TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, Innhold. Artikler. KJERSTI THORBJØRNSRUD Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt 481

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2008. Innhold. Artikler. KJERSTI THORBJØRNSRUD Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt 481"

Transkript

1 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2008 Innhold Artikler KJERSTI THORBJØRNSRUD Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt 481 KRISTOFFER CHELSOM VOGT Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? 517 HANNE MARTHE NARUD Partienes nominasjoner: Hvem deltar? Og spiller det noen rolle? 543 Symposium: Stat og sivilsamfunn i Skandinavia LARS TRÄGÅRDH Det civila samhällets karriär som vetenskapligt och politiskt begrepp i Sverige 575 THOMAS P. BOJE Velfærdsstat og civilsamfund: De nordiske lande i komparativt perspektiv. Kommentar til Lars Trägårdh 595 PER SELLE Forståinga av sivilsamfunnet. Er det berre opp til augo som ser? Kommentar til Lars Trägårdh 613 Foredrag/Aktuell debatt JANNICKE HØYEM Miljøvennlig friluftsliv 629 Bokanmeldelser JOHAN KARDELL Ragnhild Aslaug Sollund: Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet 639 SIRI NÆSS OG THOMAS HANSEN Thomas Hylland Eriksen: Storeulvsyndromet. Jakten på lykken i overflodssamfunnet 642 KIRSTEN LAURITSEN Katrine Fangen: Identitet og praksis. Etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge 645 THOMAS HYLLAND ERIKSEN Sigurd Skirbekk: Nasjonalstaten velferdsstatens grunnlag 648 JOHAN P. OLSEN Børre Nylehn: Organisasjonsfaget i Norge. Analyser av et segmentert fagfelt. 651 Sammendrag 656 Forfattere 658 Årsregister 659

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Elin Haugsgjerd Allern, Jo Saglie og Iselin Theien Redaksjonssekretær: Katrine Denstad Redaksjonsråd: Gunn E. Birkelund, Universitetet i Oslo Haldor Byrkjeflot, Rokkansenteret Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Anders Johansen, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anh Nga Longva, Universitetet i Bergen Bente Rasmussen, NTNU Erling Sandmo, Universitetet i Oslo Anders Todal Jenssen, NTNU Halvard Vike, Universitetet i Oslo Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement 2008 Institusjon: NOK 930,- Student: NOK 260,- Privat: NOK 500,- E-abonnement: NOK 1000,- Løssalg: NOK 98,- Abonnerer du på tidsskriftets papirutgave koster e abonnement kr 200,-. Les mer om e abonnement på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 13. mars 2006 mellom Den norske Forleggerforenig, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Forvaltningsorganisasjonen LINO. Avtalen kan leses på hjemmesiden til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts/Social Sciences Citation Index/ Current Contents Social and Behavioral Sciences/Studies on Woman and Gender Abstracts/ Sociology of Education Abstracts/Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetforlaget.no/tfs 2008 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Prepress AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

4 Inne eller ute? Casting av politikere til valgdebatt KJERSTI THORBJØRNSRUD CASTING OF POLITICIANS FOR TELEVISED ELECTION DEBATES This study analyses how NRK s (the Norwegian Public Service Broadcaster) debate programme, «Redaksjon EN», was produced during the election campaign period in In order to reveal the premises for the programme, the production processes behind it were followed closely. The analysis presented here concentrates, in particular, on the interaction between TV journalists and politicians during this period. After the election period was over, in order to shed light on both sides of the relationship politics-journalism, representatives from the political parties were interviewed about their perspectives on Key words: cooperation with the TV team. It is concluded that TV journalists are in a powerful position in relation to the political parties during this vital phase in a democracy. To gain access to the TV studios, politicians must fulfil the journalistic criteria for what makes «good TV»; they need to inhabit a status as celebrities, they must be able to participate in debates at short notice, and they must present arguments that allow for polarized, «high temperature», debate. The type of power TV journalists possess, however, is ambiguous: Journalists are constantly judged by the audience scores of their programmes, and are thus highly dependent on high audience numbers if they are to keep their position within the field. democracy election debates journalists political communication politicians, power 481 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 49, NR 4,

5 [ THORBJØRNSRUD ] Hvilke premisser må politikere forholde seg til om de ønsker å delta i de mest sentrale tv-debatter i en valgkamp? Hva er praksis, hvordan arbeider man i de toneangivende redaksjonene? I denne artikkelen gis et sjeldent innblikk i hvordan teamet bak NRKs hovedsatsning under kommunevalget i 2003, Valg-redaksjon EN, jobbet. Vurderinger og avgjørelser når det gjelder utvalg og sammensetning av debattdeltagere vil stå fokus. Beskrivelsene som gis følger tett på de konkrete arbeidsprosessene i redaksjonen, på hva som ble sagt og gjort, og senere på hvilke reaksjoner redaksjonens avgjørelser vakte blant de involverte politikerne. Redaksjon EN-teamets kriterier drøftes i lys av hva man kan betegne som en journalistisk versus en politisk logikk. Følgene av at den journalistiske logikken i stort monn bestemmer utvalg av deltagere, tema og form på debattene, drøftes så. Til slutt fokuserer analysen på journalisters og politikeres fortolkning av hverandres praksis. Betydningen av asymmetri i tilgangen på og kontroll over ettertraktede ressurser mellom journalister og politikere bringes inn i denne siste delen av analysen. Dette er en studie som ikke bare gir et innblikk i hva som skjer bak tv-studioets kulisser, den er også et bidrag til den omfattende litteraturen som vurderer forholdet mellom politikk og journalistikk i et maktperspektiv. Artikkelen konkluderer med at journalistikken slik den utøves i NRK er sterkt kommersielt orientert, samtidig som den har en høy grad av autonomi i forhold til politikken. Journalistene kontrollerer tilgangen til, formen på og innholdet i et forum som politikerne mener de er helt avhengige av å få tilgang til for å nå velgerne. Dette innebærer at den politiske journalistikken legger sentrale premisser for måten aktørene i de politiske partiene opptrer på. TEORI OG TIDLIGERE STUDIER Analysen bygger på Pierre Bourdieus feltteori, kombinert med teorier fra teoriretningen symbolsk interaksjonisme. Feltperspektivet slik det her benyttes, anses relevant fordi det definerer samfunnet som sammensatt av ulike sosiale felt, med sin egen logikk og virkemåte, og sin egen kapital eller maktbase (Bourdieu 1977; 1998; 2000). Feltene er mer eller mindre autonome, avhengig av om de utsettes for og gir etter for påvirkning fra andre felts virkemåter. Et slikt generelt feltperspektiv er spesielt egnet til å fange opp asymmetrier i fordelingen av 482

6 [ INNE ELLER UTE? ] makt mellom grupper i samfunnet. Når denne tilnærmingen anvendes her, er det imidlertid ikke for å gå dypt inn i Bourdieus teoretiske begrepsapparat. Som Rodney Benson (2006) har påpekt, er et generelt feltperspektiv nær sammenfallende med en ny-institusjonell tilnærming til medier og politikk. En «institusjon», lik et «felt», betegner en sektor av samfunnet som innehar en viss autonomi som gjør det motstandsdyktig mot påvirkning utenfra, det anses å fungere etter en indre, implisitt logikk som skaper intern homogenitet. Både ny-institusjonalister og de som bekjenner seg til et bourdieusk begrepsapparat kan imidlertid være i motstrid når det gjelder hvor stor grad av autonomi de mener det journalistiske feltet har i forhold til det politiske, og hvilke av feltene de mener har et slags overtak. Der noen tilkjenner medielogikken så stor kraft at politikkens eget språk og spilleregler anses å være nærmest utradert (Cook 2006; Crozier 2007; Strömbäck 2007), vil andre hevde at medienes autonomi er sterkt overdrevet, journalistikken er, og har alltid vært, et underbruk av politikken (Kaplan 2006). Bourdieu (2005) beskrev forholdet mellom politikk og journalistikk som preget av et forsøk fra politikernes side på å nå publikum med sine budskap, minst mulig redaksjonelt redigert og vinklet, mens journalister søker det motsatte, å sette sitt avtrykk og sin form på den politiske informasjonen. Journalistene vil slik ønske å påvirke hva som oppfattes som viktig og hva det er verdt å diskutere gjennom sin regi og kontroll med medienes dagsorden. Evnen til å forme medienes innhold ser ut til å ha gått i politikernes disfavør i de senere år, gjennom partipressens oppløsning og framveksten av en selvhevdende journalistprofesjon (Raaum 1999; Bastiansen 2006). I fjernsynsmediet har dette vist seg ved en markert endring i måten den politiske journalistikken utøves på. I fjernsynets tidlige fase var den politiske dekningen preget av en ærbødig journalistikk, der debatter og intervjuer var lagt opp slik at politikerne fikk snakke ut uten plagsomme oppfølgingsspørsmål, og der de hadde rett til matematisk utregnet lik tilgang til fjernsynsstudioene i valgperioder (Larsen 1992; Fedøy 2003; Allern 2004; Bastiansen 2006). Denne formen for journalistikk har etterpå blitt sett på som servil «mikrofonstativ»-journalistikk av profesjonen selv, i tilegg til at den betraktes som kjedelig og lite dynamisk (Allern 2004; Thorbjørnsrud 2008). 483

7 [ THORBJØRNSRUD ] På slutten av 60-tallet og utover 70- og 80-tallet utviklet det seg en mer pågående, kritisk tilnærming til politikk innen journalistikken. Journalistene inntok en rolle som demokratiets vokter, der det var deres oppgave å stille vanskelige spørsmål og forlange svar på vegne av folket, en yrkesideologi døpt «journalismen» av Olof Petersson (Petersson 1994; Allern 2001; Djerf-Pierre & Weibull 2001; Thorbjørnsrud 2001). Delvis parallelt med denne formen for kritisk tilnærming til politikken, oppstod det en dels uærbødig, dels genreoverskridende politisk journalistikk som søkte høye markedsandeler gjennom underholdende formater (Djerf-Pierre & Weibull 2001, Örnebring 2001; Enli 2006; Jamtøy & Hagen 2007). Mens partiene mistet innflytelse over form og innhold i den politiske dekningen i presse og kringkastning, ble også andre deler av deres fundament mer ustabilt. Trofaste velgere ble troløse, tidligere solide medlemstall sank og egne partifora for debatt og informasjon ble mindre sentrale (Aardal 1999; Heidar & Saglie 2002; Aardal 2003). Partiene har måttet legge om sine strategier i denne situasjonen. Både internasjonalt og i Norge har studier vist at partiene i økende grad har utviklet egen medieekspertise, samt at de benytter eksterne konsulenter for å profilere seg i mediene (Farrell & Webb 2000; Farrell & Schmidt-Beck 2002; Karlsen & Narud 2004). Fokuset mot å sikre oppmerksomhet om «sine» saker og oppnå troverdighet når det gjelder å finne gode politiske løsninger, omtalt som «sakseierskap» (Budge & Farlie 1983; Petrocik 1996), ser ut til å ha gjort politikerne «på tå hev» overfor medier og offentlighet (Skjeie 2001; 2002). Partiene har fått preg av å være i en konstant valgkamp, samtidig som skytset for alvor settes inn de ukene den egentlige valgkampen varer (Karlsen & Narud 2004). Utviklingstrekkene vedrørende forholdet mellom politikk og journalistikk omtalt så langt, er velkjente på tvers av vestlige demokratier. Når det gjelder hva som kjennetegner premissene for tv-dekning i en valgperiode, stiller imidlertid Norge i en særstilling, til en viss grad sammen med de andre nordiske landene. Politikerne har gjort retrett; de har frasagt seg innflytelse over mediedekningen i en periode som er så viktig at man i andre land har juridisk lovgivning for hvordan den audiovisuelle valgdekningen skal foregå, og offentlige organer som etterser at lovene følges (Frankrike og Storbritannia), eller de viktige 484

8 [ INNE ELLER UTE? ] politiske debattene er styrt av de politiske partiene, og kun overført av tv-kanalene slik som i USA (Thorbjørnsrud 2008). I Norge finnes ingen lovgivning som skal sikre en balansert valgdekning, ingen uavhengige organer har mandat til å sette opp retningslinjer for tv-journalistikken, og det er ingen tradisjon for uredigerte opptak av partiarrangementer slik som i for eksempel USA, Frankrike og Storbritannia. NRK har en forpliktelse til å formidle informasjon og understøtte demokratiet, men deres vedtekter er så generelle at de gir institusjonen stor frihet til å utforme sin valgdekning slik de skiftende journalistiske kriterier, eller den interne målestokken om hva som er «godt» tv skulle tilsi. Slik har journalistene langt på vei kontroll over dét forum og den kanal ut til velgerne som politikerne mener er helt avgjørende for deres suksess eller nederlag, for «vinn eller forsvinn» i politikken. Spørsmålet er hvilken redaksjonell praksis denne graden av journalistisk autonomi har ført med seg. Hvilke formatkrav ligger bak et aktualitetsmagasin som Redaksjon EN i en valgperiode? Tidligere studier har vist at konkurranse og mål om høyest mulig seertall har satt sitt preg også på NRK; aktualitetsprogrammer i prime time har i økende grad blitt underlagt underholdningskrav eller er erstattet av rene underholdningsformater, en utvikling som også har preget andre kringkastere i Europa (Syvertsen 1997; Ytreberg 1999; Hallin & Mancini 2004). Likevel har undersøkelser pekt på at særlig politisk avdeling i NRK har skilt seg ut som mer tradisjonelt politisk orientert enn tilfellet er med tilsvarende avdeling i TV 2, og at det blant de politiske journalistene har vært motstand mot en økende popularisering av tv-journalistikken (Sand & Helland 1998). Det har imidlertid ikke vært foretatt produksjonsanalyser av norske tvdebatt- og aktualitetssendinger før. Heller ikke fra andre land har jeg funnet etnografiske studier av produksjonen av debatt- og reportasjemagasiner. Dermed har det ikke foreligget data om hvilke redaksjonelle vurderinger som faktisk ligger bak dagens aktualitets- og debattprogrammer. Denne artikkelen belyser hva en situasjon der journalistene har oppnådd en høy grad av selvråderett innebærer, ikke bare for hvilke kriterier som er avgjørende for produksjonen av valgdebatter, men også for hva som kjennetegner relasjonene mellom TV-journalister og politikere mer generelt. For å kaste lys over sentrale sider ved denne 485

9 [ THORBJØRNSRUD ] relasjonen, suppleres makroperspektivet på politikk og journalistikk som felt med ulikt maktgrunnlag og logikk av perspektiver fra en teoritradisjon om menneskelig samhandling på mikroplan; symbolsk interaksjonisme. Erving Goffmans (1967) innsikter om viktigheten av verdighet, respekt og gjensidig anerkjennelse i personlige møter hentes inn når forholdet mellom NRK-redaksjonen og politikerne drøftes. Goffmans analyser er innsiktsfulle fordi de definerer kommunikativ interaksjon som viktig i seg selv, både for hvordan vi har det, hvordan vi opptrer og for vår selvforståelse. Dermed går de ut over et perspektiv som er vanlig innen mye av litteraturen om politikk, valg og medier, der kommunikasjon betraktes som et rent strategisk middel til å oppnå noe annet, i politikkens tilfelle som et middel til å vinne velgere (Schumpeter 1954; Downs 1957; Pfetsch 1998; Swanson 2004). Med Goffmans analyser som bakgrunn, påpekes det at også for politikere som stiller til debatt er rammene for kommunikasjonen essensiell. I vår sammenheng dreier dette seg om hvordan politikere kontaktes i forkant av tv-debattene, hvilken informasjon de får om opplegget for sendingene, og hvordan selve debattene er lagt opp. Goffman sier det slik: «The environment must ensure that the individual will not pay too high a price for acting with good demeanour and that deference will be accorded him» (1967:91). Her blir spørsmålet hvilken pris politikere betaler for å få lov til å entre tv-studioene og slik kunne nå velgerne. Behandles de med respekt, og kan de opptre med verdighet innenfor de rammene redaksjonene definerer? Analysen bygger videre på en teori om hva som skjer med rolletaking og erkjennelse når det er maktulikhet mellom to parter, der det er tydelig asymmetri i deres evne til å definere premissene for samhandling. David D. Franks har via George Herbert Meads teori om grunnlaget for menneskelig erkjennelse utarbeidet en modell som tilsier at ens evne til innlevelse og persepsjon påvirkes av om man er i en posisjon som gir makt og ressurser eller om man er i en avhengig posisjon i forhold til en sterkere part (Franks 1983; Mead & Morris 1938). Antakelsen er at måten vi lever oss inn i og oppfatter andres situasjon på, avhenger av hvor mye motstand de gir oss. Hvis våre omgivelser ikke gir etter for press, tvinger det fram en form for erkjennelse og anerkjennelse i oss. Ut ifra et slikt premiss har blant 486

10 [ INNE ELLER UTE? ] andre Franks vist at i asymmetriske relasjoner, der den ene part har en form for definisjonsmakt, vil den underlegne part ha en mer presis evne til å oppfatte den sterke parts perspektiver enn motsatt. Spørsmålet her er om måten journalister og politikere oppfatter hverandre på kan ha trekk som er i tråd med en slik modell. Er relasjonen preget av at journalistene, med sin kontroll over debattema, bakgrunnsinformasjonen som gis, utvalget av debattanter og selve debattregien, har en lite presis oppfatning av politikernes situasjon? Og omvendt, har politikerne, som i utgangspunktet må tilpasse seg redaksjonenes premisser, en klar oppfatning av hva som er journalistenes kriterier? De omtalte teoriene på mikronivå åpner en forbindelse mellom næranalyser, som gjennomføres her, til analyser av forhold på institusjonelt nivå. Slik avdekkes en sammenheng mellom de grunnleggende premissene for to felt: det politiske og det journalistiske på makroplan, og de møtene som finner sted mellom journalister og politikere på individnivå. FORSKNINGSDESIGN Valget av fokus på praksisen i NRKs Redaksjon EN, og samspillet mellom politikere og journalister i tilknytning til denne redaksjonen, bygget på et ønske om å analysere et både vesentlig og kritisk case (Yin 1994). At NRKs praksis i forbindelse med et valg er vesentlig, har å gjøre med at NRKs studioer, ved siden av TV 2s, utgjør de mest attraktive kanaler ut til velgerne for politikerne. At dette er et kritisk case har å gjøre med at NRK som lisensfinansiert public service-kanal har en spesiell tradisjon for å formidle politisk stoff. Man kunne tenke seg at NRK som lisensfinansiert kanal med et «samfunnsoppdrag» er mer beskyttet mot kravene om høye seertall enn private kanaler som er avhengige av reklameinntekter. Motsatt vil vekt på programmer med høy seerappell i NRK definert i retning av det underholdende og sensasjonelle, kunne si noe om hvilke premisser politikere må forholde seg til mer generelt, ut over den unike praksisen i NRK. Denne analysen er en del av en større studie basert på deltagende observasjon i Redaksjon EN under valgkampperioden i 2003, samt intervjuer med programleder, redaksjonssjef, politisk redaktør og prosjektleder for valgdekningen i NRK. I tillegg ble det gjennomført inn- 487

11 [ THORBJØRNSRUD ] holdsanalyser av alle Redaksjon EN programmene sendt i forbindelse med valgkampen. Valgprogrammene ble sendt på torsdager og tirsdager fra fram til valget Det ble totalt sendt åtte utgaver av Valg-Redaksjon EN. Programmet var NRKs hovedsatsning under denne valgkampen. Valgtilbudet i prime time på tv bestod ellers av lokale sendinger, samt det ukentlige talkshow-baserte «Folkemøtet». Analysen bygger i tillegg til dataene fra NRK på intervjuer med politiske rådgivere i de politiske partiene, samt intervju med Fremskrittspartiets daværende leder. Intervjuene var semistrukturerte, og har senere blitt transkribert fra diktafonopptak. Alle intervjusitater har blitt gjennomlest og godkjent av informantene. Det ble ikke lovet anonymitet i forbindelse med bruk av disse intervjuene, dette fordi miljøet er så lite og toppolitikerne så få at en slik anonymisering ikke ville blitt reell. Det er likevel ikke ønskelig å fokusere på enkeltpersoner mer enn nødvendig; det benyttes derfor ikke navn i analysen annet enn ved omtale av enkelte toppolitikere der identiteten blir åpenbar på grunn av deres deltagelse i de tv-sendte debattene. Under feltobservasjonen ble det tatt notater i tråd med metodikk for feltarbeid. Disse ble siden systematisk analysert. Datamaterialet fra dette feltarbeidet er ikke gjennomlest av de involverte, noe som heller ikke er vanlig praksis. Analysen sikter mot å gi et dekkende bilde av sentrale deler av redaksjonens arbeid, uten å framheve det avvikende eller spesielle. Der referanser til gjenkjennbare enkeltpersoner i redaksjonen forekommer, gjelder dette kun ledelsen, som var de som godkjente mitt nærvær, og som hadde det overordnede ansvar for produksjonen av Redaksjon EN. All informasjon av privat karakter fra observasjonsperioden er utelatt. Intervjuer ble på nytt foretatt med ledelsen av Redaksjon EN i Disse, samt skriftlige evalueringer av valgdekningen i de senere valgkamper, viser at Redaksjon ENs format fra 2003 ble en modell for NRKs valgdebatter også i 2005 og Slik var premissene for dette formatet en varig del av NRKs programpolitikk og praksis, og ikke et ekstremt eller avvikende tilfelle fra normen. Det ble også foretatt nye intervjuer med de politiske rådgiverne i 2007 for å bringe på det rene om deres prioriteringer og vurderinger av TVs viktighet hadde endret seg eller ei. 488

12 [ INNE ELLER UTE? ] I det følgende beskrives konteksten for denne analysen: lokalvalget i 2003 og Redaksjon ENs rolle som NRKs hovedsatsning under valgkampen. Så følger den empiriske analysen av hvilken form for journalistisk logikk som lå bak Redaksjon ENs format, fulgt av en drøfting av hvordan disse formatkravene skiller seg fra en partipolitisk logikk. EN TV-JOURNALISTISK LOGIKK MED KRAV TIL SEERTALL SOM BASIS Redaksjon EN har blitt sendt flere ganger i uken i en årrekke, og sendes fortsatt per dags dato. Under valgkampen i 2003 skulle programmet følge sin vanlige mal med direktesendte debatter i studio, ledet av en fast programleder. Debattene ble som vanlig supplert med reportasjer, seerundersøkelser og direkteinnslag fra utegående reportere. Det spesielle for «Valg-Redaksjon EN», som det ble kalt, var at redaksjonen bak, i de siste fire ukene før valgdagen, hadde fått i oppdrag å sende kun valgrelatert stoff, med politikere i studio og valgaktuelle reportasjer. I 2003 var det et lokalvalg som skulle avvikles (Saglie & Bjørklund 2005). Valgkampen i forkant ble preget av mange avsporinger og av at ingen hovedsaker pekte seg ut. Både i NRK og i TV 2, samt fra politisk hold, ble de store konfliktene etterlyst: når skulle egentlig denne valgkampen få en klar retning? Retningen skulle vise seg å utebli; i stedet fikk lite valgrelaterte saker mye fokus. Det var krise i Kristelig Folkeparti etter at en av partiets tillitsvalgte var anmeldt for voldtekt. Dette vakte stor og pågående oppmerksomhet i riksmediene. Gjennom hele valgkampen ble spørsmålet hvordan partiets daværende leder taklet situasjonen. Ellers vakte dét at en fremskrittspartipolitiker ga en motdebattant en ørefik under en skoledebatt stor oppstandelse. Ved siden av dette fokuserte mediene på mer tradisjonelle saker som skole, sykehjem og innvandring, samt på resultatene av aktuelle partibarometre og hva disse måtte ha å si for de ulike partienes utsikter. I Redaksjon EN rådde det en litt tvilrådig stemning i denne situasjonen. Ideer ble forkastet og tatt opp igjen, nye debattanter hanket inn og kastet ut. Under det meste som ble sagt og gjort i redaksjonslokalene disse ukene, lå imidlertid erkjennelsen av at konkurransen om TV-seerne var knivskarp. Den høye bevisstheten rundt seertall og 489

13 [ THORBJØRNSRUD ] seerandeler kom til uttrykk gjennom at knapt et møte ble avviklet, at knapt timer ble passert, uten at seertallene, NRKs, Redaksjon ENs, konkurrerende underholdningsformaters tall og TV 2s tall, kom opp som tema. Særlig var man opptatt av TV 2s debattprogram Tabloid, som gikk samtidig med Redaksjon EN, og som var hovedkonkurrenten. NRKs strategier knyttet til konkurransen om seerne var stadig gjenstand for diskusjon. Poenget formidles ganske klart fra programleders side i intervju før valgsendingene startet: Vi går på lufta i prime time, da er det kamp om seerne. Antallet som ser på valg har sunket i takt med synkende valgdeltagelse og politisk engasjement [ ] Vi må få folk til å se på tv. Det er seertallene som hele tiden ligger i bunnen. Oppdraget vårt er å lage interessante programmer. Før hadde man slike vage begreper om viktighet men alt kan defineres som det. Det er interessant tv vi skal lage. Vektleggingen av høyest mulig seertall i Redaksjon EN er langt på vei i tråd med tidligere studier av interne programpolitiske mål i NRK (Syvertsen 1997). Dominansen til disse målsettingene på produksjonsnivå har imidlertid ikke vært beskrevet tidligere. I NRKs ulike avdelinger har det tvert imot før vært en konflikt mellom de redaksjonelle medarbeiderne og en ledelse som ønsket nye formater med høyere seerappell (Ytreberg 1999; Sand & Helland 1998). I Redaksjon EN var det derimot teamet selv, med programleder og redaksjonssjef i spissen, som klarest formidlet det helt nødvendige i å ha høye seertall og hvilke føringer dette måtte legge på programkonseptet. Mellomledelsen, som politisk redaktør og NRKs prosjektleder for valgdekningen, formidlet i intervju en mer ambivalent holdning til konkurransen om seerne, og hva den skulle ha å si for NRKs valgdekning. Slik sa politisk redaktør det: Vi kjører valg vi har en kontrakt å fylle. Vi skjeler ikke til andre medier. Vi er viktige nok til det. Vi tenker nyhetskriterier men også folkeopplysning. «Kontrakten» innebærer at NRK gir seg selv vide fullmakter med hensyn til valgdekningens karakter og innhold, bortsett fra det selvpålagte pålegget om at de skal produsere valgformater, der fokus er valg og politikk. Redaksjon EN-teamet oppfattet det imidlertid slik at 490

14 [ INNE ELLER UTE? ] publikumsandelene var det avgjørende når det kom til stykket, selv om ledelsen også kunne uttrykke at andre hensyn var viktige. Det viste seg at kravet om å lage valgrelaterte sendinger av Redaksjon EN-teamet opplevdes som vanskelig når målsettingen samtidig var høyest mulig seertall. Hvordan lage interessante valgdebatter som folk ble fristet til å se på? Redaksjonens strategi ble å legge opp til debatter med høy temperatur, der deltagerne måtte være toppolitikere med kjendisstatus. Politikere med evne til å provosere og som ikke vegret seg for en krangel var ønsket. Politikere med en tendens til å legge fram mye tall og fakta, som refererte til dokumenter og vedtak og som la seg på en kompromisslinje eller ga delvis støtte til debattmotstanderne derimot, var lite attraktive. Dette kom fram under redaksjonens evalueringer av debattene, samt i argumentasjonen rundt planleggingen av nye sendinger. Politikere som var flinke i debatter, men som ikke hadde et tilstrekkelig kjent navn, ble også lett valgt bort. Grunnen var at redaksjonen mente at debattanter som ikke allerede var godt kjent for publikum, ikke hadde stor nok evne til å trekke seere. Det var også slik at «friske formuleringer», evne til å fortelle gode historier og å komme med krasse personangrep ble satt pris på av redaksjonen. Det var for eksempel en del av redaksjonens uttrykte plan at debattantene skulle «krangle» under flere av debattene. 1 Stemningen steg og sank avhengig av publikumstallene, konkurransen om seerne var redaksjonens nerve. Forholdet til deltagerne i programmet, politikerne derimot, ga inntrykk av suverenitet. Samarbeidet med de politiske partiene bar preg av at redaksjonen kunne gjøre omtrent som de ville, for politikerne sa ja til å bli med nesten uansett. At det var slik, ble bekreftet gjennom intervjuer med de politiske rådgiverne i de forskjellige partiene. De fortalte alle at å få være med i debatter i de to store tv-kanalene NRK og TV 2 ble prioritert foran alle andre valgarrangementer. Fikk man tilbudet, var valgkampopplegget lagt opp slik at man kunne være raskt på pletten i studio. Hadde man et annet program, ble det avlyst eller endret på kort varsel. I det følgende presenteres et illustrerende eksempel som viser hvordan redaksjonen jobbet i denne perioden, supplert med reaksjoner fra de politiske partiene. 491

15 [ THORBJØRNSRUD ] PÅ- OG AVBESTILLING AV POLITIKERE Drøyt midtveis i valgkampen var stemningen nølende i Redaksjon EN, man fant ikke riktig de spennende temaene og debattene i en valgkamp som aldri syntes å ta helt av. Tirsdag og onsdag er det planleggingsdager i redaksjonen, ny sending er det først på torsdag Disse dagene diskuterer man en rekke ulike temaer og mulige debattdeltagere uten at noen peker seg ut. Redaksjonen har booket inn Jens Stoltenberg, leder i Arbeiderpartiet, og Per-Kristian Foss, nestleder i Høyre og finansminister, i god tid på forhånd til torsdagens debatt, men dét legger ingen sterke føringer på planene som legges. På morgenmøtet tirsdag kl , skifter redaksjonssjefen over fra oppsummeringen av gårsdagens debatt ved å si: Vi må begynne å tenke framover mot torsdag. Vi begynner med blanke ark. Men muligheten er der for å ha en debatt om økonomi med Jens Stoltenberg og Per-Kristian Foss. Redaksjonen sliter med å få opp engasjementet. Skatt nevnes som et aktuelt tema. Man diskuterer muligheten for å lage en godt program om en ellers vanskelig sak som dét. Hvordan de skal få det til å angå folk, er et gjennomgangstema. Med skatt som tema, peker Stoltenberg og Foss seg ut som gode duellanter. Men redaksjonen tenker likevel videre, og idédrodlingen er innom en rekke ulike løsninger. Redaksjonen trenger en klar konflikt, det blir ingen debatt uten dét, framholdes det. Forslag til ulike personer i studio og ulike konstellasjoner av debattanter kastes også fram på redaksjonsmøte nummer to denne dagen. Da har programleder ankommet, og politisk redaktør er også til stede: Politisk redaktør: Hva med å finne noen rikssynsere? Reporter 1: Hva med noen valgforskere? Reporter 2: Dette er ikke ting jeg brenner for akkurat Reporter 1: Hva med Erna mot Kristin da? (Erna Solberg, daværende statsråd Høyre, Kristin Halvorsen, leder Sosialistisk Venstreparti) Reporter 2: Eller Carl I. Hagen (daværende leder av Fremskrittspartiet) mot Yngve Hågensen (forhenværende LO-leder)? 492

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html Til: SKUPs prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad METODERAPPORT «CARL I HAGEN OG SE OG HØR» 1. Navn på journalist(ene) som har gjort jobben. Sigvald Sveinbjørnsson og David

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1.

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1. NRK har i forbindelse med stortingsvalget 2013 lagt opp til den største og bredeste valgkampdekningen noensinne. Flere redaksjoner enn tidligere skal dekke valget i sine flater, og mesteparten av innholdet

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ann Christiansen, telefon 97525902, ann.christiansen@aftenposten.no Brekkeveien 19, 0884 Oslo

Ann Christiansen, telefon 97525902, ann.christiansen@aftenposten.no Brekkeveien 19, 0884 Oslo Kulturhus-boomen 1 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele?...4 3. Hva var de sentrale problemstillingene ved starten av prosjektet?...4 4. Ble

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

RESPEKTER FORELDRERETTEN!

RESPEKTER FORELDRERETTEN! Høyreleder Erna Solberg Postboks 1536 Vika 0117 Oslo nødvendig handling vil bli iverksatt ved overkjøring av foreldreretten og de foresattes vilje og Venstreleder Lars Sponheim Møllergt. 16 0179 Oslo nødvendig

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Endringsledelse. Hva er endringsledelse og hvordan gå frem for å gjennomføre endringer i en organisasjon? Utgitt av: Kunnskapssenteret.

Endringsledelse. Hva er endringsledelse og hvordan gå frem for å gjennomføre endringer i en organisasjon? Utgitt av: Kunnskapssenteret. Hva er endringsledelse og hvordan gå frem for å gjennomføre endringer i en organisasjon? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1 (Des. 2015) Innhold Innhold...2 Brukervilkår

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere. Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer