ENERGI. Med alger til Sahara s 14. Økt bioenergibruk! Nr. 1 FEBRUAR Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI. Med alger til Sahara s 14. Økt bioenergibruk! Nr. 1 FEBRUAR 2012. Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening www.nobio."

Transkript

1 Nr. 1 FEBRUAR 2012 Med alger til Sahara s 14 Økt bioenergibruk! ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening

2 khfl ENERGI tjjjfy Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO INNHOLD Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien ynyyiuuo 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: Tekst: JOHS. BJØRNDAL E-post: Foto: JOHS. BJØRNDAL Redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE 6 Er vedstatistikken å stole på? Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 18 Nasjonal biogasstrategi Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 1 FEBRUAR 2012 Med alger til Sahara s 14 Økt bioenergibruk! ENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening FORSIDEN: Sahara Forest-prosjektet prøver å ta saltvann opp i ørkenen og gjøre det grønt. Ill. Foto: Sahara Forest Project 1 Bondevarme i Skjeberg Kraftig økning i bioenergibruken 5 Vedtallenes noe uklare tale 8 Bondevarme i Skjeberg 11 Landbruket tar miljøansvar 12 Moelvens leveranse av prosessdamp til Tine i gang 14 Vil redusere CO 2 -utslippene til null 16 Bioressursene er i skogen 17 Høyere pris vil gi mer virke 18 Biogassallianse vil ha nasjonal strategi 19 Nytt biogasslaboratorium på Ås 20 Energiflistilskuddet reduseres igjen 20 Kjører næringsstoffene tilbake til skogen gratis Jøtul vedovner 21 Skog og bioenergi en viktig del av klimaløsningen 22 Moderne vedovner fra tradisjonsrik bedrift 24 Forsyningskjeder og kritiske faktorer for videre utvikling av bioenergi 27 Forskningsanerkjennelse av Cambi 28 Nordmøre Energigjenvinning konkurs 29 Presseklipp ENERGI nr. 1 feb 2012

3 Cato Kjølstad Daglig leder LEDER Produksjon og konsum av bioenergi «all time high» Statistisk sentralbyrås egen energistatistikk ble publisert den 12. desember Den viser en kraftig økning i bruken av bioenergi i industri, husholdningene, tjenesteytende næringer og i fjernvarmen for Det har aldri vært produsert og konsumert mer bioenergi enn ved siste treffsikre måletidspunkt (2010). Det er spesielt biovarmealternativene som dominerer bioenergibruken. Dette omfatter både punktvarme i form av ved og trepellets, fjernvarme (flis, briketter, trepellets og avfall som kilde) og lokale energisentraler (hovedsakelig samme biovarmekilde som ved fjernvarme). Økningen var på omlag 17 % fra Inklusive avfall økte bruken av bioenergi fra 14,7 TWh i 2009 til 17,2 TWh i 2010 og utgjør dermed ca. 10 % av det stasjonære energibruken i Norge. Selvfølgelig er det gledelig at bioenergibruken øker. Men vi tror ikke produksjonen hadde blitt så høy om det ikke hadde vært for de siste års kalde vintre. Vi tror heller ikke at økningen hadde vært så stor hvis vi ikke hadde fått på plass «tiltakspakken» - fra Regjeringen som ble vedtatt i januar Dette var et sentralt NoBio-krav som Regjeringen vedtok og som tilførte Enova og Innovasjon Norge nye midler og utvidet økonomisk støtte til nye biovarmeprosjekter. Vi tror investeringsutviklingen kan flate ut i 2011/2012 fordi mange av selskapene som investerer stort er inne i en konsolideringsfase og elsertifikatene kan trekke kapital til fornybar kraft og ikke til nye varmeprosjekter. Bevegelse i biodrivstoff kan forsterkes av klimameldingen! Også bruken av biodrivstoff har økte i Totalt utgjør biodrivstoffandelen 3,7 % av drivstoffmarkedet, og ligger dermed rett over omsetningspåbudet på 3,5 %. NoBios krav til omsetningspåbudet er at det må økes hvert eneste år frem til 2020, slik at de fossile utslippene kan reduseres. Bil- og motorprodusentene har nå flere alternativer til ren bensin- og dieseldrift. Alternativene omfatter både flexifuel (fossil blandet med bioetanol), biodiesel og biogass. Kollektivselskapene og flere av de store transportfirmaene har allerede tatt i bruk produsentenes kjøretøyer. I løpet av nærmeste fremtid kommer det også flere biohybridalternativer. For å forsterke denne utviklingen med forventet økt bruk av biodrivstoff må den bebudede klimameldingen være veldig tydelig på transportområdet. Bruk av sertifisert biodrivstoff må gis markedsadgang ikke hindres av myndighetene! Vi tror ikke økningen hadde vært så stor hvis vi ikke hadde fått på plass NoBio-kravet: «Tiltakspakken» fra Regjeringen januar ENERGI nr. 1 feb

4 Kraftig økning i bioenergibruken Rett før jul forelå SSB s energiregnskap for det temmelig kalde året Det viste at vårt totale energiforbruk i 2010 steg med 8% fra året før og er det høyeste noensinne. Men bioenergibruken økte med nesten 17%. Spørs målet er om trenden vil fortsette. Utbyggingen av fjernvarme fortsetter. Dette er fra høstens rørlegging i Wergelandsveien i Oslo, rett utenfor NoBios lokaler. Tekst: JOHS. BJØRNDAL Foto: PER FOSSHEIM Som tabellen til høyre viser økte bioenergibruken med nær 2,5 TWh fra 2009 til Økning en er kraftig både i industrien, husholdningene og i fjernvarmeanleggene. I næringslivet kan økningenv delvis tilskrives økonomisk vekst, 2009 var preget av finans krisen og det var lav aktivitet i mange bransjer. Væravhengig? Den store økningen i husholdningene skyldes nok at det var kaldt både i begynnelsen og slutten av året og at høy strømpris bidro til å øke vedforbruket ytterligere, mener Lars Granlund, rådgiver i NoBio. For mens 2009 for landet som helhet hadde en gjennomsnittstemperatur på 1,0 grad over normalen lå 2010 like mye under. Likevel tror Granlund at bioenergiens bidrag til husholdningenes oppvarming er økende. Husk at de nye rentbrennende ovnene gir bedre utnyttelse av veden. Bidraget fra ved øker derfor mer enn vedforbruket tilsier, sier han. Granlund finner det likevel sannsynlig at 2011-tallene vil vise en utflating ble nemlig en av de varmeste årene som er registrert, med en gjennomsnittstemperatur 1,8 grader over normalen landet sett under ett. Mer biobasert fjernvarme Men den store økningen i bioenergi til fjernvarme (30,4%) skyldes i hvert fall ikke bare været. Denne økningen kan fortsette i 2011, mener daglig leder Cato Kjølstad i NoBio. Mange fjernvarmeprosjekter ble satt ut i live ved hjelp av ekstrabevilgninger under finanskrisen og flere av disse ble ferdigstilt i løpet av 2011, sier han. Kjølstad er noe mer bekymret for utviklingen framover. Vi ser at tildelingen til nye prosjekter fra Enova i 2011 bare tilsvarer 0,6 TWh, mens den i 2009 og 2010 lå på 0,9 TWh. Det kan tyde på at mange av de største prosjektene nå er gjennomført og at de store energiselskapene er inne i en konsolideringsfase. Det har også vært mye fokus på elnettet det siste året, sier Kjølstad Totalt netto innenlands sluttforbruk Industri og bergverk Fiske og jordbruk Husholdninger Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar Bygg og anlegg Input i fjernvarme mv Flis og bark Avfall Sum sluttforbruk og input fjernvarme Cato Kjølstad slutter i NoBio Etter nesten seks år som daglig leder i NoBio skifter Cato Kjølstad beite. Men han skifter ikke bransje, fra 23 mars blir han å finne i Hafslund Varme AS, der han skal arbeide med rammebetingelser og utvikling og inngå i selskapets ledergruppe. Det har vært utrolig lærerike og interessante år i NoBio, sier han. I skrivende stund er ikke Kjølstads etterfølger ansatt, men søknadsfristen gikk ut 15. januar og styret skal være i sluttfasen av intervjurunden med søkerne. 4 ENERGI nr. 1 feb 2012

5 Landbruks- og matdepartementet satser på skog, energi og klima! Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for Landbruks- og matdepartementet, og kommer klart til uttrykk i St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen og i Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords! HOVEDVIRKEMIDLER Bioenergiprogrammet er et viktig virkemiddel når det gjelder satsingen på bioenergi. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge (http://www.innovasjonnorge.no). Hovedformålet med programmet er å fremme produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme basert på biomasse fra landbruket. Under programmet gis det bl.a. støtte til; forstudier og forprosjekter; investeringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg; kompetanse og utredninger. Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiproduksjon. I 2009 ble det etablert en ordning for å gi tilskudd til uttak av trevirke fra skog og kulturlandskap til energiproduksjon, herunder virke fra førstegangs tynning, lauvskoghogster, ungskogpleie og hogstavfall. Tilskuddet rettes mot skogeier og gis på basis av levert mengde skogsflis etter nærmere angitte satser og vilkår. Ordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning (www.slf.dep.no). Bioenergi er en fornybar og klimavennlig energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan mer produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt klimatiltak. LMD oppfordrer til å satse på økt landbruksbasert produksjon og bruk av bioenergi! ENERGI nr. 1 feb

6 Vedtallenes noe uklare tale Vedstatistikk er ikke, og kan ikke være, en eksakt vitenskap. Til det er det altfor mange usikre variabler som inngår. Vi fyrte opp nesten en og en halv million tonn ved i hjemmene våre i Og en kvart million på hytta. Det melder Statistisk sentralbyrå. Men hvordan vet de det? Og hva sier det tallet egentlig om hvor mye skog som blir til ved? Tekst og foto: ASTRI KLØVSTAD Slagordet er «Statistisk sentralbyrå en institusjon som teller». Men alt kan ikke telles. Av og til må det beregnes. For hvordan skal SSB klare å registrere all veden som brennes i ovner og peiser i vårt ganske land? Det høres nesten like umulig ut som å tallfeste antall papirløse innvandrere. Men også det har Statistisk sentralbyrå beregnet en gang, så ingen ting er umulig. Intervjuundersøkelse Tallene som ble presentert i høst kommer fra en intervjuundersøkelse hvor SSBs telefonintervjuere har ringt til over 4000 personer og spurt om de fyrer med ved. Og i så fall hvor mye ved de bruker i året. Det er vel de færreste som kan komme opp med et eksakt svar på det på sparket. Men rådgiver Kristin Aasestad ved Seksjon for energi- og miljøstatistikk i SSB forteller at de fleste kommer med et tall etter litt påtrykk fra intervjueren. De får anledning til å oppgi vedforbruket i antall favner, antall sekker eller størrelse på stabelen. For de som fyrer med ved, men ikke klarer å tallfeste vedforbruket sitt, blir det beregnet et gjennomsnitt basert på svarene til de andre i undersøkelsen. Gode landstall Aasestad anslår kvaliteten på vedfyringsstatistikken til å være relativt god på landsbasis, men usikkerheten blir større når en går ned på fylkesnivå. Det spørres også etter vedforbruk i Forbruksundersøkelsen, forteller hun. Den gjennomføres bare hvert tredje år, men tallene der stemmer nokså bra med tallene fra vedfyringsundersøkelsen. Fra Forbruksundersøkelsen publiseres det bare tall som sier noe om hvor mange penger vi bruker på ved. Men kvantumstall hentes også inn, sammen med opplysninger om hvorvidt forbrukeren har kjøpt veden, fått den eller hogd den selv. Disse opplysningene brukes internt i SSB til beregninger og sammenligning mellom undersøkelsene. De siste årene har denne undersøkelsen vist at om lag 40 prosent av den brukte veden var kjøpt. Ved til salg Tidligere lagde SSB en egen statistikk over ved for salg. Den statistikken forelå på kommunenivå, og oppga vedsalget i kubikkmeter rundvirke. Den var basert på anslag gjort av skogbrukssjefen i den enkelte kommunen. SSBs tanke var at selv om tallene var usikre, ble de bedre av at de ble anslått av lokale folk som kjente forholdene, enn om de skulle anslås sentralt. Men skogbrukssjefene var ikke komfortable med metoden. Mange av dem følte at de hadde altfor dårlig grunnlag til å anslå hvor mye ved som var hogd for salg i egen kommune. SSB sluttet å lage denne statistikken i Totaltallet på ved for salg lå på m 3, så på landsbasis var det vel ikke fullstendig bom, sier seniorrådgiver Trond Amund Steinset ved Seksjon for primærnæringsstatistikk i SSB. Da har han trukket fra fuktigheten i det ferske rundvirket som denne statistikken omfatter og sammenlignet vekten av det med vekten av den andelen av den forbrukte mengden ved som er oppgitt å være kjøpt inn. Vekt eller volum Omregning mellom m 3 og kg ved blir ingen eksakt vitenskap, all den tid vi har med biologisk materiale å gjøre. Både tettheten 6 ENERGI nr. 1 feb 2012

7 og vanninnholdet i såkalt tørr ved kan variere. Tettheten bestemmes av treslag og vekstforhold. Norsk Standard oppgir at vanninnholdet i tørr salgsved kan ligge mellom 20 og 25% av tørr masse. Hvis vi regner at det ferske rundvirket veier 900 kg per m 3 og inneholder 50% vann, at veden etter tørking inneholder 20% vann og at den solgte veden utgjør 40% av totalforbruket, gir 2005-tallet fra denne undersøkelsen et totalt vedforbruk på 1,2 millioner tonn ved. Samme år gir vedfyringsundersøkelsen et totalforbruk på 1,4 millioner tonn. Den gamle salgsstatistikken underestimerte i så fall vedsalget med 15-20% i forhold til den nye vedfyringsstatistikken. I den nye landbruks- og matmeldinga oppgis det at forbruket av ved til oppvarming er beregnet til å utgjøre mer enn 2 millioner favner, noe som igjen tilsvarer om lag 3,5 millioner m 3 råvirke. Dette skriver seg også fra tallet fra SSBs vedfyringsunderskelse. Der er det først regnet om fra tonn til favner, og deretter er antall favner ganget med 1,6 for å finne volumet i m 3 rundvirke. Her er altså vedtallene innsamlet i volum, omregnet til vekt og deretter omregnet til volum igjen. Hvor presist blir det, tro? Stor usikkerhet En ting er i hvert fall sikkert; tallene er usikre. Først kommer usikkerheten i oppgavegiverens mulighet til å anslå eget vedforbruk. Så kan man legge til det som SSB kaller for utvalgsusikkerhet, altså om de har klart å treffe et utvalg av forbrukere som er helt representativt for befolkningen totalt. Og til slutt kommer variasjonen i vedens egenskaper, fuktighet og trevirkets densitet spiller en rolle dersom man må regne om fra vekt til volum. En usikkerhet vil det også ligge i hvor stor andel av vedforbruket som består av plankebiter og annet treavfall som ikke kommer direkte fra skogen, dersom det er skogsvirke en vil si noe om. I en perfekt statistiker-, forskerog skattefutverden hadde alt vedsalg vært målt opp og rapportert inn til SkogDatas virkesdatabase, slik det gjøres for tømmer. Men med det mangfoldet som finnes av vedselgere, er det nokså innlysende at det kun er deler av kvantumet som blir rapportert inn dit. SSB hadde også spørsmål om produksjon av ved for salg og til eget bruk på skjemaet til Landbruksundersøkelsen tidligere. De tallene vi fikk inn der var så lave at vi ikke hadde tillit til dem. De ble derfor aldri publisert, fortalte Trond Amund Steinset, som mener at forbrukstall tross alt er bedre enn salgstall. Også i andre land i Europa har statistikkbyråene begynt å se på forbruket når de skal lage vedstatistikk, sa Steinset. Vedforbruk per fylke tonn Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss I alt 1379,1 1371,3 1300,6 1284,3 1328,8 1487,9 Østfold 88,6 74,7 78,5 84,8 77,2 82,5 Akershus 92,6 101,5 93,9 90,8 102,2 118,8 Oslo 39,9 27,8 36,5 36,7 35,2 47,7 Hedmark 92,5 101,3 92,6 81,0 91,2 105,0 Oppland 113,3 93,7 80,9 83,9 97,5 90,6 Buskerud 71,2 78,7 76,7 80,8 93,6 96,3 Vestfold 69,4 66,3 60,3 69,5 66,7 75,7 Telemark 65,7 76,8 72,7 84,3 76,8 70,4 Aust-Agder 38,5 37,3 34,7 38,7 42,8 46,7 Vest-Agder 58,0 58,7 61,9 53,2 53,0 55,0 Rogaland 94,5 93,4 92,2 89,3 93,1 108,1 Hordaland 99,5 108,8 89,1 87,5 92,2 104,6 SognogFjordane 49,9 50,9 41,9 34,4 42,7 48,0 Møre og Romsdal 76,4 73,2 85,9 77,4 76,1 102,9 Sør-Trøndelag 97,8 95,5 83,8 89,6 91,7 107,2 Nord-Trøndelag 78,2 74,5 75,8 76,1 66,9 68,7 Nordland 79,7 80,2 68,4 66,0 68,3 83,9 Troms 45,4 48,8 46,7 37,6 43,6 56,5 Finnmark 28,1 29,1 28,1 22,5 17,9 19,3 Tabellen viser vedforbruk i husholdninger. I tillegg kommer vedforbruket i fritidsboliger. Lenke til vedfyringsundersøkelsen finnes på ENERGI nr. 1 feb

8 Bondevarme i Skjeberg Det ville vært direkte tåpelig å sette inn en ny oljefyr, sa forfatteren Erlend Loe da han konverterte til bioanlegg i fjor. Det samme syntes Dag Molteberg på Ormo gård i Skjeberg. Tekst og foto: LINE VENN Gårdbruker Dag Molteberg har snakket med mange for å hente inn erfaringer og regnet mye på energiprisene før han gikk til anskaf felse av sitt biovarmeanlegg på gården. Med 1800 mål produktiv skog, derav mengder med biovirke og 450 mål innmark med korn som trenger å tørkes, var ikke valget av biokjel på Ormo gård i Skjeberg vanskelig. Oppvarming av en boligflate på 550 m2 fordelt på to hus sparer miljøet for bruk av 5500 liter olje i året også, ca kwh. 8 Noe måtte gjøres. Oljefyren var gammel og krevde stadige reparasjoner. Og den nedgavde tanken måtte inspiseres for lekkasjer, forteller Molteberg. Vi befinner oss tilbake i Kornbonden har vurdert en biokjel ved tidligere anledninger også, men ikke helt fått tilbud på den rette. Og trevirke ligger hans hjerte nær, da han ved siden av gårdsdrifta arbeider som spesialist i vedråvare for Södra Innovation på Tofte og i Sverige. Bio eller olje, flis eller ved? Å bytte til ny oljekjel i boligene og ny tank ville koste ham minst kroner. I tillegg kommer oljeutgiftene hvert år på rundt kr. En byggtørke til korntørka koster omtrent Til nå hadde Molteberg leid ei dieseltørke som kostet kroner i året inkludert drivstoffet. Med gamle plantørker kunne bare deler av avlinga tørkes på denne måten, og mye av kornet måtte leveres rått med betydelig trekk i våte år. Ny satstørke med vesentlig større tørkekapasitet og energiforbruk sto derfor også på ønskelista. Valget var ikke så vanskelig. Molte berg ønsket et helhetlig anlegg som skulle varme både de to boenhet ene på gården og brukes til korntørka om høsten, samt oppvarming av verksted/lager. Og han ville gå over til et mer miljø-vennlig alternativ og samtidig bruke gårdens ressurser. Med 2300 mål skog (1800 produktivt) og 450 mål jord blir det mye dårlig tynningsvirke, lauvtrær fra sluttavvirkning og rydningsstammer fra gjengrodde beiter. Så det står ikke på råstofftilgangen. Spørsmålet var snar ere hvilken løsning han skulle velge. Flis eller ved? Oppflisinga kunne en nabo tatt seg av. Men en flisløsning krever tørkemuligheter og god lagringsplass for både flis og råmaterialer. Det har ikke vi, forklarer Molteberg. Dess uten har han gått på kurs hos Erik Eid Hohle og Halvor Western. Der lærte jeg at flisløsninga fungerer best når man trenger kontinuerlig varme, for eksempel ved husdyrdrift. Og eventuelle problemer med fastkjøring av flis skjer som regel ved oppstart og stans. Jeg som ønsket et anlegg som ville fått en del start og stopp ved varierende var- mebehov risikerte da å få uforholdsmessig mye trøbbel, regnet Molteberg ut. Men helgarderte likevel med et anlegg som lett kan bygges om til flis med et hull i veggen og mateskrue. Veie fordeler og ulemper Har man bestemt seg for ved, kommer neste valg; hvilket anlegg passer best til bruken? Molteberg hadde hørt mye bra om «Fausten» med fornøyde brukere og fartstid på over 20 år. Kjelen var imidlertid høy og smal og opplevdes litt ruvende. Han falt derfor ned på danske «Overdahl». De har vært med siden 90-tallet og har nå et salgsog serviceapparat i Norgegjennom Ole Chr. Bye. I tillegg til et penere eksteriør, er den lett å bygge om til flis hvis man ønsker det, og så er røyk røret inne i akkumulatortanken. Det gir bedre utnyttelsesgrad, forklarer Molteberg. For tungen på vektskålen var nettopp utnyttelsesgraden, som i følge brosjyren skal være på 88%. Siden har jeg målt hele 92% i mitt anlegg, smiler han fornøyd. Investeringen Maskinforretningen Ole Chr. Bye på Rakkestad har agenturet og stilte med mye nyttig kunnskap og service. De kunne også tilby en totalpakke med både korntørke og biokjele tilpasset hverandre. Og Innovasjon Norge støttet prosjektet. Det er mye god læring i å sende søknad til Innovasjon Norge, konstaterer Molteberg, som måtte sette seg inn i en god del for å skrive Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening nr. 1 feb 2012

9 Et frittstående hus er mye enklere hva brannsikkerhet angår. Idéen om å kople fyren til låven og ha veden der, ble raskt forkastet på Ormo. Fyren på 250 kw dekker behovet til korntørka som trenger 200 kw når den går for fullt. Da må det fyres to ganger i døgnet. «Klokketårnet» er akkumualtortanken på liter. I tillegg går det 1750 liter i vannkappen rundt selve fyrkjelen. Yter Avansert Gassanalyse Miljø-rapportering NOx-måling YANOX Utslippsmåling Gassanalyse NOx-måling O2-måling Duggpunkt Kalibrering Flow/Mengde Gassdeteksjon Relativ fuktighet Miljø-rapportering På lag med fremtiden Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser.! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m.fl.! Ekstrativ måling med filtrert og tørket gassprøve.! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense analysator for måling basert på referansemetoden for NOx. Yagass Miljø En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling av måleresultater til rapportering og overvåking.! Kontroll av grenseverdi overholdelse.! Lettvint brukergrensesnitt.! Dekker de vanlige behovene for daglig drift.! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt langtidslagring over flere år. - TLF: FAX: Verkstedveien 25 C SKI ENERGI nr. 1 feb

10 Gårdbruker Dag Molteberg fyrer opp fra toppen, slik at alle røykgassene får sjansen til å forbrenne. Keramikkflisene i toppen av kammeret gjør det ekstra varmt her slik at denne forbrenningen blir effektiv. Over er det små tunneler med såkalte turbilatorstenger. Stengene har små «utvekster». Her blir lufta fra brennkammeret pressset og rørt rundt, slik blir effekten bedre. Til høyre viser temperaturmåleren at det er tid for fyring. «den rette» søknaden. Anlegget skal verken lønne seg for mye eller for lite, forstår vi. Jobben ble imidlertid belønnet med et tilskudd på kroner. Det gjør godt når det skal investeres rundt 1,1 million. Det inklu derer grunnarbeide med støping og graving av rør inn til husene som allerede hadde vannbåren varme etter oljefyren. Varmerør til korntørke og varmebatteri der, varmerør til verksted, og all montering er også med i prisen. Selve fyren med akkumulatortank kostet rundt kroner. Med full jobb ved siden av satte vi bort arbeidet, men all prosjekteringen har jeg gjort selv. Også er det å følge opp leverandører, gravere, grunnarbeidere, elektrikere og rørleggere da, smiler Molteberg. God forbrenning Men nå ligger anlegget der som en liten katedral med en effekt på 250 kw i enden av tunet. 1. november kunne Molteberg fyre for første gang og siden har han fyrt ca hver 3-5. dag for å holde temperaturen oppe i gårdshusene som til sammen representerer en golvflate på ca 550 m 2. Jeg fyrer med ca en tredjedels fullt brennkammer som har et volum på 3,4 m 3, forklarer han mens han forskriftsmessig tenner opp fra toppen, slik at alle røykgassene utnyttes. Keramikkfliser i taket på brennkammeret sørger for ekstra høy temperatur her og med inntak av sekundærluft utnyttes gassene maksimalt. Primærluft blir blåst ned i kammeret for frisk fyring og stanser opp hvis temperaturen blir for høy. Vannet skal aldri koke, påpeker Molteberg. Det er ikke farlig siden tanken har åpen ekspansjon, men ikke særlig energieffektivt, forklarer han. Økonomisk og praktisk Kjølig vann fra akkumulatortanken ledes inn fra bunnen til vannkappen rundt fyrkammeret. Og etter en runde sendes det ut på toppen av tanken. Røykgassrøret inne i tanken er også med å varme opp vannet. En gang i måneden feier Molteberg kjelen og etterfyller litt vann på systemet. Vi forlater anlegget vel vitende om at det vil brenne i 6-7 timer, nok til å varme opp alt vannet i akkumualtortanken til 85 grader som strømmer ut i radiatorer og gulvvarme i gårdshusene til 69 øre kwh (51 øre/kwh i anleggs- og arbeidskostnad og 18 øre/kwh for veden inkludert opparbeiding til en kubikkpris på 300 kr). Med en avskrivningstid på 20 år er forrentningen på anlegget 14,4% tilbakebetalingstiden med lavere rente enn dette er kortere. Men skulle jeg fortsatt med oljefyring måtte jeg også ha investert i det gamle anlegget, så dette er jo egentlig enda gunstigere, smiler Molteberg. Bedre kornkvalitet Kjelen har ennå ikke deltatt i kornsesongen på Ormo, den stod ferdig for sent til det i høst, men Molteberg gleder seg til å ta den i bruk i 2012 sesongen. Vi hadde liten lagerkapasitet og tørkekapasitet på låven og kornet måtte stå ute og tørke mest mulig først. Med en ny langt mer effektiv tørke som vi har bygget samtidig kan vi starte innhøsting tidligere, i 2011 kunne vi begynt to uker før. Tørkingen vil også gå mye raskere, og 15 m 3 korn kan tørkes i slengen før det legges tørt og fint på lager. Resultatet blir mye mindre kvalitetstrekk og sannsynligvis kan en mye større andel selges som matkorn. I år gikk all hveten til fôr fordi den ble stående for lenge i det våte været, forteller han. Med det nye anlegget på plass i fjor ville vi nok ha berget all hveten som mat og salgsprisen ville vært kr høyere. Beregn goood tid Til andre som vil installere biokjel på gården råder Molteberg å beregne god tid. Vi avtalte leveransen i april 2011 og alle sa det ville gå fint å få det ferdig før 20. august, når kornet skulle høstes. 1. november stod det klart, sukker han med tanke på den særdeles våte høsten. Beregn også gjerne 20-30% for ekstra kostnader i finansieringsplanen. Ting koster ofte mer enn man tror, og ekstrautstyr man ikke planla kan komme til underveis. Vær så framsynt du kan ved legging av rør. Tenk på om du trenger å legge noen andre ledninger i samme slengen og ha traséen lett tilgjengelig i så korte strekk som mulig. Snakk med alle håndtverkerne tidlig om alt som skal inn. Knytt opp så mye energiforbruk som mulig til anlegget. Er det et boligfelt i nærheten? Er det et stabbur eller verksted på gården du ønsker å varme opp? Eller skal du bygge ny garasje med tiden? Pass på å ha nok forgreininger og tilkoplingsmuligheter, råder Molteberg. Og sist men ikke minst, beregn god tid på søknaden til kommunen, avslutter han. 10 ENERGI nr. 1 feb 2012

11 Innovasjon Norge: Landbruket tar miljøansvar Det mener leder av Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge, Øyvind Halvorsen. Han har delt ut 339 millioner kroner til Bioenergi siden programmets begynnelse i 2003 og ser en økende interesse for antall gårdsvarme anlegg. Tekst: LINE VENN Totalt sett produserer «Bioprogramanleggene» 210 GWh, ca et halvt Alta-krtaftverk og halvparten kommer fra gårdsvarme. Bare i fjor støttet vi 210 anlegg og totalt er det nå akkurat 1000 gårdsvarmeanlegg rundt om i landet, forteller Halvorsen fornøyd, en magisk grense han registrerte å krysse i november i fjor. Bondevarme utgjør en stor andel av de 1700 sakene som totalt er blitt behandlet gjennom bioenergiprogrammet disse åtte årene. Ved og flis De fleste gårdsvarmeanleggene finner vi på Østlandet, Telemark og Agder, samt Trøndelagsfylkene. Særlig har Nord-Trøndelag vært flinke, men Sør-Trøndelag kommer etter nå. Hele Vestlandet, Nordland og Finnmark ligger på bunnen av statistikken, mens Troms har en del gode prosjekter, forteller han. Trenden er ved- og flisfyring, bare 10% bruker halm. Det er ofte de små anleggene som går på ved, mens de store på over kwh i året bruker flis. Det har med håndteringen av brenselet å gjøre, påpeker Halvorsen. Jevn økning Bevilgningene til Bioenergiprogrammet har økt jevnt. I 2009 fikk programmet dessuten ekstrabevilgninger på grunn av finans krisen. Disse har blitt overført til senere år i mangel av gode nok prosjekter og gjorde at fjorårets støttesum havnet på 79 millioner kroner, til tross for at bevilgningen i 2011 bare var på 52 millioner. For 2012 har Halvorsen fått 57 millioner kroner, en utfordring mener han selv, nå som utviklingen er i god stim. Skryt Kvitt pengene blir han nok. Dette skrives mens Bondelagets Svein Guldal reiser på signingsferd rundt om landet sammen med representanter fra nettopp Innovasjon Norge og Skogselskapet for å «vise noen av landbrukets fornybare energi- og klimamuligheter,» som det heter. Vi skal blant annet informere om mulighetene rundt det å drive med bondevarme på treflis, ved og halm, sier Guldal. Mens Halvorsen skryter av landbrukets innsats. Det er strål ende at landbruket tar ansvar for å legge om, avslutter han. KONGEN AV FLISHUGGERE! Bandit har en komplett linje av maskiner til gjenvinning av grøntavfall og produksjon av flis m.m. Bandit er markedsledende når det gjelder kapasitet og pålitelighet. Med årets modellprogram har vi igjen høynet vår standard. Kjøp Bandit så kjøper du det beste! For å bevise det, gir vi 5 års garanti på flishuggernes hoveddeler motor, innmatningssystemet og hele veien til skiven eller rotoren. SE DEN I ARBEID! OUTUB Flishugger Stubbefreser Beast Gjenvinningsmaskiner HVAMVEIEN SKJETTEN NORWAY Johan Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening nr. 1 feb 2012 BioEnergi-0411-Norway.indd /19/11 1:27:31 PM

12 Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Moelvens leveranse av prosessdamp til Tine i gang Dette er en stor dag og et steg i retning av å ta i bruk fornybar energi i tilknytning til industriell virksomhet, sa meierisjef Ottar Olden da Moelven Langmoens nye energisentral ble åpnet i Brumunddal i midten av desember. Tekst og foto: Astri Kløvstad Tines anlegg i Brumunddal, i lokalmiljøet kjent som «Tørrmjølka», er nabo med Moelvens distribusjonsanlegg Langmoen. Tine har en energikrevende produksjon. Ikke bare skal melk pasteuriseres, noe skal også kondenseres til langtidsholdbare produkter og en god del endog tørkes til melkepulver. Og det er mye vann i melk. Hos Langmoen har det vært drevet med bioenergiproduksjon i 70 år. Nå har de to gode naboene inngått en avtale som medførte store investeringer hos Langmoen GWh Det som er nytt er et damprør som går bort til Tine, en biokjel på 10 megawatt og i tillegg en gasskjel på 14 megawatt for å sikre at vi tar etterspørselstoppene og at vi har en reserve, fortalte Ole Edvard Bakken, daglig leder i Moleven Bioenergi AS under åpningen. I tillegg er en gammel elektrokjel oppgradert til 10 megawatt, også den vil fungere som en back up. Avtalen med Tine går ut på å levere GWh prosessdamp i året. Dette er damp som skal brukes direkte i matvareproduksjon. Den må derfor ha næringsmiddelhygienisk standard og leveransen må være 100 % pålitelig. Det minste avbrudd i dampforsyningen vil føre til vrakproduksjon med store økonomiske konsekvenser, forklarte Olden. Vann fra Mjøsa Vannet som dampen produseres av kommer fra Mjøsa. Moelven Den nye energisentralen til Moelven Langmoen i Brumunddal leverer bioenergi i form av prosessdamp til naboen Tine. 12 nr. 5 ENERGI Nr. 1 FEBRUAR 2010 nov 2011 nr. 1 feb 2012

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang

Detaljer

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Harstad 23. september 2010 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver NoBio 1 Innhold Kort om NoBio Kort om Klimakur 2020, Bioenergistrategien

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer