i utvikling Etter 22 år - Tusen takk for meg s. 4 Måltidets hus på rette stad s. 10 Livskvalitet for framtida s. 22 Nr , 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i utvikling Etter 22 år - Tusen takk for meg s. 4 Måltidets hus på rette stad s. 10 Livskvalitet for framtida s. 22 Nr. 2 2009, 14."

Transkript

1 i utvikling Nr , 14. årgang Etter 22 år - Tusen takk for meg s. 4 Måltidets hus på rette stad s. 10 Livskvalitet for framtida s. 22 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Eg er svært glad at eg i tida framover skal ha to dagar i veka i fylkeshuset og ha kontakt med gode og kjære kollegaer sier en smilende Egil H. Grude. s4 Eg har alltid følt meg priviligert som har kunna arbeida med emne som interesserer meg. Nr. 2 juni årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Bjørg Fjelltveit, Utstein Kloster Baksidefoto: Haakon Nordvik, Tonjer Fyr Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: ISSN: s40 2 Rogaland i utvikling Gullsekken til Gosen ungdomsskolebeste skole i landet på kultur.

3 ATTRAKTIVITET TILTREKKINGSKRAFT - KULTUR Leder Me seier at det er tilgang til arbeid som avgjer kor me buset oss, kor me flytter til. Det er nok stor del av sanninga, men ikkje heile. For ny forsking viser at vekst i arbeisplasser i ein region rett nok gir auke i folketal, men at berre 40 prosent av folketalsauken kan relaterast til auke i arbeidsplasser. Dersom ein region til dømes har arbeidsplassauke på 10 prosent, vil det statistisk gi netto innflytting på 3,2 prosent av folketalet. Desse resultata seier altså at 60 prosent av flyttemønsteret er motivert av anna enn arbeidsmarknaden. Og dette anna er det me kallar attraktivitet. s6 Kva er det? Og har det vore for lite vektlagt i utviklingsarbeidet? Til det siste er det nok mest rett å svara ja. Verre er det å presist konkretisera omgrepet attraktivitet. Ein attraktiv stad er ein stad me søkjer til.der me likar å vera. Ein stad med tiltrekkingskraft. Kva som har tiltrekkingskraft på menneske varierar nok med livsfasen. Den store innhaldsrike byen har godt grep på ungdom som søkjer kunnskap og oppleving. Barnefamiliar og godt vaksne prioriterer bumiljø, oppvekstkår, natur og miljø, sosial infrastruktur og sosialt samvær, rikt kulturliv, gilde naboar, dugnadsånd, rause og inkluderande haldningar og gode kommunikasjonar. Attraktivitet veks fram der folk trivst og tydeleg gir det til kjenne. Samfunn der det ofte er smil og lått og lett å få kontakt vil over tid vinna tiltrekkingskraft. Det dreier seg om å skapa kultur for å vera tiltrekkjande. Og om kultur for å byggja sterk identitetskjensle slik at dei unge når dei reiser ut, lengtar heim, og er gode ambassadørar når dei er ute. Det handlar om å dyrka mangfald og å helsa nytt velkome, samstundes med å hegna om tradisjonsrikdom, eigen kulturarv og eigen identitet. s10 Eit kvart samfunn, bygd, tettstad, by er summen av dei som bur der. Og samfunn som i framtida skal trekkje til seg nye, og halda på eigne innbyggjarar, må kunne visa toleranse, akseptera mangfald og evna å gå til møtes. Det må ha vore kjensle av tiltrekkingskraft som fekk diktaren Tor Jonsson til å skriva borte fann eg bygda att, og som fekk Reidar Brendeland til å syngja det er her me høyre te, det er her me helst vil bu. Og basis for det heile kultur. For kultur er kultur. Men kultur er så uendeleg mykje meir nemleg kultur. God sommar. Med kultur - i by og i kulturlandskap! Terje Fatland Fylkesdirektør Regional utvikling Måltidets hus på rette plass- sier Ingrid Espelid Hovig Foto: Bitmap

4 TEMA Kultur 4 Rogaland i utvikling Kultursjef Egil Harald Grude ved hovedinngangen til Fylkeshuset.

5 Etter 22 år... Tusen takk for meg Det begynte i 1987 Då fekk eg stillinga som fylkeskonservator i Rogaland fylkeskommune. Eg gjekk til jobben med glede. Det hadde eg grunn til. Spennande oppgaver og dagar. Berre med eit avbrot på to og eit halvt år for å skriva den eldste delen av Egersunds historie. Og så i 2001 vart det overgang frå fylkeskonservatorstillinga til kultursjefstillinga i fylkeskommunen. Det har om muleg vore endå meir spennande, givande og utfordrande. I 22 år. Eg var ferdig utdanna frå Universitetet i Oslo våren Då fekk eg ei stilling ved Statsarkivet i Stavanger. Seinare kom eg til Stavanger Sjøfartsmuseum. Eg treivst begge plasser. Lengste tida har likevel vore i Rogaland fylkeskommune. Alle jobbane mine har vore prega av trivsel, fagleg og menneskeleg. For meg har det vore eit privilegium at eg har kunna fått virka ulike stillingar Sju åtte år i ein posisjon har vore nok for meg. Då har eg både fått og gitt det eg kunne. Det har gitt spenning og utfordringar. 65 år. Det gir nye muligheter. Eg er svært glad for at eg i større grad enn før skal kunna leggja opp dagane etter eigne ynske og interesser, og i eige tempo. Og så er eg svært glad at eg i tida framover skal ha to dagar i veka i fylkeshuset, stella med faglege oppgaver i kontakt med gode og kjære kollegaer. Kulturarbeid er viktig. Kultur fangar større interesse enn før. Det er lettare å vera kulturarbeidar enn før. Det lovar godt for framtida Eg takkar alle for åra som har vore kollegaer, folkevalde, kontaktar rundt i heile fylket. Og eg ser fram til det som kjem. Tekst: Egil Harald Grude Foto: Bitmap Etter godt åtte år i kultursjefstillinga vel eg å runda av. Det er nok for meg og for andre. Eg har allltid følt meg privilegert som har kunna få arbeida med emne som interesserer meg. Museum Kulturvern Opera Teater Symfoniorkester og musikkliv Festivalar Idrett Folkehelse Film Den kulturelle skolesekken Rikskonsertane Frivillige organisasjonar Internasjonalt kultursamarbeid Det europeisek kulturhovedstadåret Stavanger2008 Eit fantastisk og breitt kulturliv over heile fylket

6 TEMA Kultur Framtidens transportveg 6 Rogaland i utvikling

7

8 TEMA Kultur Avtroppende fylkeskultursjef Egil Harald Grude gleder seg til å få bedre tid. Nå vil han prioritere reiser og turer langs hav og i hei. Kulturens vilkår i vekst Om avtroppende fylkeskultursjef Egil Harald Grude sies det at han er grundig, bestemt og usedvanlig omtenksom, i tillegg til å ha humor og gode historier på lur. Nå gleder han seg til romsligere tid, flere reiser og lange turer i heia. - Det viktigste som er skjedd på disse årene er at det er blitt lettere å jobbe med kultur. Stadig flere ser betydningen av kultur, og forståelsen for kultur og kulturarbeid er mye større i dag, sier fylkeskultursjef Egil Harald Grude. Kultur styrker et godt samfunn, og et levende kulturtilbud bidrar til å holde på folk i bygdene. Både i by og bygd trekker kultur til seg kompetanse og arbeidskraft. - Vilkårene for kunst og kultur er blitt bedre. Kulturskolene skaper konsumenter, ikke bare utøvere. Barn og unge i dag blir oppdratt til å være begge deler. Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring og rikskonsertene har vært viktige i denne sammenheng, sier han. 8 Rogaland i utvikling John Gunnar Johnsen gleder seg til å ta fatt på nye utfordringer. 1. august begynner han som fylkeskultursjef.

9 Stein og atter stein - Det ser ut som kaos, men jeg kan garantere at jeg kan bla opp alt alfabetisk. Her er det system, sier Egil Harald Grude, og ler. Fylkeskultursjefens kontor er fullt av bunke på bunke med papir. Og vi tviler ikke et øyeblikk på at systemet er som det skal. Bare et blikk på mannens blankpussete sko vitner om orden på alle plan. Etter over åtte år som fylkeskultursjef kan Grude se tilbake på mange spennende saker. Utbyggingen av regionsmuseene og teatrene i Stavanger og Haugesund kommer høyt opp på listen. Det samme gjør arbeidet med å styrke Stavanger symfoniorkester for å gjøre det enda mer klart for nytt konserthus. Andre stikkord er bevaringen av Egersund sentrum og fredningen av Sogndalsstrand. - Før tenkte vi på Sokndal som stein og atter stein. På 90-tallet var Sogndalsstrand en utkant som sto til nedfalls. I dag er stedet en perle, en magnet og et ikon for Sokndal. Kulturen har blomstret. Vi har fått amfiet i steinbruddet og bygda har fått ny status og et løft. Nå er det ikke lenger stein, men Strandaspelet mange kjenner bygda for, sier han. Prosessen var lang og tøff, men i følge Grude fenomenal å få være med på. Jobben som fylkeskultursjef byr på daglige utfordringer, og det har vært mange kamper og noen skuffelser. Jærhusets skjebne for eksempel. - Da verneplanen ble igangsatt var det over 100 jærhus. I dag er det 90 igjen, og fortsetter det slik er det ille for denne typen hus. Bygningsvern har generelt bedre vilkår i by enn på bygd. Ingen ville i dag finne på å rive Egersund sentrum eller Sogndalsstrand. Og det er prestisje å bo i Skudeneshavn, sier han. På slutten av 80-tallet startet fredningsprosjektet for landets mange fyr. I Rogaland er det i dag ni fyr som er fredet. - Det er både spennende og gledelig. Alle er i dag i ny bruk i kulturens tjeneste. Tungenes, Obrestad og Kvassheim for eksempel. Hver på sin måte er de blitt viktige. I Eigersund kommune har de bygd sti ut til fyret. Turen ut dit er fantastisk. På klare dager kan en se til Lista i sør og til Kvassheim i nord, sier han. Mange ville ha mer, men det til tross - kulturhovedstadåret 2008 har hatt stor betydning for både Stavanger og resten av fylket. - Det skjedde mye som mange vil leve lenge på. Flere prosjekt fikk masseoppslutning. Det var stort spenn på utøversiden, fra lokale arrangement som støvsuget distriktet for krefter, til gjesteopptredener av høy internasjonal standard. Hav og hei Film, dans, museene eller Grude trives godt med tett samarbeid med politikerne. - Jeg har alltid likt å jobbe sammen med dem, uansett skiftende regimer, for å få gjennomført ting, understreker han. Vokst opp på Klepp, og bosatt i Stavanger. Med unntak av studietiden i Oslo har det blitt hjemfylket for Grude. Først i Statsarkivet, senere i Sjøfartsmuseet, før fylkeskommunen stod for tur. - Hele tiden har jeg jobbet med hele fylket. Jeg kjenner fylket godt, og har etter hvert fått både nasjonale og internasjonale kontakter. Men jeg har alltid ment at mellom 7 og 10 år i en jobb er nok. Spesielt i en lederposisjon, sier han. Nå vil han prioritere reiser og turer i heia. Sommer som vinter, dag som natt. Langs havet eller til fjells. For Egil Harald Grude er det like flott. - Heia og havet er to sider av samme sak. Åpent, med den høye himmelen over seg. Det er noe annet enn innestengte skoger, fastslår han. Mulighetene er mange, og kanskje skrive han en bok til. For Grude er det ingenting som kan erstatte bøker. - Jeg må innrømme at skjønnlitteraturen har gått meg hus forbi, men jeg er desto mer oppdatert på sære emner innen historie. Jeg blir stadig mer selektiv, og er gal etter maritime sære ting, sier Grude. Helsa og formen er god, og Grude gleder seg. Men slippe helt gjør han ikke ennå. - Nå har jeg fått et tilbud om å fortsette to dager i uken på prosjektbasis. Det betyr mer for meg enn tusen festtaler, sier Grude. Ingen syvende far i huset Det banker på døra, og inn kommer påtroppende fylkeskultursjef John Gunnar Johnsen. De to møttes første gang i John Gunnar Johnsen var da museumspedagog i Stavanger museum, Grude var i Sjøfartsmuseet. Siden den gang har de to samarbeidet flere ganger. Og mer blir det nok også i fortsettelsen. Men en syvende far i huset vil ikke den avtroppende fylkeskultursjefen bli. - Han skal ha full frihet til å forme jobben slik han selv vil, fastslår Grude. - Men det er godt å vite at vi skal jobbe parallelt en stund. For meg vil det være fint å ha Egil å støtte seg til, sier Johnsen. - Vel, forsyne deg med leksikale fakta kan jeg alltids gjøre, men ellers klarer du deg selv, repliserer Grude. To måneder får de sammen før Grude går over i en 40 prosent prosjektstilling. - Jeg har alltid likt å jobbe tett mot det politikerne. I et politisk system, med stadig skiftende former Skole og kultur John Gunnar Johnsen er født i Stavanger, og bosatt i Randaberg. Han tiltrer 1. august, og går fra stillingen som rektor på Goa skole. Bak seg har han en mangfoldig cv, med formidling, undervisning, og administrasjon i skolen på den ene siden, og et bredt spekter av prosjekt innenfor kultur på den andre. Han har ledet Norsk Hermetikkmuseum, sittet i styret i Norsk Grafisk museum og har skrevet flere lokalhistoriske bøker. - Jeg har gått i dybden på lokalhistorien, med naturlig utgangspunkt i hermetikkindustri og grafisk museum. Det har vært lærerike og kjekke oppdrag, forteller han. Johnsen har utviklet formidlingsprogram for Oljemuseet, og jobbet tett sammen med Per Inge Torkelsen for å utrede Norsk Barnemuseum. - Det var en interessant og lang vei før museet endelig ble realisert, sier han. For tiden samarbeider han med Gunnar Roaldkvam om en bok om den tidligere Kafé Promenaden i Stavanger. Hammer og sag Når han ikke jobber eller leser, tar Johnsen gjerne hammer og sag fatt. Han trives med praktiske gjøremål. Et gårdsbruk som skal holdes vedlike krever sitt, og det gjør også en god gammel MG fra Visjonene for sin nye jobb som fylkeskultursjef vil har foreløpig ikke si så mye om. De får komme etter hvert. Nå vil han først og fremst bli kjent med fylket og de han skal jobbe sammen med. - Jeg vil reise rundt i fylket, og oppdage perlene, potensialet og ressurspersonene i fylket vårt, sier han. En stab på 30, som alle brenner for ulike felt, skal ha veiledning og råd. Utfordringen blir å skaffe seg denne kompetansen. - Jeg er ydmyk, og gleder meg mest til å bli kjent med organisasjonen og utfordringene, slik at vi best mulig får realisert politikken i samspill med de folkevalgte, sier Johnsen. Tekst og foto: Guro Waksvik

10 GJESTE Skribent Eg fekk æra av å bli geleida til restauranten Hos Ingrid av fylkesordfører Tom Tvedt. 10 Rogaland i utvikling

11 Frå sardiner til Måltidets hus Haugesund er bygd på sildabein, seier etnologen Astri Riddervold. Og då kan ein vel seia at Stavanger er bygd på sardiner. Ikkje sardinbein, for beina i sardinene er så mjuke og rike på så mange nyttige ting for folks helse, at sardinbeina må etast. Det var dette spanande sardineventyret som fekk Fjernsynskjøkkenet på midten av 1960-talet til Stavanger første gong. Vi var på Hermetikkfagskulen og Hermetikklaboratoriet, og vitja også ein sardinfabrikk der raske kvinnehender la dei sølvglinsande sardinene vakkert i boks. På fjernsynet laga vi nye sardinrettar som kunne passe både til frukost, middag og kvelds. Men skal eg vera ærleg, eg likar sardinene best slik dei er: rett frå boksen! Og boksen blir tom før ein veit ordet av det.

12 GJESTE Skribent Restauranten Hos Ingrid dekka til fest. Neste gong Fjernsynskjøkkenet drog til Stavanger var ti år seinare. Denne gongen sto det kumler på menyen, Kumler på Rogalandsvis. Det er merkeleg dette med kumler. For det første er det ein rett mange elskar, men som andre ikkje kan fordra. Og den som elskar kumler kan eta noko ustoppeleg... For nokre år sidan kom det ut ei bok med tittelen Den grå juvel, med kumleoppskrifter frå heile landet. Boka viser at nesten kvart distrikt har sin eigen måte å laga og eta kumlene på. Forresten, det heiter ikkje kumle over alt. Raspeball, klubb og kompe er også namn på kjært barn. I kumlene frå Rogaland var det ikkje dott. Dei var små og nette og vart kokte på minutt. Men det var lettsalta sauekjøt, kålrot og gulrot til. Og kumlene skulle kokast i kjøtkrafta. Som feitt til kumlene vart det servert sprøsteikt skjert flesk, tjukt, kvitt, lettsalta spekk. Finst det skjert flesk å få tak i enno, tru? Det smakte fabelaktig! Eg trur knapt eg har ete så god kumle-middag som den eg fekk i Stavanger for snart førti år sidan. I kumlene må det vera vinterpoteter, nypoteter inneheld så mykje væske at det trengst meir mjøl i kumlerøra. Men kumler med mykje mjøl er ikkje godt. Små, runde nypoteter, kokt og servert berre med litt salt og ein smørklatt, er derimot som manna frå himmelen. Eg hugsar at vi for ein mannsalder sidan las i avisa at dei første nypotetene var sende frå Jæren til Slottet. Og jamen såg eg at Slottet hadde fått nypoteter sendande i år også! Dette er ein skikk som må takast vare på. I Nederland går årets første tønne matjessild under pomp og prakt til dronninga. Så kanskje endå fleire av dei fantastiske råvarene som blir produsert i Rogaland bør få seg ein tur til Slottet, med brask og bram? Rogaland er som ei Sereptas krukke når det gjeld friske og gode råvarer. Produksjon av mjølk, ost og egg har djupe røter i fylket. Det same gjeld produksjonen av kjøt, ikkje minst lam! Rogalammm - lam i verdenstoppen! var slagordet vi i si tid lånte frå Stavanger Aftenblad, for å få folk meir bevisste når det gjaldt mat og kvalitet. Rogalammet har smak frå både hav og fjell, og er derfor ganske unikt. Smaken av norsk lam er nokke for seg sjøl, som bergensarane seier. Ikkje rart at nordmenn elskar nettopp lammekjøt. Rogaland er rik på sprellfersk vill- og oppdrettsfisk. Sterlingkveita frå Hjelmeland har funne vegen til dei mest eksklusive restaurantbord, og dei mest krevjande matkonkurransar. Både verdsmeisterskapen Bocuse d Or i Lyon og Bocuse d Or Europe i Stavanger har hatt Sterlingkveite på menyen. Dei gongane eg har vore priviligert å få smake på meisterkokkane sin mat, har kveita vore som himmelske munnfullar. Men ikkje alle meistrar denne utsøkte, men vanskelege fisken. Det er betre å varmebehandle kveita ein minutt mindre, enn ein minutt meir. Ingen ting er meir skuffande enn ei tørr fiskeskive på tallerken. Eg har lyst å trekkje fram ein fiskerett frå Rogaland som kanskje ikkje så mange kjenner. Lasse Pallesen frå Kvitsøy lagde Kvitsøykomler i Fjernsynskjøkkenet. Men 12 Rogaland i utvikling

13 trass i at det er mange år sidan, gløymer eg dei aldri. Når dei lubne bollane av fin fiskefarse vart kokte smelta smørklatten som var lagt inni, og rann som ei gullgul elv ned på tallerken så snart du sette kniven i. Kvitsøykomler smeltar på tunga! Finst det tomatfestivalar i andre land enn i Roga-LAND? Det skal bli festleg å koma til tomatøya Finnøy i begynnelsen av august og sjå raudt! Ingen dag utan tomat, må vera mottoet! Då eg for nokre år sidan vitja Randaberg og fekk sjå dei veldige åkrane med knallgrøn persille, var det ikkje fritt for at det pipla nokre tårer fram i augnekroken. Så masse persille, som vart sendt ut i små bukettar over heile landet (trur eg). Då ville det nok vera mange heimar som pynta maten med ein liten persilledusk, akkurat som i Fjernsynskjøkkenet! Eg har utruleg mange gode minne frå Rogaland om mat og matkultur, og om menneske eg har møtt nettopp i denne samanhengen. Det har vore festivalar og møter av mange slag, der også våre største matkunstnarar har vore til stades. Eg tenkjer på Gladmatfestivalen, Bocuse d Orarrangement, Smaken av Norge, Det norske Måltidet, og mykje, mykje meir. Men det er ei hending som sit som spikra i minnet: Verdskongressen for World Associaton of Chefs Societies i 1994, der Lauritz W. Hansen var planleggjar og administrator. Den utruleg kreative og dyktige Lauritz inspirerte alle til innspel, og kokkelaug frå heile landet møtte i Stavanger og gjorde sin innsats. Det vart ein stor suksess! Den største augneblinken var då tusen kjøkkensjefar frå heile verda- i kritkvite uniformer- møttest på Torget,under strålande sol, og fedrelandssongen ljoma utover byen. I slike store stunder kjenner ein seg liten, men veldig takksam for å få vera med! Er det rart at eit fylke med så mykje fokus på mat og matproduksjon kjenner seg som Norge sitt matfylke, og at Stavanger kjenner seg som MATBYEN? Måltidets Hus er på rett plass! Tekst: Ingrid Espelid Hovig Foto: Tom Haga Grunnlaget for å laga god mat er lidenskap og persille meiner nå eg. Her saman med statsråd Helga Pedersen.

14 Måltidets hus Måltidets Hus er tatt i bruk Mandag 4 mai ble en stor dag for det matindustrielle cluster i Rogaland. Måltidets Hus ble offisielt åpnet som et nasjonalt forsknings- og innovasjonssenter for utvikling av nye mat og måltidsløsninger. Med en unik kombinasjon av spesialisert kompetanse inviterer Måltidets Hus til spennende prosjektsamarbeid og kunnskapsutvikling som vil styrke norsk mat- og måltidsnæring i en internasjonal konkurranse. Fra serviett-tegning til ferdig bygg Ideen om å kunne samle kunnskap på tvers av tradisjonelle bransjeskiller ble unnfanget av Fagforum for Mat og Drikke tidlig på 1990 tallet. Med referanse til et vellykket utviklingsprosjekt som resulterte i etablering av næringsvirksomhet på Jæren, så en verdien av å kunne dele kunnskap og erfaring til felles beste. Det ble etter hvert Nofima Norconserv som ble førende i realiseringen av ideen. Forskningsinstituttet som holdt til i de gamle ærverdige lokalene til Hermetikkindustriens Laboratorium, hadde behov for nye moderne fasiliteter for sine forskningsoppdrag. Nofima Norconserv hadde i flere år hatt et nært og godt samarbeid med Gastronomisk Institutt og så en samlokalisering som ønskelig. Dersom en i tillegg kunne 14 Rogaland i utvikling

15 videreutvikle samarbeidet med Universitet i Stavanger, så en konturene av et sterkt matrelatert FoU miljø. En lokalisering på Universitetsområdet på Ullandhaug var sterkt ønsket. En slik lokalisering ville plassere FoU-miljøet som en del av den innovative klyngen i Ipark på Ullandhaug. Den første skissen, for øvrig nedtegnet på en serviett, pekte på forutsetningene for å lykkes. Foruten en forutsetning om deltakelse fra sentrale FoU-miljø og industri, forutsatte en sterk deltakelse fra regionale og nasjonale myndigheter. Da Rogaland Fylkeskommune stilte en vederlagsfri tomt til rådighet kvitterte Fiskeri- og Kystdepartementet med løfte om husleiestøtte til kunnskapsmiljøene. På denne bakgrunn besluttet Nofima Norconserv å selge sine lokaler på Ledaal, for å kunne reise den nødvendige kapital for nytt bygg. Sammen med Ipark dannet Norconserv Måltidets Hus Eiendom AS, som realiserte bygget. I et tett samarbeid med de største leietakerne, Nofima Norconserv, Gastronomisk Institutt og TINE FoU ble kjøkken, forsøksfasiliteter og laboratorier spesifisert, prosjektert og finansiert. Når Måltidets Hus ble åpnet 4 mai i år, åpnet en et nasjonalt unikt senter for utvikling og formidling av kunnskap rettet mot norsk mat og måltidsnæring. Fakta om Måltidets Hus Måltidets Hus eies av Måltidets Hus eiendom AS, og er en del av Ipark. Måltidets Hus rommer vel 7500 kvadratmeter bruksareal. I dette finner en unike kjøkkenfasiliteter, forsøkshaller og laboratorier. I tillegg finnes velegnede fasiliteter for formidling, innovasjonssamlinger og møtevirksomhet. I Måltidets Hus ligger en felles personalrestaurant for hele Ipark, samt en VIP-restaurant (Hos Ingrid) for promotering av nye produkter og ideer. I Måltidets Hus er følgende leietakere: Nofima Norconserv, Gastronomisk Institutt, Ewos Innovation, TINE FoU, Enforme AS, Fagforum for Mat og Drikke, Blue Planet, Biomarin vekst, stiftelsen Norsk Matkultur, NCE-Culinology, Gladmat, Norske kokkemesteres Landsforening og Ernæringsfysiolog Drøpping. Adresse: Richard Johnsens gt 4, 4021 Stavanger Telefon: Tekst/Foto Helge Bergslien, Nofima Norconserv AS Måltidets Hus gir muligheter for en næringsklynge Næringsklyngen i Rogaland fikk i 2007 status som Norwegian center of expertice (NCE) innen området Industriell Gastronomi (Culinology). Denne status bygger på en felles strategiske målsetting om utvikling av prioritert kunnskap i skjæringspunktet mellom håndverk og industri, erfaring og akademia. Denne strategien er reflektert i Måltidets Hus gjennom leietakere som omfatter kokkefag, industriaktører og forskningsmiljø. Kjøkken, forsøkshaller og laboratorier er spesialdesignet nettopp for å kunne ivareta klyngens strategiske stasing. Mange leietakere en felles visjon Tretten bedrifter, fra små nettverksorganisasjoner til store nasjonale forsknings- og industrikonsern er lokalisert i Måltidets Hus. Med ulik innfallsvinkel er visjonen for samarbeidet: Fra gastronomi og vitenskap til industri og lidenskap, vedtatt som en felles satsing. Visjonen vil bli forankret i en felles organisasjon ettersom den enkelte leietaker har funnet sin plass i Måltidets Hus. I Måltidets Hus har matfylket Rogaland fått en adresse og et telefonnummer. I laboratoriet ser vi til venstre laboratorieleder i Tine FoU Helga Vidvei, til høyre forsker ved Nofima Norconserv Gro Haugvaldstad Kleiberg.

16 TEMA Kultur Sjøhusrekken på Vibrandsøy. Tiden har kommet til Vibrandsøy Den 13. mai 2009 ble reguleringsplanen for øygruppen Vibrandsøy i Haugesund politisk vedtatt med kun én stemme i mot. At denne planen skulle høste så bred politisk enighet er svært gledelig, og sender et signal om et godt utgangspunkt for revitalisering og videre bruk av dette viktige sentrumsnære området. Fra politisk hold er det et uttrykt ønske å utarbeide en handlingsplan. 16 Rogaland i utvikling

17 Reguleringsplan Den ferske reguleringsplanen for Vibrandsøy inkluderer også Åkerøy, Gardsøy, Varøy, Sørhaugøy og en rekke mindre holmer. På Sørhaugøy ligger for øvrig det fredete Tonjer fyr og troner som en utpost i nord. Store deler av øygruppen er lagt ut for salg gjennom Knutsenboet. I forbindese med salgsprosessen har Hagesund kommune utarbeidet et planforslag med et samlet areal på 1400 da, der landareal utgjør ca 335 da og resten utgjør sjøareal. Målet med planprosessen har vært å tilføre en ny og forutsigbar arealbruk, som spiller videre på Vibrandsøys potensial. Administrasjonen i Haugesund kommune har gjort et fremragende arbeid, og har ført an i en grundig og inkluderende planprosess. Dette har foregått gjennom tett dialog mellom kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Hovedformålet har vært å skape bærekraftige rammer for kultur-, natur- og friluftsinteresser, slik at dette kan komme befolkningen til gode. Reguleringsformålet i planen er å gi ny bruk til sentrumsnære friluftsområder og kulturhistorisk bebyggelse, samt å gi rom for noe nybygging. Litt historikk Øygruppen har gjennom tiden blitt knyttet sammen med steinmasser som dertil er supplert med matjord på toppen. Man kan jo levende forestille seg hvilket arbeid som ligger bak det delvis menneskeskapte kulturlandskapet som møter oss i dag. Nesten all dyrkbar jord man ferdes på mellom de opprinelige øyene er fraktet hit fra fastlandet. Bebyggelsen som vokser frem fra midten av 1800-tallet er i all hovedsak sentrert rundt sildehandelen og mektige skipsredere sine beskjeftigelser. Hvert år, når vårsilda velsignet sted for sted på sin vandring nordover, var det helt avgjørende å ha et effektivt distribusjonsapparat som kunne få varene Vibrandsøy har både natur- og kulturkvaliteter.

18 TEMA Kultur Kassala bilde tatt fra sjøhuskleiven. raskest mulig ut på det europeiske markedet. Den sørligste bebyggelsen med de store sjøhusene på Vibrandsøy tjente dette formålet. Opprinnelig var det Stavangerredere som Berner og Bergesen som eide og drev sildevirksomheten på Vibrandsøy. Da var det salting av sild for distribusjon som var utgangspunktet for aktiviteten frem til århundresiftet, mens det fra ca er ising av sild som blir den rådende metoden på Vibrandsøy helt frem til ca Det var omtrent i denne overgangen fra salting til ising at Haugesundsredere kjøpte opp store deler av eiendommene for bruk i eksport av sild. Det meste av denne eksporten gikk til tyske og engelske havnebyer som Altona, Wesermunde, Hull, Newcastle, og Aberdeen. Når havets sølv endelig kom forbi Haugesund gjaldt det å fange og omsette så mye av den som mulig før dens vandring videre. På Vibrandsøy stod da alt klappet og klart for mottak, pakking, ising og lasting om bord i lasteskip. Hele prosessen måtte skje på kortest mulig tid for å beholde fiskens kvalitet. Denne presisjonen krevde mildt sagt store forberedelser som foregikk gjennom hele året. Om vinteren ble det saget ut store isblokker fra ferskvannstjern inne i fjordene, som så ble fraktet ut for lagring i de store sjøhusene frem til silda kom på våren. Alle fartøyer, motorer og redskaper måtte være tipp topp. Kasser ble spikret og klargjort som store husliknende byggverk på kaien. Det ble spikret kass og bygget kassala. Rett før silda kom ble det organisert store iselag. Etter at den første silda ble brakt i land foregikk det hektisk aktivitet både dag og natt på Vibrandsøy. Så snart et skip var pakket med iset sild var det bare å forlate Haugesund umiddelbart, nesten uansett vær, med full gass mot kontinentet. Det lå også mye spekulering og timing i denne handelen. Man fikk mye bedre pris om man var den eneste på markedet den dagen båten ankom en havneby. Det var konkurranse om å kunne levere den første lasten, eller å kunne tilby levering lengst mulig. Til dette lot man gjerne store mengder sild gå levendes i såkalte sildesteng, slik at man kunne komme ut på markedet med sild utover den normale fangstsesongen. Et hav av spennende kulturhistorie kan knyttes opp til Vibrandsøy. Hvalfangst, ulike musikkfestivaler og intensivt mønstergårdsbruk kan være noen stikkord. Hvem visste for eksempel at de mest premierte kyrne og beste avlsokse ikke gikk på Jæren, men på Vibrandsøy. Det som gjør historien her spesiell er at den er særdeles synlig og lesbar i de bygde omgivelser i tillegg er den veldokumentert. 18 Rogaland i utvikling

19 Muligheter og utfordringer Det er ikke alle byer som har et komplett samfunn bestående av uvurderlige kulturhistoriske bygningsmiljøer og vakkert kystlandskap, nærmest som en isolert del av bybildet og havnebassenget. Haugesund har Vibrandsøy. Kun et par minutter med båt skiller særegent kystlandskap og spennende kulturhistorie fra et moderne og pulserende bysamfunn. Nettopp denne blandingen mellom avstand og nærhet, kultur og natur, gir helt unike kvaliteter og muligheter. Tiden har på mange måter stoppet opp på Vibrandsøy, da store deler av dette kulturhistorisk viktige området har vært del av et bo i snart to tiår. Monumentale sjøhus med funksjonelle dypvannskaier, gårdsbruk og annen variert bolig- og samfunnsmessig bebyggelse, har med noen unntak stått ubrukt. Denne vindstillen har generelt ført med seg et forfall, men har samtidig bidratt til at en høy grad av autentisitet er bevart i det helhetlige bygningsmiljøet. Fra et kulturvernperspektiv er dette miljøet av nasjonal interesse. Særlig de monumentale sjøhusene regnes å være helt uvurderlige representanter for vestlandets bygnings- og arkitekturhistorie. Store deler av bebyggelsen vitner om en historie og en bruk som for lengst er forbi, slik at en reell ny arealbruk har vært helt avgjørende å befeste for videre utvikling. Mottoet er vern gjennom bruk. Dette kan igjen gjøre den gamle bebyggelsen attraktiv, slik at et nytt kapittel av historien kan skrives på Vibrandsøy. For at tidsdybden skal bevares og videreføres er det helt avgjørende at de kulturhistoriske verdiene restaureres og gis ny bruk. Kommunen har mellom annet bevilget 2 mill. til sikring og reparering grunnmurer og tak på Davehuset. Tonjer fyr har fått kr fra Riksantikvaren gjennom Rogaland fylkeskommune for restaurering. Rogaland fylkeskommune har i samarbeid med Haugesund kommune en intensjon om å utvikle et formidlingsprosjekt gjennom Den kulturelle skolesekken. Prosjektet På sporet av en fortid vil kombinere lokalhistore til Vibrandsøy med nyskapende kulturuttrykk for å gi en helhetlig kulturopplevelse for alle elever på trinn i Haugesund. Veien videre Den egentlige utfordringen ligger i veien videre etter at reguleringsplanen for Vibrandsøy nå er vedtatt. Det kreves gode ideer og handling. En vedtatt reguleringsplan medfører forhåpentligvis at potensielle investorer og kjøpere, som frem til nå har sittet på gjerdet, viser sin interesse for Vibrandsøy. Store bygningsvolumer trenger å fylles med aktiviteter, slik at dette stedet i fremtiden kan fremstå som et attraktivt kultur- og naturtilbud. At en handlingsgruppe blir nedsatt og at det offentlige generelt viser sin interesse er selvsagt også avgjørende for at Vibrandsøy fremstår som en ekte solskinnshistorie. På sikt har Vibrandsøy alle muligheter til å generere betydelige verdier for samfunnet. Tekst/Foto: Ingvar Kristiansen Gjestgiveriet drives av foreningen Haugesund Indre Kai

20 TEMA Kultur Sjøhus, Kortaneset, Haugesund Statlige og fylkeskommunale tilskudd til kulturminner i Rogaland 2009 Kulturminnevern er å ta vare på de menneskeskapte verdiene som finnes, og ta i bruk og styrke lokal kunnskap om materialbruk og byggemåter. Kulturminnene viser til tidligere generasjoners byggeskikk og levemåte. De kan være representanter for en tidsperiode, næringsutvikling eller kommunikasjonstype som er med på å fortelle en del av vår historie. Det finnes kulturelle variasjoner mellom øst og vest og mellom kyststrøk og innland. Byggeskikken har tatt preg av klima og naturressurser og vi har derfor fått en stor variasjon av kulturminner og kulturmiljøer. På Vestlandet er ferdsel i stor grad knyttet til hav og fjord og båten har gjennom tidene vært vårt viktigste fremkomstmiddel. Veteranskipene er viktige kulturminner som bidrar til å øke interessen for sjøliv og kystkultur. For dem som eier eller disponerer eldre bygninger og båter vil arbeidet med restaurering medføre til dels høye kostnader. Erfaringsmessig virker det som om selv små tilskudd fra fylkeskommune eller Riksantikvar har en positiv effekt. Til verneverdige bygninger og skip har Rogaland fylkeskommune gitt henholdsvis kr ,- og kr ,-. Disse midlene er fordelt på 35 verneverdige bygninger og 8 skip. Kulturminner og -miljøer av nasjonal verdi er fredet. Fylkeskommunen formidler hvert år en sum fra Riksantikvaren til restaurering av fredete bygninger i Rogaland. På grunn av regjeringens tiltakspakke har tildelte midler fra Riksantikvaren for 2009 økt med flere hundre prosent i forhold til tidligere år, til over 11 mill. (kr ). Av disse midlene skal kr ,- gå til fredete bygninger, kr ,- til brannsikring av middelalderkirker og særlig verdifulle/viktige kirker, kr ,- til brannsikring av tette trehusmiljøer, og kr ,- til fartøyvern. Tilskuddene både fra Riksantikvaren og Rogaland fylkeskommune blir gitt til nødvendig reparasjon, vedlikehold og restaurering og oppgradering av fredete og verneverdige bygninger og båter. Tiltakspakken gjelder for fredete bygninger og brannsikring av tette trehusmiljøer og Riksantikvaren legger klare føringer for hvordan midlene skal brukes. Selve forutsetningen for tiltakspakken er at bevilgete midler 20 Rogaland i utvikling

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR BAKGRUNN Identitet, ideologi, maktkamp, konfliktliner Multivit Kultur & Næring PhD-student UiB - Programme: Region & Reginalisering Festivalrapport for Hordaland Fylkeskommune:

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Den nye bygda: Kva må gjerast om vi skal skape eit godt bygdesamfunn?

Den nye bygda: Kva må gjerast om vi skal skape eit godt bygdesamfunn? Den nye bygda: Kva må gjerast om vi skal skape eit godt bygdesamfunn? Foredrag Grane, 03.11. 2008 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim Norsk senter for bygdeforskning

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE

KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE KULTURBÅTEN M/S NYBAKK BLIR AMBASSADØR FOR GULATINGET TUSENÅRSSTADEN FOR SOGN OG FJORDANE Veteranfiskebåten M/S Nybakk frå Raudeberg i Vågsøy kommune blir sendebod for Gulatinget Tusenårsstaden for Sogn

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer