Evne til å sjå det moglege gir felles framgang

Transkript

1 Evne til å sjå det moglege gir felles framgang Årsmelding

2 Kartill.: Ellen Jepson Fylkesvåpenet for Rogaland blei godkjent i kongeleg resolusjon 11. Januar Korsmotivet er inspirert av steinkorset som blei reist til minne om Erling Skjalgsson frå Sola, høvdingen som fall i slaget mot Olav Haraldsson i Soknasundet år 1028 e.kr. 2

3 I år har me kledd årsmeldinga i ny drakt. Me har blant anna fått nytt sideoppsett og litt fleire og større bilete. Me meiner endringane har gitt årsmeldinga eit friskt og moderne uttrykk, samstundes som det har gjort leseopplevinga betre. Men i tillegg til å endra på det visuelle har me òg introdusert noko heilt nytt i innhaldet. Me har lagt vekt på at årsmeldinga skal forklara samfunnsverdien av verksemda og tydeleggjera kva plass, rolle ho har og kva ho bidrar med i samfunnet. Derfor har me funne plass til å ta med fire historier frå menneske som på ulikt sett har fått kjenna effekten av fylkeskommunal verksemd. Historiene er gode, og dei er ekte. Dei skildrar resultata av arbeidet vårt og syner at det meste me gjer, trass alt, handlar om å gjera det betre for folk å bu i Rogaland. Vel bekomme! Foto/illustrasjonar Innhald Morten Berensten side 15 Bioforsk Vest Særheim side 12 Bitmap side 17 Gunnar Eiterjord side 16, 40, 41 Jan Eirik Gjerdevik side 19 Tom Haga side 26, 33, 36, 42, 43, 56 Ingvill Helen Kjørlaug side 8, 10, 25, 31, 37 Arne J. Lyshol side 5 Marine Harvest side 13 Haakon Nordvik side 1, 20, 28, 34, 38 Anne Lise Norheim side 7, 23 Stina Steingildra side 18, 24 Rogaland fylkeskommune 4 Samandrag 5 Nytteverdi 8 Regional utvikling 9 Fylkeskommunale prisar 18 Friluftsliv for alle heile året 20 Vidaregåande opplæring 22 - Skal bygga mitt eige hus 28 Administrative tenester 30 Bygg for læring og trivsel 34 Kommunikasjonsverksemd 36 Unge utfordrarar 38 Rogaland kollektivtrafikk 40 Tannhelse Rogaland 42 Økonomisk resultat 44 Revisjonsberetning 53 Fylkestinget Organisasjonskart 55 Utgitt av: fylkesrådmannen Redaktør: kommunikasjonssjefen Grafisk utforming: AL DENTE Opplag: 2500 Trykk: Spesialtrykk Redaksjonen avslutta 16. mars 2010 Redaksjonen: Edme R. Fredriksen, Jan Eirik Gjerdevik, Ingeborg Ova Hadland Morten Larsen og Stina Steingildra. 3

4 Låneopptak, fin.trans, renter 17,4 % Sals- og leigeinnt., overf. og refusjonar 13,0 % Skatt 45,0 % Diagrammet til venstre viser fordeling av inntektene. Rammetilskot 24,6 % Næring, miljø 0,7 % Samferdsel, vegar 16,5 % Folkevalde, sentraladm., fellesutgifter 7,8 % Tannhelse 2,8 % Diagrammet til venstre viser fordeling av utgiftene. Kultur 3,8 % Opplæring 46,3 % Invest.,fin.trans.,renter/avdrag 22,0 % Rogaland fylkeskommune Vår visjon er: Rogaland verdiar, vilje og vekst. Saman skaper me eit ope, nyskapande og spennande fylke eit kunnskapssøkande og lærevillig fylke eit fylke med miljøvennleg og effektiv transport eit endå betre Rogaland å bu i Me bygger: I arbeidet med mål og strategiar for regional utvikling ligg desse kjerneverdiane til grunn demokrati, fridom og folkestyre likeverd og like moglegheiter, solidaritet og rettferdig fordeling mangfald og toleranse velferd og livskvalitet natur og kulturverdiar berekraftig utvikling Der det fins vilje, fins det ein veg. I Rogaland fylkeskommune har me viljen til å sjå det moglege og til å utnytta dei til felles framgang. Transport og samferdsel, kultur, næring, planarbeid, folkehelse, tannhelse, miljø, vidaregåande opplæring, nasjonale og internasjonale partnarskap: Rogaland fylkeskommune utviklar heile regionen gjennom det daglege arbeidet me gjer. Me har skoleplassar ved dei vidaregåande skolane våre og 5500 læreplassar i fylket. Målet vårt er å gi eit opplæringstilbod av høg kvalitet som er tilpassa alle mellom 16 og 21 år. Me har ansvar for at alle som bur i Rogaland, har eit så godt kollektivtilbod som mogleg. Rogaland kollektivtrafikk er eit fylkeskommunalt føretak og disponerer 400 bussar, 10 hurtigbåtar og 3 ferjer. Tannhelse Rogaland er eit fylkeskommunalt føretak og har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Kvart år behandlar vårt tannhelsepersonell pasientar fordelte på 40 tannklinikkar i fylket. Årleg deler me ut rundt 30 millionar kroner til utviklingsprosjekt innan næringsliv, verdiskaping, kompetanse og sysselsetting, folkehelse og friluftsliv, idrett, naturvern og kultur. Saman gjer me det mogleg. 4

5 Arbeidet med Regionalplan for landbruk i Rogaland starta i Her frå Nedrebø i Bjerkreim. Samandrag Regionalutvikling Regional planlegging Forvaltningsreforma inneber saman med ny plan- og bygningslov (PBL) som tredde i kraft i 2009, ei styrking av regional planlegging som reiskap for regionutviklinga. Fylkesplan I 2009 blei fylkesplanen evaluert. Målet var å avdekka i kva grad planen har fungert som styringsverktøy, og i kva grad måla og strategiane i fylkesplanen er gjennomførte. Regionalt utviklingsprogram (RUP) I alt blei det tildelt 32,4 millionar kroner via RUP-programmet i 2009 fordelte på totalt 130 prosjekt. Universell utforming Fylkesrådmannen har i løpet av 2009 kartlagt om det er god nok universell utforming ved alle vidaregåande skolar i fylket, alle fylkestannklinikkane, biblioteka, kaianlegg for hurtigbåtar, eit utval av kulturminne og restaurantar/ serveringsstader. Regional planlegging og utvikling Regionalplan for energi og klima er utarbeidd, og høyring av planen blei gjennomført hausten I 2009 blei arbeidet med ei KVU (konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren) sluttført, og ho dannar grunnlaget for at regionale og sentrale styresmakter kan ta eit endeleg val av kva for eit kollektivtransportkonsept som skal veljas. Det har i løpet av hausten 2009 vore arbeidd med revisjon av Transportplan for Jæren og ein Jærenpakke 2 som skal erstatta nåverande ordning som går ut i Finnfastprosjektet blei ferdigstilt i 2009, reguleringsplanane for Ryfastprosjektet er fullførte, og ein vedtatt revidert finansieringsplan skal behandlas av sentrale styresmakter. Næringsutvikling I 2009 har det vore lagt ned mykje arbeid på spesielt to område: Forskingsrådprogammet VRI (Verkemiddel for Regional FoU og innovasjon) der kompetansemeklarane har gjennomført 181 bedriftsbesøk, og det er mekla fram 13 forprosjekt som har fått økonomisk stønad frå VRI. Matsatsinga i Rogaland, med etablering av Måltidets Hus AS som ein av dei viktigaste aktivitetane. Kultur Tilboda frå Den kulturelle skolesekken har til saman hatt ca deltakarar i I 2009 fekk 21 festivalar til saman kroner i tilskot. Rogaland fylkesbibliotek stod bak 22 ulike arrangement i I 2009 gjekk fylkeskommunen saman med Suldal kommune om å kjøpa det freda gardstunet Li. Til saman blei det i 2009 fordelt meir enn 90 millionar kroner i spelemidlar til bygging av anlegg for organisert fysisk aktivitet eller kulturaktivitetar i Rogaland. Samferdsel I 2009 blei det brukt ca. 600 millionar kroner på kollektivtransport. 5

6 Næringslivssatsingar Kulturinstitusjonar og kulturliv Transport og kollektivtrafikk Tannhelse Budsjett 2009: NOK 4,7 mrd Regionalt utviklingsprogram (RUP) Friluftsliv og folkehelse Planarbeid 29 vidaregåande skolar Personar med funksjonshemming som ikkje kan nytta ordinær kollektivtransport, kan få tilskot til transport med drosje i ei eiga tilskotsordning. I 2009 auka talet på godkjende brukarar, og nær 7100 brukte ordninga. Nye haldeplassar og nytt bussog båtmateriell skal vera så godt tilrettelagde at alle kan nytta kollektivtransporttilboda. I 2009 blei éin million kroner brukte til særlege tilretteleggingstiltak. Fylkesvegane representerer ca. ein tredel av det offentlege vegnettet i Rogaland og utgjorde i 2009 ca km. Totalt blei det i 2009 løyvt 227 millionar kroner til fylkesvegane fordelt på 95 millionar kroner til investeringar og 132 millionar kroner til drift/vedlikehald. Bybanekontoret Kontoret er eit samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune (50 %) og Stavanger (30 %), Sandnes (15 %) og Sola (5 %) kommunar. Ein vesentleg del av kontorressursane i 2009 gjekk med til å bidra til analysar og vurderingar for gjennomføring og ferdigstilling av rapporten Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren. Opplæring Den digitale skolen Digitale læringsressursar i norsk, naturfag og helse- og sosialfag blei lanserte hausten Hausten 2009 kom faga kroppsøving, engelsk, matematikk og samfunnsfag i tillegg, slik at det nå ligg sju fag ute i komplett digital versjon på NDLA. Karriererettleiing Det er registrert mest 1100 nye brukarar av rettleiingssentra i % av brukarane er under 35 år, og mange av desse vil ha behov for vaksenopplæring i form av vidaregåande opplæring etter karriererettleiinga, eller dei vel høgare utdanning. Sommarskole Av dei 110 påmelde elevane til sommarskolen i 2009 starta og fullførte 45. Alle møtte til eksamen. Ti elevar fekk karakterane 5 eller 4, resten fekk 3 og 2. Fagopplæring I 2009 registrerte fagopplæringa i Rogaland ein viss nedgang i talet på lærlingkontraktar i forhold til Administrasjon Arbeidsgiverstrategi Det er arbeidd med tiltak i samsvar med fylkeskommunen sin arbeidsgivarstrategi mot IKT og arkiv IKT-strategien og arkivplanen legg føringar for arbeidet. I 2009 har me mellom anna konsentrert oss om å få etablert elektroniske arkiv i fylkeskommunen frå 1. januar Byggeverksemd I tillegg til ei rekke større byggeprosjekt er det utført fleire mindre kvalitetsog miljøfremmande tiltak på skolane. Tiltakspakka frå regjeringa har gjort det mogleg å gjennomføra meir vedlikehaldsarbeid enn i tidlegare år. 6

7 Rogaland fylkeskommune har skoleplasser på dei vidaregående skolene og læreplasser i fylket. Innkjøp Ny innkjøpsstrategi og ein handlingsplan for etiske innkjøp er vedtatt. Fylkeskommunen er óg medlem i Initiativ for etisk handel (IEH). Kommunikasjonsverksemd I januar 2009 starta arbeidet med å utarbeida ein ny kommunikasjonsstrategi. Den nye strategien legg opp til ei kursendring på kommunikasjonsarbeidet og satsar på mediekontakt, profilering, webutvikling og internkommunikasjon. Rogaland Kollektivtrafikk Buss i 2009 I løpet av 2009 har busstilbodet på Nord-Jæren blitt betydeleg utvida, med blant anna sju nye X-ruter mellom ei rekke bydelar i Stavanger og Sandnes og arbeidsplassane på Forus, «Vikingbussar» og matebussar mellom dobbeltsporet og Forus. Båt i 2009 Drifta av fylkeskommunale båtruter har samla sett fungert både godt og stabilt i På Lysefjordruta var tilbodet til dei reisande redusert i ca. ein månad på grunn av reparasjon. På Saudaruta har det vore problem med store forseinkingar. Ny kontrakt for hurtigbåtruta Stavanger - Byøyene - Hommersåk blei tildelt Tide Sjø AS i desember. Tannhelse Rogaland FKF Tannhelse Rogaland fekk ny dagleg leiar sommaren Helene Haver tok over som ny leiar etter Magnar Torsvik. 80,4 % av fem-åringane var utan hòl i tennene i Dermed opprettheld me det gode resultatet frå 2009 der 80 % av femåringane var utan karieserfaring. Tolv-åringane hadde i 2009 i snitt 1,5 tenner med hòl eller fyllingar. For 18-åringane var talet i ,4 tenner med hòl eller fyllingar. Økonomi Rekneskapen er gjord opp med eit overskot på 70,9 millionar kroner. Drifta er i balanse for dei aller fleste verksemdene. Totalt sett viser nøkkeltala at økonomien for 2009 er solid og resultat for 2009 er godt, når ein samanliknar med dei andre vestlandsfylka. Eigenfinansieringa (bidrag frå drift) held seg på same nivå, men lånegjelda aukar kraftig. Samanlikna med måla i budsjettet for 2009 og økonomiplan for åra har fylkeskommunen levert eit godt resultat: Rekneskapen er gjord opp med eit stort overskot. Det er kontroll med drifta i dei aller fleste av verksemdene. Det er store enkeltpostar som gir det gode resultatet. Netto driftsresultat blei på 3,9 % av driftsinntektene, målet er på 3 %. Lånegjelda er på 68,1 % av driftsinntektene, som er godt innanfor norm. 7

8 Liv Fredriksen fylkesrådmann Nytteverdi! Rogaland har eit godt omdømme. Omdømmebarometeret for 2009 konkluderte med at «personer utenfor fylket har gjennomgående høy kjennskap og positive assosiasjoner til Rogaland». Rogaland fylkeskommune fortener litt av æra for dei gode resultata. Fylkeskommunen sin visjon er: verdiar, vilje og vekst. Visjonen seier noko om dei regionale fortrinna me har. Med å levera viktige tenester som vidaregåande opplæring, kollektivtransport, tannhelse, regional planlegging, næringsutvikling, kulturvern og folkehelse utfører me positiv omdømmebygging kvar einaste dag. I 2009 har me brukt mykje tid på å førebu oss på forvaltningsreforma. Frå 2010 er fylkeskommunen utan tvil ein tung aktør innan samferdsel/ Kvar einaste dag er meir enn 3000 tilsette med på å gjera Rogaland til ein endå litt betre plass å bu, arbeida og leva. kommunikasjon og opplæring to område som er etterspurte av det private næringslivet i samband med regional næringsutvikling. I 2009 har me fått på plass «Handlingsprogram for fylkesveier ». Programmet syner kva fylkeskommunen skal bidra med for å få på plass nødvendig infrastruktur og vegvedlikehald for heile fylket. Konseptvalutgreiinga (KVU) for transportsystem på Jæren blei òg ferdigstilt hausten Utgreiinga skal legga grunnlaget for ein tiltakspakke som samla svarer på dei areal- og transportutfordringane som må løysas på Jæren fram mot har ofte blitt omtalt som eit kriseår. For offentleg sektor vil nok ikkje dette vera ei korrekt skildring av året som er gått. I 2009 har fylkeskommunen auka budsjettramma si som ein del av tiltakspakken frå regjeringa. Pengane er brukte til auka vedlikehald av bygningar og vegar. Òg i 2009 gjekk Rogaland fylkeskommune med overskudd. Det er vist god budsjettdisiplin i organisasjonen, og for fyrste gong har begge dei fylkeskommunale foretaka overskudd. Eg vil takka politikarane for mange spennande debattar, gode vedtak og konstruktivt samarbeid i Eg vil òg takka alle medarbeidarar, som nok eit år har vist at dei har kompetanse, arbeidsglede og vilje til å løysa dei arbeidsoppgåvene som høyrer til det regionale forvaltningsnivået. Rogaland, januar 2010 Liv Fredriksen fylkesrådmann 8

9 Det er dine ideer, dine evner og våkenetter. Dine tanker som kan skape nye løsninger og gi verden ny energi. Men vi gjør det mulig. I 2009 tildelte Rogaland fylkeskommune 32,4 millioner kroner via regionalt utviklingsprogram (RUP). Det ble gitt støtte til i alt 145 prosjekter i hele fylket. Regional utvikling Hovudmål Hovudoppgåver Utvikla levedyktige lokalsamfunn i alle delar av Rogaland Sikra innbyggarane kvalitetstenester innan samferdsel, kultur og næringsutvikling Arbeida for framtidsretta forvaltning av naturog miljøressursar Styrka samarbeidet med kommunane, næringslivet og partane i næringslivet Regional planlegging Næringsutvikling Samferdsel Kultur Regional planlegging Ny plan- og bygningslov 2009 og forvaltningsreforma Forvaltningsreforma inneber saman med ny plan- og bygningslov (PBL) som tredde i kraft i 2009, ei styrking av regional planlegging som reiskap for regionutviklinga. Rogaland fylkeskommune har i lang tid arbeidd med regional planlegging på ei rekke felt og oppfyller eit godt stykke på veg dei fordringane som Stortinget har lagt til grunn i samband med forvaltningsreforma og ny PBL. Krava til planprogramfase og konsekvensutgreiing er forsterka. Vidare stiller lova større krav til samarbeid med kommunane og til rettleiingsfunksjonen fylkeskommunen har overfor kommunane. Det er i 2009 gjennomført fleire rettleiings- og opplæringstiltak overfor kommunane i samband med ny planog bygningslov. Vannressursforvaltning Forvaltningsreforma inneber òg viktige nye oppgåver knytte til vannressursforvaltninga etter den nye vannressurslova. Innan 2015 skal det utarbeidas regionale planar for alle vassdrag og sjøområde med sikte på at alle vannførekomstane skal oppnå god miljøtilstand. I 2009 er det vedtatt ein slik plan for Figgjovassdraget (som pilotprosjekt). Arbeidet med tilsvarande planar for dei andre vannområda i Rogaland vil fortsetta i 2010 og i åra framover. I desember 2009 vedtok regjeringa at Rogaland fylke blir eigen vannregion med fylkeskommunen som vannregionmyndigheit. I samband med dette arbeidet vil erfaring fylkeskommunen har frå Aksjon Jærvassdrag (AJV), vera eit verdifullt grunnlag. AJV har halde fram arbeidet med vidare forbetring av vannkvalitet og miljøkvalitet langs vassdraga på Jæren. Fylkeskommunen har støtta prosjekt med 1,55 millionar kroner. I 2009 gav òg Statens forureiningstilsyn (SFT) støtte med to millionar kroner. 9

10 Terje Fatland fylkesdirektør for regionalutvikling «Finnfast blei opna.» «Arbeidet med T-sambandet starta opp etter lang tid med venting.» «Dobbelsporet Stavanger Sandnes blei ferdigstilt.» «Konsekvensutgreiinga (KVU) for bybanen blei sluttført.» «Det blei gjort vedtak om bygging av Sandsfjord bru med finansieringsplan.» Desse overskriftene viser at 2009 var året for milepålar for Rogaland når det gjeld infrastruktur og løft innan samferdsel. Saman med Suldal kommune kjøpte Rogaland fylkeskommune garden Li i Suldal, som må seias å vera ein kulturskatt av det sjeldne slaget og av nasjonal verdi. Drift og formidling blir tatt hand om av Ryfylkemuseet. Arbeidet med Regionplan for energi og klima i Rogaland blei sluttført og sendt på høyring. Fylkestinget gjorde samrøystes vedtak om at det skal utarbeidas ein strategisk utviklingsplan for Rogaland. Fjord Norge AS fekk status som Norwegian Center of Expertise (NCE) Fjord Tourism. Som deleigar av Fjord Norge AS vil prosjektet òg vera eit gode for Rogaland var året då fylkesorganisasjonen førebudde seg til nye oppgåver som følgje av forvaltningsreforma som tok til å gjelda frå 1. januar I 2009 blei det leiarskifte i avdelinga. John Gunnar Johnsen avløyste Egil Harald Grude som kultursjef, og Ingrid Nordbø blei ny regionalplansjef etter Per Frøyland Pallesen. Grude og Pallesen valte å tre til side etter å ha blitt 65 år. Eg vil nytta dette høvet til å retta ein stor takk til dei begge for fantastisk godt arbeid gjennom mange år. Hovudutfordringar Handtera og løysa dei nye oppgåvene som kom med forvaltningsreforma Utarbeida ny regionalplan for Rogaland Utarbeida regionalplan næring Arbeida for å betra samarbeidet med kommunane Legga til rette for lønnsamt næringsliv i fylket Styrka innsatsen når det gjeld utbygging av infrastruktur og kollektivtransport Fylkesplan og regionalt utviklingsprogram (RUP) Fylkesplan for Rogaland er det overordna politiske styringsdokumentet fylkeskommunen rettar seg etter i det regionale utviklingsarbeidet. Planen blir følgd opp gjennom detaljerte regionale planar og prosjekt. Arbeidet er retta mot dei prioriterte satsingsområda, som er samanfatta i dei fire K-ane: Konkurranseevne Kommunikasjon Kompetanse Kvalitet I 2009 blei fylkesplanen evaluert. Målet var å avdekka i kva grad planen har fungert som styringsverktøy, og i kva grad måla og strategiane i fylkesplanen er gjennomførte. Evalueringa blei utførd av eit eksternt forskingsinstitutt som inviterte ei rekke brukarar av planen til å bidra. Hovudkonklusjonen var at planen bidrar i stor grad til at fylkeskommunen klarer å møta dei nasjonale utfordringane. Han fungerer brukbart som eit overordna plandokument. Marknadsføring av planen i og utanfor fylkeskommunen kan styrka denne funksjonen. Evalueringa inngår i grunnlaget for arbeidet med regional planstrategi som er forventa starta i Universell utforming er eit gjennomgåande tema i alle planoppgåver. Regionalt utviklingsprogram (RUP) er handlingsprogrammet i fylkesplanen. RUP blir revidert kvart år. I tillegg til fylkeskommunen sine eigne midlar (RUP, FINK, Folkehelse, Strategisk kulturplan og stadutviklingsmidlar) mottok Rogaland fylkeskommune 8,7 millionar kroner i statlege midlar til regional utvikling for I alt blei det tildelt 32,4 millionar kroner via RUP-programmet i 2009 fordelte på totalt 130 prosjekt. Regional planlegging og utvikling Regionalplan for energi og klima Regionalplan for energi og klima er utarbeidd, og høyring av planen blei gjennomførd hausten Planen vil gi føringar for berekraftig energiproduksjon i fylket og strategiar for reduksjon av klimagassutslepp frå Rogaland. Planen er utarbeidd i nært 10

11 Nettverksamling hjå bærprodusent Geir Joa. Samlinga er ein del av eit VRI-prosjekt som skal betre og sikre bærproduksjonen i fylket. samarbeid med kommunane, næringslivet, forskings- og utdanningsinstitusjonar og ideelle organisasjonar. Planen er forventa endeleg vedtatt på nyåret Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Arbeid med revisjon av Fylkesdelplan for byutvikling på Jæren basert på vedtatt planprogram er i gang. Revisjonsarbeidet har til nå handla om vidareutvikling av mål og retningslinjer for bu- og miljøkvalitet, forvaltning av kjerneområda for landbruk og grøntstruktur, lokaliseringsstyring av næringsliv (særleg handel) og rekkefølgje/utvikling av transportsystemet. Det skal fremmas revidert planforslag for høyring i Ein viktig milepåle for oppfølginga av planen er at dobbeltsporet på jernbanen Stavanger-Sandnes blei tatt i bruk i Dette er eit viktig element i eit høgverdig kollektivsystem på Nord-Jæren. I 2009 blei arbeidet med ei KVU (konseptvalutgreiing for transportsystemet på Jæren) sluttført, og ho dannar grunnlaget for at regionale og sentrale styresmakter kan ta eit endeleg val av kva for eit kollektivtransportkonsept som skal veljas. Det har i løpet av hausten 2009 vore arbeidd med revisjon av Transportplan for Jæren og ein Jærenpakke 2 som skal erstatta nåverande ordning som går ut i Eit revidert handlingsprogram blir fremma i løpet av 2010, basert på KVU og revidert fylkesdelplan. Regionalplan for arealog transport i Ryfylke Gjeldande fylkesdelplan for arealog transport i Ryfylke er følgd opp gjennom detaljplanlegging av fleire prosjekt. Finnfastprosjektet blei ferdigstilt i 2009, reguleringsplanane for Ryfastprosjektet er fullførte, og ein vedtatt revidert finansieringsplan skal behandlas av sentrale styresmakter. Revisjon av planen blei starta opp i Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet blei vedtatt av fylkestinget i juni 2003, men blei først godkjent av Miljøverndepartementet i Fylkesdelplanen er følgd opp av eit handlingsprogram som òg omfattar bompengefinansiering. Det er arbeidd vidare med detaljering og prioritering av prosjekta i Haugalandspakken. Det er gjennomførd ei evaluering av fylkesdelplanen i samarbeid med kommunane på Haugalandet, som vil inngå som grunnlag for revisjon av planen i Regionalplan for Setesdal Ryfylkeheiane Etter initiativ frå Miljøverndepartementet har fylkeskommunane i Agder, Telemark og Rogaland starta revisjonsarbeidet av Fylkesdelplan for Setesdal-Ryfylkeheiane. Forvaltning av villreinstammen gir overordna føringar. Planarbeidet er i ein innleiande fase. Det administrative arbeidet blir leidd av ein prosjektleiar som er tilknytt Rogaland fylkeskommune. Regionalplan for landbruk Planen er vedtatt i 2009 og ser på langsiktige utfordringar og utviklingsmoglegheiter for landbruket i fylket. Landbruksavdelinga hos fylkesmannen er sekretariat for planarbeidet. Regionalplan for byggråstoff i Ryfylke Det er arbeidd vidare med eit kartleggingsprogram for mineralressursane i fylket og supplerande undersøkingar i Ryfylke. Arbeidet med ein regionalplan for byggråstoff i Ryfylke har starta opp, og planprogram er vedtatt. FINK Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) blir følgd opp gjennom prosjekt innanfor satsingsområda: geografiske partnarskapsområde styrking av samarbeidet for å utvikla turvegar, ny bruk av kulturminne, 11

12 Netto driftsutgifter samferdsel pr. innbyggar i kroner Netto driftsutgifter til fylkesveger pr. innbyggar i kroner Netto driftsutgifter til kollektivtransport pr. innbyggar i kroner Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Viktige vedtak 2009 Finansieringsplan for T-sambandet Rogaland fylkeskommune sluttar seg til den framlagde avtalen om finansieringsplan for rv47 T-sambandet. Fylkestinget 28. april. Organisering av Rogaland kollektivtrafikk FKF Styringa og drifta av kollektivtrafikken i fylket skal fortsatt skje gjennom Rogaland kollektivtrafikk FKF. Fylkestinget 16. juni. Regionalplan for næringsutvikling Fylkestinget har godkjent at det blir sett i gang arbeid med ny regionalplan for næringsutvikling i Rogaland for Fylkestinget 16. juni. Handlingsprogram for fylkesvegar Med handlingsplanen bidrar fylkeskommunen på ein positiv måte som regional utviklingsaktør gjennom ei nødvendig vidareutvikling av vegnettet. Fylkestinget 20. oktober. FoU-strategi for Rogaland I samband med at regionale forskingsfond skal bli oppretta, har Rogaland fylkeskommune utarbeidd ein FoU-strategi. Fylkestinget 20. oktober. restaurering og aktivering av kulturminne, skilting og informasjon oppfølging av Fylkesdelplanen for universell utforming Prosjektarbeid Rogaland fylkeskommune er partnar i Coast Alive-prosjektet, som er ei oppfølging av North Sea Cycle Route (Nordsjøsykkelruta) og Nortrail-prosjekta. Søkjelyset er retta mot fysisk aktivitet/ folkehelse og berekraftig reiselivsutvikling. Arbeidet med kvalitetsforbetring av Nordsjøsykkelruta held fram, både når det gjeld fysisk forbetring av traseen og servicetilbodet langs ruta. Det internasjonale Nordsjø-sykkelnettverket blir vidareført under leiing av fylkeskommunen. Rogaland fylkeskommune er òg partnar i prosjektet Vital Rural Areas, saman med Finnøy kommune. Hovudformålet er samarbeid om verkemidla for småsamfunnssatsing. Ei liknande satsing er prosjektet Småsamfunnsutvikling på Utsira og Røvær. Kommunalog regionaldepartementet gav i 2007 lovnad om tilskot på inntil éin million kroner i støtte i tre år til prosjektet. Fylkeskommunen følgjer opp med tilsvarande løyving. Anna utviklingsarbeid Fylkeskommunen arbeider kontinuerleg med utvikling av elektroniske kart (GIS) og regionale databasar for ulike eigenskapsdata for areal og objekt. GIS-analysar er ein viktig reiskap for all arealanalyse og arealplanlegging. Det går føre seg eit samarbeid med statsetatar for å utvikla kvalitet og tilgjenge til ei lang rekke tematiske databasar. Universell utforming Rogaland fylkeskommune skal vera ein aktiv pådrivar og medspelar i arbeidet for å skapa eit tilgjengeleg og inkluderande samfunn. Fylkesdelplan for universell utforming blei utarbeidd for å få løfta fram satsinga. Hovudmålet med planen er at universell utforming skal leggas til grunn ved all offentleg planlegging og utforming av offentlege og private tenesteytingar, produkt og omgivnader og inneber ei utforming som passar alle brukarar. Det er oppretta ei intern ressursgruppe i sentraladministrasjonen som skal legge til rette for arbeidet med oppfølginga av planen. Fylkesrådmannen har i løpet av 2009 kartlagt om det er god nok uni- 12

13 Med VRI Mat har Grieg Seafood og Rygjabø videregående skole fått hjelp til å setje i verk eit utviklingsprosjekt som ser moglegheiten for å utvikle nye lakseprodukt. versell utforming ved alle vidaregåande skolar i fylket, alle fylkestannklinikkane, biblioteka, kaianlegg for hurtigbåtar, eit utval av kulturminne og restaurantar/ serveringsstader. Miljøverndepartementet har utnemnt Rogaland til eitt av åtte pilotfylke som skal setta fart i arbeidet med universell utforming. Statusen som pilotfylke inneber at Rogaland fylkeskommune tar på seg rolla som den regionale utviklingsaktøren på feltet. I pilotfylkeprosjektet har fylkesrådmannen valt reiseliv, friluftsliv og samferdsel som dei viktigaste satsingsområda. Arbeidet med oppfølginga av fylkesdelplanen for universell utforming skjer parallelt og er samordna med arbeidet i pilotfylkeprosjektet. Næringsutvikling Det er vedtatt følgjande satsingsområde for næringsutvikling i Rogaland. Nyskaping i næringslivet Energifylket Rogaland Maritime næringar Matfylket Rogaland Reiseliv/opplevingsfylket Kulturbasert næringsutvikling I tillegg til oppgåver knytte til nemnte satsingsområde har fylkeskommunen i 2009 òg arbeidd med generelle spørsmål om arbeidsplassar og verdiskaping i Rogaland, og i den samanhengen har fylkeskommunen òg bidratt til viktige tiltak for næringsutvikling i heile Rogaland. I 2009 har det vore lagt ned mykje arbeid på spesielt to område: Forskingsrådprogammet VRI (Verkemiddel for Regional FoU og Innovasjon) og matsatsinga i Rogaland, med etablering av Måltidets Hus AS som ein av dei viktigaste aktivitetane. Rogaland er ut- Som ein del av VRI nemnd til pilotfylke og i forlenginga av VRI og skal setta fart har ein òg arbeidd med i arbeidet med forskingsstrategiar for universell utforming. Rogaland og med innspel til strategiar for det nyetablerte Regionalt forskingsfond vest. (Regionalt forskingsfond vest er etablert saman med Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskomme.) VRI Det kan rapporterast om stor aktivitet i Kompetansemeklarane har gjennomført 181 bedriftsbesøk, og det er mekla fram 13 forprosjekt som har fått økonomisk stønad frå VRI til vidare utvikling. Den økonomiske stønaden varierer frå kroner til kroner. Eit av måla til VRI i 2009 var å medverka til at det blei oppretta minimum to større FoU-prosjekt innan kvart satsingsområde (mat, energi og maritime). Dette målet er nådd. Ved hjelp av verkemidlet «personmobilitet» er det løyvt økonomisk stønad til fire professor II-stillingar ved Høgskolen Stord/Haugesund innan dei maritime fagfelta. Ved Universitetet i Stavanger er det med stønad frå VRI etablert eit heilt nytt tilbod som er kalla «Internasjonal personmobilitet». Dette er ein årsak til at Universitetet i Stavanger nå kan tilby eit nytt doktorgradkurs ved CenSe (Center for Sustainable Energy) på fagfeltet fornybar energi. I tillegg har VRI bidratt til fire studentprosjekt på masterog doktorgradsnivå ved Universitetet i Stavanger. Innan matsatsinga blir det nå, med stønad frå VRI, gitt tilbod om kurs innan næringsmiddelteknologi på bachelor- og mastergradnivå. I samarbeid med Tine Meieri Sør og Universitetet i Århus er det gitt stønad til eit forprosjekt på mjølkerobotar. Matsatsing Måltidets Hus AS blei opna våren I huset har ein samla sentrale utviklingsaktørar for mat i Rogaland, mellom anna Tine FoU, Nofima Norconserv og Gastronomisk institutt. Det å flytta inn i same huset er ein ting. Det å få til samarbeid er ein annan. Ein har derfor valt å etablera Måltidets Hus AS som ein samarbeidsarena både for dei som er i Måltidets Hus, og for dei som ikkje er ein del av miljøet. Fylkes- 13

14 Netto driftsutgifter for tilrettelegging og stønadsfunksjon for næringslivet pr. innbyggar 400 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren pr. innbyggar i kroner Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal kommunen har engasjert seg sterkt i arbeidet med å få Måltidets hus AS etablert og finansiert. Ved inngangen til 2010 kan ein gleda seg over at det meste er på plass og at dagleg leiar vil starta i februar Kultur Vitaliteten og mangfaldet som blei skapt på kulturområdet i 2008, har i stor grad òg vore med på å prega Alle kommunane i fylket har tatt del i ei evaluering av erfaringane frå kulturhovudstadsåret for regionen. Konklusjonen frå møta med desse er at arrangementa bidrog til å skapa eit variert og positivt løft for kulturfylket Rogaland. Tidleg i 2010 er det venta at det blir formulert ein plan for felles kultursatsing i fylket. Den kulturelle skolesekken (DKS) Tilboda frå Den kulturelle skolesekken har til saman hatt kring deltakarar i Dei fleste har vore for elevar i grunnskolen, men i 2009 har tilbodet òg blitt utvida til elevar i vidaregåande skolar. Ei undersøking frå Telemarksforsking viser at skolar og elevar gjennomgåande er svært godt nøgde med innhald og organisering av kulturtilbodet. Nokre av framsyningane har òg utløyst engasjerte debattar om kva rammer kulturen har, og kva rolle han skal spela. Våren 2009 skreiv DKS Rogaland under på ein samarbeidsavtale med Rikskonsertane for å stimulera til auka forståing for indisk musikk i Noreg og norsk musikk i India. Dette har til nå resultert i ein turné med indiske musikarar i Rogaland. DKS Rogaland har lagt vekt på å engasjera og dyktiggjera elevar til å delta i gjennomføringa av kulturarrangement. Dette har gått føre seg gjennom kursrekka Elevar som arrangørar, som i 2009 har nådd fram til alle ungdomsskolar i fylket. Arrangement Mangfaldet i kulturlivet i fylket blir støtta på ulike måtar, blant anna blir det gitt tilskot til festivalar og andre arrangement. I 2009 fekk 21 festivalar til saman kroner i tilskot. Rogaland fylkeskommune var i september medarrangør av Cartoon Forum, den største framsyningsarenaen for animasjonsprosjekt tilrettelagd for TV og nye medium i Europa. Det var 704 delegatar frå 28 land som fekk oppleva regionen som viste seg frå si beste side. Til saman blei 61 prosjekt med ei samla budsjettramme på 150 millionar euro presenterte. Rogaland fylkesbibliotek stod bak 22 ulike arrangement i Emna Tilboda frå Den kulturelle skolesekken blei i 2009 utvida til elevar i vidaregåande skolar i tillegg til grunnskolen. varierte frå litteraturpresentasjonar, kurs i bruk av digitale verktøy, møte om fleirkulturell forståing, samlingar for leseombod, kurs i formidling til personar med demens, bibliotekpolitisk seminar og forfattarmøte for elevar i den vidaregåande skolen. Kulturminneåret Kulturminneåret blei følgd opp blant anna gjennom Digitalt fortalt, som er ein nettstad for å sikra og formidla historier frå enkeltpersonar eller foreiningar. Fylkeskommunen har hatt ansvaret for å utvikla denne nettstaden lokalt. Som ein del av markeringa av kulturminneåret gjennomførte fylkeskommunen i samarbeid med Sola historielag og Haga barneskole rydding av ei flott trekantrøys frå jernalderen på Haga. Dette prosjektet blei premiert som eit av dei ti beste prosjekta på landsbasis. Kulturvern Oppgåvene innan kulturvern er i stor grad knytte til arbeid med plansaker. Talet på saker er stort, noko som heng saman med eit høgt aktivitetsnivå i regionen. Sakene har ofte samband med fortetting i byar og tettstader, men gjeld òg enkeltståande bygg. Ei viktige oppgåve for arbeidet med 14

15 Den stygge andungen av Dybwig Dans var med i Den kulturelle skolesekken i kulturvern er å sikra tilstrekkeleg dokumentasjon av eldre bygg og bustadmiljø og bidra til at desse blir tatt vare på eller verna. Det var derfor særs gledeleg at Rogaland fylkeskommune gjekk saman med Suldal kommune om å kjøpa det freda gardstunet Li. Dette blir sett på som eit gardsanlegg av nasjonal verdi. På Vibrandsøy i Haugesund kommune har fylkeskommunen engasjert seg for å sikra og utvikla eit unikt kystmiljø. Dette arbeidet vil ha høg prioritet i Folkehelse Ny lov om folkehelse trer i kraft frå 2010, og i samband med den nye lova er det sett i gang arbeid med implementering av folkehelseperspektivet på tvers av seksjonar og avdelingar i sentraladministrasjonen. Arbeidet med rullering av handlingsplanen for folkehelse er òg starta opp. Det er i 2009 signert partnarskapsavtalar med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Rogaland idrettskrets og Frivillig Rogaland. Dei kommunane som ikkje er med i partnarskap for folkehelse, har fått ny invitasjon til deltaking. Prosjekt Fylkeskommunen har òg vore engasjert i fleire tverrfaglege prosjekt: Folkepulsen, Coast Alive! (friluftsliv, folkehelse og universell utforming) og Vital Rural Area (stadutvikling). Dei to siste er EU-prosjekt, mens Folkepulsen er eit treårig folkehelseprosjekt som konsentrerer seg om å auka det fysiske aktivitetsnivået blant vaksne, funksjonshemma og innvandrarar. Vidare har fylkeskommunen vore medspelar i det statleg initierte prosjektet Helse i plan (folkehelse i planarbeid), i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland og utvalde partnarskapskommunar. Fordeling av spelemidlar Fylkeskommunen har ei viktig oppgåve med å initiera søknader om spelemidlar og fordela midlane i fylket. Til saman blei det i 2009 fordelt meir enn 90 millionar kroner i spelemidlar til bygging av anlegg for organisert fysisk aktivitet eller kulturaktivitetar i Rogaland. Samferdsel Eit godt transportsystem skal legga grunnlaget for utvikling av heile fylket og oppretthalda robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar. Fylkesplanen for Rogaland legg desse hovudstrategiane til grunn for utvikling av eit heilskapleg og samordna transportsystem: Intensivera og vidareutvikla tryggingsnivået i transportsektoren Styrka miljøvennleg transport i storbyområda gjennom utvikling av eit høgverdig kollektivsystem Vidareutvikla gang- og sykkelvegnettet i fylket Utvikla høgverdige stamvegar gjennom fylket og hovudsambanda til desse Unngå konfliktar mellom naturog kulturmiljø og friluftsområde og transportanlegg, i tillegg til å redusera utslepp til luft og støyplager frå transportsektoren Sikra tilfredsstillande tilgjenge i transportsystemet for alle Forbetra rammevilkåra for overføring av godstrafikk frå veg til sjø Vidareutvikla flyplassane i fylket Utvikla transportsystemet slik at det bidrar til å skapa vekst i reiselivsnæringa i fylket Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU) KVU-en blei ferdigstilt i oktober 2009 og er sendt til Samferdselsdepartementet for vidare behandling. Målet med konseptvalutgreiinga (KVU) er å finna dei løysingane som best oppfyller følgjande langsiktige mål for transportsystemet: «Et effektivt og miljøvennlig transportsystem. På kort sikt er det et mål å bedre fremkommeligheten i rushet med vekt på kollektivtransport.» Dei overordna måla er konkretiserte i krav til transportsystemet: Høgare del som reiser med kollektivtrafikk Høgare del som vel å bruke sykkel Reduserte klimagassutslepp God framkomst for godstransport God framkomst med bil utanfor det sentrale byområdet 15

16 Fylkeskommunale og statlege RUP midlar Folkehelse 1,7 0,5 0,5 Næringsutvikling 6,8 6,8 6,8 Statleg RUP (kap. 551 post 60) 7,5 8,6 8,7 FINK 5,0 5,0 5,0 Strategisk kulturplan 1,0 1,0 1,0 RUP felles midlar 15,0 10,0 10,0 Stadutviklingsmidlar 0 0,8 0,4 SUM 37,0 32,7 32,4 Tal i millionar KVU-en anbefaler ei heilskapleg løysing på transportutfordringane der bybane er ein viktig del saman med vegutbygging, buss, sykkel og andre tiltak. Kollektivtrafikk I 2009 blei det brukt ca. 600 millionar kroner på kollektivtransport. I tillegg er det brukt 27 millionar kroner av statlege belønningsmidlar delvis på investering og delvis på drift. Tilskotet til kollektivtrafikk blir forvalta gjennom ein avtale med Rogaland Kollektivtrafikk FKF som har eit overordna ansvar for å utvikla kollektivtilbodet i tråd med vedtak fatta av fylkestinget. For fleire opplysningar omkring kollektivtrafikken, sjå under avsnittet Rogaland Kollektivtrafikk FKF. Transport for personar med funksjonshemming Personar med funksjonshemming som ikkje kan nytta ordinær kollektivtransport, kan få tilskot til transport med drosje i ei eiga tilskotsordning. I 2009 auka talet på godkjente brukarar, og nær 7100 brukte ordninga. Tilskotet pr. person varierte i 2009 frå 4000 til 9600 kroner i året avhengig av funksjonsevne. Tilskotet er størst for blinde og rullestolbrukarar. Tilsaman blei det brukt 22 millionar kroner. Biletet som teiknar seg for Rogaland, det vil seia å ha relativt få brukarar og gi større ytingar til prioriterte brukarar, er i samsvar med dei haldningane som blir uttrykte i brukarorganisasjonane og frå fagmyndigheiter. Tilretteleggingstiltak Nye haldeplassar og nytt buss- og båtmateriell skal vera så godt tilrettelagde at alle kan nytta kollektivtransporttilboda. I 2009 blei éin million kroner brukte til særlege tilretteleggingstiltak for å forbetre forholda på eksisterande terminalar og haldeplassar. Midlane blei, i samarbeid med andre etatar, brukte til å gjennomføra opprusting av haldeplassar etter krava til universell utforming, og ein monterte monitorar med ruteopplysning og taktile kart på enkelte terminalar. Det blei òg halde kompetansehevingskurs for sjåførar slik at desse har fått god kunnskap om korleis det kan opplevas å reisa med buss dersom ein er blind eller har ei funksjonshemming. Person- og godstransport utanfor rute I Rogaland fins 2747 godstransportløyve, 767 turvognløyve, 722 drosjeløyve, 175 reservedrosjeløyve og 24 selskapsvognløyve. Rogaland utgjer eitt løyvedistrikt og har 16 drosjesentralar. Gods-, turvogn-, og selskapsvognløyve gir innehavaren rett til å driva person- og godstransport innanfor gitte rammer. Drosjeløyve/reservedrosje gir innehavaren rett og plikt til å driva persontransport. Vestlandssamarbeid Rogaland fylkeskommune samarbeider med fylkeskommunane i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal om utvikling av transportsystemet på Vestlandet. Arbeidet i 2009 har vore konsentrert om oppfølging av Transportplan for Vestlandet og utbyggingsplanen for E39 Kyststamvegen. Fylkesvegar Fylkesvegane representerer ca. ein tredel av det offentlege vegnettet i Rogaland og utgjorde i 2009 ca km. I 2009 blei det løyvt 297 millionar kroner (inkludert midlar frå tiltakspakken til regjeringa) til fylkesvegane. Pengane blei fordelt med 114 millionar kroner til investeringar og 183 millionar kroner til drift/vedlikehald. Arbeida ved fylkesveg 618 Nord- Talgje-Tjul heldt fram i 2009, mens av nye større fylkesveganlegg som blei opna i 2009, kan kollektivfelt i Hanavegen i Sandnes og miljøgate i Tanke Svilandsgate i Stavanger nemnas. I tillegg er det gjennomført utbetringsarbeid ved ei rekke eksisterande vegar. Innsatsen har vidare vore retta mot drift og vedlikehald av eksisterande fylkesvegar og trafikktryggingstiltak. Bybanekontoret Fylkeskommunen ønskjer å etablera eit banebasert kollektivtransportsystem i Stavangerregionen (ein bybane). Bybanekontoret er oppretta for å sikra gjennomføringa av desse ambisjonane 16

17 Dobbelsporet på strekninga Stavanger-Sandnes på Jærbanen opna i Fylkesvegar - Resultat av investeringar Rekneskap Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Investering Aktivitet/produksjon Resultat Plantal* Fylkesvegar - resultat av investeringar Talet på km ny fylkesveg 3,1 3,1 0,8 1,8 5,0 Talet på km ny gang/sykkelveg 2,0 0,3 0,75-15,0 Talet på strekninger som er rassikra 1,0 0,0 0-1 á 2,0 km Talet på km fylkesveg forsterka til 10 tonn aksellast 0,0 0,0 1,4-20,0** Andel av fylkesvegnettet tillatt for 10 tonn aksellast Viktige transportruter 95 % 95 % 95 % 95 % 95% Øvrige fylkesvegar 49 % 49 % 45 % 49 % 49% Talet på km fylkesveg med grusdekke 48,5 47,4 39,2 54,0 38,0 Tal i heile 1000 * Fylkeskommunen har frå overtatt ca. 80 % av riksvegnettet ** Ny parameter: utbedra fylkesveg i samsvar med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og konseptvalutgreiinga for transportsystemet på Jæren. Kontoret er eit samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune (50 %) og Stavanger (30 %), Sandnes (15 %) og Sola (5 %) kommunar. Prosjektet tar for seg alle relevante aspekt som gjeld utviklingsprosessen, herunder banerelaterte forhold, planførebuing etter plan- og bygningslova, i tillegg underlag for og førebuing av administrative og politiske vedtaksprosessar. Bybanekontoret er direkte underlagt ei administrativ leiingsgruppe beståande av rådmenn og aktuelle kommunaldirektørar i eigarkommunane og fylkeskommunen. Ordførarane i Stavanger, Sandnes og Sola og fylkesordføraren utgjer den politiske styringsgruppa for arbeidet. Kontoret hadde ein eigen stab på fire personar (ca. 3,2 årsverk) gjennom 2009, med tilhald i eigne, leigde lokale i fylkeshuset. Ein vesentleg del av kontorressursane i 2009 gjekk med til å bidra til analysar og vurderingar for gjennomføring og ferdigstilling av rapporten Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren. Utgreiinga konkluderte med å anbefala eit konsept med sjølvstendig bybane som nytt hovudelement i det framtidige transportsystemet i regionen. Bybanekontoret legg dette alternativet til grunn ved opptrapping av innsatsen for å utarbeida meir detaljerte beskrivingar og planar for det framtidige banesystemet. 17

18 Kulturstipender. Frå venstre: Mathis Nordgård, Ine Terese Hogstad, Terje Hadland, Aleksander Birkeland, Tom Tvedt, Snøfrid Hunsbedt Eiene og Torunn Måseidvåg. Fylkeskommunale prisar Bragdprisen til Hildeborg Juvet Hugdal For å få prisen må kandidaten ha markert Rogaland på ein positiv måte. Hildeborg Juvet Hugdal har sett mange rekordar i styrkeløft dei siste åra: Fleire verdsrekordar i benkpress, nasjonal rekord i knebøy og VM-sølv. Prisvinnaren var òg tidleg ute og markerte avstand til doping og har sidan 2007 vore MOT-ambassadør. Prisen består av ein statuett av Kristoff Nasilovski og kroner. Kulturprisen til Karen og Jens Erland Prisen blir delt ut på bakgrunn av langvarig innsats for kulturlivet i Rogaland. Det blir lagt vekt på om innsatsen har hatt betydning for heile eller større delar av fylket. Kunsten til Karen og Jens er både påverka av solide jærske former og av det luftige, lette me finn i japansk kunst. Prisen er ein statuett av John Th. Josefsen og kroner. Løland-stipend til Jon Ewo Jon Ewo skreiv si første barnebok i 1993 og er sidan blitt ein av dei beste og mest produktive barne- og ungdomsbokforfattarane me har. Bøkene hans held høg kvalitet, og han viser tydeleg at han beherskar fleire sjangrar. Dette året jobbar Ewo blant anna med ein ungdomsroman der handlinga skjer på ein internatskole. Boka er skriven i svart humor-stil og dreier seg om absurditetar og meiningslause ting i livet. «Tilgjengelighetsprisen» til Frøyland-Orstad kyrkje «Tilgjengelighetsprisen» blir gitt til den enkeltpersonen, bedrifta, kommunen eller offentlege etaten som har gjort ein spesielt verdifull innsats for å betre tilgjenget for funksjonshemma. Då det blei bestemt å bygga ny kyrkje på Orstad, gjorde kommunestyra i Time og Klepp vedtak om at ho skulle byggas i tråd med prinsippa om universell utforming. Vedtaket syner at dei folkevalte i Klepp og Time hadde komme langt når det gjeld forståing og gode haldningar til universell utforming og inkludering. Prisen er eit diplom og kroner. Frivilligheitsprisen til Monica Austerheim Prisen blir gitt til ein initiativrik person, ei lokal foreining eller gruppe som har utmerkt seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet. Monica Austerheim er eit menneske med stort hjarte og eit brennande engasjement for skaterar i Stavanger. Dette er ikkje minst eit viktig tilbod til ungdom, då det ikkje bare gir ungdommen ein plass å vera, men òg bidrar til auka fysisk aktivitet i dagens samfunn der fleire ungdommar får helserelaterte problem på grunn av lite eller ingen aktivitet. Prisen er ei nål og eit diplom. Litteraturstipend til Nils Henrik Smith Av 13 søkarar var det Nils Henrik Smith som fekk litteraturstipendet. Han debuterte i 2007 med romanen Manhattan skyline og viste seg allereie her som ein klok og eksperimentvillig forfattar med store språkkunnskapar. Han har eit skarpt analytisk blikk og gjennom dette formidlar han ein livsfølelse. Med sterk erkjenningsvilje skil Smith seg ut blant unge norske forfattarar. Stipendet er på kroner. Miljøvernpris til Naturvernforbundet i Rogaland Miljøvernprisen gjekk til ein veteran. Naturvernforbundet i Rogaland blei etablert i 1928 i ei tid då dei fleste 18

19 Tilgjengelighetsprisen til Njaal Fykse frå Frøyland-Orstad kyrkje hadde eit fjernt forhold til ordet naturvern. Det er arbeidet med å ta vare på mangfaldet av artar og naturtypar sjølve naturarven som har vore kjernevirket. Naturvernforbundet er eit viktig korrektiv i samfunnsdebatten og er eit uavhengig supplement til offentlege styresmakter som er gitt det formelle ansvaret for å ta vare på naturarven. Prisen er kroner og ein hubro i bronse. Trafikktryggingsprisen til Georg Eie Prisen blir delt ut til dei som gjer ein spesiell, viktig og god innsats for trafikktrygging i fylket, og kanskje òg utanom den eigentlege arbeidstida si og utanom andre arbeidsoppgåver. Georg Eie har arbeidd i Statens vegvesen i 30 år og brenn for trafikktrygging. Han har blant anna engasjert seg i å skaffe mopedar til ungdomsskolane i regionen, der dei gjennomfører mopedopplæring. Prisen er kroner og eit diplom. Kulturstipend Mathis Nordgård har fått kroner til vidare utvikling innan gokart-sporten, blant anna med deltaking i nasjonale og internasjonale meisterskap. Aleksander Birkeland har fått kroner til vidare satsing på BMX-sykling. Snøfrid Hunsbedt Eiene driv med biletkunst og skal bruka kroner til å laga ei kunstbok. Torunn Måseidvåg er keramikar og utdanna etnolog. Ho har fått kroner til å studera gammal ornamentikk og mønster generelt. Ine Terese Hogstad er utdanna dansar og har fått stipend på kroner som skal brukas til ein studietur til dansestudioet Dance New Amsterdam i New York. Terje Hadland er organist og har fått kroner som skal brukas på eit studieopphald ved Winchester-katedralen i England. Jon Rasmus Sjøen speler kontrabass og har fått stipend på kroner som skal brukas på studietur til Nederland. Niels Petter Solberg er teaterinstruktør og har fått eit stipend på kroner som skal brukas til å delta på ein internasjonal teaterfestival i Monaco. Inger Bruun er biletkunstnar og arbeider mykje med utsmykkingar i glas og stål og har fått kroner for å kunna delta på ein studietur til Belgia. 19

20 Me går gjennom djupt mørke i ein svær granskog. Stien ligg føre oss, trur me, men sjølv om auga våre har hatt god tid til å venna seg til mørket, er han ikkje god å sjå. Snart kjem me rundt ein sving, og nokre steinkast unna ser me dei raude flammane frå eit bål og smale kjegler av lys som virrar rundt i den svarte kvelden. Me kjenner den brente lukta av røyk og høyrer muntre stemmer og den rytmiske lyden av ei sag som et seg ned i tørr ved. Skikkelsar i tjukke dressar og regnvêrsjakker er i full aktivitet. Dei har lykter på hovudet og lyser opp kvite andlet når dei ser på kvarandre. Prosjekt for turglade menneske Me er i Djupadalen i Haugesund. Tredjekvar onsdag året rundt treffes turglade til aktivitetar i regi av Haugesund Turistforening. Hovudmålgruppa er menneske med utviklingshemming, men turane er opne for alle som vil. Prosjektet heiter enkelt nok Friluftsliv for alle heile året og blei starta i 2007 etter initiativ blant anna frå Kjell Bjelland. Han er lærar ved Karmsund vidaregåande skole og styremedlem i Haugesund Turistforening. Ved Karmsund dreiv me mykje uteskole for elevar i tilrettelagd individuell opplæring, og eg såg at dei hadde behov for slike aktivitetar på fritida òg, seier han Populært tilbod Nå er me inne i det tredje året, og tilbodet blir bare meir og meir populært. Folk kjem heilt frå Etne for å vera med. Trude Solvi Nordstrøm er tilsett som prosjektleiar og bruker mykje av tida på å planlegga turar, finna på aktivitetar og, som i dag, koka graut. Det er det siste treffet i år og dermed juleavslutning. Oppmøtet er godt, trass fem sure varmegrader og jamt regn. Vêret ser ikkje ut til å plaga nokon, sjølv om enkelte har funne ly under den lune gapahuken i tre. Han blei bygd i fjor sommar for pengar Friluftsliv for alle har fått frå Rogaland fylkeskommune. Me har fått økonomisk stønad gjennom regionalt utviklingsprogram (RUP) sidan oppstarten. Desse midlane har vore med på å sikra drift og lønn og gitt oss høve til å kjøpa utstyr. I tillegg har me fått bygd denne gapahuken som fylkesordførar Tom Tvedt stod for opninga av, seier Nordstrøm. Helsefremmande arbeid gjennom friluftsliv Friluftsliv for alle har fått støtte frå fylkeskommunen fordi prosjektet er så godt forankra i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern. I kapittelet om friluftsliv heiter det at planen tar sikte på å «betra helse og livskvalitet» og «bygga ned fysiske og mentale barrierar som hindrar fysisk aktivitet». Tanken bak Friluftsliv for alle er den same som i fylkesdelplanen, nemleg å driva helsefremmande arbeid gjennom friluftsliv. På same bakgrunn har ein av samarbeidspartnarane til Frisk i friluft, Friluftsrådet Vest, fått stønad til å utbetra turvegen og badeplassen i Djupadalen. Med tilrettelagde turstiar er det mogleg for rullestolbrukarar å vera med på turane. Dette kjem òg familiar med barnevogn til gode. Våren er best Ei stemme skjer i gjennom: Nå er det tid for refleksløype! Fleire av skikkelsane stimlar saman om mannen som roper, mens andre held fram med saginga. Eit tusenbein av hovudlykter formar seg bak Kjell som leier an. Det smyg seg inn mellom trea og inn i mørkret. I høge og låge greiner langsmed stien heng runde refleksar og blinkar. Dei syner veg for det mumlande, leande og syngande tusenbeinet. På turen gjennom skogen får me følgje av Gro Ingunn Kalsheim. Ho er ein av veteranane i gruppa. Eg blei først med fordi eg gjekk på Karmsund vidaregåande skole. Då eg var ferdig der i juni i år, sakna eg turane, lærarane og vennene mine, så eg heldt fram med onsdagsturane. Om våren og sommaren set dei garn, padlar kano og fiskar. Eg synes våren er best, seier Gro Ingunn. Med solskin i blikket fortel ho om padleturar på vatnet. Men når grauten til slutt blir sett fram, ser det ikkje ut til at ho mistrives om vinteren heller. Ikkje i ly av ein nybygd gapahuk i alle fall. 20