ArkitekTUR i Bodø. Fra Toldboden til Urbane Figurer. Pedagogisk veiledning. Av Anne-Grethe Ellingsen Lektor Bodø

Transkript

1 ArkitekTUR i Bodø Fra Toldboden til Urbane Figurer Pedagogisk veiledning Av Anne-Grethe Ellingsen Lektor Bodø for Den kulturelle Skolesekken Bodø kommune

2 Innhold Hva er arkitektur? 3 Kjenner du berømte bygninger i Norge? 4 Arkitektur og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) 5 Sagt om arkitektur 7 Arkitektur i Bodø 8 Arkitektur i gamle Bodø 10 Stilarter 12 Stilhistorisk utvikling i Bodø 13 Arkitektur og byggeskikk i Bodø oppgave 16 Ytterdøras historie 19 Vinduets historie 20 Dører i Bodø flere oppgaver 21 Byggeskikk i Bodø oppgave 21 Vinduer og dører i Bodø flere oppgaver 25 Hvor godt kjenner du byen din? Oppgaver 26 Arkitekturguide, Nord-Norge og Svalbard. Virtuell byvandring 27 Kjenner du skolene i Bodø?. 28 Kirker i Bodø 29 Fredede bygninger i Bodø 31 Skolen min oppgaver 32 Skolens visuelle miljø oppgaver 33 Nærmiljøet ditt oppgaver 34 Uterom i Bodø 35 Arkitektur i Bodø flere oppgaver 36 Bymiljøer i norsk kunst 38 Arkitekter i Bodø 38 Urbane figurer Kulturkvartalet 39 Byutvikling i Bodø i det offentlige rom 40 Byens mange ansikter et digitalt verksted 41 Digitalt fortalt lag ei digital fortelling! 42 Digitale fortellinger og LK06 45 Fasit Bygningsdetaljer i Bodø 46 Fasit Dører i Bodø 48 Kilder 49 2

3 Hva er arkitektur? Undervisning i arkitektur skal gi elevene en mulighet til å få øye på mer av verden omkring oss. Motsatt av annet som påvirker våre sanseinntrykk er arkitektur umulig å komme utenom. Et bilde kan man la være å se på, en bok behøver man ikke lese, et musikk-stykke kan man lukke ørene for - mens arkitektur er en uunngåelig del av hverdagen. Arkitektur er brukskunst som trenger noen forutsetninger for å kunne tas stilling til. Et felles "språk" trengs; både øvelse i å se forskjellig arkitektur, vurdering av og kommunikasjon om arkitektur. Vi trenger å se, tenke over og snakke om våre menneskeskapte omgivelser. Arkitektur dekker gamle historiske bygninger, hus fra vår samtid, bruksgjenstander, design, rom, landskaper og hageanlegg. Arkitektur er alt som er rundt oss. Det er det du beveger deg rundt i, alt det omkring oss som er planlagt på en eller annen måte. Det vil si at arkitektur er bygninger, bruksting, byer og landskaper. Det er rom - også rom vi oppholder oss i med fire vegger rundt. Det er rom ute - mellom husenes fasader, eller store, åpne byrom som torg, parker og lekeplasser. Dette ressursheftet omhandler hovedsakelig tema og oppgaver om eksteriører i arkitekturen; bygninger og uterom i Bodø. For interiører (rom inne i bygninger) henvises til dette temaet på internett, i fagbøker og lærebøker (eksempel: Dahl m.fl: Akantus, kunst og håndverk, trinn. Det Norske Samlaget). Målet med arkitekturformidling er at elevene skal bli mer bevisst sine omgivelser, og at de i tillegg til å mene at et bygg er stygt eller pent kan si noe om hvorfor de mener det. Menneskene er omgitt av arkitektur det meste av livet; vi lever i og mellom husene og i mnneskeskapte omgivelser. Derfor er det viktig å ha kunnskap om arkitektur. Arkitekturen er et bredt område med mange tilnærmingsmåter og innfallsvinkler. Elevene trenger øvelse i vurdering av arkitektur og trening i kommunikasjon rundt arkitektur. Arkitektur ordsekk Kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 3

4 Kjenner du berømte bygninger i Norge? Nevn minst 10 bygg som har gjort inntrykk på deg enten i Norge eller i utlandet. Skriv tekster og lag illustrasjoner. Bruk internett og bøker. Kjenner du lokale og nasjonale arkitekter? Hva vet du om Snøhetta arkitekter? Sverre Fehn Christian Heinrich Grosch Finn ut hvilke bygg disse arkitektene er kjent for å ha tegnet. Bruk internett og bøker. Lag tekster og illustrasjoner Hvilke bygg er avbildet på denne siden? For mer om arkitektur i Norge, les artikkelen Arkitektur i Norge (E. Seip, CD-rom ArkitekTUR i Bodø) 4

5 Samtidsarkitektur i dag, minnesmerker i morgen Operahuset, Bjørvika i Oslo, Snøhetta arkitekter Samtidsarkitekturen gjenspeiler samfunnet og tiden vi lever i. Arkitekturen forteller om samfunnets prioriteringer, om statens retningslinjer og våre holdninger til for eksempel barn, gamle, arbeid, fritid og religion. Arkitektur er et synlig og håndgripelig bevis på den rådende smak, kultur, politikk og teknologi. Det vi bygger i dag blir monumenter over vår tid, på samme måte som eldre bygninger er minnesmerker over hva som var før. Det har vist seg at bygninger kan ha en levetid som langt overgår hva de som skapte dem forutså. Arkitektur og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) Arkitektur er knyttet til en rekke fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) og spesielt til kunst og håndverk, matematikk og samfunnsfag. Arkitektur er også tema i flere utdanningsprogram i videregående skole. Forslag til oppgaver i arkitektur i dette ressursheftet tar utgangspunkt i LK06 generell del, prinsipper for opplæringen og kompetansemålene etter andre, fjerde, sjuende og tiende klasse for kunst og håndverk og matematikk. Fagintegrering for øvrig: norsk, naturfag, samfunns og miljøfag. De grunnleggende ferdighetene; å uttrykke seg muntlig Å uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy er integrert i kompetansemålene, og det skal legges til rette for tilpasset opplæring gjennom varierte og elevaktive læringsmåter Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse. Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. LK06, generell del s.15 Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Det er derfor viktig at elever tar del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet: øvelse i å presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre et opplegg ( ). Det samarbeidende menneske, generell del LK06 Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Læringsplakaten, LK06 5

6 Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) og arkitektur (utdrag) Trinn Kunst og håndverk Matte Samfunnsfag 1 2 Modeller av naturmateriale Tegne fasader Samtale om hus, rom i nærmiljø Geometri Gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to og tredimensjonale figurer Gjenkjenne og bruke speilsymmetri Lage og utforske enkle geometriske funksjoner Generelt: Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin forståelse av fortiden 3 4 Planlegge og bygge hus, rom, digitale verktøy, enkle håndverksteknikker Tegne hus, rom, plan og fasade Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre Tegne og bygge geometriske figurer Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvninger Geografi: Planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp av kart og internett 5 7 Modeller i målestokk etter egne arbeidstegninger Lage utstillinger Beskrive særtrekk ved bygg i nærmiljø, sammenligne nasjonalt og internasjonalt Analysere egenskaper ved to og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper Bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med et forsvinningspunkt Historie: Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra Vikingtiden til slutten av dansketiden Undersøke greske og romerske samfunn i antikken, og finne eksempler på hvordan deres kultur har påvirket vår egen Gjøre rede for sentrale trekk ved tidsepokene 8 10 Tegne hus, rom i topunktperspektiv Samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner vurdere tilpasning til omgivelser Skissere ulike løsninger Vurdere funksjonelle løsninger og visualisere egne Forklare hva som påvirker utformingen av et bygg Bygge og teste bærende konstruksjoner Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter ved hjelp av ulike hjelpemidler Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innenfor teknologi, kunst og arkitektur Historie: Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800 og første del av 1900-tallet, og forklare hvordan disse peker fram mot dagens samfunn Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen Geografi: lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, og beherske målestokk og karttegn. 6

7 Sagt om arkitektur "Formen følger funksjonen" Louis Sullivan (arkitekt, ) "Arkitektur er frossen musikk" Johann Wolfgang von Goethe (filosof og dikter, ) "Huset er en maskin å bo i" Le Corbusier (arkitekt, ) Arkitektur skal være bløt og behåret" Salvador Dali (maler, ) "En bygning er først organisk, når det ytre og indre står i samklang med hverandre, når begge deler harmonerer med det gitte formål og det gitte landskap og tidspunktet for oppførelsen." Frank Lloyd Wright (arkitekt, ) Å skape arkitektur handler om å LEKE. Det å leke forutsetter at man fristiller seg fra forventninger, forestillinger og krav. Øystein Ask, arkitekt, Hamarøy "Det primære er proporsjoneringen. Det er nettopp proporsjoneringen, der gjør de gamle greske templer klassiske i deres skjønnhet. Det er som store blokker, hvor luften bokstavelig talt står hugget ut mellom søylene. Og hva enten man ser på en bygning fra barokken, fra renessansen eller fra nåtiden dem, man har lyst til at se på, dem man beundrer, de er alle sammen velproporsjonerte, det er helt avgjørende. Og dernest kommer stoffet at man ikke blander gale materialer sammen. Og ut av det kommer selvfølgelig fargen, og til sammen helhetsinntrykket." Arne Jacobsen (arkitekt, , Danmark) "Arkitektur er det korrekte, vitende og storslåtte spill av former og masser av lys." Le Corbusier (arkitekt, ) "Less is more (mindre er mer)" Mies van der Rohe (arkitekt, ) "Less is a bore (mindre er kjedelig)" Robert Venturi (arkitekt, f.1925) "Boligbygging er lek med menneskeliv" Poul Henningsen (arkitekt og forfatter, ) 7

8 Arkitektur i Bodø Bodø er en bykommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske og Saltdal og i sør mot Beiarn og Gildeskål. Navnet Bodø kan spores tilbake til 1500-tallet, og er kanskje en feilstavelse av Bodin som var kirkestedet i området på denne tiden. Bodønavnet kan også ha sammenheng med Bodeiar som betyr øya (halvøya) hvor det finnes boder (hus) altså en bebodd plass. Bodø er fylkeshovedstad i Nordland og nest største by i Nord-Norge. Bodø ligger nord for Polarsirkelen og har midnattssol fra 4. juni til 8. juli. Byens plass mellom hav og innland har gitt den et bestemt næringsgrunnlag, og er i dag kjent som handels -, forsvars- og skolebyen i nord. (Wikipedia 2011) Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv 8

9 Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv 9

10 Arkitektur i gamle Bodø Bodø ble etablert som by 20. mai 1816 da et lovutkast redigert av biskop Mathias Bonsak Krogh på Stortingets vegne ble vedtatt og sanksjonert av kongen. Byen utviklet seg sakte og forsiktig fra 1816 fram til 1860-årene. Så kom sildetiden som gjorde at innbyggertallet ble femdoblet på 20 år, fra 519 i 1865 til i Dette medførte en intens byggeaktivitet. En roligere periode fulgte så, men i 1920-årene var det igjen stor byggeaktivitet. I 1940 hadde Bodø om lag 6300 innbyggere. Byen ble utbygget etter reguleringsplaner fra 1857, 1887 og fra Alle planene hadde preg av ruteformede kvartaler med tilpasning til byens sjølinje. Nye planer inkluderte jernbaneplan og ny plan for havna i Bodø. Arkitekt Kristofer Lange vant utkastet til nye reguleringsplan i 1920 og byingeniør Knutsøn utviklet en ny reguleringsplan for Bodø med grunnlag i konkurranseutkastene. Les mer om planene på jacobbr/f1940.htm#bodøbyfør

11 27. mai 1940 Bodø ble bombet mai 1940 under 2, verdenskrig. Praktisk talt hele det gamle Bodø som var bygd før første verdenskrig brant ned. Bare enkelthus ved kaia og en del hus øst i Storgata ble stående. En rekke hus i de nyere bydelene av bodø brant også. Se også modellen i byutstillingen på Salten Museum i Bodø Les mer på: Gjenreisning Etter bombeangrepet på Bodø var byen i en prekær situasjon. Av byens 760 hus ble 420 totalskadd. Mange av de resterende husene hadde fått store skader. Hele sentrum var utradert, og her sto alle de eldste husene. Verst gikk det ut over offentlige bygg, forretninger og kontorlokaler. I følge offisielle tall var 3707 av byens innbyggere husløse etter brannen Byen mottok gjennom Sveriges Røde Kors 30 dobbelthus og 47 enkelthus, til sammen 107 leiligheter som ble satt opp i Vestbyen. I januar 1941 var de første husene ferdig oppsatt og da alle var tatt i bruk huset de 800 personer. Les mer om Svenskebyen her: svensk.htm Brente Steders Regulering (BSR), et statlig organ, samarbeidet med arkitekt Kristofer Lange og ny reguleringsplan ble vedtatt i Byen ble etter krigen regulert slik vi finner den i dag. Gatespenn ble stort sett beholdt, men noen steder rettet ut og gjort bredere.det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig med byggematerialer, og arbeidet kom ikke skikkelig i gang før i 1947.I 1950 hadde byen like mange leiligheter som før krigen, og i løpet av 1950-årene var de fleste spor etter bybrannen utslettet. Del av Svenskebyen, Prinsens gate Storgata i Bodø, 1949, Riksarkivet Les mer på oppbyggingen.htm og i boka byen vårres. Vandringer i Bodø, Jakhelln et al. 11

12 Stilarter Fotocollage: Anne-Grethe Ellingsen Mennesker har alltid bygd. Boliger, helligdommer, fyrstepalass og mange andre typer bygninger. Det er de samme bygningstyper som går igjen. Men måten de er bygd på har forandret seg mye gjennom arkitekturens tusenårige historie. Stilartene er moter innen arkitekturen - slik vi kjenner moter innen musikk, møbler og klær. De fleste stilartene kom til Norge fra land i Europa, og periodene overlappet gjerne hverandre. Viktig kulturhistorie Den folkelige byggeskikken har gjennom alle år tatt imot impulser utenfra. Europeiske stilretninger som renessanse, barokk, rokokko, klassisisme, empire og sveitserstil spilte også inn når hus skulle bygges i en europeisk "utkant" som Norge. Det tok bare litt lenger tid! Stilartene kom noe senere til Nord-Norge enn lenger sør i landet. Gjennom handelsveiene har Norge alltid hatt god kontakt utover. Impulsene kom nok først til kystbyene våre - for deretter å spre seg til landsbygda innenfor. 12

13 Stilhistorisk utvikling i Bodø Den eldste bebyggelsen i Bodø sentrum var fra 1804 Jakhellngården. Utenfor sentrum har vi Bodin kirke fra årene og Løp gård fra 1760/1880-årene. Før 2. verdenskrig var sentrumsområdet fra havna og opp til Kongens gate dominert av to-etasjers bebyggelse fra 1880-årene. Disse var i senempire-stil sammenhengende bygninger langs veien. Uthus omkranset bakgårdene inne i kvartalet. Det vanligste bolighuset var nordlandshuset Nordlandshuset som typehus ble avløst av Sveitserstilen på slutten av 1800-tallet. Husene ble nå høyere og bredere og korsplanløsning ble dominerende. Denne stilen ble veldig populær og brukt på alle typer boliger. Rundt 1900-tallet kom det en rekke nye industri etableringer i byen og flere offentlige bygninger ble oppført. Bryggeriet og Nordlandsmuseet er eksempler fra denne perioden. Disse bygningene har renessansepreg, en ny tolkning av den klassiske arkitekturen (nyklassisismen) Se også Stilartene i CD-rom ArkitekTUR i Bodø 13

14 Jugendstilen kom like etter århundreskiftet, og eksempler i Bodø er bl.a. Toldboden og Rønvik sykehus. Omkring 1920 ble det bygget mange nye boliger og byen vokste, blant annet ble Prinsens gate og Rensåsgata bygget ut østover. Husene som ble bygget var enkeltstående toetasjes bolighus med stakittgjerder rundt, og ofte ble flere like hus oppført i grupper med små variasjoner. Stilmessig dominerer nyklassisismen som var inspirert av klassiske, greske og romerske bygninger. Detaljene var hentet fra steinarkitekturen (bilde), men ble utført i trepanel. Omkring 1930 utviklet byen seg mer sør- og vestover, omtrent til dagens Hålogalandsgate i sør og Hernesveien i vest. Funksjonalismen eller funkis-stilen ble nå brukt både på bolighus i treverk og større bygg i mur, betong og puss. Villastrøket ble fortettet og nye forretningsbygg ble oppført i sentrum Etter bombingen i 1940 startet gjenoppbyggingen. Innenfor brannområdet var det byggeforbud da man valgte å planlegge utbyggingen av sentrum før gjenoppbyggingen kunne starte. Svenskehusene som ble satt opp var ikke utpregede funkisbygninger, men hadde nyklassisistisk preg på inngangsdøren. En reaksjon på funkisarkitekturen kom også da noen fant inspirasjon i nasjonale, norske elementer som torvtak i utformingen av sine bolighus. Detalj fra Svenskehus Arkitekturen fra 40- og 50-årene kan sees på som en klar stilperiode. Stilen var knapp og nøktern; lite takutstikk, enkel dør- og vindusinnramming preget husene. Materialbruken var god, og den utstrakte bruken av skifer på takene og enkle husformer med saltak gir et rolig preg. Den varierte fargebruken liver opp, og utenfor sentrum fikk trebebyggelsen et tilsvarende enkelt uttrykk. Bildet viser Maritplassen : (ark S. Brænne), et hus med et rikere og mer romantisk formspråk enn funkisboligene hadde vist tidligere. 14

15 Fra 1960-årene ble modernismen ofte en forenklet funksjonalisme. Mye bruk av repeterende elementer (f.eks. vindusbånd). Mer bruk av flate tak betongfasader sammen med høyere enkeltbygninger gjorde at vi fikk en svært variert arkitektonisk opplevelse i byen Bodø Postmodernismen brakte mer humor inn i arkitekturen historiske former i nye sammenhenger. Denne stilretningen myket opp modernismen og ga arkitekturen et rikere uttrykk. Pluralismen vi er midt oppe i i dag er en videreutvikling av modernisme med mange uttrykksformer. Det er egentlig ikke en stil, men en epokebetegnelse som begynte i etterkrigstiden. Tema er tilpasning til naturen bruk av naturlige materialer og økologisk tenkning. Et annet er minimalisme med forenkling av alle former ned til enkle geometriske hovedformer med færrest mulig dekorative elementer. Et tredje er High Tech bruk av glass- og metallfasader. Norsk Luftfartsmuseum og nye Nordlandsbanken kan tas som eksempler her. Kilder: Byen vårres Vandringer i Bodø. G Jakhelln m.fl. Bodøboka: Nordland fylkesmuseums årbok 1985, 1987, 1989/90, 1993/94 15

16 Arkitektur og byggeskikk i Bodø Mange mener at Bodø er en kjedelig by - rent arkitektonisk sett - fordi byen ble bombet i mai og mesteparten av den gamle trehusbebyggelsen i sentrum ble jevnet med jorden. Hvis vi i stedet tar oss tid til å lete litt, vil vi tvert i mot finne ut at det er mange spennende hus og bygningsdetaljer i byen vår. De fleste stilarter er representert - og det er god anledning til å gå på en arkitektonisk oppdagelsesreise - både i sentrum og i området rundt. I oppgavene som følger finner du kart hvor du kan utforske Bodøs arkitektoniske spissfindigheter. Bruker du CDrom ArkitekTUR i Bodø, kan du vise oppgavene på datamaskinen eller storskjerm.du kan skrive den ut og bruke som et "skattekart" for elevene på vandring gjennom byen. Du finner selvfølgelig også en fasit. bakerst i heftet. Hva er en dør? En dør markerer overgangen mellom det offentlige og det private rom. Den lukker deg inn til din bolig - og den åpner hjemmet for omverdenen. Døra kan også være inngangen til offentlige rom som kirke, skole, sykehus og andre institusjoner. Mye spennende Bodø-arkitektur ble ødelagt under bombingen av byen 27. mai likevel har Bodø mange spennende dører med trekk fra ulike stilepoker. Kjenner du dørene fra utvalget i oppgaven? Oppgave dører i Bodø Gå på jakt etter dører og detaljer - og sett riktig bilde til gateadressen i oppgaven! Du finner også oppgaven digitalt på CD-romen ArkitekTUR i Bodø 16

17 17

18 18

19 Ytterdøras historie Døra kan være laget på stedet av en lokal håndverker, men er ikke sjeldent kjøpt fra et snekkerverksted. Disse verkstedene fulgte med i de skiftende stilepokene, og døren med omramming er derfor et av de beste holdepunkt til å datere et hus. Dører og omramming viser stor variasjon i utførelsen, og skifter med tid og sosial tilhørighet. På 1700-tallet fram til ca 1800 var det svært vanlig med labankdører, bygd av loddrette bord med not og fjær, og avstivet på tvers med labanker. På framsiden er døren gjerne kledd med profilert panel. I større hus er dørene to-fløyet, brede og lave. I siste del av tallet blir det vanlig med overlys over døren, samtidig som det i finere hus blir mere vanlig med fyllingsdører. Louisseize-stilen som kom i bruk ca har gjerne fyllinger som er rikt dekorert med utskjæring, eller de er riflet. Fra ca 1800 brukes det nesten bare fyllingsdører i bolighus. Det var vanlig med to-fløyet dør, og det kan være fra 3 til 5 fyllinger i hvert dørblad. Vanligvis er speilfyllingen glatt med profilert fris. Fyllinger med svakt pyramideformet relieff forekommer også. Det er vanlig med overlys over døren. Først mot slutten av 1800-tallet blir det vanlig med glassfelt i selve dørbladet. Fra ca og utover er det fremdeles fyllingsdørene som blir brukt, men utformingen av fyllingene viser et variert mønster. Det er fremdeles vanlig med overlys over døren - det kan også være smale vindusfelt ved siden av døren. men dørpartiet er alltid symmetrisk utformet. Det blir også mer vanlig med glassfelt i selve dørbladet. Døromrammingen blir enklere, og det er helt slutt med de forseggjorte portalene med pilastre eller halvsøyler som innramming av dørpartiet. Feltet over døren/glasspartiet blir fortsatt viet omtanke. Omrammingen rundt dørpartiet blir nå oftest utført på samme måte som vindusomrammingene, med profilerte lister. Hentet fra "Ottar" nr 151-6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke 19

20 Vinduets historie Av vinduets form og ruteinndeling kan vi lese oss til omtrent når når huset ble bygd. Selvsagt finnes det mange unntak og variasjoner. De europeiske stilepokene nådde gjerne først til de større byene i Norge, og derfra spredde stilfølelsen seg til landsbygda og Nord-Norge. de vinduene som vises her har vært vanlige i hele landet, men årstallene refererer seg til da de ble laget i vår landsdel. Blyglassvinduet Dette er den eldste kjente vindustype med glass. Rammen var laget av tre, gjerne forsterket med jern. De små rutene av ujevnt glass ble holdt sammen av blysprosser. I Nord-Norge ble vindustypen i enkelte bygder brukt et stykke inn på 1800-tallet. Rokokkovinduet Hver ramme kan ha fra 4-10 ruter. Vinduet kom i bruk midt på 1700-tallet og ble f. eks i Tromsø laget til omtrent Omkring første verdenskrig ble dette vinduet igjen tatt i bruk i enkelte hus. Empirevinduet Dette er det som er vanligst å finne på eldre hus. Det var det dominerende vinduet fra 1830 og ut hundreåret. Det kan ha to, vanligvis tre ruter i hver ramme. En liten og en stor rute i rammen er også brukt i vårt distrikt, antagelig i siste del ab perioden. Krysspostvinduet Fra ca 1860 ble det enklere å produsere større glassflater, og krysspostvinduet ble etter hvert endel brukt, enten med to eller tre rammer ved siden av hverandre. Mye brukt i sveitserstilhus og villaer. T postvinduet Denne vindustypen er svært vanlig her i Nord-Norge fra århundreskiftet og fram til ca Vi ser dem ofte i fine sveitserstilvillaer og ellers vanlige hus fra denne perioden. Jugendvinduet Dette er i prinsippet et krysspost- eller T-postvindu der det øverste feltet er delt inn i småruter. Det ble brukt i mange finere villaer fra perioden , og er kalt jugendstil. Funkisvinduet Funksjonalismen kom ca. 1930, og få stilarter har endret byggeskikken så totalt. Vinduer fra denne perioden og senere er definert som moderne. Denne vindustypen var vanlig i bruk til ca 1960, da tok vippevinduet - eller svingvinduet - over. Svingvinduet - eller "Husmorvinduet" som det også blir kalt - kom i 1960-årene og har vært svært vanlig etter dette Hentet fra "Ottar" nr 151-6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke 20

21 Dører i bodø lere oppgaver Ta bilder av dører du finner rundt om i Bodø. Ta utsnitt av dørene og lag en fotocollage! Du kan også bearbeide bildene i et bildebehandlingsprogram (se eksempel under). Fotografer dører i nærområdet, tegn detaljer og se i bøker. Representerer døras utforming en bestemt stilretning? Flerfaglig oppgave: Hva skjuler seg bak ei dør? Lag tekster og tegninger Bildecollage: Anne-Grethe Ellingsen Oppgave Byggeskikk i Bodø Skriv ut oppgavene på de neste sidene. Kan du finne hvilke bygninger utsnittene er hentet fra? Kombiner adresse og bildeutsnitt.. Fasit finner du bakerst i heftet. Oppgavene finnes også digitalt på CD-rom ArkitekTUR i Bodø 21

22 22

23 23

24 24

25 Vinduer og dører i Bodø lere oppgaver Har du noen gang sett ordentlig på husene rundt deg? Se Ytterdøras historie i ressursheftet side 19 Oppgave: Gå på leting etter: Labankdører Panelte dører Fyllingsdører En- og tofløyede dører Dører med trekk fra de forskjellige epoker i stilhistorien Lag skisser/ta bilder av det du finner! Se også oppgaven Fra dør til dør i Bodø for ideer om hvor du kan lete! Se Vinduets historie i ressursheftet side 20 Oppgave: Gå på leting etter: Barokkvinduer Rokokkovinduer Empirevinduer Krysspost/T-postvinduer (sveisterstil) Jugendvinduer Funkisvinduer Husmorvinduer /svingvinduet. Lag skisser og ta bilder. Skriv en liten tekst om hvilken type vinduer du fant mest av! Hvilke vinduer ville du hatt i din framtidige bolig? Lag tegninger! 25

26 Hvor godt kjenner du byen din? Oppgaver: Sjekk oversikten nedenfor med bygninger fra Bodø, både offentlige og private. Bruk internett, bøker om Bodø fra biblioteket (f.eks. Byen vårres, Vandring i Bodø, Jakhelln et al. 2005) Se også presentasjonen om Byvandring i Bodø på CD-romen ArkitekTUR i Bodø. Bygg med samfunnsfunksjoner Rådhuset i Bodø Bodø Domkirke Bodin kirke Nordlandsmuseet Bryggeriet Frimurerlosjen Skattefogdgården Nordlandssykehuset Glasshuset Grand hotell Toldboden Radisson Blu (SAS-hotellet) Nordlandsbanken Bodø kulturhus Luftfartsmuseet (Norsk Luftfartssenter) Bodø lufthavn, passasjerterminal Hålogatun Bodø jernbanestasjon Nyholmen skanse Løp gård Nordlandssykehuset Bodø psykiatri Nordland kultursenter Bodøsjøen friluftsmuseum Herredshuset Solparken Post- og telegrafbygningen Tollbugata 11 (tidligere Bodø kunstforening) Sjøfartsbygningen Private hus Ormen Lange (Urtegårdsgt. 19) Svenskebyen (Prinsens gate Torgny Segerstedts vei) Breidablikk (Reinslettveien 32) Fredensborgveien 102/103 (funkis) Parkeveien 46 (sveitservilla) Fr. Anderssens vei 7 ( Nordlandshus, arkitekttegnet) Fr. Anderssens vei 3 (i jugendarkitektur; vinduer) Marmorslottet, Prinsensgt 117 (jugendpreg) Harald Langhelles vei 3 (sveitserstil) Gotås-gården, Parkveien 96(nyklassisisme/ jugend) Holegården, Jakhellns vei 11a (Nordlandshus) Gjerdet, Kirkeveien 23 (Storgård fra gammelt, jugendstil) Oppgave: Velg deg ut minst 5 bygninger du vil finne ut mer om. Lag en presentasjon: Bygningsår? Stilart? Arkitekt Andre opplysninger? Bruk også nettsiden fra Arkitekturguide Nord- Norge side 27 26

27 Bodø Aspåsen skole Bodø domkirke Bodø jernbanestasjon Bodø rådhus Bodø Sparebank Grand hotell Gustav Moe Jakhellngården og Julius Jakhelln Kjerringøy handelssted Merkurgården Nordlandsbanken Nordlandssykehuset Rønvik Norsk Luftfartssenter Salten krematorium Saltstraumen bru Saltstraumen opplevelsessenter Tollboden Virtuell byvandring Bruk linkene (krever Internett) eller CD-romen ArkitekTUR i Bodø og ta en byvandring! Oppgave: Lag en tekst om det mest interessante du fant i denne byvandringen. Kan du lage en lokal byvandring fra bygningene i nærmiljøet ditt? Skriv byvandringslogg! 27

28 Kjenner du skolene i Bodø? Grunnskoler Alstad barneskole Alstad ungdomsskole Bankgata ungdomsskole Grønnåsen skole Hunstad barneskole Kjerringøy skole Løding skole Misvær skole Rønvik skole Saltvern skole Skjerstad oppvekstsenter St. Eysteins skole Østbyen skole Videregående skoler Bodø Videregående skole Alberthaugen skole Aspåsen skole Bodøsjøen skole Helligvær skole Hunstad ungdomsskole Landego skole (er lagt under skolen i Værran) Løpsmark skole Mørkvedmarka skole Saltstraumen skole Skaug oppvekstsenter Støver skole Tverlandet skole Bodin videregående skole og maritime fagskole Høyskole/universitet Finn hjemmesidene til skolene på internett! Universitetet i Nordland 28

29 Kirker i Bodø. Bodø domkirke Bodø domkirke er hovedkirke i Sør-Hålogaland bispedømme og den største kirken i Bodø. Bodø ble gjort til kjøpstad i 1816, og egen kirke ble tatt i bruk i Den 27.mai 1940 ble kirken og hele Bodø sentrum lagt i grus av tyske bombefly. Nåværende kirkebygg ble innviet i 1956 og står på samme sted som den gamle kirken. Kirken er bygget i betong i basilikaform og har et selvstendig klokketårn på 36 meter med et minnesmerke over Bodøs falne under andre verdenskrig. Bodin kirke Bodin kirke ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirken revet ned og gjenbygget opp i samme stil. Kirken har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent eller tidlig 1500-tallet, prekestol fra 1650 og en unik barokk altertavle fra Rønvik kirke Rønvik kirke sto ferdig i Den er tegnet av arkitekt Reidar Berg og firmaet Arkitektstudio i Bodø. Kirken er en arbeidskirke med rom for sosiale aktiviteter i tillegg til de sakrale rommene og arkitekten har også vært en støttespiller i arbeidet med å innrede og utsmykke kirken. Planløsningen er basert på sirkelen som hovedmotiv. Bygget er i en etasje med kjeller og har fasader i tre. Kjerringøy kirke Kirkested fra 1500 tallet, underlagt Bodø sokneprestembete før 1770, deretter Folda med Rørstad som hovedkirke og med prestebolig og Kjerringøy som anneks. Presten ble skysset hit hver 3. eller 4. søndag. Ny kirke ble reist i Den ble etter hvert for liten og ble revet da denne kirken ble bygd i Handelsmann Zahl ledet arbeidet og gav gaver og lån til å få reist kirken i Han sørget også for at Kjerringøy ble opprettet som eget prestegjeld i 1887, gav jord til prestegård, et fond til presten/ menigheten og et fond til Kjerringøys fattige. Fondene består fortsatt. Tverlandet kirke Tverlandet kirke er en arbeidskirke fra 1983 lokalisert på Løding i Bodø kommune, Nordland fylke. Kirken er en av to kirker i Saltstraumen menighet, hvor den andre kirken er Saltstraumen kirke.kirken ble bygget i 1983 og vigslet på allehelgensdagen 6. november 1983 Byggverket er i tegl og har 422 plasser. Les mer om arbeidskirka på Tverlandet her: 29