Eventyrskogen. Nordberg menighetsblad. Nr. 1 Januar Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10. Nytt blandakor Side 4-5. H. N.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventyrskogen. Nordberg menighetsblad. Nr. 1 Januar 2015. Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10. Nytt blandakor Side 4-5. H. N."

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 1 Januar 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Aktiv dødshjelp? Side 3 og 10 Nytt blandakor Side 4-5 H. N. Hauge Side 6-7 Fastetid Side12-13 Ibsens Brand Side Eventyrskogen

2 2 på den annen side Kristen på flere vis Hvor kristen må du være for å kunne regne deg som kristen? Eller for å spørre annerledes: Hvor lite tro skal det til, for at det er tro nok? Egentlig liker jeg ikke slike spørsmål. Men spørsmålet kan føre oss inn til det ubehaget som jeg tror gjør at mange holder avstand til religion. Spørsmålet kan også gi uttrykk for en fortvilelse blant kristne som ikke syns de tror nok. Det virker som om muslimer har lettere for å bekrefte at de er muslimer, enn kristne har for å bekrefte sin tilhørighet til kristendommen. Jeg husker da Hadia Tajik i en artikkel bekreftet at hun var muslim. Noen tvilte på at hun som var så moderne, kunne være muslim. Dessuten bærer hun ikke hijab. Hun svarte med å peke på hvilke fordommer det rommer å mene at du for å være en ekte muslim, må bære hijab. "Jeg er muslim. Punktum." skrev hun. Men muslimer er ulike, akkurat som jøder og kristne er det. Like vel er det viktig for mange av oss nettopp å betegne oss som muslimer, jøder eller kristne. Ikke i tide og utide riktig nok. Men religionen gir oss en tro og en tilhørighet, et tilknytning til kultur og tradisjon som vi bygger vår identitet, våre tanker og handlinger på. Er det flaut for nordmenn å kalle seg kristne, regne seg som kristne? I så fall kan det være mange grunner til det: Vi har funnet ut at livet kan være godt, også uten en kristen tro. Religionskritikken har til tider vært skremmende hard, og den har vært mer opptatt av kirkens synder enn av dens fortjenester. Og kanskje er vi redde for å bli plassert i samme bås som noen andre, konservative kristne. Kfr Tajik. Kirkens holdning er at alle som er døpt, er kristne. Kirken krever ikke mer, men den vil gjerne tilby mer, et kirkelig fellesskap og forkynnelse, som kan styrke troen og gi deg en himmel over livet. Så er det opp til deg, hva du vil ta imot. Jeg kjenner en kar, en aktiv kirkegjenger. Men da jeg en gang ba ham fortelle om sitt gudsbilde, ville han bare si dette: "Gud er stor!" Jeg skjønner ham. Ord kan bli for små. Det kan fort bli klamt og smått når vi skal legge ut om vårt personlige gudsbilde og vår tro. Spørsmålene innledningsvis kan også uttrykke en usikkerhet, en fortvilelse som noen sliter med og som vi helst ikke vil snakke om. Vi har en følelse av at troen fungerer dårlig. Jeg burde være glad, men det hele er så tamt og tomt. Bønnene mine når ikke fram, liksom. Eller kjærligheten: Jeg er mest opptatt av meg og mitt. Jeg tror på mangfold. Å lage et mønster for tro og kristenliv, fører ofte mennesker ut i motløshet eller de trekker seg unna, fordi de ikke føler seg hjemme. Det finns ingen norm for hva mitt liv skal romme av bønn og fromhet for at jeg skal være en kristen. Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: Neste nummer utkommer omkring 22. mars Stoff til nummeret må leveres innen 11. mars Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 Nordre Aker kirkeakademi: Kan kristen tru skape rettferd og fred i vår tid? Torsdag 26. februar kl 20.00: Møte med gen. sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Olav Fykse Tveit leder verdens største økumeniske organisasjon av kristne kirker. Fra sitt ståsted har han kjennskap til de utfordringer som kirker verden over møter for tiden. Denne kvelden spør han: Kan kirkene sammen skape mer fred og rettferd? Han inviterer til selvkritisk ettertanke, men også til refleksjon om hva kristen tro og vitnesbyrd kan være i vår tid. Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Aktiv dødshjelp? Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier om mennesker som av ulike grunner ønsker å få hjelp til å avslutte livet. Idag er det ikke lovlig å gi aktiv dødshjelp her i landet. Vi tar debatten,sammen med følgende: Professor i etikk, Knut Ruyter, Det teologiske fakultet., UiO Overlege Siri Brelin ved Senter for lindrende behandling, Kreftavd., Sykehuset Østfold. Sokneprest Egil Stray Nordberg slutter 1. oktober 2015, etter å ha nådd pensjonsalder. hva skjer? Soknepresten slutter Han er opptatt av at menigheten ikke skal oppleve noen vakanse, og har derfor levert sin avskjedssøknad allerede. Menighetsrådet har laget forslag til utlysningstekst, som så er sendt prost og bispedeømmekontoret. Etter planen blir stillingen som sokneprest i Nordberg menighet utlyst i disse dager, med søknadsfrist 15. mars. Hvis denne tidsplanen holder, kan tilsetting av ny sokneprest skje allerede på forsommeren. Egil holder sin avskjedsgudstjeneste søndag 20. september. Menneskerettigheter og trosfrihet Trender i Syria, Irak, Myanmar, Russland og Nigeria. Møte med menneskerettighetsrådgiver Ed Brown, Stefanusalliansen. Sted: Tirsdag 10. mars kl i kirkestua på Nordberg. Enkel kveldsmat Arr. Nordberg misjonsråd Velkommen! Les mer om Stefanusalliansen på side 26. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Tirsdag 24. mars går konfirmanter og andre rundt i strøket med bøsser og ber om et bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Formålet med aksjonen i år er å skaffe rent vann til flere mennesker. Allmennlege Svein Aarseth, Leder av Legeforeningens etiske råd Kl 19.00: Årsmøte for kirkeakademiet. Årsmelding og program drøftes. Valg av styre. Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Les mer om disse to møtene i Nordre Aker kirkeakademi på sidene 10 og 11. 3

4 kultur Nytt blandakor Den nye organisten Maridalen kirke har fått ny organist. Hun heter Karolina Wisniewska, er 30 år gammel og kommer fra Polen. Hun kan spille, synge og dirigere. Men hun kan ikke gå på ski. Karolina Wisniewska er polsk og kommer fra Gdansk. Seks år gammel satte hun seg ved et piano, og siden har hun blitt ved tangentene. - Jeg har alltid spilt piano og sunget i kor siden jeg var barn, sier Karolina. Senere studerte hun musikk, lærte seg kordireksjon og mer pianospill. Hun flyttet til Göteborg i 2008, og snakker fortsatt svensk. Der i landet startet hun kirkemusikkutdannelsen sin. Høsten 2013 kom hun til Oslo, og nå fortsetter hun utdannelsen på Musikkhøgskolen. Innimellom har hun vært vikar for organistene i en rekke kirker i Oslo. - Jeg fullfører min musikkutdannelse som kantor til våren, med eksamen i orgelspill, sang og kordireksjon, forteller hun. Karolina Wisniewska er ansatt i en 25 % stilling som organist i Maridalen kirke. - Kirken er vakker og ligger fint til, men det er jo ikke de beste instrumentene der inne, antyder hun med en liten latter. Hun vil også kunne høres fra orgelkrakken i Nordberg kirke på enkelte søndager. Den store majoriteten av polakker er katolikker, men Karolinas familie tilhører baptistkirken. - Jeg er døpt som voksen, sier hun. Det betyr lite for arbeidet i Maridalen. Verre er det med gudstjenesten på kvinnedagen den 8. mars. Da skal det være sportsgudstjenetse i kirken med skitur etterpå. - Jeg har aldri gått på ski, men sokneprest Ketil har sagt at nå må jeg lære det, ler Karolina. Men hun innrømmer at hun absolutt ikke er noen Kowalczyk. Hun har hverken hennes krefter eller skiantrekk. Så hvordan det skal gå den 8. mars, må vi nesten være til stede for å oppleve. På øvelsen denne kvelden er det 17 herrestemmer. 5 av dem tilhører tenorgruppa. Alle som driver blandakor på dette nivået vet at det er uvanlig! Repertoaret er variert, jazz, klassisk, pop, viser, musikaler. Og så får vi se og høre: I slutten av mai skal de etter planene ha første konsert. Det er bare å glede seg! Victoria Cecilie Jakhelln er dirigent. Hun har bakgrunn både fra Solistkoret og Grex Vocalis og er for tiden universitetslektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole. "Du må ikke kunne noter for å bli med. Alle som er glad i å synge, er velkommen!" Slik lød invitasjonen, og dirigent Victoria gir litt elementær orientering om hvor i notene sopranene, altene, tenorene og bassene finner stemmene sine. Hun forklarer om 1. og 2. hus og om repetisjonstegn. Samtidig gir hun noen vennlige formaninger underveis: - Når vi tar fram noter, da er det viktig at vi ikke tar fram praten samtidig! Og når én gruppe synger, er det kjempeviktig at de andre ikke prater! Og så kan sanggleden slippe løs! 4

5 kultur Vi har fått et nytt kor i nærmiljøet Nordberg blandakor. Det startet på nyåret og har allerede 58 medlemmer. Flere er det ikke plass til, forteller lederne. Koret er for folk mellom 30 og 60 år og øver i ungdomshuset hver tirsdag kveld. Det var Anne-Sofie Røiri og Nina Herud som tok initiativet til å starte koret. Med seg har de blant annet fått Thor Bendik Weider som styreleder. Han forklarer at de hadde satt et tak på 50 deltagere i koret. Nå er de Mange har grått og klaget fordi de ikke fikk være med, røper han. - Derfor har vi opprettet venteliste. Nå er det slik at noen må slutte før noen nye kommer inn. På kjøkkenet står datter Annika sammen med en venninne. Hun får visst ikke være med å synge, men skal steke vafler til koristene i pausen. Så er det pause. Denne køen er hverken til kaffedisken eller til toalettet, men til stemmeprøven. Alle må prøvesynge for dirigenten, ikke til opptaksprøve, men for å finne ut hvilken stemmegruppe de hører hjemme i. Etterpå kan de kjøpe kaffe og vafler i pausen. 5

6 lokalstoff Hauge på Bakkehaugen han tiltakslysten i behold. Akerselva rant gjennom eiendommen, og Hauge gikk straks i gang med å bygge et møllebruk ved elva. Han fikk bygget demning og mølle, med møllehjul og "4 stene og en Grynsten". Det ga ham gode inntekter. Han plantet frukttrær og satte poteter. Og dette skjedde 40 år før Kristiania Spigerverk og Hjula Væverier ble anlagt langs Akerselva. For to hundre år siden, de siste årene av sitt liv, bodde Hans Nielsen Hauge på Bakkehaugen. Der er det fortsatt spor etter ham. Hans Nielsen Hauge ( ) var bondesønnen som hadde sin store religiøse opplevelse ute på jordene i Tune, 25 år gammel. Da ble han frelst, som det heter. Det ble starten på hans virksomhet som vekkelsespredikant, forretningsmann og industrigründer. Han er blitt kalt "den første moderne nordmann", i en tid da Norge var et fattig land under eneveldet. Predikant på vandring Han vandret på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglige arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt. Det førte til en folkelig vekkelsesbevegelse som vårt folk ikke hadde opplevd tidligere. Han vekket folk til personlig kristendom, og han vekket slumrende krefter på en rekke praktiske områder. 6 Den bevegelsen han han utløste, fikk betydning for det økonomiske og sosiale liv og for den politiske bondereisning. Kristendomsform Hans kristendom var preget av tre elementer: En sterk erkjennelse av menneskets syndige stilling og behovet for et radikalt brudd med synden. En klar bevissthet om Guds kjærlighet og nåde når han frir mennesket fra syndens makt og styrker det i troen og sender det ut i tjeneste for sin neste. Og endelig en opplevelse av at Gud hadde kalt ham til å forkynne evangeliet, selv om det var i strid med prestenes monopol på en slik virksomhet. Kort sagt: Det var den ortodokse tradisjon og pietistiske inderlighet som han kjente fra sin oppvekst han nå brant for. Prosessen Virksomheten var ikke lovlig, og det kom klager på Hauge fra prester og annen øvrighet. Konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å avholde gudelige forsamlinger, konventikler, uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger innkalt til forhør og arrestert. Da han igjen ble arrestert i 1804, startet et langt fangenskap og en lang prosess som etter hvert ble en rettslig skandale. Han fikk mange beskyldninger mot seg, men ble til sist bare dømt for brudd på Konventikkelplakaten. Loven ble senere opphevet i 1842 og la grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge. Inn på Bakkehaugen I 1811 kunne Hans Nielsen Hauge ved hjelp familie og venner flytte inn på Bakke gård ved Akerselven. Her skulle han nå bo. På denne tiden var han ennå ikke ferdig med rettsvesenet, men stedet lå nær Christiania, slik at dommeren lett kunne få innkalt ham. Etter fengselsoppholdene var det slutt på reisevirksomheten hans, og helsa var svekket. Men da Hauge flyttet inn på Bakkehaugen, hadde Fattiginspektøren på Sagene Selv om Hauge fortsatt formelt var arrestert og var fange, ble han utnevnt til offentlig fattigforstander i Sagene distrikt. Han malte korn for garnisonen i Kristiania ved sin egen mølle, og overskuddet kunne han bruke på de fattige. Allerede høsten 1812 kom det så mange fattigfolk på døra og ba om hjelp, at en av tjenerne hadde full jobb med å dele ut gryn og mel. Hauge har altså vært en av forgjengerne for dagens sosialarbeidere på Sagene. En aktet mann Økonomisk kom han seg nå på fote igjen, og han ble en aktet og æret mann. Han hadde stadig omgang med prester og andre embetsmenn i Kristiania. Han førte et åpent og gjestfritt hus, og holdt ofte oppbyggelser når noen av hans medarbeidere kom på besøk. Han får blant annet vennlige besøk av to proster, som var blant hans argeste motstandere 15 år tidligere.

7 lokalstoff Den lille stua på Bakkehaugen har fått sitt skilt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Og fire av hans haugianere møter på Stortinget i 1814 for å lage ny grunnlov. I desember 1814 ble rettssaken mot Hauge omsider avsluttet. På Bakke gård fikk Hauges liv ny glød. Tross sin svekkede helse fikk han her i rolige omgivelser tilbake noe av sin gamle religiøse iver og tok opp kontakten med gamle og nye venner. "Strømpevevemaskin"? Det kommer i denne tiden en henvendelse til ham fra Selskabet for Norges Vel, som viser hvilket omdømme og kontaktnett han hadde rundt i landet. Selskabet ville vite om det var riktig som det ble sagt, at han eller noen av hans venner hadde funnet opp en "strømpevævemaskin"? Den skulle visstnok koste lite og være til stor nytte? Det var en ære og en glede for Hauge å svare. Nei, han hadde ikke selv noen slik maskin, men han kunne vise til en kar i Romsdal som hadde det. Med den vevde han luer og strømper med mer. Og slik ble Selskabet for Norges Vel underrettet om situasjonen for strømpeveving i landet. Ekteskap, fødsel og død 27. januar 1815 giftet Hans Nielsen Hauge seg med sin husholderske Andrea Andersdatter Nyhus. Hun hadde vært på Bakkehaugen siden 1811, og de var blitt gode venner. De hadde ventet med giftermålet til rettssaken mot Her lå i sin tid mølla, som Hauge startet. I dag holder Nordre Aker bydelsadministrasjon til her i Nydalsveien 21. ham var endelig avsluttet. Det er ikke så mye vi vet om henne. Hun kom fra Nes på Romerike, var farløs allerede før fødselen, og Hauge hadde vært innom henne og moren på en av sine første vandringer. Hun tilhørte vekkelsen. I begynnelsen av desember samme år ventet Andrea barn. Hun hadde en anelse om at hun ikke ville overleve fødselen, og det gjorde hun heller ikke. Den 12. desember fødte hun en gutt, som senere ble prest og stortingsmann Andreas Hauge. 19. desember døde hun, 35 år gammel. Hauge er i dyp sorg. "Hun hadde med et moderlig hjerte tjent og pleiet meg i fire år. Hun delte sitt hjerte med meg i ve og vel. Hun vokste i visdom og nåde hos Gud, styrket meg når jeg var åndelig og legemlig svak," skriver han i et brev til vennene dagen etter. Utenfor var det kaldt og snøføyke. Vinteren lå over Bakkehaugen, og der inne satt han alene med en liten sønn, som ikke visste hva han hadde tapt. Siste år på Bredtvedt Våren 1817 kjøpte Hauge Bredtvedt gård, etter råd og med hjelp av vennene. Bakkehaugen var blitt for liten. Han hadde 23 mennesker på gården, skriver han, og det var for mange å fø på og for lite å leve av. Til Bredtvedt kom folk fra hele landet for å snakke med ham og søke råd både i åndelige saker og i praktiske spørsmål. Han gifter seg på nytt med Marie Olsdatter. De fikk tre barn, som alle døde små, to av dem før Hauge selv døde 29. mars 1824, 53 år gammel. Hans ble begravet ved sin soknekirke, Gamle Aker kirke. På hans grav står det en lang tekst som slutter slik: "Indtil sit sidste Aandedræt holdt han fast ved den Troe, det Haab og den Kierlighed som han havde søgt at udbrede og befæste ved Tale og Daad, ved Skrift og en christelig Vandel. Han levde i Herren, han døde i Herren: af Jesu Naade modtager han Salighed." Etterord Er det mer å si om Hans Nielsen Hauge? Det måtte kanskje være at han kan tjene som et forbilde for nytenkende gründere og politikere, med måten han kombinerer etikk og kapitalisme med folkelig kulturkonservatisme. 7

8 Nordre Aker Røde Kors har årsmøte kl på Disen gård, Koldrups vei 23. Etter årsmøtet: RØDE KORS 150 ÅR ved generalsekretær Åsne Havnelid. Velkommen! Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. Tirsdag 24. februar kl i Nordberg kirkestue: NRK-veteran Christian Borch:Europas skjebnetime - nød lærer naken kvinne å spinne. Sogn seniorakademi. Torsdag 26. februar kl i Grefsen menighetssenter: Møte med gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit. Nordre Aker kirkeakademi. Tirsdag 10. mars kl i Nordberg kirkestue: Menneskerettigheter og trosfrihet. Ed Brown fra Stefanusalliansen. Nordberg misjonsråd. Kvinner ved brønnen Tirsdag 3. februar, fredag 6. mars (Kvinnenes internasjonale bønnedag) og tirsdag 21. april, hver kveld kl , er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjon. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Sorggruppe Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen i Nordberg starter en ny sorggruppe i februar. Sorggruppe er en god hjelp til å bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon. Vi møtes annenhver uke, 8 samlinger totalt. Tidspunkt for møtene avgjøres i samråd med gruppemedlemmene, med oppstart i februar. Vil du vite mer eller ønsker å melde deg på? Ta kontakt med diakonen på e-post: eller telefon Du kan også ta kontakt dersom du ønsker individuelle samtaler. Vinner av kirkestua Tirsdag 24. mars kl i Nordberg kirkestue: Prof. em. Ole O. Moen: USA - Supermakt i dyp demokratisk krise. Sogn seniorakademi. Tirsdag 24. mars om kvelden: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmanter og andre frivillige banker på dørene og ber om bidrag i bøssene. Onsdag 25. mars kl i Nordberg kirkestue: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Med overlege Siri Brelin, prof. Knut Ruyter og allmennlege Svein Aarseth. Nordre Aker kirkeakademi. Se også oppslagstavla på side 25. Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barne- og ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! I september i fjor startet menigheten en aksjon for å få flere med i menighetens givertjeneste. Det har gitt resultater. Det har ført til at 17 nye givere har meldt seg. 14 eksisterende givere har økt sine beløp, slik at total økning i givertjenesten nå ser ut til å bli kr i året. Alt i alt er nå 58 personer med i denne givertjenesten. For menigheten betyr det en tryggere planlegging av diakonien, barne- og ungdomsarbeidet. En påskjønnelse Samtidig lovet vi å lage en trekning blant de som var med i givertjenesten, en på- skjønnelse som takk for støtten. Premien var gratis bruk av kirkestua med eller uten organist til en samling for familie, venner eller bekjente. Og organist Ole Johannes Kosberg kan bidra med orgelspill etter avtale. Kanskje en ønskekonsert? Trekningen er foretatt og vinneren ble Ellen Liland, Hansemyrveien 19. Nå håper vi bare hun kan finne en dag, gjøre avtale med menighetskontoret og bruke kirkestua til glede og hygge! 8

9 lokalstoff Brukerundersøkelsen 2014 Tallene fra fjorårets brukerundersøkelse i barnehagene kom like før jul. Her er tallenes tale. Må frisøren flytte? Nordberg menighets barnehage Først tallene for Nordberg menighets barnehage Skala går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Tallenen i parentes er tilsvarende tall fra Det var 100 prosent svardeltagelse fra foreldrene på undersøkelsen i barnehagen: Trivsel og trygghet: 5,81 (5.78) Samarbeid og medvirkning: 5,62 (5,51) Utvikling og læring: 5,71 (5,52) Personalet: 5,84 (5,68) Ute- og innemiljø: 5,78 (5,72) Generelt: 5,88 (5,95) Barnehagen har økt noe på alle de fem ulike områdene, og den generelle tilfredsheten ligger også stabilt. Så her er det mye å glede seg over! Barnehager ellers i byen Resultatene fra brukerundersøkelsen forteller ellers at Bydel Nordre Aker er best i byen, skriver byrådsleder Øyvind Henriksen. Og det er hyggelige tall! Tallene i parentes er fra Oslos barnehager i gjennomsnitt: Trivsel og trygghet: 5,42 (Oslo: 5,28) Samarbeid og medvirkning: 4,98 (Oslo: 4,74) Utvikling og læring: 5,22 (Oslo: 5,02) Personalet: 5,45 (Oslo: 5,23) Ute- og innemiljø: 5,12 (Oslo: 4,87) Generell tilfredshet: 5,41 (Oslo: 5,15) Bente Larsen, som er gruppeleder for Arbeiderpartiet i bydelen og leder av bydelsutvalgets kultur- og oppvekstkomité har sett på forholdet mellom de kommunale og private barnehagene. Det er 18 kommunale og nærmere 80 ikke-kommunale barnehager i bydelen. En slik brukerundersøkelse er obligatorisk for de kommunale barnehagene, mens de andre velger om de vil delta. Hun konkluderer med at i vår bydel kommer de kommunale barnehagene bedre ut i brukerundersøkelsen enn de ikke-kommunale. Nordberg menighets barnehage er ikke kommunal, og det må vel bety at den er et fremragende unntak. All ære til leder og ansatte i tømmerhuset ved kirken! Masse for jordvoll - støyskjerm Trenger du å bygge støyskjerm? Som følge av gravearbeider vil jeg ha ca. 50 kbm. masse som kan benyttes til anlegg av jordvoll. Massen vil kunne avhentes etter nærmere avtale like ved Nordberg kirke i løpet av 1. kvartal Ring Han har holdt til her i 20 år. Nå behandler Planog bygningsetaten et forslag om å omregulere hele bygningen fra kombinert bolig- og forretningsbygg til boligbygg. Hva da med frisør Øyvind Holter og kundene hans? Lyn hadde lokaler her i bygget, men da klubben fikk eget klubbhus, flyttet de ut. Han som eier den forretningsseksjonen ville da gjerne gjøre seksjonen om til to hybelleiligheter. Plan- og bygningsetaten mente, at da burde hele bygget omreguleres, ikke bare denne seksjonen. Det er også et annet kontorlokale i bygget, som tydeligvis brukes som bolig. Og så er det frisøren i 60-årene, som har holdt på i 20 år og som kundene gjerne vil beholde. En bruksendring av de siste tre næringslokalene vil medføre at hele bygningen blir bolig. - Vi håper at forslaget om omregulering går gjennom, men samtidig ønsker vi å beholde frisøren. Vi mener at han må få bli. Han har en kontrakt og kan ikke flyttes uten videre, sier Jan Arild Sandstrøm, som er styreleder for sameiet for bygget. Når han reagerer på det forslaget som Plan- og bygningsetaten nå har lagt ut til høring, så er det fordi etaten vil gjøre andre endringer også, som den mener er til beste for beboerne. Etaten vil fjerne parkeringsmulighetene foran frisøren, slik at alle de som bor i blokken må parkere i bakgården på nordsiden av bygget. I stedet bør det være gress og felles areal for uteopphold foran huset. - Etaten mener det vil øke trafikksikkerheten når det bare blir én avkjørsel fra eiendommen, sier Sandstrøm. Han legger til: - Det er vareleveringen og inn- og utkjøringen til Meny etaten vil ta hensyn til. Men den blir jo ikke bedre hvis 14 biler skal plasseres på den lille plassen i bakgården, der alle må ta sats og fart for å komme opp, særlig nå på vinterstid. Og varebilene til Meny møter vi fra bakgården også. Omreguleringen fra næringslokaler til boliger er altså en god idé, med unntak for Kringsjå Dame- og herrefrisør. Men det er ikke plass til å flytte bilene til bakgården, og det vil ikke gjøre trafikksikkerhet bedre, mener Sandstrøm. Høringsfristen for reguleringsforslaget er 2. februar

10 hva skjer? Aktiv dødshjelp? Aktiv dødshjelp er et omstridt tema i de fleste land. På Kirkeakademiets møte 25. mars blir det debatt om saken. Levealderen øker her i landet. Vi kan rammes av uhelbredelig sykdom og akselererende invaliditet. Noen i vår nærmeste familie kan lide, og gi klart uttrykk for at de ønsker å dø før tiden. Det gir oss en svær utfordring: Når kommer et menneskeliv til et punkt der det ikke lenger er forpliktende å bevare det? Da Brittany tok sitt liv Diskusjonen om aktiv dødshjelp ble aktualisert i høst, da den amerikanske barneskolelæreren Brittany Maynard valgte å dø ved hjelp av livsavsluttende medisin. Hun ble 29 år gammel. Maynard hadde uhelbredelig kreft på hjernen. Hun led av hyppige anfall, kraftige hode- og nakkesmerter og slaglignende symptomer. Symptomene ble stadig mer alvorlige, og hun valgte å forkorte dødsprosessen ved å ta livsavsluttende medisin som hun hadde fått noen måneder tidligere, ifølge organisasjonen Compassion & Choices. I USA er legeassistert dødshjelp lovlig i fem av de 50 statene, og 29-åringen hadde flyttet fra California til Oregon for å kunne avslutte livet der. Men det er organisasjoner i USA som arbeider for å øke tilgangen i flere stater. Hva sier lovverket? Det er ikke straffbart her i landet å ta sitt eget liv. Det er heller ikke straffbart å slutte å spise og drikke og dø av det. Men det ligger i hele vårt lovverk at du ikke skal ta andres liv. Eutanasi (barmhjertighetsdrap) og det å gi aktiv dødshjelp er straffbart. I Straffelovens 235 heter det at dersom noen har "af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart." Det fremgår altså at samtykke virker formildende, men at medlidenhetsdrap likevel skal straffes. Hva skal vi kalle det? Det er vanskelige og ladete ord vi bruker: Dødshjelp. Barmhjertighetsdrap. Assistert selvmord. Aktiv dødshjelp kan i hovedsak skje på to måter. Ved eutanasi (barmhjertighetsdrap), som innebærer at legen gir pasienten en dødbringende injeksjon. Og ved legeassistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose medisin som vedkommende selv inntar. Begge deler er forbudt i Norge. Nordre Aker kirkeakademi: Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier med mennesker som av ulike grunner ønsker å avslutte livet. Vi tar debatten. De som deltar: Overlege Siri Brelin ved Kreftavdelingen på Sykehuset Østfold Fredrikstad, der hun arbeider med lindrende behandling. Professor i etikk, Knut Ruyter, ved Det teologiske fakultet, UiO Allmennlege Svein Aarseth, leder av Legeforeningens etiske råd. Sted: Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50. Enkel servering. Noe annet er palliativ behandling og terminal sedering. Det er smertelindrende behandling som benyttes ved de fleste sykehus. Men er det en klar grense mellom aktiv dødshjelp og terminal smertebehandling, som gis ved livets slutt, legger deg i søvn og reduserer din bevissthet? Bør loven endres? Aktiv dødshjelp er i dag lovlig i Nederland, Belgia, Luxembourg og Sveits, men Sveits er det eneste landet som tillater at utlendinger får denne typen hjelp. Her i landet opplyser Foreningen Retten til en verdig død at de den siste tiden har fått stadig flere henvendelser fra nordmenn som ønsker aktiv dødshjelp. - Det har vært enormt mange flere henvendelser bare det siste halvåret, sa styreleder for foreningen, Ole Peder Kjelstadli, til VG nett i oktober. Foreningen arbeider for å endre det norske lovverket, slik at det blir tillatt med aktiv dødshjelp. Kjeldstadli sier at de også har fått henvendelser fra folk som spør om de konkret kan hjelpe dem med aktiv dødshjelp. - Men det gjør vi ikke, sier han. Vanskelige spørsmål Hvis loven skal endres, er det en del spørsmål som må besvares: Hva slags kriterier skal legges til grunn for å gi dødshjelp? Hvem skal gi denne dødshjelpen? Skal aktiv dødshjelp være et tilbud ved sykehus og sykehjem? Skal legne/sykepleierne ha reservasjonsrett? Hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og terminal sedering (smertebehandling)? Er den det gjelder i stand til å gi et kompetent samtykke? Kan et livstestament, skrevet tidligere, erstatte et slikt samtykke? Vil det forventes av de som lider av en livstruende og uhelbredelig sykdom at de ber om aktiv dødshjelp, hvis loven endres? Menighetens årsmøte Menighetens årsmøte holdes under kirkekaffen etter gudstjenesten søndag 12. april. Da skal årsrapporter, regnskap og budsjett legges fram, og da blir det anledning til å drøfte menighetens virksomhet. 10

11 Kirker for fred og rettferdighet hva skjer? Hva er Kirkenes Verdensråd? Kirkenes Verdensråd (World Council of Churches) er verdens største økumeniske (felleskirkelige) organisasjon. Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550 millioner kristne i mer enn 120 land. Generalsekretær er for tiden nordmannen Olav Fykse Tveit. Kirkenes Verdensråd ble offisielt opprettet i Amsterdam i kirkesamfunn innledet dermed et verdensomspennende samarbeid. Men allerede under verdens misjonskonferanse i Edinburgh i 1910 hadde misjonsledere gitt uttrykk for at de ønsket å bygge opp et samarbeid mellom kirkesamfunn som kunne drive evangelisering og fremme kristen tro. Mange kirkesamfunn ble inspirert av tanken, men selve starten ble hindret av de to verdenskrigene. Bilde fra generalforsamlingen i KV 1991 i Canberra. Hvordan kan kirkesamfunn bidra til å skape fred og rettferdighet? Det er spørsmålet Olav Fykse Tveit stiller når han kommer til Nordre Aker kirkeakademi torsdag 26. februar. Fykse Tveit er for tiden generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Å bygge ned konfliktnivået og skape fred og rettferdighet kan virke vanskeligere enn på lenge, særlig etter terroren i Paris. Likevel er det et arbeid som Fykse Tveit og medlemskirkene i Kirkenes Verdensråd (KV) står midt oppe i. Ytringsfriheten Fykse Tveit mener at debatten om ytringsfrihet ikke må bli for smal og bare knyttet til blasfemiproblemet i vestlige land. Det er altfor mange som desperat trenger denne retten i dag, og som ikke har den. Vi opererer aldri bare i én juridisk kontekst og heller ikke bare i én nasjonal sammenheng, skriver han i avisen Vårt Land. - Internasjonalt er det viktig å akseptere prinsippet om at kritikk av religion er lovlig, men det er relevant å hevde at trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan ikke se bort fra at det er måter å være "blasfemisk" på som forsterker fordommer, som stigmatiserer enkeltmennesker og grupper, nettopp fordi det en er, det en tror på og står for, blir latterliggjort. - Noen må bygge broer, sier Fykse Tveit. En rettferdig fred krever at vi utvikler en kultur sammen der vi kan snakke åpent og fritt med hverandre, i tale og skrift. Og det må skje på tvers av ulike skillelinjer som er mer framtredende enn nasjonale grenser for tiden. Målet er kristen enhet Det er ingen god reklame for en religion når de troende slåss seg imellom, enten de nå er muslimer, shia mot sunni, eller kristne, protestanter mot katolikker. Kirkesplittelser har det vært mye av gjennom historien, til tross for at Jesus ba for sine disipler, «at de alle må være ett for at verden skal tro». Det er denne enheten KV ønsker å virkeliggjøre, ved å skape dialog og forståelse mellom kirkesamfunnene og samle dem om felles oppgaver. Målet er en synlig enhet, i én tro og ett nattverdfellesskap, uttrykt i tilbedelse og tro på Kristus. KV før og nå Da KV ble startet, var det kirkene i Europa og Nord- Amerika som sto bak. I dag befinner de fleste kirkemedlemmene seg i Afrika, Asia, Karibien, Latin-Amerika, Midtøsten og Stillehavsområdet. Gjennom KV har medlemskirkene fått et fellesskap der de kan reflektere, snakke, handle, holde gudstjenester og arbeide sammen, utfordre og støtte og diskutere med hverandre. KV arbeider langs to hovedlinjer: Faith and Order, der det handler om teologi og kirkeordninger, og Life and Work, der det er kirkenes diakoni og samfunnsmessige oppgave det dreier seg om. Det har lenge vært en spenning mellom disse to arbeidslinjene, det å drive misjon, evangelisering og det å påvirke politiske prosesser som fremmer fred og rettferdighet. Hvem er medlem? Nesten alle østlig-ortodokse kirker, en rekke protestantiske kirker og et bredt utvalg andre uavhengige kirker er medlem av KV. Men verdens største kirkesamfunn, Den katolske kirke, er ikke medlem. De siste tiårene har Den katolske kirke imidlertid hatt et nært samarbeid med KV, og sender observatører til alle større KV-konferanser. Og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet utvelger 12 fullverdige medlemmer til KVs Faith and Order Commission. Noen få kirker har trukket sitt medlemskap i årenes løp. Tre hollandske reformerte kirker i Sør-Afrika trakk seg tidlig på 1960-tallet etter KVs kritikk av apartheid. Og da KV opprettet et eget fond for å bekjempe rasisme og støttet frigjøringsbevegelser i det sørlige Afrika, trakk Frelsesarmeen og Den presbyterianske kirke i Irland seg. Det er dette kirkelige, verdensvide fellesskapet som Olav Fykse Tveit nå leder. Fra sitt ståsted skal han snakke om hvordan kirkene kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. 11

12 fastetid Kampen mellom Karneval og Faste Både den eldre og den yngre Pieter Bruegel har malt dette motivet: Kampen mellom Karneval og Faste. Hva er det maleren vil fortelle? Vi nærmer oss karnevalstiden, med opptog, fest og feiring. Men så slutter moroa ifølge tradisjonen: Den 17. februar er det feitetirsdag og siste mulighet til å fråtse i livets goder. Fastetiden starter med askeonsdag dagen etter. I 40 dager fram mot påske er det nøkternhet og avholdenhet som gjelder. Da Bruegel malte dette bildet på 1500-tallet, stilte han disse to, Karnevalet og Fasten, opp som fiender til kamp mot hverandre. Hva er det vi ser? Han maler livet i en flamsk landsby, sett fra et høyt perspektiv. Bruegel er påvirket av Hieronymus Bosch og maler små figurer, allegorier over menneskelig dårskap og ondskap slik Bosch gjorde. Bruegel lar motsetningen mellom karneval og faste, møtes til dyst i forkant av bildet. Prins Karneval, kronet med en pai, er fremstilt som en fet og rund mann ridende på en tønne. Hans våpen er et spidd med et grisehode. Bak ham følger et sekulært opptog med folk som fråtser i mat og drikke. De kommer fra et vertshus. Hans motpart er den magre figuren til Fasten, som sitter på en vogn og har en bakerspade med to døde sild som våpen. Her er det en bikube som tjener som krone på hodet. Hun hvis det er en kvinne følges av en gjeng barn. De symboliserer uvitenhet og galskap. Bak dem igjen kommer et opptog med grå og utmagrede skikkelser. De kommer fra kirken. Protestanter mot katolikker I Nederlandene på og 1400-tallet ble karnevalstiden og fastetiden sett på som klare motsetninger. Feitetirsdag hadde etter hvert forfalt til noe som kunne ligne offentlige orgier. Når fasten inntraff, var muligheten for å slå seg løs i det utagerende livet over. Den katolske kirke, som Breugel tilhørte, likte ikke denne utviklingen. På Bruegels tid tok de fasten på alvor. Kampen mellom Karneval og Faste var på ett vis også en strid mellom protestanter og katolikker. Den feite Karneval på tønna, representerer protestantene, mens den magre Fasten skal stå for katolikkene. De reformerte protestantene var alltid parate til å påpeke det de oppfattet som hyklersk katolsk livsførsel. De ønsket derfor karnevalet velkomment fordi det markerte en uavhengighet fra Romas autoritet i Europa. Fest og faste Bruegel tar ikke parti i kampen. Det ser ikke ut til at han liker noen av delene, hverken den overdrevne festen eller den selvpinende fasten. Karnevalsgruppen fester og lider under sin moralske ettergivenhet. Fastegruppen, som strømmer ut fra kirken, er avmagret og plaget av abstinens. Ingen av gruppene er tydeligvis fornøyde med valg av livsstil. Bruegel overdriver, naturligvis. Han kunne lage karikaturer, han også! Han gir oss et forvrengt alternativ, mellom uopphørlig abstinens eller overdreven festing. Han viser oss ikke noen mellomting. 12

13 Fasten blir fremstilt som livsfornektelse, ikke som en berikelse av livet. Hvem vinner i kampen? Det er ikke noe viktig spørsmål. Maleriet kan også forstås som to sider ved den menneskelige natur, festen og alvoret, og om kontrasten, motsetningen mellom de to. I våre dager Hvis kristne skal lære noe om å holde faste i vår tid, er det antagelig mot muslimer de bør se. Sesongbestemt fastetid eller faste på fredager er ikke lenger noen høyprofilert sak for kristne kirker. Også det som engang var et kirkelig poeng avholdenhet før altergang er minimalisert, om ikke forsvunnet i kristne kirker. I våre dager har fasten fått paralleller på det sekulære området, i form av slanking, trening og for den saks skyld - avrusning. Så en sekulær og vitenskapelig utgave av fasten, må vel bli - kostholdsdisiplinen og moralen som knyttes til den? Slikt er vel ikke behagelig i seg selv, men regnes som et middel mot et høyere mål, et bedre liv. Moderasjon En politisk korrekt holdning, som Bruegel muligens også vil skrive under på, er at moderasjon både i fest og faste, både sekulært og religiøst, er veien til et bedre liv. Så kanskje Bruegel stadig er aktuell, hvis vi lar maleriet fungere som en karikert kommentar til samfunnstrekk i vår tid? Til inspirasjon i fasten Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. (Jesaja 58, 5-7.) Vi er på vei inn i fastetiden. I 40 dager fra Fastelavnssøndag til Påskeaften kommer mange til å avstå fra et gode, inspirert av Jesus som fastet 40 dager i ørkenen. Jesaja-teksten forteller oss at fasten ikke handler om askese, men om å rette blikket utover seg selv, og tjene Gud og våre neste. Derfor arran- gerer kirken hvert år en fasteaksjon, som i år går av stabelen den 24. mars. Bli gjerne med som bøssebærer! I år er det vann og klima som er tema. Verden er allerede preget av klimaendringene, og det er de fattige som rammes hardest. Å ta klima på alvor handler derfor om å løse urettferdige lenker og sette fastetid Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Vann og klima er tema for fasteaksjonen i år. Kirkens Nødhjelp vil jobbe for retten til rent vann i en verden utsatt for klimaendringer. Det er ikke bare konfirmantene som kan gå med bøsser den 24. mars: - Vi i Kirkens Nødhjelp er svært takknemlige for den dugnadsånden og givergleden vi opplever i det norske folk. Et par timers innsats med bøsse på aksjonsdagen gir mange av verdens mest sårbare mennesker muligheten til å komme seg ut av fattigdom, og muligheten til å reise seg i krig og katastrofer, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. VI ER DER I KATASTROFER MED RENT VANN. NÅ TRENGER VI DEG. undertrykte fri. Gjennom å redusere våre egne klimagassutslipp, kan vi bidra til at færre av våre medmennesker blir rammet av klimaendringene. Det kan gjøres på mange måter, men jeg vil gi deg et tips. Hva med å bruke årets faste til å avstå fra rødt kjøtt? Kjøttproduksjon står for 18 % av verdens totale klimagassutslipp. Det er et stort miljø- og helseproblem at vi i Norge spiser mye mer rødt kjøtt enn vi trenger. De pengene du og familien ville brukt på rødt kjøtt, kan dere i stedet legge på fastebøssa til Kirkens nødhjelp. La fasten bli en tid hvor vi gjør en innsats for klimaet og vår neste. God faste! Åshild Stordrange, diakon. Pakistan er et eksempel på ett av de landene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. I Pakistan hjelper Kirkens Nødhjelp til med tilgang på rent vann når kriser som flom inntreffer. SEND GAVE PÅ SMS TIL 2468 (200 KR) 13

14 håndverk Kirkekaffe - - etter gudstjenestene er det mange som setter pris på. Det er et uformelt og sosialt møtepunkt. Men det krever innsats for å sette fram kopper, lage noe å drikke og rydde det hele vekk etterpå. Ofte serverer vi bare kaffe og te, småkjeks og kanskje frukt og iskrem. Andre ganger har noen bakt kake. Nå er det mangel på frivillige som kan hjelpe til med kirkekaffen. Hvis du mener den er viktig og kan bidra til å lage istand, så ta kontakt med menighetskontoret, tlf eller som e-post: VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre til Torsdager til Etablert 1968 TLF: Frysja Farvehandel AS Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling! Håndverker Hvis du ikke ønsker å gjøre jobben selv, har vi mange håndverkere som kunder og setter deg gjerne i kontakt med rett firma i forhold til den type arbeid du ønsker utført. Rett produkt til rett sted Vi fører markedets ledende produkter fra Jotun og Nordsjö. Dette for å sikre best mulig kvalitet for arbeidet du skal utføre. Frysja Farvehandel OSLO: Frysjaveien 40. Tlf: Åpent: Hverd Lør E-post: Profesjonell veiledning Vi har 16 års erfaring med teknisk rådgivning for malere og malermestere. Det betyr at vi kan gi deg de beste rådene. Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf

15 kirkestoff Mitt bibelsted Markus 10, 13 16: Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei, men læresveinane viste dei bort. Då Jesus såg det, vart han sint og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til. Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike slik som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» Så tok han dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei. Dåpssalme Her e det et lite barn som kommer, ny i denne verden, mjuk og varm. Ennu har det ikkje sett en sommer, ennu kan det bæres på ei arm. Ennu e det ny for sol og måne, ennu kan det trøstes av en sang, ennu av mysterium og under: Lite barn i kirken første gang. Nu e alle lysan tent herinne sånn at ikkje mørket kommer til. Måtte alltid gode lamper skinne sånn at ingen barn kan gå sæ vill: lyse som fortellinger om nåde, lyse for barmhjertighet og håp, lyse for et lite barn som kommer i ei kirke i en hellig dåp. (Tekst: Mari Bremnes. Norsk Salmebok nr 593) Kan ikke repareres Innerst i skapet på sakrestiet i Maridalen kirke har det i lang tid hengt en gammel messehagl. Den er slitt og delvis ødelagt. Men nå har prestene hentet den fram: Kan den repareres, eller er det bare å kaste den? Else Blom har kontaktet Husfliden og Kunstindustri museet for å få råd. Men nei: Prøv Astrids Husflid på Nordstrand, var rådet de ga. Men heller ikke der var det hjelp å få: Messehaglen kan ikke repareres. Så nå henger den igjen i et lagerskap i påvente av et evtuelt nytt liv - i en eller annen fasong. Kanskje det røde båndet kan tas av og brukes til noe? Den kanskje aller viktigaste grunnen til at Nobelprisforedraga i Oslo rådhus 10. desember i fjor var så fenomenalt gode, var måten dei begge løfte fram borna på. "La dette bli siste gongen", sa Malala Yousafzai, "at eit uskyldig barn mister livet i ein krig". "Eg nektar å godta", sa Kailash Satyarthi, "at alle våre lover og grunnlover, dommarar og politimenn ikkje greier å beskytte borna våre". Det var på ingen måte tilfeldig at Kailash Satyarthi i foredraget siterte frå skriftstaden om Jesus og borna i Markus 10. For her ser Jesus det vi vaksne ofte overser: at borna i sin sårbare tilstand, ein tilstand prega av tillit og behov for omsorg, representerer noko av det vakraste og mest verneverdige i mennesket. At Jesus blir "sint" viser kor skarpt han reagerer. Han reagerer som menneske som eit menneske med omsorg for borna. Han reagerer også som Gud ein allmektig Gud som ved å velsigne borna gir oss eit glimt av menneskelege kvalitetar som tel og som held i eit større perspektiv. Eit barns tillit og tiltru kan skape grunnlag for tru. At Jesus som menneske og som Gud viser omsorg for borna, for alle born, er for meg avgjerande. Jesu medkjensle med borna viser kjærleiken hans til alle menneske. For sett i eit større perspektiv er vi alle sårbare og avhengige av omsorg, som er det motsette av vondskap. Jakob Lothe Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mosebøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til: gjerne med en kort begrunnelse! 15

16 Eventyrtegnerne Til onsdagskaféen i kirkestuen 18. mars kommer Gunnar Grøndahl for å holde et uhøytidelig bildekåseri om eventyrtegnerne Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Hva er det som gjør at vi husker tegningene deres så godt? De første samlingene av Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr utkom i Det var ikke selvsagt at en forlegger ville trykke den slags "ammestuesnakk" og "fantehistorier". Men fortellingene kom på trykk, uten noen form for tegninger. Noen årtier senere ville Asbjørnsen få illustrert eventyrene. Da var Moe opptatt av andre gjøremål. Asbjørnsen hadde spurt mange etablerte kunstnere, og de hadde levert sine bidrag. I 1879 kom så den første utgaven av folkeeventyrene med tegninger. Han hadde også utfordret den 22 år gamle Erik Werenskiold. Det var et dristig valg. Han var bare akademielev og ingen kjent kunstner. Men det skulle bli han og et par år senere Theodor Kittelsen, som laget de eventyrtegningene vi husker best i dag. Tema-kaféen åpner kl med kaffe, te, rundstykker og vafler. Kl starter så kåseriet ved Gunnar Grøndahl. Faste og bønn hører sammen den lutherske Mekane Yesuskirken i Etiopia. Det kan gå ganske høylydt for seg, og det kan vare ganske lenge. Liturgi er nesten fraværende, bortsett fra når det gjelder dåp og nattverd. Det brukes sjelden ferdig formulerte bønner. Fri bønn er det vanlige. Tungetale kan forekomme. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Den etiopiske Oromo-menigheten samles flere ganger i uka i Nordberg kirke for å be. I fastetiden kan du være med på en fellessamling med dem. Det skjer lørdag 28. februar kl i kirkestua. Nordberg menighet har i over ti år huset den etiopiske, multikulturelle Oromo-menigheten. Hver søndag ettermiddag har de gudstjeneste, og flere ganger i uken samles de på 16 De aller fleste av våre etiopiske trosfrender forstår og snakker norsk, men tilbedelsen og gudstjenestefeiringen skjer alltid på oromo, som er morsmålet og hjertespråket. Likevel kan vi få et innblikk i dette. Vi har nemlig et tolkesett som består av 20 headsets. Det betyr at opptil tyve personer kan delta og få overbønnerommet eller andre steder i kirken for å be. Deres form for gudstjenestefeiring kan nok føles ganske fremmed for mange av oss, selv om de har sin bakgrunn i Jeg tror likevel vi kan ha noe å lære av deres fromhetsliv, spesielt deres bønneliv. Derfor har jeg invitert meg selv og andre fra menigheten til å være tilstede på en av deres bønnesamlinger i fastetiden. Og de tar gjerne imot oss! satt det som sies på oromo av en etiopier som da blir vår tolk. Samtidig kan de fra vår menighet som ønsker å delta med bønn eller vitnesbyrd, gjøre det - på norsk. For det forstår de fleste av dem godt. Jeg håper flere enn meg vil benytte denne anledningen til å være sammen med vår etiopiske venner en lørdags ettermiddag i årets fastetid. Dersom tiden faller lang, står du fritt til å gå etter en stund! Velkommen! Sokneprest Egil Stray Nordberg.

17 Den norske kirke er inne i en spennende fase. Forholdet mellom Staten og kirken endres, og parallelt med dette må også demokratiet i Den norske kirke utvikles og tilpasses den nye situasjonen. Det er noen grunnleggende veivalg som må tas etter kirkevalget i høst. Forberedelsene Forberedelsene til de kirkelige valgene er allerede i gang. Menighetsrådene, som skal organisere valgene både på Nordberg og i Maridalen, oppnevner i disse dager sine nominasjonskomitéer, og så begynner jakten på kandidater som vil være med i menighetsrådet og prege profilen på menighetens arbeid: Skal menigheten være kulturåpen, tjenende, misjonerende? Hva skal vi satse på? Har vi noen spesielle utfordringer, noe vi må forandre? Hva skal vi mene om kirkelig vigsel av likekjønnede par? Et valgår 2015 blir et valgår. I september er det ikke bare kommunevalg her i Oslo, men også lokale kirkelig valg på nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. Menighetsrådet Rådene velges for fire år. Rådet på Nordberg har 8 medlemmer og 5 varamedlemmer, pluss soknepresten. Det har ansvar for ansettelser, diakoni, barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring og for å skaffe penger til alt det som ikke dekkes av kommunale midler. Vil du være med og bestemme slike ting, er det bare å melde seg selv som kandidat til rådet! Bispedømmerådet Et bispedømmeråd består av 10 medlemmer. Blant dem er biskopen, en prest valgt av prestene, en lek tilsatt som er valgt av de leke tilsatte i kirken, og sju andre lekfolk som velges av medlemmene i Den norske kirke. Bispedømmerådet skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper i bispedømmet, men det kan ikke instruere menighetsrådene. Dessuten møter alle bispedømmerådene på det årlige Kirkemøtet, som er kirkens øverste demokratisk valgte organ. Dårlige erfaringer Valget på bispedømmerådet for 4 år siden var uheldig på Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Kulturdepartementet har varslet en forvaltningsreform i Da vil skillet mellom stat og kirke bli tydelig. Flere hender og kloke hoder Dette betyr at Kirkerådet skal overta en rekke oppgaver fra staten. Rådet skal ha arbeidsgiveransvaret for 1600 medarbeider, deriblant prestene. Det skal forvalte den statlige økonomiske bevilgningen til Den norske kirke pluss en rekke andre forvaltningsoppgaver. Til dette trenger Kirkerådet flere hender og flere kloke hoder. Rådet ønsker dyktige kirkestoff Stillinger i kirken Kirkerådet trenger nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken. I disse dager utlyses ledige leder- og rådgiverstillinger innen økonomi, HR, kirkeordning og kommunikasjon. flere måter: Kandidatene var ukjente for de fleste. De var oppført alfabetisk, slik at de som sto langt nede på listen hadde mindre sjanser for å bli valgt enn de første. Og altfor mange lister måtte forkastes, fordi de ikke var riktig utfylt. I år er det i alle fall meningen å gjøre alt dette bedre! Også her er arbeidet med kandidatene i gang. Menighetsrådet har levert inn forslag på kandidater, og nå arbeider nominasjonskomiteen nye medarbeidere som vil være med å utvikle folkekirken slik at den kan utføre sitt oppdrag i en ny tid. Derfor har det utlyst stillinger som økonomisjef og to økonomimedarbeidere (rådgivere/ seniorrådgivere), to jurister (rådgivere/seniorrådgivere) som skal arbeide med kirkeordningsspørsmål, rådgiver/seniorrådgiver innenfor kirkeordningsspørsmål med vekt på statistikk, HR-sjef og to HR-medarbeidere (rådgivere/seniorrådgivere) og en kommunikasjonsdirektør. For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknad, se kirkejobb.no. Søknadfrist er 10. februar med å finne ut hvem de er og hva de står for, slik at de som kommer med på valglista kan presenteres for velgerne. I Oslo blir det antagelig to lister ved årets bispedømmevalg. Det har aldri skjedd tidligere. Valget blir i så fall avviklet som et forholdstallsvalg. For Den norske kirke og for Nordberg menighet blir dette i alle fall en viktig og spennende høst. MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon:

18 jul og nyttår nyttårsdikt: Ring, ville klokker "Ring Out, Wild Bells" er et dikt som Alfred Tennyson publiserte i 1850, skrevet etter at en nær venn døde 22 år gammel. Ring, ville klokker, vilt mot sky, mot nyttårs natt, mot stormens jag. Et år skal dø før morgendag, ring, ville klokker, la det fly! Ring mørket ut, gi lyset skinn. Ring, glade klokker, over snø. Se, året svinner, la det dø, ring løgnen ut og sannhet inn. Ring ut vår sorg for alle som vi ikke lenger kan gi hand. Forson hver rik og fattig mann. Ring inn rettferdighetens dom. Ring ut det liv som bryter ned, all gammel strid, alt hat og svik. Ring inn et hjerte i oss slik at vi kan skape håp og fred. Ring ut all synd, begjær og nød, all vantro som gjør tiden kald. Ring ut vår klage, hul og halv, la våre ord få liv og glød. Engler i kirken Hvordan ser en engel ut? Og hvor store er de? Det er ikke godt å si. Men de elevene fra 1.klassene på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler som var på kirkebesøk før jul, hadde i alle fall fantasi. De laget engler i full menneskestørrelse som pyntet kirkeveggene gjennom juledagene. Her er noen eksempler: En fornøyd engel, midt i tannfellinga - - og en engel med briller. Ring ut den falske, stolte tro, la hovmot fly som sand i vind. Ring kjærlighet, ring vennskap inn til fremmed folk, la godhet gro. Ring ut all strid, alt hat i sinn. Ring ut all urett, krig og sår. Ring ut de tusen ufredsår, og ring de tusen fredsår inn. Ring inn et modig folk som strir med større hjerte, vennlig hand. Ring ut alt mørke i vårt land. Ring Kristus inn til evig tid. En engel med skjeggstubber - - og en engel med et barn på fanget: Kan det være Maria? Etter Alfred Tennyson og Olav H. Hauge. Bokmålsversjon: Gunnar Grøndahl. Ifølge en historie som ikke kan bekreftes, skal de kirkeklokkene Tennyson skriver om, ha vært noe han hørte en stormfull natt. Enkelte versjoner av historien legger også til at det var vinden som satte klokkene i sving. I Sverige blir dette diktet, Nyårsklockan, lest hver nyttårsaften, riktig nok i en svært fri oversettelse av Tennysons dikt. 18

19 fotoalbum Barnas juletrefest Ingerd Hynnekleiv fortalte historien om de tre trærne som ble hugget ned, og som på ulikt vis spilte en rolle i Jesu liv. Juletrefesten var lagt til 11. januar. Da hadde juletreet inne i kirkestuen mistet alle barnålene, så det treet som sto ute, måtte hentes inn. Men ellers gikk juletrefesten etter kjent opplegg, med juletregang og besøk av tre vise menn. De kom ikke med gull, røkelse og myrra, men med godterier. 19

20 Slik jeg ser det: Pavens brev Bare en drøm Gunnar Bjune Det er vel ingen som tror på det tullet de drømmer om natta! Det gjør i alle fall ikke jeg. Men så fikk jeg jammen se i Vårt Land at Erling Rimehaug, han som bor rett borti her, hadde drømt så livaktig, at han måtte stå opp og google litt midt på natta. Vi er omtrent like gamle, så jeg kjente igjen situasjonen. Det er nok mange av oss som må opp en tur midt i djupeste REM-fasen og tasser ut for å t. Det spennende med å våkne midt i REM-fasen (Rapid Eye Movements) er at da er vi midt i en drøm, og den kan vi huske ei lita stund. Hvis du prøver å repetere den for deg sjøl, eller bedre, om du forteller den til noen straks, kan du faktisk huske den. Hvis ikke, er den blåst bort. Så var det ei natt jeg drømte at noen sa at i Romerbrevets 7. kapitel, vers 35, sto det: "Bare glem det!" Det var jo ikke helt vanlig bibelspråk, så neste morgen sjekka jeg saken. Ganske riktig. I Romerbrevet 7. kapitel er det bare 25 vers, så Ole Lukkøye hadde bare prøvd å lure meg. Men likevel ble jeg gående å tygge på "bare glem det" et par, tre dager. Når en har passert 70, blir en jo flinkere og flinkere til akkurat det. Og mens vi blir dårligere og dårligere til de fleste andre ting, så er det jo herlig med en oppfordring til noe der en kan se bedring fra dag til dag! Men det er jo et dårlig råd hvis det omfatter koden på Visa-kortet mitt eller passordet på laptoppen. Så jeg tenkte at det kanskje var lurt å sortere litt mellom hva jeg burde glemme og hva jeg skulle la ligge klar i databanken. I tillegg til de derre kodene, var det tindrende klart at familien, særlig barnebarna, var noe jeg aldri måtte glemme. Så er det stedet jeg bor: Greit å finne veien hjem igjen; folka rundt omkring der, naturen, historien, alt som gir oss visshet om å høre til et sted. Det slutta ikke der. Moro å huske faget sitt, hva en leste i avisa i går, hva som mangler i kjøleskapet, navnet på han derre, derre.han som Nei, det siste har jeg aldri fiksa, så det er like godt å innrømme det og spørre hva han het. "Bare glem det!" Glem den sure bemerkningen du fikk i pausen på jobben i går. Det er ikke engang sikkert at du var grunnen. Kanskje hun bare hadde en snev av ebola. En kan bli sur av mindre! Glem den forferdelige morgenandakten du hørte på P1 i dag. Det var ikke Jesus som snakka! Glem hvordan det gikk sist du krangla med henne du lever sammen med. Kanskje denne disputen ender helt romantisk! Glem det usigelig dumme og egoistiske du gjorde (hvis du har gjort opp med dem du ramma da!). Det er tilgitt så glem det!! 20 Det eldste brevet vi har her i landet, er et brev fra pave Clemens III fra Det er nå registrert i Riksarkivet på listen over uerstattelig kulturarv, som en del av Norges dokumentarv. Brevet har stor verdi som tidsbilde og som et eksempel på nær kontakt mellom paven i Roma og den norske kirke. Hva handler så brevet om? Til alle geistlige Brevet er utstedt i Roma 28. januar Pave Clemens III sender en hilsen til alle geistlige i Norge og forbyr dem å delta i krigshandlinger med våpen i hånd. Prestens oppgave i felten skal bare være å gi syndsforlatelse og dele ut andre sakramenter til døende, og å fraråde onde handlinger. Hvorfor skriver han dette? Paven vil støtte erkebiskopen i Nidaros når han feller dommen over noen som har brutt påbudet. Brevet er skrevet i en periode i borgerkrigene i Norge da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. Erkebiskop i strid I 1188 ble Eirik Ivarsson innsatt av paven som erkebiskop i Nidaros. Han dro på den obligatoriske reisen til Roma for å få palliet, halskledet, som var symbolet på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han sikkert hadde bedt om å få. For erkebiskopen lå i strid med kong Sverre om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Ikke sjelden brøt det ut kamphandlinger mellom de to partene. Alt i 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate landet. Erkebiskopens domsrett over alle norske geistlige understrekes i brevet, også over de geistlige som måtte være på kong Sverres side. Pavebrevet må derfor kunne tolkes som støtte til erkebiskopen. Brevet er også blitt tolket som en gest fra erkebiskopen overfor kongen, en invitasjon til forlik. Brevet kom fra København til Riksarkivet i Det er det eldste brevet vi har i Norge, og nå er det altså registrert som en del av vår uerstattelige dokumentarv.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015.

Diakoniplan for Misvær menighet, 2012-2015. iplan for Misvær menighet, 2012-2015. Innledning: ien i Misvær Menighet har som mål å skape fellesskap, slik at mennesker kan føle seg inkludert og kjenne en tilhørighet som gjenspeiler Guds kjærlighet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 10 Lødag 28. februar kl. 11.00 15:00 Søndag 1.mars kl.11.00 Kreativ lørdag i menighetssalen. Bymisjonsgudstjeneste med nattverd. (Per Christian Skauen. B.A.Sneltorp)

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

SUPERHELTER i fastetiden. Illustrasjoner: Håkon Strøm

SUPERHELTER i fastetiden. Illustrasjoner: Håkon Strøm SUPERHELTER i fastetiden Illustrasjoner: Håkon Strøm Til de voksne Faste det er et ord de fleste forbinder med å la være å spise eller drikke. Men det viktigste med fastetiden er ikke det en skal la være

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST KL. 10.00 - HØYMESSE KL. 16.00 - MESSE PÅ FILIPPINSK KL. 18.00 - MESSE PÅ SPANSK Vi som ennå underveis gleder oss med alle dem som alt er kommet hjem. Vi tror på de

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Konfirmantåret 2015/2016

Konfirmantåret 2015/2016 Konfirmantåret 2015/2016 Skjold menighet Hvem er jeg? Er det som skjer bare tilfeldigheter? Har noen skapt jorden? Finnes det en Gud? Men hvorfor skjer det så mye vondt da? Hva er egentlig konfirmasjon?

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15)

Struktur. Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Titus Struktur Avsender (1,1) (+ åpning 1,1-3) Mottager (1,4) Hilsen (1,4) Takkebønn (ikke i Titus) Hoveddel (1,6-3,11) Avslutning (3,12-15) Hvordan skal vi lese brevene? Les dem fra begynnelse til slutt,

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste PREKEN NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste Fjellhamar kirke 21. februar 2016 Jesaja 55, 1-7 KOM I HU! Denne søndagen i fastetiden har det latinske navnet remiscere, som betyr kom i hu, og er hentet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer