Nysgjerrigper 1/ årgang. Nase for sjukdom. Hendenes språk

Transkript

1 Nysgjerrigper 1/ årgang Nase for sjukdom Hendenes språk

2 Fugler følger fartsgrensen der de ferdes, viser ny forskning. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Mange fugler sitter i veien og spiser enten de plukker frø eller hakker i seg overkjørte dyrekadavre eller rester fra halvtomme McDonald s-beger. Har du noen gang sittet med hjertet i halsen mens bilen kjørte i full fart mot en fugl i veien? Så lenge du holder fartsgrensen, skulle det gå bra. Flyr i tide Kanadiske forskere har nemlig funnet ut at fugler lærer seg fartsgrensen på ulike veistrekninger og passer på å fly opp i passe tid før bilen når fram. Forskerne kjørte på veier med ulike fartsgrenser, og målte hvor langt det var mellom fuglen og bilen når fuglen fløy opp. De fant ut at jo høyere fartsgrensen var, desto større var avstanden til bilen da fuglen fløy opp. De oppdaget også at denne avstanden ikke forandret seg selv om bilen kjørte over eller under fartsgrensen. Det viser at fuglene ikke klarte å anslå hvor fort hver enkelt bil kjørte, men at de hadde lært seg hvor fort bilene pleide å kjøre på hver enkelt veistrekning. Så det er ikke bare for vår egen sikkerhet, men også for fuglenes skyld at vi bør holde fartsgrensen! Hva slags utstyr ville du brukt hvis du skulle forske? Denne krafsa jeg holder i, er faktisk et nyttig redskap i forskning. Arkeologer bruker ofte slike når de skal lete etter spor fra fortiden nede i jorden. Men de leter andre steder også. Finn ut hvor på side 6. FOTO: BÅRD GUDIM Har du hørt om Henrik Ibsen? Den norske skuespillforfatteren levde på slutten av 1800-tallet. Han er faktisk superstjerne over hele verden! Vi har sett nærmere på hvorfor han er så berømt over hundre år etter sin død. Nå er det forresten på tide å begynne å forske, dersom dere skal være med i Årets Nysgjerrigper Det kan forskes på alt mulig rart. Les hvordan andre har forsket og få tips til arbeidet. God forskning! Kate A. Furøy, prosjektleder 2 hei nysgjerrigper , 21. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Design og illustrasjon: Innhold Fugler følger fartsgrensen... 2 Vil du være med, så heng på... 4 Skattejakt i isen...6 I den norske fjellheimen ligger det skatter under flere tusen år gammel is. Forskere har funnet redskap og våpen som er år gamle. Forskerfabrikken: Heilt elektrisk...8 Null hull Bli med i Årets Nysgjerrigper...12 Eksperimentplakat: Bobler i isen Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: Forsidebilde: Hund. FOTO: SHUTTERSTOCK Midtsideplakat: Flamingo. FOTO: SHUTTERSTOCK Lesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/ lesekroken MILJØMERKET Plakat: Flamingo...16 Nase for sjukdom Fortsatt superstjerne...22 Skuespillforfatteren Henrik Ibsen er stor stjerne over hele verden, over hundre år etter han døde. I Oslo har vi et eget senter som forsker på kunstneren. Hendenes språk Quiz / Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord / Visste du at? Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Flaggermusmobil Trykksak Medlemskap For privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster per år: 1 30 blader: 150 kr blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 21. årgang innhold 3

4 Vil du være med, så Datamaskiner og annen teknologi er i ferd med å ta over styringen av biler. Førerløse biler er ikke lenger en fjern fremtidsdrøm. TEKST: MAGNUS HOLM Nye biler er ganske smarte. Mange er utstyrt med datamaskiner, kameraer, radar og laserteknologi. Derfor kan de holde seg på veien og i riktig avstand til bilen foran uten at sjåføren trenger å gjøre noe som helst. Lang rekke Forskere forsøker å lage biler som kan kjøre på egen hånd. For de fleste kan det virke skummelt å overlate styringen til en datamaskin. Men kanskje ville vi slappe mer av om vi visste at det var et menneske som styrte bilen selv om sjåføren sitter i en annen bil? For nå har man funnet ut hvordan ett menneske kan styre et helt tog av biler! Den første bilen i toget er en 4 Vil du være med, så heng på nysgjerrigper , 21. årgang

5 Førerløs bil i fremtiden? heng på FOTO: SHUTTERSTOCK lastebil med en dyktig sjåfør bak rattet. De andre bilene bruker datamaskiner og sensorer til å følge etter lastebilen. De reagerer lynraskt. Det kan faktisk være tryggere enn om alle bilene har hver sin sjåfør. Bilene i toget kan dessuten kjøre veldig nær hverandre. Da blir luftmotstanden mindre, og bilene bruker mindre bensin og slipper ut mindre eksos. Og de som sitter om bord i bilene, kan konsentrere seg om andre ting, som å lese, se en film eller spille et spill. Ingen fremtidsdrøm Alt dette kan kanskje virke som en fjern fremtidsdrøm, men det fungerer faktisk allerede. Et tog med to trailere og tre personbiler har tatt en 200 kilometer lang prøvetur på en motorvei utenfor Barcelona i Spania. Om forskerne får det som de vil, kan slike biltog bli et vanlig syn på veien i løpet av de neste ti årene. Se video på YouTube, søkeord: Volvo Sartre nysgjerrigper , 21. årgang Vil du være med, så heng på 5

6 I den norske fjellheimen ligger det skatter under flere tusen år gammel is. Ikke gull og edelstener, men fortidens teknologi: Redskap og våpen brukt til jakt og fiske av mennesker bare iført skinnfell. De skaffet seg nesten alt de trengte gjennom jakt på villrein. TEKST: CHRISTINA BENJAMINSEN På Vitenskapsmuseet i Trondheim fins verdens eldste og største samling av slike fortidsminner fra isbreer. Noen av redskapene her er år gamle. Og nå vokser samlingen. Grunnen er at isen smelter og beveger seg, fordi vi har fått et varmere klima. Slik dukker det av og til opp en og annen pil, et knivskaft eller annet verktøy av stein eller bein rundt isbreene. Skattedetektor Mange av funnene leveres inn av vanlige turgåere. Andre har som hobby å lete etter disse fortidsminnene. På den måten bidrar de til viktig forskning på forfedrene våre. I tillegg får forskerne hjelp av en «skattedetektor»: en spesiell radar som hjelper arkeologene til å se hva som ligger under flere meter med eldgammel is og snø. Radaren har også gitt oss ny kunnskap om hvordan de ulike snøfonnene er bygd opp av lag på lag med snø og is. Nå jobber de med å finne ut hvordan radaren kan brukes til å finne gamle gjenstander i fonnene. Denne pilen med styrefjær ble funnet i en snøfonn like ved Snøhetta. Selv etter flere tusen år i isen er den så god som ny. Spark i snøen Men radaren «ser» bare redskaper i metall under snøen. Andre ting må man lete etter på gamlemåten. Så har du en forsker i magen, kan det være lurt å sparke litt ekstra i snø og grus neste gang du er på fjelltur. 6 Skattejakt i isen nysgjerrigper , 21. årgang

7 FOTO: MARTIN CALLANAN. Sånn ser georadaren ut. Her testes den av forskere fra NTNU. Målet er å finne ut om det ligger spennende gjenstander i metall i noen av islagene under. nysgjerrigper , 21. årgang Skattejakt i isen 7

8 Heilt elektrisk VED HANNE S. FINSTAD I FORSKERFABRIKKEN Du treng: eit cd-omslag av plast eit ark små papirbitar frå ein hòlemaskin e in låg gjennomsiktig plastboks med lok, for eksempel ein matboks ein metallbinders kverna pepar eit klesplagg av ull u like materiale til å gni med som klede, handkle, klutar og liknande Vi lever i ei verd som er avhengig av elektrisitet. Elektrisk straum driv maskinane våre, varmar opp husa vi bur i, og gir oss lys. Her kan du gjere to elektriske eksperiment. Hoppande papirbitar og peparkorn 3. Gjenta forsøket, men denne gongen berører du loket med ein binders mens korna hoppar opp og ned. Kva skjer no? Prøv å gni med andre materiale. Du kan for eksempel prøve med papir, glas, nylon, fleece og bomull. Verkar dei på same måten? Slik gjer du: 1. Legg papirbitane på eit ark. Gni deg i håret med cd-omslaget i 30 sekund før du sakte senkar omslaget ned mot papiret. Kva skjer med dei små bitane når omslaget er nokre centimeter unna? 2. Hell to teskeier pepar i boksen, set på loket, og gni på loket med ull i cirka 30 sekund. Kva skjer med peparkorna? 8 FORSKERFABRIKKEN: HEILT ELEKTRISK nysgjerrigper , 21. årgang

9 Straum i ein leidning Forsøka på forrige side viste korleis stilleståande, statisk elektrisitet verkar. Men i leidningane våre er det elektron som bevegar seg. For å forstå korleis slik straum verkar, kan det vere lurt å lage ein modell. Du treng: meter langt tjukt tau Teip Fire til ti venner 2. Tauet skal no førestille elektron som ligg tett i tett etter kvarandre i kopartråden i ein leidning. Fortel vennene dine at du tek jobben som batteri, og dra i tauet slik at det glir gjennom hendene på alle vennene dine. Batteri får nemleg elektron til å flytte seg. Besøk Forskerfabrikken på nett: 3. Fortel ein av vennene dine at han eller ho skal førestille ei lyspære. I staden for å la tauet gli laust mellom hendene skal vennen klemme rundt tauet slik at det møter motstand mens det glir. Slik gjer de: 1. Still dykk i ring, la handflatene peike oppover, og la tauet liggje i hendene mellom tommel og peikefinger. Snart blir det varmt i handflatene. Det er fordi energi flytter seg frå tauet til handa. På ein liknande måte flytter energi seg frå elektron til ei lyspære, og det får pæra til å lyse. Kva skjer? Alt rundt oss er laga av nokre usynlege og veldig små delar som blir kalla atom. Atom består av ein kjerne, og rundt kjernen svirrar nokre små partiklar kalla elektron. Elektrona har negativ ladning, mens atomkjernen har positiv ladning. Motsette ladningar blir trekte mot kvarandre, mens like ladningar blir dytta frå kvarandre. Nokre atom gir lett frå seg elektron. Andre atom tek gjerne imot elektron. I håret og i ull har du atom som lett gir frå seg elektron. Då du gneid plast i håret, hoppa det elektron over på plasten, og den fekk eit overskot av negativ ladning. Då du så skauv plasten ned mot små papirbitar, flytte elektron i papiret seg lengst mogleg vekk frå omslaget. Dermed vart det overskot av positiv ladning på den andre enden av papirbitane, og denne enden vart tiltrekt av plasten. Motsette ladningar blir jo tiltrekte av kvarandre. Når papir-bitane hoppa opp, mottok dei elektron frå plasten slik at dei vart negative og fall ned igjen. Dei same elektriske kreftene fekk peparkorna til å hoppe opp og ned inni ein boks av plast. Då du tok ein binders på plasten, forsvann elektrona inn i bindersen slik at plasten vart lada ut. Ulike typar klede inneheld forskjellige atom. Nokre av desse atoma gir lett frå seg elektron til plast, andre er ikkje så gåvmilde. Derfor har materiala du har brukt, forskjellig effekt. nysgjerrigper , 21. årgang FORSKERFABRIKKEN: HEILT ELEKTRISK 9

10 Null hull Det fins stoff som reparerer seg selv om du får hull i buksa. I alle fall i regnbuksa. Målet til forskerne er å bruke dette avanserte stoffet i arbeidsklær for fiskere. De mange skarpe redskapene på båten gjør at det er lett å ødelegge klærne. T E K S T: C H R I S T I N A B E N J A M I N S E N FOTO: SHUTTERSTOCK 10 Null hull nysgjerrigper , 21. årgang

11 Inne i plaststoffet er det bitte små mikropakker med lim. Her ser du en rift som er blitt hvit fordi limet som var i kapslene er kommet ut. FOTO: SINTEF Og det virker: Hullene og riftene forskerne har påført stoffet i laben, forsvinner av seg selv. Når SINTEFforsker Stephan Kubowicz tar fram en liten firkantet stoffbit og legger den under mikroskopet, kan han se at stoffet er helt og fint. Men for noen timer siden hadde den samme stoffbiten flere små hull. Pakker med lim Det forskerne har gjort, er å legge et tynt lag med plaststoff utenpå det vanlige stoffet. Inne i plaststoffet er det bitte små mikropakker med lim. Revner stoffet, sprekker de bitte små pakkene og slipper ut limet. Når limet møter vann og luft, blir det hardt. Slik tetter belegget seg selv. Eneste i verden Så langt er forskerne i Trondheim de eneste i verden som har klart å lage et så avansert regnstoff. Men helt ferdige med jobben er de ikke: Selv om stoffet reparerer seg selv, er det ennå ikke sterkt nok. Nå skal forskerne teste det ut med flere kapsler og enda sterkere lim i plastmaterialet. nysgjerrigper , 21. årgang Null hull 11

12 Bli med i Årets Nysgje I barnas forskningskonkurranse kan man forske på hva man vil! Men hvordan kommer man i gang, og hvordan finner man den beste problemstillingen? Vi har tatt en prat med noen tidligere vinnere. TEKST: MARIT MØLLHAUSEN/TRUDE HAUGE FOTO: TONE STORØYGARD «Hvorfor er noen hårsåre, og andre ikke?» Med denne problemstillingen gikk elever ved Tokke skule til topps i Årets Nysgjerrigper i Nå vil de delta i konkurransen igjen. De er ikke redde for tøff konkurranse og deler gjerne råd og erfaringer med andre som vil forske. Karoline, Sondre og Aina fra Tokke skule. God problemstilling Det er viktig å finne et spørsmål som ikke er altfor vanskelig eller altfor lett å finne svar på, sier Sigrid. Martin og Amund er enige. Det er lurt å ha mange spørsmål å velge blant, og så velge ut et spørsmål som ikke mange andre har svart på før. Hvordan fant dere fram til problemstillingen deres? Vi ble delt i grupper og var sammen med en voksen som skrev ned spørsmålene våre. Alle kom med ett eller flere spørsmål, og så valgte lærerne hvilket vi skulle forske videre på, forteller Olav. Egne forsøk Tokke-elevene synes det er gøy å forske. Når vi forsker, lærer vi noe nytt som vi ikke vet svaret på, sier Aina. Før vi begynte å undersøke selv, trodde vi at jenter og damer var mer hårsåre siden de har lengre hår, forteller Sigrid. Birk liker at elevene selv må tenke ut hvordan de kan finne svar på spørsmålene. Klassen brukte flere metoder for å teste hypotesene sine. De kontaktet en frisør og en lege for hjelp. Aller best husker elevene at de overnattet på skolen. Da de våknet opp med bustete 12 Bli med i Årets Nysgjerrigper nysgjerrigper , 21. årgang

13 Elevenes råd: rrigper Bruk tid på å velge en god problemstilling Velg hypoteser dere kan teste selv Lag en god plan for hvordan dere skal arbeide Gjør undersøkelser og egne forsøk, ikke bare les om hva andre har gjort Ta mange bilder av det dere gjør Få hjelp av noen som vet mer om det dere forsker på Ha det gøy mens dere holder på. Flere råd og tips på neste side hår, gjorde de egne forsøk med børster og kammer de hadde kjøpt for penger fra Nysgjerrigperfondet. Flere fag Vi lærer mye mer når vi er nysgjerrige, stiller spørsmål selv og samler inn svar, mener Vegard. Hva lærte dere, og hvilke fag fikk dere bruk for i prosjektet? Norsk, for vi måtte både lese og skrive, sier Celina, og så hadde vi uteskole og samfunnsfag. Matte også, forteller Lars. Elevene måtte regne ut hvor mye penger de trengte til hårbørstene, og de skrev søknad til Nysgjerrigperfondet selv. De måtte også skrive spørreskjema som andre skulle svare på. Søylediagram lærte de seg fordi de fikk bruk for det i rapporten. Skal dere være med i Årets Nysgjerrigper 2014, og vil dere anbefale andre å bli med? JAAAAA! Denne gangen lurer vi på hvor språk kommer fra, forteller Sondre. Vi anbefaler alle å bli med, fordi det er så gøy å forske, og så lærer man så innmari mye nytt av det. Hvis man vinner, kan klassen dra på tur og få pizza! Les om prosjektet og hva elevene fant ut om hårsårhet. Søk på «hårsår» på åretsnysgjerrigper.no Birk, Guro, May-Lena, Anne og Karolina. Premietur Nysgjerrigpervinnerne fikk reise på drømmetur til Tromsø og oppleve masse gøy. For mange var høydepunktet å få møte TV-kjendisen Andreas Wahl, som gjorde eksperimenter og delte ut prisen i en høytidelig seremoni. nysgjerrigper , 21. årgang Bli med i Årets Nysgjerrigper 13

14 Forsk selv Bruk Nysgjerrigpermetoden 1. Dette lurer jeg på 2. Hvorfor er det slik? 3. Legg en plan 4. Hent opplysninger 5. Dette har jeg funnet ut 6. Fortell til andre Her er noen tips til hvordan dere kan finne en god problemstilling. Flere gode forskertips og alt om Årets Nysgjerrigper på åretsnysgjerrigper.no Skriv det ned En god problemstilling kan dukke opp når som helst: på tur i skogen, på bussen, når du spiser eller når du sover. Ha en liten notisblokk med deg hele tiden, slik at neste gang du undrer deg over noe, så kan du skrive det ned med en gang. Samle på problemstillinger Ha en Nysgjerrigperkasse i klasserommet der dere samler på problemstillinger i noen dager, noen uker eller et helt år. Når dere tømmer kassen, kan dere velge ut den beste problemstillingen. Velg et tema først I Årets Nysgjerrigper kan man vinne en spesialpris dersom man forsker på noe innen et spesielt tema. Kreftforeningen, Naturfagsenteret, Språkrådet, Matematikksenteret og NITO deler ut priser innen sine fagfelt. La deg inspirere av andre Les rapporter fra tidligere konkurranser. Alt finner du på åretsnysgjerrigper.no Språkprisen Helseprisen Teknologi- og designprisen Matematikkprisen Naturfagprisen Søk støtte fra Nysgjerrigperfondet! Dere kan søke om opp til 5000 kroner til forskningsprosjektet deres. Fristen er 15. februar. Slik deltar du i Årets Nysgjerrigper 2014 Årets Nysgjerrigper er en forskningskonkurranse for elever i klasse. Frist for å levere rapporten er 1. mai Alle får premie, og vinnerne får drømmetur over tre dager! 14 Bli med i Årets Nysgjerrigper nysgjerrigper , 21. årgang

15 En cd som ikke er i bruk En ballong En vannflaskekork med åpne- og lukketapp Lim Du trenger: Lim fast korken midt på cd-plata. Flygende CD

16

17

18 Blås opp ballongen og træ ballongen over korken. Gi cd-plata et lite puff når lufta begynner å sive ut av ballongen. Når lufta siver ut av ballongen, blir cd-plata løftet opp av et tynt luftlag og beveger seg nesten uten friksjon. Friksjon er den kraften som for eksempel gjør det tungt å dra noe på et gulv. Det fins løfteanordninger som fungerer nesten helt som den flygende cd-en din. Ved hjelp av en slik kan man flytte tung last over et jevnt gulv. Hva skjer? TEKST: VERA MICAELSEN TEKST: FRA BOKA «KULE EKSPERIMENTER» DISTRIBUERT GJENNOM REGIONALE VITENSENTRE

19 Nase for sjukdom Luktesansen er den viktigaste sansen hunden har. No blir den gode luktesansen til hunden brukt i kreftforsking for å redde liv. På ein hundeskule i Fredrikstad lærer hundar å lukte seg fram til pasientar med lungekreft. TEKST: LENA PETTERSEN FOTO: SHUTTERSTOCK OG PICTUREPOINT.NO Når hunden går tur, snuser han ofte på kryss og tvers langs bakken. Så stoppar han for å snuse litt der ein annan hund har tissa, før han sjølv tissar ein skvett og ruslar vidare. Slik gir hunden beskjed til andre hundar om at «her har også eg vore», fortel forskar Øystein Ahlstrøm. Han arbeider ved Universitetet for miljøog biovitskap i Ås. Han held fram: Det er vanskeleg å vite kva hunden luktar, men nokre hundar markerer seg kanskje med tanke på status. Det kan hende hunden kjenner igjen andre hundar som har tissa, seier forskaren. 200 millionar lukteceller Hunden har tusenvis av såkalla nerveendar i nasen. Desse er svært følsame for luktmolekyl. Når hunden dreg lukter inn i nasen sin, blir dei attkjende av nerveendane, som sender signal vidare til hjernen, seier professor Johan B. Steen ved Universitetet i Oslo. Hunden har 200 millionar lukteceller, mens mennesket berre har fem millionar. Då er det ikkje vanskeleg å skjøne at hunden har god luktesans. Luktecellene hos hunden er dessutan meir fintfølande enn våre. Oppsporing For hunden sjølv kjem dei mest spennande luktene frå andre hundar. Hunden liker også lukter frå menneske, og Fortset på neste side nysgjerrigper , 21. årgang Nase for sjukdom 19

20 Hunden kan lukte om ein pasient har lungekreft. Han kan kjenne att kreftmolekyl som legar ikkje kan måle. På bilete ser du kreftceller i lungen. FOTO: SPL/NTB SCANPIX narkotika eller sprengstoff som er godt pakka inn og gøymt bort. Dersom nokon har gått seg vill i skogen, kan hunden følgje eit spor og finne den forsvunne. Utruleg nok etterlet vi oss sveitte i spora sjølv om vi har sko på oss. han er kjempeflink til å skilje lukter frå kvarandre. Han veit for eksempel kva for ei bukse som er di, og kva for ei som tilhøyrer bror din. Sidan hunden har så god luktesans, er han nyttig for politi og hjelpekorps. Politiet lærer opp hundar til å spore Luktar sjukdom Hundens luktesans blir òg brukt i medisinsk forsking. I England blir hundar trena opp til å lukte endringar i blodsukkeret hos ein pasient med diabetes. Hunden gir beskjed ved å snuse, slikke eller skubbe borti pasienten. Og spesialtrena hundar luktar om ein pasient har lungekreft. Hunden kan kjenne att kreftmolekyl som legar ikkje kan måle. Lungekreft er vanskeleg å oppdage. Men viss sjukdommen blir oppdaga tidleg, kan det avgjere om pasienten kjem til å overleve. Lærer hunden No samarbeider hundetrenarar i Noreg og Sverige om å lære hundar 20 Nase for sjukdom nysgjerrigper , 21. årgang

21 Vi kan samanlikne hundens luktesans med ein vegg full av postboksar. Tenk deg at du har fått nøklane til alle postboksane, men skal velje riktig nøkkel til kvar av postboksane på første forsøk. Hunden har så god luktesans at han klarer å lukte seg fram til kva for ein nøkkel som går til riktig postboks. å lukte seg fram til denne kreftsjukdommen. På treninga søkjer hundane etter kreftmolekyl som har festa seg til eit filter som pasientar med lungekreft har pusta gjennom. Desse skal hunden skilje frå eit filter som friske personar har pusta gjennom. Prøvane blir lagde i små behaldarar, og når hunden markerer «riktig», får han seg ein liten godbit, seier hundetrenar Arild Johnsen ved Fredrikstad hundeskole. Vi menneske pustar ut fleire hundre dufter om dagen, så det er krevjande for hunden å kjenne igjen eitt spesielt luktmolekyl, seier han. Elektronisk nase I Japan utviklar forskarar ein elektronisk hundenase. Men det spørst om dei klarer å skape ein nase som kan måle seg med hundenasen. Kanskje sjukehusa heller burde ha eigne hundelaboratorium der spesialtrena hundedetektivar kan jobbe? nysgjerrigper , 21. årgang Nase for sjukdom 21

22 Det er over hundre år siden han døde. Likevel er den norske skuespillforfatteren Henrik Ibsen fremdeles en stor stjerne over hele verden. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: PICTUREPOINT.NO I Norge er vi veldig stolte av Henrik Ibsen ( ), og det er ikke så rart. Skuespillene hans er blant de mest spilte i verden. Noen mener at Ibsen til og med er større enn William Shakespeare. Shakespeare var en engelsk skuespillforfatter som levde for nesten 400 år siden. Han skrev mange morsomme og triste skuespill, og er kanskje mest kjent for stykket om Romeo og Julie. Vår egen Henrik Ibsen har skrevet teaterstykker som Peer Gynt, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Vildanden og mange, mange flere. De er oversatt til flere enn 60 språk og spilles på teaterscener over hele verden. Forsker på Ibsen Ibsen skrev om norske menneskers liv. Likevel er historiene like interessante for mennesker i helt andre deler av verden. Man skulle også tro at teater som ble skrevet for så mange år siden, har gått ut på dato. Men slik er det ikke. Og det er nettopp det som gjør Henrik Ibsen til den stjernen han fremdeles er. Ibsen skrev om saker som er like viktige i dag som den gangen han skrev dem. Ved Universitetet i Oslo har vi et eget senter som forsker på Henrik Ibsen. Her jobber forskere som prøver å finne ut så mye som mulig om den store kunstneren. 22 Fortsatt superstjerne nysgjerrigper , 21. årgang

23 Bildet på forrige side viser Ibsen mot slutten av livet. På bildet over er han i slutten av 20-årene, tidlig i forfatterskapet. FOTO: PICTUREPOINT.NO Viktige budskap Forskeren Frode Helland forteller at Ibsen var en tøff og uredd forfatter. Han tok opp vanskelige temaer som interesserte alle typer mennesker, men som ingen turte å prate om. Ibsen var tidlig ute med å skrive om emner som makt, fattigdom og ekteskap. I noen land har man vært nødt til å endre på stykkene til Ibsen for i det hele tatt å få lov til å vise dem. Derfor er Henrik Ibsens skuespill fremdeles viktige for samfunnet, over hundre år etter hans død, forteller Ibsen-forskeren. Les mer om og løs oppgaver om Henrik Ibsen i «Matematiske utfordringer» på side 27. nysgjerrigper , 21. årgang Fortsatt superstjerne 23

24 Hendenes språk Lurer du på hvordan tegnspråket er blitt til? Og om det er slik at døve fra ulike verdensdeler kan kommunisere med hverandre? Vi har spurt en språkforsker. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Språk i form av tegn har eksistert så lenge menneskene har levd på jorda. Vi har alltid brukt bevegelser og tegn for å kommunisere, enten vi hører eller ikke. Snakker vi om tegnspråk som er utviklet og brukes av døve mennesker, er det ikke noen bestemt person som har funnet opp dette. Tegnene har utviklet seg naturlig over tid, akkurat som talespråket. Det vi kjenner som det moderne norske tegnspråket, har vært brukt siden begynnelsen av 1800-tallet. Dialekter i tegn Tegnspråket er ikke internasjonalt. Akkurat som med talespråket er det forskjell mellom det norske og engelske tegnspråket. Men siden språket er bygd opp på en måte som minner om bilder, er det mange tegn som sier det samme, uansett hvor man kommer fra i verden. Vi kan ikke si for sikkert hvor mange tegnspråk som finnes, men språkforskeren Rolf Piene Halvorsen sier at det fins rundt 130 tegnspråk i verden som er beskrevet av forskere. Og at de ulike tegnspråkene også har dialekter. Dialekter i talespråk har sammenheng med hvor man bor i landet. I norsk tegnspråk har dialektene oppstått i de områdene hvor det har vært egne skoler for døve. I tillegg snakker man litt forskjellig fra bydel til bydel, eller ungdommer bruker slangord når de prater med hverandre. Slik er det også blant døve, forteller Rolf. Alle kan litt Man har funnet ut at hvem som helst som ikke har vokst opp med tegnspråk, kan både lage og forstå rundt 400 tegn. Gullfisk Du kan lage egne tegn ved å peke på det du snakker om, eller du kan bruke hendene til å tegne omrisset av det du vil vedkommende skal forstå at du tenker på for eksempel en ball eller et hus. For å forklare at du spiser, kan du late som du holder et bestikk i hånden mens munnen beveger seg som når du spiser. På denne måten kan man lage bilder som blir til tegn andre kan forstå, forteller Rolf. Dachs 24 Hendenes språk nysgjerrigper , 21. årgang

25 Gullfisk Litt om tegnspråk: Bevegelsen følger pilen. To piler betyr at bevegelsen gjøres to ganger Dachs Prikk markerer kontakt Bevegelsen gjøres med spillende fingre Venner Dachs Gullfisk Bestevenninne Venner Uvenner Venner Gullfisk Uvenner Dachs Dachs Venner Dachs chs Uvenner Venner Gullfisk Dachs Gullfisk Foreldre nysgjerrigper , 21. årgang Venner Hendenes språk 25

26 4. Ein teknologi som går ut på å styre datamaskina berre ved hjelp av handrørsler. Forskarar vil bruke ultralyd for å få til dette, det same som flaggermusa brukar for å orientere seg. 5. Kortvingebille 6. Det reparerer seg sjølv dersom det blir hol i det. Quiz VED MARIT MØLLHAUSEN Veit du svaret? Nase for sjukdom 1 poeng 1. Kva har hunden tusenvis av i nasen, og som sender luktesignaler vidare til hjernen? 2. Kor mange lukteceller har ein hund? 2 poeng 3. Og kor mange lukteceller har eit menneske? 4. Korleis kan hundar lukte at nokon har diabetes? 3 poeng 5. Kva slags type kreftsjukdom vil norske forskarar trene hundar til å lukte? 6. Kva er det hundane luktar som legane ikkje kan måle? Litt av kvart 1 poeng 1. Kva for ein norsk forfattar har skrive teaterstykket Peer Gynt? 2. Teiknspråk er ikkje eit internasjonalt språk. Kor mange ulike teiknspråk har forskarar funne og beskrive? 2 poeng 3. Kva slags drivhusgassar kan ei kuruke gi frå seg? 4. Kva slags teknologi er «den norske flaggermusen»? 3 poeng 5. Forskarar har studert ei bille som lever på vulkanske fjelltoppar i Øst-Afrika. Kva slags bille? 6. Kva er det som er så spesielt med regnstoffet forskarar i Trondheim har laga? Litt av kvart 1. Henrik Ibsen 2. Rundt 130 ulike teiknspråk. 3. Metan og karbondioksid Svar: Nase for sjukdom 1. Nerveendar millionar 3. 5 millionar 4. Dei luktar endringar i blodsukkeret hos pasientane. 5. Lungekreft 6. Kreftmolekyl Vanskelighetsgrad: Junior 6 Vanskelighetsgrad: Senior Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no quiz / sudoku nysgjerrigper , 21. årgang