Fra ord til handling i Kunnskapsløftet Praksisfortellinger fra elleve skoleutviklingsprosjekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009. Praksisfortellinger fra elleve skoleutviklingsprosjekter"

Transkript

1 9 3 Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Praksisfortellinger fra elleve skoleutviklingsprosjekter

2 Utgitt av Utdanningsdirektoratet Medredaktør: Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Illustrasjoner: Studio M7 og Nucleus Design: Nucleus 2 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

3 Forord Våren 2006 stod skole-norge foran innføringen av reformen Kunnskapsløftet. Prinsipper for opplæringen, læringsplakaten og nye læreplaner med kompetansemål i fag og grunnleggende ferdigheter på tvers av fag skulle implementeres. I styringsdokumentene for Kunnskapsløftet lå det en tydelig forventning til lærer, skoleleder og skoleeier om at de som profesjonelle yrkesutøvere skulle samarbeide om å utvikle en skole med kultur for læring og høye ambisjoner på elevenes vegne. Som en støtte til det lokale arbeidet ble det våren 2006 lansert et program for skoleutvikling, senere Kunnskapsløftet fra ord til handling. Skoleeier kunne på vegne av skoler søke om midler til utviklingsprosjekter der skoleeier, skole og eksterne kompetansemiljø samarbeidet. Temaet for utviklingsprosjektet skulle være tilknyttet reformen Kunnskapsløftet. Programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling har i perioden tildelt midler til 100 prosjekter. Om lag 270 skoler, 40 barnehager, 90 kommuner, 14 fylkeskommuner og 110 kompetansemiljøer har deltatt i programmet. I dette heftet kan du lese praksisfortellinger hentet fra programmet. Praksisfortellingene i heftet handler om ulike situasjoner og erfaringer som alle oppleves som sentrale for å få til læring og endring. Noen fortellinger har eleven som hovedaktør, andre har læreren, en skoleleder eller en prosjektleder. Noen av fortellingene handler om suksess, i andre fortelles det om utfordringene med å skape motivasjon og endring. Felles for fortellingene er at de er ment å stimulere til refleksjon rundt praksis. Endringsteori legger vekt på at dersom en skal få til varig endring, må det skapes et opplevd behov for at endringen er mulig og nødvendig. Mennesket består både av hode og hjerte. Rapporter og statistikker kan overbevise hodet vårt, men det er ofte når en situasjonsbeskrivelse treffer hjertet at vi virkelig opplever at noe er mulig. Praksisfortellingene i dette heftet viser at skoleutvikling er mulig. God lesning! Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 3

4 innhold: Forord... 3 Fortelle om og lære av gode utviklingserfaringer... 6 Fakta om Kunnskapsløftet fra ord til handling... 8 Kapittel 1 Lærelyst hos elever og lærere På jakt etter grunnleggende ferdigheter. En elevs læringsvandring Å speile seg i skrift elevers fortelling om egen skriveutvikling Hvordan skape glød i lærernes og elevenes øyne?...16 Kapittel 2 Utviklingssamtalen Elevmappa som grunnlag for utviklingssamtale...19 Nå skjønner jeg hvordan jeg skal lære! En fortelling om læringsstrategier og nytt innhold i elevsamtalen...22 Kapittel 3 Grenseløst samarbeid og læring ved bruk av digitale medier «Det må være artig det vi skal gjøre, og seksåringen må gjøre mest mulig sjøl»...25 Samarbeid for læring! Elevar på 3. og 6. trinn lærer av kvarandre Kapittel 4 Skolekulturer i bevegelse Samarbeidsskolen i ord og handling...31 Ute av balanse, men med stø kurs framover! Skolekultur i endring...33 Når lærarar og elevar lærer saman...37 Kapittel 5 Utviklingsprosjekter og kompetansemiljø Hvem eier prosjektet? Å få til et samarbeid mellom skole, skoleeier og kompetansemiljø Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

5 Å lære å bli sin kollegas kritiske venn. Metaperspektiv på veiledningssamtalen...44 Mitt første skritt er Om utvikling av robusthet og skoleutvikling gjennom samarbeid med kompetansemiljø...46 Kapittel 6 Praktikere forteller om praksis Når læraren sjølv fortel om praksis når bodskapen fram til dei som styrer...49 «Æ ska vis dæ!» Elever forteller om nye arbeidsmåter i skolehverdagen...51 Læring i fellesskap. Hvordan årlig konferanse om skoleutvikling var med på å skape en delingskultur...54 Bruk av praksisfortellinger i skoleutvikling...56 Hvorfor praksisfortellinger som en del av skoleutvikling?...56 Hva er en praksisfortelling?...57 Ulike typer praksisfortellinger...58 Strukturen i praksisfortellinger...59 Bruk av praksisfortellinger i skoleutvikling to eksempler...60 Praksisfortellinger som dokumentasjon av utviklingsarbeid...60 Praksisfortellingen som utgangspunkt for refleksjon i en gruppe Fortellingene er hentet fra følgende prosjekter...62 Litteraturhenvisning...63 Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 5

6 Fortelle om og lære av gode utviklingserfaringer Rundt bordene sitter det mennesker med blussende kinn, noen ler og tegner i lufta med hendene, andre er alvorlige, og noen har blanke øyne. Omtrent tretti mennesker er fordelt rundt fem gruppebord. Det blir fort varmt når man er mange sammen, og vi er i tillegg i et trangt konferanserom uten vinduer. Det vi har felles, er at vi alle har deltatt i et nasjonalt skoleutviklingsprogram i litt over to år, og nå forteller vi hverandre om sentrale episoder fra prosjektet på egen skole eller i egen kommune/fylkeskommune. «Denne konkrete episoden tror jeg var avgjørende for at prosjektet snudde,» sier en. «Spennende,» sier en annen i gruppa. «Si litt mer om hva du tror det var som fikk det til å løsne. Hvordan mener du at denne opplevelsen også kan være interessant for andre?» I det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling har skoler, skoleeiere og kompetansemiljøer samarbeidet om tidsavgrensede skoleutviklingsprosjekter. Hovedmålet har vært at både elevene og skolen som organisasjon skal lære mer og bedre. Derfor har prosjektene i tillegg til ulike forbedringstiltak rettet mot elevenes læringsmiljø og opplæring, også arbeidet med å etablere samarbeids- og refleksjonsarenaer på skolene. I programmet har det vært en målsetning at det også skal skje læring i og mellom prosjektene. I stedet for å ha ensidig fokus på resultater, blir skoleledere og skoleeiere utfordret til å sette ord på noe av det som er vrient ved skoleutvikling, nemlig prosessen fram til resultatene. Prosjektdeltakerne har vært på samlinger og seminarer. Å skriftliggjøre kunnskapen gjør den bevisst og artikulert og lettere å dele med andre. Derfor har prosjektdeltakerne også skrevet artikler i en artikkelstafett, og noen av prosjektene har blitt invitert til å skrive fortellinger. I dette heftet finner dere 16 praksisfortellinger skrevet av skoleledere og skoleeiere. Forfatterne har vært delprosjektledere eller prosjekt- 6 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

7 ledere i Kunnskapsløftet fra ord til handling. De kommer fra hele landet, fra grunnskoler og videregående skoler, kommuner og fylkeskommuner. Fortellingene ble til etter en samling i november 2008, og har deretter blitt bearbeidet i mange runder. Rammen per fortelling er 1000 ord, og fortellingen skal være om en episode som illustrerer en sentral opplevelse eller et vendepunkt i prosjektet og reflektere over hva denne episoden kan si oss. Fortellingen som sjanger er valgt fordi den er personlig, konkret og appellerer både til intellektet og til følelsene. En personlig tekst som også bruker skjønnlitterære virkemidler, har muligheten til å synliggjøre, kanskje bedre enn en rapport eller en artikkel, at virkeligheten er kompleks og ikke bare et resultat av enkle årsakssammenhenger. I et endringsprosjekt må det også mobiliseres følelser og energi for å lykkes. I fortellingene ser vi hvor viktig dette er. Fortellingene er delt inn i seks kapitler. Hvert kapittel tar opp et tema som har vært viktig i reformen Kunnskapsløftet og derfor også i programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Fortellingene handler om erfaringer knyttet til læring og dialogen om læring, distribuert ansvar og samarbeid med nye aktører. Fortellingene handler om å lytte og tørre å gi fra seg kontroll. Tre av fortellingene handler også om å vise fram resultatene og spre erfaringene fra prosjektene slik at elevene og lærerne blir synlige, og slik at politikerne kan fatte informerte beslutninger. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan skoleutvikling kan lykkes. Fortellingene i dette heftet kan gi læring og inspirasjon. Vi oppfordrer skoler og skoleeiere til å stjele ideer og hente tips fra fortellingene og prosjektene i Kunnskapsløftet fra ord til handling. Den viktigste lærdommen i programmet er likevel at det som er vellykket på en skole, ikke nødvendigvis er vellykket på neste. Vi oppfordrer derfor skoleledere og skoleeiere til å sette av tid til å oversette andres erfaringer til egen kontekst. Sentrale spørsmål er: Hvordan står det til på vår skole i dag? Hvordan vil vi at det skal være om tre år, og om ti år? Har andre gjort erfaringer som kan inspirere oss? Hva kan vi lære av andres erfaringer? Hvordan vil vi gjøre det på vår skole, og hva slags tiltak må vi igangsette for å få til den endringen vi ønsker? Siste kapittel handler om praksisfortellingen som sjanger og hvordan både det å lese praksisfortellinger og det å skrive praksisfortellinger kan brukes i skoleutvikling. Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 7

8 FAKTA OM Kunnskapsløftet fra ord til handling Kunnskapsløftet fra ord til handling er et nasjonalt program for skoleutvikling. Programperioden varer fra 2006 til Programmet skal sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Programmet tildeler prosjektmidler til skoleeiere og skoler som i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer har følgende delmål: 1. Deltakende skoler og skoleeiere skal forbedre sin evne til å vurdere skolens praksis og resultater systematisk ved å bruke tilgjengelige kvalitetsdata og lokale observasjoner. 2. Deltakende skoler og skoleeiere skal forbedre sin evne til å gjennomføre helhetlige utviklingsprosjekter i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå bedre resultater knyttet til elevenes læringsmiljø og læring. 3. Utviklingsprosjektene skal bidra til kunnskapsutvikling og ferdigheter i praktisk skoleutvikling hos eksterne kompetansemiljøer som kan bistå skoler og skoleeiere også etter at programmet er avsluttet. 4. Utviklingsprosjektene skal bidra til at det frembringes kunnskapsbaserte og nyttige verktøy (i form av fremgangsmåter, modeller og veiledninger) til bruk i en helhetlig skoleutvikling. Det er satt opp følgende delmål for programmet som helhet: 5. Programmet skal gjøre verktøyene og kunnskapen om bruken av dem tilgjengelig gjennom etablerte nettsteder og arenaer for kunnskapsdannelse. 6. Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om ulike virkemidler for kvalitetsutvikling i sektoren med relevans for fremtidig politikkutvikling. 8 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

9 Det har i programperioden vært tre utlysninger av prosjektmidler. I 2006 kunne prosjektene søke om midler til implementering av områder i reformen Kunnskapsløftet. I 2007 og 2008 søkte prosjektene om prosjektmidler til temaet tidlig innsats eller økt gjennomføring. Ved utgangen av 2008 bestod programmet av 100 prosjekter, ca 270 skoler og 40 barnehager. Det var prosjekter i alle landets fylker, men ikke i alle kommuner og fylkeskommuner. Kompetansemiljøene tilknyttet prosjektene var i hovedsak universiteter og høgskoler, men også stiftelser og private konsulentbyråer. De tre hovedaktørene i prosjektene: Skole/barnehage Definere ståsted, behov og mål Forankre i personalet Tydelig endringsledelse Kommune/ fylkeskommune Formelt ansvarlig Etterspørre og støtte Lokal spredning Kompetansemiljø/ ressursperson Tett på praksis Veilede og dokumentere Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 9

10 Kapittel 1: Lærelyst hos elever og lærere 10 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

11 Fortellinger fra Ringsaker, Trondheim og Stokke Å arbeide med grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter står helt sentralt i Kunnskapsløftet. Intensjonen er å øke barns læringsmuligheter ved å sikre at alle mestrer grunnleggende verktøy for læring. I praksisfortellingen fra Stavsberg skole er vi vitne til elevens læringsvandring. En vandring som er innom flere stasjoner og flere ulike grunnleggende ferdigheter. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter avsluttes ikke på de første trinnene, det er en vedvarende prosess gjennom hele skoletida. Så sier Kunnskapsløftet. Fra Charlottenlund ungdomsskole blir det fortalt om å skape interesse for skriving. Og om å bruke digitale mapper som redskap i dette arbeidet. Læreres læring skal også, ifølge Kunnskapsløftet, være en vedvarende prosess. Den skal bidra til å utvikle organisasjonen, men samtidig gi inspirasjon til videre yrkeskarriere. Fra Ramsum skole handler praksisfortellingen om en lærer som finner inspirasjon til å gå nye veier i undervisningen. Praksisfortellingene i dette kapittelet viser noe om læringens aller viktigste dimensjon. Det læringen skal handle om, må bety noe for den enkelte. Først da kan det skapes et kunnskapsløft hos den enkelte elev og lærer. På jakt etter grunnleggende ferdigheter. En elevs læringsvandring Forfatter: Else Margrethe Holst, StavSberg skole Prosjekt: Ringsaker kommune «Nå har jeg hentet en setning,» sier Fredrik på 1. trinn og lyser av stolthet. I dag er han en av fire elever på grønn gruppe. Den første stasjonen Fredriks gruppe skal være på, er bygge- og spillstasjonen. Her skal språket bygges, å hente diktat er temaet. Før stasjonsarbeidet tar til, har lærer Toril forklart nøyaktig hva som skal skje: «På veggene i området rundt stasjonen henger det grønne, gule og oransje lapper. Fra de grønne lappene kan dere hente bokstaver, fra de gule lappene kan dere hente ord, og fra de oransje lappene kan dere hente setninger.» Toril repeterer med elevene at en setning er satt sammen av flere ord, begynner med stor bokstav og slutter med punktum. «Det er ikke lov å ta med seg blyant og papir når dere går rundt dette utstyret må ligge igjen på den plassen der dere skal sitte og skrive. Det er heller ikke lov å snakke når dere går rundt for å hente det dere skal skrive ned,» sier Toril. Fredrik har allerede hentet alle bokstavene og mange ord, og nå skriver han: «Jeg ser ei flue.» Han har hentet sin første setning. For de 15 elevene og de to pedagogene på 1. trinn er det mandag og introduksjonsøkt for ukas arbeid etter Early Years Literacy Programme den australske modellen for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Lærer Marianne klapper en enkel rytme, og alle de 15 elevene svarer ved å gjøre det samme. Det betyr at alle nå vet at tiden er ute på denne stasjonen, og det er klart for arbeid på neste stasjon. Arbeidet på hver stasjon varer i tolv minutter. Fredrik legger blyant og papir pent fra seg, for nå venter formingsstasjonen. På et plastark, der han kan stryke vekk om det skulle bli nødvendig, skal han øve seg på å skrive stor og liten u. Det er nemlig u som er ukas lyd, og stor og liten U - u som er ukas bokstavsbilde. Fredrik strever for å få u-en så lik modellen som mulig. Han er ganske fornøyd med det han får til. Han rekker også å gjøre en oppgave der han skal trekke en linje mellom en illustrasjon og det bokstavsbildet som er først i det ordet illustrasjonen viser. Dette er repetisjon av de lydene og bokstavsbildene Fredrik allerede har lært: f får strek til fiskeillustrasjonen, a går til apen, e til eplet. Fredrik synes at denne oppgaven er ganske lett. Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 11

12 Marianne klapper igjen samme rytme som tidligere, elevene svarer, og grønn gruppe er klar for den stasjonen som heter veiledet lesing. Denne stasjonen er lærerstyrt, og de fire elevene på Fredriks gruppe er på tilnærmet samme kompetansenivå i lesing. Fram til nå har lærer Marianne drevet medlesing, der gruppa i fellesskap lytter ut lyder, teller antall ord i setninger, arbeider med å kunne kjenne igjen høyfrekvente og korte, lydrette ord. Fredrik og de andre elevene på grønn gruppe har nå begynt å lydere og trekke sammen til ord. Fredrik synes det er sååå spennende på denne stasjonen, for nå kan han lese en hel setning selv. Han forstår det han leser, og ser at det passer sammen med illustrasjonen på siden. «Jeg ser en glad hund,» leser Fredrik, og kan tydelig se at hunden på bildet ser veldig glad ut der den ligger og gnager på et stort kjøttbein. På Fredriks gruppe får alle en lesebok som passer for de elevene som nettopp har knekt lesekoden. Denne boka skal det øves lesing i hver dag hele uka, også hjemme. På leselappen må foreldrene kvittere for lest tid hver dag. Igjen har tolv minutter gått, og rytmen alle kjenner, klappes av læreren mens elevene svarer. Nå skal grønn gruppe til ABC-stasjonen. Når det er to pedagoger til stede i læringsøkta, skal også denne stasjonen være lærerstyrt. Her ligger det gule (forsiden er alltid gul) hefter og venter på elevene, og det står navn på hvert enkelt hefte. Fredrik finner igjen heftet sitt, og han vet at på denne stasjonen er det skriveøving det handler om. Elevene på grønn gruppe har kommet så langt at de selv kan skrive ordene med ukas bokstav. Fredrik skriver ull, ku, luer og mus. I heftet sitt finner også Fredrik øvinger som sporing, samt øvelser for å øve opp finmotorikken. I labyrinten må han vise at han klarer å streke opp veien musa må gå for å komme fram til ostebiten. I heftet kan det også være regneoppgaver som Fredrik trenger å øve på. Fredrik vet at elevene på 1. trinn snart skal få arbeide på fem stasjoner. Han vet også at den stasjonen som nå står for tur, er den digitale stasjonen. Lærer Toril har fortalt at her skal han få lære å bruke pc for å øve slik at han kan bli enda flinkere til å lese og skrive. Men aller først må han lære seg tastaturet slik at han kan bruke maskinen riktig, før han kan ta i bruk program der han skal lytte ut lyder, finne rimord og koble lyd i boble til bilde. Fredrik gleder seg veldig til han skal få lære å bruke datamaskinen hjemme har han også datamaskin. Fortellingen om Fredriks læringsvandring er en viktig fortelling om en glad og fornøyd skolegutt som er motivert for læring. Modellen trinnet arbeider etter, gir han variasjon gjennom læringsøkta og ikke minst gir den Fredrik mestringsopplevelser, for som fortellingen har vist, får han utfordringer tilpasset sitt nivå på hver stasjon. Det er en effektiv modell for læring, for Fredrik kunne ingen bokstaver da han begynte på skolen. Nå leser han enkeltstående setninger og forstår hva setningen forteller. Han ser også at det er sammenheng mellom tekst og illustrasjon i lesebøkene. Den siste stasjonen Fredrik og 1. trinn skal ha med, heter Lesekroken. Dette er også en selvinstruerende stasjon der læreren tilrettelegger for egenlesing ved å presentere bøkene på en ryddig og tiltalende måte. Her vil elevene finne bøker med temaer som også er aktuelle for dem i samfunnsfag og naturfag. Men så langt har ikke Fredrik og 1. trinn kommet ennå. «Tilpasset opplæring for økt læring fra ord til felles handling» er tittelen på Stavsberg skole sitt prosjekt. Early Years Literacy Programme er i løpet av prosjektperioden innført på skolens trinn. Fredrik er en fornøyd, liten skolegutt som ivrer etter å lære stadig mer. Han er ikke den eneste ved Stavsberg skole. 12 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

13 Å speile seg i skrift elevers fortelling om egen skriveutvikling Forfatter: Ove P. Helberg, Charlottenlund skole Prosjekt: Trondheim kommune «Det jeg er mest fornøyd med, det må være utviklinga mi. Jeg syns skrivinga mi har blitt mye bedre, og jeg skriver mye bedre. Jeg føler at jeg startet helt på nytt når jeg begynte på ungdomsskolen, så jeg lærte på en måte å skrive en gang til, som i 1. klassen, bare at nå er jeg mye flinkere.» (elev 8. klasse) En tidlig junidag med sommer i lufta sitter seksti 8.-klassinger på Charlottenlund og skriver en heldagstekst om sin egen skriveutvikling. I den stappfulle hjemmebasen vår merkes en stemning av iver, engasjement og intensitet i lufta. Over PCene tenkes det og formuleres utsagn og refleksjoner knyttet til egen skriveutvikling, erfaringer og syn på skriving. Alt under den største ro og tenksomhet. En av hovedtankene i prosjektet «1001 Speil» er å gi elevene mulighet til å oppleve mestring og få positive erfaringer ved å ta i bruk et bredt tilfang av uttrykksmåter. En viktig nøkkel til videre utvikling og økt læring ligger så i elevens egen refleksjon knyttet til opplevelser og erfaringer fra arbeidet. Vi har derfor valgt å fokusere på nettopp teksten, elevens egen fortelling og refleksjon knyttet til eget arbeid og utvikling. Relevans er et begrep som blir sentralt i dette. Eleven må føle at det å bruke skriving er et relevant verktøy for å uttrykke seg. For i mange sammenhenger kan en oppleve ungdommer med manglende skriveglede og liten forståelse for betydningen av å beherske skriving som et grunnleggende uttrykksmiddel. Dette kan for elevene igjen ofte føre til at skriving som relevant, meningsfylt uttrykksmiddel reduseres til noe overflatisk og rituelt «skolsk», en plikthandling. Med et resultat som da står i fare for å bli overflatisk, sjablongmessig og uten særlig verdi og interesse. Vår intensjon bak arbeidet med skriving er å forsøke å motvirke nettopp dette, å forsøke å fremme ei skriveopplæring som gir trygghet for eleven til å finne fram sin egen stemme gjennom å skrive. Det handler også om en del tilliggende momenter som samtaler om skriving, å utvikle et felles begrepsapparat for det å skrive, å lære teknikker, samt å trene og bevisstgjøre på språk, ord og begreper. «Innpakningen» rundt det hele er å bruke digital mappe som uttrykk. Gjennom hele året skrives det tekster som modnes, bearbeides og Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 13

14 foredles fram til det ferdige uttrykket som presenteres i ei avsluttende mappe for faget: Presentasjonsmappa i norsk. Det vi kaller stolthetsproduktet. Medio mai i 8. klasse, med ferdige skrivemapper i hende og arbeidet med skriving for skoleåret vel brakt til ende, gjensto en sak, eller egentlig to. For det første: Hvordan mobilisere en motivasjon for den tradisjonelle tentamensdagen etter at klassen på mange måter var i mål med årets skriveprosjekt? For det andre: Hvilke tanker og opplevelser hadde elevene om skriveopplegget, hvilke erfaringer hadde de fått, hva kunne de uttrykke om den arbeidsprosessen de hadde gjennomgått? La oss se på en elevs utsagn: «Jeg må innrømme at jeg er ingen god skriver. Likevel har jeg tenkt å gjøre mitt beste nå. Refleksjon i seg selv er ingen enkel oppgave, spesielt når det skal handle om deg selv. Selv om jeg har en lang vei å gå når det gjelder skriving så kan jeg ikke se bort fra at jeg har gjort store fremskritt. Jeg behersker språket mye bedre enn jeg gjorde på barneskolen. Eller tidligere på året for den saks skyld. Jeg ser på min egen skriving som et sted jeg kan dra for å lage min helt egen lille verden. Selv om jeg aldri skriver en historie eller en tekst uten å ha en eller annen grunn for å gjøre det. Jeg liker ikke å skrive til vanlig, jeg avskyr det. Men i det siste så har jeg blitt 14 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

15 bedre til det, og som en følge av det har det blitt morsommere.» Elever som uttrykker økt skriveglede, er for oss et godt tegn på at det pedagogiske utviklingsarbeidet er på rett vei. En elev oppsummerer 8. skoleår med skriving og mappearbeid på denne måten: «Vi har hatt mange skriveoppgaver i løpet av dette skoleåret. Den største oppgaven vi har hatt i år må være norskmappa. Norskmappa gikk ut på at vi skulle velge 12 tekster som vi har skrevet i år. Læreren valgte 7 av dem mens vi valgte 5. Vi måtte bearbeide alle tekstene våre. Det tok lang tid.» Et vesentlig poeng her er den opplevelse av stolthet og mestring som eleven gir uttrykk for. Utsagnet gir også en bekreftelse på at det å skrive, deretter samle, for så å bearbeide og til slutt presentere, det skaper sammenheng og mening for elevene. «Siden barneskolen har jeg blitt mye flinkere til å skrive. Det er mye på grunn av at vi har skrevet tekster i hele år. Jeg føler det blir lettere å skrive for hver tekst som går. Jeg er bedre på å skrive tekstene mine utfyllende. Før jeg startet på ungdomsskolen, ble det ikke så jeg skrev så mange tekster. Nå syns jeg de fleste tekstene mine er gode og lange nok. Jeg får også til å skrive mye bedre avslutninger. Som tekstskriver har jeg utviklet meg mye på kun et år. Det viktigste jeg har lært når det gjelder skriving er å la teksten ligge og modne. Det hjelper teksten veldig, og den blir veldig mye bedre. Jeg har også lært å reflektere i tekster og trekke meg selv inn i dem. Jeg syns det er veldig bra at vi har hatt skrivemappe. Jeg har gjennom hele året hatt et mål om å bli ferdig med mappen min. Opplegget med at man skal samle alle tekstene til slutt fungerer veldig bra for meg. Det er fint at vi har hatt så mye tid så vi kan gjøre tekstene så bra som mulig. Jeg jobber best slik og det er jo alltid et ønske å jobbe på den måten en lærer mest om skriving i.» Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 15

16 Hvordan skape glød i lærernes og elevenes øyne? Forfatter: Reidun Johannessen, Ramsum skole Prosjekt: Stokke kommune Læreren ved siden av meg står med et fornøyd smil om munnen og ser seg rundt. Live kommer bort til oss med øyne som lyser. Hun ser stolt på læreren sin og sier på klingende nordlandsk: No klart æ 16 poeng, mens i går klart æ bare 10. Hun er tydelig fornøyd med seg selv. Hun er i ferd med å nå sitt mål om å kunne 9-gangen. Læreren ser stolt på meg, og jeg tror vi tenker det samme: Hun tar jo ansvar for egen læring og opplever glede ved å lykkes. Hun sammenligner seg ikke med andre, men er opptatt av egne prestasjoner. Rundt oss jobber 2.- og 3.-klassinger. Tre jenter er på grupperommet og får undervisning i matematikk på det nivået de er. Anne, Petter og Tuva sitter foran en PC og øver på engelske ord. Jon og Kari henter seg mattekort for å øve på det de trenger å øve på, og Anders henter seg en lesebok om spøkelser tilpasset hans lesenivå. Ragnhild gjør lydopptak direkte på PCen for å kunne se selv og vise sine foreldre på neste utviklingssamtale hvilken utvikling hun har hatt i lesing siden forrige leseopptak. Hun legger det i sin digitale visningsmappe sammen med dokumentasjon fra andre fag. Ute på gangen sitter Lea og Lisa og hører hverandre i rettskriving, og Mina og Jakob ligger og leser stille hver for seg. Jeg ser meg om og tenker på den forelderen som syntes det var urolig her og sa: Da jeg gikk her, måtte vi sitte stille ved pultene våre! Hvordan har skolens elever og lærere kommet dit de er i dag, og hvorfor stråler akkurat denne læreren? Først og fremst ble læreren, sammen med kollegaer, inspirert av en god foredragsholder på kurset «Elevens portefølje i mapper et sted for læring» om tilpasset opplæring ved hjelp av porteføljemetodikk. Dette ble temaet da skolen ble med i programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Lærerne begynte å utforske mappemetodikken og hadde jevnlige erfaringsutvekslinger. Akkurat denne læreren var IT-veileder, og han så raskt mulighetene ved å bruke digitale verktøy som læringsressurs. Lydopptak, skanning, bilder og småfilmer ble benyttet til å lage digitale mapper for den enkelte eleven. Hva sier læreren selv om denne nye gløden? «Jeg føler at jobben min er blitt enda mer meningsfull, og at porteføljemetodikken passer mitt elevsyn. Nå får jeg en mulighet til å veilede den enkelte elev, gjennomføre elevsamtaler og få den enkelte til å ta ansvar for egen læring. Jeg har mer tid til de elevene som trenger ekstra hjelp.» Læreres mål er å skape struktur og kontinuitet i den enkelte elevs læring med fokus på læreprosess, planlegging og elevmedvirkning 16 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

17 og med fokus på samarbeid og refleksjon. Men hvorfor opplever akkurat han denne veldige eierfølelsen til prosjektet? «Som tillitsvalgt satt jeg i delprosjektgruppa og fikk mulighet til å diskutere pedagogikk og ideen bak prosjektet. Det ble også satt av tid til å diskutere pedagogikk i lærerpersonalet, og vi fikk mulighet til å snakke pedagogikk med veilederen vår. All kunnskapen om teorien som støttet prosjektet vårt, og den erfaringen jeg gjorde meg, gav meg selvtillit. Jeg lærte også mye av å få besøk fra andre skoler. Ved å forklare innholdet av prosjektet til andre, ble jeg bevisst på endringer jeg selv måtte gjøre. Jeg så også at metoden ble opplevd positivt av foreldre. Det var også viktig for oss at ledelsen la alt til rette så godt som mulig.» Hvilke råd har han å gi til andre lærere som vil prøve en lignende metode for å oppnå tilpasset opplæring? «Det handler om å se mulighetene og ikke begrensningene. Lærere må ikke være redde for å slippe elevene «løs». Ikke gi dem hjelp med en gang. De trenger å få bruke tid på å løse problemer selv. Det gjør dem mer selvstendige. Ved å frigjøre seg selv gjennom tilpassede arbeidsplaner kan vi lærere bruke mer tid på den enkelte elev. De andre elevene vet at de også vil få sin tid med lærer og blir da mer tålmodige.» de opplever mestring og ser sin egen utvikling. Læreren stråler fordi han ser at elevene lykkes, foreldrene er fornøyde, og han får anerkjennelse fra både andre lærere og ledelsen. Forskning viser at læreren er den faktoren som har størst betydning for en elevs læring. Det er en leders oppgave å motivere lærerne og gi dem mulighet for å skape gode læringssituasjoner. I et prosjekt må den enkelte lærer sees. Ledelsen må rose, oppmuntre og gi anerkjennelse til de som trenger det. Den må støtte de som famler, og holde igjen de som løper løpsk. Den må heller ikke glemme dem som jevnt og trutt arbeider videre uten noen form for klaging. Den må også passe på å ikke miste målet av syne. Målet for skolene vil alltid være å tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø, så elevene får et best mulig læringsutbytte. Enhver lærer vil oppleve glede av å se sine elever lykkes og se gløden i øynene. Den gløden bør også en leder se i lærerne. Det er lærerne som kan påvirke tilværelsen for elevene på skolen, ikke lederen. Den tidligere tilbakeholdne læreren reiser nå rundt og snakker om prosjektet til store lærergrupper. Han har fått en ny glød i øynene som har smittet over på hans elever. Jeg hører en reflektert lærer, og jeg ser elever som stråler fordi Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 17

18 Kapittel 2: Utviklingssamtalen 18 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

19 Fortellinger fra Stryn og Fredrikstad Utviklingssamtalen har blitt et viktig redskap for å styrke dialogen om læring mellom lærer og elever og mellom skolen og hjemmet. Utviklingssamtalen har som formål at eleven skal bli klar over veien videre i læringsarbeidet. Dette gjøres gjennom å drøfte gode og mindre gode læringsopplevelser i fortida for deretter å formulere nye mål for framtida. Et annet viktig redskap er mapper der elevene samler sentrale oppgaver de har arbeidet med. Når utviklingssamtalen tar utgangspunkt i mappen, settes elevenes læring i fokus, og en får i gang en samtale om hvordan læringen kan forbedres. Utviklingssamtalen, eller elevsamtalen som den også kalles, øker muligheten for at foresatte får innblikk i barnets læringsarbeid. Det skjer gjennom at foresatte deltar sammen med læreren og eleven i samtalen. I de to fortellingene i dette kapitlet ser vi eksempler på hvordan læring står sentralt i utviklingssamtalen. Elevmappa som grunnlag for utviklingssamtale Forfattar: Solbjørg Fjellkårstad, Tonning skule Prosjekt: Stryn kommune Eleven viste fram dei utvalde arbeida. For kvart arbeid fortalde Guro kvifor ho hadde plukka fram nettopp dette. Døme: Ho hadde valt ut haustforteljinga si fordi ho tykte at ho hadde skrive godt, at arbeidet vart fint, og at det hadde vore moro å skrive denne forteljinga Vi er i klasserommet på trinn 4 der læraren har utviklingssamtale med Guro og mor. Som ein del av arbeidet med mappemetodikk har skulen prøvd å leggje om praksis frå dei tidlegare foreldrekonferansane der læraren brukte det meste av tida til å fortelje kvar eleven stod i dei ulike faga, til å prøve å få til ein samtale mellom eleven, læraren og foreldra. Og som rektor på skulen er eg interessert i å observere om bruken av mapper under utviklingssamtalane har ført til større elevmedverknad og engasjement om læring. ho ville vise. I grammatikk viste arbeidet at ho hadde lært om adjektiv, og ordkjedetesten hadde ho scora veldig bra på. Eleven si vurdering av kvifor ho hadde valt ut haustforteljinga, viser at ho enno ikkje er heilt bevisst på vurdering etter oppsette kriterium. Utveljing av grammatikkarbeidet er meir presist. Læraren og mor kommenterte og spurde spørsmål. Læraren: «Du har no vist oss nokre arbeid som syner utviklinga di, kva anna har du lært i norsk dette halvåret?» Guro svara: «Eg har lært stavskrift og data, og blitt betre i rettskriving.» Samtalen heldt fram på same måten for matematikkfaget. Så kom turen til engelsk. Læraren: «Korleis kan du vise utviklinga di i engelsk?» Eleven: «Eg har plukka ut noko eg har skrive, og så kan eg lese litt høgt for mamma.» Ho fekk lov til å lese ein tekst ho hadde skrive, og mamma var stolt over uttalen hennar. Læraren har fortalt at elevane på førehand har fått i oppgåve å velje ut nokre arbeid frå kvart av basisfaga som dokumentasjon på kva dei har lært dette halvåret. Dei har også skrive ei grunngjeving på kvifor dei har valt ut desse arbeida framfor andre. Samtalen heldt fram. Guro hadde plukka ut fleire norskarbeid som Det er ikkje berre fagkunnskap som er viktig, og læraren ønskte fokus på eit samarbeidsprosjekt som eleven ikkje hadde plukka ut. Dette vart brukt som grunnlag for ein dialog om læring og samarbeid, orden, trivsel og sosial fungering. Mor var tydeleg interessert i dette og spurde korleis Guro samarbeider med andre. Læraren bad Guru sjølv seie Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009 Utdanningsdirektoratet 19

20 noko om dette. Læraren stilte nokre hjelpespørsmål: Korleis arbeidde de i starten? Tok det lang tid å kome i gang? Korleis samarbeidde de? Våga du å seie noko i gruppa? Kva var det som gjorde at det gjekk bra til slutt? Guro meinte at det viktigaste med eit samarbeidsprosjekt var at dei greidde å dele oppgåvene. Når dei først hadde blitt einige om det, så hadde det gått fint. Denne første delen av utviklingssamtalen der eleven viste fram mappearbeida sine, tok ca 20 minutt. I neste del av samtalen vart læraren meir styrande. Det vart snakka om eleven si eigenvurdering og oppfølging etter elevsamtalen der både læraren og Guro sjølv hadde vurdert kva ho var blitt flinkare til, og kva ho framleis streva med. Læraren snakka også om faglærarane si vurdering når det gjaldt lesing, skrift, matematikk og data. Guro såg ikkje ut til å bli overraska over den tilbakemeldinga ho fekk. Ho nikka og sa at ho visste kva ho måtte øve meir på. Mor fortalde at ho syntest Guro var blitt flink til å øve på data. Det fekk Guro til å tenkje på at ho hadde jobba heime og fått til noko som ho før hadde streva med på data. Kunne dette setjast inn i mappa? Det fekk ho lov til. 20 Utdanningsdirektoratet Fra ord til handling i Kunnskapsløftet 2009

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Bakgrunn I denne rapporten er vi 3 lærarar og 28 elevar frå første til tredje klasse involverte. Vi gjennomførde rettleidd lesing i veke

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2015/16 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto,Gyldendal Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering August - september - Leike, improvisere

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer