Kommunaltekniske fagdager i BERGEN juni. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Eidsvåg skole Anleggsfolk Ytre Sandviken renseanlegg

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager i BERGEN juni Eidsvåg skole Anleggsfolk Ytre Sandviken renseanlegg Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 107. årgang Av Svein-Arne Langeland Styreleder i NKF Hordaland HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: nkf@kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Fellesnevner for Kommunaltekniske fagdager 2014 er deling, det være seg deling av kunnskap, erfaringer, opplevelser, smarte løsninger for anskaffelser, tverrfaglighet, aktiviteter i det fri, utsikt fra Fløien mm. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Det blir fra sentralt politisk hold varslet reform i Kommune-Norge og den kommer til din kommune óg. Når den kommer og på hvilken måte kan det være greit å være forberedt faglig. Flere har allerede samarbeid på det kommunaltekniske felt i Norge. Innenfor NKF deltar allerede mange i Nettverksgrupper og/eller i Faggrupper. Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. I og rundt Bergen foregår det til dagen utbygging eller planlegging av infrastruktur ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: annonser@kommunalteknikk.no som vil ha innvirkning på kommunalteknikken i de nærmeste årene. Bergen lufthavn Flesland bygges ut med ny terminal, tredje byggetrinn av Bybanen er i full gang mot Flesland, fortetting langs bybanetraséen er allerede godt i gang. Fergefri kyststamvei, E39 planlegges, Nordhordaland utvikles gjennom eget regionråd, stamvegen BergenOslo, E16, skal utbedres / trafikksikres, kanskje sammen med jernbanen, utredning pågår. Mange spennende prosjekt ser en ny dag i de nærmeste årene. Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf En interesse organisasjon som NKF med faggrupper og nettverksgrupper og regionalavdelinger i bunn blir ekstra viktig i tiden fremover. Ser frem til tre innholdsrike og interessante dager sammen. ØMERKE ILJ T M Velkommen til Bergen og Hordaland og lykke til! Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Bergen sentrum Foto: Tunli Neste utgave kommer 8. mai Annonsefrist 4. april Ventiler beregnet for vann og avløp Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler. NO_kommunalteknikk 2014.indd 1 Kommunalteknikk nr tel axflow@axflow.no :15:07 3

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 På sporet med Bybanen 11 Bybanen fornyer Bergen 12 Bybanen bygger Bergen En by for folk 16 Drikkevann til bergensere 18 Småpudden 20 Løvstien turvei i flere etapper Stolzekleiven 26 Dyr lærdom 30 Flott skolearkitektur i Bergen NoDig-metoder 34 Er alle gode ting tre? 38 Folkefest 40 Hvordan bli en mer attraktiv arbeidsgiver Nytt fra NKF 44 Bruker 1 milliard på renere vann 54 avfallsforskriften mjk.no KAMPANJE TILBUD KUN I APRIL PH måling med phix Compact Enkel og hurtig kalibrering Unik og robust konstruksjon Solid elektrode-utførelse Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Kommunereformen Oppnevner bredt sammensatt referansegruppe Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har oppnevnt en referansegruppe for ekspertutvalget som arbeider med kommunereformen. Referansegruppen skal gi innspill til ekspertutvalget i dette arbeidet. Ekspertutvalget skal foreslå kriterier for god kommuneinndeling og god oppgaveløsning i kommunene. Jeg er glad for at vi nå får på plass en referansegruppe med representanter både fra kommunal og statlig sektor. Denne gruppen kan gi råd og komme med synspunkter på de kriteriene som ekspertutvalget arbeider med, sier statsråd Jan Tore Sanner. Det er samtidig viktig at arbeidstakerorganisasjoner, som representerer de som jobber i kommunene, blir involvert i arbeidet med kommunereformen fra starten av. Jeg er opptatt av å ha en bredest mulig forankring av prosessen, sier han. Medlemmer i referansegruppe til ekspertutvalget Ordfører Alfred Bjørlo (V), Eid kommune Ordfører Marianne Bremnes (AP), Harstad kommune Ordfører Frank Ingilæ (AP), Tana kommune Ordfører Torhild Bransdal (KrF), Vennesla kommune Ordfører Bjørn Kahrs (H), Randaberg kommune Ordfører Lene Conradi (H), Asker kommune Ordfører Arne Vinje (SV), Vinje kommune Ordfører Jorid Jagtøyen (SP), Melhus kommune Ordfører Kjell Berge Melbybråten (AP), Øystre Slidre Ordfører Torbjørn Fylling (FrP), Ørskog kommune Fylkesmann Erling Lae, leder av fylkesmennenes arbeidsutvalg Spesialrådgiver Anne Grimsrud, Fagforbundet Anders Kvam, leder av Akademikerne kommune Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ekspedisjonssjef Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet Avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther, Kunnskapsdepartementet Fagdirektør Ingunn Iversen, Klima- og miljødepartementet Regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Kompressoren somøker virkningsgraden The Heart of Your Process En ny generasjon turbokompressorer i verdensklasse Vi har lenge vært en ledende produsent av turbokompressorer for avløpsvannsbransjen. Nå kommer vår nye turbokompressor HST 20, som er den tredje generasjonen med vår luftkjølte teknologi. Med utmerket virkningsgrad på alt mellom ledningen og luften som kommer ut sparer du penger. Og ved å integrere lyddempere og annet utstyr blir installasjonen mindre, mer stillegående og kostnadseffektiv. Magnetiske lagre og intuitivt styringssystem sikrer optimal drift og gjør ABS turbokompressor HST 20 til selve definisjonen på effektivitet. Sulzer Pumps Flere løsninger i verdensklasse på Kommunalteknikk nr

8 KURS & KONFERANSER Dato Kursnavn Sted APRIL Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Kristiansand Innføringskurs Byggesaker der kommunen er tiltakshaver Stavanger Befaring av Bybanen i Bergen Bergen Årsmøte i NKF Hordaland Hvorfor sliter vi fortsatt? Hvordan kan vi komme videre? Oslo Årsmøtekonferanse - NKF bygg og eiendom Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Hamar Innføringskurs LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Bergen LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Trondheim Bygge- og anleggskontrakter Modul II - Oslo Byggherrens prosjektstyring med fokus på økonomi, kvalitet og fremdriftsstyring MAI Byggesaker der kommunen er tiltakshaver Oslo LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Tromsø Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank), Trondheim Innføringkurs og videregående kurs, 2 dager LCC - LIVSSYKLUSKOSTNADER - Basiskurs Oslo Kommunevegdagene 2014 Voss JUNI Kommunaltekniske fagdager 2014: Bergen Det kommunaltekniske Norge i endring! Bruk av NVDB i kommunen, Bergen innføringkurs og videregående kurs, 2 dager AUG Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Molde SEPT Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Oslo Bruk av NVDB i kommunen (Nasjonal VegDataBank) Stavanger NOV Lederkonferansen 2014 Gardermoen På forespørsel IK-Bygg innføringskurs Kurs i uavhengig kontroll Spesialtilpasset kurs for førstelinjetjenesten i kommunene De tillitsvalgtes kalender Dato Aktivitet Sted Kommentar Årsmøte NKF Hordaland Bergen Årsmøte NKF bygg og eiendom Oslo Årsmøte NKF byggesak Oslo Årsmøte NKF veg og trafikk Voss Kommunaltekniske fagdager 2014 Bergen NKS-styremøte Bergen Nordisk Kommunalteknisk Samarbeidskomité NKFs årsmøte Bergen Medlemmer NKFs budsjettmøte Oslo Hovedstyret, lederne av fagfora og regionalavd, adm 8 Kommunalteknikk nr

9 Foto: Helnor AS Foto: Helnor AS Et helt vanlig bilde langs våre veier. Kildene til forurensning er mange; salt fra veien, støv fra piggdekk, forsøpling, sink fra lyktestolper og autovern. I perioder med store nedbørsmengder kan også overflatevann fra fabrikker, gårdsbruk og andre forurensede områder blandes inn i bekker og elver. Vannet renner ofte ut i større vassdrag eller blir infiltrert i jordsmonnet. Dette fører til at foruresninger kan påvirke både dyreliv så vel som vannforsyninger. Det finnes i dag mange oppsittere med lokal vannforsyning uten tilkoblet renseanlegg. Vårt Hydrosystem er sannsynligvis markedets mest unike når det gjelder desentraliserte filtrerings løsninger og LOD. Vi kan klare en mengde applikasjoner og generere vannkvaliteter som er tilpasset flere av dagens mest toneangivende og avgjørende standarder og normer. Tenk deg - et filter som kan absorbere tungmetaller, hydrokarboner, svevepartikler samt utskille olje og det på en måte slik at mottakeren kan regne med god økologisk status allerede fra starten av. Kontakt oss for et forslag på en løsning salg@helnor.no Din samarbeidspartner siden 1970 Kommunalteknikk nr

10 På sporet med Bybanen 22.juni 2010 gikk første avgang fra Byparken til Nesttun. Tre år senere kan du ta Bybanen til Lagunen, arbeidet med å bygge traseen videre til Flesland er i full gang, og tre mulige traseer mellom sentrum og bydelen Åsane i nord er konsekvensutredet. Mette Svanes Etatsleder Etat for plan og geodata, Bergen kommune Målsettingen er at byggearbeidet skal fortsette uavbrutt mellom sentrum og nordover til Åsane etter at byggetrinn tre til Flesland i sør er ferdig i 2016, og at banen deretter bygges vestover til Fyllingsdalen via Haukeland, til Loddefjord og Storavatnet terminal. Da vil 85 prosent av Bergens arbeidsplasser og nesten 50 prosent av husstandene ha en holdeplass innen 600 meter. Fakta om byggetrinnene Den ferdige linjen fra sentrum til Lagunen er ca kilometer lang, har 20 stopp og har kostet 3.7 milliarder å bygge. Byggingen ble ferdigstilt innenfor både budsjett og tid. I alt var mennesker sysselsatt under Bybanens to første trinn, og på det meste var mer enn 800 mennesker i arbeid samtidig. Det er bygget seks tunneler på i alt 4,1 km, seks broer og rehabilitert og opprustet infrastruktur som vann og avløp, tele/el., fjernvarme og bossug. I det pågående arbeidet med det tredje byggetrinnet skal det bygges «Bybanen til Flesland får endestopp i underetasjen i det nye terminalbygget som skal stå ferdig samtidig som Bybanens byggetrinn tre i 2016» Illustrasjon: Nordic Architects 6 tuneller med en samlet lengde på 2850 meter 3 banebruer med lengde opp mot 110 meter, samlet lengde 260 meter 3 gangbruer over bane og veg 6 kulverter for banetrasé med en samlet lengde på 680 meter 8 portaler tilknyttet tunnel Grunnforsterkning 150 meter 7 holdeplasser Kollektivterminal Depot og verkstedsområde ca. 80 mål inkludert verkstedsbygg Vann- og avløpsarbeider Ordinær masseflytting og grunnarbeid for vei og bane Sporarbeider langs trasé Elektroarbeider langs trasé Signalarbeider langs trasé 10 Kommunalteknikk nr

11 Bybanen fornyer Bergen Bybanen i Bergen er blitt en suksess. Bergenserne liker den, den gir inntekter og den har stor effekt på utviklingen langs trase og stoppesteder. Allerede er det godt synlig i bybildet hvordan Bybanen former og påvirker byutviklingen. Med bybane får man en drivkraft for å utvikle byen på en ny måte. Et fast system man kan planlegge byen rundt. Målet er at Bergen skal vokse i innbyggertall uten å ta i bruk så mye nytt byggeareal. 80 prosent av alle nye boliger i Bergen skal bygges som fortetting av tidligere utbygde områder, og de fleste av dem vil ligge langs fremtidens bybanetrase. Mange stopp ligger i nærheten av offentlige tilbud og tjenester. Dermed reduseres også transportbehovet. Fikk pris for nytenking Tidligere miljøvernminister Solhjell la nettopp vekt på nytenking rundt senterstruktur og bymessige kvaliteter langs Bybanen da han ga Bergen Statens bymiljøpris i 2013 Flere boliger i bedre by til Bergen: «Bergen kommune tildeles prisen fordi den gjennom en målrettet og klar strategi viser hvordan en stor norsk by kan utvikle bymessige boliger med god tetthet og samtidig en menneskelig målestokk i tilknytning til en senterstruktur knyttet til bærekraftig infrastruktur som utbygging av Bybanen», het det i begrunnelsen. En identitetsskaper i seg selv I tillegg til å være en viktig bidragsyter til den økende kollektivandelen i Bergen, er Bybanen i seg selv en viktig identitetsskaper, der den oransje og sølvgrå snor seg gjennom bylandsskapet. Bybaneprosjektet har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser i tillegg til Statens bymiljøpris: Red Dot Design Award En industriell designpris som ble tildelt for bybanevognenes eksteriør og interiør. Worldwide project of the year Pris for beste bybaneprosjekt i verden. Gitt for effektiv design og planlegging innen tidsplan og budsjett, fantastisk passasjerutvikling og et landemerke for regionen Vakre vegers pris Vegdirektørens pris for vakre veger; en hederspris for veianlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene. BOBY-byutviklingspris Bolig- og byfornyelsespris tildelt Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen for samarbeidet om Bybanen. SRF-prisen Salgs- og reklameforeningens pris for god merkevarebygging og markedsføring. Kollektivprisen Utdelt av Norges fylkeskommuner ved Samferdselssjefskollegiet og Kollektivtrafikkforeningen for å ha gitt et løft til kollektivtrafikken i Bergen og for å ha lykkes med å tiltrekke seg nye kundegrupper. Foto: Christine Hvidsten Foto: Christine Hvidsten Kommunalteknikk nr

12 Bybanen bygger Bergen Media City Bergen Samlokaliseing av mediebedrifter utvidelse på m 2 Marineholmen urban næringsog forskningspark m nybygg Damsgårdssundet Offentlig satningsområde: 1000 nye boliger Rehabilitert skole med nytt bydelssenter idrett/kultur Solheimsviken 2 Nybygg: m Hotell, messe og konferanse: m 2 Kronstadparken Bolig og næring 2 Kontor: m 400 nye boliger Mindemyren Offentlig områdereguleringsplan 2 Nytt næringsareal: m ca.1400 boliger Paradis Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m ca boliger Rådal/Lagunen Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m ca 700 boliger Tilgrensende prosjekter: Rådalslien skole (ny ungdomsskole) Nordahl Grieg (videregåensde skole åpnet 2010) Råhaugen boligområde (42 leiligheter) Behind living (70 boenheter) 12 Kommunalteknikk nr

13 Interessen for boliger med nærhet til bybanestopp er høy, og det er store planer for eiendomsutvikling langs banen. Her ser du noen eksempler på ferdigstilte og pågående prosjekter langs banen. Nygårdstangen Offentlig områdereguleringsplan Ny byutvikling mellom Store- og Lillie Lungegårdsvann. 2 Nybygg: m ca. 500 student boliger P-anlegg flyttes under Lille Lungegårdsvann Møllendal øst og vest Offentlige områdereguleringsplaner Ny kunsthøyskole 720 studentboliger ca. 420 boliger 2 Næring: ca m Høyskolen i Bergen Samlokalisering 5000 studenter 1500 ansatte Wergeland sentrum Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m Park, almenninig og gangareal m ca. 260 nye boliger Wergeland Privat plan Nytt næringsareal: 9700 m 95 boliger 2 2 FYSAK Aktivitetshus Fantoft Studentby: 1895 hybler og idrettsanlegg Sykehjem og omsorgsboliger 2 Næring: m Nesttun sentrum Offentlig plan Nytt næringsareal: m 500 boliger Fana kulturhus Åpnet 2009 Kommunalteknikk nr

14 En by for folk hvordan bygger vi med kvalitet? Bergen skal vokse innover ikke utover Bergen kommune har en tydelig strategi for utvikling av byen. Målsettingen er at fremtidig utbygging i hovedsak skal skje som fortetting i allerede utbygde områder, og en legger til rette for at en vesentlig del av fortettingen vil skje i, eller i tilknytning til, senterområder rundt viktige kollektivknutepunkt og holdeplasser. Byen skal ikke vokse utover den skal vokse innover, med utviklingen av nye urbane steder der servicefunksjoner, møtesteder og boliger er Lekende barn. Av Hilde Hovland Erstad geograf/planlegger ved Etat for plan og geodata, Bergen kommune. blandet sammen i tette bymessige strukturer. En slik fortetting vil gjøre det enklere å utvikle et robust kollektivtilbud, og vil også legge til rette for økt bruk av sykkel eller gange som transportmiddel for ulike ærend. Bybanen sentral i fortettingsstrategien Sentralt i fortettingsstrategien er Bybanen, som i seg selv har bidratt til endring av omgivelsene. Den er et langsiktig, stabilt strukturerende element i byen, og det er lagt kvaliteter i utbyggingen som gjør at anlegget foruten å være et attraktivt transportmiddel, hever kvaliteten i det bygde landskapet. En har opplevd et høyt fokus på og ønske om å utvikle eiendommene langs Bybanen, særlig i tilknytning til holdeplassene. Men for å kunne si at vi lykkes med fortettingsstrategien er det ikke tilstrekkelig at Foto: Christine Hvidsten det bygde miljøet samsvarer med utnyttelsesgrader og tilbyr aktuelle servicefunksjoner. Områdene må bli gode steder som folk faktisk ønsker å bruke, der det er attraktivt både å bo og oppholde seg. Vil ha mer kunnskap om bokvalitet i en tett by Etat for plan og geodata har fått tildelt midler fra Klima- og miljøverndepartementet til et prosjekt der en søker å gå dypere inn i de virkemidlene kommunen i dag benytter seg av for å sikre at ny utbygging skjer i en form som gir god bokvalitet for innbyggerne som skal bo i, og på andre måter leve med, de nye byområdene. Vi skal ta for oss utvalgte senterområder som er inne i en transformasjonsprosess og se på hvordan kommunens planverk og andre styringsverktøy har fungert i forhold til å sikre og styrke ønskede kvaliteter. Prosjektsøknaden hadde tittelen «Knutepunktfortetting urbane boområder med god kvalitet", og litt enkelt sagt vil temaet være alt som ligger utenfor selve boligene, altså rammene som omkranser de enkelte boenhetene. Vi tilbringer store deler av dagliglivet utenfor boligen, og tilbud i og utforming av nærområdet påvirker hvordan dagliglivet kan utfolde seg. Ved å legge til rette for sosial interaksjon kan en skape en mer inkluderende, menneskelig by. I prosjektet vil vi evaluere hvordan kommunens krav til utbyggingsprosjekt følges opp og fungerer. Det blir også nødvendig å se hvordan kommunen selv følger opp de nye områdene fra ulike sektorer. Både kartlegging og analyser skal gjennomføres innenfor tema knyttet til blant annet boligtetthet, servicetilbud, gangveinett, grønnstruktur og byggehøyder. En stor del av prosjektet vil rette seg mot beboere og andre brukere av de 14 Kommunalteknikk nr

15 Sydneshaugen Foto: Christine Hvidsten nye senterområdene. Ved hjelp av kvalitative metoder vil vi søke å fange opp hvordan det fysiske miljøet oppfattes og brukes av ulike grupper. Vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene Gjennom prosjektet har vi også søkt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i Bergen. Særlig for Bergen Arkitektskole (BAS) er tema knyttet til boligproduksjon, bokvalitet og urbanisering sentrale i undervisningen. Med ulike studentoppgaver og et fagmiljø med internasjonale kontakter kan en få innspill og vinklinger utenfor det kommunale rammeverket, som både kan inspirere men også bidra til å endre formelle kvalifikasjonskrav. Resultater med overføringsverdi Resultatene fra prosjektet skal gi oss økt kunnskap om bokvalitet i en tett by, og særlig forholdet mellom disse faktorene og kommuneplanens samfunnsdel, arealplan, detaljplaner og andre kommunale styringsverktøy. Vi vil legge vekt på brukervennlighet i utforming av delleveranser fra prosjektet, da resultatene vil bli viktige i det videre arbeidet med utvikling og fortetting av Bergen med bidrag fra både offentlige og private aktører. Resultatene bør også kunne overføres og benyttes av andre byområder som står overfor tilsvarende utfordringer fremover. Kommunalteknikk nr

16 Når dammen ved Svartavatnet i Gullfjellet står ferdig i 2014 øker magasinvolumet med 5.9 mill. m3. Dette tilsvarer ca 50 døgns vannforbruk for hele Bergen. Foto: Jim Heldal Nok drikkevann til bergensere Frem mot 2040 regner en med at vi er flere innbyggere i Bergen. Da må vi sørge for at det er nok drikkevann til alle. Av Arne Halvorsen Prosjektleder, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Foto: Erstad og Lekven Rent vann, trygt vann, nok vann Fra april 2012 har det vært arbeider med å bygge ny dam ved Svartavatnet på Gullfjellet i Bergen kommune. Dette for å sikre vannforsyningen i Bergen, nå og i fremtiden. Den nye dammen vil heve nivået i Svartavatnet med 15 meter og magasinvolumet økes fra 2,7 mill m 3 til 8,6 mill m 3. Det vil si liter, en reserve som kan dekke hele 16 Kommunalteknikk nr

17 FAKTA: Nye dam Svartavatnet er i konsekvensklasse 4, noe som betyr at brudd på dammen kan berøre 150 boenheter eller mer. Største damhøyde er 39 m, og største bunnbredde 42m Lengde damkrone 105 m, overløpsbredde 15 m Sprengningsvolum ca m 3 Betongvolum ca m 3 Omlegging av turveier og stier ca 2 km Fjerning av all vegetasjon på m 2 Bergen kommune i minst 4 måneder. I dag har vi ca. 2 måneder reserve ved tørrvær og vanlig tapping. Eksisterende forhold Dam Svartavatnet ble anlagt som vannkilde for kraftverk til tekstilfabrikk, A.S. Stephansen AS på Espeland i Den opprinnelige dammen er steinfyllingsdam med murt frontal tettingsplate med en høyde på 17 meter og en damkrone på 64 meter. I 1985 fikk Bergen kommune vannverkskonsesjon og Svartavatnet ble hovedvannkilde for Espeland vannverk, som produserer ca 13 mill m3 vann pr år. Dette er ca 1/3 av Bergen kommunes vannforsyningsbehov. Tredje lamelldam i Norge Det fantes bare to lamelldammer i Norge før byggingen av Dam Svartavatn tok til. Fra tidligere har vi Dam Svartediket, bygd i 1955 for vannforsyningen i Bergen kommune, og BKKs Dam Godbotsvatnet i Masfjorden kommune. Den nye dammen har en høyde på 39 meter og en damkrone på 105 meter. Til nå er det støpt ca m 3 av totalen på ca m 3. Bevarer populært turområde Området forbi Osavatnet opp mot Gullfjellet er blant de mest attraktive turområdene i Bergen. Den aller mest populære turveien/stien går opp til Redningshytten, og vil være åpen i hele byggeperioden. Det samme gjelder stien nordvest ved Bratlandsstølen. Stiene opp mot selve dammen og Foto: Glenn Breisnes langs vannkanten blir derimot stengt i hele eller deler av anleggsperioden. Mange av stiene vil vi tilbakeføre etter at arbeidet er ferdig. Vi mister en mindre sti som går sør for dagens dam, men skal lage nye stier slik at turgåere i fremtiden kan ha like gode turopplevelser her som før. Kommunalteknikk nr

18 Småpudden skal knytte sammen to bydeler Teknisk sett er det spesielt med en bro i stål og betong med hydraulisk klaffeåpning som reiser seg med diagonal fuge. Broen «Småpudden» vil knytte sammen to bergenske bydeler bysiden og Løvstakken og gi bedre tilgjengelighet for bolig- og næringsområdene på begge sider av broen. Av Gry B. Stenersen prosjektleder, Etat for utbyggingsavtaler Bergen kommune Det åpnet en lignende bro,«twin Sails Bridge», i Poole Dorset i England våren Estetisk mener mange at broen er flottest når den er åpen. Arkitektkonkurranse Høsten 2005 ble det avholdt arkitektkonkurranse om gang sykkelbro over Damsgårdssundet mellom Marineholmen og Damsgård. Vinnerutkastet «plan Z» ble levert av det danske arkitektfirmaet KHR arkitekter AS i samarbeid med Rambøll Norge As og Riss Landskap AS. Det er inngått flere Utbyggingsavtaler der private bidrar til finansiering. Det har vært en lang prosess for å få tilgang til området hvor broen skal lande på Damsgårdssiden. Dette grunnervervet nærmer seg nå avslut- Fakta om broen Seilingshøyde lukket ca 4,5 m omtrent som Gamle Nygårdsbro. Seilingsbredde åpen 20 m Total lengde 154 m Bredde varierer fra 8,8 til 6,4 m og skal gi 3 meter sykkelbane og 2 meter gangbane Formet som en Z med 5 spenn Illustrasjon: Rambøll 18 Kommunalteknikk nr

19 Småpudden skal krysse Puddenfjorden og binde de to bydelene på hver side av Damsgårdsundet sammen. Foto: Anne Kringstad. ning og det siste bygget kan rives og arealet ryddes i vår. Her er det regulert til nytt fellesområde som skal opparbeides og omtales som Markusplass. Lyses ut i EØS Broen ble prosjektert i 2010, og rammeavtale gitt. Det er nå gjennomført en uavhengig kontroll av prosjekteringsgrunnlaget før det lyses ut anbudskonkurranse. Prosjektet er estimert med såpass høye kostnader at det er over EØS terskelverdien og entreprisen lyses ut i EØS. Det er svært spennende å se hvilke entreprenører som viser interesse og hvilken priser vi får inn. Det legges opp til anleggsstart i høst, med estimert byggetid på halvannet år. Prosjektet vil sammen med de påbegynte promenadene rundt Puddefjorden være et godt bidrag i den blå/grønne infrastrukturen i Bergen, og bidra til ny energi rundt Damsgårdssundet. Småpudden et typisk bergensnavn Gang- og sykkelbroen Småpudden blir en viktig forbindelse med et typisk bergensnavn. Bruken av ordet «Små» i navn og uttrykk er i det bergenske språket nesten utelukkende brukt i positiv og kjærlig betydning, som Smålungeren, småtøser og småboller. Broen fikk navnet etter en navnekonkurranse der det kom inn i alt 638 navneforslag. vann og avløp 300 kommuner forvalter VA i GISLINE og KOMTEK Telefon: , info@norkart.no, Kommunalteknikk nr

20 Løvstien turvei i flere etapper Løvstien skal bli en sammenhengende turvei fra Kråkenes til Melkeplassen og vil med det strekke seg halve veien rundt Løvstakken, et av Bergens syv fjell. Av Kjetil Møklebust rådgiver Grønn etat, Bergen kommune Kari Ingvaldsen kommunikasjonsrådgiver, Bergen kommune I utgangen av 2007 ble reguleringsplan for Løvstien vedtatt. Turveien er planlagt langs Løvstakkens øst- og nordside. Total lengde for Løvstien vil ferdig være ca. 6 km. Planlagt vei strekker seg fra Kråkenes i sør og til Øvre Riplegården i nord/nord vest. Første etappe Første etappe av Løvstien startet i den sydlige delen av turveien, fra Kråkenes til Grønnestølen og er på i alt 1750 meter. Denne etappe ble ferdigstilt i Løvstien etappe 1. Foto: Rolf Hordnes Turvei i Langeskogen. Foto: Rolf Hordnes 20 Kommunalteknikk nr

21 Fakta Byggherre: Bergen kommune, Grønn etat Ansvarlig prosjekterende: Multiconsult A/S Entreprenør: Bydrift A/S Prosjektleder: Kjetil Møklebust, Grønn etat Byggeleder: Harald Bratseth, Grønn etat. Etappe 2 og 3 Neste etappe av Løvstien, etappe 2 og 3, tar fatt i motsatt ende, fra området Grønlien til Øvre Riplegården. Denne delen av turveien er nå under bygging. Med en mild vinter bak oss har anleggsarbeidene hatt gode vilkår og fremdriftsplanen ventes å holde med gode marginer. Etter planen skal anleggsarbeidene for etappen være ferdig i slutten av februar Etappe 2 og 3 har en lengde på til sammen ca meter og en indre bredde på 3 meter. Siste etappe Siste etappe av Løvstien starter der første etappe sluttet i Grønnestølen og frem til etappe 2 og 3 i Grønlien. Siste etappe vil koble Løvstien sammen til en sammenhengende Torsdag 13. mars ble siste fjellknaus sprengt bort bak blokkene i Solheimslien og dermed har Løvstien sammenhengende passasje mellom Grønlien og Øvre Riplegården. Anleggsfolkene var samlet til en liten markering av milepælen. Foto: Kari Ingvaldsen turvei fra Kråkenes til Øvre Riplegården. Finansieringen av siste del av Løvstien ligger inne i handlingsprogrammet til Grøntmiljøplanen som er til politisk behandling i bystyrets organer denne våren. Litt info om Løvstien I tillegg til veiarealet, legger turstien beslag på areal til grøfter, murer, fyllinger og skjæringer. Veien og anlegget skal i størst mulig grad følge det naturlige terrenget uten å virke for dominerende i landskapet. Løvstien etappe 2 og 3, starter ovenfor Grønlien på 112 moh. og beveger seg i en høyde fra moh. på de første 2100 m. Deretter stiger stien kraftig, fra moh. på de neste 300 metrene. Veien flater ut på de siste 200 m og ender på 173 moh. ved Øvre Riplegården. Deler av strekket byr på betydelige utfordringer hva gjelder håndtering av overvann, bratte skråninger mm. Indre veibredde blir 3 m. Turveien vil få moderne LED belysning. Langs turveien vil det bli flere «stoppesteder» med spesielle tilbud for barn: Disse vil hver for seg få egen og variert utforming, samtidig med at enkeltområdene utvikles i en helhetlig sammenheng med selve turveien. Arbeidet går fremover. Foto: Rolf Hordnes Jord er fylt på for å få vegetasjon tilbake. Foto: Kari Ingvaldsen Kommunalteknikk nr