I JÆRMALERIETS HISTORIE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1876-84 I JÆRMALERIETS HISTORIE"

Transkript

1 Stavanger Museums Årbok, Årg. 90( 19801, s FRA NATUR TIL LANDSKAP I JÆRMALERIETS HISTORIE Jarmiileriet er et så å si ul~cskrevct Idad i Norges kiirisiliistoric. Alan kiiii undre seg over dette, fordi Jsr1andskitl)ct hiir vxrt gjeiisiiiiid for kotiiinuerlig kunstrierisk aktivitet fra såvel lokale sorn tilreisende iiiiilere derinoni ovci. 100 år, og flerc ;i\. våre fremste tiiiilere hiir skiipt I>etydeligc verk rnctl utgangsl~iiiikt i [lette laridskapet. Kuiisthistorikcriie Rol~crt Klostcr og Heii ri k Greverior har i artikler i hcriholdsvis 1932 og l933 rcttct oppnicrksonihrtc~ii riiot Jarinaleriet, riien ingeii har gitt en systcriiatisk licinstiiling av deiiiic delen iiv vårt landskapsiniilcri sett i siiinmerihciig ined norsk landskiipsiniilrri f~rra\?rig.~~) Ikke ininst på I~iikgriiiiti iiv c1:igciis oppl)loiiistriiig og stcrkc komrnersialiseririg av ricttopp rnoti\.cr fra Jareii, kali det vxrc iiv ititeresse i prove og gi en slik fremstilling. I denne artikkelen skiil vi konsciitrrre oss om de forste kunstnerne soiii arbeidet lier, d.v.s. de sorn gjorde Jareri til motiv innenfor norsk laiidskapsrii;ilcri. Dcti videre utvikling ;i\- Jæriiialcriet vil Illi tiitt opp senere. Jarrniilerict er ikke av iritcrcsse bare ut ti-a de erikcltc iiialcrncs r ro duks jo ri som sådiin. O\?rrfor et sxrpreget, iivgretisct og i liovc~dtrekkeiir ueiiclrct motiv, lar vi arilcdning til å studere hvordali virkeliglictserkjcritic~lsc, holtlilinger til naturer1 og oppl;ittelse a\. Iitndskapet har for:iridret seg i Icjpet ;i\' godt og vel 100 Ar, samrncri ined endringer i rstctiskr icorier og kiiiistncrisk formspråk. Slik er studiet av Jæriiiiileriet også godt rgrict til å klargjtirc generelle trekk ved norsk liindskapsiiiiileris liistoric. Henrik Grevenor har slått fast at <<I Xorgcs kuristiicriskr oppdiigclse korii Jæreri som nogct iiv det sis~c.~~~") h,lcns alle andrr landsdeler stort sett hadde t~litt oppdiiget og skildret i lopet n\ t;illrts siste Artier og 1800-tiillcts riasjonalromantikk, lå Jarcri så å si urort frciii til iiiiclioi av 1870-årcric..Arsakrii til dettc iiiener Grcvenor riia sekes i roiiiaritikkriis kunstsyii. Jærcris særpregede natur iiied de cticlclosc, nionotonc lyng- og stciiiclckkcrle slcttcr, passet dårlig for cic steiniiiiiger og uttrykk roiiiantikcriic sciktr å fiiiiic i

2 tiatiircii. C)pptliigclse~i iiv Jareti som niotiv blir <lik en kotisckvcris av 1ijc1iist;ivnsiniiIriets oppkoinst og ii;ituralisiiicns kuiistsyn, mccl sitt kr;iv orii riarlivi til rnoti\.\.alg og srititiliet i trioti\.-~crigivelsc. Jrerens rcliitive popiiliiritct i slutten il\ og sat-lig 1880-årerir hadde bl.ii. siii bakgrunn i slagord som ((sannhet frcinfor skionnhet»..\leris profi.ssor Haiis Gude er den som sies å hii ollpdiig~t Jzren sorn moti\., l)lir vekscl\.is Kitty Kicllaricl ( ) og Nicolay Ulfstcii ( ) presctitert soiii Jrcrcris fiirste malcrc. I deres kuiist iindcrstreker alltid sarntidskritikkcii dct iiiiige, gri'i alvor og det iicikterne, iiii~skuliiic preg. Disse kjcriiictcgii koiiinicr så stort sett til å prege cttcrtideiis oppfatniiig iiv hvordiin Jarcii skal iiiiilcs, i den griid at cri iiririeii fi-ciiistillingstiiåtc blir 1)ctraktet som utnulig eller i rille fall usann. Dctte gjelder tildels t~åde for kunstnere og pul~likiim. 1 Inpet av tle Ihrste 5-6 år kali iiian såledcs si at det oppstår en l>ilictlkoii\~crisjoii ovcrfc~r Jarliiriclskiipet. Liiridskapct iiiå gjengis i pakt med de rctningslinjcr som blir rådende, og det utvikles raskt visse motivtyper, oppfiittrlscs- og pjciigivclscsrnåter som blir I~cstemmciicle over Iiiiig tid. Både kiiiistiicr og p~il)likum iiiiiarheidcr et sett I)etraktelsesinåter overfor laridskapet sorii I~estciiiriicr freiiistillingcti iiv det. Kritvet orn Giktisitet cr således reelt nok, incri fuiigcrer kuli iririenfor cii konveiisjoti som fiistl~gges i Jærmalrricts tidligste år. Dct er 0111)liigt cri rekke turigt\-eiende griiiiiier til at Jæren blir inotiv i kunstcri i 1r)l)ct iiv natiiriilismens I)rytningsAr. I i\.ercri etter å understreke åi.si\keiic til dette tiar iiiiin imidlertid oversett at dcii forste kuristtiereii som heiitei riiotiv Iicrfra fiiktisk \.iir Lars Hcrtervig, som jo 1)ctecr;ncs soin roriiiiiitikcr. ~Illeredc i 1856 laget Iiiin trc sriiå jærliiiidskap utffirt i blyiint og ak~iii.rll,~ inciis fcrn biltler er datcrt 1838.VFlere ganger sencre har han også t>cskjcftigct scg med rriotiver frii Jicieii, iiicti også di1 Ilare sorn akvareller i lite fi)riniit. Dctte, sariit Hertervigs spesielle skjebne og sosiale stilling, 4gjordc nok ;it iiitercssvii for Iiiiiclskapet ikke ble ~iikt hos atidrc kunstnere viii liiiris arl)t.itl, riicti viktigst viir nok ni ligncnclc inotiv cniiå ikkc var etal~lcrt. I Hcrtcr\.igs cliissrldorfkkc kuristiicrinilja I~lc landskiip betraktet ut fra syiispiinkt sotn ikkr lot iioc slikt son1 det jxrskc slettelaiidskap oppta iiitcrcssc. Vi Illir dcrincd ståciiclc med Kitty Kielland og Nicoluy Ulfstcn som Jairiiiiilcriets iiiiilcderc. Ilct er de sorn ctiil)lrrcr motivet, og sorii bestcliirner laiitlskiiprts cstrtiskc iitfbrrning for lang tid. At det er banel~rytcndc iirl~cid dissc. to iitfnrcr koiniiicr tydelig frciii sett pi I>akgrurin av Arne Garl)orgs u Kii~i~lr~lieil~i~i~v~~

3 - For deg heyrdest det \.el utrlilcgt at riic lier på denne fale stygge Jaren hev kunstiii" it l itrtlr. Kviir sumnr kjem dei. Farre og fleire. Ikkje t)crrc ungdoinar som skal tenijii seg upp: riri, hlk av våre Ileste: trur du meg ikkje, kiiiin eg deyva clcg med eir iiamn som Eilif Pcterssen. Og det som er det utrulege: dei inålar ikkje berre sje og strand. 1t:;ir og I~ruir, erigir og Iåviir, hondcgardar og alt som er vert ctiiiic for kunst, og 1a.t seg Ilruka til kunst, ericlå det er frå Jaren. Ja um eg skal våge meg ham med alt, sjelve svarte torvmyrane vcrt måla. Lvlcd torv og alt. Nyskori torv, reist torv, reykt torv, stckt torv, alt er godt riok, alt er vent. Jamvel ei dame av deri fine Kiellaridsætti hcld seg ikkje for god til å gå i torvrnyri og måle. Og torvmyri vert poesi, so svart ho er. Ven vert ho. Soko som er til å sjå på og til å hyggje seg i. Me jarbuar gjeng og glor på clette og skjck på hovucli, tru dci vcrt rririt galne no. blen so er dct so forutiderlcgt. Stundom er det som rne mest... ja. 1lr Iyt vedkjcnnast, at både sjecn, og det um hiiii gjeng stygg, og strandi, og det iini det so er Ilerre clrivsanden, og sjtilvc lynghcidi, ja tilmrd torvmyri, - forsyne med vcrt ikkje sjelve tor\.inyri ven'e. Ja ein kjem opp-i mangt. Dæ sko iiogen tiil furine på slikt for et tju' år sia~i!~ Uttalelseri viser at selv Garborg, så sent sorn i 1899, likcsoni niittc overbevises om ilt Jzren viir verdig kunstnerisk utforinirig. Det I~atiel~rytericle i billedkunstnernes arbeid blir således klart ~iiiclcrstreket. For i forstå utgangspunktet for det som skjedde er det nedvendig kort å resyrnere nocii viktige trekk i utviklingen av det ruropeiskc Iiiiidskapsriialeri. Liindskapsmiilrriet sorn cget rnotiv i kuristrii oppsto fiir'st i riricssiiriscii i dr1 av 1500-tallet. Fer denne ticl ble riiitiii-et1 ofte l>riikt sorti 1,iikgruriri for figurkomposisjoner, tncii var ikke etablert som cgcii kategori i maleriet. Dette skyldes både at middelalderen så det religiese I~iiclskap solri kunsicris viktigste funksjon, og at naturen rett og slett ikke hiicicle riocn iriteressc.

4 \IccI P~ti.iii.~iis bcrciintc tiiitlcl,cstigiiiiig til hlont \I(.titous i Prov(.rire i 1:333, i~i~ilccl(.s (.ti iiy liolclning til iiaiiii.cri. Han ser dclcr av deri soin perfekte syiiil)olt.r lijr (;tids iillriiakt og skapt.rvcrk. \'cd A I)ctraktc~ iiiitureii kiiii mciiiic~skrs-jcl(.ii I>r\.igc.s, beli-is li-a kroppen og skue Ciitls rikc. I våt. siiinriiciiliciig er <lei \ikiig ;"i iiiidcrstrckc at dclcr av iiiitiircn li-;i iiå ;i\. Illir I>ctriikiet ut li.;[ rstctiskc riorriicr, soiii nier cllcr mindre skjsiiii, ikkc som litlligc-rr ilt li-;i ei pi-iiktisk eller tiyttciisp~kt-rcttcbt syil." R(-ricssrinsciis I>ruk ;i\. iiatiii. son1 iioc rncr ciiii bakgriinn fbr ri utciirlnrs ligiirriiotiv, Iiiii. antiigc*lig sa~iiiiictiheiig ined kiiiistncrcris sosiiilc rolle, idet liiiii iiå i iiocii tilseller gikk ovrr fra å vare håiirlvcrker til å bli 1)ctraktct soin skiilwnclc riiciiiicskc. 1)ciine sosiiile ciiclririg inctlfnrre etterh\~eri at dci ikke 1crigc.i. \.ai. iiioti\.et soiii var det \.cseiitlige vet1 et iniilcri, rneii riet viir srive \.crkci - i~ntis(~ii inoti\r - skapt iiv gcriict. Man I)c.gynte i I>ctriiktc kunsivcrkct ilt fiii rstetiskc \.iirdcriiigcr, ikkc ut Li.i\ itiotiv og funksjon. Kuiistverket ikkc I(.tiger priinrert illustrasjori og clckorasjoti, tticii det hiidde dirckte iiirillyt(~lsr p5 iiicnncskeis sjel. :\t laridskiipet iiiider slike omstciiclighctcr, og i piiki iiiccl i.cricssaiisciis nye rciii vitciiskripcligc iriteressc for ii;iturcn, kiiiiric vare cbcci iiioti\.. kiiii iiiaii se sarniiic.~iheiigcri i. Og IiindskiipsmiiIcricts iitviklirig gjord(. ilt iniiii stadig så tiy iiiitiir soin inuligc motiv i kunstcii, cti iiy liil(.lsc o\~ci.li>r iiaiiircn ut\.iklcl scg piirallclr rned at stadig tiy natiir Ille gj01-1 til laiiclsk;~l>.~ Deii Ii+rsic. store bloiiistringrii [Or Iiiridskapsrniilcriet skjedde pi 1600-iiillct, og ss\'a.rt iniiiig(. a\. tir riiotivoiiirådenc som oppsto da, tiar eksistert frciii til viir cgcii tid..\t laii(lskiipsiiiiilcriet hlc så pol>iilært liirr samriic~iherig riicd iit ki~iistiicrii~~ i lapci av rciicssanscii frigordc seg Srii siric i~idivicliiclle opp(lr;tgsgi\~rr(~ (kirkeil. iirisiokriitict) og t,cgyiitr å iirl,eide li)r et ;"illent tiiarkc-<l. soiii i Iio\.cds;ikcn l>rsio av \.c.llia\.eiidc horgcre. Kunstticrnc iiiittc som cbii koiisckvciis ;tv tlcttc til prisse scg det kjr+pendc ~>uhliku~iis smit k, og det Iiirit- viclcrc til spesiiiliseriiig iiiricrilijr \.isse inoti\yer. :\t laiidskiipsmi~lcriet Ille sxrlig iiti)rcdt i (11.1 ~>rotcst;iritiske Hollaiid, der horgcrskapct så å si var kurist iirriirs tsiicste ol)l~clriigsgivcrc, er ikke til 5 foruridrcs over. 1,andskiipsrn;ilcrict er i fi)rhold til tradisjoiielle Iiistoriskc, allegoriske og syml~olske in»tivc.i sva-ri iiiforplikicticlc. oq krever ikke eksplisitt sl>csicllc. kiinnskirpcr iiv siti ~xiblikiiin I Frririkrikr freinstår det nå (.t mer klassisistisk, ofte elegisk eller suhlirnt landsk;ipsniiilt.i.i. \'issr aspckirr \.ed dette vidercfires i lepet ;i\. I 700-tiillet, og kiiyttes siiiiiiiieii iiicd roiiiii~itikkciis frcnivc.kst, slik ilt mot slutteti liv,?rliiiiicli~ct/>lir riiitiireii fiirst og Li-cmsi li)rrnidl(+i son1 iitti-ykk Liit- su1)jckiive liilclst.r og SI(-iiiiiirigcr. \i;iiigc oppf;itict niitilreti sorn Guds cncståctidc

5 skaperverk - iiiiiti så Gutl i iiiiturcii - og der kurine iiiciiiicsket i siii erisoiiilict og lengsel sake hain. Religifise fnl(.lscr, likesoin iiiidre ~ilclsesiiiessige rystclser, ble dyrket som noe av det viktigste i det rortiantiske ~iicniieskcts eksisteris, og i kotitiikt ined tiiituren kuririe felclseric insl>irercs og gi seg uttrykk. Sarlig dyrket iiiari fcalclsciie for det uendelige, det greriselosr. Gjcnnoiii iicridcliglietsfelclscri kuriric ineniicskct i selvhrglcrnniclsc gå opp i ei1 linyere cksistciis. I den frie, uberørte naturen kunne mennesket gi etter for sin lerigscl hort frii virkeligheten. Ikke minst øde &!lliiutur hlc således dyrket, iiberørt iiv menneskelig inngrep og herredømme, og i miileriet ble ferst og fremst det følelsesvekkende ved rnotivct vektlagt og gjengitt. En iiv det rorniiiitiske laiidskaps~iiiileriets li-ciiiste ekspoiicnter, og også dcii inalercii som indirekte kanskje fikk sterst betydning for frcriivekstcri iiv det norskc landskapsinaleri, viir Caspiir David 1:ricdricli. For hiiiii hlc (Icii ydmyke gjetigivclsc av hver minste tletiilj i Iaiitlskiipct dcii cncstc fi)rsvarligc. frcmstillitig, idet tiialeriet I)lc uttrykk for iiriclcktig rrligirisitet og itriderkiistclse. Fricdrich lar Iantlskiil>smaleriet ovcrtii etter historicinalcrict som hrkynricr iiv det rcligicase hu~lskap.~ Resultatet er et miilrri som i liirste rekke tiir siktc på å fiistholde og visualisere en besteint situiisjori i forholtlet rnclloiii menneske og natur. Vi merker oss itiiidlerticl iit personene i haiis I)ilcler ikke umiddcl1)art inngår i en Iiarinonisk, kosmisk ortlcri, mcii iit de ofic er isolerte og atskilte fra nat~ren.~ Ile er anonyme, står tiicd ryggeti til brtriiktcreii. I'å denne måten oppstår det samtidig cii a\.stiirid mellorii iiiitur og iiicnneskc, og natiircn blir også til et estetisk liitidskap. 1. C. Diihl, som vi rcgiicr soiii grunnleggeren av det norskc I;indskiipsrnalcri, Icvcle i Dresden i riirr kontakt med Fricdrich, og det Dahl sekte tiår lian foretok sine stiitlicrciscr til Sorgr og omgjorde vår tiiitur til landskap, viir i overciistcmrnclsc iiied ro~tiiititikkctis naturoppfi~ttelse slik den korn til uttrykk i kiiiisterniiljc+rt i Drcstlcri. Dette ble bestcmmeiidc for de motiver hiiri festet scg ved, liksorri det I)lc hcstctrimende for motivviilg og utfbrelse for hele vår fiirste geiicriisjon iiv I;iiidskiipsmalere. htlcilctl Constable og videre ined Corot iitviklct det seg cri ny niåtc å gjciigi naturen på, sorn etterhvert blir definert som niituralisrnc eller realistne. Beggc disse kunstnerne hadde et panteistisk natursyti. De oppfattet iiiitiiren soiri uttrykk for kristciidommens innerste sannhct, cti saniilict soiii kiiiirie la sclg uttrykkc i miilcri. I og incd ilt niltureri iilclri var stiitisk, meti i stiidig forandring fra titne til time, fra årstid til årstid, hle selve rnotivct etterh\.crt betydningslest. Det var ektheten i skildringen som viir vesentlig, og en mest mulig ydmyk icngivelsc iiv det sette ble målet. Det ~jiildt clcrli)r å kjeniir den niitureri som skulle miilcs best mulig, helst tielt fi-ii t)arndoinriieti av. lihr

6 å kiiiiiic tiii et incsi rnulic: direkte og sant Iorhold til den. Slik 11lc de nacrc oingivclscr et fullverdig motiv, det var ikke lenger neidvcndig å oppseke et sl~csiirlt Iiiiidskiil>, og lijeiiistaviisrniilerili oppstår. Deres rornaritiske rcligirisitet gjordr disse kunstricriie til iiiiturrilistcr. I'rcin\.ckstcn it\. tlet iintiiriilistiskc laiiclskiipsniiilcri er cllers på den ciie sitlcii iritiiiit Iorbiiiitlet rncd renksjoricne på iiidustriiilismciis ckspniisjon sotri truet Guds ;il~cnl~iirclsc i iiiitiii.eri, pi den iiiiclre sidcii med iiritiirvitciiskapciis I;iiicl~~\~iririiii~er. S;itiirvitc~iiskapeiis makt I>le utover 1800-tallet nltonif;ittcii<lc. All iiriricri \~iteiiskiil> syntes å til piisse seg deri riiiiurviteiiski~pcligc teiikcriiåtc og ineto<lc. En klippetro på natiirviteriskapens fi>ri~sendc kraft og en ciiorrii iit\.ikliiigsoptiniisiiic prc,qct tiden. ((Sariiihet)) I~lc tidens kjernet~cgrcy), og I)iii.c det iii~soii~ttc t~evisl);irc, hriscrt på inålinger og vciinger, t~lc iikscl)tcrt sorii «siiiitilict>)..\liin,qe l)illcdkiiiistiierc I)cgynte iiå å ol>phtte seg soiii viteriskiipsrneiin, soiii Iorskri.(*, soiii kiinric iivslurc «saiirihctcn)) on1 våre otiigivelscr. 1,iiiitIskiipsiiinlci~iic I~lc råclet til å studcrc hotiiiiikk og meteorologi, og enlivcr kiiiistrier I~lc rådet til A stiidere Lzrger, optikk og geometri. Hvii iiiari miilte spilte iiiiiiclrc rollr, ilt iii;iii inalte c(siint>) viir dct vesentlige. liii tiatiirlig og iirt<l\.eri<lig korisckvens riv dette finntiske sariiitictskrii\~ct, er et uforl~etioldcrit li-ilustsiiirilcri, ikke bnrc som skisser slik det var tradisjon 1i)r i kuiistliistoricii, incii også i stort for.in;it i olje. Dctte førte igjen til ~i(~iino~iigril~ciidc li)raiiclringer i iniilcmåtcri, og piiblikiiin syntes de nye I>iltlcrie virket ufc-rdigc og Aissenktige nicd siri riiarigel på grundering, sine k1iii.c fiirgci. og raske perisc.lstrrak. Kravrt oiii absoliitt autriitisitct overfor rnotivet går pariillelt rncd opprct- -. telseri a\. kuiistticrkoloniri- på landet ruriclt I)yeiie. Frarikrikets Barhizonniii- Icrc vrir ibrcrc i clrriiie utti)rskningcri av Iiiiidskapct, og lier lijcrnriic regnes 1:ritz Thaiilo\\.s friliistsakii(lciiii på.\,loduni i 1883 som det tidligste. I'ri deririr tiden viir deri store kiiitip og I)r):tnirigsticl i norsk miilcri såvel soiii i iiorsk kiiltiirli\. i gnrig. Kunstrierrir Ilytter tijcni til Norge i pakt niecl oiisket oiii og arhciclct for i li-cmbriiigc eri iiiituralistisk, virkelighetsriær kuiist soiii satte spwrsriiålstcgii ved hele det gamle skj~iiinhetsbcgrcp og samticlig riiskri opp i det kiiiistclskciidc pul)likunis tradisjoriclle kiiiistnytclse. Kittv iiic.lland rirl~eidct som cii iiv detiiic hancl>rytenclc kuiistiicrkrctscii, og hui; hørte til de riicst vrrbale - stadig er hun å &ne mcd krassc artikler i prrssen. I 1890 er hun av «Samtidcn»s redaksjon bedt om å skrive en artikkel oiii iiorsk kiiiist:

7 «Idad os faii vide, hvor det er iiiiilcrne vil lieii, og hvor langt <le cr koniiir pi veien, hvem det er som vil iiogcnstcds hen, og Iivrm ikkc. Forholtl til udland og fkdrel;iiid. Orn [let er s;iriclt, at orcl som «~iiitioiial» og Ladreneland i malerkuristen hiire er rnu~icis\~eir>>.~ Huii sviirer på clettc i cii krass og velskrcvrt iirtikkrl: ((Hvor malcriie vil heii? Bokstiivclig tat, vil de Iiclst værr I!jciiinie, tiik sail t>rydsomt det crid ser ud til at være for andrc incnncskcr, og sitii lidcn glædc elet ser ud til ilt gjare dcrn. Hvor rnalcrnc vil hcii, kunstnerisk talt? Jo de, som vil rioget, de vil derlicii da, ;it dr med ct nyt, friskt syn, lesrevct fra udeiilandsk iiiclflydclsc, vil sr vor riatur og vort liv med et norsk eic.»i0 Kitty Kiellarid mener clct har vært en ulykkc for norsk kunst ;it de iiorskc kunstnertie (<.. har maattct faa sit ferste syn paa kuiist aabnct i fremincdc omgivclser, har lært at tegne cftcr ham fremmeclc modeller og dettr for rnangcs \redkommende ved fremmede larcrc. Alt clct eler Iiavclr jo slal~l><*t opfattelseseviien og filelscn.nii Kitty Kiellarid understreker også deil skadelige innflydelsen dettv iiidircktc har hiitt på publikum. «lialerne har begyiit ;it tage sig samiiicii haadc irldre og yngre, rncii de andre hiir faaet sin naturligc smag og opfattrlsc forsjaskct, de hiir lart sig til at se skolemassigt paa selve \.or norske iiiitur, skjcirit riiaiigc ikkc kjendcr skolerne cngangm. «Det at se pila kuiist, vil miiii, skal varc eri rolig, bekvem nyclclse. Gjcniiom aarrckker hiir iiiaii vaiiiict sig til, hvorledes s~lcii herr se ud, ri;iar deri er inalet, Ii;ir bcstciiit sig li)r gjcniiemsnitligc grashrve etc. Det som engang viir et friskt gjennciiibrud, det skal nu varc normeii for alle tider, friskere inaa iiiiiii aldeles ikkc se. Dette med det ny er nogct væmincligt kram, som itigcri har I~cclt m;ilcrnc om.>> Og Kitty Kicll;inds perill flamrncr videre:

8 <<IZlaii glciiitiier iieinlig cii ting, og det er, ;it kuristeri er som aaiitlsiirt>c.icle cii kiiltursiig; det er iiinulig ilt forlatigr af den, at den iiii skal staa (ler, tlcii sto for 30 iiiir siden. Staar (len stille, saii Illir dcii til I(*\-ct~r~clsstriev og ophrarcr iit vxrc iiaridsarl)eide. For denne rnagrliglicd ;it noir. sig med dct indviiridric, ;it 1ei.c iif det tillarte, for den ligger itiiirigc iiiiilcrc tinder; der skal nrriilig rri pokkers iiiistrengclse til hr ;it koriimc iitlo\.cr det. Dissc iiiageligc inalcrc slaar sig sammeti mecl clcii iiiiigeligc del av piiblikuni, og siiii Icvcr de sammcii baaclc godt og vel, sorn det Iicder i everityrei. Den slappeiide fremskridtsl~se virkning pila ikke-iiiiilcrnc er varrc, fbrdi de kiiri leve viclere i cleii til sin dadsdiig OR tro, ai (Ic Iiar rrt. I sit cgct livsiirt,eide, livri cict riu miiii \.afre, t;ir de itid tideris li.crnskriclt, riicri idet det ikke liilder dcrn inc], ilt kunsten i iillcrliciirstc grat1 liarer iiicl under tidens frctnadviiridrcn, siiii lukker tie sig 1)ortc li-a al dcii spireiide, piilscrendc glade, der er i deri, og sidder i,qjcri iiictl de tc4rre, visiic bladc. Dette kati deti aerlige og begiivcde kiiristticr hiiiis taleiit gir hiiin ikkc rast eller ro. Det vil liem til liv og siindhed og disse to ting ligger i selve tidcn.»12 Kitty Kiclliitid viscr i cleriric iirtikkclcri eii teoretisk hrståclsc for kunstcns iririliold og olq~gaver soiii pekcr langt utover sin tid, silintidig som hun gir en iiitcrcssiiiit karaktcristikk iiv norsk kunstliv ved utgiingen iiv 80-åreiic. ProLCssor Hiitis Gude syrics å ha spilt en hctydelig rolle for Jarmaleriets frcrii\.ckst, til tross for at han sclv aldri har inalt noe herfra.ij Som larer oppforclrct hiiit irnicllcrtid flcrc n\. siric elver til å oppscike dette landskiipet, og clt- fleste iiv dcn ferstc generiisjon mrilcre på Jaren hiitlclc sålcdcs farst vart lios Iiii ni. Selv synes Iiiin å hi1 sett lanclskapct f~~rstc giirig i 1872, i forl~iridelsc itied et fatiiiliebescik i Staviitiger, Iivorfra tiiin dro vidcrc til Farsu~id.~~ Det var for ~\'rig på d~ii srinirnc reisen ;it han så den 29 år gamle Kitty Kiellands ;irbeicicr, og ridet Iiciiiies hr til å la sin diittcr G vidcrc utdiiiinclsc sorn kuristrier. Hciiiics rariske Iiadclc til cla vakt en viss motstand hjemme. Faren mente at Kitty burde holde seg til amatørmalingen, ikke for at det - slik det oftc tiiir vart ticvdet - ikke sciinrnet seg for eti kvinne riv finere familie å t>li kuiistiicr, riieii rett og slett forcli han ikkc hadde tro på iit henries evner rakk så liiiigt. «Han liiiv~lr sailvist intet rnod rniilerkuristcn eller dens udclvcrc, tvertiriioci. klcii hari troccle ikkc, at Kiiiy havde deti kuiisnteriskc l~cgii\~clsc, sorn trxtigtcs for ;it dri\-c det til rioget virkeligt, og han tanktc rncd

9 atigstelsc piia, hvor illykkelig dcii er, der forseger sig soiii kitiistncr og cridcr i deii flade iniddelinaadighecl. Hiiii kunde ikke txiikc sig, ;it et inciineske kiinde sitte itide rnccl \.irkelig kunsttierisk t>cg;ivclse og sa;] ikke paa nogcn maaclc forraadc det til sit tyvende aar.ni5 I 1873 drar imidlertid Kitty Kiell;ind til Kiirlsruhc, li\-or huti soin k\.itiiic ikke fikk iidgarig til aka<lcniiet, nieii tivor hiiii et par ar fikk \~cilediiiiig;i\. Gude flytter hiiii til \Iuiiclieii, der liitri siiniiiicri med tiocii aridri. norske kvinnelige inalcre fikk vciledriitig av Eilif Petcrsscii, og h;iri og Harriri Backer I)lc hetirics næriiicste vetitier. Soinriicren 1876 er Kitty Kiellatid hjemme i Stiivaiiger. og dct syiics 5 \.arv deiitic soinmcrcii hun LMrstc gang niiiler riiotiv fra J~rrii.~Vor 5 ku ti tie arbeide iiforstyrrct reiser hiiii first på en tre itkcrs tur til Ncclstriiiid i Ryf).lkc, og så 17. juli 1876 drar hun til Jxreii. «I'iia Jæddcren hvor jeg reiser efter her, tror jeg, findcs prægtigc ting...»l7 Hun tiiir valgt Heg-Jærcii dette Trirste året, og er bcgcistrcr. Norii riialericr og flerc studier, i ;ilt seks iirlieiclcr, blir til, riicri ingrii iiv dissc er i diig registr~rt.~~ Heller ikke kjenner vi til arhcidcr fra soninirren ettrr. iiieti hiin var på Jxren, og skriver t)egcistrct til sin lxrcr i \luiiclieii: (<Ile kan tro jcg har scct magelcis n;itur iitle paa Jailclcrcri Ior neste a;irs stiidier, sand og lyrig.>>i9 h,lcns Kitty Kielland synes å hi1 vart alene som klitisiner på Jxreti dissc ferste to somrene, kommer sommereti 1878 til å stå som inrilednirigrn til deti kontinuerlige kunstneriske aktivitet. Denne sommeren malte I~åde Kitty Kielland, Nicolay Ulfstcn, Fritz Thaulow og Eilif Petcrsscn på 0gna,20 og Jzrmiilcriet t>lc fra nå av et begrep i Norges kunsthistorie..at 1878 ble et forløseride år skyldtes opplagt cri hnyst priiktisk ting: Jærbancn fra Stavanger til Egersund ble åpnet, og gjorde kominiitiikiisjoiicii svaert inye enklcrc. Den stoppet bl.ii. på Ognii der naturen er sairlig variert og storslått, og dcr man kunne ta inn og 110 godt på clcii storc og gjestbic gården til L9milicti Hiorth. Øtiskct om å male akkurat derte landskiipet har som vi liiir iie\.tit, sannsyiiligvis sitt ~itgangspiirikt i iiiituralisiiiriis freiiivekst og Giitles innflydelse. Det kan iiiiidlertid også tenkes at intcrrssiri t,le stimulert iirttopp ti;

10 gjetiiioiii det kiinstiicriiiiljori soni i I~ipet ;iv 1870-årene tiadde iitviklct seg på Sk;igCti i I>atiitiai.k. Satiiren på Skagcri hadde inaiigc felles trekk nied Jarcii, spesiclt de I;iiigstrakic Iyiigdckketc sletter som uinerkelig går over i saridclyiier og tilsutt blir cit med Iiiiv og hitniiicl. Ettertivert soiii Skiigcns populiiritet vokste kom også flere iiorske kunstnere dit. Båcle Fritz Thaulotv og Sicolay Ulfkteri 1i;idde således vrcrt på Skagen, Iienholdsvis 1872 og 1877, for de korn til Jærei~.~' Kitty Kic1l;irid syiies å Ii;i hatt gode art>cidsd;igcr drtitie soiiitncrcri. Hiin ti;ir cii rekke studier i arbcitl. og tar for seg stadig nye dclcr av Iiindskiipet. ctfrn Ogtie)> 1878 (Fig. I) ei. karakteristisk og niarkarit. 1,;iridskapets kuperte terreng 11yggc.s konsti.iikti\~t opp i ti;ituriilistiskc, klare grclnnc og briiiigrå nyanser rilot clcii gi-ål~lå, skyturigr hirnitielen, og periseleti liksom fi9lger tcrrerigct i siii vekslcii mellom grove, hurtige og myke utpciislete strøk. Iiiriflytclsrii liii <;u<lc. er tydclig. soin i aiidre ticllige i~rl)cider. iticns clct er viinskeligere ii I5 oyc h\.;] Eilif Prtcrsscii har hctydd fi)r heniic.. Det ;iriclrc store tiiiilrrict ~ti.;iridskap liii Ogiic» (1:ig. 2) soiii huri inalei- ilenne somiiiereii. tlariiici. iririlcdiiin~eii til eri tiy tnotivkrcis. Hiin lili-later s;indklittcne: Fig. I. Kitty Kirlland: rk'r.1 Ogne* 'l'illi. Troi~clhjrrn F;rsti. Galleri.

11 Fig. 2. Ritty Riclland:.aI.aiidskap fra Ognrb, 'l'ilh. Sasjonalgallrrirt. «San hiir jeg iriiorges eiitlrlig vovcbt rnig til at tiigc cri studie fat riiccl SM, sorn bryder riiitiirlig\.is, lier er aldrig tale oiii nndct, det ser jo priigtliildt ild, mril hver l~rdgc siger, farig iiiig, orii CILI kali, og SMI. (le11 har i~tlt;llt, er dcti tlrid, og der sidder jeg ligrklog. llcii der er clcilig eler iieclc iiicllotii klippcriic, ;ille tlissc hlotlc, iiric, I)croligcriclc og siiiigrericlt. fiirvcr. og saa dissc kriiftfuldc foriner, jo Giid givc, der kotii tiogrt tid al' iiiitic ~tiidicr.b>~~ Hiiti syties ~yeiisyiilig ikke det gfii' hiirtig iiok tiiccl,? tiicgiie st-g nye moti\-er, og skriver til Eilif l'ctcrsscti: «llori ikkr det skulclc irere tiok for iiiig at sjure clctiiilstiiclicr og trgnii~g(-r, at miile dirccic billc*dc~- cftrr sti~dicr <.r sa;; slr~\~cticlc...,>2j Kiity Kic1l;iiid peker her riittopp pi det sctitralc ~~iiiikt i iicletis cstctiskc dcl)iiit. Hctities tratlisjotiellr iitdatiiiclsc iniicl)iir ;it tlct fertligr protlukt i utfi~relse skulle vare ;iv en lielt antieti ilrt eriti de lette, raskt ii~liwte skissene

12 sotn 111c iitfirt 1); stedet..\leti det soiii skjedde tned iiiitur;ilisrnens frcrnl)rudd viir tietto~>p at fi)rskjrllcri melloin skissen og [Let eticlcligc procliikt Iilc iitviskct. Ilet tle1)attcii i sluttcii iiv og 1880-årene sa-rlig dreide seg oin \.irr oin nir et itialcrisk arlirid kuiiiie ansres å vare et ferdig produkt. Ilen norske rofe fess or i filosoli 14. Jacol) Moiiriitl frykter :it rcalisinciis opptatthet ;i\. likcgyltlige moti\.er i<- og LOr al Itlcitlitct I>lo~tcdc Vaescri uvilkiiarlig virke till~agc på Ut1fnrelscri og eftcrhaaiitlcii stciiirne dctinc i sin Tone, saa at den ogsiia ricclsynkcr til Trwli(-d, Riiiihcd og Simpclhccl. Det Riiiic vil ogsiia udfires riiiit. Derii)r ser iiiiiii ogsiiii saaiiiiinge iif disse iiioderrirciilistiskc Billeder, der riiere ligric Lrideritiiilitigcr og Skizzer eiitl iidfirtc llalcricr, og tlcr iitllir~cler sig cficsliaandcti ct tnrre eller ininclrc kuristlrt Liclihahcri for clct Kii;ic og Skizzcrnassige, mctlcns vri onili!.gqeligcre Ldliirelse ikkc Ioiirier Uii1iige11».~5 Og s5 spit. tiiin: (c'l'il sidst I~livcr Kunsiiicren sel\. saa i11 sige kuti eii Skizzc, cn iifertlig I~cgyndclsc til eii Kiiristiicr».'" 1,ioiiriid scr klart dcririe kunstrctiiings ((slxgtskiih rncd en i iiycre tid temmelig udhredt riaturalistisk-dctcrministisk Livsaiiskuelscw og sl5r fast ;it <<S;I;I tr~>st~sios, SOITI d(xiiiie \'crclrtisatiskiielsc er, saii tresteslris er ogsiiii drri Kuiist, hvori clrii wgcr sit U~itrykkn.~' Kitty Kielliiricl har irnitilcrtid sytiil~ati Tor denne «tr~lstcslusc~~ klinsten, og det er kiiraktcristisk ;it hiiii tiar fisit noeii av clc studiciir soiii hun Iiigcr soriiriicrcn 1878 soiii si viktige, ;it hicii scncrc. donerer to av deni til N;is.joiiiilgallcrirtIZR Kiinskjr rr tlet oxså disse hun liiir i tarikrne dii hiin scricre skriver: ({Jii, Iiviitl jeg skulde oiiskr at kuiiiie si orn rnig sel\, sotri klaler, det \.:\r, ;it jeg Iiiidde lar1 aiidrc mennesker ;it forstiiii, liva Jadcrcii er. At jeg Ii;iclde kiiiiriet gi selv dcrn, som ikkc har ser Jatldcreri, hva derude ligger

13 af Storlict og Fattigdonis Kigdom, al' Fiiilict i 1,in.jcr og iif Ovcrvcltlciitle.\lagt \.cd siden av 0111, rorende rnildlict, og derved l'iiiict dein til at tide, at ogsidetine Egn af Sorge har sin del i Folkekariiktcrcii. Paa det syrites jeg erigririg at inin Berettigelse sorti.\liiler grundrt sig, at dette vili. min natur, og ;it deri skuldc jeg formaii ilt gi andre, nicii - - Hist og Iirr i gaiiilc Stiiclier er der kiiiiskje sinaii Stuinper af virkelig Jader, Ixriger er jeg ikkc At Kitty Kiclliind allcrcdc i slutten il\ åreiic hildde et sterkt r>iiske oiii å male tiele tildet ferdig på stedet, gir frcm av lieriiies brever. I 1878 skriver hun til 1:ilif Petersscn: «Det er c11 kamp og en nioie med dcii voldsoriiriic vind, soiii \>riiiger en sand iiid i hovedet gjciiiiom miricrie og orene, farer op i alle eris fiirver paa paletten og tilsidst txdækker Iiclc studien.n30 r\t hun ville tiliile ute under gunstigere bctirigclscr vet vi tlii liuri 1 '/2 år sriicre skriver: «Det kari \.ære, at et opliold i Italicii vilde vare en stor iiydclsc, riiiiri inaatte visst der kunne inale billeder directe fra riiitiircri, som er iiiiiie onskcrs h~icste maa1.n3' Eilif Petcrssen ( ) ser ikke ut til å ha fått så svart mye ut av sitt fmrste opphold 115 Jæren, kuristnerisk sett. På Kitty Kiclliiiids opphrdririg kom han «nicd Dampskibet lige fra Haml~urg til Egersuiitl, og med den nye Jernbane Iiit til og ne^.^^ >leti han foltc uyensynlig ikkc noen utfortlririg overfor landskapet i forstc oiiigatig. Han viir på deritie titlcn first og li.ciiist Iiistorie- og portrettmalcr. Saturalisniens ideologi fant nok heller aldri helt grobrunii i haiis mer konservaiivc legning. Han har således beriyttet sin hrstc sommer på Jaren til ren ferie. «Jeg bader her og i et Vand som vel ikkc findes hedre paa Kloden, og jeg tror at dette Liv vil siyrke mig rnerc end noget atidet. Jeg maler ikke noget, iiicn tegner rif og til, mcn jeg spadserer, rider og morer mig mest. >~3~' Det skulle gå Iiele 11 år for hun igjen kom til Jaren, rncii fra da av ble hiin cri av de mest trofaste skildrcrc av både Iiindskap og folkeliv. Årsaken til tlettc

14 liar nok saiiiiiieriheng rncd at han i 1888 giftet seg rncd Magda Kielland, Kitty's kusine fia Staviinger, og sålcdcs ofte besnker familien her. Fritz Thaulow ( ) kom til Jæren rncd andre forutsetninger. Solnineren 1872 liaclcle haii som første norske kutist~ier oppholdt seg på Skagen. Etter siii elevtid hos Gucle i Karlsrulie , og flere opphold i Piiris, rrialtc Iiaii soriinieren 1877 på Lista, og da han soinniercn 1878 korn til Jarcti var han allerede hlarit iiaturalismeiis Ti-emstc Sorkjcinperc her lijerninc. 1 siii bok om 'l'haulo\v sier imidlertid Øst\,cdt at lian aldri viir fullblods tiaturalist, og av de km registrerte laiidskapsbildcnc fra Jarrii rr de to hctydeligste u'l'arckjnring påjæren» og «Straridbrrcld», (Fig. 3), signert Paris, heiilinldsvis 1878 og 1879, d.v.s. at de ikke er malt ferdige på stedet.33" «Tarekjøring på Jæren» tar opp ct terna som senere oftc ble ~ ort til motiv. Taren ble b1.a. l~r-uktil gj~jmclsel, og arbeidet rncd å satnlc deti pi stiarideri og frakte den med tiest og kjerre opp til de11 dyrkede marken, var rioc som opptok stc>rc clrlcr av jærbondens tivcrdag i soiniiierhalvåret. Vi merker oss,. iiiiicllcrticl at Tliiiillow ikkr er opptatt av tarekjørernes slit. l arckjnrcrric er siiiå og ljeriie, liksom en del av det store vindfulle landskapet de oppholder srg i. Et skipsvrak blitnt dutiriiiigetie og klippene i bakgruritien, og sorte fugler over. Iiusctics silhuetter mot hirnmclcri, gir bildet et dramatisk, romantisk preg, rncris Sorgruniiens lyse, vindsvidde marehalm er mer preget av cri tinktcrii Iioldniiig. Fig. 3. Fritz?'haulow: «Straiidbrrdd» Paris Tilh. Bergen Billcdgalleri.

15 «Strandhrcdd»3J Iiiir moti\* fi.a Ogtiii der elvcri renticr ut i sjrjrti. Xlot deti lyse siinden står kvititier og iiicnn, i ferd mrd å hetigc. garn til tark. Noen meiitic.sker sccs i silhuett rnot Iiavet, og Ilåter skimtes i det fjcrtic. Ogsi her er tiictinesketie iner oppfattet som virknitigsfiillc fargekoritraster i rt Iiindskapsinaleri, tiesteti tioe forfinet. Thiiitlo\v hili kanskjr fnlt det vatiskclig å utvikle dette \.idere pi Jæreti. Kun en gang til kom hati tilhiikc, i 1889, inen fril dctitie soriimercri kjenticr vi idiig itigeti iirbeidcv-. Grevetior sier om Thiililo\\.: <<Hanstratidhillrdcr er ajertie tioget flottc~c, clc hiir fått ciiropeisk stiitt. Satideti på Jarcti er fortnclig blitt Soraticlrrt til nogct så Sortiernt og lirit som Ostende eller S~hevcningcti.>>~~ En slik oppfiittclsc iiv Jæreti varit ikke tilsliittiirig, tleti sto fbr fjcrtit fra virkeligheteti og tidens inening om hvordan Jaren skiille males. «For allcs t>cvidshed var clcttc rn~jrke fastliitid en tittigsitidig og lihyggelig stcnorkcti hvor tiogle stiikkars viitikundigc og hiilvtomscdc pictistcr gik ocr sang triste salmer niellcm rnyrpyttcrti~.»~~ Fig. 4. Sirolay Ulfsicri: #Fra Jarcri* I ilh. Sasjoiialgallrrirr. From Jaren

16 Kravet oin siiiiiiliet viir kanskje også rirsakcii til at Nicola? Ulfsteii ( ) ;ildri fi,i.tc ritlcrt. deri iittrykksinåtc hiin \.iser i «Fril Jærrii>> i 1879, (Fig. q), som er I~liirit dr tidligste av Ult'stens idag registrerte Ililder fra Ilctte I~ildct stir iiiccl siii solfylte, rneri duse og iimyc ii\stetlitc koloritt i sterk koiitriist til liiiiis scriere incr riielaiikolske, clypsteiiitc fargcholdriiiig. hlotiviiicssig iitskillrr det seg også frii resten av 1i;iris procluksjoii, idet kuri stranderi, Iiiivct og hiriiiiieleri cliiiiiier I)iikgruiiii for mciincskciies haridling. Her er ikke tiitt riietl noe ;i\. lyng og stciiilaiidskiip, ikke naust og båter. For jarsomrncreri 1879 Iiiicldr Clfsten oppholdt seg to år i Piiris, tior soin kiin ha iiilluert dette I)ildet. I Fraiikrikc \.iir ligiicridc strandmotiver velkjente, fmrst og frctnst Mennoin Cliarlrs-Fraiicois Diiubigiiy's arbeider. Kriinet Clark iiiifercr Iinin soiii ei1 iiv de Ligrste sotii ofret hele sitt liv på å pr0ve å gjengi Iiindskii~>et tiillstenclig riiitiirtro, og hans laridskapsmalerier ble fra fwrstc stund gocltatt på Salorien, viir s\.rert populare, og vakte iildri irritasjoii, til tross for ;it de i siri hclhet viir malt ute i li-iluft og var svzrt virkelighetsnære. Griiiiiicn til clcttc rtieiirr CIiirk er at Daul>ignyls iiiiturvisjori stciiitc ovcrcris riicd dcii aliiiiii~ielige ii;iturvisjon, d.v.s. deti oppfiittelse av iiatur.cn som folk Llrst hiiclclc. Hiiiis rnotiv, farger og koii~posisjon var av er1 slik karakter at det iilrnitiiiclige pul~likiiiii godtok det uicri sporstnål, og liaris iniiflytclse på sin siiinticls kunstiicre var også stor.38 lliiti må således kunne forvente ilt UIC!tcn utider siti Pariseroppliold Iiur hatt rik anledning til å bli kjent med Daubigny's iirbciclcr, og ;it liari \?ar interessert i denne malerens arl>cider, hvis rnoti\.krcts viir så hcslektet med den han selv hadde interesse for. «Frri Jæreri>> viser også påfallende liklieter med den crigelskc maleren Con~tiil>lc~ kystt)ilder fra Briglitoii og Osmiiigton Bay i årene omkring llii Ullitcri såvidt vitrs iildri i England, kiiri også detiric itinflytelse kornine \+i Fraiikrikc og Daiibigtiy. Constiibles kystbilder fikk itigeti uiniddcll>ar I)etydnirig for ctigelsk kunst, men etter at hiins arl~cider Ille vist på Salorien i 1824, Iikk hiiii inarigc tilherigere i Frankrike, ikke minst rnalcrcri Thcodore Kousseiiu, soiii var Icclcr for Barbizoii-skoleti. Daubigny var en tid med i denne gruppen, og 1)Ie iied\.ciidigvis kjent nied Constable. Ulfstcri var den eneste av den ferste gciicrasjon på Jzren som ikke Ilare iiialte der orii sommeren, n~cii som i den grad felte at hail Iiaddc funnet sitt liitidskap, at tian soiii nygift i niiii 188'3 slo seg ned på Nairland sorii Li\stbociicle. Allerede Aret etter måtte hun imidlertid flyttc til Oslo p.g.a. tuberkulose, og dedc der i dcsemt~er Til tross for sitt korte liv hiidde Iiiin en rik produksjori, hvoriiv hans motiver fra Jaren utiar mesteparten. Ilet er iiigeii tydelige utviklingsliiljer i Ulfsteiis jærmiilcricr, rncti hiiris iiioti\*cr Iiar storre bredde enri \ranlig\ris antatt. En markant motivgruppe

17 iitgjores av straiidl)ildciic ined tiaust, ol>pti.ukric båter, og I>riritlci. soiii utfcmcr sitt arhcid ved havet, eller bare stir og makker saiiinicii. I)ct tidligste av disse, «Fra Ogiia på Jaren>> (Fig. 5) er iiiiilt i Karlsruhc.3" Nrstcii helc bilclct er $It av en stor fjellkii;ius. I forgrurincti sccs litt av hn\.ct, rllers fiskere sorii ticiiger garn til tork på stranden. F;irgcric er lyse, og pctisclstr~ekrne raske og skisseaktige, slik vi finner dem tios Gutle pi denne titlcii. I ((Strandparti fra Jaren,) (Fig. 6) og «Fra Jæren» (Fig. 7)40, begge malt i Paris 1882, er pcnsclstr~lkene mer forsiktige, og fargene nier nyansert. Hiintiicleti opptar onitreiit halve billedpliiiict, rnens straricll;itidskiipet heller sviikt mot ha\~et, soin trenger inn son1 cii vik. På straiidcii oppholder iiocii iå mennesker seg, tre-lire hnnder i avslappet samtale i I>i\kgriiiiiieii, såvidt syiiligc, andre opptatt ;i\- henholdsvis arl~cicl rncd fiskcrcdsk;ipcr og tarekja- F~K. 5. Siccilay U1fsit.n: «Fra Ogna pl Jnrenn Carlsruhr Tilti. Bcrgcn Uilledgalleri. From 0.ena. Jaren, 1879.

18 Fig. (i. Sicol;i! Ulfsrrti: *<Straiitlp;irti frit Jareri* 1';iris 18H2. Tilli. 1h.rji~ii Billrdjiallcri. ring. ~1eriric.skciic sl>iller cri for \.iktig rolle til at clc kuri kan oppflittcs som d(. (~srii;i;ifig~ircr» s;iiiitidcris kiiiistricrc ofte I~ruktc li>r «;it oplivc sine I.aiidsk;ihcr og lirrvc dcrcs Stcii~iiirig»~~ rncii til å \.tere iiiriholclsmessig vesciitligc tur de 1)åfrill~~iidc sinå og plassert for langt iririr i billcdplriiict. UlSsten li-crnlicvcr tiog deres I>et!.diiirig ved å plasscrc deiii i bilclets hovedkotnposi~joiisliii~jer. I.ike\.cl inå (le opl>liittes i forlerigelsc a\. det romantiske Irindskapsiii;ilcris rftektliille I>riik av små iiieiiricsker som skulle ~indcrstreke iiiituiciis stoi.lict, og CIC Idir ståciiclc son1 ckscriipel på er1 incllorntiiig mclloni (Iettc s!.ii og iiiitiir;ilisriiciis figuriiialcri, der iniriiicskenr oftest er plrissert Icrigst itte i I)illcdpliitict lijr å a\.sl~ire Iiver dctalj a\. deres psyke, såvel som clcres klrsdi.iikt. Riltlt.iir Idir inctl ;iiidrc ord \.arcildc i et grcrisclniid nicllom roinantikk og rcalistiic. :\t cii slik teori cr mulig uriclcrstrekcs også atr cci:ra Ja.rcii» 1883,j2 tlcr laiitlskiil)ct er gjciigitt så og si iclciitisk riicd ((Fr;i Ja.rcii» rncn et liclt opptog iiv tarrkjercrr befinner seg bak forgrunnens tre børider. UIfsten lirir r~isket å skiltlre cii iilmiiiiielig, realistisk ;irl)ciclstl;ig på Jæren, og t;irel~rciiiiirig(~ii hrirtc oiii sonlrnereri iiiecl til cict viktigste rirheicl. Brenningen

19 Fig. 7. Sicola) UIPtrri:.*Fra Jærv~~t~ Pitris 188". Tilh. Stn\,ari~rr Faste Gallvri. From Jarrn Ide utlert for å fremstille cri jodholclig tiingnskc til tckiiisk I~riik. Dcii Ide eksportert til iitlandct, og ga cii betydrlig bi-iiiritekt til I)ondcnr. Gcskjrficri I3egyiitc i 188 1, og «Paa vakre Somriierdage saa man Iiings hclc Jatlcrciis kyst fra ta't i txt liggendr Biriil dcii hviclc Reg at sige saa siniiat niccl Luftdraget Iiciiiid Stinndeii eller iriclover Liiiidet, og den eicticlornrnclige ikke helingcligc Lukt kunde merkes larigc Veie.nJ3 Til tross for realismeri i motiv~cngivclseti forl~lir det også hrr en iivsiiiricl mellotii tilskuer og de handleride mcriiieskene. :\vstandcii komincr dclvis av at personene er så små og aldri er malt helt i I)illcdflatcn, dclvis av at iiigrii ser tit på oss - piil,likum. Dr blir slik aviiiclividuiiliscrt, r)!: ft~llstc.iiclig sammciismcltct med sitt landskap. Ulfsten tittcr liksorn barr inri i clriirie verdeiicn. Forgriiniieiirs skygge befrstcr avst;iiidcn. ~lcris rnriiiieskciic og iiiitureri slik blir forenet, markcrcs avstiiticleri riicllom oss og deiii. Vi, liksorn Ulfitcii selv, sthr betriiktende o\.crfor dette laridskapet. Tross ;ille forskjcllcr

20 kiiii således Ulliteiis laiiclsk;il>siii;ilcricr i siii gruiiriholdiiiiig oppfattes soin cii Sorlcngclse it\. (Ict idealc laiidskiip slik det t)ic iitfornict ]>å 1600-tallet, der fi>rcstilliiigeii orn cii ideal vcrdcii I~le visualisert gjeiinom hyrdctis og boiideiis iiiiilcniiiielsr i tlcii skjoniie iiatiircris idyll, slik ;it bonde og niitur inngikk i ei1 Iiriycre kosiiiisk orcleii. Forcsiillitigeti oiii iiiiturcn sorii fritt utfolder seg iiiciis iiieniicskct iiiiiordner seg i clrii under årstideries sykliis, Illir idealet. 'I'iltross Sor Ulfitciis b;iiict>rytciide arbeid iiicd å legge uiiclcr seg nytt og iiskj<irit laiiclskiil), hrt,lir liaiis Sortiold til iiiituren romaiiiiscrt og idc;iliscrt i [lisse I~ildcric. Selv i «Fril Jareri>, -83 (Fig. 8) og «Fril Jarcti~ -8jJ4, cler I;iiidskiipct er skjovct til siclc til Sordel for Srcinstilliiig av iiiiust, håtcr og fiskcrc, opplrvci. vi tieti siiiniiic distatis og rclritive idylliscritig. Kti cgeii iiiotivkrcts utiores a\. de bildciic snin har fiskere i arbeid son1 tciiia. Her er fiskerne frainstilt rncns de sitter i sine båter på sjnen oppuridcr l;iiitl. <<.\lortefiskcrc på Stavarigcrkanten» 1883 (Fig. g), <<Eli riodhavn» 1884 og <<l:iskcre på Jareri)> 1885 (Fig. 10) er karakt~ristiske.~~ Sclvc figurmotivct sl>illcr her stsrrc rolle, idet iniiidrc av landsk;il>ct er tatt rnecl. I «En n~idhavrin Iiiir iiarlicteii til figurtnotivet iiicdsnrt at horisonten ikke sccs, bildets l ~ k - griiiiii iitrrj~rcs ;i\' cii steil klil>l>cvcgg. Dette iiiå tolkes soin et klart onske orn iirrrlict og rcalisiiic, men Iicllcr ikke her op1)iiår Ulfsteii ticttc lielt idet hari Fig. 8. Sicol;iy Ulfsten: «Fr;) Jar(-ri» Tilh. I.illcli;irri~ner Bys Llnlrrisiimling.

21 Fig. 9. Sircil;iy Ulisten: <<hlortr.fiskcri. 121 Staiarigrrkaritrii~~ Tilh. Siuvan~rr hliist-uin. Fishmnrn at Jurrn. IRR?. trekker figureneric Tor Ii\iigt inn i hillcdl~liiiict. Dc IZr ikkc tlrii riodvcricligc koiii;ikt ined tilskuereti. Det sobre, grr"il)l5 \.el iivstcrritc fiirgc\.;ilgct bit-lriiiogsil til at disse bildciic liksorn de ticlligerc ticviitc hlir vxi-ctidc i ct gi-eiiseliiiicl tiicllorii idyll og realisme. I «Fiskere på Ja.rcri» uiiclerstrckes tlcttc ;iv at persoiicric som sitter i 1)åtcii lerigst frciiiiiic i t>illedpl;itiet, sitter iiicd ryggeli til oss. Han er riarmere ciin C'lfste~i tiorrriiilt plasserer sint. Iigiircr, iiicii tlcii direkte koritakt niccl iilskucren utriyitcs ikke. 'I'vert iriiot si stctigcr liaii, iiiiderstrckcr at dctic Iiindskiipet liksorn ikkc tilhcirer clcri ;iliiiiririeligc bybor.- pr. Hari 1% bare skiic iiin i det, slik at sl)liticlscn iiiclloni iiic~riiicskc og iiatiir Idir synlig samtidig soiii leiigseleri etter cii tilktiytriing iixrcs iiv bildets kariiktcr. Nærincsi opp til naturalismeiis kilristsyn kornmer Ulfstcri i «Ei1 straiiclvasker» (Fig. 11) 1884.j6 1Iotivct \,ryter Iielt rilcd rcsteii ;\v liatis protliiksjon. Eti ded fiskcr er drevet i latitl på straiiden, og Illir f'iiiinrt av cii rn;iriii. Utetifor skiiiiiincr Iiavct inot cri tiirig, 1,lygi.å 1iiiniiit.l. Dette er den harde virkelighet for mcnciiiirsker om bor vcd Iiiivct, og i selve rnotivct ligger et Iiiiskc om å nzrmc seg denne virkelighcicii, gi et1 s5 realistisk gjengivelse riv clcri som rniilig. I>ct liggcr ogsi sioi. dristighet i ;"i la en druknet marin vxri bildets hovctliiioii\., noe sotii sikktart sjokkcttr

22 Iqip. 10. 'liiolay U1191t.ii: «Fiskcrc I>d Jarcii» P.I. Stavaiijyr. satnticlcii slik iiiciiiiigiii infi lia vart. lo ti vet Iiol~lcs iriiidlertitl iririeiili)r en estetisk rainiiic soiii tiir I~rotldeii riv det ii1)ehagclige. Ilcii ti-cclj(. iiioti\.kretscii soiii kiiri frc~iistå soiii cgcti kategori i Cllitcns ~)rocliiks.joii li.ii Jxrcii, er Itiiil~ itiiii;itidsrliotivcr. Sjeldcii cr disse preget av storr iitsyii son1 «I.yiigliei pi Jxrcii)> oftest (*r(let studier ;i\' fjellk~iiiu~~r I).? Ogiia liiiii intcr(.sserer seg 1i)r. Ilct syrics lier soiii det er det rent koiistriiktivt. Iiiiii vil ;tiiaiyscrc, dit å vise hvordiin stcitiblokkcrics liiirde, \crtik;ilc ni;isscr hygger steg opp in01 satidrri og 1yiigeiis riiiltlc, horisontale ro. Ilisse bilcl(.iie Iiiii. oft<.st inindi(* fortiiiit criti de andrc. Ulfstcii syiics ikke :t ha problcrncr med å nå et publikum. Xlellom 1876 og -85 kjrrptv Oslo Kuiistli)rcriirig tilsiiiiiriieti 13 billcdcr av Iiam til sine iitlodiiitigcr. Li a\. (lisse \.;li. «Fiskrre iitcrifor Jxrrii» som Ide kjfipt for 1200 ki-onir, iii n\. d(* storstc. kjol)esiirniiicr sorn I>le registrert i dissr ;trene. I 18Mi arrarigcrtc Oslo Kitiistfi)rt.iiiiig cii iitstillitig av Ulfstciis arbeider. 1:rik \\'c*renskiolcl onitiiler utstillingcri i Diighladet: c<'baatskyss' f.eks. (.r rioget ;IV dit I~cstc liiiii Iiar gjordt. Ilct er sytid at ikke et sii;idatit I)ilcdc skiil Iir>ri 1i.jeniiiic i Niitionalgiillt~iet istcdciifor at gictnrncs bort i stuen lios ei1 ~xivatiii;iiid>,.jh

23 \'iiitcreri 1879, cttcr at Eilif Pctcrsscii 1)rot opp fra \liiriclicri, hatltlc Kitty Kirllan(1 som cn rckkc iiriclrc norskc rniilrre sl511 seg iic~1 i P;iris. «Frir Ogtie)> 79 (Fig. 12) tisei. tydelig ;it hiiii liar Gli riyc li-iiiisk(. iinpiilscr. Det (.t. iiicr forfiiict, siilon-aktig, mer glitrende og iitpenslct eiiii t)iltlctic fra årct liir. og dct rr kar;ikteristisk at liiin Eir Ilildet iiiitatt pi Saloiicri, iior sorn iii;it.krrcr hciiiies forste ofisielle aticrkjciiiiclse soiti kutistiicr. «Hele I~ildet liiir jeg malet ;il priiiiii iictl, +.. Det er sikkert clet 1)este jeg Iiintiiidtil liiir iort>)." 'I'ciidcnseiic fares videre i tlet iisigricrtc og udiitcrte «l';irekjori~ig>>~~' (Fig. 13) der hest, t>oridc og strandsteiner Srcmtrcr soiti cri drkorativ fornii~s.joii iiiot en disig, dcinpet t>;ikgruiiii av hirnmel, 1i;iv og straiid. Hesten -79 l>lir liun elev av Iniidskiipsrii;ilcrcti 1.eori Prloiisc ( ) forst og frcrnst kjrtit for siric ncsteri rnoiiokroiiii gr5toricrii;ilci-icr, soin liiiii var blitt begeistret for. Koritaktrii mcrl Pcloiisc forer til at liiiri soiiimerrii -81 ikke reiser hjem til Norge, rncn miiler sarnincn nicd Harriet Backer og Fig. I I. Sicoliiy Ulfstcii: a<l<ii Striiii(1vaskcr~~. Tilh. Sasjuriiil~allcrirt.

24 Fig. 12. Kitty Kicllaii(l: #,Fra Ognrn Illi!). P.E. Drarnmen. sin laercr i Brctiignc. Det store <<Kystliitidskap i Brctagnc)) 1881, (Fig. 14) sotii er i),.gget opp ricstcri I~iire av grå nyanser rnå \.irre et resultiit av denne soiiimerciis silidier iiiidcr I'elouse's korrcktiir og iri~iflydelse.~' Impulsrii fra Prlouse er i «Torvmyr på Jxren» (Fig. 1.5) sineltet snriimeii tnecl licrirics særpreg, til et selvstendig uttrykk. A,lotivet er koiisentiert oiii 10rgriirineiis lyng og strn som speiler seg i clc utskårete tor\.pyttcne, og hele landskapet er g+qv$tt i en critietlig, poetisk, nesten melankolsk inderlig toric. E'argciie er holdt i c!yj> grønne, brunlige og grå nyanser, i clcrtipct s;irnstcmtlirt. Foriitidriiigcn fril Kitty Kiellaiids tidligere arheiclcr er inarkiitit, og vi arier spirene til elet seiicrc stilskiftet i Iienncs kunst. Soiiiiiicreri 1882 I>oddc Kitty Kicllaricl på Ogna, mcns h~in årct etter holdt til på Kvalbciii. Denne garigen hadde hun med seg to kolleger, Anette Anker ( ) og Iiriiicri Xdii 'Thilcii ( ). Oni Ada 'i'hilcn inalte noe iiticler sitt opl)liold Iiiir vi ikke kliirt A oppspore, men.anette.anker tok flere skisser som l11.ii. rcsiiltcrtc i to 1)illcder på h~istutstillingeii i 1883: «Fristad» (Jzclrrcii)>> i-iscr e11 garnrncl «loeis sorii sitter med pillen i rnunricn og hlder liender på bor<lplatcii, niciis lian scr dr~irnnicride lit iiv det lave vinduet mot hiivct ~iteiifor)) og c<j;iderriioti\,>>, et stort I~ildc iiv en tarigstriiiid hvor en mann holder på å lisse tririg i eii forsperidt kjcrre.s3 Anette Anker, som var utdannet

25 \.ed Bergliens miilerskole i 1873, oppholdt seg \.iritercri i Paris og Ide der god venninne av Kitty Kielliind, son1 ant;igclig hiir irivitcrt heiiiie rncd til Jaren. riet et te?\riker fikk aldri iitviklct seg viclcrc. I 1883 måtte huri oppgi siri karriere for å pleie siti sykc hr, som smittet Iicriric så hiiri dndc cri uke etter han. Dedsf'illet griper Kitty Kielliiiid dypt, og i brev til Erik \\'creriskiold beklager hiiri at hun iilclri fikk takkct :\nette Anker for Iicnnes karneratskiip. <<Det er en egenskah, som vi dr~iner ikkr kjendcr riicllorn os, men hiin havdc dcri.>~~~ En kvinnelig iniiler til synes å ha opplioldt seg på Jareri oriikririg 1883, Elisabeth Sinding, ( ). Hun synes ikke å hii hatt ~)rol~lcriicr med å Ei lov til sin utdannelse, idet det var inaiigc kunstrirre i fiirnilicti. 19 år gammel ble hun sendt til Eckcrl~ergs rnalerskole, og Aret etter dro Iiuri til llutichen der hun var endcl saininen med Harriet Backer. Hiiii spcsiiilisertc seg på dyrcmaleri, som var en gotlkjerit genre Ior kviririer, iiicri kom likevcl til å inale endcl på Jæren. For hcririe er dog naturen alltid utiderordiict dyret sorii befinner seg i den, og jrrtrliindskapet synes tiun å ha brukt som I~iikgruri Fig. 13. Kiiiy Kielland: ~*Tarekjirririp. P.E. Oslo.

26 Fig. 14. Kitty Kielland: ~<Kystlandskap i Bretagileit 'iilh. Ureidablikk, Stavuiiger. for sitt studium av tiester, som «Hester \.ed Strandeiir> 1883 og ~Tangkjciring 11" Jadere~i>r.~~ :\t hun valgte Jaren soni bakgrunn har nok sammenheng med at hun har I)esøkt sin Eir son1 var sogneprest i Stiivangcr fra 1860, og at hun har fmlt kunstiicrmiljiict pi Jaeren stimulerende. Elisiit~eth Siiiding \*ar ugift, soin de fleste andre kvinnelige malere på den tiden, og ble cikoriomisk uiiderstmttct av sin fiir. Henrics kunst var imidlertid populzr og Icttsolgt takket være sine ufarlige motiver og den utpenslete, omhyggelige tnalemåtcn. Nok cn kvinnelig rnalrr skal foyes til denne rekken. Johanna Siqueland ( ) var bdt og oppvokst i Kristiansand, men hennes far var fra Stri\.aiiger og farfiircn Srii Sikveland i Tirnc. Hun horer til våre glemte kvinnelige tniilrrr, og opplysniiigcnc om henne er så sparsomme at det kan vare riv interesse å ta dern med i sin lielhet. Hui1 var utdatinet i Tyskland under Sofus Jakobsen, Hans Hermann og :\rthur Xicotowsky. I Holland studerte hun '/2 års tid under marinemalereri

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Vårsøg No skin de sol e høgste Svealiå. No bli det vår, de kjenne e så vel. De søng så tongt kring alla dalasiå, å synnavinn han kjem å gjer me sel. Når sommarn

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Refleksjoner over livet

Refleksjoner over livet Refleksjoner over livet Firmanavn Pris: Pris:60,60,- krkr. S k rskrevet e v e t a v Bav j ø r nbjørn Ingar Pedersen Ingar Pedersen Side 2 Regler Jeg er bundet på hender og føtter, av regler, men det er

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur See the child. Cormac McCarthy: Blood Meridian Forsvundet barn.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Sangehefte. Sanger og regler vi synger på Valhall

Sangehefte. Sanger og regler vi synger på Valhall Sangehefte Sanger og regler vi synger på Valhall I dette heftet finner dere noen av de sangene, rim og regler vi ofte synger og leker oss med i samlingsstunden på Valhall. Benedikte Torsvik Høst 2011 Norske

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Undersøkelser over flatfisk

Undersøkelser over flatfisk Fiskeridirektoratets småskrifter - Nr. 7-1952 Undersøkelser over flatfisk A v L. v. UBISCH, Utgitt av FISKERIDIREKTØREN BERGEN A.S JOHN GRIEiGS BOKTRYKKER 1 9 5 2 I-;latjiskeae (Plellvoneciidene) er helt

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

KRISTEN TRO OG UTVIKLINGSLÆRE

KRISTEN TRO OG UTVIKLINGSLÆRE Stavanger Museums Årbok, Årg. 92(1982), s. 53-62 HA RA LD LIEIIICH: KRISTEN TRO OG UTVIKLINGSLÆRE Sparsmålet om den kristne tro lar seg forene med moderne utviklingslaere kiin vanskelig gis noe entydig

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk booklet_ny.dok 07.04.03 17:59 Side 1 MILDT OG FINT Mildt og fint, ingen motsats i sikte. Bare mildt og fint. Mildt og fint for meg, jeg bare fikk det - mildt og fint. Flotte folk, hvor enn jeg så. Du Verden

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Old School Factory i Brostræde 4, Helsingør vi starter opp med hækling av kludetepper 1.okt. kl 18.00

Old School Factory i Brostræde 4, Helsingør vi starter opp med hækling av kludetepper 1.okt. kl 18.00 Nyhetsbrev August 2014 s1 Old School Factory i Brostræde 4, Helsingør vi starter opp med hækling av kludetepper 1.okt. kl 18.00 Trinn for trinn går vi gjennom hæklingens kunst. Du komponerer selv dit eget

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer