Digitale medier og ungdoms deltakelse i utstillinger. Erfaringer fra forskning norske museer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale medier og ungdoms deltakelse i utstillinger. Erfaringer fra forskning norske museer"

Transkript

1 Digitale medier og ungdoms deltakelse i utstillinger. Erfaringer fra forskning norske museer Friday, September 7, 12 er etnolog og har arbeidet med mest med kulturhistoriske museer. det etnologiske perpsektivet på museum besøkende og deres deltakelse i utstillinger ved hjelp av digitale medier. er nå tilknyttet prosjektet CONTACT finansiert av VERDIKT-programmet i norges forsknignsråd - fokus på endringer av praksis i museer når digitale medier blir en del av utstillings og kommunikasjonen i museer - og spesielt når digitale medier benyttes for å skape nye læringsformer i museumsbesøket og nye former for publikumsaktiviteter utenfor museet.

2 flere prosjekter ved InterMedia som arbeider i dette feltet. Fra forsknign på IKT og læring arbeider MIRACLE med fokus på integreringen av teknologi i samarbeidet på tvers av skole og museum, og favner læring på tvers av kontekster og på tvers av ulike typer teknologi og medier. MIRACLE smarbeider med Teknisk Museum og er også finansiert av VERDIKT programmet i Norges forsknignsråd.

3 engasjement, motivasjon, deltakelse Friday, September 7, 12 Jeg er blitt bedt om å snakke om hvordan digitale medier kan være med til å engasjere og motivere for læring i museer. Og jeg kommer til å presentere noen av eksperimentene vi har jobbet med der digitale medier har vært brukt som redskap for å motivere for aktiv utforskning av utstillinger og gjenstandene - og ikke minst sammenhengen mellom dem. jeg har jobbet spesielt med kulturhistoriske museer - der handson aktiviteter i mange tilfeller er vanskelig å få til. Digitale medier er i de tilfeller en anledning til en videreføring av handson til making aktiviteter, der de besøkende inviteres inn til å produsere medieinnhold underveis i besøket. På bildet min datter som fotograferer - en praksis hun deler med mange museumsbesøkende. Denne bruken av personlige medier som del av tolkning under museumsbesøket er det enkle utgangspunktet for min interesse for om man kan benytte denne motivasjonen og praksis som en integrert del av læringsopplegg i museer. Utgangspunktet er perspektivet på museumslæring eller meningsdannelse i museer som basert på både den kunnskapen og interessen besøkende bringer inn i museet, den kulturelle konteksten som rammer inn deres museumsbesøk samt de sosiale prosessene som foregår under museumsbesøket. Og til sist den fysiske konteksten som påvirker læringen i et museum; både arkitekturen i rommet som påvirker navigeringen og orienteringen i utstillingen og i mindre skala belysning og plassering på selve objektene.

4 Falk and Dierking 2000 Friday, September 7, 12 Vi kjenner igjen Falk and Dierking kontekstuelle model for museumslæring som var nevnt flere ganger igår - og som bygger på sosiokulturelle og kontruktivistiske læringsperspektiver som bygger på en bredere forståelse av læring i museer som relatert til sosiale og, fysiske og personlige kontekster -som nært knyttet til kulturell bakgrunn, historie og identitet.

5 Contextual model of learning digital context Friday, September 7, 12 Denne modellen mangler den digitale konteksten som digitale medier og især mobile medier og sosiale medier bringer inn i museumsopplevelsen Digitale medier tilfører en ekstra kontekst ved at de på ulike vis supplerer med virtuelle kontekster eller medierte virkeligheter, altså med et ekstra lag - og det er dette ekstra laget som på sett og vis er både en utfordring og en mulighet. Innenfor høyere utdanning snakker man om den nye generasjonen studenter som entrer utdanningsinstitusjonene, de som er født og oppvokst med digitale medier. Digital Natives (Marc Presky) er blitt et omdiskutert begrep - som kort sagt prøver å favne den digitale kompetansen som oppvoksende generasjon har, både i kreativ medieproduksjon og i å bruke online sosiale nettverk. Selv om det er klart at ikke alle ungdommer har samme ferdigheter og kompetanse i det digitale - er en av argumentene at utdanningsinstitusjonene bør være istand til å imøtekomme den forventningen til læring og tilgang til kunnskap som denne genersjonen bringer med seg. Ifølge dette syn er det digitale en konteks som har både sosiokulturelle, fysiske og personlige aspekter - og unge museumsbesøkere kommer til museet med den digitale konteksten som del av læringsform. Den digitale konteksten og de digitale mediene i bruk under museumsbesøk former på den måten tolkningen som foregår på ulike vis.

6 SPRÅK OG HANDLING samspill med andre utviklingens tilnærmingssone scaffolding mediering semiotiske midler og kulturelle redskaper dialogiske - responser tilegnelse, begrensing, mestring HANDLING OG PRAKSIS praksisfellesskap i en kollektiv tradisjon læring i legitim perifer deltakelse scaffolding deltakelse i utvikling deltakerbaner performative- relasjoner motstand, motstridige forskjeller Friday, September 7, 12 Hvis vi går tilbake til grunnkonseptene i den sosiokulturelle forståelsen av læring som en sosial og kulturell prosess, finner vi to hovedskoler; Til venstre sentrale begreper fra kulturpsykologiens side, der Vygotsky, utarbeidet teorien om læring skjer ved at individet i samarbeid med andre mennesker bygger på tilnærmingssoner, støtteapparater og mediering, der semiotiske tegn og symboler, språk og narrativer er kulturelle midler. Den andre tilnærmingen, på den høyre siden tar utgangspunkt i et antropologisk utgangspunkt i fellesskapets handlinger og praksis, der antropologene Jean Lave og Etienne Wenger har utviklet begrepet praksis fellesskap, communities of practice. Her forstås læring som en forhandling mellom deltakere i et kollektiv. Læring er relasjonell, kroppslig, basert på handlinger og nært knyttet til det å tilhøre et fellesskap gjennom å lære seg dets praksis. uten å gå i detalj på dette kan vi si at digitale medier kobler de to hovedperspektivene ved at de representerer en kobling mellom deltakelse og handling der semiotiske midler inngår som verktøy og der dialog og relasjon er nært knyttet sammen.

7 Dette danner bakgrunnen for interessen for medieferdighet og bruken av medier i læring - eller literacy. Mens literacy begrepet tradisjonelt har vært knyttet til språk har begrepet multiliteracies - introdusert av New London Group (1996) vært brukt å beskrive at lesing og skriving idag handler om ferdigheter i å lese, tolke og produsere på tvers av medietyper og danne mening utfra både praksiser som er både sosiale og semiotisk basert. Dette endrer literacy begrepet fra å være fokusert på språklig kompetanse til å fokusere på ferdigheter i ulike typer tekstproduksjoner, håndtering av sammensatte tekster med multimedialt innhold - og med det at medier ikke lenger kun blir konsumert - men de blir også produsert. Og det er denne produksjonen av medieinnhold jeg vil gripe fatt i her som fascilitator for møtet mellom den besøkende og museum objektet..hva betyr det for meningsdannelse i museer at besøkende - og især unge besøkende kommer inn med en forventning om tilgang til uendelige mengder informasjon, det søkbare og det nettverkstilkoblede?

8 Literacy i museet handler ikke bare om å søke informasjon og lage sammenhenger og oversette og bearbeide representasjoner - men det handler også om aktivt å lage en struktur på informasjonen og knyttte kunnskapen i relasjon til annen kunnskap tilegnet utenfor museet. Det foregår en aktiv koding og dekoding av medieinnhold i produksjonen av fotografier og video knyttet til representasjoner og objekter som er del av utstillingen. det er på denne måten at nye medier som mobilkameraet, digitale kameraer og video fasiliterer møtet mellom besøkende og objekter i museet. det krever at pedagogisk tenkning og design for læring i museet utvider apparatet som skal settes i spill i museumspedagogiske opplegg og vi trenger en bevisst tankegang rundt hvordan de digitale mediene integreres - hva de tilfører og hvordan de åpner opp for besøkendes læringsaktiviteter på nye måter - og ikke minst hvordan de kan integreres slik at de støtter læringsinnholdet..

9 VIKINGSKIPHUSET mobiltelefon og blog Friday, September 7, 12 jeg skal nå fortelle om hvordan vi har eksperimentert med dette i tre ulike pilot prosjekter, der ulike digitale medier har vært benyttet i omvisningen under skolebesøk i museet. To av disse eksemplene er hentet fra samarbeid med Vikingskiphuset i Oslo og et fra et pågående prosjektsamarbeid mellom Teknisk museum og Telemuseet som heter Fort Fram.

10 Prosjektet samle, reflektere, dele hadde som overordnet mål å utforske hvordan mobiltelefonen og en online blog kan benyttes til multimodale lese og skriveaktiviteter som del av elevenes utforskning av utstillingen på Vikingskiphuset i Oslo. eksperimentet i museet som jeg skal snakke nå var en del av prosjektet - som også involverte et fokus på hvordan digital forskningsdokumentasjon fra et rekonstruksjonsprosjekt kunne benyttes til formidling i museet. Prosjektet fulgte Terje Planke i nærmere to år fra modellbygging til formidling. I eksperimentet med skoleelever i museet fokuserte vi på hvordan mobile kameraer og en online blog kan benyttes i omvisning av skoleklasser og læringsaktiviteter knyttet til dette. Her var vi både interessert i å observere hvordan elevene benyttet sin mediepraksis i museumsrommet ved å bruke mobiltelefonen til å samle informasjon i museumsrommet - og hva slags refleksjoner de gjorde mens de produserte medieinnhold - og hvordan de benyttet materialet de hadde samlet til å dele og publisere refleksjoner rundt forholdet mellom historieskriving og arkeologiske objekter på blog. dette eksperimentet var ikke koblet opp mot utviklede læringsopplegg for skoleklasser på museet. Besøket, som til sammen varte to timer - var lagt opp i tre faser: en omvisning, en fri utforskende fase der elevene produserte foto og video som de kunne benytte til å svare på en oppgave - og til slutt en redigeringsfase der de satte sammen materialet sitt på et mediesenter vi satte opp Omviseren i dette tilfelle var etnologen Terje Planke som snakket om hvordan rekonstruksjon av vikingskip foregår - og hvordan kunnskap om vikingtid skapes...og var altså ikke del av det ordinære museumspedagogiske opplegget i museet. Den deltakende skoleklassen var fra 7.trinn, og museumsbesøket ble lagt opp som en utflukt - og var dermed ikke del av et undervisningsopplegg.

11 I omvisningen ble elevene motivert til å benytte mobiltelefonene sine til å dokumentere underveis mens Terje fortalte. Omvisningen i utstillingen ble lagt opp som en samtale mellom elevene og Terje, der vi observerte at elevenes fotografering av objekter fungerte som motivasjon for å spørre Terje spørsmål som satte objektene i sammenheng. I mange tilfeller ble fotografiet et middel for elevene til å vise og spørre helt spesifikke og detaljerte spørsmål Omvisningen avsluttet på galleriet, der Terje avrundet med et overordnet tilbakeblikk på hvilke gjenstander omvisningen hadde vært innom - og hvordan de også forteller om om hvordan arkeologi og etnologi er tolkninger som er avhengige av dagens kunnskap. Vi skal nå se en videosekvens fra denne avsluttende runden med refleksjon. I denne sekvensen støtter Terje aktivt elevenes medieproduksjon - ved å integrere fotografiene eleven har tatt under omvisningen i dialogen - og er et godt eksempel på hvordan digitale medier kan planlegges inn i omvisnignen både som støtte og som redskap for dialog og refleksjon i omvisningen. Han innleder en samtale om trespannet som ble funnet sammen med Osebergskipet - og ber dem ta fram bildet av bøtten - og kikke ekstra godt på figuren:

12 video Friday, September 7, 12 Han innleder en dialog i gruppen om dette spannet ved å spørre hva slags materiale spannet var laget av. etter en del forslag går han videre og spør hva spannet kunne vært brukt til - og om de hadde reflektert over figuren på spannet som likner en buddha figur. Han ber dem om å se nærmere på fotografiet av figuren og ber dem beskrive hva de ser...det blir en samtale om lotus posisjonen figuren sitter i - og Terje fortsetter ved å få dem til å se godt etter fotografiet i mobilen...som ender med at elevene oppdager at figuren har et lite flag inprentet på maven. Dialogen fortsetter, men elevene kommer med forslag til hva spannet kunne vært brukt til - basert på flagget på maven - og det hele ender i en diskusjon om hvordan vi tolker gjenstander i museet basert på hva vi vet fra før av...og hvordan denne tolkningen endres når vi vet mer. Eksempelet viser hvordan digitale medier fungerer som en støtte for engasjement i museumsdialoger og som et verktøy for refleksjoner over hva de har sett i museet - den grad museumsomviseren integrerer mediene i dialogen med elevene. Terje er også i dette tilfellet i stand til å sette sin overodnede fortelling om arkeologi og etnologisk kunnskap i relasjon til konkrete objekter i museet - gjennom å ta ibruk fotoene elevene har tatt selv. erafringer fra dette prosjektet sa oss at mobiltelefoner engasjerte og fungerte også som motiverende middel for deltakelse i dialogen rundt objekter og den overordnede diskusjonen om hav museet representerer. Noe annet var det med vårt forsøk på å få elevene til å artikulere dette i mediesenteret den siste timen av besøket.

13 vi hadde satt opp en mobilt mediesenter der elevene skulle skrive en blog der de reflekterer over et par spørsmål som ble levert ut før omvisningen startet. De skulle i svarene benytte medieinnholdet de hadde produsert underveis i besøket. Her var det mange faktorer som spilte inn på at vi fikk godt nok empirisk materiale til å si noe om funksjonen av blog for deres engasjement og refleksjon: - tidspress for aktiviteten og nedlastingstid på innholdet - forståelse av software som var ukjent for dem - forståelse av hva blog innlegget skulle representere og hvordan det skulle vurderes Mens vi så at de var istand til å redigere videomaterialet i forhold til oppgavene, virket det som de var mindre motivert for å bruke bloggens tekstfunksjoner for å ramme inn video-clipsene de hadde laget med refleksjoner rundt hvordan vi vet noe om arkeologiske objekter. Dette har naturligvis mange aspekter - men det at de ikke virket motiverte for publisere sa oss noe om at delingen - som vi tar som en gitt del av deres digitale praksis - viljen til å publisere - den tok de ikke med inn i museet. trenger å vite mer om ungdoms motivasjon for å dele eller ikke dele denne type innholdsmateriale i et sosial medium som står i en museumskontekst. Vi trenger samtidig å vite hvordan museers bruk av online sosiale medier til deltakelse kan gjøres på en måte som er relevant for ungdommene. I denne situasjonen var de på skolebesøk - en annen situasjon ville kanskje vært om de var der på familiebesøk - eller på egen hånd. Uansett, så lærte dette oss at det brukerinvolverende og participatory museum må ha et godt gjennomtenkt program for hvorfor og med hva ungdoms mediebidrag skal plasseres og at deling og deltakelse med medieinnhold er to distinkte aktiviteter som har dyp relasjon til identitet og type digital kompetanse...for det er slett ikke alt ungdom vil publisere på nett.

14 VIKINGSKIPHUSET/HIO Friday, September 7, 12 Det neste eksperimentet på Vikingskipshuset er en fortsettelse, men tettere knyttet til museets eksisterende pedagogiske opplegg. Her tar vi utgangspunkt i hvordan mobile medier kan støtte nye læringsaktiviteter knyttet til en videreutvikling av oppgavearkene som Vikingskiphuset har utviklet for skoleklasser. Dette arbeidet var basert på et samarbeid mellom Vikingskiphuset og Høyskolen i Oslo, der masterstudiet i IKT-støttet læring hadde en undervisningsmodul med fokus på utvikling av digitale medier for læring. Studentene som tar denne modulen har en praktisk bakgrunn fra læreryrket i skolen - og har med det kjennskap til utfordringene knyttet til museumsbesøk fra lærerens side. Dette samarbeidet har gått over to semestre og to kull - der det første kullet utviklet en platform som binder sammen museumsbesøk og før og etter aktiviteter på skolen. Det jeg skal vise nå er imidlertid knyttet til hvordan man eksperimenterte med QR-koder for å integrere digitale versjoner av oppgavearkene slik at elevene kunne utforske utstillingen på egen hånd eller i gruppe

15 (bilder fra mobiltelefon). Lærerstudentene hadde produsert digitale fortellinger basert på oppgavearkene som museet har utviklet, og lastet dem opp på en webside som ga en kort innramming av videoene. Fokuset for denne gruppen lærere var hvordan videofortellinger kunne støtte omvisningen i Vikingskiphuset - og hvordan elevene kunne engasjeres i løsningen av digitale oppgaver som kunne utføres på mobilen istedenfor muntlig dialog. en av årsakene er at den største utfordringen for skoleklassebesøk i Vikingskiphuset er det høye støynivået i turistsesongen - som er den samme sesongen som skoleklasser velger å avlegge besøk. oppgavene var fokusert på løsning i gruppe - mediert av verktøy som unngår lyd-utfordringen - og samtidig motivere dem til å utforske utstillingen ytterligere.

16 Besøket som bestod av elever fra 4.trinn fra en Oslo-skole var lagt opp som en ordinær omvisning ved museumspedagogen. etter omvisningen gikk elevene ut av utstillingen. Etter omvisningen hang lærer og museumspedagog opp QR-koder på steder i utstillingen som passet best til gruppen. Elevene ble så sluppet inn i utstillingen igjen fikk så i oppgave å finne de ti QR kodene som var plassert i utstillingen, som en form for skattejakt - og å løse de oppgavene som de ville finne når de lastet ned videoer og oppgaver på hver post.

17 siden QR kodene ikke var permanent plassert i utstillingen - ble elevene motivert til å søke og finne - og samtidig reflektere over hvordan deler av utstillingen eller enkelte objekter i utstillingen kunne hjelpe dem til å besvare spørsmålene de fikk i oppgavene på mobilen. Dette forsøket ble utført i midten av juni iår - og min kollega Bård Ketil Engen ved Hio og jeg har enda ikke analysert materialet - og det vil nok ikke bli analysert i forhold til læringsresultatet for elevene - men i form av hvordan for IKT-støttet undervisning i lærerutdanning kan relateres til museumsbesøk og hvordan partnerskap mellom museum og høyere utdanning kan være en modell for å bygge bevissthet rundt museumslæring som supplement til oppløring i digital kompetanse i grunnskolen. - så jeg presenterer kun prosjektene her som eksempler på hvordan vi jobber med motivasjon og engasjement.

18 TEKNISK MUSEUM/TELEMUSEET Ipad + digitale fortellinger Friday, September 7, 12 Et tredje pilot prosjekt er FORT FRAM - DIGITALT FORTALT som er basert på et samarbeid mellom Teknisk museum og Telemuseet Museene ønsker å teste nye formidlingsmetoder og vil samtidig teste om produksjonen av digital fortellinger kan være en læringsaktivtet som kan væer en integrert del av et forlenget museumsbesøk. Piloten har flere mål: ved siden av å finne nye måter å engasjere ungdom i utstillingen er museet også opptatt av å gjøre museets gjenstand- og arkivmateriale mer relevant for skoleungdom. Piloten har gått i vårsemesteret i år - og var basert på besøk av tre skoleklasser; to fra 8.trinn og en første trinn videregående mediefaglig retning. Masterstudent ved Pedagogisk forsknignsinstitutt, Stig Anders Kise arbeider nå sammen med meg om å analysere videomaterialet vi samlet inn i de tre utprøvingene - og vi har vært involvert i planleggingen av opplegget siden starten. Men vi har altså ikek analysert ferdig materialet - og det jeg viser nå er også kun en beskrivelse av prosjektet. Stig vil bli ferdig med masteroppgaven sin neste sommer. Museumsbesøkene varte i alt 4 timer - og klassene som deltok fikk tilsendt materiale på forhånd.

19 Prosjektet er basert på bruk av klassesett med IPAD, der en del dokumentasjonsmateriale fra arkivet er lastet inn på forhånd - nærmeste som en ressursbank som eleven kan ta ibruk for å lage digitale fortellinger. Det er Håvard Heggelund, pedagog på teknisk Museum og Torhild Skåtun på Telemuseet som har utviklet opplegget finansiert av Norsk Kulturråd. Målet for museet er å videreutvikle et undervsiningsopplegg som passer for Den kulturelle skolesekken. Lærerne som deltok i piloten fikk tilsendt en lærerveiledning på forhånd med informasjon om målene for prosjektet fra museets side - og hvordan dette kan er relevant for læreplanen og perspektiver på digital kompetanse i flere fag. Besøket startet med en museumsomvisning der de tok med seg IPAD og gjorde seg kjent med fotograferingsmulighetene og fotosorteringsmulighetene med denne. De samlet seg så igjen i museets undervisningsrom -

20 der de kunne velge mellom ulike temaer; mobil telefonens historie, Mercedes Bens, Caravellen - alt sammen knytet til objekter de hadde besøkt i omvisningen. Elevene fikk dokumentasjonshefter basert på utvalg fra arkivet - trykket på papir og knyttet til de ulike temaene - her fra Temaet om Carevellen

21 De startet så gruppearbeidet med en diskusjon av hvordan de skulle legge opp gjennomføringen. elevene måtte planlagge tidsbruken i forhodl til fasene for produksjon av en digital fortelling: hvor mye tid de skulle bruke til utvikling av manuskript for den digitale fortellingen, hvor mye tid til innsamling av foto i utstillingen de som var nødvendig å supplere med, tid til redigering og innspilling av lyd - ferdigstilling med tekst før alle de digitale fortellingen skulle presenteres i plenum den siste halvtimen av besøket.

22 dette før de bega seg ut i museets utstilling igjen for å samle den dokumentasjonen som de trengte i tillegg til det som lå i ressurspoolen. Her ble det diskusjoner rundt hvilke objekter i utstillingen som best kunne ebnyttes i fortellingen - og hvordan disse skulle representeres i den digitale fortellingen.

23 i redigeringsfasen ble elevene ytterligere utfordret i refleksjoner om representasjonene de hadde samlet og re-mixet fra arkivmaterialet virkelig kommuniserte som del av fortellingen. lydopptak av fortellerstemmer og synkronisering av lydopptak var en annen utfordring og kilde til nok en refleksjon av hva slags informasjon man hadde samlet og hvordan den kunne innordnes i en fortelling som støtte til det visuelle materialet.

24 det var med andre ord et ganske rikt program eleven skulle igjennom - og 4 timer ble litt kort. På den andre siden jobbet de konsentrert - og kunne alle sammen presentere fortellinger som både fant en genre og et perpsektiv for å gjengi museumsobjektene i relasjon til en historie. våre foreløpige resultater er at elevene hadde en fortrolighet med å produsere digiatle fortellinger - og at redigering på IPAD åpnet for at de kunne begynne redigering allerede mens de samlet inn materialet i utstillingen. Flere grupper gikk også online mens de var i utstillingen og hentet ned ytterligere infomrasjon fra wikipedia og andre kilder. IPADen størrelse ga muligheten til å gjøre dette i samarbeid i mye større grad enn mobiltelefonens skjerm - dette ikke minst også når de skulle fotografere objekter i utstillingen. Et annet aspekt som vi vil jobbe med basert på dette materialet er hvordan kommunikasjonen mellom museumspedagoger og elever endret seg ved bruk av IPAD og digitale fortellinger; elevene ble de aktive aktørene og pedagogene stilte seg tilgjengelig med supplerende informasjon om gjenstandene - såvel som bruken av software benyttet i redigeringen. *museumsopplevelsen gjennom aktiviteten ved å lage digitale fortellinger *fortrolighet med DF som genre *bruken av IPAD til å lage digitale fortellinger *rollen til IPAD i utforsking av museet *utforskning av museet gjennom supplerende informasjon fra nettet *kommunikasjonen mellom museumpedagoger ( deg og Håvard) og elevene i

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS IT-lærere Grunnskolelærerutdanninga 2010/11 Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse, 2010/2011 Vibeke

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn.

Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn. Lærerveiledning til prosjektet Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn. Lærerveiledningen inneholder informasjon

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer