandlingssystemet ikke nødvendigvis gir oss den gode avtalen for å få til kvalitet i utdanningen, sier hun. Kan havne i tariffoppgjøret Dersom KS og Utdanningsforbundet ikke blir enige i denne runden, blir forhandlingene rundt arbeidstidsavtalen en del av hovedoppgjøret til våren. Men Bjerkestrand sier at de går inn i forhandlingene for å komme fram til et resultat. Vi har også oppfattet at arbeidsgiver har den samme ambisjonen om at ingen av partene ønsker at dette skal være et tema i tariffoppgjøret. Men det er også den nødvendige sikringen vi har som også er et pressmiddel for at vi skal komme til enighet, sier Bjerkestrand. Forhandlingene skal etter planen være avsluttet 9. desember. 4 Utdanning nr. 19/18. november 2011

5 Oslo-rektorene føler de ikke blir hørt 77 prosent av rektorene i Oslo mener skoleeier i liten grad benytter råd fra dem i skoleutviklingen. For resten av landet er det kun 38 prosent av rektorene som svarer det samme, går det fram av en undersøkelse som Norsk Skolelederforbund har utført blant drøyt 300 rektorer i hele landet. Flere vil ha tidlig barnehagestart I løpet av det siste tiåret er foreldre blitt mer positive til å ha barna i barnehagen fra de er små. I 1999 sa 20 prosent av foreldrene at de ønsket å være hjemme med barna til de ble to år. I 2010 var dette tallet redusert til 8 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå ifølge Bergens Tidende. Likestilling Første plan på 20 år For første gang på 20 år har en norsk regjering lagt fram en overordnet plan for styrket likestilling mellom kvinner og menn. tekst Merethe Ruud Planen omfatter 86 tiltak, som skal gjennomføres innen Regjeringen vil også sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om likestilling. Den vil være basert på innspill fra blant annet Likestillingsutvalget. Å merke retusjert reklame var ett av flere konkrete ønsker likestillingsminister Audun Lysbakken trakk fram på pressekonferansen. Det vil redusere reklamens bilder av uoppnåelige kroppsidealer. Lysbakken, som la fram planen 8. november, ønsker seg samarbeid med reklamebransjen om slike tiltak. Påbudet om merking er mer effektivt enn et forbud mot retusjering. Det blir mindre attraktivt å retusjere hvis man må bruke en slik tekst, sier han. Fra et annet felt trakk han fram at regjeringen vil utvikle et eget program for å øke kompetansen og innsatsen for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tjenester. Regjeringen vil øke bevisstheten omkring likestilling gjennom en ny handlingsplan. ill.foto INgeR STeNvOll Vil bruke utdanningssektoren Regjeringa uttrykker stor tro på at utdanning kan gi bedre likestilling. tekst Kirsten Ropeid Å øke bevisstheten om likestilling i barnehage og skole står på andre plass blant regjeringas ni mål for likestilling. På førsteplass står målet om å motvirke kjønnsstereotypier. I planen sier regjeringa uttrykkelig at barnehage og utdanningssektoren skal fremme likestilling. Blant måla er 20 prosent menn blant arbeidstakere i barnehagen og 40 prosent i grunnskolen, jevnere kjønnsbalanse i førskole-, allmennlærer- og barnevernpedagogutdanninga og at gutter og jenter blir stimulert i skolen til å ta mer utradisjonelle yrkesvalg. For å oppnå dette vil regjeringa blant anna ha en kompetanseheving blant lærere og rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole. Det skal gjøre at lærere og rådgivere bedre kan ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet i sitt arbeid. Det skal dessuten opprettes likestillingsteam i alle fylker for å rekruttere og beholde menn som arbeidstakere i barnehagene. Teamet skal også legge til rette for tiltak for å fremme arbeid for likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen. Dette er to av i alt 15 tiltak for bedre likestilling i utdanningssystemet. Kompetanseheving for å bedre gutters leseferdigheter, en barnebokantologi med tekster som belyser kjønn og kjønnsroller, kurs i grensesetting for kropp, kjønn og seksualitet i videregående skole, er andre tiltak. Vi kan ikke droppe gode mål fordi vi ikke har nådd dem, sa likestillingsminister Audun Lysbakken på pressekonferansen der han presenterte planen. Likestilling 2014 Regjeringa har ni mål i handlingsplanen: 1. motvirke kjønnsstereotypier 2. øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning 3. et familievennlig arbeidsliv og likestilt foreldreskap 4. jevnere kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet 5. likere fordeling av økonomiske ressurser og makt 6. likestilt folkestyre 7. like muligheter til god helse 8. frihet fra vold og tvang 9. likestilling i internasjonal politikk 5 Utdanning nr. 19/18. november 2011

6 Aktuelt arbeiderpartiet vil ha debatt om gutter i skolen Arbeiderpartiets Marianne Aasen (Ap) vil ha debatt om hvorfor guttene henger etter i skolen. en seks år gammel gutt har større sjanse for å mislykkes på skolen enn en seks år gammel jente, sier hun til Dagsavisen. Politikk Svikter lærerne Høyrepolitiker elisabeth aspaker mener regjeringen svikter lærerne med den nye avtalen for videreutdanning. dette betyr at færre lærere får tilbud om videreutdanning, og regjeringen sender en større regning til lærerne, sier aspaker til Utdanning. tekst Jørgen Jelstad Lærernes andel av kostnadene til videreutdanning vil øke fra 20 til 25 prosent i den nye avtalen som ble presentert av regjeringen 27. oktober. Ikke bare må de ta en større del av regningen, men i tillegg jekker regjeringen ambisjonene kraftig ned når bare 1700 lærere skal få tilbudet årlig, i skarp kontrast til søkertallet. Målet med å redusere kommunenes utgifter må være at kommunenes midler skal strekke lenger og at flere lærere får tilbud om videreutdanning, sier Aspaker, som er utdanningspolitisk talskvinne i Høyre. Hun peker på at 7 av 10 lærere ønsker seg videreutdanning under denne ordningen, som i år hadde 4000 søkere til 2500 plasser. Fordi kommunene mente ordningen var for dyr, ble imidlertid bare 1500 plasser fylt opp. Høyre foreslo på ettersommeren at staten skulle ta 60 prosent og kommunene og lærerne 20 prosent hver. Den gang sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen at Høyre kom med forslag som ikke virker, sier Aspaker. Hun mener det er oppsiktsvekkende at målet om å gi 2500 lærere videreutdanning årlig, nå er senket til Halvorsen foreslår nå et spleiselag som betyr at lærerne får en større regning, og jeg stiller meg svært undrende til at lærerne virkelig har gått med på dette, sier Aspaker. Venstre-leder Trine Skei Grande er heller ikke fornøyd med statens satsing. Dette er uten tvil et skritt i riktig retning, ved at staten betaler mer, men det blir feil å belaste lærerne med større utgifter. Dette bør løses ved at staten betaler 60 prosent, sier Skei Grande til Dagsavisen. Høyrepolitiker Elisabeth Aspaker reagerer på at det nå kun er 1700 lærere som skal få videreutdanning i året. Foto HØYRe / Høyre overdriver kritikken Marianne aasen i arbeiderpartiet mener Høyres kritikk av den nye videreutdanningsordningen er feilslått. Overdreven ordbruk av Høyre, for dette er en løsning alle parter er fornøyde med, sier Aasen. Denne avtalen er ikke trædd nedover hodet på partene, men fremforhandlet mellom kunnskapsministeren, Utdanningsforbundet og KS. Når alle partene vil ha denne avtalen, skal vi glede oss over at vi får en modell alle går for, sier Aasen. Ambisjonene er vel lavere med kun 1700 plasser? Det er allikevel mer enn de plassene som hittil er blitt fylt opp. Realitetene er at plassene ikke har blitt brukt, sier Aasen. Staten tar nå 50 prosent av regningen, og kommunene slipper unna med 25 prosent. Lærerne dekker 25 prosent selv, noe som er fem prosent mer enn i den gamle ordningen. Når staten og lærerne strekker seg lenger i den nye avtalen, øker forventningene til kommunene. Unnskyldninger nytter ikke nå, hvis plassene ikke blir fylt opp, sier Aasen. Hun mener KS nå sitter med ansvaret for å finne mekanismer som gjør at alle plassene blir fylt i den nye ordningen. 6 Utdanning nr. 19/18. november 2011

7 Lærerne må godta ulikheter Lærere kan ikke lenger være del av en prosess som vil gjøre alle like, sier Juan Arancíbia, professor ved UNAM i Mexico. Nå ber han lærerorganisasjonene kjempe for urfolks utdanningsrettigheter. På et seminar i Oslo nylig la han fram en rapport om flerspråklig og interkulturell utdanning i Latin-Amerika. Flere med fritak fra nasjonale prøver Flere kommuner ligger over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i lesing i år, men flere har fått fritak for prøvene enn før. I 2011 lå 30 prosent av kommunene over landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, opplyser Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. Økonomi Politikerne må sette av sentrale midler øremerket barnehagene og øke bydelsrammen, så ikke barnehagene må kutte så mye, mener Utdanningsforbundet. arkivfoto INgeR SteNvOLL Dette er førskolelærerne opptatt av: Lønn Vikarer ved fravær Styrerressurs i hver barnehage Større fagmiljø med færre barn pr. pedagog Færre barn i barnegruppene Faglige utviklingsmuligheter På kan du laste ned AFIrapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen» Trenger mer penger På budsjettskoleringsmøtet for Utdanningsforbundet i slutten av oktober sa Hanne Brunvoll seg uenig i at mangel på tilgjengelige vikarer er et problem i barnehagene. tekst Merethe Ruud Løsningen er mer penger. Politikerne må sette av sentrale midler øremerket barnehagene og øke bydelsrammen, så ikke barnehagene må kutte så mye, sier Hanne Brunvoll, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet i Oslo. Får man ikke vikarer, er ikke det en langvarig utfordring. Det er bare å opprette en vikarpool, selv om det kan bli mye å administrere for kommunen, sier hun til Utdanning. Brunvoll sier mange søker på barnehageassistentjobber og at mangel på folk var et større problem for et par år siden. Brunvoll er opptatt av at førskolelærerne fortsetter i jobben, at nye rekrutteres og at førskolelærerne får vikarer ved fravær. De er opptatt av lønn og arbeidsvilkår for å bli i yrket, og det er også det som tiltrekker flere førskolelærere. Engangssum ved ansettelse, lønn for å ta deltidsutdannelse og lønn for videreutdanning er tiltak som ser ut til å fungere, sier hun. I tillegg forteller Brunvoll at førskolelæreryrket må «selges inn» til ungdommen. Ikke alle rådgivere vet nok om yrket. Vi har noe å hente med en kampanje mot ungdomsskolene og videregående skole, sier hun. Brunvoll sier at barnehagestyrernes balansegang Fokusområde for arbeidstilsynet arbeidstilsynet har til enhver tid en person med spesielt ansvar for arbeidsmiljøet for barnehageansatte. Hovedfokus for Arbeidstilsynet er å bidra til ved kontroll, krav og veiledning at arbeidsgiver systematisk sørger for å forebygge og redusere fysiske og psykiske uheldige helsebelastninger, skader og sykdom som følge av risikoforhold i arbeidsmiljøet, sier avdelingsleder Pål H. Lund i mellom å holde budsjettene og sikre forsvarlig drift skaper en lojalitetskonflikt. Noen setter inn vikar uansett og overskrider budsjettet siden underbemanning går ut over barn og ansatte, sier Brunvoll. Hun forteller at årsaken til høyt sykefravær er sammensatt, og at noe skyldes stor smittefare i lite miljø og mange bakterier. I tillegg spiller tidspresset inn. Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) utga rapporten «Arbeidsmiljøet i barnehagen» i Den forteller om høy intensitet i jobbene i barnehager. Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet i Oslo følger også opp tips om helsebelastende arbeidsmiljøforhold i Oslo-barnehagene. Regiondirektør Ulrika von Sydow i Kommunenes Sentralforbund (KS) henviser til Oslo kommune å svare på spørsmålene om det er mangel på tilgjengelige vikarer eller pengemangel som er hovedutfordringen for barnehagene. Ingen i byrådsavdelingen har svart på Utdannings henvendelser. 7 Utdanning nr. 19/18. november 2011

8 Aktuelt Barn drømmer om å bli lærer Lærer er den nest mest populære drømmejobben for barn, viser en undersøkelse gjort for den svenske nettsiden Blocket Jobb, ifølge Lärarnas tidning. ARKIVFOTO MARIT BENDZ Seksualundervisning Uke Sex godt mottatt En evaluering av første runde av pilotprosjektet Uke Sex viser at lærere synes seksualundervisningsopplegget for trinn fungerte bra. Nå kommer et oppdatert opplegg for Uke Sex i Overvåkingsverktøy for deg En ny nettportal og en faktabok gir relevante, samkjørte data og informasjon om arbeidsmiljøet nå og tidligere. Begge deler er lansert av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. En Sareptas krukke for arbeidslivsentusiaster, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. De rundt 200 deltakerne under I februar 2012 vil et oppdatert opplegg for Uke Sex, seksualundervisningsopplegget for trinn, kunne tas i bruk. FOTO SXC forbundets arbeidsmiljøkonferanse i Oslo 1. november fikk innføring i det nye verktøyet. Dette er et utgangspunkt for diskusjoner som kan føre til videre prioriteringer, sier avdelingsdirektør Steinar Aasnæss i NOA. Målet er å bidra til å styrke forebyggingen mot arbeidsrelaterte helseskader og mot utstøting gjennom sykefravær og uføretrygding som følge av risikoforhold i arbeidslivet. TEKST Lena Opseth Prosjektleder Gry Stordahl har fått en million kroner over statsbudsjettet til Uke Sex for Nå håper hun på flere deltagere i det gratis undervisningsopplegget som foreningen Sex og Politikk står bak, med støtte fra Helsedirektoratet. Skal forenkles Evalueringen, en spørreskjemaundersøkelse til lærere og helsesøstre som har brukt opplegget, viser at 90 prosent av de som har svart, vil anbefale andre å bruke det. 92 prosent opplevde opplegget som relevant for aldersgruppa og at det førte til gode diskusjoner i klassen, mer elevaktivitet og mindre forelesning. 80 prosent mente at materiellet var enkelt å benytte og bød på mange og Slik bruker du nettverktøyet Velg en indikator, for eksempel støy, på stami.no/noa. Les mer om temaet under Fakta og øvrige faner. Aktuell indikator kan lastes ned som PowerPointpresentasjon og brukes i foredrag eller rapporter. Kilde: NOA varierte oppgaver. Det var rundt elever som fikk seksualundervisning med utgangspunkt i materiellet fra Uke Sex. 442 undervisere benyttet seg av opplegget. En av tilbakemeldingene vi fikk, var at opplegget var for omfattende, mens andre ønsket flere oppgaver. Ut fra evalueringen vil vi endre og kanskje forenkle opplegget, sier Stordahl. Hun tilføyer at det er kommet henvendelser om at Uke Sex bør ta opp overfallsvoldtekter. Gir ikke svar på alt Vi skal vurdere om egne hefter med denne problematikken bør utarbeides. Uke Sex gir ikke svar på alt. Materiellet tar utgangspunkt i sex som en positiv samhandling mellom mennesker og der det å unngå å krenke noen og å lære å sette grenser inngår. De som har benyttet materiellet, roser det for at det gir god innsikt, er enkelt å bruke, er relevant både for elevenes alder og læreplanen. Elevene på sin side har meldt at de har lært mye, sier Stordahl. Hun avslutter med å si at når såpass mange har benyttet seg av materiellet, står det kanskje mindre skralt til med seksualundervisningen i skolen enn man lett får inntrykk av. Hun håper flere vil benytte seg av det oppdaterte materiellet som vil foreligge for Uke Sex UTDANNING nr. 19/18. november 2011

9 Rektor handlet i nødverge En 59 år gammel rektor er i Jæren tingrett frifunnet for voldstiltale mot en elev. Tingretten mener rektoren handlet i nødverge da han brukte fysisk makt mot tiåringen, som lider av ADHD og Aspergers syndrom. Rektoren grep inn da eleven kranglet med en ansatt på skolen og slo vedkommende i ansiktet. Han dro gutten etter armen gjennom korridoren og inn på et grupperom. Lærere og IKT Må ha tilpasset opplæring forskjellene i digitale ferdigheter blant lærere er enorme, viser undersøkelser som senter for ikt i utdanningen har gjennomført. den enkelte lærer trenger tilpasset opplæring, er konklusjonen. tekst og foto Marianne Ruud Det er store individuelle ulikheter i læreres kompetanse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er også store forskjeller i hvordan kompetansehevingen skjer på dette feltet. Lærerne rapporterer at de lærer mest gjennom «prøving og feiling» og selvstudium. Litt færre svarer at de lærer av kollegaveiledning. Færrest lærer på eksterne og interne kurs. Det fortalte Torbjørn Drotninghaug Moe og Gunstein Egeberg ved Senter for IKT i utdanningen på skolelederkonferansen «Skolen i digital utvikling» på Lillestrøm november. Ulikt nivå Resultatene fra Monitor, den store undersøkelsen av IKT-bruk i skolen, som gjennomføres annethvert år, vil først foreligge i mars Likevel kunne innlederne allerede nå røpe at forskjellene i IKT-kompetanse er så store at hver enkelt lærer trenger tilpasset opplæring. I løpet av parallellseminaret stilte de to innlederne følgende spørsmål til skolelederne i salen og ba dem svare ja eller nei på sms umiddelbart: «Blir lærernes digitale kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT kartlagt på en regelmessig og systematisk måte?» Svarene på spørreundersøkelsen ble avslørt på slutten av seminaret. 96 av deltakere svarte nei, og bare ni svarte ja. Dette samsvarer godt med de foreløpige resultatene fra Monitor, fortalte de to innlederne. Kartlegging De mener lærernes digitale ferdigheter må kartlegges regelmessig og systematisk og at skolelederne må få tilgang til resultatene, for å kunne iverksette målrettet kompetanseheving. Vi er nå i dialog med Utdanningsforbundet for å finne ut av hvordan dette kan gjennomføres på en etisk og juridisk forsvarlig måte, sier Egeberg til Utdanning. Egeberg anbefalte den læringsmetoden som samsvarer best med lærernes pedagogiske måte å arbeide på: Bli kjent med teknologien, ta den i bruk, integrere den i det pedagogiske arbeidet, reorientere seg i valg av verktøy og metoder og deretter utvikle seg videre. Senter for IKT i utdanningen lanserer nå to digitale hjelpemidler som de ønsker at skoler skal prøve ut: «skolementor» og «lærermentor». Dette er ment å være nyttige verktøy både for å kartlegge kompetanse og for å tilegne seg digitale kunnskaper og ferdigheter. Se også hovedsaken på sidene Les flere nyheter på utdanningsnytt.no Torbjørn Drotninghaug Moe (til venstre) og Gunstein Egeberg mener læreres IKTkompetanse er så forskjellig at individuell opplæring er nødvendig. Nyhet LINGDYS LingdysTysk fullverdig tysk leseog skrivestøtte i ett og samme program. Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og bestilling, gå inn på LingdysNorsk LINGDYS LingdysTysk LingrightEngelsk større leselyst og skriveglede på PC og nett Scanpartner 9 Utdanning nr. 19/18. november 2011

10 Aktuelt navn Helgejobbmotstanderen Avtroppende leder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, taler arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spektrum midt imot når hun sier at sykepleierne ikke vil jobbe flere helger. tekst Lena Opseth foto Berit Roald/Scanpix Lisbeth Normann (51) Hvem Ansatt i Norsk Sykepleierforbund de siste ti årene, først som hovedtillitsvalgt, dernest fagsjef. Har vært leder av forbundet de siste fire årene. Aktuell Trekker seg som leder av Norsk Sykepleierforbund for å begynne som konsulent i det private kompetansehuset KPMG. «Regjeringen må snarest ta fram rapporten fra Likelønnskommisjonen og lese den på nytt.» Hvordan er det å forlate Sykepleierforbundet? Det er alltid vemodig å forlate en organisasjon. Jeg har hatt det morsomt her og jobbet med mange spennende oppgaver. Jeg har brukt lang tid til å tenke meg om, men når beslutningen er tatt, gleder jeg meg veldig til å begynne i ny jobb. tror du sykepleierne vil måtte si ja til å jobbe flere helger? Slik jeg oppfatter landsmøtet sist uke (7 11. november), ønsker ikke sykepleierne hyppigere helgevakter enn de har i dag. Hvis saken skal diskuteres mer, må økt helgebelastning baseres på frivillighet og økt kompensasjon. Regnestykker som ble framlagt på landsmøtet, viser at dersom sykepleierne skal jobbe fem helger mer slik det foreslås, vil de i praksis jobbe annenhver helg dersom vi ser bort fra ferier. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Det er så mange kloke hoder. Nei, her er jeg helt blank. Dette må jeg komme tilbake til. Hvem ville du gitt straffelekse? Hele regjeringen unisont! De må snarest ta fram rapporten fra Likelønnskommisjonen og lese den på nytt. Der står det mye som de åpenbart må ha glemt eller som har gått dem hus forbi. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Om likestilling! Jeg ville særlig siktet timen inn mot elever i ungdomsskolen og videregående skole og vist hvor kort vi er kommet både i forhold til likelønn, kvinner i lederposisjoner og oppgavefordeling i hjemmet. Ungdom trenger å høre dette. Vi som var unge på 70-tallet, hadde feministene tettere innpå. Hva liker du best med deg selv? At jeg har humor. Og at jeg ikke er tung mannen min bruker å si at jeg fort ryster av meg ting som egentlig er vanskelige. det siste er kanskje en viktig egenskap for en leder? Jeg vil si at det er helt nødvendig. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Ingen, ja bortsett fra Sykepleierforbundet da Og så Kjelsås Idrettslag. Og Human-Etisk Forbund. Og Norske Kvinners Sanitetsforening. Hmm, det ble fire ikke verst! Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg pleier vanligvis å gå meg en tur eller gjøre noe fysisk. Det hender jeg tyr til husarbeid. Hvem er din favorittpolitiker? Barack Obama! Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg er Redd Barna-fadder. Pengene går til den gruppa det er viktigst å ha fokus på, barna, og sørge for at de får utdanning. Som forbundsleder har jeg dessuten vært med på å gi solidaritetsbevis som takk til gjester og andre Sykepleierforbundet må gi en gave til. Solidaritetsbeviset er et pengebeløp som går til utdanningsstøtte til foreldreløse jenter i utviklingsland. Og nå har du kommet på en kjent person du ville hatt som lærer? Det må være en som kan gi meg innblikk i nyere politisk historie. Jeg tror det må bli Kåre Willoch. 10 Utdanning nr. 19/18. november 2011

11 Aktuelt Forlik mellom staten og John Bauer Oslo Utdanningsdirektoratet har inngått et forlik med den nedlagte privatskolen John Bauer Oslo, som nå har betalt tilbake to millioner kroner. John Bauer Oslo gikk konkurs i 2008, etter at et tilsyn viste at statstilskuddet og elevbetalingen ikke kom elevene til gode. Arbeidsmiljø Følger med på lærernes sykefravær Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil bruke den revitaliserte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) for å få ned sykefraværet til lærerne. TEKST Merethe Ruud Hanne Bjurstrøm holdt innlegg om den ferske stortingsmeldingen fra oktober om arbeidsmiljøet på Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse i Oslo 1. november. Hun sa at lærerne er en gruppe som man skal ha fokus på grunnet høyt sykefravær. Bjurstrøm trakk frem utfordringen med at yrkesgruppen har dobbelt så høyt fravær blant kvinner som menn. Vi er redde for å ta debatten om hvorfor det er slik, men den må vi ta, sa hun. Arbeidsministeren vil jobbe videre med den revitaliserte IA-avtalen for å få ned det høye sykefraværet. Hun vil ikke si at det er for høyt; hvis folk er syke, så skal de være hjemme. Nærere, raskere og tettere oppfølging av den enkelte er viktig for å få bukt med utfordringene. IA-avtalen trengte nytt liv, og det har den nå fått. Det er en god avtale, sa Bjurstrøm. Samstemte om IA-avtalen Hvorfor tror jeg fortsatt på IA-avtalen? Jo, fordi vi ikke har noe bedre, sa administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng. Hun poengterte at hun tror på det daglige nærværsarbeidet på jobb først og fremst, og så sykefraværsarbeidet. Unio-leder Anders Folkestad kommenterte slik: IA-avtalen er et bra og nødvendig instrument, så lenge vi ikke finner noe bedre. Folkestad er overbevist om at det høye sykefraværet blant lærerne handler om at tid og ressurser ikke strekker til, og oppfordret hver enkelt til å forklare det varsler Kontorsjef Kristian Munthe hos Nav forteller at de har sendt ut 3000 varsler til arbeidsgivere som ikke følger retningslinjene for sykefravær. Pr. i dag har Nav kun ilagt ett gebyr, men har flere saker til behandling. Staten bruker 40 milliarder kroner i året på sykefravær. I tillegg kommer arbeidsgivernes utgifter på rundt 20 milliarder kroner. Vinn Nysgjerrigpers språkpris! Språkrådet og Forskningsrådet lanserer dette skoleåret en spesialpris i språk i Årets nysgjerrigper, barnas forskningskonkurranse. Slik er jurykriteriene: «Prisen går til et prosjekt der et språklig emne blir utforsket. Emnet må ha tilknytning til norsk språk eller forholdet mellom norsk og andre språk. Vi bruker språk enten vi leser, skriver eller snakker. Navn på personer og steder, slang og dialekter, språk og teknologi er bare noen eksempler på emner som kan utforskes. Utfordringen er å vise hvordan man skaffer kunnskap om språket og bruken av det.» Arbeid med språk inngår i alle fag. Derfor kan en få spesialprisen i språk uavhengig av hvilket skolefag elevene arbeider med i prosjektet. Mer informasjon: 11 UTDANNING nr. 19/18. november 2011

12 endr Hovedsaken DIGITAL LÆRING Digit Ludvik Totland, elev ved Fyrstikkalléen skole i Oslo, representerer den nye nettgenerasjonen. For å gi denne elevgruppa digitale ferdigheter kreves det stadig ny og oppdatert kompetanse både hos lærerutdannere, lærerstudenter og lærere. Foto: BO MatHISeN 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 ale ferdigheter er lærerrollen Nettgenerasjonen har inntatt skolen. Men forskning tyder på store forskjeller i kompetanse og bruk blant lærere og lærerutdannere. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken DigitAl læring Ett år gamle Fyrstikkalléen skole i Oslo er bygget for å tilfredsstille den nye nettgenerasjonen. Opphavsrett, personvern og kildebruk på nettet er imidlertid et vanskelig felt. Dette hadde vi trengt bedre opplæring i, sier lektor Ane Krogsæter Aarre. tekst Marianne Ruud Kritiserer lærerutdanningen Vi har ikke lært nok om ikt Utdanning er på skolebiblioteket til Fyrstikkalléen skole i Oslo. Skolen åpnet høsten 2010 og er bygget for å tilfredsstille den nye nettgenerasjonen. Interaktive tavler har erstattet de gamle grønne i alle klasserom, og mac-er har inntatt skolebiblioteket og klasserommene. Skolen er en skole, med elever på ungdomstrinnet og i videregående. Elever på videregående trinn får gratis bærbar mac av skolen. Ungdomstrinnselevene kan bruke bibliotekets. Der fyller imidlertid bokhyller med bøker fortsatt rommet. En flokk åttendeklassinger går forbi bokhyllene og over til de nye stasjonære mac-ene. Noen setter seg foran skjermene, andre henger bak ryggene deres og gir innspill. Vi har fått en oppgave i engelsk og skal ha framføring, forklarer elev Henriette Dahl Jacobsen. Sammen med Aurora Lauvanger, Berkan Akin, Anja Gjerpe, Ida Elisabeth Wibye Thomassen, Karoline Fosvold Rustad og Oda Hegedatter Makumbi er hun teknologivant i gang med å løse engelskoppgaven på mac. Noen har også eget utstyr. Elev Ludvik Totland ligger på ryggen på en benk i skolebiblioteket med mac-en i fanget, inne i sin egen digitale verden der et hav av aktiviteter åpner seg. På en plakat står det imidlertid at mac-ene på biblioteket bare skal brukes til skolearbeid, ikke til Facebook og spill. Men hva skjer når Facebook brukes til gruppearbeid, og spill til avanserte matteoppgaver? Det sier plakaten ingenting om. Bøker har opphavsrett Ludvik Totland blir etter kort tid omringet av en flokk digitale dinosaurer med hver sin bok. Hassan Iqbal dumper ned med en bunke papirkopier. Læreren har kopiert dem. Vi skal lese, sier han. Boka synes han er forvirrende: Den hopper fra tema til tema, konstaterer han før han trøster seg med at den sikkert blir bedre etter hvert. Thanh-Nga Le Phi er i gang med en annen bok: Det er vanskelig å forstå hva forfatteren vil med det hun skriver, røper hun. Fraværet av digitale verktøy skyldes at bøkene er opphavsrettsbeskyttet. Elevene er plukket ut til å delta i «Ungdommens kritikerpris» som én av ni klasser på landsbasis, forklarer lektor Ingrid Agathe Glende stolt. Hun underviser i norsk, har mastergrad i nordisk og var ferdig med praktisk-pedagogisk utdanning i Da var interaktive tavler og digitale læremidler fortsatt fremmedord. Først fra 2006 ble «Nasjonal digital læringsarena» (NDLA) utviklet med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Fra 2009 er det fylkeskommunenes ansvar å tilby kvalitetssikrede, fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag i videregående skole via NDLA. Alle fylker unntatt Oslo deltar. Vi er kurset i bruk av digitale læremidler på interaktive tavler, men du må trene for å bli god, røper Glende. Samtidig møter lærerne andre utfordringer. Både bøker, musikk, bilder, tegninger, tegneserier og filmsnutter kan være opphavsrettsbeskyttet, og det finnes også personvernregler knyttet til nettet. Kildebruk er også et vanskelig felt. Spørsmål knyttet til opphavsrett, personvern og kildekritikk er noe vi stadig diskuterer og som vi hadde trengt bedre opplæring i, sier nyutdannet lektor i naturfag, Ane Krogsæter Aarre. Hun tar oss med til klassen sin for å vise den interaktive tavlen i praksis. Der oppdager vi en reserveløsning hvis teknikken skulle by på for mange problemer. Vi har fått grått oss til noen papirtavler og tusjpenner. Men det meste som skjer i skolehverdagen, foregår nå digitalt, forklarer Krogsæter Aarre. Hun skryter av skolens sterke IKT-seksjon: Her finnes det god kompetanse både når det gjelder maskinvare og pedagogisk bruk av IKT. Også under lek- 14 Utdanning nr. 19/18. november 2011

15 Ane Krogsæter Aarre har tatt i bruk digital tavle, og elevene har bærbar mac. Foto BO MatHISeN Berkan Akin, Oda Hegedatter Makumbi og Karoline Fosvold Rustad jobber med engelskoppgaven på mac på skolebiblioteketv ed Fyrstikkalléen skole i Oslo. Foto BO MatHISeN torprogrammet på Universitetet i Oslo hadde vi en oppegående IKT-seksjon, sier hun, men legger til at lærerutdannere i større grad kunne fulgt sine egne råd om hvordan man lager en god powerpointpresentasjon og gitt studentene flere eksempler på pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Akkurat slik vi viser våre elever hvordan de skal bruke digital teknologi til læring, burde lærerutdannerne vist oss eksempler på pedagogisk bruk av IKT. Langt igjen i Stavanger På Universitetet i Stavanger møter vi studentene Ole Henrik Fabricius Berg og Lill Mari Mundal. De to har et ulikt forhold til IKT-bruk og passer inn i bildet mange forskere har sett når det gjelder kjønnsforskjeller. For mens Fabricius Berg drømmer om å fullføre studiene med tilgang til digitale læringsressurser på nett, er Mundal redd for at lærerne gjør seg så avhengige av moderne teknologi at de glemmer hvordan de skal undervise uten. Men med tanke på kravene som nå stilles til digital kompetanse både hos studenter og lærere, er begge misfornøyde med hva universitetet har å tilby av IKT-kompetanse. De føler det ligger en slags forventning til at studentene enten skal besitte digital kompetanse som følge av at de er unge og har vokst opp med IKT, eller > Lærerutdanningen svikter i digitale ferdigheter Ifølge Norgesuniversitetets rapport «Digital tilstand i høyere utdanning 2011» mener mindre enn halvparten av lærerstudentene at utdanningen bidrar til å øke deres digitale kompetanse. Samtidig krever læreplanene at elever tilegner seg digitale ferdigheter i alle fag. 15 Utdanning nr. 19/18. november 2011

16 Hovedsaken lærere og ikt Ole Henrik Fabricius Berg og Lill Mari Mundal går på den nye grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Universitetet i Stavanger. De etterlyser både bedre tekniske systemer og mer kunnskap om pedagogisk bruk av IKt i lærerutdanningen. Foto MaRIaNNe RUUD Forskerne Laurence Habib og Monica Johannesen forsker på IKt-bruk i høyere utdanning. De har avdekket store forskjeller og mener det er behov for mer helhetlige planer. Foto MaRIaNNe RUUD «Ny teknologi kunne gjort det enklere å studere når og hvor du vil.» Ole Henrik Fabricius Berg at de skal tilegne seg digitale ferdigheter på egenhånd. Og siden Fabricius Berg er langt over middels interessert i bruk av teknologi, fungerer han ofte som den som både lærer opp lærerutdannere og medstudenter. Også på skolene der han har vært i praksis, blir han raskt superbrukeren som løper fra klasserom til klasserom med råd og hjelp. Studentene her møter ulike tekniske problemer, sier Fabricius Berg og ramser opp: Kompliserte innloggingsrutiner for å få netttilgang og tilgang til digitale plattformer, lærerutdannerne legger ikke ut powerpointpresentasjoner automatisk, og forelesninger blir ikke lagt ut som podcast. I stedet er det innført 80 prosent oppmøteplikt. Det misliker studentene sterkt. Ny teknologi kunne gjort det enklere å studere når og hvor du vil, sier han. Fabricius Berg mener institusjonene i høyere utdanning mangler både kommunikasjon med hverandre og helhetlige planer for hvordan de skal gjøre studentene digitalt kompetente. Det gjør det blant annet komplisert å bytte institusjon eller studere ved flere institusjoner samtidig. Det har Mundal fått erfare. Hun studerer ved Universitetet i Tromsø ved siden av studiene i Stavanger. I Tromsø brukes læringsplattformen Fronter, i Stavanger It s learning. Samtidig benytter institusjonene ulike e-postsystemer. Det gjør det vanskelig å få med seg alle beskjeder, sier Mundal. Fabricius Berg opplevde at da han skulle ta en eksamen om igjen, ble oppgaven lagt ut en fredag uten at han var klar over det, fordi han ikke sjekket rett e-post. Jeg har flere ulike e-postadresser. Det nye systemet Universitetet i Stavanger nå bruker, kommuniserer ikke med mitt varslingssystem for nye e-poster, forklarer Fabricius Berg. Dermed fungerer ikke alltid de digitale systemene som skal forenkle kommunikasjonen mellom institusjonene og studentene etter hensikten. Som tillitsvalgt student håpet jeg å få et ord med i laget om valg av systemer. Men det skjedde ikke, sier Fabricius Berg. Han mener universitetet har en lang vei å gå når det gjelder å gjøre de administrative systemene brukervennlige. Heller ikke når det gjelder pedagogisk bruk av IKT, er de to studentene fornøyde. De mener lærerutdannerne har en lang vei å gå. Institusjoner mangler helhetlig IKT-strategi I Kunnskapsløftet 2006 kreves det at alle elever tilegner seg grunnleggende digitale ferdigheter i alle fag. Derfor inntar interaktive tavler og bærbare pc-er stadig flere klasserom. Ipad og smarttelefoner dukker også opp, selv om de ennå eies privat. Tester, kartlegging og vurdering skjer digitalt, og kommunikasjonen mellom skoleledelse, lærere, elever og foreldre skjer via digitale plattformer som Fronter og It s learning. Men er lærerutdannere, lærerstudenter og lærere forberedt på en endret lærerrolle? Kan de lede de lærende rett i den digitale verden og samtidig oppnå ønsket læringseffekt? Forskerne Laurence Habib og Monica Johannesen ved Høgskolen i Oslo deltar i et omfattende forskningsprosjekt om teknologi- og mediabruk i høyere utdanning, der fire institusjoner i høyere utdanning i Norge og tre institusjoner i høyere utdanning i Frankrike samarbeider. Undersøkelsen er både kvalitativ og kvantitativ og omfatter blant annet lærerstudenter i tillegg til sykepleierstudenter, ingeniørstudenter og andre. Ifølge Habib og Johannesen ser det ut til at institusjonene i høyere utdanning henger etter og at teknologien først og fremst brukes administrativt. Det kan skyldes både motvilje, manglende interesse og manglende kompetanse, samt at den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig for akademiske institusjoner å henge med. Dessuten strever både lærerutdannere og lærere med at IKT brukes til ikke-faglige aktiviteter. Lærerne ønsker å bruke teknologien til å nå kompetansemål i læreplanene og til vurderingsarbeid og strever ofte med klasseledelse i klasserom med ny teknologi. Blant lærerutdannere er det store forskjeller i bruk av IKT, men få institusjoner har en helhetlig strategi for hvordan alle lærerutdannerne skal gjøres kompetente til å utdanne lærerstudenter til å sørge for at deres framtidige elever får grunnleggende Bøkene på skolebiblioteket finnes der fremdeles selv om Sujithra Kuganantha og Farhat Fazli jobber på mac her ved Fyrstikkalléen skole i Oslo. Opphavsrett gjør at ikke alt elevene etterspør, er gratis tilgjengelig på nettet. Foto: BO MatHISeN 16 Utdanning nr. 19/18. november 2011

17 ITU Monitor 2007 En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. For å gi elever grunnleggende digitale ferdigheter foreslås følgende tiltak: Styrke bruk av IKT i lærerutdanningen. God teknologisk infrastruktur på skolene. Digitale læremidler med høy faglig, teknisk og pedagogisk kvalitet som oppfyller de krav læreplanene i kunnskapsløftet stiller. Lærere må få kompetanse til å anvende IKT som didaktisk redskap i undervisningen. I mars 2012 kommer «Monitor», neste undersøkelse av IKT-bruk i skolen. Den utarbeides av Senter for IKT i utdanningen. Rolf Kristian Baltzersen underviser på kurset «IKt for lærere» ved Høgskolen i Østfold. Han mener lærere må kreve at det settes av tid til å prøve ut ny teknologi og forskjellig pedagogisk programvare. Foto MaRIaNNe RUUD digitale ferdigheter i alle fag, sier Johannesen. Hun har IKT-bakgrunn, jobber på lærerutdanningen og holder på med doktorgrad om bruk av IKT i høyere utdanning. Noen tror kanskje Frankrike ligger lenger framme. Men slik er det ikke, ifølge Habib. Da jeg sendte inn en artikkel om bruk av IKT i høyere utdanning til et fransk tidsskrift, var tilbakemeldingen at dette er interessant, men hvor er ikke-brukerne? I Frankrike er det akseptert at noen som arbeider i høyere utdanning, ikke bruker IKT i det hele tatt. Ikke engang til å sende e-post. Samtidig har du de som bruker IKT daglig i undervisningen, sier hun. Mange selvlærte Lærere tar i bruk ny teknologi ved hjelp av prøving og feiling på egen hånd, viser ITU Monitors undersøkelse av IKT-bruk i skolen fra Samtidig heter det ifølge undersøkelsen at «ulempen med denne typen mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformer er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsning på utvikling av lærerkompetanse.» Videre heter det: «Tilsvarende utfordringer finner vi i lærerutdanningen knyttet til kompetanseutvikling av lærerstudenter.» (Hetland & Solum, 2008). Resultater fra deltakerne i ITU Monitors studie viser dessuten at det er stor variasjon både mellom skoler og mellom enkeltindivider knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Det gjelder både elever, lærere og skoleledere. Samtidig forventes det at lærere, uavhengig av om de er digitalt kompetente eller ikke, skal lære elever hvordan de skal søke etter informasjon, reflektere rundt etiske dilemmaer og løse ganske avanserte problemer ved hjelp av IKT. Det er derfor behov for nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter, heter det i rapporten. Gutter og jenter arbeider også forskjellig når det gjelder IKT. Gutter bruker mer tid på digitale verktøy enn jenter og er ofte bedre når det gjelder tekniske ferdigheter. Men høy kompetanse i dataspill gir ikke nødvendigvis gode karakterer i skolefag. For PISA-testens resultater viser at gutter ligger ett år etter jenter i digitale leseferdigheter. Digital lesing er mer kompleks ved at tekst, lyd, bilde og film veves sammen til såkalte multimodale tekster. Å navigere i disse er krevende for mange. Lite oppfølging hjemme kombinert med dårlige digitale læringsstrategier og svak pedagogisk IKTbruk i skolen kan føre til en digital Matteus-effekt «den som har den skal få, og det i overflod», advarer professor Rune Johan Krumsvik ved Universitetet i Bergen i en kronikk i Klassekampen. I dag er det ikke teknologitilgangen, men bruksmønsteret til elevene som skaper skiller, ifølge Krumsvik. Han mener den digitale kompetansen må utvikles gjennom hele skolegangen, og at særlig gutter må få bedre kompetanse i digital lesing. Må få avsatt tid Det blir umulig for lærerutdanningsinstitusjonene å henge med i den teknologiske utviklingen hvis ikke institusjonene legger temaet inn som en del av etter- og videreutdanningen for personalet. Det samme gjelder for lærere i skolen, sier Rolf Kristian Baltzersen, fagansvarlig for kurset «IKT for lærere» ved Høgskolen i Østfold. Studiet gir videreutdanning for lærere i grunnskolen og ungdomstrinnet. I tillegg kan kurset tas som valgfag av lærerstudentene. Det kreves også at både lærerutdannere og lærere bruker tid på egen hånd for å prøve ut både ulike verktøy og forskjellig pedagogisk programvare, sier Baltzersen, samtidig som han ser dilemmaet med at lærere har altfor dårlig tid til dette. Deltakerne på mitt kurs spør meg stadig når de skal få tid til å lære IKT i tillegg til alt det andre de har å gjøre. Jeg tror lærere må kreve å få satt av konkret tid til opplæring og utprøving av IKT, sier han. Baltzersen er også opptatt av at lærere i tillegg til å lære seg teknologien, har behov for langt bedre kunnskaper om opphavsrett, kildekritikk og personvern. På Høgskolen i Østfold har vi satt opp 12 obligatoriske arbeidskrav i IKT for studentene i grunnskoleopplæringen. Baltzersen mener dessuten at lærere må bli langt flinkere til å dele undervisningsopplegg på nett. Selv er han i gang med å lage en digital lærebok i musikk, sammen med flere faglærere i musikk. Tanken er at boken skal bli gratis tilgjengelig på nett. 17 Utdanning nr. 19/18. november 2011

18 Kort og godt «Gress vokser ikke under et stort tre.» Kinesisk ordtak Mental trening Yoga fra første klasse FOTO SXC Norske skolebarn bør ha yoga på timeplanen allerede fra første klasse, sier professor Ingunn Hagen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hagen, som er professor i psykologi, sier til forskning.no at mange norske barn er stresset, noe som kan være en følge av mange impulser i en travel hverdag. Hun mener at yoga og meditasjon er verdifulle redskaper for å komme i kontakt med seg selv og den indre styrken vi alle har i oss. Også barn trenger også å lære seg teknikker og redskaper for å styrke egen selvfølelse og slappe av. Jeg mener at vi må innføre yoga i skolen allerede fra første klasse, sier Hagen. Hun peker på at barn i India lærer teknikker for å fokusere på positiv energi helt fra de er små, og det gjør de blant annet gjennom yoga og hinduistisk filosofi. Kryssordløsning Sitat fra skolehverdagen: 3. trinn spiller skuespill på engelsk «Goldilocks and the Three Bears». Elev: Who s been sleeping in my porridge? Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Filmhjelp i grunnleggende ferdigheter Vinnere Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 15 ble Leif Fjeldberg, Parkveien 15, 3970 Langesund og Ruth Marit Igland, Iglandsvik, 6727 Bremanger. De får tilsendt boksjekker på 500 kroner hver. Vi gratulerer! Nå foreligger filmserien «Lesing og skriving på tvers av fag» med konkrete eksempler til nytte og inspirasjon for lærere som arbeider med grunnleggende ferdigheter i ulike fag. Ifølge læreplanen skal opplæring i de grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag, men en rapport av professor Frøydis Hertzberg har vist at lærerne i liten grad har implementert og forstått dette. Snöball Film har produsert serien, i samarbeid med Lesesenteret, Nynorsksenteret og Skrivesenteret, som har det faglige ansvaret. Ønsket er å vise metodikk og didaktikk slik at det kan ha direkte overføringsverdi til eget klasserom, sier prosjektleder i Snöball Film, Wenche Erlien. Snöball Film har i en årrekke laget filmer med undervisningsopplegg i flere fag. Alle filmene ligger på skoleipraksis.no til gratis avbenyttelse. Serien «Lesing og skriving på tvers av fag» består av fire filmer. Den første handler om lesing som grunnleggende ferdighet, og viser praktisk arbeid med lesing og tekst i livssynsfaget på 4. trinn, samfunnsfag, naturfag og matematikk på 10. trinn, og samfunnsfag på 2. trinn i videregående. Den andre handler om skriving som grunnleggende ferdighet, og viser eksempler på tenkeskriving og presentasjonsskriving i ulike fag på ulike trinn. Den tredje handler om lesing og skriving i naturfag, og den siste er et lese- og skriveprosjekt på 10. trinn i samfunnsfag. Filmene varer ca. 30 minutter, og inspirerer forhåpentlig lærere, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter til å tenke nytt om undervisning, sier Erlien. Av Lena Opseth 18 UTDANNING nr. 19/18. november 2011

19 Ut i verden Kort fra kloden Pakistan Lærer Noorzia Khan (16) skriver bokstaver fra Kalasha-alfabetet på en tavle i en skoletime ved Kalasha Dur-skolen og -kommunesenteret i landsbyen Brun, Bumboret Kalashdalen i midten av oktober. I Pakistans fjell-lendte nordvestre del bor Kalashafolket, en liten religiøs minoritet som hevder å stamme fra Aleksander den stores armé, og at de er under økende press for å konvertere til islam. De utgjør omtrent 3500 av Pakistans 180 millioner innbyggere og bor spredt over tre daler langs grensen til Afghanistan. De er kjent for særegne klesdrakter, livfulle religiøse festivaler og polyteisme/flerguderi. FOTO REUTERS/SCANPIX Unesco USA kutter pengestøtte USA kutter pengeoverføringene til Unesco i protest mot at organisasjonen vedtok å ta opp de palestinske selvstyremyndighetene som medlem 1. november. Ifølge BBC utgjør støtten rundt 70 millioner dollar i året, som utgjør vel 20 prosent av budsjettet til Unesco, som er FNs underorganisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Norge var blant de 107 medlemslandene som stemte for palestinsk medlemskap. 14 land stemte imot, mens 40 avsto. Storbritannia Store innstrammingar i skulen Dei offentlege løyvingane til skulesektoren i Storbritannia har den største nedgangen sidan 1950-talet, ifølgje Institute for Fiscal Studies. Utdanningsforskarane meiner det vil bli ein realnedgang i løyvingane på 13 prosent frå skuleåret 2010/11 til 2013/14. Ein talsmann for utdanningsdepartementet seier til BBC at regjeringa har vore nøydd til å ta tøffe avgjerder for å redusere budsjettunderskotet, men at det likevel er snakk om ein nominell auke på 3,6 milliardar pund dei neste fire åra. 65,- Ny trafikkbok! Grunnbok i trafikkopplæring for trinn Gratis nedlastbare elevoppgaver og lærerveiledning Tematisk inndelt Detaljrike illustrasjoner Skolen trenger bare ett klassesett Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole. Bøkene kan kjøpes her: 19 UTDANNING nr. 19/18. november 2011

20 Det var greit å ville brife litt Min favorittlærer Torbjørn Røe Isaksen Eleven Hvem Torbjørn Røe Isaksen Født 28. juli 1978 i Ålesund. Oppvokst i porsgrunn i Telemark. Stortingsrepresentant for Høyre Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Også cand.mag. med idéhistorie, medievitenskap og statsvitenskap. Leder Telemark Unge Høyre politisk sekretær i Unge Høyre Medlem av porsgrunn bystyre og Leder av Unge Høyre Redaktør i tidsskriftet Minerva valgt inn på Stortinget i Medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Lærer'n Hvem Kirsten Mæhlum Født 14. mars 1948 i porsgrunn. Gikk på lærerskolen på Hamar. Har jobbet i Rælingen, Bamble og porsgrunn. Har de siste 30 årene vært lærer ved Stridsklev skole i porsgrunn. Torbjørn Røe Isaksen sier han var en liten «besserwisser» på barneskolen. Da var det greit at favorittlæreren Kirsten Mæhlum aldri ga inntrykk av at utlegninger om romersk historie og norrøn mytologi var irriterende. tekst Jørgen Jelstad Selv om det sikkert til tider kunne være litt irriterende at jeg av og til skulle briefe med det siste jeg hadde lest, slo læreren aldri ned på det. Hun oppmuntret heller til det, og det var veldig fint, sier Røe Isaksen. På Stridsklev skole i Porsgrunn hadde han lærer Kirsten Mæhlum som klasseforstander, og hun er den Røe Isaksen utpeker til sin favorittlærer gjennom et langt skoleliv. Jeg husker henne veldig godt, og jeg følte vi hadde et nært forhold. Hun var på en måte «min frøken», men jeg tror absolutt alle andre i klassen følte akkurat det samme, og det må jo bety at hun var veldig flink til å se hver enkelt elev, sier Røe Isaksen. Mæhlum var klasseforstander for Røe Isaksen som gikk i en klasse hun betegner som «en veldig hyggelig klasse». - Han var veldig interessert i historie og mytologi, og han gikk mye på biblioteket, sier lærer Mæhlum. Mytologi? Ja, han kunne mye norrøn mytologi som ingen av de andre elevene kunne. Over til Stortinget Altså Røe Isaksen trekker pusten i andre enden av telefonlinjen der han sitter i et hastig øyeblikk klemt mellom møter og dokumenter på Stortinget. Nå høres det fort ut som jeg hadde en veldig trist barndom. Som alle andre var også jeg på den tiden opptatt av amerikansk wrestling, og jeg hadde normale venner og sånn, ler han. Men norrøn mytologi var en greie? Ja, jeg hadde en periode. Jeg tror det kom fra tegneserien Valhall, som jeg leste på den tiden, og dermed begynte jeg å lese bøker om norrøn mytologi. Og når man leser noe nytt som barn, så er det lett å bli litt besserwisser i klasserommet, hvor man skal vise at man kan navnet på Draupner og Sleipner og Hugin og Munin og hva spydet til Odin het og hvilken båt som tok de døde til underverdenen jeg tror jeg kunne alle disse navnene, sier Røe Isaksen. Han tar en kort pause, tenker seg om. Jeg var nok litt irriterende av og til med slike utlegninger, men frøken ga aldri inntrykk av at det var irriterende, så det var veldig fint, sier han. 20 Utdanning nr. 19/18. november 2011

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm Foredragsholder: Statssekretær Birgitte Jordahl, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Skolen i digital utvikling Arrangør: NTNU m. fl Dato: 14. november 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Skolen i det

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hauketo skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

Evaluering av ipad-bruk i barneskolene Undersøkelse blant Ås-lærere våren 2016

Evaluering av ipad-bruk i barneskolene Undersøkelse blant Ås-lærere våren 2016 Evaluering av ipad-bruk i barneskolene Undersøkelse blant Ås-lærere våren 2016 Bakgrunnsmateriale Nordby og Rustad fikk første gang ipad høsten 2013 (Nordby til to trinn, Rustad til ett trinn pluss til

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer