Årsmelding Biblioteket.

Transkript

1 Årsmelding 2012 Biblioteket 1

2 Biblioteket i 2012 Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i To år senere er interessen for biblioteket stor, og besøket holder seg på et høyt nivå. Biblioteket har fått en god plassering i tilknytning til høgskolens hovedinngangshall og har en grunnflate på m² over to etasjer - totalt ca m². Biblioteket er planlagt etter læringssentermodellen, og inneholder datalab er, grupperom, studieceller og lesesaler. I hovedsak fungerer biblioteklokalene etter hensikten. Bibliotekets fagbøker og tidsskrifter er aktuelle og utlånet er høyt. Alle bibliotekarene deltar i fellesoppgaver som skranke- og veiledningsvakter. Kontaktbibliotekarene følger opp faglitteratur, undervisning og informasjon til sine fakultet og institutter. Personalet er for øvrig organisert i tre grupper; publikums-gruppa som har ansvar for vakter og arrangementer, samlingsutviklingsgruppa som har ansvar for medietilbudet, åpent arkiv og forskningsdokumentasjon. Undervisningsgruppa utvikler kurstilbud til studenter og ansatte og har i tillegg ansvar for bibliotekets nettsider. Et voksende aktivitetsnivå innebærer press på personalet. Stor innsats, fleksibilitet og prioriteringer har gjort det mulig opprettholde tjenester og åpningstider. Studentassistene og vikarer er en viktig ressurs i forhold til bibliotekets tilgjengelighet. I 2012 har det foruten driftsoppgavene særlig vært tre områder som har hatt fokus bibliotekundervisning, registrering og kvalitetssikring av høgskolens vitenskapelige publiseringer i CRISTin og oppstart av fusjonsarbeidet med Høgskolen i Buskerud. To av bibliotekarene var i utdanningsløp på deltid i Publiseringer i både vitenskapelig og faglige publikasjonskanaler og deltakelse på internasjonale konferanser har styrket bibliotekets synlighet og faglige profil. Samlingen Boksamlingens størrelse ble redusert i forbindelse med samlokaliseringen, og inneholder nå ca bøker. Årlig tilvekst ligger på ca bøker. Bokinnkjøpet lå på kr i 2012, hvorav kr for e-bøker. Vi fortsetter å redusere antall trykte tidsskriftsabonnementer til fordel for e- tidsskrifter der det er mulig. Det var i 2012 ikke økonomisk rom for å utvide tidsskriftsporteføljen. Verdien av abonnement på innholdsdatabaser var kr, hvorav pakker med e-tidsskrifter 2

3 utgjorde kr. Vi abonnerer også på enkelttidsskrifter, noe som utgjør kr , hvorav kr for elektroniske. Vi har brukt på annen media som dvd, musikk etc. Biblioteket ekspederer også utlån av blant annet nettverkskabler, lydopptakere og mikrofoner. Den delen av samlingen som er i sterkest vekst er e-bøker. Biblioteket har (lisensiserte) e-bøker i IEEExplore (ingeniørfag) og ProQuest (helsefag). Utover dette kjøpes det inn enkelttitler innen alle fag spesielt pensum- og støttelitteratur der det er mulig. Samlingen er liten, men sterkt økende. Vi forventer en sterk vekst videre. 3

4 Låntakerne, besøk og utlån: Mer enn 75% av studentene og de ansatte ved HiVe er aktive lånere, en andel som har vært stabil de siste tre årene. Antall masterstudenter har mer enn fordoblet seg de siste fem årene. Den største gruppen aktive lånere er lavere grads studenter, ca Antall besøkende har ligget tett opp under de siste to årene. Antall fysiske utlån har ligget på ca i samme periode, der antall førstegangsutlån utgjør ca % av utlån foretas på automater ved hjelp av RFID-systemet. Antall fornyelser viser en stigende tendens. 4

5 Masterstudenter og ansatte, som er de to største gruppene aktive lånere, har også flest lån. Ansatte har i snitt 40 lån per år per aktive bruker og masterstudenter nærmer seg dette nivået da antall lån per masterstudent har økt kraftig de siste årene. Masterstudentene har samlingsbasert undervisning som krever mye ressursbruk i korte perioder, blant annet ved høy grad av fjernlån. Antall nedlastede artikler lå i 2012 på ca , som er en dobling i løpet av de siste fem år. Det er store variasjoner mellom bruken av ulike databaser og abonnementsprisen på de enkelte. Den dyreste databasen er IEEExplore. Antall nedlastinger her ligger på knapt 5.000, noe som tilsvarer 53 kr. per artikkel. Den billigste og mest brukte er ScienceDirect med ca nedlastinger, tilsvarende 8 kr. per artikkel. Pris per artikkel har økt noe i løpet av femårsperioden, men snittet på 18 kr. per artikkel er fremdeles langt under 60 kr, som er standardpris for kopibestilling fra annet bibliotek. Fjernlån til andre fagbibliotek har steget svakt i femårsperioden. Innlån fra andre har hatt en svak nedgang, og ligger på et lavere nivå enn fjernlån til andre. Samlingen ser sånn sett ut til å være aktuell, og vi har i større grad blitt selvforsynt enn tidligere år. Dette gjelder både boklån og artikler. Vi har hatt færre innlån av bøker i 2012 enn tidligere, mens utlån til andre øker jevnt. Antall artikkelbestillinger til andre bibliotek har en svak nedgang, databaseabonnementene våre dekker bedre etterspørselen enn tidligere. Undervisning Det har i 2012 vært en dobling av antall studenter som har deltatt på undervisning ved bibliotekar i regi av sitt studieprogram (se figur). Det har i løpet av året blitt gjennomført 72 kurs, mot 42 i det foregående året. I tillegg har det vært arrangert 16 EndNote-kurs med totalt 52 deltakere, og 11 seminar/møter for faglig ansatte ved fakultetene med totalt 180 deltakere. Det vil si at biblioteket har hatt ca. 2,5 kurs per skoleuke i snitt, og hvert kurs varer i gjennomsnitt i underkant av to klokketimer. 5

6 Årsakene til økningen fra foregående år, er etablering av flere studietilbud der litteratursøk er sentralt i utdanningen (f.eks. flere masterutdanninger), og et tettere samarbeid mellom biblioteket og noen av fakultetene. Tema for undervisningen er i hovedsak litteratursøk i relevante databaser, referansehåndtering og plagiering, og presentasjon av bibliotekets tjenester og ressurser for øvrig. Veiledning 157 studenter/ ansatte bestilte en bibliotekar for veiledning enkeltvis eller i gruppe i Frem til mars hadde biblioteket åpen lab i fire timer en gang i uka. 36 studenter benyttet seg av dette tilbudet på 9 uker med åpen lab. Flere av vaktene har ikke vært besøkt siden tilbudet ble etablert i 2010, det ble derfor besluttet å legge ned tilbudet, og heller be studentene bestille en bibliotekar ut fra eget ønske om tidspunkt. 70 % som bestiller en bibliotekar er studenter på videreutdanning eller master, samt stipendiater og faglig ansatte. 90% er fra Fakultet for Helsevitenskap. 34% av veiledningsforespørslene via bestill en bibliotekar gjelder EndNote. Den største gruppen er imidlertid forespørsel om veiledning i forhold til å finne søkeord og bruk av medisinske databaser. IT-studenthjelp i biblioteket IT-Helpdesk har vært videreført i perioden og har hjulpet studentene med alt fra utskrift og trådløstnett til antivirus og veiledning i databehandling og sikkerhet. Det har til tider vært en del pågang av studenter som ønsker hjelp til bruk av fronter, office og andre verktøy som er fakultetenes ansvar. Rutinene ved semesterstart oppleves som bedre med færre IT- relaterte problemer og kortere køer i semesterstart. Nytt saksoppfølgingsystem er tatt i bruk (OTRS) og det jobbes med å samkjøre tjenestene med HIBU i forkant av fusjonen. Det vektlegges at tjenestene skal oppleves som gode og at studentene og ansatte som henvender seg til oss skal oppleve best mulig service. Kompetanseutvikling i personalgruppen En bibliotekar deltar i førstebibliotekarløpet, og en bibliotekar tar master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Tre bibliotekarer har deltatt på ERASMUS-utveksling til utlandet på en uke hver, og vi har hatt en ERASMUS-ansatt fra Sverige i en uke. Totalt har bibliotekets ansatte brukt 73 dagsverk i 2012 på faglige kurs, seminarer og utveksling. Dette inkluderer blant annet to heldags internseminar, ett for bibliotekansatte ved HiVe, og ett for bibliotekansatte ved HiBu og HiVe. Tema for disse har vært ulike forskningsmetoder aktuelle for forskning i bibliotek, og fremgangsmåte for litteratursøk i ulike fag. I tillegg har det blitt arrangert flere totimers kurs internt i biblioteket i CorePublish, vitenska- 6

7 pelig publisering, Prezi, EndNote, opphavsrett, Teamviewer og Indesign. Ansatte i biblioteket produserte også tre artikler i fagtidsskrift. Ansatte i biblioteket holdt til sammen åtte presentasjoner og foredrag, av dem var to inviterte foredrag og tre i internasjonal sammenheng. Biblioteket var også representert med en poster på IFLA-konferansen i Helsinki. Publisering og foredrag I løpet av 2012 publiserte biblioteket to tellende publikasjoner: Olsen, H. K. (2012). Research group librarian a cooperating partner in research? Liber Quarterly, 22(3), Hentet fra Moser, T., & Olsen, H. K. (2012). Barnehagens fysiske miljø i nyere faglitteratur : et systematisk litteratursøk for tidsrommet [The physical environment in kindergartens as described in contempoprary literature]. I A. Krogstad (Red.), Rom for barnehage: flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø [Space for kindergartens] (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Samarbeidsprosjekter med fakultetene Med bistand fra studieadministrasjonen ble det arbeidet med inkludering av informasjonskompetanse i fag- og studieplaner. Forsøk på å inkludere dette i malene ble ikke vedtatt av dekanmøtet. Men arbeidet førte til at biblioteket kom i gang med å kartlegge i hvilken grad informasjonskompetanse var omtalt i eksisterende fagplaner. I forhold til sykepleierutdanningen, var biblioteket med på å lage formuleringene rundt informasjonskompetanse i fagplanen, og deltok i en samarbeidsgruppe for å spesifisere innhold og progresjon av bibliotekundervisning i bachelorløpet. Forskerservice Biblioteket har i 2012 fortsatt å utvikle arbeidet med Prosjektbibliotekar. Prosjektet Barnehagens rom ble avsluttet høsten 2012 med en todagers konferanse, som prosjektbibliotekaren var med på å arrangere. Ideen om prosjektbibliotekar har spredd seg til flere miljøer, og vil utvikles videre framover. En forskergruppe ved HiVe har fått finansiering for å skrive Norsk lærebokhistorie, som skal publiseres i I dette arbeidet trenger forfatterne god tilgang til lærebøker, og biblioteket er en aktiv samarbeidspartner. Tjenester til eksterne Biblioteket har brukt ett dagsverk på opplæring i litteratursøk for et privat helsefaglig firma. Vi ble også engasjert av Larvik bibliotek for å kjøre kurs i søk i helsefaglige databaser, da HiVe har ansvar for en deltidsutdanning i sykepleie i Larvik. Biblioteksamarbeid Biblioteket ved HiVe samarbeider med andre bibliotek i regionen. Blant annet deltar vi i prosjektet Bibliotek i det digitale kunnskapssamfunnet. Hensikten med prosjektet er blant annet å få et bilde av studenters bruk av folkebibliotekene i Vestfold. Prosjektet er finansiert av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, og ledes av Vestfold fylkesbibliotek. Besøk Det er fortsatt stor interesse for biblioteket ved Høgskolen i Vestfold. Mange vil høre om våre erfaringer fra flytte- og sammenslåings-prosessen, hvordan biblioteket er organisert og praktiske løsninger når flere samlinger skal slåes i sammen. Utvikling av tjenestetilbudet og bibliotekarenes rolle i høgskolen undervisning- og forskningsmiljø blir diskutert. Høgskolen i Bergen og Veterinærhøgskolen var på besøk i forkant av egne prosesser mot nytt bibliotek. I arbeidet med ny bibliotekstrategi for professjonshøgskolene i Danmark kom det danske bibliotekledernettverket til Høgskolen i Vestfold for å høre om forskerstøtte og forskningsdokumentasjon, pros- 7

8 jektbibliotekarrollen, undervisning og bibliotekets plass på Campus. De fikk en god orientering av Prorektor Jorun Ulvestad, Professor Thomas Moser og bibliotekets ansatte. Norsk Bibliotekforening, avd. Buskerud og Buskerud fylkesbibliotek med til sammen ca. 30 bibliotekarer la årets studietur med fokus på organisasjonsutvikling til biblioteket ved Høgskolen i Vestfold biblioteket. Vår måte å jobbe på og særlig oppstarten av bibliotekets tidsskriftsklubb» som et enkelt tiltak for å jobbe mer kunnskapsbasert og få bibliotekutvikling inn i daglig virksomhet, vakte interesse. Arrangementer i biblioteket Lunsjforedragene har fortsatt å være et populært tiltak. Det er en møteplass for både studenter, ansatte og eksterne brukere, der de fagansatte kan ha en arena for populær formidling av egen forskning til kollegaer i andre fagmiljøer på høgskolen. Vi har også invitert eksterne forelesere som har vært populære foredragsholdere på lunsjarrangementene. I alt fjorten arrangementer har vært gjennomført i 2012 med et snitt på 34 oppmøtte pr. arrangement. Kvaliteten på foredragene har vært god og interessen fra publikum tilfredsstillende. Flere av foredragene er et samarbeid med lærerutdanningen. Wencke Mühleisen: Jeg skulle ha løftet deg varsomt over Biljana Fredriksen presenterte sin avhandling Arhild Skre: Om Hulda Garborg-biografien Karoline Frogner: Rwanda-film Bente Aamotsbakken intervju med Levi Henriksen Anders Johansen «Biografisk tid» Kim Hjardar: «Vikingenes krigerske samfunn» Lanseringsseminar. 3 ped-bøker. I samarbeid med HUT og Brage fagbokhandel «Digitalt fortalt». I samarbeid med Master i faglitterær skriving «Doktorslam» i forbindelse med Forskningsdagene Anne Kristine Haugestad: «Dialogiske fagtekster» Olav Stedje i samarbeid med Mållaget på «Innsikten» Hellstenius: Fra bok til film til bok, Litteraturuka i Vestfold 8

9 Vestfold leser nynorsk, Litteraturuka i Vestfold Helga Flatland (i biblioteket) Bjørn Sortland (Innsikten) Lars Mæhle (Aud. Sandefjord) Ny norskdebatten alle tre. Debattleder: Randi Brenden (Aud. Larvik) Fusjonen med Høgskolen i Buskerud Det endelige fusjonsvedtaket ble fattet av styrene ved høgskolene i Buskerud og Vestfold i juni 2012, og fra vil høgskolene være én institusjon. Biblioteket deltar i fusjonsforberedelsene i gruppa Sikker administrativ drift. Det skal være bibliotek på alle studiesteder, Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Bakkenteigen. Bibliotekene skal ledes av en bibliotekfaglig leder. Det er opprettet undergrupper i bibliotekene som planlegger fusjonen. En av ambisjonene med fusjonen er å utvikle institusjonen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet. Det stiller krav til bibliotekene. Sammenlignet med universitetsbibliotekene har våre høgskoler i dag langt færre ressurser. Fagbibliotekene blir målt med nasjonale indikatorer definert av UHR-bibliotekutvalget, og som sier noe om forholdet mellom høgskoler og mellom høgskoler og universiteter. Indikator UHR-B 3 angir kostnad per bruker i forhold til innkjøp og tilgang til medier. Både HiVe og HiBU bruker mindre penger enn gjennomsnittet i høgskolesektoren her, og universitetssektoren bruker det tredobbelte på medier per bruker i forhold til HiVe. 9

10 10 Raveien 197, Borre Postboks Tønsberg Tlf: