vel bevart - godt fortalt Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vel bevart - godt fortalt Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter"

Transkript

1 vel bevart - godt fortalt Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter

2 Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter side 2 av 48 Planen er utarbeidet i 2009 av en arbeidsgruppe fra museums- og formidlingsavdelingen. Medlemmene i arbeidsgruppen har vært Karl Ragnar Gjertsen, Tanja Røskar Reed og Fie Skaar Trysnes. Ingvild Velure har ledet arbeidet og ført planen i pennen. Planens visuelle form er utført at visuell formgiver ved AAks, Per Harald Bai Stabell. Trykk: Prinfo Unique, Larvik. 1. utgave. Arendal, desember FORSIDEBILDER (ØVERST FRA VENSTRE): AAM.04716, AAM.24858, AAM.09233, AAM.30230, AAM (NEDERST FRA VENSTRE): AAM.28738, AAM.N.6234, AAM.22008, AAM.04551, AAM.28642, AAM.M.1110

3 Samlingsforvaltningsplan for gjenstander vel bevart - godt fortalt

4 Innholdsfortegnelse side 4 av 48 1: Introduksjon... 6 Andre planer... 6 Primus og digitalisering... 6 Innholdet i Samlingsforvaltningsplanen : Etikk i samlingsforvaltningen : Samlingshistorikk : Beskrivelse av spesialsamlinger og del-samlinger Samlingenes topografiske dekning Antikvariske bygninger og anlegg Lokale avdelinger Eydehavn Museet...12 Risør Museum...12 Birkenes bygdemuseum...14 Elvarheim Museum...14 Lillesand By- og sjøfartsmuseum...14 Objekter tilknyttet Merdøgaard...14 Bildesamlingen...14 Den numismatiske samlingen...15 Geologisamlingen...15 Fugle- og eggsamlingen...15 Annet naturhistorisk materiale...15 Den etnografiske samlingen...15 Klassisk arkeologi...15 Den arkeologiske samlingen...17 Jordfunn innkommet før Marinarkeologiske funn innkommet før Maritim samling...17 Ovnssamlingen...18 Industriprodukter fra 1900-tallet...18 Kirkesamlingen...18 Møbler og innbo...18 Sølvgjenstander...18 Drakt og tekstiler...18 Bondekultur og folkekunst...18 Fiske og fangst...19 Håndverk...19 Våpen...19 Leketøy...19 Samtidsdokumentasjon dagligvarer Samlingens første gjenstander : Kartlegging av beslektede samlinger i fylket/landet : Inntak, dokumentasjon og registrering...22 Rutiner ved tilbud om og mottak av gjenstander...22 Aksesjon og registrering...23 Museumssignatur og nummerering...23 Merking...25 Fotografering og magasinering...25 Gjenstandsopplysninger...25 Takkebrev : Gjenstandens kontekst...25 Naturvitenskapelige analyser av gjenstander...26

5 8: Depositum, utlån og lån...28 Depositum til AAks...28 Utlån/depositum fra AAks...28 Lån : Kulturhistorisk verdi : Kvalitetssikring...33 Primus i stadig utvikling...33 Eksempel på oppgradering i Primus: Klassifikasjonskoder...33 Foto av gjenstander i Primus...34 Plassering og gjenfinning av gjenstander...34 Bevaringstilstand : Håndtering av gjenstander...35 Undervisning...35 Utstilling...35 Eksterne brukere...35 Ved utlån : Forebyggende og direkte konservering...37 Nedbrytningsfaktorer...37 Forebyggende konservering...37 Rutiner ved vinterlukking...38 Rutiner ved sommeråpning...38 Generelt renhold...38 Rengjøring av gulv...38 Rengjøring av gjenstander...38 Forebyggende konservering i utstillingene...38 Magasinering...39 Pakking...39 Transport...39 Direkte konservering : Prioriterte områder for innsamling...39 Aktiv eller passiv innsamling?...39 De ulike samlingene...40 Prioriterte områder fremover...42 Ovnssamlingen...42 Stoler...42 Maritim samling...42 Tekstiler...42 Barndom tallets ikoner...42 Det flerkulturelle...42 Made in Aust-Agder...42 Felles innsamlingspolitikk : Avhending : Oppsummering : Vedlegg...46 Håndtering av gjenstander - Generelt for AAks personale...46 Avtale ved mottak av gave, testamentsgave, salgsgjenstand...46 Kontrakt for utlån/deponi...46 Rutiner for registrering av gjenstander i PRIMUS...47 Rutiner ved tilbud om og mottak av gjenstander...47 Skjema for vurdering av mulige innkomster...47 side 5 av 48

6 side 6 av 48 1 Introduksjon Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) slagord er: vel bevart - godt fortalt Vår visjon er at: Aust-Agder kulturhistoriske senter skal være en døråpner til fortid, samtid og framtid og et ledende fagmiljø for arkiv og museum. I følge 5 i selskapsavtalen for AAks, har AAks som formål å arbeide for at verdifulle gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere av historisk og administrativ verdi blir samlet inn, tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og for kulturelle og administrative formål. Aust-Agder kulturhistoriske senter skal aktivt formidle institusjonens og avtalepartenes samlinger slik at det fremmer innbyggernes velferd og demokratiske rettigheter. I strategiplanen for AAks for perioden , var et av de prioriterte museumsfaglige tiltakene for 2007 å etablere en innsamlingsplan for gjenstander. Etter deltagelse ved et seminar arrangert våren 2007 av ABM-utvikling, ble det klart at den påtenkte innsamlingsplanen burde erstattes av en mer omfattende samlingsforvaltningsplan. Målet med en samlingsforvaltningsplan er at den skal fungere som et arbeidsdokument med faste rutiner for innsamling, dokumentasjon og bevaring. Den skal være et hjelpemiddel for å avsløre styrker og svakheter ved samlingene. I st.meld. nr 49 Framtidas museum, som ble lansert i august 2009, understrekes det at Helheten i samlingsforvaltningen er viktig for å kunne få en god prioritering i arbeidet. Det er nå en tendens til at museene samler planverkene i en enhetlig samlingsplan (s. 87). I tråd med dette omhandler AAks samlingsforvaltningsplan blant annet både katalogisering, konservering og innsamling. Andre planer Ved AAks er det på trappene andre planer som vil måtte ses i sammenheng med denne samlingsforvaltningsplanen. Forskningsplan for AAks, som henger nøye sammen med det eksisterende forskningsreglement, er under arbeid. Innsamlings- og bevaringsplan for arkiver skal være ferdig i løpet av Det kunne ha vært ønskelig at arbeidet med de ulike planene hadde foregått parallelt. Når så ikke har skjedd, vil det når også de to øvrige planene foreligger, være naturlig å gå et skritt videre ved å se alle de tre planene under ett. Dette bør gjøres med tanke på å utarbeide en felles, overordnet innsamlingspolitikk som kan ligge til grunn for det videre arbeidet med inntak av arkiv og gjenstander, og med forskning. Primus og digitalisering Et begrep leserne av denne planen stadig vil støte på, er Primus. Primus er et helhetlig elektronisk informasjonssystem for registrering, administrasjon og presentasjon av museumssamlinger. Et slikt informasjonssystem består av en database ( elektronisk katalog ) hvor alle registrerte data ligger lagret, og av ulike programmer (applikasjoner) som utfører forskjellige oppgaver i forhold til databasen. Tidligere besto gjenstandskatalogene ved museene av papirkort hvor opplysningene om hver gjenstand var nedskrevet. En slik kortkatalog var også AAks verktøy. Vi har overført teksten fra denne kortkatalogen ved OCR-lesing; hvert kort er lagt inn i en skanner, og teksten er overført til en tekstfil, som deretter er bearbeidet, for til slutt å kunne leses inn i databasen. Det betyr at vi stadig har den opprinnelige teksten fra kortkatalogen med oss inn i Primus. En sentral oppgave for AAks er formidling og tilgjengeliggjøring av samlingene for å gi brukere/publikum anledning til studier, opplæring og opplevelse. Tradisjonelt har gjenstandssamlingen i stor grad blitt tilgjengeliggjort gjennom utstillinger, men kun en brøkdel av samlingen kan vises på denne måten. Publikum har dessuten kunnet og kan stadig henvende seg for å få se spesifikke gjenstander. Slik fremfinning er imidlertid ressurskrevende og forutsetter at henvendelsen gjøres i god tid på forhånd.

7 Den nye internettløsningen DigitaltMuseum gir nå publikum mulighet til å søke i museers samlinger på internett. Alle objekter/registreringer som publiseres via nettet, er hentet fra samlingsforvaltningssystemet Primus. Klargjøring av hvilke objekter som skal publiseres gjøres av museene. Målet med DigitaltMuseum er å gi museene muligheten til å tilgjengeliggjøre sine samlinger på en enkel og standardisert måte til alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Fra november 2009 vil deler av AAks gjenstandskatalog være tilgjengelig på DigitaltMuseum, og stadig flere registreringer vil publiseres fortløpende. Strategiplanen for , hovedmål 3, understreker at: AAks skal arbeide for at gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere avlevert til AAks blir oppbevart, forvaltet og katalogisert på en slik måte at de blir gjort tilgjengelig for forvaltningen, for forskning og for allmennhetens bruk og blir tatt vare på for framtida. Digitalisering eller publisering på internett er et avgjørende tiltak for å nå dette målet om tilgjengelighet. Ved hjelp av DigitaltMuseum og søk via nettet vil publikum på en ny måte, og når som helst, kunne oppsøke samlingene selv om gjenstandene ikke er stilt ut. Bevaringsperspektivet er også viktig. Unødig slitasje på gjenstander bør unngås. Takket være foto i Primus, unngår man i større grad enn tidligere håndtering ved forespørsler. Innholdet i Samlingsforvaltningsplanen Strategiplanen for AAks understreker at institusjoner som vår i tillegg til å ha et hovedfokus på fortidas kultur og historie, også må rette blikket mot samtidas utfordringer. Et av temaene som nevnes i den forbindelse, er de pågående klimaendringene. Dette er et viktig område med svært sentrale problemstillinger for dagens samfunn. Å dokumentere samfunnsendringer som følge av dette, for eksempel hva angår livsstil, forbruksmønstre og verdireferanser, vil være aktuelt for AAks. Pr. i dag er det vanskelig å konkretisere hva dette vil innebære når det gjelder innsamling av gjenstander. Temaet er derfor til tross for sin betydning - ikke å finne på lista over hvilke områder vi skal ha fokus på i framtida. Dette utelukker ikke at slike dokumentasjonsprosjekt, med gjenstander inkludert, med stor sannsynlighet vil finne sted ved AAks. Problemstillingen med raske samfunnsendringer er derfor noe man bør ha med i betraktningen også i arbeidet med innsamling. En konkret utfordring som knytter an til dette er gjenstandenes korte liv i dag. Bruk-og-kast-mentaliteten er fremtredende blant dagens forbrukere. Det gjør at museene må være raskt ute med å sikre seg (samtids-)gjenstander de ønsker å innlemme i samlingene, for ikke å risikere at disse allerede har endt på søppelfyllinga. Målet er at denne planen skal være et nyttig hjelpemiddel i det daglige arbeidet med samlingsforvaltning ved AAks. Det har derfor vært et mål å behandle de ulike temaene grundig, men uten å produsere svært omfattende kapitler. Til enkelte kapitler hører det vedlegg, eksempelvis forskjellige skjema vi bruker ved inntak og utlån. Allerede utarbeidede rutiner som omtales i planen, finnes også som vedlegg. Dette er ikke en innsamlingsplan som gir detaljert oversikt over hva AAks skal samle inn av enkeltgjenstander i årene fremover. I kapittel 13 antydes det imidlertid, på et mer overordnet nivå, en del prioriterte innsatsområder for dokumentasjon for kommende år. Samlingsforvaltningen vil være i stadig endring og utvikling. En plan som omhandler dette feltet vil derfor også måtte revideres med jevne mellomrom, i første omgang etter 4 år. AAM side 7 av 48

8 side 8 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.28340, AAM.16647, AAM.31135, AAM NEDERST FRA VENSTRE: AAM.M.0014, AAM.21619, AAM.16645, AAM.31134

9 2 Etikk i samlingsforvaltningen I 5 av Selskapsavtalen for AAks står det at De museumsfaglige oppgaver skal utføres i tråd med International Council of Museums (ICOM s) etiske retningslinjer og i tråd med nasjonale føringer. ICOMs museumsetiske regelverk (ABMskrift nr. 29) presiserer i kapittel 2.1 at Ethvert museumsstyre skal vedta en skriftlig samlingsplan som offentliggjøres. Planen skal omhandle innsamling, bevaring og bruk av samlingene. Status for materialet som ikke vil bli katalogisert, konservert eller utstilt skal framgå klart av planen. I kapittel 2.9 presiseres det at Anskaffelser som ligger utenfor den vedtatte samlingsplanen skal bare foretas i helt ekstraordinære tilfeller. Utarbeidelsen av denne planen er med andre ord med på å sikre at AAks håndterer sine oppgaver på det museumsfaglige feltet på en tilfredsstillende måte. Viktigheten av å dokumentere museumsgjenstander er også fremhevet i regelverket. Dette omhandles i kapittel 2.18: Museet skal trekke opp og iverksette retningslinjer for å sikre at samlingene ( ) og informasjonen knyttet til dem er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for løpende bruk ( ). Dokumentasjonen skal foregå på følgende måte: Museumssamlinger skal dokumenteres i samsvar med aksepterte profesjonelle standarder. Samlingsdokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkersystemer som sikrer medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen. (kapittel 2.20) Kapittel 2 i regelverket åpner med å fremholde et grunnleggende prinsipp: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrar til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Regelverket har på det generelle plan også fokus på viktigheten av museumsansattes troskap mot fundamentale etiske prinsipper som er felles for hele museumsfaget. Disse må være i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk og ta hensyn til andre regelverk og retningslinjer som er relevante for museumsvirksomhet (kapittel 8.3.). Dette gjelder selvsagt også ved AAks. For de øvrige etiske reglene ansatte ved AAks er pålagt å rette seg etter i utøvelsen av de museumsfaglige oppgaver, viser vi til ABMskrift nr Samlingshistorikk Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum, Aust-Agder kulturhistoriske senters forløper, ble etablert 8. mars Initiativtakere var fem av byens fremste borgere; eidsvollsmann og distriktslege Alexander Christian Møller, skolebestyrer, seinere stortingsmann og statsråd, Otto Vincent Lange, kjøpmann Jacob Thue, lærer, seinere sogneprest i Holt, Andreas Faye og kjøpmann og seinere ordfører Morten Smith Dedekam. Bakgrunnen for etableringen av den nye institusjonen var opplysningstidas idéer, framveksten av det nye Norge med voksende nasjonalkjensle og interesse for landets historie og kultur, samt Arendals posisjon som sjøfartsby. Arendal var den fjerde byen i Norge som fikk et offentlig museum. Det gir mye av forklaringen på hvorfor AAks har en så stor og omfattende samling av gjenstander, arkiv og bøker. Som for de fleste museer etablert i denne perioden, var programmet og målsettingen for virksomheten meget omfattende. Ifølge innbydelsesbrevet fra 1832 skulle samlingen bygges opp med følgende hovedgrupper: Naturaliesamlingen, som skulle bestå av mineraler, planter, utstoppede dyr, insekter etc. side 9 av 48

10 side 10 av 48 Antikviteter, dvs. oldtidslevninger, ikke bare de som var funnet i jorda, men alle ting som kunne fortelle om fortidas skikker, seder og moter, kort sagt alt som ved alder, arbeid eller sjeldenhet hørte til curiosa eller som hadde sann kunstverdi, f.eks. gamle våpen, mynter, gamle smykker, husgeråd, kunstverk etc. Kobberstikk, malerier, håndtegninger, gamle som nye, også mange ting som for eieren ikke hadde noen betydning, kunne ha verdi ved å fullstendiggjøre en samling. Etableringen av en boksamling var en hovedoppgave, men det skulle også samles inn manuskripter, pergamentbrev og håndskrifter av berømte eller kjente menn, særlig det som kunne fortelle om byens eldre tider. Så fikk fremtida vise hva som kom til å skje: At Aar vilde gaae hen inden denne samling kan fortjene Navn af Museum, erkjender vi tilfulde. Det er kun en spæd Spire, som vi have plantet. Om den skal trives eller ei ligger tildeels i Eders Haand Medborgere! Pleies den, maaskee den med Tiden foraarsager os alle Afdøde og kommende Slægter Gavn. I de første 50 årene av vår historie ble samlingene bygd opp relativt tilfeldig. I begynnelsen av 1880-årene ble det tatt initiativ til å heve museets faglige status opp på et vitenskapelig nivå, men det økonomiske krakket i 1886 satte en stopper for mange gode tanker som ble gjort om virksomhetens målsetting. I 1907, samme år som bibliotekoppgavene ble skilt ut, fikk museet nye vedtekter. Disse definerte i målsettingen et klarere geografisk arbeidsfelt: Historisk-antikvariske Samlinger, derunder Samlinger specielt vedkommende Arendals By og Agdesiden. Formuleringen slo fast at institusjonen ønsket å være et museum for et bredere geografisk arbeidsfelt enn bare Arendal by. Mangelen på en slik formulering hadde riktignok ikke forhindret at gjenstander fra hele Aust-Agder, eller Norge og verden for øvrig, allerede var lagt til museets samlinger. Men formuleringen markerte at museet fikk en mer bevisst innsamlingspolitikk som skulle styrke samlingenes vitenskapelige verdi. I 1932 kunne derfor museets konservator Albert Ugland konstatere at samlingene hadde endret seg fra et altomfattende Rarietetskabinett, til mer systematiske kulturhistoriske samlinger begrenset geografisk til Arendal og Aust-Agder fylke. I 1930-årene ble det arbeidet sterkt for å endre daværende Arendals Museum til et Folkemuseum for Arendals by og Aust-Agder fylke. Det ble fattet prinsippvedtak både i bystyret og i fylkestinget om å omdanne Arendals Museum til et fylkesmuseum. I 1939 vedtok Arendal bystyre å stille Langsæ gård til disposisjon for oppbygging av et slikt folkemuseum. På grunn av okkupasjonen og etterkrigstidas vareknapphet ble realisering av vedtakene forsinket. I 1951 ble Arendals Museum omdannet til et fylkesmuseum for Aust- Agder. De nye vedtektene fikk en mer presis formålsparagraf: Her heter det at det kulturhistoriske fylkesmuseet har som formål å samle, bevare og utstille bygninger, bohave, verktøy og redskap av enhver art, maritime gjenstander m.v. for å skaffe et bilde av Aust-Agder gjennom tidene på sjøfartens område, for jord- og skogbruk, fangst og fiske, handel, håndverk og industri. Som en konstatering av institusjonens forhistorie ble det føyd til at fylkesmuseet også kan omfatte arkeologiske, etnografiske og personalhistoriske samlinger. Oppbyggingen av et friluftsmuseum tok imidlertid slutt før arbeidet var kommet ordentlig i gang. Først i 1957, da institusjonens første byggetrinn sto ferdig, kunne virksomheten overføres til Langsæ. Fire bygninger ble flyttet til Langsæ; Enghavehuset, Hesthaghuset, Bråtenhuset og badstua, noe seinere også Klokkebua. Omkring 1970 ble det vanlig å mene at bygninger skulle bevares der de hørte hjemme. Denne oppfatningen var imidlertid ikke ny. Allerede da spørsmålet om Merdøgaards videre skjebne ble diskutert tidlig på 1900-tallet, ble det sterkt hevdet at bygningen måtte bevares i sitt rette miljø. I 1975 ble hovedbygningen på Langsæ gård overdratt til museet fra Arendal kommune, og i 1977/78 ble Angelstad gård kjøpt fra en privat eier.

11 Mot slutten av 1900-tallet falt flere behov og utviklingslinjer sammen. Det ble arbeidet med en ny ansvarsstruktur for museene i fylket. Premisser ble lagt for den seinere konsolideringsprosessen med krav til museenes ressurser og kompetanse. ABM-meldinga la føringer for oppbygging av større og mer kompetente museumssentre. Samtidig ble Aust-Agder- Arkivet utviklet til et fylkesomfattende kompetanse- og depotsenter for arkiv. Dette tilsa en styrking og samorganisering av institusjonene på Langsæ. 1. september 2003 ble Aust-Agder-Museet, Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder museumstjeneste samorganisert til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Videre i konsolideringsprosessen har siden 2008 fem lokale museer inngått avtale med AAks om museumsdrift. Dette gjelder Eydehavn Museet, Risør Museum, Elvarheim Museum, Birkenes bygdemuseum og Lillesand By- og sjøfartsmuseum. Samlingene ved AAks består i dag av: 13 fredede og/eller vernede bygg og anlegg, om lag gjenstander, hyllemeter arkivmateriale, bøker, fotografier og kart og tegninger. 4 Beskrivelse av spesialsamlinger og del-samlinger Med spesialsamlingene tenker vi først og fremst på de delene av samlingene som kan identifiseres med en egen bokstav etter initialene AAM. Dette gjelder samlingen som knyttes til Merdøgaard, den numismatiske samlingen, bildesamlingen og den geologiske samlingen. Imidlertid kan det være grunn til å se på deler av samlingene som logiske enheter uavhengig av dette, definert etter tema eller materiale. Den etnografiske samlingen er ikke identifiserbar direkte av tilvekstnummeret, heller ikke det marinarkeologiske materialet, folkekunstsamlingen, håndverksamlingen, tekstilsamlingen eller de maritime samlingene. Samlingenes topografiske dekning Begrepet topografi i forhold til samlingene dreier seg om flere forhold. Objektenes siste brukssted før de ble innlemmet i samlingene regnes gjerne som det mest relevante, men også objektenes produksjonssted. For bildemateriale er avbildet sted relevant. For våre samlinger er objektenes siste brukssted for den største delen av samlingene Arendal, Arendalsregionen, og Aust-Agder fylke. At Arendalsregionens ytterkanter strekker seg ut over Aust-Agder og omfatter de nærmeste deler av Vest-Telemark, avspeiles også i AAks sine samlinger. Produkter laget i Aust-Agder eller med råstoffer fra Aust-Agder er aktuelle for å fortelle fylkets kulturhistorie, helt uavhengig av om siste brukssted er lokalt eller fjernt. Fylkets jernverk laget produkter som ble eksportert til hele det dansk-norske riket. Ovner med siste bruksted på Jæren, Island eller i Dietmarschen kunne derfor forsvare en plass i våre samlinger, på samme måte som båter fra Oslofjorden, eller elektroniske komponenter fra Kitron eller EBs fabrikk i Risør. Her er det dokumentert produksjon i Aust-Agder som er avgjørende. Den topografiske aspektet ved vår etnografiske samling omtales i avsnittet om denne spesialsamlingen. Antikvariske bygninger og anlegg AAks eier og forvalter en rekke antikvariske bygninger, noen av dem står i sitt opprinnelige miljø, andre er flyttet. Bygningene har mange likheter med andre museumsobjekter de er å betrakte som store, svært sammensatte gjenstander som må stå ute om natta, hele året gjennom. De antikvariske bygningene er dessuten den fysiske rammen omkring mange av de mindre gjenstandene. Merdøgaard har tre antikvariske bygninger: våningshus, sjøbod og fjøs, samt brønnhus. Dette er bygninger som står på sin opprinnelige plass, de er ikke flyttet, slik bygningene i et friluftsmuseum ofte er. side 11 av 48

12 side 12 av 48 Østre Angelstad i Holt i Tvedestrand kommune er et tilnærmet komplett gårdstun med våningshus og uthus. Riktignok er halve uthuset reist på 1960-tallet. Tunet har opprinnelig også hatt et vognskjul, og ei smie som lå utenfor selve tunet. Langsæ gård i Arendal er det gamle våningshuset på Langsæ, oppført ca.1857, som landsted for en kjøpmannsfamilie. Det står fremdeles på sin opprinnelige plass, mens de andre bygningene i tunet ble revet for å gi plass til Aust-Agder-Museet. På Langsæ ligger også Aust-Agder tunet, som består av fire tilflyttede bygninger: Enghavehuset, Hesthaghuset, Bråtenhuset og en badstue, samt et bolighus i Håvet. I terrenget ved Langsæ gård var planene at det skulle bygges et større friluftsmuseum, med bygninger av alle slag, organisert omkring flere tun. På Langsæåsen skulle det anlegges en seter, og nede ved Barbuelva skulle det bli sag (her var sag på slutten av 1800-tallet). Det skulle bli en liten byavdeling med tre hus på opprinnelig plassering i Håvet, og det skulle bli portnerbolig. Det store friluftsmuseet ble skrinlagt omkring 1970 av forskjellige grunner, og de store planene fra den gang vil ikke bli tatt opp igjen. I tillegg kommer Klokkebua, en sjøbod fra skipsverftet Krana i Risør. Dette er bygningsteknisk en svært interessant bygning, og flyttingen var et nødvendig vernetiltak. AAks eier også et fredet gravsted på Tangen på Hisøy i Arendal kommune. Gravstedet er fra 1800-tallets første halvdel. Det er utarbeidet bevaringsplaner for Merdøgaard og to av husene på Aust-Agder tunet, Enghavehuset og Hesthaghuset. For alle de antikvariske bygningene er det utarbeidet et sett med rutiner for vedlikehold- og renholdspersonalet. Lokale avdelinger En rekke lokale museer har som ledd i konsolideringsprosessen inngått avtale med AAks om museumsdrift. Det betyr at AAks overtar ansvaret for driften av museet, mens eiendomsretten til samlingene beholdes lokalt. Dette gjelder Eydehavn Museet, Risør Museum, Elvarheim Museum, Birkenes bygdemuseum og Lillesand By- og sjøfartsmuseum. I henhold til avtalene mellom eierne av lokalmuseene og AAks, har AAks råderett/forvaltningsrett over samlingene til lokalmuseene så lenge avtalen løper. Lokalmuseene skal verken helt eller delvis avhende, deponere eller pantsette samlinger så lenge avtalen er i kraft, med mindre dette er avtalt med AAks. Lokalmuseet, eller eier, beholder eiendomsretten til samlingene, også den delen av samlingene som tilføres mens konsolideringen er i kraft. AAks har ansvar for eventuelle innkjøp og mottak av gaver til samlingene. Eiendomsrett og vedlikeholdsansvar for bygg og anlegg ligger hos eier. Eydehavn Museet Eydehavn Museet er et industri- og arbeidermuseum som forteller historien om det moderne industristedet Eydehavn fra etableringen i 1912 og fram til vår tid. Museet ble etablert i en av de gamle arbeiderboligene i Nesbyen, en firemannsbolig som rommer ulike utstillinger. Museet har to hovedgrupper gjenstander: gjenstander fra private hjem og gjenstander fra de to bedriftene Arendal Smelteverk A/S og Det norske Nitridaktieselskap, som fra 1912 etablerte seg på Eydehavn. Gjenstandene er relaterte til produksjonen i bedriftene eller til kontor/administrasjon og laboratorium, gammelt husgeråd og Maren Aanonsens samlinger. En del av 2. etasje på museet er innredet slik en arbeiderleilighet kan ha sett ut på 1920-tallet. Eydehavn Museet har en samling fotografier fra bedriftene og fra private. Museet har også bøker og tidsskrifter. Risør Museum Risør Museum har ingen definert faglig profil, men dette vil bli utarbeidet i 2009/2010. Samlingene består hovedsakelig av gjenstander relatert

13 side 13 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.30294, AAM.30321, AAM MIDTEN FRA VENSTRE: AAM.30322, AAM.30311, AAM NEDERST FRA VENSTRE: AAM.30287, AAM.31190, AAM.30326

14 side 14 av 48 til temaer som brannvern, ulike tidligere næringsutøvere i Risør, sjøfart, Dikken Zwilgmeyer, fiske og fangst, krigsminner og hverdagsgjenstander i husholdning og gårdsliv. Risør Museum har en fotosamling. Birkenes bygdemuseum Birkenes bygdemuseum består av bygdetunet på Grasham og Torvstrøfabrikken. Grasham omfatter gårdsliv, håndverk og småindustri fra ca , mens Torvstrøfabrikken viser industrihistorie. Samlingene omfatter hovedsakelig temaer som husflid, håndverk, industrihistorie, maskiner, teknologi, 1950 tallet og transporthistorie. Gjenstandene består i stor grad av redskaper og hverdagslige gårdsgjenstander fra , snekkerverktøy/verksted, kornbehandling, mekanisk verksted med interiør og verktøy, veterankjøretøyer, brannhistorie, skomakerverksted med interiør og utstyr, og smie med interiør og utstyr. Elvarheim Museum Elvarheim Museum er et jakt- og fangstmuseum. Utstillingene på Elvarheim Museum omfatter utnytting av skog og høsting i naturen, og viser fangstutstyr og utstoppa dyr. Samlingene består i stor grad av utstoppa dyr fra jegeren og fangsmannen Aslak Harstveit frå Gjøvdal i Åmli og knivsamlinga til Aslak Harstveit. Lillesand By- og sjøfartsmuseum Lillesand By- og sjøfartsmuseum fokuserer på byhistorie, skipsbygging og sjøfartshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. Museet er lokalisert i Karl Knutsengården og viser bolig, bryggerhus, matrosbolig, tømmermannsverksted, blokkmakerverksted, seilmakerverksted og skipssmie. Gjenstandssamlingen omfatter inventar og utstyr fra skipsrederen og handelsmannens bolig, kjøkkenredskaper, møbler og inventar til matrosfamilie, hestevogner, karjol/landauer, brannsprøyter og verktøy fra skipsverftene som lå langs havnen i Lillesand. Objekter tilknyttet Merdøgaard Arendals Museum ervervet i 1930 eiendommen Merdøgaard på øya Merdø. Det medfulgte også et tilnærmet komplett innbo av møbler og bruksgjenstander. Senere er det kommet til flere gjenstander, de fleste som gaver fra etterkommere etter familien som bodde på Merdøgaard. Helt sikre på at alle bruksgjenstander virkelig stammer fra Merdøgaard er vi likevel ikke, fordi i 1950-årene var museet i skjærgården Aust- Agder-Museets flaggskip og eneste visningssted, og deler av samlingene som passet, f.eks. i bryggerhuset, ble trolig plassert der. Manglende dokumentasjon av samlingene på dette tidspunkt gjør det vanskelig å identifisere enkeltgjenstander sikkert. Alle gjenstander tilknyttet Merdøgaard Museum er registrert med initialene AAM.M., men gjenstandene er fysisk bare påført bokstaven M som initial. Serien består pr. i dag av 1187 gjenstander og innrammede bilder. Serien betegnes som avsluttet, men det kan tenkes at helt spesielle gjenstander i innkomster fra etterkommere etter familien på Merdøgaard, kan tillegges denne serien. Alle gjenstandene i M-serien er lagt inn i Primus (registreringsprogram for museumsgjenstander og foto). Bildesamlingen Alt bildemateriale, samt skulpturer, er registrert i en egen serie, hvor alle objekter har initialene AAM.B. og et firesifret nummer. Serien består i dag av om lag 3000 objekter. Serien er innført i 1960-årene etter forbilde fra Norsk Folkemuseum. AAM-B serien omfatter bildemateriale i ulike teknikker: oljemalerier, akvareller, trykk og fotografier, samt tredimensjonale figurer i gips, jern og bronse. Serien får stadig tilvekst, særlig i form av innrammede bilder. Alle objekter i B-serien er innlagt i Primus.

15 Den numismatiske samlingen Den numismatiske samlingen består av medaljer, mynter og pengesedler, norske og utenlandske, antikke og moderne. Alle objekter danner en egen serie AAM.N. på i alt 6240 objekter. Denne samlingen består også av en del uregistrert materiale, som det krever spesialkompetanse å registrere, samtidig som mynter og medaljer ikke hører med til AAks sine prioriterte samlinger. Medaljer, mynter og sedler er vanligvis masseproduserte. Det betyr at våre objekter ikke nødvendigvis er unika. Men pengene har vært en av forutsetningene for utviklingen av alt moderne varebytte, og deres betydning kan ikke undervurderes. Den numismatiske samlingen bør stadig få en begrenset tilvekst, først og fremst som samtidsdokumentasjon ved at en serie norske mynter legges til med jevne mellomrom. I tillegg vil det være ønskelig å dokumentere den økende bruken av elektroniske penger, ved å innlemme et eksempel på bankkort i N-serien. Bare noen få enkeltobjekter fra N-serien er registrert i Primus. Det skyldes at katalogkortene for denne delsamlingen ikke lot seg scanne og OCRlese, noe som var en forutsetning for at katalogkort på enkelt vis kunne overføres til et elektronisk registreringsprogram. Prinsipielt skiller ikke numismatisk materiale seg fra annet kulturhistorisk materiale. Geologisamlingen Geologisamlingen er AAks sin mest omfattende samling av naturhistoriske objekter, med 2139 registrerte objekter, merket med initialene AAM.G. De fleste har lokal proveniens fra Aust-Agder. De eldste innkomstene er fra 1800-tallet, de siste er fra 1990-årene. Aust-Agder Geologiforening gjorde en stor innsats på og -90-tallet for å øke interessen for samlingen og lokal geologi. Blant annet ble geologisamlingen katalogisert på nytt. I 2003 ble utstillingen demontert grunnet behov for bygningsutbedring. Fugle- og eggsamlingen Det er opprettet en nummerserie med de norske fuglene i samlingen. Førstekonservator Roar Solheim ved Agder Naturmuseum uttrykte klart og tydelig ved sin gjennomgang av vår fuglesamling at den har liten vitenskapelig verdi i naturhistorisk sammenheng. Fuglene er registrert i en egen ornitologisk serie, AAM.O. Annet naturhistorisk materiale Store deler av de naturhistoriske samlingene er uregistrert og umerket, mens noe er registrert i en eldre E-serie. Svært lite av den naturhistoriske samlingen er fra vår sørlandske natur; en stor del er brakt hjem av sjøfolk fra andre deler av verden. Samlingen har derfor i mange tilfeller samme historiske opphav som vårt etnografiske materiale. Naturhistorisk materiale har også et kulturhistorisk aspekt, og store deler av samlingene på dette området må vi se i en maritim og en museumshistorisk kontekst. Vårt naturhistoriske materiale bør (unntatt geologi og ornitologi) derfor registreres som vanlige kulturhistoriske objekter, uten opprettelse av egen serie. Den etnografiske samlingen Da Arendals Museum flyttet inn i den nye skolebygningen på Tyholmen i 1881, var Arendal på toppen som seilskuteby. Skuter fra Arendal seilte på alle verdenshav, ikke minst i Stillehavet. Mange kapteiner hadde en lapp i loggboka med beskjed om å huske på museet i hjembyen. I denne tiden, da museet hadde fått bedre plass, strømmet etnografiske og naturhistoriske objekter fra mange land inn. Denne delen av samlingen er stadig blitt utvidet med mindre innkomster, og består i dag av ca. 835 objekter. Klassisk arkeologi En del av samlingen må klassifiseres innen fagfeltet klassisk arkeologi, og har på samme måte som samlingene innen etnografi og naturhistorie nær side 15 av 48

16 side 16 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.10682, AAM.02139, AAM.30992, AAM MIDTEN FRA VENSTRE: AAM.01343, AAM.16649, AAM.M.1110, AAM NEDERST FRA VENSTRE: AAM.04054, AAM.31339, AAM.30635, AAM.31195

17 sammenheng med Arendal som sjøfartsby. Dette dreier seg om objekter sjøfolk har ervervet i havnebyer omkring Middelhavet. En opptelling viser 171 objekter. Den arkeologiske samlingen AAks har to typer arkeologiske funn: Jordfunn og marinarkeologiske funn. I dag regulerer Kulturminneloven eiendomsretten til jordfunn og marinarkeologiske funn. Jordfunn innkommet før 1905 AAks sin samling av arkeologiske objekter er innkommet fra 1832 og fram til kulturminneloven ble gjeldende i Etter den tid har staten vært eier av alle jordfunn fra før reformasjonen, og for Aust-Agder har Universitetets Kulturhistoriske Museer (tidligere Universitetets Oldsakssamling) i Oslo forvaltet statens eierskap. Midt på 1800-tallet var en tid da norsk jordbruk var under sterk utvikling. Nydyrking var en viktig del av dette, og landet var uten lovgivning som kunne beskytte arkeologiske kulturminner. Mange gravhauger ble fjernet, og gravgods tilfalt grunneieren. Universitetets Oldsakssamling gravde ut hauger, og Arendals Museum gjorde det samme. Likevel er den største del av samlingen gjenstander som finner/grunneier har tilbudt museet som kjøp eller gave. Den arkeologiske samlingen som tilhørte Arendals Museum da kulturminneloven trådte i kraft er også registrert ved Universitetets Kulturhistoriske Museer og merket med bokstaven C og et femsifret nummer. AAks sin samling utgjør 327 norske gjenstander, og 59 fra andre steder i Norden. Marinarkeologiske funn innkommet før 1978 På 1960-tallet etablerte det seg et miljø av dykkere som var interessert i å lete etter skipsvrak og havnefunn. Aust-Agder-Museet fant det i 1970-årene nyttig å samarbeide med dette miljøet, og det ble utført en rekke undersøkelser av gamle havneområder, bl.a. i Homborsund havn og Lyngør. Lyngør havn hadde spesiell oppmerksomhet rettet mot seg på grunn av slaget i Lyngør i Homborsund-funnene utgjør til sammen ca registrerte objekter, og AAks har dessuten ca. 500 uregistrerte løsfunn. Vraket av handelsfregatten Fredensborg, slaveskipet fra København, ble funnet i 1973, og ble utgravd gjennom to sesonger, den første i regi av Norsk Sjøfartsmuseum, den andre i regi av Aust-Agder-Museet. Funnene er i dag en sentral del av AAks sine utstillinger, og viktige fordi de formidler både lokalhistorie, verdenshistorie og fundamentale menneskerettigheter som vi gjerne vil ha fokus på. Fredensborg-funnet utgjør et antall på ca. 256 registrerte objekter. Maritim samling Sjøfart ble et aktuelt tema, et satsingsområde, for Arendals Museum i mellomkrigstiden, da museet holdt til i skolebygningen på Tyholmen. Da biblioteket flyttet ut ble det frigitt plass som kunne benyttes til utstillinger innen dette temaet. I første rekke var fokus rettet mot seilskutetida, og museets konservator Ugland, som også var navigatør og lektor, fikk gamle sjøfolk til å lage modeller av skipsverft med kjølhaling, og monter med tauverksarbeider. En stor samling skutebilder sikret museet seg også, sammen med atskillige skutemodeller, og modellen av bark Mardøl står i en særklasse kvalitetsmessig. Da sentralbygningen på Langsæ ble åpnet i 1965 ble en stor sal med dobbel etasjehøyde avsatt til sjøfartsutstilling. I løpet av de nærmere 35 år denne utstillingen sto oppe, fikk sjøfartssamlingen stor tilvekst. Det som er dårligst representert i samlingene er etterkrigstidens sjøfart i og -70-årene. Skipshåndverk fra seilskutetiden var en del av satsingen på sjøfart. AAks har store mengder skipstømrerverktøy. Seilskutetidens håndverkere eide selv sitt verktøy, og verktøykistene har ofte innkommet fra private hjem. Mest interessant er kanskje verktøy fra Kovigen Dampblokmageri, som også er dokumentert ved fotografi av blokkmakeren i arbeid. side 17 av 48

18 side 18 av 48 Arendal sjømannsskole er en saga blott. Strømsbu videregående skole flytter om tre år inn i nye bygninger på Myra. Fylkeskommunen og AAks samarbeider om å ta vare på bevaringsverdige gjenstander fra skolen. Ovnssamlingen Malm fra Arendalsfeltet ble brukt av de fleste norske jernverk som var i drift på 17- og 1800-tallet. Flere av disse jernverkene lå i Aust-Agder. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum ble opprettet etter initiativ fra fylkeskonservatoren som også var bestyrer ved Aust-Agder-Museet. Interessen for jernverkenes produkter var en naturlig følge av dette, og slik ble den store samlingen med jernovner AAks har, skapt. Jernovnene var et eksportprodukt, og det ville være naturlig for AAks å innlemme ovner fra Jæren, Island og Dietmarschen i sine samlinger, dersom de var laget av jernverk i Aust-Agder og tilgjengelige for oss. Når dette understrekes er det for å markere at en spesiell type ovn, bileggerovnen, ikke ble brukt lokalt, og mangler i våre samlinger. Jernstøperiene, som for eksempel Havstad Jernstøperi, laget ovner og en rekke andre produkter som det er naturlig for AAks å sikre seg. En varekatalog fra ca viser bredden i produksjonen. En treskemaskin ble tatt i mot i 2008 fordi den beviselig var produsert på Havstad. AAks har trolig landets største utstilling med jernovner, men samlingen (ikke utstilt) på Norsk Folkemuseum er vesentlig større. Industriprodukter fra 1900-tallet En rekke objekter i samlingene representerer industriproduksjon i Aust- Agder på 1900-tallet. AAks har gjenstander fra Havstad jernstøperi, både ovner, vedkomfyrer, jordbruksredskap og gravminner. Flere bedrifter produserte elektriske komfyrer som er representert i samlingene; vi har også lyspærer fra glødelampefabrikken NOREG og telefoner fra EB. Alf Tallaksens systue i Gårdalen er et eksempel på lokal konfeksjonsindustri, og AAks har både produkter og produksjonsutstyr i samlingene. Ei tresjekte og en plastjolle er eksempler på produkter fra 1900-tallets båtbyggerier. Kirkesamlingen AAks har ingen stor kirkesamling, men en rekke verdifulle enkeltgjenstander, blant annet fra Arendals første Trefoldighetskirke. Mest iøynefallende er likevel Bertel Thorvaldsens Kristus-skulptur (i gips), som sto i Arendals andre Trefoldighetskirke. Skulpturen kom på plass der før originalen, som er i hugget stein, ble satt opp i Vor Frue Kirke i København (København Domkirke). Bedehusmiljøet og andre kristne grupper er derimot fraværende i samlingene. Møbler og innbo AAks har store samlinger møbler og innbo, særlig fra 1700-tallet fram til ca I Aust-Agder-Museets utstillinger var møblene utstilt etter stilhistorie. Disse gjenstandene er dels laget lokalt, i noen grad er de importert. Sølvgjenstander Sørlandsbyene hadde en rekke sølvsmeder, og dette gjenspeiles i AAks sine samlinger. Drakt og tekstiler Drakt og tekstiler er en viktig del av AAks sine samlinger. Denne delen av samlingene ble særlig utviklet av konservator Ruth Hamran mellom 1965 og Da fikk museet et eget tekstilmagasin som ble innredet med Norsk Folkemuseum som forbilde. Bondekultur og folkekunst Det store planlagte friluftsmuseet på Langsæ ble ikke realisert, og dermed ble ikke satsingen like stor på bondekultur som opprinnelig tenkt. Til gjengjeld ble de gamle utstillingene på Aust-Agder-Museet, fra 1965 og utover, organisert slik at i første etasje var sjøfartsutstillingen, som også

19 representerte kontakten med omverdenen; i andre etasje var bykulturen, med byhåndverk og stilmøbler, mens i tredje etasje var bondekulturen, med folkekunst og rosemaling. AAks har en rimelig stor samling gjenstander som representerer bondekulturen. Mye av dette er tilvekst fra omkring år 1900, ervervet fra oppkjøpere som reiste fra gård til gård og kjøpte opp. Noen av oppkjøpene havnet i de lokale byene, mens de fineste objektene havnet i hovedstaden og i Stockholm. Dokumentasjon av denne delen av samlingene preges av ervervsmetoden; det var ingen direkte kontakt med selgeren. Fiske og fangst Klokkebua rommer AAks sin samling av fiskeredskaper, hovedsakelig innkommet i gjennom Hartvig Dannevigs kystkulturprosjekt. Redskapene og virksomheten de var en del av ble dokumentert gjennom et stort prosjekt som omfattet intervjuer med eldre fiskere. Samlingen av gjenstander ble delt i to, én del til Aust-Agder-Museet og én del til Mandal Bymuseum. Håndverk En rekke håndverksfag er representert i AAks sine samlinger, både typiske byhåndverk og bygdehåndverk. Større samlinger innen dette emnet ble det ikke før etter Samtidsdokumentasjon dagligvarer I gjennomførte museets konservator et prosjekt med innsamling av dagligvareemballasje fra eget hjem, kombinert med butikkplakater, sjokkselgere og annet materiale fra dagligvarebutikker. Samlingen oppsto ut fra erkjennelse om at dette var gjenstander med ekstremt kort levetid, og de måtte sikres for museet i det øyeblikket de var tømt og sto for tur til å kastes. Kildesortering var et begynnende tema på denne tiden. Samlingens første gjenstander AAks er en av landets eldste museumsinstitusjoner. Det nyetablerte museet gikk ut til byens borgere med oppfordring om å bidra til samlingene i Mange av AAks sine mest praktfulle gjenstander ble gitt som gaver nettopp i denne første tiden, og det har spesiell interesse hva man den gang tenkte seg var aktuelle samlingsobjekt. side 19 av 48 Våpen AAks har en relativt stor våpensamling, som omfatter både kanoner og håndvåpen. Leketøy Formidling til barn er viktig for AAks. Leketøy har vært et satsningsområde fra ca. 1970, og dette har blitt ytterligere prioritert etter år BAK: AAM MIDTEN: AAM FORAN: AAM.2848

20 side 20 av 48 5 Kartlegging av beslektede samlinger i fylket/landet AAks har sammenfallende interesseområde med mange andre museer, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Det er også naturlig med et visst internasjonalt perspektiv på dette. Kløckers hus på Tyholmen i Arendal har et innredet kjøpmannshjem fra 1800-tallet. Museet holder til i en bygning som er autentiske omgivelser for denne samlingen av gjenstander, som for en stor del hører hjemme nettopp i dette huset. Dette supplerer utstillingene på Langsæ og Merdøgaard. Bomsholmen museum ligger ved Nidelva, og er egentlig et kulturminne knyttet til tømmerfløtingen. Samlingene der har nær tilknytning til lokaliteten, visningsstedet. Grimstad bys museer har møbler og innbo, sjøfart og hagebruk som tema. De overlapper og supplerer AAks sine samlinger. Næs jernverksmuseum er først og fremst et teknisk industrielt kulturminne, men museet har etter hvert bygd opp sin egen samling med ovner. Setesdalsmuseet dekker en geografisk del av Aust-Agder som i mindre grad er dekket av AAks sin gjenstandssamlinger. Vestfoldmuseene dekker skipsfart og hvalfangst. Norsk Folkemuseum og Norsk Sjøfartsmuseum har begge samlinger som i høy grad er relevante i forhold til Aust-Agder. En årsak er at atskillige mennesker med tilknytning til næringslivet flyttet fra Aust-Agder til hovedstaden da seilskutetida tok slutt. Senere er gjenstander gitt som gaver til begge disse museene. Det gjelder objekter med tilknytning til sjøfart, så vel som objekter knyttet til hjem og innbo. Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) har store arkeologiske samlinger fra Aust-Agder, innkommet som resultat av kulturminneloven fra Loven slo fast at alle arkeologiske funn fra Aust-Agder etter 1905, automatisk var statens eiendom og skulle forvaltes av UKM. Bergen Museum er et av landets eldste museer, og har muligens også objekter fra Aust-Agder i sine samlinger. Stavanger Museum har bl.a. en stor samling jernovner fra Rogaland, bl.a. eldre bileggerovner fra Jæren, et område der det ble fyrt med torv, og jernovnen tidlig vant innpass. Noen av disse kunne supplere AAks sin ovnssamling. Stavanger Sjøfartsmuseum og Bergen Sjøfartsmuseum arbeider med tema som er sentrale også for AAks. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal og Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan arbeider med tema som har klare paralleller til industristedet Eydehavn. Både Vest-Agder-museet og Telemark Museum, regionmuseer tilsvarende AAks, har gjenstandssamlinger som supplerer og overlapper AAks sine samlinger. Nationalmuseet i Danmark har samlinger innen håndverk, bl.a. blokkmakerfaget, som også er godt representert i AAks sine samlinger av skipshåndverk.

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og

Detaljer

Plan for Samlingsforvaltning: 12/2014 2016 Ferdigstilt 25.11.2014. Plan for Samlingsforvaltning

Plan for Samlingsforvaltning: 12/2014 2016 Ferdigstilt 25.11.2014. Plan for Samlingsforvaltning Plan for Samlingsforvaltning 1 1.Innledning 1.1 Bakgrunn og visjon Norsk industriarbeidermuseum (NIA) er et av tre regionmuseer i Telemark. Museet består i dag industriarbeidermuseet på Vemork, Tinn museum

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder BIPAprosjektet Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Aust-Agder kulturhistoriske senter Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) er en ABM institusjon med røtter tilbake til 1832.

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen Bevaring i samlingsforvaltning Douwtje van der Meulen 3 BA Kulturarv og bevaringskunnskap Undervisningsplan KUBE 1. semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Introduction to conservation

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN BIPA- prosjektet Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN SAMDOK-konferansen 12.11.15 Arkivsamlingene på KUBEN KUBEN er

Detaljer

Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander

Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 1. januar 2007 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 23f, forskrift 9. februar 1979 nr.

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

Prioritering, avhending og destruksjon - retningslinjer og verktøy

Prioritering, avhending og destruksjon - retningslinjer og verktøy Prioritering, avhending og destruksjon - retningslinjer og verktøy Det relevante museum, 28. oktober 2015 Anne Bjørke, samlingsleiar Bymuseet i Bergen Omgrepsavklaringar Museumsgjenstand Avhending Destruksjon

Detaljer

Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus

Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus Veilederen er utarbeidet av Arbeidsgruppe for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring i Finnmark. Gruppen består av Gry Andreassen (Varanger museum)

Detaljer

Ilona Wisniewska og Sander Solnes

Ilona Wisniewska og Sander Solnes Ilona Wisniewska og Sander Solnes Rapport fra prosjektet: Russisk fangst den første overvintringsfangst på Svalbard Longyearbyen 30.12.2014 GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET Gjenstander fra russiske fangstasjoner

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling?

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Morten Bing Norsk Folkemuseum 2010 Katalog En katalog er en fortegnelse over en samling, ordnet etter et visst prinsipp

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR SAMLINGENE 2015-2016

FORVALTNINGSPLAN FOR SAMLINGENE 2015-2016 FORVALTNINGSPLAN FOR SAMLINGENE 2015-2016 Vedtatt av styret i Stiftelsen Nordmøre museum 10. desember 2014 Innholdsfortegnelse Samlingsplan Stiftelsen Nordmøre museum... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Innledning...

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300411-41 Arkivkode:---/C56 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Reidun Laura Andreassen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst

Detaljer

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum Katalogisering av lyd og film ved Norsk Folkemuseum Om meg selv Alexander Lindbäck fra Lakselv i Finnmark Lydteknikerutdannelse fra NISS, Oslo Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo Katalogansvarlig,

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Significance assessment punkt for punkt

Significance assessment punkt for punkt Significance assessment punkt for punkt Her følger en gjennomgang av den Australske metoden for vurdering av objekters betydning med eksempler fra vår utprøving på et utvalg gjenstander. Vi har valgt å

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Significance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger?

Significance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger? Significance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger? Grethe Paulsen Vie Konservator Haugalandmuseene Kurs i samlingsforvaltning Trondheim, Sverresborg 28.11.2012 Mål for dagen: En innføring i bruk

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Innsamlingsplan for Telemark Museum 2009-11

Innsamlingsplan for Telemark Museum 2009-11 Innsamlingsplan for Telemark Museum 2009-11 Foto: R.Nyblin. Skien ca. 1927 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse s. 1 1 Behov og bakgrunn for en innsamlingsplan s. 2 2 Avgrensning s. 2 3 Bakgrunnsteppe

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

Fra ensomhet til fellesskap gjennomføring av intensivuker ved Akershusmuseet!

Fra ensomhet til fellesskap gjennomføring av intensivuker ved Akershusmuseet! Fra ensomhet til fellesskap gjennomføring av intensivuker ved Akershusmuseet! Katja Nicolaysen, konservator NMF, Akershusmuseet MiST 29.10 2015 DE ALLER FLESTE BILDENE ER TATT UT AV DENNE PRESENTASJONEN

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Registrering av gjenstander i forbindelse med Store Norske kullgruvemuseum

Registrering av gjenstander i forbindelse med Store Norske kullgruvemuseum Registrering av gjenstander i forbindelse med Store Norske kullgruvemuseum Foto: I. Sjøbakk tilrettelegging, dokumentasjon og katalogisering av gjenstander tilknyttet Store Norske Spitsbergen Kulkompanis

Detaljer

Plan for samlingsforvaltning ved Museet Midt iks

Plan for samlingsforvaltning ved Museet Midt iks Plan for samlingsforvaltning ved Museet Midt iks Utarbeidet av seksjon for samlingsforvaltning ved konservator NMF Geir A. Grøtan i samarbeid med avdelingene i Museet Midt iks. Februar 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Hvordan sette mål for arbeidet med samlingsforvaltning?

Hvordan sette mål for arbeidet med samlingsforvaltning? Hvordan sette mål for arbeidet med samlingsforvaltning? Seminar seksjon for museumsledelse Trondheim 8. september 2010 Tove Wefald Pedersen, Norsk Folkemuseum www.norskfolkemuseum.no www.digitaltmuseum.no

Detaljer

Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7. Primus 5.7

Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7. Primus 5.7 Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7 Primus 5.7 Endringer fra versjon 5.6.5 til 5.7 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Endringer fra 5.6.5 til 5.7... 3 Integrasjon med KulturNav... 3 Oppsett

Detaljer

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum KINGS BAY AS Ny-Ålesund by- og gruvemuseum Rapport fra gjennomført arbeid 2011 og 2012 Inga Vea og Andrine Kylling Arbeid med registrering av museumsgjenstander. Svalbards miljøvernfond, prosjektnummer

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Budsjett og virksomhetsplanet lokale museer

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Budsjett og virksomhetsplanet lokale museer Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS BEHANDLEDE ORGAN: Representantskapet AAks-IKS SAKSBEHANDLER: Kjell-Olav Masdalen MØTEDATO: 22.04.14 ARKIVNR.: SAK NR.: 08/14 Budsjett og virksomhetsplanet lokale

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen RiddoDuottarMuseat

Detaljer

Samlingsforvaltning i statistikken

Samlingsforvaltning i statistikken Samlingsforvaltning i statistikken Oslo 12.11.2014 Bård Bie-Larsen, seniorrådgiver Seksjon for museumsutvikling bard.bie-larsen@kulturrad.no Forvaltningen Den F-en det er enkelst å tallfeste? Tilskuddsbrevet:

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

O R G A N I S A S J O N

O R G A N I S A S J O N O R G A N I S A S J O N FORSKNING OG SAMLING FORSKERE, DOKUMENTASJON, FORVALTNING DIREKTØR FORMIDLING FORMIDLERE ADMINISTRASJON STAB F O R M Å L S P A R A G R A F Norges rusmuseum er en uavhengig institusjon

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

INNSAMLINGSSTRATEGIER 2011-2015 : SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP.

INNSAMLINGSSTRATEGIER 2011-2015 : SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP. INNSAMLINGSSTRATEGIER 2011-2015 : SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP. Den internasjonale museumsorganisasjonen, ICOM, slår fast at museenes oppgave er å samle, bevare, utforske og formidle materielle vitnesbyrd

Detaljer

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again Preventiv konservering Before the unthinkable happens again Inhold I Definisjoner II Materialer og Nedbrytingsfaktorer III Skader og preventive tiltak Håndtering Oppbevaring Transport Lys Klima Brann I.

Detaljer

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder:

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Oppdrag kulturminnevern Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Vedr. punkt 1. 1. Forvaltning i henhold til kulturminneloven, inklusive

Detaljer

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 11/12 Til: Museumsstyret Møtedato: 16.04.2012 Arkivref.: 2012/1715 MEH022/ Budsjettinnspill 2013 Universitetsdirektøren har igangsatt plan- og budsjettarbeidet

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Marcus et digitalt verktøy

Marcus et digitalt verktøy Marcus et digitalt verktøy Ved Universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge Spesialsamlingene UB Bergen april 2015 Dagens tekst: Marcus Digitalisering har i en årrekke vært et prioritert oppgave ved UB Bergen.

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Kjenner du denne Kvinnen?

Kjenner du denne Kvinnen? Kjenner du denne Kvinnen? Torsdag 14. oktober 2010 gikk hun på internett. rapport fra prosjektene Bevaring og formidlig av svalbard museums historiske fotosamling del 1, 2 og 3. 2010-2013 Med støtte av:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver

HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver Unn Hovdhaugen og Johanne Bergkvist 6. Norske arkivmøtet i Ålesund 18.04.2013 Verdenserklæringen om arkiver Arkiver dokumenterer

Detaljer

Seksjon for samlingsforvaltning. Det relevante museum, oktober 2015 Ann Siri H. Garberg, leder

Seksjon for samlingsforvaltning. Det relevante museum, oktober 2015 Ann Siri H. Garberg, leder Seksjon for samlingsforvaltning Det relevante museum, oktober 2015 Ann Siri H. Garberg, leder Opprettet som egen seksjon i 2014, med et interimsstyre valgt for ett år (12 medlemmer!) Fra sept. 2015 består

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005619 Innsendt 05.05.2015 20:11:25 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Varanger museum IKS Institusjonens leder

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet 1 Innledning I 2014 er det 10 år siden konsolideringen av Stiftelsen Nordlandsmuseet trådte i kraft med avtaler om museumsdrift i de 9 Saltenkommunene.

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap

Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Kristiansand og Farsund 15. 17. august 2010 Frå Agder naturmuseum og botaniske hage Vertsmuseum for årets samling er Agder naturmuseum

Detaljer

Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet

Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet Et uoversiktlig landskap 1 ABM-landskapet A-landskapet: Det statlige arkivverket: Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv. Kommunearkivinstitusjonene:

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen

Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen. Magnus Garder Evensen Evalueringsnotat angående spørreundersøkelse om museumsreformen Magnus Garder Evensen 1.0 Innledning og bakgrunn Mandag 15. oktober sendte Norges museumsforbund ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Tilstandsvurdering av museer og samlinger i Nord-Trøndelag

Tilstandsvurdering av museer og samlinger i Nord-Trøndelag Delrapport fra prosjektet: Tilstandsvurdering av museer og samlinger i Nord-Trøndelag Museum: Snåsa bygdemuseum Befaringsdato: 13.10.2004 Med: Sander Solnes, Trøndelag Folkemuseum Anne Sommer-Larsen, Trøndelag

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema 1. Prosjektnavn Legg inn et prosjektnavn. Her utfylles navn på objektet/anlegget/området. Bruk et kort beskrivende navn. F.eks: Naustet i Naustfjoren.

Detaljer

Vest-Agder-museet IKS:

Vest-Agder-museet IKS: Vest-Agder-museet Vest-Agder-museet IKS: Kommunene 50% og fylkeskommunen 50% 45 ansatte 42 mill. i årlig omsetning 250 000 historiske fotografier 99 antikvariske bygninger 15 000 m² bygningsmasse 70 000

Detaljer

Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene»

Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene» Grunnlag for utarbeiding av saksframlegg til kommunene og eierne av musea som driftes av Stiftelsen Hallingdal Museum Konsolidering av museene i Buskerud Opprettelse av nytt driftsselskap «Buskerudmuseene»

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer