i utvikling Etter 22 år - Tusen takk for meg s. 4 Måltidets hus på rette stad s. 10 Livskvalitet for framtida s. 22 Nr , 14.

Transkript

1 i utvikling Nr , 14. årgang Etter 22 år - Tusen takk for meg s. 4 Måltidets hus på rette stad s. 10 Livskvalitet for framtida s. 22 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Eg er svært glad at eg i tida framover skal ha to dagar i veka i fylkeshuset og ha kontakt med gode og kjære kollegaer sier en smilende Egil H. Grude. s4 Eg har alltid følt meg priviligert som har kunna arbeida med emne som interesserer meg. Nr. 2 juni årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Bjørg Fjelltveit, Utstein Kloster Baksidefoto: Haakon Nordvik, Tonjer Fyr Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: edme.rindal.fredriksen@rogfk.no ISSN: s40 2 Rogaland i utvikling Gullsekken til Gosen ungdomsskolebeste skole i landet på kultur.

3 ATTRAKTIVITET TILTREKKINGSKRAFT - KULTUR Leder Me seier at det er tilgang til arbeid som avgjer kor me buset oss, kor me flytter til. Det er nok stor del av sanninga, men ikkje heile. For ny forsking viser at vekst i arbeisplasser i ein region rett nok gir auke i folketal, men at berre 40 prosent av folketalsauken kan relaterast til auke i arbeidsplasser. Dersom ein region til dømes har arbeidsplassauke på 10 prosent, vil det statistisk gi netto innflytting på 3,2 prosent av folketalet. Desse resultata seier altså at 60 prosent av flyttemønsteret er motivert av anna enn arbeidsmarknaden. Og dette anna er det me kallar attraktivitet. s6 Kva er det? Og har det vore for lite vektlagt i utviklingsarbeidet? Til det siste er det nok mest rett å svara ja. Verre er det å presist konkretisera omgrepet attraktivitet. Ein attraktiv stad er ein stad me søkjer til.der me likar å vera. Ein stad med tiltrekkingskraft. Kva som har tiltrekkingskraft på menneske varierar nok med livsfasen. Den store innhaldsrike byen har godt grep på ungdom som søkjer kunnskap og oppleving. Barnefamiliar og godt vaksne prioriterer bumiljø, oppvekstkår, natur og miljø, sosial infrastruktur og sosialt samvær, rikt kulturliv, gilde naboar, dugnadsånd, rause og inkluderande haldningar og gode kommunikasjonar. Attraktivitet veks fram der folk trivst og tydeleg gir det til kjenne. Samfunn der det ofte er smil og lått og lett å få kontakt vil over tid vinna tiltrekkingskraft. Det dreier seg om å skapa kultur for å vera tiltrekkjande. Og om kultur for å byggja sterk identitetskjensle slik at dei unge når dei reiser ut, lengtar heim, og er gode ambassadørar når dei er ute. Det handlar om å dyrka mangfald og å helsa nytt velkome, samstundes med å hegna om tradisjonsrikdom, eigen kulturarv og eigen identitet. s10 Eit kvart samfunn, bygd, tettstad, by er summen av dei som bur der. Og samfunn som i framtida skal trekkje til seg nye, og halda på eigne innbyggjarar, må kunne visa toleranse, akseptera mangfald og evna å gå til møtes. Det må ha vore kjensle av tiltrekkingskraft som fekk diktaren Tor Jonsson til å skriva borte fann eg bygda att, og som fekk Reidar Brendeland til å syngja det er her me høyre te, det er her me helst vil bu. Og basis for det heile kultur. For kultur er kultur. Men kultur er så uendeleg mykje meir nemleg kultur. God sommar. Med kultur - i by og i kulturlandskap! Terje Fatland Fylkesdirektør Regional utvikling Måltidets hus på rette plass- sier Ingrid Espelid Hovig Foto: Bitmap

4 TEMA Kultur 4 Rogaland i utvikling Kultursjef Egil Harald Grude ved hovedinngangen til Fylkeshuset.

5 Etter 22 år... Tusen takk for meg Det begynte i 1987 Då fekk eg stillinga som fylkeskonservator i Rogaland fylkeskommune. Eg gjekk til jobben med glede. Det hadde eg grunn til. Spennande oppgaver og dagar. Berre med eit avbrot på to og eit halvt år for å skriva den eldste delen av Egersunds historie. Og så i 2001 vart det overgang frå fylkeskonservatorstillinga til kultursjefstillinga i fylkeskommunen. Det har om muleg vore endå meir spennande, givande og utfordrande. I 22 år. Eg var ferdig utdanna frå Universitetet i Oslo våren Då fekk eg ei stilling ved Statsarkivet i Stavanger. Seinare kom eg til Stavanger Sjøfartsmuseum. Eg treivst begge plasser. Lengste tida har likevel vore i Rogaland fylkeskommune. Alle jobbane mine har vore prega av trivsel, fagleg og menneskeleg. For meg har det vore eit privilegium at eg har kunna fått virka ulike stillingar Sju åtte år i ein posisjon har vore nok for meg. Då har eg både fått og gitt det eg kunne. Det har gitt spenning og utfordringar. 65 år. Det gir nye muligheter. Eg er svært glad for at eg i større grad enn før skal kunna leggja opp dagane etter eigne ynske og interesser, og i eige tempo. Og så er eg svært glad at eg i tida framover skal ha to dagar i veka i fylkeshuset, stella med faglege oppgaver i kontakt med gode og kjære kollegaer. Kulturarbeid er viktig. Kultur fangar større interesse enn før. Det er lettare å vera kulturarbeidar enn før. Det lovar godt for framtida Eg takkar alle for åra som har vore kollegaer, folkevalde, kontaktar rundt i heile fylket. Og eg ser fram til det som kjem. Tekst: Egil Harald Grude Foto: Bitmap Etter godt åtte år i kultursjefstillinga vel eg å runda av. Det er nok for meg og for andre. Eg har allltid følt meg privilegert som har kunna få arbeida med emne som interesserer meg. Museum Kulturvern Opera Teater Symfoniorkester og musikkliv Festivalar Idrett Folkehelse Film Den kulturelle skolesekken Rikskonsertane Frivillige organisasjonar Internasjonalt kultursamarbeid Det europeisek kulturhovedstadåret Stavanger2008 Eit fantastisk og breitt kulturliv over heile fylket

6 TEMA Kultur Framtidens transportveg 6 Rogaland i utvikling

7

8 TEMA Kultur Avtroppende fylkeskultursjef Egil Harald Grude gleder seg til å få bedre tid. Nå vil han prioritere reiser og turer langs hav og i hei. Kulturens vilkår i vekst Om avtroppende fylkeskultursjef Egil Harald Grude sies det at han er grundig, bestemt og usedvanlig omtenksom, i tillegg til å ha humor og gode historier på lur. Nå gleder han seg til romsligere tid, flere reiser og lange turer i heia. - Det viktigste som er skjedd på disse årene er at det er blitt lettere å jobbe med kultur. Stadig flere ser betydningen av kultur, og forståelsen for kultur og kulturarbeid er mye større i dag, sier fylkeskultursjef Egil Harald Grude. Kultur styrker et godt samfunn, og et levende kulturtilbud bidrar til å holde på folk i bygdene. Både i by og bygd trekker kultur til seg kompetanse og arbeidskraft. - Vilkårene for kunst og kultur er blitt bedre. Kulturskolene skaper konsumenter, ikke bare utøvere. Barn og unge i dag blir oppdratt til å være begge deler. Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring og rikskonsertene har vært viktige i denne sammenheng, sier han. 8 Rogaland i utvikling John Gunnar Johnsen gleder seg til å ta fatt på nye utfordringer. 1. august begynner han som fylkeskultursjef.

9 Stein og atter stein - Det ser ut som kaos, men jeg kan garantere at jeg kan bla opp alt alfabetisk. Her er det system, sier Egil Harald Grude, og ler. Fylkeskultursjefens kontor er fullt av bunke på bunke med papir. Og vi tviler ikke et øyeblikk på at systemet er som det skal. Bare et blikk på mannens blankpussete sko vitner om orden på alle plan. Etter over åtte år som fylkeskultursjef kan Grude se tilbake på mange spennende saker. Utbyggingen av regionsmuseene og teatrene i Stavanger og Haugesund kommer høyt opp på listen. Det samme gjør arbeidet med å styrke Stavanger symfoniorkester for å gjøre det enda mer klart for nytt konserthus. Andre stikkord er bevaringen av Egersund sentrum og fredningen av Sogndalsstrand. - Før tenkte vi på Sokndal som stein og atter stein. På 90-tallet var Sogndalsstrand en utkant som sto til nedfalls. I dag er stedet en perle, en magnet og et ikon for Sokndal. Kulturen har blomstret. Vi har fått amfiet i steinbruddet og bygda har fått ny status og et løft. Nå er det ikke lenger stein, men Strandaspelet mange kjenner bygda for, sier han. Prosessen var lang og tøff, men i følge Grude fenomenal å få være med på. Jobben som fylkeskultursjef byr på daglige utfordringer, og det har vært mange kamper og noen skuffelser. Jærhusets skjebne for eksempel. - Da verneplanen ble igangsatt var det over 100 jærhus. I dag er det 90 igjen, og fortsetter det slik er det ille for denne typen hus. Bygningsvern har generelt bedre vilkår i by enn på bygd. Ingen ville i dag finne på å rive Egersund sentrum eller Sogndalsstrand. Og det er prestisje å bo i Skudeneshavn, sier han. På slutten av 80-tallet startet fredningsprosjektet for landets mange fyr. I Rogaland er det i dag ni fyr som er fredet. - Det er både spennende og gledelig. Alle er i dag i ny bruk i kulturens tjeneste. Tungenes, Obrestad og Kvassheim for eksempel. Hver på sin måte er de blitt viktige. I Eigersund kommune har de bygd sti ut til fyret. Turen ut dit er fantastisk. På klare dager kan en se til Lista i sør og til Kvassheim i nord, sier han. Mange ville ha mer, men det til tross - kulturhovedstadåret 2008 har hatt stor betydning for både Stavanger og resten av fylket. - Det skjedde mye som mange vil leve lenge på. Flere prosjekt fikk masseoppslutning. Det var stort spenn på utøversiden, fra lokale arrangement som støvsuget distriktet for krefter, til gjesteopptredener av høy internasjonal standard. Hav og hei Film, dans, museene eller Grude trives godt med tett samarbeid med politikerne. - Jeg har alltid likt å jobbe sammen med dem, uansett skiftende regimer, for å få gjennomført ting, understreker han. Vokst opp på Klepp, og bosatt i Stavanger. Med unntak av studietiden i Oslo har det blitt hjemfylket for Grude. Først i Statsarkivet, senere i Sjøfartsmuseet, før fylkeskommunen stod for tur. - Hele tiden har jeg jobbet med hele fylket. Jeg kjenner fylket godt, og har etter hvert fått både nasjonale og internasjonale kontakter. Men jeg har alltid ment at mellom 7 og 10 år i en jobb er nok. Spesielt i en lederposisjon, sier han. Nå vil han prioritere reiser og turer i heia. Sommer som vinter, dag som natt. Langs havet eller til fjells. For Egil Harald Grude er det like flott. - Heia og havet er to sider av samme sak. Åpent, med den høye himmelen over seg. Det er noe annet enn innestengte skoger, fastslår han. Mulighetene er mange, og kanskje skrive han en bok til. For Grude er det ingenting som kan erstatte bøker. - Jeg må innrømme at skjønnlitteraturen har gått meg hus forbi, men jeg er desto mer oppdatert på sære emner innen historie. Jeg blir stadig mer selektiv, og er gal etter maritime sære ting, sier Grude. Helsa og formen er god, og Grude gleder seg. Men slippe helt gjør han ikke ennå. - Nå har jeg fått et tilbud om å fortsette to dager i uken på prosjektbasis. Det betyr mer for meg enn tusen festtaler, sier Grude. Ingen syvende far i huset Det banker på døra, og inn kommer påtroppende fylkeskultursjef John Gunnar Johnsen. De to møttes første gang i John Gunnar Johnsen var da museumspedagog i Stavanger museum, Grude var i Sjøfartsmuseet. Siden den gang har de to samarbeidet flere ganger. Og mer blir det nok også i fortsettelsen. Men en syvende far i huset vil ikke den avtroppende fylkeskultursjefen bli. - Han skal ha full frihet til å forme jobben slik han selv vil, fastslår Grude. - Men det er godt å vite at vi skal jobbe parallelt en stund. For meg vil det være fint å ha Egil å støtte seg til, sier Johnsen. - Vel, forsyne deg med leksikale fakta kan jeg alltids gjøre, men ellers klarer du deg selv, repliserer Grude. To måneder får de sammen før Grude går over i en 40 prosent prosjektstilling. - Jeg har alltid likt å jobbe tett mot det politikerne. I et politisk system, med stadig skiftende former Skole og kultur John Gunnar Johnsen er født i Stavanger, og bosatt i Randaberg. Han tiltrer 1. august, og går fra stillingen som rektor på Goa skole. Bak seg har han en mangfoldig cv, med formidling, undervisning, og administrasjon i skolen på den ene siden, og et bredt spekter av prosjekt innenfor kultur på den andre. Han har ledet Norsk Hermetikkmuseum, sittet i styret i Norsk Grafisk museum og har skrevet flere lokalhistoriske bøker. - Jeg har gått i dybden på lokalhistorien, med naturlig utgangspunkt i hermetikkindustri og grafisk museum. Det har vært lærerike og kjekke oppdrag, forteller han. Johnsen har utviklet formidlingsprogram for Oljemuseet, og jobbet tett sammen med Per Inge Torkelsen for å utrede Norsk Barnemuseum. - Det var en interessant og lang vei før museet endelig ble realisert, sier han. For tiden samarbeider han med Gunnar Roaldkvam om en bok om den tidligere Kafé Promenaden i Stavanger. Hammer og sag Når han ikke jobber eller leser, tar Johnsen gjerne hammer og sag fatt. Han trives med praktiske gjøremål. Et gårdsbruk som skal holdes vedlike krever sitt, og det gjør også en god gammel MG fra Visjonene for sin nye jobb som fylkeskultursjef vil har foreløpig ikke si så mye om. De får komme etter hvert. Nå vil han først og fremst bli kjent med fylket og de han skal jobbe sammen med. - Jeg vil reise rundt i fylket, og oppdage perlene, potensialet og ressurspersonene i fylket vårt, sier han. En stab på 30, som alle brenner for ulike felt, skal ha veiledning og råd. Utfordringen blir å skaffe seg denne kompetansen. - Jeg er ydmyk, og gleder meg mest til å bli kjent med organisasjonen og utfordringene, slik at vi best mulig får realisert politikken i samspill med de folkevalgte, sier Johnsen. Tekst og foto: Guro Waksvik

10 GJESTE Skribent Eg fekk æra av å bli geleida til restauranten Hos Ingrid av fylkesordfører Tom Tvedt. 10 Rogaland i utvikling

11 Frå sardiner til Måltidets hus Haugesund er bygd på sildabein, seier etnologen Astri Riddervold. Og då kan ein vel seia at Stavanger er bygd på sardiner. Ikkje sardinbein, for beina i sardinene er så mjuke og rike på så mange nyttige ting for folks helse, at sardinbeina må etast. Det var dette spanande sardineventyret som fekk Fjernsynskjøkkenet på midten av 1960-talet til Stavanger første gong. Vi var på Hermetikkfagskulen og Hermetikklaboratoriet, og vitja også ein sardinfabrikk der raske kvinnehender la dei sølvglinsande sardinene vakkert i boks. På fjernsynet laga vi nye sardinrettar som kunne passe både til frukost, middag og kvelds. Men skal eg vera ærleg, eg likar sardinene best slik dei er: rett frå boksen! Og boksen blir tom før ein veit ordet av det.

12 GJESTE Skribent Restauranten Hos Ingrid dekka til fest. Neste gong Fjernsynskjøkkenet drog til Stavanger var ti år seinare. Denne gongen sto det kumler på menyen, Kumler på Rogalandsvis. Det er merkeleg dette med kumler. For det første er det ein rett mange elskar, men som andre ikkje kan fordra. Og den som elskar kumler kan eta noko ustoppeleg... For nokre år sidan kom det ut ei bok med tittelen Den grå juvel, med kumleoppskrifter frå heile landet. Boka viser at nesten kvart distrikt har sin eigen måte å laga og eta kumlene på. Forresten, det heiter ikkje kumle over alt. Raspeball, klubb og kompe er også namn på kjært barn. I kumlene frå Rogaland var det ikkje dott. Dei var små og nette og vart kokte på minutt. Men det var lettsalta sauekjøt, kålrot og gulrot til. Og kumlene skulle kokast i kjøtkrafta. Som feitt til kumlene vart det servert sprøsteikt skjert flesk, tjukt, kvitt, lettsalta spekk. Finst det skjert flesk å få tak i enno, tru? Det smakte fabelaktig! Eg trur knapt eg har ete så god kumle-middag som den eg fekk i Stavanger for snart førti år sidan. I kumlene må det vera vinterpoteter, nypoteter inneheld så mykje væske at det trengst meir mjøl i kumlerøra. Men kumler med mykje mjøl er ikkje godt. Små, runde nypoteter, kokt og servert berre med litt salt og ein smørklatt, er derimot som manna frå himmelen. Eg hugsar at vi for ein mannsalder sidan las i avisa at dei første nypotetene var sende frå Jæren til Slottet. Og jamen såg eg at Slottet hadde fått nypoteter sendande i år også! Dette er ein skikk som må takast vare på. I Nederland går årets første tønne matjessild under pomp og prakt til dronninga. Så kanskje endå fleire av dei fantastiske råvarene som blir produsert i Rogaland bør få seg ein tur til Slottet, med brask og bram? Rogaland er som ei Sereptas krukke når det gjeld friske og gode råvarer. Produksjon av mjølk, ost og egg har djupe røter i fylket. Det same gjeld produksjonen av kjøt, ikkje minst lam! Rogalammm - lam i verdenstoppen! var slagordet vi i si tid lånte frå Stavanger Aftenblad, for å få folk meir bevisste når det gjaldt mat og kvalitet. Rogalammet har smak frå både hav og fjell, og er derfor ganske unikt. Smaken av norsk lam er nokke for seg sjøl, som bergensarane seier. Ikkje rart at nordmenn elskar nettopp lammekjøt. Rogaland er rik på sprellfersk vill- og oppdrettsfisk. Sterlingkveita frå Hjelmeland har funne vegen til dei mest eksklusive restaurantbord, og dei mest krevjande matkonkurransar. Både verdsmeisterskapen Bocuse d Or i Lyon og Bocuse d Or Europe i Stavanger har hatt Sterlingkveite på menyen. Dei gongane eg har vore priviligert å få smake på meisterkokkane sin mat, har kveita vore som himmelske munnfullar. Men ikkje alle meistrar denne utsøkte, men vanskelege fisken. Det er betre å varmebehandle kveita ein minutt mindre, enn ein minutt meir. Ingen ting er meir skuffande enn ei tørr fiskeskive på tallerken. Eg har lyst å trekkje fram ein fiskerett frå Rogaland som kanskje ikkje så mange kjenner. Lasse Pallesen frå Kvitsøy lagde Kvitsøykomler i Fjernsynskjøkkenet. Men 12 Rogaland i utvikling

13 trass i at det er mange år sidan, gløymer eg dei aldri. Når dei lubne bollane av fin fiskefarse vart kokte smelta smørklatten som var lagt inni, og rann som ei gullgul elv ned på tallerken så snart du sette kniven i. Kvitsøykomler smeltar på tunga! Finst det tomatfestivalar i andre land enn i Roga-LAND? Det skal bli festleg å koma til tomatøya Finnøy i begynnelsen av august og sjå raudt! Ingen dag utan tomat, må vera mottoet! Då eg for nokre år sidan vitja Randaberg og fekk sjå dei veldige åkrane med knallgrøn persille, var det ikkje fritt for at det pipla nokre tårer fram i augnekroken. Så masse persille, som vart sendt ut i små bukettar over heile landet (trur eg). Då ville det nok vera mange heimar som pynta maten med ein liten persilledusk, akkurat som i Fjernsynskjøkkenet! Eg har utruleg mange gode minne frå Rogaland om mat og matkultur, og om menneske eg har møtt nettopp i denne samanhengen. Det har vore festivalar og møter av mange slag, der også våre største matkunstnarar har vore til stades. Eg tenkjer på Gladmatfestivalen, Bocuse d Orarrangement, Smaken av Norge, Det norske Måltidet, og mykje, mykje meir. Men det er ei hending som sit som spikra i minnet: Verdskongressen for World Associaton of Chefs Societies i 1994, der Lauritz W. Hansen var planleggjar og administrator. Den utruleg kreative og dyktige Lauritz inspirerte alle til innspel, og kokkelaug frå heile landet møtte i Stavanger og gjorde sin innsats. Det vart ein stor suksess! Den største augneblinken var då tusen kjøkkensjefar frå heile verda- i kritkvite uniformer- møttest på Torget,under strålande sol, og fedrelandssongen ljoma utover byen. I slike store stunder kjenner ein seg liten, men veldig takksam for å få vera med! Er det rart at eit fylke med så mykje fokus på mat og matproduksjon kjenner seg som Norge sitt matfylke, og at Stavanger kjenner seg som MATBYEN? Måltidets Hus er på rett plass! Tekst: Ingrid Espelid Hovig Foto: Tom Haga Grunnlaget for å laga god mat er lidenskap og persille meiner nå eg. Her saman med statsråd Helga Pedersen.

14 Måltidets hus Måltidets Hus er tatt i bruk Mandag 4 mai ble en stor dag for det matindustrielle cluster i Rogaland. Måltidets Hus ble offisielt åpnet som et nasjonalt forsknings- og innovasjonssenter for utvikling av nye mat og måltidsløsninger. Med en unik kombinasjon av spesialisert kompetanse inviterer Måltidets Hus til spennende prosjektsamarbeid og kunnskapsutvikling som vil styrke norsk mat- og måltidsnæring i en internasjonal konkurranse. Fra serviett-tegning til ferdig bygg Ideen om å kunne samle kunnskap på tvers av tradisjonelle bransjeskiller ble unnfanget av Fagforum for Mat og Drikke tidlig på 1990 tallet. Med referanse til et vellykket utviklingsprosjekt som resulterte i etablering av næringsvirksomhet på Jæren, så en verdien av å kunne dele kunnskap og erfaring til felles beste. Det ble etter hvert Nofima Norconserv som ble førende i realiseringen av ideen. Forskningsinstituttet som holdt til i de gamle ærverdige lokalene til Hermetikkindustriens Laboratorium, hadde behov for nye moderne fasiliteter for sine forskningsoppdrag. Nofima Norconserv hadde i flere år hatt et nært og godt samarbeid med Gastronomisk Institutt og så en samlokalisering som ønskelig. Dersom en i tillegg kunne 14 Rogaland i utvikling

15 videreutvikle samarbeidet med Universitet i Stavanger, så en konturene av et sterkt matrelatert FoU miljø. En lokalisering på Universitetsområdet på Ullandhaug var sterkt ønsket. En slik lokalisering ville plassere FoU-miljøet som en del av den innovative klyngen i Ipark på Ullandhaug. Den første skissen, for øvrig nedtegnet på en serviett, pekte på forutsetningene for å lykkes. Foruten en forutsetning om deltakelse fra sentrale FoU-miljø og industri, forutsatte en sterk deltakelse fra regionale og nasjonale myndigheter. Da Rogaland Fylkeskommune stilte en vederlagsfri tomt til rådighet kvitterte Fiskeri- og Kystdepartementet med løfte om husleiestøtte til kunnskapsmiljøene. På denne bakgrunn besluttet Nofima Norconserv å selge sine lokaler på Ledaal, for å kunne reise den nødvendige kapital for nytt bygg. Sammen med Ipark dannet Norconserv Måltidets Hus Eiendom AS, som realiserte bygget. I et tett samarbeid med de største leietakerne, Nofima Norconserv, Gastronomisk Institutt og TINE FoU ble kjøkken, forsøksfasiliteter og laboratorier spesifisert, prosjektert og finansiert. Når Måltidets Hus ble åpnet 4 mai i år, åpnet en et nasjonalt unikt senter for utvikling og formidling av kunnskap rettet mot norsk mat og måltidsnæring. Fakta om Måltidets Hus Måltidets Hus eies av Måltidets Hus eiendom AS, og er en del av Ipark. Måltidets Hus rommer vel 7500 kvadratmeter bruksareal. I dette finner en unike kjøkkenfasiliteter, forsøkshaller og laboratorier. I tillegg finnes velegnede fasiliteter for formidling, innovasjonssamlinger og møtevirksomhet. I Måltidets Hus ligger en felles personalrestaurant for hele Ipark, samt en VIP-restaurant (Hos Ingrid) for promotering av nye produkter og ideer. I Måltidets Hus er følgende leietakere: Nofima Norconserv, Gastronomisk Institutt, Ewos Innovation, TINE FoU, Enforme AS, Fagforum for Mat og Drikke, Blue Planet, Biomarin vekst, stiftelsen Norsk Matkultur, NCE-Culinology, Gladmat, Norske kokkemesteres Landsforening og Ernæringsfysiolog Drøpping. Adresse: Richard Johnsens gt 4, 4021 Stavanger Telefon: Tekst/Foto Helge Bergslien, Nofima Norconserv AS Måltidets Hus gir muligheter for en næringsklynge Næringsklyngen i Rogaland fikk i 2007 status som Norwegian center of expertice (NCE) innen området Industriell Gastronomi (Culinology). Denne status bygger på en felles strategiske målsetting om utvikling av prioritert kunnskap i skjæringspunktet mellom håndverk og industri, erfaring og akademia. Denne strategien er reflektert i Måltidets Hus gjennom leietakere som omfatter kokkefag, industriaktører og forskningsmiljø. Kjøkken, forsøkshaller og laboratorier er spesialdesignet nettopp for å kunne ivareta klyngens strategiske stasing. Mange leietakere en felles visjon Tretten bedrifter, fra små nettverksorganisasjoner til store nasjonale forsknings- og industrikonsern er lokalisert i Måltidets Hus. Med ulik innfallsvinkel er visjonen for samarbeidet: Fra gastronomi og vitenskap til industri og lidenskap, vedtatt som en felles satsing. Visjonen vil bli forankret i en felles organisasjon ettersom den enkelte leietaker har funnet sin plass i Måltidets Hus. I Måltidets Hus har matfylket Rogaland fått en adresse og et telefonnummer. I laboratoriet ser vi til venstre laboratorieleder i Tine FoU Helga Vidvei, til høyre forsker ved Nofima Norconserv Gro Haugvaldstad Kleiberg.

16 TEMA Kultur Sjøhusrekken på Vibrandsøy. Tiden har kommet til Vibrandsøy Den 13. mai 2009 ble reguleringsplanen for øygruppen Vibrandsøy i Haugesund politisk vedtatt med kun én stemme i mot. At denne planen skulle høste så bred politisk enighet er svært gledelig, og sender et signal om et godt utgangspunkt for revitalisering og videre bruk av dette viktige sentrumsnære området. Fra politisk hold er det et uttrykt ønske å utarbeide en handlingsplan. 16 Rogaland i utvikling

17 Reguleringsplan Den ferske reguleringsplanen for Vibrandsøy inkluderer også Åkerøy, Gardsøy, Varøy, Sørhaugøy og en rekke mindre holmer. På Sørhaugøy ligger for øvrig det fredete Tonjer fyr og troner som en utpost i nord. Store deler av øygruppen er lagt ut for salg gjennom Knutsenboet. I forbindese med salgsprosessen har Hagesund kommune utarbeidet et planforslag med et samlet areal på 1400 da, der landareal utgjør ca 335 da og resten utgjør sjøareal. Målet med planprosessen har vært å tilføre en ny og forutsigbar arealbruk, som spiller videre på Vibrandsøys potensial. Administrasjonen i Haugesund kommune har gjort et fremragende arbeid, og har ført an i en grundig og inkluderende planprosess. Dette har foregått gjennom tett dialog mellom kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Hovedformålet har vært å skape bærekraftige rammer for kultur-, natur- og friluftsinteresser, slik at dette kan komme befolkningen til gode. Reguleringsformålet i planen er å gi ny bruk til sentrumsnære friluftsområder og kulturhistorisk bebyggelse, samt å gi rom for noe nybygging. Litt historikk Øygruppen har gjennom tiden blitt knyttet sammen med steinmasser som dertil er supplert med matjord på toppen. Man kan jo levende forestille seg hvilket arbeid som ligger bak det delvis menneskeskapte kulturlandskapet som møter oss i dag. Nesten all dyrkbar jord man ferdes på mellom de opprinelige øyene er fraktet hit fra fastlandet. Bebyggelsen som vokser frem fra midten av 1800-tallet er i all hovedsak sentrert rundt sildehandelen og mektige skipsredere sine beskjeftigelser. Hvert år, når vårsilda velsignet sted for sted på sin vandring nordover, var det helt avgjørende å ha et effektivt distribusjonsapparat som kunne få varene Vibrandsøy har både natur- og kulturkvaliteter.

18 TEMA Kultur Kassala bilde tatt fra sjøhuskleiven. raskest mulig ut på det europeiske markedet. Den sørligste bebyggelsen med de store sjøhusene på Vibrandsøy tjente dette formålet. Opprinnelig var det Stavangerredere som Berner og Bergesen som eide og drev sildevirksomheten på Vibrandsøy. Da var det salting av sild for distribusjon som var utgangspunktet for aktiviteten frem til århundresiftet, mens det fra ca er ising av sild som blir den rådende metoden på Vibrandsøy helt frem til ca Det var omtrent i denne overgangen fra salting til ising at Haugesundsredere kjøpte opp store deler av eiendommene for bruk i eksport av sild. Det meste av denne eksporten gikk til tyske og engelske havnebyer som Altona, Wesermunde, Hull, Newcastle, og Aberdeen. Når havets sølv endelig kom forbi Haugesund gjaldt det å fange og omsette så mye av den som mulig før dens vandring videre. På Vibrandsøy stod da alt klappet og klart for mottak, pakking, ising og lasting om bord i lasteskip. Hele prosessen måtte skje på kortest mulig tid for å beholde fiskens kvalitet. Denne presisjonen krevde mildt sagt store forberedelser som foregikk gjennom hele året. Om vinteren ble det saget ut store isblokker fra ferskvannstjern inne i fjordene, som så ble fraktet ut for lagring i de store sjøhusene frem til silda kom på våren. Alle fartøyer, motorer og redskaper måtte være tipp topp. Kasser ble spikret og klargjort som store husliknende byggverk på kaien. Det ble spikret kass og bygget kassala. Rett før silda kom ble det organisert store iselag. Etter at den første silda ble brakt i land foregikk det hektisk aktivitet både dag og natt på Vibrandsøy. Så snart et skip var pakket med iset sild var det bare å forlate Haugesund umiddelbart, nesten uansett vær, med full gass mot kontinentet. Det lå også mye spekulering og timing i denne handelen. Man fikk mye bedre pris om man var den eneste på markedet den dagen båten ankom en havneby. Det var konkurranse om å kunne levere den første lasten, eller å kunne tilby levering lengst mulig. Til dette lot man gjerne store mengder sild gå levendes i såkalte sildesteng, slik at man kunne komme ut på markedet med sild utover den normale fangstsesongen. Et hav av spennende kulturhistorie kan knyttes opp til Vibrandsøy. Hvalfangst, ulike musikkfestivaler og intensivt mønstergårdsbruk kan være noen stikkord. Hvem visste for eksempel at de mest premierte kyrne og beste avlsokse ikke gikk på Jæren, men på Vibrandsøy. Det som gjør historien her spesiell er at den er særdeles synlig og lesbar i de bygde omgivelser i tillegg er den veldokumentert. 18 Rogaland i utvikling

19 Muligheter og utfordringer Det er ikke alle byer som har et komplett samfunn bestående av uvurderlige kulturhistoriske bygningsmiljøer og vakkert kystlandskap, nærmest som en isolert del av bybildet og havnebassenget. Haugesund har Vibrandsøy. Kun et par minutter med båt skiller særegent kystlandskap og spennende kulturhistorie fra et moderne og pulserende bysamfunn. Nettopp denne blandingen mellom avstand og nærhet, kultur og natur, gir helt unike kvaliteter og muligheter. Tiden har på mange måter stoppet opp på Vibrandsøy, da store deler av dette kulturhistorisk viktige området har vært del av et bo i snart to tiår. Monumentale sjøhus med funksjonelle dypvannskaier, gårdsbruk og annen variert bolig- og samfunnsmessig bebyggelse, har med noen unntak stått ubrukt. Denne vindstillen har generelt ført med seg et forfall, men har samtidig bidratt til at en høy grad av autentisitet er bevart i det helhetlige bygningsmiljøet. Fra et kulturvernperspektiv er dette miljøet av nasjonal interesse. Særlig de monumentale sjøhusene regnes å være helt uvurderlige representanter for vestlandets bygnings- og arkitekturhistorie. Store deler av bebyggelsen vitner om en historie og en bruk som for lengst er forbi, slik at en reell ny arealbruk har vært helt avgjørende å befeste for videre utvikling. Mottoet er vern gjennom bruk. Dette kan igjen gjøre den gamle bebyggelsen attraktiv, slik at et nytt kapittel av historien kan skrives på Vibrandsøy. For at tidsdybden skal bevares og videreføres er det helt avgjørende at de kulturhistoriske verdiene restaureres og gis ny bruk. Kommunen har mellom annet bevilget 2 mill. til sikring og reparering grunnmurer og tak på Davehuset. Tonjer fyr har fått kr fra Riksantikvaren gjennom Rogaland fylkeskommune for restaurering. Rogaland fylkeskommune har i samarbeid med Haugesund kommune en intensjon om å utvikle et formidlingsprosjekt gjennom Den kulturelle skolesekken. Prosjektet På sporet av en fortid vil kombinere lokalhistore til Vibrandsøy med nyskapende kulturuttrykk for å gi en helhetlig kulturopplevelse for alle elever på trinn i Haugesund. Veien videre Den egentlige utfordringen ligger i veien videre etter at reguleringsplanen for Vibrandsøy nå er vedtatt. Det kreves gode ideer og handling. En vedtatt reguleringsplan medfører forhåpentligvis at potensielle investorer og kjøpere, som frem til nå har sittet på gjerdet, viser sin interesse for Vibrandsøy. Store bygningsvolumer trenger å fylles med aktiviteter, slik at dette stedet i fremtiden kan fremstå som et attraktivt kultur- og naturtilbud. At en handlingsgruppe blir nedsatt og at det offentlige generelt viser sin interesse er selvsagt også avgjørende for at Vibrandsøy fremstår som en ekte solskinnshistorie. På sikt har Vibrandsøy alle muligheter til å generere betydelige verdier for samfunnet. Tekst/Foto: Ingvar Kristiansen Gjestgiveriet drives av foreningen Haugesund Indre Kai

20 TEMA Kultur Sjøhus, Kortaneset, Haugesund Statlige og fylkeskommunale tilskudd til kulturminner i Rogaland 2009 Kulturminnevern er å ta vare på de menneskeskapte verdiene som finnes, og ta i bruk og styrke lokal kunnskap om materialbruk og byggemåter. Kulturminnene viser til tidligere generasjoners byggeskikk og levemåte. De kan være representanter for en tidsperiode, næringsutvikling eller kommunikasjonstype som er med på å fortelle en del av vår historie. Det finnes kulturelle variasjoner mellom øst og vest og mellom kyststrøk og innland. Byggeskikken har tatt preg av klima og naturressurser og vi har derfor fått en stor variasjon av kulturminner og kulturmiljøer. På Vestlandet er ferdsel i stor grad knyttet til hav og fjord og båten har gjennom tidene vært vårt viktigste fremkomstmiddel. Veteranskipene er viktige kulturminner som bidrar til å øke interessen for sjøliv og kystkultur. For dem som eier eller disponerer eldre bygninger og båter vil arbeidet med restaurering medføre til dels høye kostnader. Erfaringsmessig virker det som om selv små tilskudd fra fylkeskommune eller Riksantikvar har en positiv effekt. Til verneverdige bygninger og skip har Rogaland fylkeskommune gitt henholdsvis kr ,- og kr ,-. Disse midlene er fordelt på 35 verneverdige bygninger og 8 skip. Kulturminner og -miljøer av nasjonal verdi er fredet. Fylkeskommunen formidler hvert år en sum fra Riksantikvaren til restaurering av fredete bygninger i Rogaland. På grunn av regjeringens tiltakspakke har tildelte midler fra Riksantikvaren for 2009 økt med flere hundre prosent i forhold til tidligere år, til over 11 mill. (kr ). Av disse midlene skal kr ,- gå til fredete bygninger, kr ,- til brannsikring av middelalderkirker og særlig verdifulle/viktige kirker, kr ,- til brannsikring av tette trehusmiljøer, og kr ,- til fartøyvern. Tilskuddene både fra Riksantikvaren og Rogaland fylkeskommune blir gitt til nødvendig reparasjon, vedlikehold og restaurering og oppgradering av fredete og verneverdige bygninger og båter. Tiltakspakken gjelder for fredete bygninger og brannsikring av tette trehusmiljøer og Riksantikvaren legger klare føringer for hvordan midlene skal brukes. Selve forutsetningen for tiltakspakken er at bevilgete midler 20 Rogaland i utvikling