Eventyrskogen. Nordberg menighetsblad. Nr. 1 Januar Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10. Nytt blandakor Side 4-5. H. N.

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 1 Januar 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10 Nytt blandakor Side 4-5 H. N. Hauge Side 6-7 Fastetid Side12-13 Ibsens Brand Side Eventyrskogen

2 2 på den annen side Kristen på flere vis Hvor kristen må du være for å kunne regne deg som kristen? Eller for å spørre annerledes: Hvor lite tro skal det til, for at det er tro nok? Egentlig liker jeg ikke slike spørsmål. Men spørsmålet kan føre oss inn til det ubehaget som jeg tror gjør at mange holder avstand til religion. Spørsmålet kan også gi uttrykk for en fortvilelse blant kristne som ikke syns de tror nok. Det virker som om muslimer har lettere for å bekrefte at de er muslimer, enn kristne har for å bekrefte sin tilhørighet til kristendommen. Jeg husker da Hadia Tajik i en artikkel bekreftet at hun var muslim. Noen tvilte på at hun som var så moderne, kunne være muslim. Dessuten bærer hun ikke hijab. Hun svarte med å peke på hvilke fordommer det rommer å mene at du for å være en ekte muslim, må bære hijab. "Jeg er muslim. Punktum." skrev hun. Men muslimer er ulike, akkurat som jøder og kristne er det. Like vel er det viktig for mange av oss nettopp å betegne oss som muslimer, jøder eller kristne. Ikke i tide og utide riktig nok. Men religionen gir oss en tro og en tilhørighet, et tilknytning til kultur og tradisjon som vi bygger vår identitet, våre tanker og handlinger på. Er det flaut for nordmenn å kalle seg kristne, regne seg som kristne? I så fall kan det være mange grunner til det: Vi har funnet ut at livet kan være godt, også uten en kristen tro. Religionskritikken har til tider vært skremmende hard, og den har vært mer opptatt av kirkens synder enn av dens fortjenester. Og kanskje er vi redde for å bli plassert i samme bås som noen andre, konservative kristne. Kfr Tajik. Kirkens holdning er at alle som er døpt, er kristne. Kirken krever ikke mer, men den vil gjerne tilby mer, et kirkelig fellesskap og forkynnelse, som kan styrke troen og gi deg en himmel over livet. Så er det opp til deg, hva du vil ta imot. Jeg kjenner en kar, en aktiv kirkegjenger. Men da jeg en gang ba ham fortelle om sitt gudsbilde, ville han bare si dette: "Gud er stor!" Jeg skjønner ham. Ord kan bli for små. Det kan fort bli klamt og smått når vi skal legge ut om vårt personlige gudsbilde og vår tro. Spørsmålene innledningsvis kan også uttrykke en usikkerhet, en fortvilelse som noen sliter med og som vi helst ikke vil snakke om. Vi har en følelse av at troen fungerer dårlig. Jeg burde være glad, men det hele er så tamt og tomt. Bønnene mine når ikke fram, liksom. Eller kjærligheten: Jeg er mest opptatt av meg og mitt. Jeg tror på mangfold. Å lage et mønster for tro og kristenliv, fører ofte mennesker ut i motløshet eller de trekker seg unna, fordi de ikke føler seg hjemme. Det finns ingen norm for hva mitt liv skal romme av bønn og fromhet for at jeg skal være en kristen. Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 22. mars Stoff til nummeret må leveres innen 11. mars Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 Nordre Aker kirkeakademi: Kan kristen tru skape rettferd og fred i vår tid? Torsdag 26. februar kl 20.00: Møte med gen. sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Olav Fykse Tveit leder verdens største økumeniske organisasjon av kristne kirker. Fra sitt ståsted har han kjennskap til de utfordringer som kirker verden over møter for tiden. Denne kvelden spør han: Kan kirkene sammen skape mer fred og rettferd? Han inviterer til selvkritisk ettertanke, men også til refleksjon om hva kristen tro og vitnesbyrd kan være i vår tid. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Aktiv dødshjelp? Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier om mennesker som av ulike grunner ønsker å få hjelp til å avslutte livet. Idag er det ikke lovlig å gi aktiv dødshjelp her i landet. Vi tar debatten,sammen med følgende: Professor i etikk, Knut Ruyter, Det teologiske fakultet., UiO Overlege Siri Brelin ved Senter for lindrende behandling, Kreftavd., Sykehuset Østfold. Sokneprest Egil Stray Nordberg slutter 1. oktober 2015, etter å ha nådd pensjonsalder. hva skjer? Soknepresten slutter Han er opptatt av at menigheten ikke skal oppleve noen vakanse, og har derfor levert sin avskjedssøknad allerede. Menighetsrådet har laget forslag til utlysningstekst, som så er sendt prost og bispedeømmekontoret. Etter planen blir stillingen som sokneprest i Nordberg menighet utlyst i disse dager, med søknadsfrist 15. mars. Hvis denne tidsplanen holder, kan tilsetting av ny sokneprest skje allerede på forsommeren. Egil holder sin avskjedsgudstjeneste søndag 20. september. Menneskerettigheter og trosfrihet Trender i Syria, Irak, Myanmar, Russland og Nigeria. Møte med menneskerettighetsrådgiver Ed Brown, Stefanusalliansen. Sted: Tirsdag 10. mars kl i kirkestua på Nordberg. Enkel kveldsmat Arr. Nordberg misjonsråd Velkommen! Les mer om Stefanusalliansen på side 26. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Tirsdag 24. mars går konfirmanter og andre rundt i strøket med bøsser og ber om et bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Formålet med aksjonen i år er å skaffe rent vann til flere mennesker. Allmennlege Svein Aarseth, Leder av Legeforeningens etiske råd Kl 19.00: Årsmøte for kirkeakademiet. Årsmelding og program drøftes. Valg av styre. Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Les mer om disse to møtene i Nordre Aker kirkeakademi på sidene 10 og 11. 3

4 kultur Nytt blandakor Den nye organisten Maridalen kirke har fått ny organist. Hun heter Karolina Wisniewska, er 30 år gammel og kommer fra Polen. Hun kan spille, synge og dirigere. Men hun kan ikke gå på ski. Karolina Wisniewska er polsk og kommer fra Gdansk. Seks år gammel satte hun seg ved et piano, og siden har hun blitt ved tangentene. - Jeg har alltid spilt piano og sunget i kor siden jeg var barn, sier Karolina. Senere studerte hun musikk, lærte seg kordireksjon og mer pianospill. Hun flyttet til Göteborg i 2008, og snakker fortsatt svensk. Der i landet startet hun kirkemusikkutdannelsen sin. Høsten 2013 kom hun til Oslo, og nå fortsetter hun utdannelsen på Musikkhøgskolen. Innimellom har hun vært vikar for organistene i en rekke kirker i Oslo. - Jeg fullfører min musikkutdannelse som kantor til våren, med eksamen i orgelspill, sang og kordireksjon, forteller hun. Karolina Wisniewska er ansatt i en 25 % stilling som organist i Maridalen kirke. - Kirken er vakker og ligger fint til, men det er jo ikke de beste instrumentene der inne, antyder hun med en liten latter. Hun vil også kunne høres fra orgelkrakken i Nordberg kirke på enkelte søndager. Den store majoriteten av polakker er katolikker, men Karolinas familie tilhører baptistkirken. - Jeg er døpt som voksen, sier hun. Det betyr lite for arbeidet i Maridalen. Verre er det med gudstjenesten på kvinnedagen den 8. mars. Da skal det være sportsgudstjenetse i kirken med skitur etterpå. - Jeg har aldri gått på ski, men sokneprest Ketil har sagt at nå må jeg lære det, ler Karolina. Men hun innrømmer at hun absolutt ikke er noen Kowalczyk. Hun har hverken hennes krefter eller skiantrekk. Så hvordan det skal gå den 8. mars, må vi nesten være til stede for å oppleve. På øvelsen denne kvelden er det 17 herrestemmer. 5 av dem tilhører tenorgruppa. Alle som driver blandakor på dette nivået vet at det er uvanlig! Repertoaret er variert, jazz, klassisk, pop, viser, musikaler. Og så får vi se og høre: I slutten av mai skal de etter planene ha første konsert. Det er bare å glede seg! Victoria Cecilie Jakhelln er dirigent. Hun har bakgrunn både fra Solistkoret og Grex Vocalis og er for tiden universitetslektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole. "Du må ikke kunne noter for å bli med. Alle som er glad i å synge, er velkommen!" Slik lød invitasjonen, og dirigent Victoria gir litt elementær orientering om hvor i notene sopranene, altene, tenorene og bassene finner stemmene sine. Hun forklarer om 1. og 2. hus og om repetisjonstegn. Samtidig gir hun noen vennlige formaninger underveis: - Når vi tar fram noter, da er det viktig at vi ikke tar fram praten samtidig! Og når én gruppe synger, er det kjempeviktig at de andre ikke prater! Og så kan sanggleden slippe løs! 4

5 kultur Vi har fått et nytt kor i nærmiljøet Nordberg blandakor. Det startet på nyåret og har allerede 58 medlemmer. Flere er det ikke plass til, forteller lederne. Koret er for folk mellom 30 og 60 år og øver i ungdomshuset hver tirsdag kveld. Det var Anne-Sofie Røiri og Nina Herud som tok initiativet til å starte koret. Med seg har de blant annet fått Thor Bendik Weider som styreleder. Han forklarer at de hadde satt et tak på 50 deltagere i koret. Nå er de Mange har grått og klaget fordi de ikke fikk være med, røper han. - Derfor har vi opprettet venteliste. Nå er det slik at noen må slutte før noen nye kommer inn. På kjøkkenet står datter Annika sammen med en venninne. Hun får visst ikke være med å synge, men skal steke vafler til koristene i pausen. Så er det pause. Denne køen er hverken til kaffedisken eller til toalettet, men til stemmeprøven. Alle må prøvesynge for dirigenten, ikke til opptaksprøve, men for å finne ut hvilken stemmegruppe de hører hjemme i. Etterpå kan de kjøpe kaffe og vafler i pausen. 5

6 lokalstoff Hauge på Bakkehaugen han tiltakslysten i behold. Akerselva rant gjennom eiendommen, og Hauge gikk straks i gang med å bygge et møllebruk ved elva. Han fikk bygget demning og mølle, med møllehjul og "4 stene og en Grynsten". Det ga ham gode inntekter. Han plantet frukttrær og satte poteter. Og dette skjedde 40 år før Kristiania Spigerverk og Hjula Væverier ble anlagt langs Akerselva. For to hundre år siden, de siste årene av sitt liv, bodde Hans Nielsen Hauge på Bakkehaugen. Der er det fortsatt spor etter ham. Hans Nielsen Hauge ( ) var bondesønnen som hadde sin store religiøse opplevelse ute på jordene i Tune, 25 år gammel. Da ble han frelst, som det heter. Det ble starten på hans virksomhet som vekkelsespredikant, forretningsmann og industrigründer. Han er blitt kalt "den første moderne nordmann", i en tid da Norge var et fattig land under eneveldet. Predikant på vandring Han vandret på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglige arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt. Det førte til en folkelig vekkelsesbevegelse som vårt folk ikke hadde opplevd tidligere. Han vekket folk til personlig kristendom, og han vekket slumrende krefter på en rekke praktiske områder. 6 Den bevegelsen han han utløste, fikk betydning for det økonomiske og sosiale liv og for den politiske bondereisning. Kristendomsform Hans kristendom var preget av tre elementer: En sterk erkjennelse av menneskets syndige stilling og behovet for et radikalt brudd med synden. En klar bevissthet om Guds kjærlighet og nåde når han frir mennesket fra syndens makt og styrker det i troen og sender det ut i tjeneste for sin neste. Og endelig en opplevelse av at Gud hadde kalt ham til å forkynne evangeliet, selv om det var i strid med prestenes monopol på en slik virksomhet. Kort sagt: Det var den ortodokse tradisjon og pietistiske inderlighet som han kjente fra sin oppvekst han nå brant for. Prosessen Virksomheten var ikke lovlig, og det kom klager på Hauge fra prester og annen øvrighet. Konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å avholde gudelige forsamlinger, konventikler, uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger innkalt til forhør og arrestert. Da han igjen ble arrestert i 1804, startet et langt fangenskap og en lang prosess som etter hvert ble en rettslig skandale. Han fikk mange beskyldninger mot seg, men ble til sist bare dømt for brudd på Konventikkelplakaten. Loven ble senere opphevet i 1842 og la grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge. Inn på Bakkehaugen I 1811 kunne Hans Nielsen Hauge ved hjelp familie og venner flytte inn på Bakke gård ved Akerselven. Her skulle han nå bo. På denne tiden var han ennå ikke ferdig med rettsvesenet, men stedet lå nær Christiania, slik at dommeren lett kunne få innkalt ham. Etter fengselsoppholdene var det slutt på reisevirksomheten hans, og helsa var svekket. Men da Hauge flyttet inn på Bakkehaugen, hadde Fattiginspektøren på Sagene Selv om Hauge fortsatt formelt var arrestert og var fange, ble han utnevnt til offentlig fattigforstander i Sagene distrikt. Han malte korn for garnisonen i Kristiania ved sin egen mølle, og overskuddet kunne han bruke på de fattige. Allerede høsten 1812 kom det så mange fattigfolk på døra og ba om hjelp, at en av tjenerne hadde full jobb med å dele ut gryn og mel. Hauge har altså vært en av forgjengerne for dagens sosialarbeidere på Sagene. En aktet mann Økonomisk kom han seg nå på fote igjen, og han ble en aktet og æret mann. Han hadde stadig omgang med prester og andre embetsmenn i Kristiania. Han førte et åpent og gjestfritt hus, og holdt ofte oppbyggelser når noen av hans medarbeidere kom på besøk. Han får blant annet vennlige besøk av to proster, som var blant hans argeste motstandere 15 år tidligere.

7 lokalstoff Den lille stua på Bakkehaugen har fått sitt skilt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Og fire av hans haugianere møter på Stortinget i 1814 for å lage ny grunnlov. I desember 1814 ble rettssaken mot Hauge omsider avsluttet. På Bakke gård fikk Hauges liv ny glød. Tross sin svekkede helse fikk han her i rolige omgivelser tilbake noe av sin gamle religiøse iver og tok opp kontakten med gamle og nye venner. "Strømpevevemaskin"? Det kommer i denne tiden en henvendelse til ham fra Selskabet for Norges Vel, som viser hvilket omdømme og kontaktnett han hadde rundt i landet. Selskabet ville vite om det var riktig som det ble sagt, at han eller noen av hans venner hadde funnet opp en "strømpevævemaskin"? Den skulle visstnok koste lite og være til stor nytte? Det var en ære og en glede for Hauge å svare. Nei, han hadde ikke selv noen slik maskin, men han kunne vise til en kar i Romsdal som hadde det. Med den vevde han luer og strømper med mer. Og slik ble Selskabet for Norges Vel underrettet om situasjonen for strømpeveving i landet. Ekteskap, fødsel og død 27. januar 1815 giftet Hans Nielsen Hauge seg med sin husholderske Andrea Andersdatter Nyhus. Hun hadde vært på Bakkehaugen siden 1811, og de var blitt gode venner. De hadde ventet med giftermålet til rettssaken mot Her lå i sin tid mølla, som Hauge startet. I dag holder Nordre Aker bydelsadministrasjon til her i Nydalsveien 21. ham var endelig avsluttet. Det er ikke så mye vi vet om henne. Hun kom fra Nes på Romerike, var farløs allerede før fødselen, og Hauge hadde vært innom henne og moren på en av sine første vandringer. Hun tilhørte vekkelsen. I begynnelsen av desember samme år ventet Andrea barn. Hun hadde en anelse om at hun ikke ville overleve fødselen, og det gjorde hun heller ikke. Den 12. desember fødte hun en gutt, som senere ble prest og stortingsmann Andreas Hauge. 19. desember døde hun, 35 år gammel. Hauge er i dyp sorg. "Hun hadde med et moderlig hjerte tjent og pleiet meg i fire år. Hun delte sitt hjerte med meg i ve og vel. Hun vokste i visdom og nåde hos Gud, styrket meg når jeg var åndelig og legemlig svak," skriver han i et brev til vennene dagen etter. Utenfor var det kaldt og snøføyke. Vinteren lå over Bakkehaugen, og der inne satt han alene med en liten sønn, som ikke visste hva han hadde tapt. Siste år på Bredtvedt Våren 1817 kjøpte Hauge Bredtvedt gård, etter råd og med hjelp av vennene. Bakkehaugen var blitt for liten. Han hadde 23 mennesker på gården, skriver han, og det var for mange å fø på og for lite å leve av. Til Bredtvedt kom folk fra hele landet for å snakke med ham og søke råd både i åndelige saker og i praktiske spørsmål. Han gifter seg på nytt med Marie Olsdatter. De fikk tre barn, som alle døde små, to av dem før Hauge selv døde 29. mars 1824, 53 år gammel. Hans ble begravet ved sin soknekirke, Gamle Aker kirke. På hans grav står det en lang tekst som slutter slik: "Indtil sit sidste Aandedræt holdt han fast ved den Troe, det Haab og den Kierlighed som han havde søgt at udbrede og befæste ved Tale og Daad, ved Skrift og en christelig Vandel. Han levde i Herren, han døde i Herren: af Jesu Naade modtager han Salighed." Etterord Er det mer å si om Hans Nielsen Hauge? Det måtte kanskje være at han kan tjene som et forbilde for nytenkende gründere og politikere, med måten han kombinerer etikk og kapitalisme med folkelig kulturkonservatisme. 7

8 Nordre Aker Røde Kors har årsmøte kl på Disen gård, Koldrups vei 23. Etter årsmøtet: RØDE KORS 150 ÅR ved generalsekretær Åsne Havnelid. Velkommen! Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. Tirsdag 24. februar kl i Nordberg kirkestue: NRK-veteran Christian Borch:Europas skjebnetime - nød lærer naken kvinne å spinne. Sogn seniorakademi. Torsdag 26. februar kl i Grefsen menighetssenter: Møte med gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Nordre Aker kirkeakademi. Tirsdag 10. mars kl i Nordberg kirkestue: Menneskerettigheter og trosfrihet. Ed Brown fra Stefanusalliansen. Nordberg misjonsråd. Kvinner ved brønnen Tirsdag 3. februar, fredag 6. mars (Kvinnenes internasjonale bønnedag) og tirsdag 21. april, hver kveld kl , er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjon. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Sorggruppe Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg starter en ny sorggruppe i februar. Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, 8 samlinger totalt. Tidspunkt for møtene avgjøres i samråd med gruppemedlemmene, med oppstart i februar. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på? Ta kontakt med diakonen på e-post: ashild.stordrange@oslo.kirken.no eller telefon Du kan også ta kontakt dersom du ønsker individuelle samtaler. Vinner av kirkestua Tirsdag 24. mars kl i Nordberg kirkestue: Prof. em. Ole O. Moen: USA - Supermakt i dyp demokratisk krise. Sogn seniorakademi. Tirsdag 24. mars om kvelden: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmanter og andre frivillige banker på dørene og ber om bidrag i bøssene. Onsdag 25. mars kl i Nordberg kirkestue: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Med overlege Siri Brelin, prof. Knut Ruyter og allmennlege Svein Aarseth. Nordre Aker kirkeakademi. Se også oppslagstavla på side 25. Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! I september i fjor startet menigheten en aksjon for å få flere med i menighetens givertjeneste. Det har gitt resultater. Det har ført til at 17 nye givere har meldt seg. 14 eksisterende givere har økt sine beløp, slik at total økning i givertjenesten nå ser ut til å bli kr i året. Alt i alt er nå 58 personer med i denne givertjenesten. For menigheten betyr det en tryggere planlegging av diakonien, barne- og ungdomsarbeidet. En påskjønnelse Samtidig lovet vi å lage en trekning blant de som var med i givertjenesten, en på- skjønnelse som takk for støtten. Premien var gratis bruk av kirkestua med eller uten organist til en samling for familie, venner eller bekjente. Og organist Ole Johannes Kosberg kan bidra med orgelspill etter avtale. Kanskje en ønskekonsert? Trekningen er foretatt og vinneren ble Ellen Liland, Hansemyrveien 19. Nå håper vi bare hun kan finne en dag, gjøre avtale med menighetskontoret og bruke kirkestua til glede og hygge! 8

9 lokalstoff Brukerundersøkelsen 2014 Tallene fra fjorårets brukerundersøkelse i barnehagene kom like før jul. Her er tallenes tale. Må frisøren flytte? Nordberg menighets barnehage Først tallene for Nordberg menighets barnehage Skala går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Tallenen i parentes er tilsvarende tall fra Det var 100 prosent svardeltagelse fra foreldrene på undersøkelsen i barnehagen: Trivsel og trygghet: 5,81 (5.78) Samarbeid og medvirkning: 5,62 (5,51) Utvikling og læring: 5,71 (5,52) Personalet: 5,84 (5,68) Ute- og innemiljø: 5,78 (5,72) Generelt: 5,88 (5,95) Barnehagen har økt noe på alle de fem ulike områdene, og den generelle tilfredsheten ligger også stabilt. Så her er det mye å glede seg over! Barnehager ellers i byen Resultatene fra brukerundersøkelsen forteller ellers at Bydel Nordre Aker er best i byen, skriver byrådsleder Øyvind Henriksen. Og det er hyggelige tall! Tallene i parentes er fra Oslos barnehager i gjennomsnitt: Trivsel og trygghet: 5,42 (Oslo: 5,28) Samarbeid og medvirkning: 4,98 (Oslo: 4,74) Utvikling og læring: 5,22 (Oslo: 5,02) Personalet: 5,45 (Oslo: 5,23) Ute- og innemiljø: 5,12 (Oslo: 4,87) Generell tilfredshet: 5,41 (Oslo: 5,15) Bente Larsen, som er gruppeleder for Arbeiderpartiet i bydelen og leder av bydelsutvalgets kultur- og oppvekstkomité har sett på forholdet mellom de kommunale og private barnehagene. Det er 18 kommunale og nærmere 80 ikke-kommunale barnehager i bydelen. En slik brukerundersøkelse er obligatorisk for de kommunale barnehagene, mens de andre velger om de vil delta. Hun konkluderer med at i vår bydel kommer de kommunale barnehagene bedre ut i brukerundersøkelsen enn de ikke-kommunale. Nordberg menighets barnehage er ikke kommunal, og det må vel bety at den er et fremragende unntak. All ære til leder og ansatte i tømmerhuset ved kirken! Masse for jordvoll - støyskjerm Trenger du å bygge støyskjerm? Som følge av gravearbeider vil jeg ha ca. 50 kbm. masse som kan benyttes til anlegg av jordvoll. Massen vil kunne avhentes etter nærmere avtale like ved Nordberg kirke i løpet av 1. kvartal Ring Han har holdt til her i 20 år. Nå behandler Planog bygningsetaten et forslag om å omregulere hele bygningen fra kombinert bolig- og forretningsbygg til boligbygg. Hva da med frisør Øyvind Holter og kundene hans? Lyn hadde lokaler her i bygget, men da klubben fikk eget klubbhus, flyttet de ut. Han som eier den forretningsseksjonen ville da gjerne gjøre seksjonen om til to hybelleiligheter. Plan- og bygningsetaten mente, at da burde hele bygget omreguleres, ikke bare denne seksjonen. Det er også et annet kontorlokale i bygget, som tydeligvis brukes som bolig. Og så er det frisøren i 60-årene, som har holdt på i 20 år og som kundene gjerne vil beholde. En bruksendring av de siste tre næringslokalene vil medføre at hele bygningen blir bolig. - Vi håper at forslaget om omregulering går gjennom, men samtidig ønsker vi å beholde frisøren. Vi mener at han må få bli. Han har en kontrakt og kan ikke flyttes uten videre, sier Jan Arild Sandstrøm, som er styreleder for sameiet for bygget. Når han reagerer på det forslaget som Plan- og bygningsetaten nå har lagt ut til høring, så er det fordi etaten vil gjøre andre endringer også, som den mener er til beste for beboerne. Etaten vil fjerne parkeringsmulighetene foran frisøren, slik at alle de som bor i blokken må parkere i bakgården på nordsiden av bygget. I stedet bør det være gress og felles areal for uteopphold foran huset. - Etaten mener det vil øke trafikksikkerheten når det bare blir én avkjørsel fra eiendommen, sier Sandstrøm. Han legger til: - Det er vareleveringen og inn- og utkjøringen til Meny etaten vil ta hensyn til. Men den blir jo ikke bedre hvis 14 biler skal plasseres på den lille plassen i bakgården, der alle må ta sats og fart for å komme opp, særlig nå på vinterstid. Og varebilene til Meny møter vi fra bakgården også. Omreguleringen fra næringslokaler til boliger er altså en god idé, med unntak for Kringsjå Dame- og herrefrisør. Men det er ikke plass til å flytte bilene til bakgården, og det vil ikke gjøre trafikksikkerhet bedre, mener Sandstrøm. Høringsfristen for reguleringsforslaget er 2. februar

10 hva skjer? Aktiv dødshjelp? Aktiv dødshjelp er et omstridt tema i de fleste land. På Kirkeakademiets møte 25. mars blir det debatt om saken. Levealderen øker her i landet. Vi kan rammes av uhelbredelig sykdom og akselererende invaliditet. Noen i vår nærmeste familie kan lide, og gi klart uttrykk for at de ønsker å dø før tiden. Det gir oss en svær utfordring: Når kommer et menneskeliv til et punkt der det ikke lenger er forpliktende å bevare det? Da Brittany tok sitt liv Diskusjonen om aktiv dødshjelp ble aktualisert i høst, da den amerikanske barneskolelæreren Brittany Maynard valgte å dø ved hjelp av livsavsluttende medisin. Hun ble 29 år gammel. Maynard hadde uhelbredelig kreft på hjernen. Hun led av hyppige anfall, kraftige hode- og nakkesmerter og slaglignende symptomer. Symptomene ble stadig mer alvorlige, og hun valgte å forkorte dødsprosessen ved å ta livsavsluttende medisin som hun hadde fått noen måneder tidligere, ifølge organisasjonen Compassion & Choices. I USA er legeassistert dødshjelp lovlig i fem av de 50 statene, og 29-åringen hadde flyttet fra California til Oregon for å kunne avslutte livet der. Men det er organisasjoner i USA som arbeider for å øke tilgangen i flere stater. Hva sier lovverket? Det er ikke straffbart her i landet å ta sitt eget liv. Det er heller ikke straffbart å slutte å spise og drikke og dø av det. Men det ligger i hele vårt lovverk at du ikke skal ta andres liv. Eutanasi (barmhjertighetsdrap) og det å gi aktiv dødshjelp er straffbart. I Straffelovens 235 heter det at dersom noen har "af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart." Det fremgår altså at samtykke virker formildende, men at medlidenhetsdrap likevel skal straffes. Hva skal vi kalle det? Det er vanskelige og ladete ord vi bruker: Dødshjelp. Barmhjertighetsdrap. Assistert selvmord. Aktiv dødshjelp kan i hovedsak skje på to måter. Ved eutanasi (barmhjertighetsdrap), som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon. Og ved legeassistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose medisin som vedkommende selv inntar. Begge deler er forbudt i Norge. Nordre Aker kirkeakademi: Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier med mennesker som av ulike grunner ønsker å avslutte livet. Vi tar debatten. De som deltar: Overlege Siri Brelin ved Kreftavdelingen på Sykehuset Østfold Fredrikstad, der hun arbeider med lindrende behandling. Professor i etikk, Knut Ruyter, ved Det teologiske fakultet, UiO Allmennlege Svein Aarseth, leder av Legeforeningens etiske råd. Sted: Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50. Enkel servering. Noe annet er palliativ behandling og terminal sedering. Det er smertelindrende behandling som benyttes ved de fleste sykehus. Men er det en klar grense mellom aktiv dødshjelp og terminal smertebehandling, som gis ved livets slutt, legger deg i søvn og reduserer din bevissthet? Bør loven endres? Aktiv dødshjelp er i dag lovlig i Nederland, Belgia, Luxembourg og Sveits, men Sveits er det eneste landet som tillater at utlendinger får denne typen hjelp. Her i landet opplyser Foreningen Retten til en verdig død at de den siste tiden har fått stadig flere henvendelser fra nordmenn som ønsker aktiv dødshjelp. - Det har vært enormt mange flere henvendelser bare det siste halvåret, sa styreleder for foreningen, Ole Peder Kjelstadli, til VG nett i oktober. Foreningen arbeider for å endre det norske lovverket, slik at det blir tillatt med aktiv dødshjelp. Kjeldstadli sier at de også har fått henvendelser fra folk som spør om de konkret kan hjelpe dem med aktiv dødshjelp. - Men det gjør vi ikke, sier han. Vanskelige spørsmål Hvis loven skal endres, er det en del spørsmål som må besvares: Hva slags kriterier skal legges til grunn for å gi dødshjelp? Hvem skal gi denne dødshjelpen? Skal aktiv dødshjelp være et tilbud ved sykehus og sykehjem? Skal legne/sykepleierne ha reservasjonsrett? Hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og terminal sedering (smertebehandling)? Er den det gjelder i stand til å gi et kompetent samtykke? Kan et livstestament, skrevet tidligere, erstatte et slikt samtykke? Vil det forventes av de som lider av en livstruende og uhelbredelig sykdom at de ber om aktiv dødshjelp, hvis loven endres? Menighetens årsmøte Menighetens årsmøte holdes under kirkekaffen etter gudstjenesten søndag 12. april. Da skal årsrapporter, regnskap og budsjett legges fram, og da blir det anledning til å drøfte menighetens virksomhet. 10

11 Kirker for fred og rettferdighet hva skjer? Hva er Kirkenes Verdensråd? Kirkenes Verdensråd (World Council of Churches) er verdens største økumeniske (felleskirkelige) organisasjon. Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550 millioner kristne i mer enn 120 land. Generalsekretær er for tiden nordmannen Olav Fykse Tveit. Kirkenes Verdensråd ble offisielt opprettet i Amsterdam i kirkesamfunn innledet dermed et verdensomspennende samarbeid. Men allerede under verdens misjonskonferanse i Edinburgh i 1910 hadde misjonsledere gitt uttrykk for at de ønsket å bygge opp et samarbeid mellom kirkesamfunn som kunne drive evangelisering og fremme kristen tro. Mange kirkesamfunn ble inspirert av tanken, men selve starten ble hindret av de to verdenskrigene. Bilde fra generalforsamlingen i KV 1991 i Canberra. Hvordan kan kirkesamfunn bidra til å skape fred og rettferdighet? Det er spørsmålet Olav Fykse Tveit stiller når han kommer til Nordre Aker kirkeakademi torsdag 26. februar. Fykse Tveit er for tiden generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Å bygge ned konfliktnivået og skape fred og rettferdighet kan virke vanskeligere enn på lenge, særlig etter terroren i Paris. Likevel er det et arbeid som Fykse Tveit og medlemskirkene i Kirkenes Verdensråd (KV) står midt oppe i. Ytringsfriheten Fykse Tveit mener at debatten om ytringsfrihet ikke må bli for smal og bare knyttet til blasfemiproblemet i vestlige land. Det er altfor mange som desperat trenger denne retten i dag, og som ikke har den. Vi opererer aldri bare i én juridisk kontekst og heller ikke bare i én nasjonal sammenheng, skriver han i avisen Vårt Land. - Internasjonalt er det viktig å akseptere prinsippet om at kritikk av religion er lovlig, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikke se bort fra at det er måter å være "blasfemisk" på som forsterker fordommer, som stigmatiserer enkeltmennesker og grupper, nettopp fordi det en er, det en tror på og står for, blir latterliggjort. - Noen må bygge broer, sier Fykse Tveit. En rettferdig fred krever at vi utvikler en kultur sammen der vi kan snakke åpent og fritt med hverandre, i tale og skrift. Og det må skje på tvers av ulike skillelinjer som er mer framtredende enn nasjonale grenser for tiden. Målet er kristen enhet Det er ingen god reklame for en religion når de troende slåss seg imellom, enten de nå er muslimer, shia mot sunni, eller kristne, protestanter mot katolikker. Kirkesplittelser har det vært mye av gjennom historien, til tross for at Jesus ba for sine disipler, «at de alle må være ett for at verden skal tro». Det er denne enheten KV ønsker å virkeliggjøre, ved å skape dialog og forståelse mellom kirkesamfunnene og samle dem om felles oppgaver. Målet er en synlig enhet, i én tro og ett nattverdfellesskap, uttrykt i tilbedelse og tro på Kristus. KV før og nå Da KV ble startet, var det kirkene i Europa og Nord- Amerika som sto bak. I dag befinner de fleste kirkemedlemmene seg i Afrika, Asia, Karibien, Latin-Amerika, Midtøsten og Stillehavsområdet. Gjennom KV har medlemskirkene fått et fellesskap der de kan reflektere, snakke, handle, holde gudstjenester og arbeide sammen, utfordre og støtte og diskutere med hverandre. KV arbeider langs to hovedlinjer: Faith and Order, der det handler om teologi og kirkeordninger, og Life and Work, der det er kirkenes diakoni og samfunnsmessige oppgave det dreier seg om. Det har lenge vært en spenning mellom disse to arbeidslinjene, det å drive misjon, evangelisering og det å påvirke politiske prosesser som fremmer fred og rettferdighet. Hvem er medlem? Nesten alle østlig-ortodokse kirker, en rekke protestantiske kirker og et bredt utvalg andre uavhengige kirker er medlem av KV. Men verdens største kirkesamfunn, Den katolske kirke, er ikke medlem. De siste tiårene har Den katolske kirke imidlertid hatt et nært samarbeid med KV, og sender observatører til alle større KV-konferanser. Og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet utvelger 12 fullverdige medlemmer til KVs Faith and Order Commission. Noen få kirker har trukket sitt medlemskap i årenes løp. Tre hollandske reformerte kirker i Sør-Afrika trakk seg tidlig på 1960-tallet etter KVs kritikk av apartheid. Og da KV opprettet et eget fond for å bekjempe rasisme og støttet frigjøringsbevegelser i det sørlige Afrika, trakk Frelsesarmeen og Den presbyterianske kirke i Irland seg. Det er dette kirkelige, verdensvide fellesskapet som Olav Fykse Tveit nå leder. Fra sitt ståsted skal han snakke om hvordan kirkene kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. 11

12 fastetid Kampen mellom Karneval og Faste Både den eldre og den yngre Pieter Bruegel har malt dette motivet: Kampen mellom Karneval og Faste. Hva er det maleren vil fortelle? Vi nærmer oss karnevalstiden, med opptog, fest og feiring. Men så slutter moroa ifølge tradisjonen: Den 17. februar er det feitetirsdag og siste mulighet til å fråtse i livets goder. Fastetiden starter med askeonsdag dagen etter. I 40 dager fram mot påske er det nøkternhet og avholdenhet som gjelder. Da Bruegel malte dette bildet på 1500-tallet, stilte han disse to, Karnevalet og Fasten, opp som fiender til kamp mot hverandre. Hva er det vi ser? Han maler livet i en flamsk landsby, sett fra et høyt perspektiv. Bruegel er påvirket av Hieronymus Bosch og maler små figurer, allegorier over menneskelig dårskap og ondskap slik Bosch gjorde. Bruegel lar motsetningen mellom karneval og faste, møtes til dyst i forkant av bildet. Prins Karneval, kronet med en pai, er fremstilt som en fet og rund mann ridende på en tønne. Hans våpen er et spidd med et grisehode. Bak ham følger et sekulært opptog med folk som fråtser i mat og drikke. De kommer fra et vertshus. Hans motpart er den magre figuren til Fasten, som sitter på en vogn og har en bakerspade med to døde sild som våpen. Her er det en bikube som tjener som krone på hodet. Hun hvis det er en kvinne følges av en gjeng barn. De symboliserer uvitenhet og galskap. Bak dem igjen kommer et opptog med grå og utmagrede skikkelser. De kommer fra kirken. Protestanter mot katolikker I Nederlandene på og 1400-tallet ble karnevalstiden og fastetiden sett på som klare motsetninger. Feitetirsdag hadde etter hvert forfalt til noe som kunne ligne offentlige orgier. Når fasten inntraff, var muligheten for å slå seg løs i det utagerende livet over. Den katolske kirke, som Breugel tilhørte, likte ikke denne utviklingen. På Bruegels tid tok de fasten på alvor. Kampen mellom Karneval og Faste var på ett vis også en strid mellom protestanter og katolikker. Den feite Karneval på tønna, representerer protestantene, mens den magre Fasten skal stå for katolikkene. De reformerte protestantene var alltid parate til å påpeke det de oppfattet som hyklersk katolsk livsførsel. De ønsket derfor karnevalet velkomment fordi det markerte en uavhengighet fra Romas autoritet i Europa. Fest og faste Bruegel tar ikke parti i kampen. Det ser ikke ut til at han liker noen av delene, hverken den overdrevne festen eller den selvpinende fasten. Karnevalsgruppen fester og lider under sin moralske ettergivenhet. Fastegruppen, som strømmer ut fra kirken, er avmagret og plaget av abstinens. Ingen av gruppene er tydeligvis fornøyde med valg av livsstil. Bruegel overdriver, naturligvis. Han kunne lage karikaturer, han også! Han gir oss et forvrengt alternativ, mellom uopphørlig abstinens eller overdreven festing. Han viser oss ikke noen mellomting. 12

13 Fasten blir fremstilt som livsfornektelse, ikke som en berikelse av livet. Hvem vinner i kampen? Det er ikke noe viktig spørsmål. Maleriet kan også forstås som to sider ved den menneskelige natur, festen og alvoret, og om kontrasten, motsetningen mellom de to. I våre dager Hvis kristne skal lære noe om å holde faste i vår tid, er det antagelig mot muslimer de bør se. Sesongbestemt fastetid eller faste på fredager er ikke lenger noen høyprofilert sak for kristne kirker. Også det som engang var et kirkelig poeng avholdenhet før altergang er minimalisert, om ikke forsvunnet i kristne kirker. I våre dager har fasten fått paralleller på det sekulære området, i form av slanking, trening og for den saks skyld - avrusning. Så en sekulær og vitenskapelig utgave av fasten, må vel bli - kostholdsdisiplinen og moralen som knyttes til den? Slikt er vel ikke behagelig i seg selv, men regnes som et middel mot et høyere mål, et bedre liv. Moderasjon En politisk korrekt holdning, som Bruegel muligens også vil skrive under på, er at moderasjon både i fest og faste, både sekulært og religiøst, er veien til et bedre liv. Så kanskje Bruegel stadig er aktuell, hvis vi lar maleriet fungere som en karikert kommentar til samfunnstrekk i vår tid? Til inspirasjon i fasten Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. (Jesaja 58, 5-7.) Vi er på vei inn i fastetiden. I 40 dager fra Fastelavnssøndag til Påskeaften kommer mange til å avstå fra et gode, inspirert av Jesus som fastet 40 dager i ørkenen. Jesaja-teksten forteller oss at fasten ikke handler om askese, men om å rette blikket utover seg selv, og tjene Gud og våre neste. Derfor arran- gerer kirken hvert år en fasteaksjon, som i år går av stabelen den 24. mars. Bli gjerne med som bøssebærer! I år er det vann og klima som er tema. Verden er allerede preget av klimaendringene, og det er de fattige som rammes hardest. Å ta klima på alvor handler derfor om å løse urettferdige lenker og sette fastetid Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Vann og klima er tema for fasteaksjonen i år. Kirkens Nødhjelp vil jobbe for retten til rent vann i en verden utsatt for klimaendringer. Det er ikke bare konfirmantene som kan gå med bøsser den 24. mars: - Vi i Kirkens Nødhjelp er svært takknemlige for den dugnadsånden og givergleden vi opplever i det norske folk. Et par timers innsats med bøsse på aksjonsdagen gir mange av verdens mest sårbare mennesker muligheten til å komme seg ut av fattigdom, og muligheten til å reise seg i krig og katastrofer, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. VI ER DER I KATASTROFER MED RENT VANN. NÅ TRENGER VI DEG. undertrykte fri. Gjennom å redusere våre egne klimagassutslipp, kan vi bidra til at færre av våre medmennesker blir rammet av klimaendringene. Det kan gjøres på mange måter, men jeg vil gi deg et tips. Hva med å bruke årets faste til å avstå fra rødt kjøtt? Kjøttproduksjon står for 18 % av verdens totale klimagassutslipp. Det er et stort miljø- og helseproblem at vi i Norge spiser mye mer rødt kjøtt enn vi trenger. De pengene du og familien ville brukt på rødt kjøtt, kan dere i stedet legge på fastebøssa til Kirkens nødhjelp. La fasten bli en tid hvor vi gjør en innsats for klimaet og vår neste. God faste! Åshild Stordrange, diakon. Pakistan er et eksempel på ett av de landene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. I Pakistan hjelper Kirkens Nødhjelp til med tilgang på rent vann når kriser som flom inntreffer. SEND GAVE PÅ SMS TIL 2468 (200 KR) 13

14 håndverk Kirkekaffe - - etter gudstjenestene er det mange som setter pris på. Det er et uformelt og sosialt møtepunkt. Men det krever innsats for å sette fram kopper, lage noe å drikke og rydde det hele vekk etterpå. Ofte serverer vi bare kaffe og te, småkjeks og kanskje frukt og iskrem. Andre ganger har noen bakt kake. Nå er det mangel på frivillige som kan hjelpe til med kirkekaffen. Hvis du mener den er viktig og kan bidra til å lage istand, så ta kontakt med menighetskontoret, tlf eller som e-post: post.nordberg@oslo.kirken.no VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre til Torsdager til Etablert 1968 TLF: Frysja Farvehandel AS Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling! Håndverker Hvis du ikke ønsker å gjøre jobben selv, har vi mange håndverkere som kunder og setter deg gjerne i kontakt med rett firma i forhold til den type arbeid du ønsker utført. Rett produkt til rett sted Vi fører markedets ledende produkter fra Jotun og Nordsjö. Dette for å sikre best mulig kvalitet for arbeidet du skal utføre. Frysja Farvehandel OSLO: Frysjaveien 40. Tlf: Åpent: Hverd Lør E-post: post@frysjafarve.no Profesjonell veiledning Vi har 16 års erfaring med teknisk rådgivning for malere og malermestere. Det betyr at vi kan gi deg de beste rådene. Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf post@everycare.no 14

15 kirkestoff Mitt bibelsted Markus 10, 13 16: Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei, men læresveinane viste dei bort. Då Jesus såg det, vart han sint og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til. Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike slik som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» Så tok han dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei. Dåpssalme Her e det et lite barn som kommer, ny i denne verden, mjuk og varm. Ennu har det ikkje sett en sommer, ennu kan det bæres på ei arm. Ennu e det ny for sol og måne, ennu kan det trøstes av en sang, ennu av mysterium og under: Lite barn i kirken første gang. Nu e alle lysan tent herinne sånn at ikkje mørket kommer til. Måtte alltid gode lamper skinne sånn at ingen barn kan gå sæ vill: lyse som fortellinger om nåde, lyse for barmhjertighet og håp, lyse for et lite barn som kommer i ei kirke i en hellig dåp. (Tekst: Mari Bremnes. Norsk Salmebok nr 593) Kan ikke repareres Innerst i skapet på sakrestiet i Maridalen kirke har det i lang tid hengt en gammel messehagl. Den er slitt og delvis ødelagt. Men nå har prestene hentet den fram: Kan den repareres, eller er det bare å kaste den? Else Blom har kontaktet Husfliden og Kunstindustri museet for å få råd. Men nei: Prøv Astrids Husflid på Nordstrand, var rådet de ga. Men heller ikke der var det hjelp å få: Messehaglen kan ikke repareres. Så nå henger den igjen i et lagerskap i påvente av et evtuelt nytt liv - i en eller annen fasong. Kanskje det røde båndet kan tas av og brukes til noe? Den kanskje aller viktigaste grunnen til at Nobelprisforedraga i Oslo rådhus 10. desember i fjor var så fenomenalt gode, var måten dei begge løfte fram borna på. "La dette bli siste gongen", sa Malala Yousafzai, "at eit uskyldig barn mister livet i ein krig". "Eg nektar å godta", sa Kailash Satyarthi, "at alle våre lover og grunnlover, dommarar og politimenn ikkje greier å beskytte borna våre". Det var på ingen måte tilfeldig at Kailash Satyarthi i foredraget siterte frå skriftstaden om Jesus og borna i Markus 10. For her ser Jesus det vi vaksne ofte overser: at borna i sin sårbare tilstand, ein tilstand prega av tillit og behov for omsorg, representerer noko av det vakraste og mest verneverdige i mennesket. At Jesus blir "sint" viser kor skarpt han reagerer. Han reagerer som menneske som eit menneske med omsorg for borna. Han reagerer også som Gud ein allmektig Gud som ved å velsigne borna gir oss eit glimt av menneskelege kvalitetar som tel og som held i eit større perspektiv. Eit barns tillit og tiltru kan skape grunnlag for tru. At Jesus som menneske og som Gud viser omsorg for borna, for alle born, er for meg avgjerande. Jesu medkjensle med borna viser kjærleiken hans til alle menneske. For sett i eit større perspektiv er vi alle sårbare og avhengige av omsorg, som er det motsette av vondskap. Jakob Lothe Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mosebøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til: nordberg.menighetsblad@gmail.com, gjerne med en kort begrunnelse! 15

16 Eventyrtegnerne Til onsdagskaféen i kirkestuen 18. mars kommer Gunnar Grøndahl for å holde et uhøytidelig bildekåseri om eventyrtegnerne Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Hva er det som gjør at vi husker tegningene deres så godt? De første samlingene av Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr utkom i Det var ikke selvsagt at en forlegger ville trykke den slags "ammestuesnakk" og "fantehistorier". Men fortellingene kom på trykk, uten noen form for tegninger. Noen årtier senere ville Asbjørnsen få illustrert eventyrene. Da var Moe opptatt av andre gjøremål. Asbjørnsen hadde spurt mange etablerte kunstnere, og de hadde levert sine bidrag. I 1879 kom så den første utgaven av folkeeventyrene med tegninger. Han hadde også utfordret den 22 år gamle Erik Werenskiold. Det var et dristig valg. Han var bare akademielev og ingen kjent kunstner. Men det skulle bli han og et par år senere Theodor Kittelsen, som laget de eventyrtegningene vi husker best i dag. Tema-kaféen åpner kl med kaffe, te, rundstykker og vafler. Kl starter så kåseriet ved Gunnar Grøndahl. Faste og bønn hører sammen den lutherske Mekane Yesuskirken i Etiopia. Det kan gå ganske høylydt for seg, og det kan vare ganske lenge. Liturgi er nesten fraværende, bortsett fra når det gjelder dåp og nattverd. Det brukes sjelden ferdig formulerte bønner. Fri bønn er det vanlige. Tungetale kan forekomme. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Den etiopiske Oromo-menigheten samles flere ganger i uka i Nordberg kirke for å be. I fastetiden kan du være med på en fellessamling med dem. Det skjer lørdag 28. februar kl i kirkestua. Nordberg menighet har i over ti år huset den etiopiske, multikulturelle Oromo-menigheten. Hver søndag ettermiddag har de gudstjeneste, og flere ganger i uken samles de på 16 De aller fleste av våre etiopiske trosfrender forstår og snakker norsk, men tilbedelsen og gudstjenestefeiringen skjer alltid på oromo, som er morsmålet og hjertespråket. Likevel kan vi få et innblikk i dette. Vi har nemlig et tolkesett som består av 20 headsets. Det betyr at opptil tyve personer kan delta og få overbønnerommet eller andre steder i kirken for å be. Deres form for gudstjenestefeiring kan nok føles ganske fremmed for mange av oss, selv om de har sin bakgrunn i Jeg tror likevel vi kan ha noe å lære av deres fromhetsliv, spesielt deres bønneliv. Derfor har jeg invitert meg selv og andre fra menigheten til å være tilstede på en av deres bønnesamlinger i fastetiden. Og de tar gjerne imot oss! satt det som sies på oromo av en etiopier som da blir vår tolk. Samtidig kan de fra vår menighet som ønsker å delta med bønn eller vitnesbyrd, gjøre det - på norsk. For det forstår de fleste av dem godt. Jeg håper flere enn meg vil benytte denne anledningen til å være sammen med vår etiopiske venner en lørdags ettermiddag i årets fastetid. Dersom tiden faller lang, står du fritt til å gå etter en stund! Velkommen! Sokneprest Egil Stray Nordberg.

17 Den norske kirke er inne i en spennende fase. Forholdet mellom Staten og kirken endres, og parallelt med dette må også demokratiet i Den norske kirke utvikles og tilpasses den nye situasjonen. Det er noen grunnleggende veivalg som må tas etter kirkevalget i høst. Forberedelsene Forberedelsene til de kirkelige valgene er allerede i gang. Menighetsrådene, som skal organisere valgene både på Nordberg og i Maridalen, oppnevner i disse dager sine nominasjonskomitéer, og så begynner jakten på kandidater som vil være med i menighetsrådet og prege profilen på menighetens arbeid: Skal menigheten være kulturåpen, tjenende, misjonerende? Hva skal vi satse på? Har vi noen spesielle utfordringer, noe vi må forandre? Hva skal vi mene om kirkelig vigsel av likekjønnede par? Et valgår 2015 blir et valgår. I september er det ikke bare kommunevalg her i Oslo, men også lokale kirkelig valg på nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. Menighetsrådet Rådene velges for fire år. Rådet på Nordberg har 8 medlemmer og 5 varamedlemmer, pluss soknepresten. Det har ansvar for ansettelser, diakoni, barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring og for å skaffe penger til alt det som ikke dekkes av kommunale midler. Vil du være med og bestemme slike ting, er det bare å melde seg selv som kandidat til rådet! Bispedømmerådet Et bispedømmeråd består av 10 medlemmer. Blant dem er biskopen, en prest valgt av prestene, en lek tilsatt som er valgt av de leke tilsatte i kirken, og sju andre lekfolk som velges av medlemmene i Den norske kirke. Bispedømmerådet skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper i bispedømmet, men det kan ikke instruere menighetsrådene. Dessuten møter alle bispedømmerådene på det årlige Kirkemøtet, som er kirkens øverste demokratisk valgte organ. Dårlige erfaringer Valget på bispedømmerådet for 4 år siden var uheldig på Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Kulturdepartementet har varslet en forvaltningsreform i Da vil skillet mellom stat og kirke bli tydelig. Flere hender og kloke hoder Dette betyr at Kirkerådet skal overta en rekke oppgaver fra staten. Rådet skal ha arbeidsgiveransvaret for 1600 medarbeider, deriblant prestene. Det skal forvalte den statlige økonomiske bevilgningen til Den norske kirke pluss en rekke andre forvaltningsoppgaver. Til dette trenger Kirkerådet flere hender og flere kloke hoder. Rådet ønsker dyktige kirkestoff Stillinger i kirken Kirkerådet trenger nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken. I disse dager utlyses ledige leder- og rådgiverstillinger innen økonomi, HR, kirkeordning og kommunikasjon. flere måter: Kandidatene var ukjente for de fleste. De var oppført alfabetisk, slik at de som sto langt nede på listen hadde mindre sjanser for å bli valgt enn de første. Og altfor mange lister måtte forkastes, fordi de ikke var riktig utfylt. I år er det i alle fall meningen å gjøre alt dette bedre! Også her er arbeidet med kandidatene i gang. Menighetsrådet har levert inn forslag på kandidater, og nå arbeider nominasjonskomiteen nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken slik at den kan utføre sitt oppdrag i en ny tid. Derfor har det utlyst stillinger som økonomisjef og to økonomimedarbeidere (rådgivere/ seniorrådgivere), to jurister (rådgivere/seniorrådgivere) som skal arbeide med kirkeordningsspørsmål, rådgiver/seniorrådgiver innenfor kirkeordningsspørsmål med vekt på statistikk, HR-sjef og to HR-medarbeidere (rådgivere/seniorrådgivere) og en kommunikasjonsdirektør. For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknad, se kirkejobb.no. Søknadfrist er 10. februar med å finne ut hvem de er og hva de står for, slik at de som kommer med på valglista kan presenteres for velgerne. I Oslo blir det antagelig to lister ved årets bispedømmevalg. Det har aldri skjedd tidligere. Valget blir i så fall avviklet som et forholdstallsvalg. For Den norske kirke og for Nordberg menighet blir dette i alle fall en viktig og spennende høst. MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 17

18 jul og nyttår nyttårsdikt: Ring, ville klokker "Ring Out, Wild Bells" er et dikt som Alfred Tennyson publiserte i 1850, skrevet etter at en nær venn døde 22 år gammel. Ring, ville klokker, vilt mot sky, mot nyttårs natt, mot stormens jag. Et år skal dø før morgendag, ring, ville klokker, la det fly! Ring mørket ut, gi lyset skinn. Ring, glade klokker, over snø. Se, året svinner, la det dø, ring løgnen ut og sannhet inn. Ring ut vår sorg for alle som vi ikke lenger kan gi hand. Forson hver rik og fattig mann. Ring inn rettferdighetens dom. Ring ut det liv som bryter ned, all gammel strid, alt hat og svik. Ring inn et hjerte i oss slik at vi kan skape håp og fred. Ring ut all synd, begjær og nød, all vantro som gjør tiden kald. Ring ut vår klage, hul og halv, la våre ord få liv og glød. Engler i kirken Hvordan ser en engel ut? Og hvor store er de? Det er ikke godt å si. Men de elevene fra 1.klassene på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler som var på kirkebesøk før jul, hadde i alle fall fantasi. De laget engler i full menneskestørrelse som pyntet kirkeveggene gjennom juledagene. Her er noen eksempler: En fornøyd engel, midt i tannfellinga - - og en engel med briller. Ring ut den falske, stolte tro, la hovmot fly som sand i vind. Ring kjærlighet, ring vennskap inn til fremmed folk, la godhet gro. Ring ut all strid, alt hat i sinn. Ring ut all urett, krig og sår. Ring ut de tusen ufredsår, og ring de tusen fredsår inn. Ring inn et modig folk som strir med større hjerte, vennlig hand. Ring ut alt mørke i vårt land. Ring Kristus inn til evig tid. En engel med skjeggstubber - - og en engel med et barn på fanget: Kan det være Maria? Etter Alfred Tennyson og Olav H. Hauge. Bokmålsversjon: Gunnar Grøndahl. Ifølge en historie som ikke kan bekreftes, skal de kirkeklokkene Tennyson skriver om, ha vært noe han hørte en stormfull natt. Enkelte versjoner av historien legger også til at det var vinden som satte klokkene i sving. I Sverige blir dette diktet, Nyårsklockan, lest hver nyttårsaften, riktig nok i en svært fri oversettelse av Tennysons dikt. 18

19 fotoalbum Barnas juletrefest Ingerd Hynnekleiv fortalte historien om de tre trærne som ble hugget ned, og som på ulikt vis spilte en rolle i Jesu liv. Juletrefesten var lagt til 11. januar. Da hadde juletreet inne i kirkestuen mistet alle barnålene, så det treet som sto ute, måtte hentes inn. Men ellers gikk juletrefesten etter kjent opplegg, med juletregang og besøk av tre vise menn. De kom ikke med gull, røkelse og myrra, men med godterier. 19

20 Slik jeg ser det: Pavens brev Bare en drøm Gunnar Bjune Det er vel ingen som tror på det tullet de drømmer om natta! Det gjør i alle fall ikke jeg. Men så fikk jeg jammen se i Vårt Land at Erling Rimehaug, han som bor rett borti her, hadde drømt så livaktig, at han måtte stå opp og google litt midt på natta. Vi er omtrent like gamle, så jeg kjente igjen situasjonen. Det er nok mange av oss som må opp en tur midt i djupeste REM-fasen og tasser ut for å t. Det spennende med å våkne midt i REM-fasen (Rapid Eye Movements) er at da er vi midt i en drøm, og den kan vi huske ei lita stund. Hvis du prøver å repetere den for deg sjøl, eller bedre, om du forteller den til noen straks, kan du faktisk huske den. Hvis ikke, er den blåst bort. Så var det ei natt jeg drømte at noen sa at i Romerbrevets 7. kapitel, vers 35, sto det: "Bare glem det!" Det var jo ikke helt vanlig bibelspråk, så neste morgen sjekka jeg saken. Ganske riktig. I Romerbrevet 7. kapitel er det bare 25 vers, så Ole Lukkøye hadde bare prøvd å lure meg. Men likevel ble jeg gående å tygge på "bare glem det" et par, tre dager. Når en har passert 70, blir en jo flinkere og flinkere til akkurat det. Og mens vi blir dårligere og dårligere til de fleste andre ting, så er det jo herlig med en oppfordring til noe der en kan se bedring fra dag til dag! Men det er jo et dårlig råd hvis det omfatter koden på Visa-kortet mitt eller passordet på laptoppen. Så jeg tenkte at det kanskje var lurt å sortere litt mellom hva jeg burde glemme og hva jeg skulle la ligge klar i databanken. I tillegg til de derre kodene, var det tindrende klart at familien, særlig barnebarna, var noe jeg aldri måtte glemme. Så er det stedet jeg bor: Greit å finne veien hjem igjen; folka rundt omkring der, naturen, historien, alt som gir oss visshet om å høre til et sted. Det slutta ikke der. Moro å huske faget sitt, hva en leste i avisa i går, hva som mangler i kjøleskapet, navnet på han derre, derre.han som Nei, det siste har jeg aldri fiksa, så det er like godt å innrømme det og spørre hva han het. "Bare glem det!" Glem den sure bemerkningen du fikk i pausen på jobben i går. Det er ikke engang sikkert at du var grunnen. Kanskje hun bare hadde en snev av ebola. En kan bli sur av mindre! Glem den forferdelige morgenandakten du hørte på P1 i dag. Det var ikke Jesus som snakka! Glem hvordan det gikk sist du krangla med henne du lever sammen med. Kanskje denne disputen ender helt romantisk! Glem det usigelig dumme og egoistiske du gjorde (hvis du har gjort opp med dem du ramma da!). Det er tilgitt så glem det!! 20 Det eldste brevet vi har her i landet, er et brev fra pave Clemens III fra Det er nå registrert i Riksarkivet på listen over uerstattelig kulturarv, som en del av Norges dokumentarv. Brevet har stor verdi som tidsbilde og som et eksempel på nær kontakt mellom paven i Roma og den norske kirke. Hva handler så brevet om? Til alle geistlige Brevet er utstedt i Roma 28. januar Pave Clemens III sender en hilsen til alle geistlige i Norge og forbyr dem å delta i krigshandlinger med våpen i hånd. Prestens oppgave i felten skal bare være å gi syndsforlatelse og dele ut andre sakramenter til døende, og å fraråde onde handlinger. Hvorfor skriver han dette? Paven vil støtte erkebiskopen i Nidaros når han feller dommen over noen som har brutt påbudet. Brevet er skrevet i en periode i borgerkrigene i Norge da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. Erkebiskop i strid I 1188 ble Eirik Ivarsson innsatt av paven som erkebiskop i Nidaros. Han dro på den obligatoriske reisen til Roma for å få palliet, halskledet, som var symbolet på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han sikkert hadde bedt om å få. For erkebiskopen lå i strid med kong Sverre om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Ikke sjelden brøt det ut kamphandlinger mellom de to partene. Alt i 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate landet. Erkebiskopens domsrett over alle norske geistlige understrekes i brevet, også over de geistlige som måtte være på kong Sverres side. Pavebrevet må derfor kunne tolkes som støtte til erkebiskopen. Brevet er også blitt tolket som en gest fra erkebiskopen overfor kongen, en invitasjon til forlik. Brevet kom fra København til Riksarkivet i Det er det eldste brevet vi har i Norge, og nå er det altså registrert som en del av vår uerstattelige dokumentarv.