Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark"

Transkript

1 Suggestopedi: En metode for raskere og mer gledesfylt læring Ved Lisa Hartmark Innledning Bakgrunn Noen erfaringer fra andre land Litt om faglig arbeid Lozanov-metoden Litt om teorien i Lozanovs metode Læreren må være glad i sitt arbeid Lærerens forventninger om resultater Fem ganger større undervisningsmateriell Global-partial, partial-global (helhet-deler, deler-helhet) Det gylne snitt Frihet Bruk av klassisk kunst og estetikk Metodens kjennetegn UNESCO har anbefalt metoden Avslutning Innledning Dr. Georgi Lozanov er en kjent professor fra Sofia i Bulgaria. I 1978 tok han sin doktorgrad med en avhandling der han la grunnlaget for suggestopedi. Denne opplæringsmetoden benyttes i dag i mange land, ikke minst i språkopplæringen. Dr. Georgi Lozanov er nå bosatt i Wien i Østerrike. Han har møtt mye motgang pga. det kommunistiske styresettet i Bulgaria, blant annet hadde han husarrest i cirka ti år. Dette er grunnen til at så mange mennesker ikke kjenner til hans arbeid og hans navn er koplet til ulike ting som "superlæring", "relaxation" og annet som han tar sterkt avstand fra. Hans arbeid er basert på forskning gjennom mange år og på et faglig samarbeid med operasangeren og musikkpedagogen dr. Evelyna Gateva. Bakgrunn Prof. Georgi Lozanovs bakgrunn er Ph.d. i medisin fra Universitetet i Sofia. I tillegg har han 1

2 spesialistutdannelse i psykiatri, nevrologi og hjernefysiologi. Han har godkjent praksis i psykoterapi med spesialområde brain resources, og han har arbeidet i flere år ved Bulgaria Academy of Science, Institute of Brain Resources. Lozanov har også studert pedagogikk og psykologi ved Universitetet i Sofia. I 20 år var han direktør ved Research institutt of Suggestology i Bulgaria. Han har også vært direktør ved Research senter for Suggestology and Personal development ved Universitetet i Sofia, vært direktør ved Research Institute of Learning i Wien og ledet suggestopediavdelingen ved The Pedagogical Institute of the Ministery of Education i Wien. Lozanov har i mange år arbeidet med hjerneforskning og utført mange vitenskapelige undersøkelser om menneskets evne til raskere læring. Noen erfaringer fra andre land I mange land er det startet arbeid inspirert av hans metode. For eksempel har flere universiteter i Moskva gitt språkopplæring ved bruk av suggestopedi. Det finnes skoler, institutter og personer som arbeider etter Lozanovs prinsipper bl.a. i Bulgaria, Russland, Østerrike, Canada, Japan, Australia, Frankrike, Polen, England, Spania, Kuwait, Brasil, Mexico, Sør-Afrika, Nederland, Italia, Sverige, Danmark, Norge, Finland, Tsjekkia, Estland, Litauen, Hellas og Ungarn. I Wales har myndighetene startet opplæring av lærere for å bruke suggestopedi i opplæring i walisisk for voksne. I mange land foregår nå en debatt om det finnes andre metoder for læring av fremmedspråk. Det blir stilt spørsmål om den tradisjonelle metoden er den beste eller om det finnes andre metoder i læring av fremmedspråk som kan gi bedre resultater på kort og lang sikt. Lozanov møter nå stor interesse for sin læringsmetode fra mange land. Det eksisterer en liste på internett over 34 personer som har skrevet Ph.d.-avhandlinger om emner innen suggestopedi. Litt om faglig arbeid Dr.. Lozanov begynte å studere medisin. Bare 35 år gammel begynte han å lære opp psykiatere i Sofia. Han hadde et eget institutt og skrev en lærebok i 1963 sammen med flere andre psykiatere. Gradvis begynte hans interesse for hjerneforskning å komme. Han ble interessert i hjernens muligheter til å øke læringsevnen. Han begynte å forske nærmere på hva som kunne få mennesker til å lære raskere og bedre og se nærmere på hvilke pedagogiske grep man må gjøre for å kunne utvide hjernens læringspotensial. Georgi Lozanov har forsket i mange år og ut fra en teori om at vi bruker bare en liten del av vår hjerne i opplæring. Han har ut fra denne forskningen utformet en ny metode som bygger på at vi alle kan lære raskere og bedre om vi skaper mer optimale læringsbetingelser og bruker et større spekter av våre sanser i læringen. Han sier at vi må bruke hele hjernen i læring, ikke bare en del av den for at vi skal oppnå bedre kunnskaper og få mer selvtillit i læringsprosessen. Han er opptatt av helhet - deler, deler - helhet. Med dette mener han at alle språkelementene kommer fra helheten og går tilbake til helheten. Når barn lærer et språk, blir de utsatt for store mengder informasjon som lagres i hjernen. Mor og far snakker og synger for barnet og barnet får store mengder passiv kunnskap. Det tar lang tid før barnet kan bruke språket aktivt, men læringsstoffet blir lagret i underbevisstheten i hjernen. Når tiden er moden, kan barnet hente ut deler av språket og aktivt bruke noen ord og til slutt snakker barnet grammatisk korrekt sitt eget morsmål. 2

3 Det er den samme prosessen som vil være nyttig for voksnes læring. Ved bruk av alle sansene, passiv læring og optimalt læringsmiljø, vil hjernen raskere kunne lagre informasjon som forblir i langtidsminnet. Hvis vi derimot bare vektlegger ensidig bruk av aktiv læring og pugging på fagkunnskaper, blir hjernen sliten og klarer ikke å lagre all informasjon over tid. Både høyre og venstre hjernehalvdel må aktiviseres for å lære optimalt. Lærens rolle er å skape forventinger om at det er mulig. Det er mange prosesser som forgår i vår hjerne, og Lozanov har utarbeidet en strukturert pedagogisk modell som gjør at man motiveres i sin egen læringsprosess. Dette krever god opplæring og kunnskaper hos lærere om hvordan man metodisk bør arbeide for å få størst læringseffekt. Lozanov-metoden Lozanov-metoden har ulike navn. Lozanov selv kaller metoden Suggestopedia, men den har ingenting med suggesjon å gjøre. Det handler mer om forventninger eller å tilby noe. To suggest is understood and applied in the sense of to Offer, to propose (Lozanov, Salzburg 1990) Mange hevder hans navn på metoden ikke er godt nok illustrerende for hva metoden innebærer. I USA blir metoden som er basert på Lozanovs ideer, kalt accelerated learning. Her finnes det imidlertid mange misforståelser om hva metoden innebærer og Lozanov støtter ikke alt som gjøres i USA. I England kalles metoden ofte SALT. I begge land foregår det årlig store konferanser der flere hundre lærere og pedagoger møtes for å utveksle erfaringer. Det finnes ca 958 websider hvis man bruker søkerordet suggestopedia i Alta Vista, men mye av det som står omtalt på disse sidene har lite å gjøre med Lozanovs metodikk. Dette har sammenheng at det er få som har fått opplæring av professor Lozanov selv. Vi velger å bruke begrepet Lozanov-metoden i Norge foreløpig, til innholdet og metodikken er blitt mer kjent. Litt om teorien i Lozanovs metode Det er 7 basiselementer som står spesielt sentralt i hans arbeid og som danner grunnlaget for hans teorier om raskere læring: * Læreren må være glad i sitt arbeid * Lærerens forventninger om resultater * Fem ganger større undervisningsmateriell * Global - partial, partial - global (helhet - deler, deler - helhet) * Det gylne snitt * Frihet * Bruk av klassisk kunst og estetikk 3

4 Læreren må være glad i sitt arbeid Dr. Lozanov er ikke alene om å vektlegge viktigheten av dette aspektet i pedagogisk arbeid. Det er et velkjent fenomen, men likevel bør det understrekes. Han bruker ofte ordet "love"' men dette ordet må ikke misforstås. Det handler om bruken av ordet som betyr "glad i" på norsk. Når mennesker er glad i noen, vil de snakke på en spesiell måte, vise omsorg og ikke overkjøre noen. Suggestopedi handler om å kunne kommunisere slik at mottakeren føler seg verdifull. En mor eller far som er glad i sitt barn gjør det beste de kan for at barnet skal få det bra. På samme måte vil en lærer som er glad i sitt arbeid gjøre sitt beste for at deltakerne skal lære. Det psykologiske aspektet mener Lozanov er en viktig del av læringen. Lærerens forventninger om resultater For alle mennesker i en læringssituasjon ligger mange pedagogiske utfordringer. Lozanov har skilt ut en vesentlig utfordring som handler om lærerens forventinger til at deltakeren skal lykkes. En liten historie fra virkeligheten kan illustrere dette. En ung gutt med fiolin stod på bussen og snakket med en kamerat. Kameraten spurte hvordan det gikk med spillingen. Gutten med fiolinen svarte at han var så fornøyd med læreren fordi læreren forventet at gutten skulle lykkes. Gutten sa at han aldri hadde hatt en slik god lærer tidligere og at han skulle ønske at læreren på skolen var likedan. Dette lille eksempelet forteller en viktig ting. Gutten ble inspirert og trivdes så godt fordi læreren forventet resultater av han. Dette igjen ga gutten motivasjon til å arbeide med musikken. Alle mennesker som skal yte noe, har behov for å vite at noen tror på dem. Vi ser dette viktige psykologiske aspektet spesielt tydelig i idretten. I skolen er ikke lærernes forventninger ikke alltid like tydelige. I noen tilfeller kan også læreren mangle forventinger til at deltakerne skal lære noe. Vi viser til en delrapport i et 4-årig forskningsprosjekt; " Norskopplæring for voksne innvandrere " (tidl. Norsk voksenpedagogiske. forskningsinstitutt) hvor en gruppe lærere ble intervjuet blant annet om sin lærerrolle i undervisningen av minoritetsspråklige voksne. Intervjuene med lærerne vitner om at lærerne gjennomgående har en positiv oppfatning av egen kompetanse for å undervise i norsk. De har stor tillitt til egen dyktighet, hovedsakelig bygd på en positiv oppfatning av egen norskfaglig kompetanse. Til tross for dette har ikke lærerne høye forventninger til at deltakerne vil utvikle gode ferdigheter i norsk. Enda klarere kommer dette fram at de har lave forventninger til at deltakerne skal bli skal bli integrert i det norske samfunnet og til at norskopplæringen vil kunne bidra noe vesentlig til en slik integrering ". ("Et liv i to verdener", Sidsel Skaalvik, 2001) Vi kan ikke trekke slutninger om at denne oppfatningen gjelder lærere som underviser minoritetsspråklige. Manglende forventninger gjelder denne gruppen lærere som ble intervjuet i dette forskningsprosjektet. Det illustrerer bare et eksempel på at det også finnes manglende forventinger til deltakere blant noen lærere innenfor undervisning av minoritetsspråklige voksne. 4

5 Dr. Lozanov har grepet tak i dette psykologiske aspektet som gjelder forventinger om resultater. Han stiller ofte spørsmålet: Hvordan skal vi lykkes med gode resultater hvis vi ikke tror på at vi kan klare å oppnå det? Dette er en sentral problemstilling innen idretten, men all læring mener dr. Lozanov må ha denne psykologiske mekanismen i sitt arbeid. I Lozanovs arbeid er selve metoden slik at lærerne blir overbevist om at deltakeren vil lære. De har tro på metodikken og dermed gir dette tro på at deltakerne vil lykkes. Det er mange studier i verden som omhandler denne problemstillingen og den mest kjente studien er kalt Hawthorn effekten i USA (Roethlisberger F.I. og W.I. Dickson, 1939) kjent også som Pygamlion-in-theclassroom effect (Rosenthal R. og L. Jacobsen, 1968). Denne effekten har også blitt beskrevet av andre og er mest kjent som placebo effekten. Den er for det meste relatert til det fenomenet at mange lærere oppnår gode resultater hvis de tror at de har veldig flinke deltakere mens de i realiteten har lite flinke deltakere og vise versa. Those children from whom their teachers were led to expect greater intellectual gains showed greater intellectual gains than did the children for whom teachers were given no special expectations." (Rosenthal, pp. l 66, 167) I suggestopedi blir imidlertid deltakerne testet før kursstart slik at læreren skal vite hvilke kunnskaper deltakerne har i det nye språket deltakerne skal lære. Læreren sitter inne med all informasjon om sine deltakere. Forskjellen i forhold til studiene som det refereres til er at suggestopedi er en metode som har som mål at deltakerne vil oppnå gode resultater og få en bedre motivasjon og selvfølelse i læringssituasjonen. Dette tror læreren er mulig og vil arbeide for å nå dette målet. Fem ganger større undervisningsmateriell I suggestopedi-desuggestiv pedagogikk er undervisningsmateriellet minst 5 ganger større enn i vanlig tradisjonell undervisning. Hvis materiellet er lite, vil det bare bekrefte menneskets begrensninger for å lære og selve læringen vil bli forsinket. Dette er en av de store forskjellene til tradisjonelle metoder. Dr. Lozanov vektlegger betydningen av passiv læring som viktig for at det i det hele tatt skal finne sted en aktiv læring. Han sier at vi er omgitt av passiv kunnskap hver dag, men ofte registrerer vi det ikke annet enn i underbevisstheten. Vi teller for eksempel ikke trappene i huset vårt, men vi vet eksakt hvor mange trapper vi løper opp og ned hver dag. Vi teller heller ikke knappene på en kollegas jakke når vi sitter på et møte, men vi lagrer informasjonen passivt i underbevisstheten. Vi samler mye informasjon som ikke er viktig for oss, men som likevel blir lagret i underbevisstheten og som vi ofte møter igjen i våre drømmer. Denne passive kunnskapen har vi tidligere visst har vært vesentlig for å lære barn å snakke. Lozanov sier at det er vesentlig for å kunne tilegne seg aktiv kunnskap at den er basert på passiv kunnskap. Det er også lettere å lære noe vi har sett og hørt tidligere i læringsprosessen. Dr. Lozanov mener at det finnes muligheter hos alle mennesker til å øke sin læringskapasitet'. Det er ikke bare ekstra begavede mennesker som kan nå langt i livet. Vi har alle muligheten, men vi må vite hvordan vi skal gå fram for å utnytte denne innebygde muligheten vi alle har for å lære mer enn vi tror er mulig. Det er mange som setter begrensinger for oss. Det opplever vi ikke minst i skolesammenheng. "If a child succeeds in overcoming the established norms, we say that "this is a genius". But in fact we do not realize that "we are all genial". If 5

6 applied correctly, suggestopedia establishes communication at the level of our individual "geniality". (Lozanov 2004) Tekstene i tradisjonell språkopplæring er ofte korte, og det er viktig å pugge alt aktivt. Dette er med på å hindre hjernens muligheter, mener Dr. Lozanov. Hjernen blir sliten av å lære på en monoton måte. Den trenger variasjon der alle sanser blir tatt i bruk. Det er en slik helhetlig og strukturert metode som gjør at det blir morsomt å lære. "Fatigue is not caused by the scope of the material but by the manner of its presentation". (Lozanov 2001) Bruk av ulike virkemidler som passiv læring, utvalgt musikk, pedagogiske sanger, pedagogiske spill, aktiviteter, estetikk, rollespill, osv. er med på å skape variasjoner og gjør at hjernen er mottakelig for større læringsmengde enn når den skal forholde seg til pugging av et lærestoff. Vi lærer mer når vi er avslappet og trives enn når det er angst og stress i læringssituasjonen. Når kunst, musikk, pedagogiske sanger og andre aktiviteter er så sterkt integrert i metoden, så blir også den kulturelle skolepakken" en realitet. Språkopplæring handler om noe mer enn å bare kunne snakke et nytt språk. Det handler også om å bli kjent med det landet og de kunstneriske uttrykk og kulturelle kodene som særpreger det landet hvor språket snakkes. Det viktigste blir ikke å kunne gjenta det som læreren forventer fra læreboka, men at deltakeren står overfor et større valg av mulige uttrykksformer i sin kommunikasjon. Global-partial, partial -global (helhet-deler, deler-helhet) Et viktig prinsipp i suggestopedi er at alt henger sammen. Du lærer helheten gjennom deler og dette gir deg forståelsen og kunnskapen om helheten. Når det gjelder barn som skal lære å lese, så lærer de ikke bokstavene isolert. De lærer meningsfulle ord som er koplet til et bilde. Den første bokstaven i ordet er "gjemt" som en liten puslespillbrikke i tegningen. Det er ved hjelp av ulike spill og pedagogiske sanger de lærer å lese. Lozanov er opptatt av at læringen skal være meningsfull. Tekstene i lærebøkene for voksne for eksempel bør være så interessante at de kan leses en lørdagskveld. For barn skal tekstene inneholde overraskelser og uventede opplevelser for det gjør at de husker bedre. Nedenfor ser du en elefant. Hvis du bare lærer om delene til elefanten gir det deg lite mening om hvorfor de ulike delene er nødvendig for elefantens liv og virke. Kunnskap skal henge sammen, og dette er også viktig i språkopplæring. De suggestopediske lærebøkene inneholder derfor interessante dialoger, kunst som understøtter teksten og pedagogiske sanger som har som formål å lære blant annet grammatiske strukturer. Det meste av det de skal lære blir allerede presentert i det første kapitlet (800 nye ord og en stor del av det grammatiske verktøyet). Dette gjøres bevisst fordi man er åpen og full av 6

7 1ærelyst i det "første møte". På samme tid gis deltakerne masse variasjoner i ord og uttrykk som de kan benytte. De føler seg ikke begrenset til bare å bruke noen få ord og utrykk når de skal uttrykke seg på et fremmed språk. De har en frihet til å velge ord, uttrykk, setninger og grammatiske former ut fra et større materiale. De blir ikke stresset av å skulle huske den bestemte setningen læreren ønsker deltakerne skal lære i den mer tradisjonelle språkopplæringen. I de neste kapitlene i en suggestopedisk lærebok er antall nye ord og grammatiske strukturer mindre så det er lettere å lære. Teksten er også skrevet på en spesiell måte slik at det er lettere å lese. Viktige ord og uttrykk blir uthevet. Mange av ordene og utrykkene har i tillegg en dobbel betydning. Musikken og de pedagogiske sangene skal understreke semantiske, fonetiske ord og grammatiske strukturer. Deltakerne får tekstene oversatt i begynnelsen slik at de kan forstå innholdet i det som skal læres, men denne oversettelsen brukes bare de første dagene og blir tatt bort etter hvert som deltakeren forstår mer. Dette er i tråd med moderne språkinnlæringsprinsipper der man ønsker at deltakeren raskere skal begynne å tenke på det språket de lærer. Hver leksjon blir gjennomarbeidet med ulike aktiviteter og opplegg slik at det er umulig å ikke lære stoffet. Det er motiverende og gir deltakeren tro på at man kan lære. Deltakerne får hele tiden anledning til å bruke språket på ulike måter og dette gir den enkelte mestringsfølelse og stor grad lærelyst. Metoden gir energi til både deltaker og lærer, noe mange verden over har opplevd som en positiv bieffekt av suggestopedi. De opplever at læring er gledesfylt og de får selvtillit som igjen gir mestringsstrategier. Det gylne snitt Universet er preget av harmoni som bør være en viktig del av suggestopedien. Harmoni inspirerer harmoni og overkommer det psykiske kaoset som ofte finnes i den tradisjonelle undervisningsmåten. Harmoni er nødvendig i prosessen når man skal undervise et stort undervisningsmateriell innenfor en tidsperiode. Frihet Hvor det er kjærlighet, er det også frihet. Frihet gjør at læreren tar en del valg og elevene kan velge om de tar del i de ulike aktivitetene som spill, sanger osv. som ikke er i harmoni med deres ønsker. Bruk av klassisk kunst og estetikk Klassisk kunst og estetikk er en del av virkemidlene som gjør at vi tar i bruk perifer persepsjon uten at vi er klar over dette. Denne perifere persepsjonen er et stimuli som brukes bevisst i metoden. Det henger blant annet fine grammatiske plakater på veggene. Plakater som deltakerne vil ha glede av som støtte til å kunne snakke i den første fasen. Metodens kjennetegn 7

8 Metoden kjennetegnes ved at læreren har den overbevisning at det i den enkelte elev ligger uante muligheter til å lære. Lozanov sier at vi bruker i dag i den tradisjonelle opplæringen bare en liten del av de muligheter som hjernen har for å lære. Læreren vet også at en elev (barn eller voksen) tidligere har mottatt en rekke signaler om at vedkommende ikke har så lett for å lære, og at de må overvinne og motbevise dette bildet av seg selv. Georgi Lozanov hevder b1.a. at vi utsettes daglig for en rekke inntrykk med suggererende virkning. Mye av denne påvirkningen er dessverre av negativ art. Vi får høre at vi ikke er så flinke, ikke makter, gjør dumme ting osv. Han sier at det også finnes mange skjulte læreplaner i skolen og noen av dem signaliserer at du er litt dum. Dette fører ofte til en konkurranse om å være best, som gjør at mange igjen føler seg som tapere i systemet og får en svakere selvtillit enn de burde ha etter sine forutsetninger. I norskopplæringen for voksne innvandrere betyr det at deltakere ofte må bytte gruppe fordi de ikke klarer å følge nivået i gruppen. I tillegg legger den vestlige tenkning så stor vekt på den intellektuelle utviklingen at andre deler av menneskets evner og muligheter ofte ikke blir tatt i bruk. Dette hemmer hjernens evne til å lære enn å øke hjernens læringskapasitet. Metoden er tilnærmet en integrert metode for læring som ivaretar både evnen til å lære raskere og den psykologiske følelsen av mestring og glede i læring. Det er variasjon i bruk av ulike sanser og virkemidler som har betydning for hjernens evne til å lære. Det er behov for å ta hensyn til menneskers ulike følelser og psykologiske situasjon i læring og prof. Lozanov sier følgende: We look at things the same - yet we see things differently. These differently built images are not only with regard to different individuals but with respect to the different personalities inside us. At one time in a certain state we see, feel and think one thing; at another time in a different state with no external changes another. (Lozanov 1990) Hvis vi her bruker undervisningen av innvandrerbarn og voksne som eksempel, vil spesielt mange flyktninger kjenne seg igjen i denne beskrivelsen til prof. Lozanov. Det er mange som har en traumatisk bakgrunn i en fluktsituasjon og / eller dype savn etter nære familiemedlemmer og venner fra hjemlandet. Mange har slitt med både motivasjon for læring og konsentrasjonsvansker. Undervisningen i norsk har aldri hatt som mål at den også skal fungere på det mentale plan og gi deltakerne psykisk støtte. Det har vært brukt tradisjonell undervisning som ikke har reflektert noe over deltakernes ulike psykiske situasjon. Det er behov for å utvikle en metode som ikke bare får deltakerne til å lære raskere, men som har som bieffekt at den styrker den psykologiske siden og gir oppmuntring og glede i språklæringen. Lozanov sier selv om metoden: In general this aims are to accelerate the learning process by several times, and to make the assimilation of new material easier, less stressful, deeper, more creative, and of longer duration. Det er mange årsaker til at metoden fører til en raskere læring. Bruk av alle sanser og variasjon i aktiviteter gjør at hjernen ikke blir utmattet. Deltakerne får en energi som gir mestringsfølelse og selvtillit. En av hovedårsakene til at metoden fører til raskere læring, er at elevenes hjerne og sinn fungerer på en integrert måte ved at både høyre og venstre hjernehalvdel blir stimulert. Det handler om å lære med hele hjernen. Innlæring av nye ord på et nytt språk er i alminnelighet forbundet med litt økt aktivitet i den 8

9 venstre hjernehalvdelen, mens å lytte til musikk og visualisere et bilde er forbundet med økt aktivitet i den høyre hjernehalvdelen. Offentlige skoler i sin alminnelighet har en tendens til å legge vekten på det verbale eller den venstre hjernehalvdelen til forsømmelse av aktiviteter som stimulerer den høyre hjernehalvdelen. Forskning i læring hvor mer enn ett område av hjernen engasjeres, viser at både læringshastigheten og erindringen kan øke dramatisk. (Clycomb, 1978) Metoden er ikke komplisert, og mange lærere som opplever metoden, spør seg selv hvorfor man ikke har arbeidet slik tidligere. Selv om den ikke er komplisert, betyr det likevel at det må være opplæring i metodikken for å få gode resultater. Det er en del som er annerledes i forhold til tradisjonell opplæring. Det kreves også god forberedelse, planlegging og tilgang til ulike virkemidler. Undervisningen er delt opp i 4 faser: 1: Introduction 2: Concert session (active and passive) 3: Elaboration 4: Production Veldig kort fortalt er innholdet i fasene følgende: Lærerens rolle i introduksjonen er å involvere elevene i essensen i det stoffet som skal læres. I tillegg til å trekke elevene med og engasjere dem i samtalen, er det hengt opp postere som viser det som dagens program går ut på. I fase to skal elevene ha en aktiv økt der de leser teksten med læreren og en passiv økt der de lyter til læreren som leser teksten med musikk. Fase tre er aktivitetsfasen, der spill, sanger og aktiviteter er det dominerende. I undervisning av barn brukes mye dukketeater og lekedyr. Her involveres alle i aktivitetene og det er motiverende opplegg som er strukturert og tjener en hensikt. Fase 4 er den fasen hvor elevene selv skal snakke uten å bli korrigert, da de skal oppleve aksept for sine kunnskaper. Alle elevene skal testes før man starter undervisningen, og de skal testes etter kurset for å se at de faktisk lærer. Lozanov har utarbeidet tester som er veldig forskjellige fra vanlige tester og deltakerne opplever å se sin egen framgang'. Det er utvidet bruk av praktiske øvelser og kreativitet, men dette er satt inn i en plan og er ikke en del av fritidsaktiviteter. Det er også bruk av musikk, sang, kunst, spennende læremateriell m.m. Erfaringene viser at det er selve metoden som skaper et bedre læringspotensial og mestringsstrategier og ikke den enkelte lærer. Dette gir håp for framtiden, da metoden er mulig å lære for de lærere som ønsker dette. Metoden ble evaluert for mange år siden av UNESCO som anbefalte at den ble tatt i bruk og at det ble gitt opplæring i metodikken. UNESCO har anbefalt metoden Dr. Lozanovs arbeid er basert på forskning og resultatene ble så gode at de har vekket oppsikt internasjonalt. We tested and proved the results of thousands of adult students in the field of foreign language studies trained in our method and tested respectively as well as several thousand children from the primary schools, namely, for 4 weeks 3hours daily, starting from a zero 9

10 level, the student, learn in a pleasant atmosphere and without homework to read and speak approximately words in a creative way within the frame of the basic grammar of the language. The children in the first grade till the end of the school year absorb successfully and on å highly creative level the material for the second grade and partly for the third grade according to the program of the Ministry of education in a pleasant atmosphere without homework, having classes 5 days a week. The results were confirmed by the supervising group at the Ministry of Education as well as by the international expert group of UNESCO". (Lozanov 2004) 11. desember 1978 organiserte UNESCO et stort internasjonalt ekspertpanel med spesialister som skulle studere Lozanovs arbeid nærmere i forhold til opplæring av ulike aldersgrupper, og deretter presentere sine konklusjoner. Her er noen av deres anbefalinger: l. There is consensus that Suggestopedia is generally superior teaching method for many subjects and for many types of students, compared with traditional methods. We have arrived consensus following a study of the research literature, listening to the testimony of international experts, observing films portraying Suggestopedia instruction and visiting classes in which Suggestopedia is practiced. The films were prepared and the classroom visitations were impressive. 2. Standards should be set up for the training, certification and maintaining of standards of suggestopedic training. 3. Different categories of competency of teachers should be reflect increasing levels of teaching performance in certification. 4. Suggestopedic teacher training should be stated as soon as possible. 5. An international association for Suggestology and Suggestopedia should be set up that is affiliated with UNESCO and should have assistance and guidance of dr. Lozanov for training, research, coordination and publication of results. Vi kan i dag stille spørsmål om hvorfor disse anbefalingene ikke ble fulgt opp. En viktig årsak er trolig at professor Lozanov ble nektet utreise fra Bulgaria i 10 år. Dette har vanskeliggjort hans arbeid og spesielt hindret han i samarbeidet med vestlige forskere og pedagogiske institusjoner. I dag, med et utvidet EU, er det igjen viktig å ta opp tema språkopplæring og muligheten for å lære bedre og raskere enn tilfellet er pr. dags dato. Det er mange som nå ønsker å ta opp igjen UNESCOs anbefalinger både innenfor eget land og i prosjekter sammen med flere land. Avslutning Det har etter hvert blitt en del lærere i Norge som har fått stiftet bekjentskap med suggestopedi som metode. Evalueringen av disse kursene viser en stor begeistring for metoden. 97,36 % av 7 6 lærere sier at elevene deres ville ha glede av metoden. I tillegg ønsker majoriteten av lærerne å lære mer om metoden. Samtlige lærere sier at de opplevde en kreativ og systematisk metode og at den ga læringsglede og motivasjon. Vi tror at 10

11 språkopplæringen generelt har behov for kompetanseutvikling og at mangfold av metoder bør inn i opplæringen av innvandrere da innvandrerbefolkningen er så mangfoldig. Jeg vil avslutte med å sitere Eiliv Grue som tidligere arbeidet i Pedlex. Han var for mange år siden på besøk på Lozanovs institutt i Bulgaria. Han skrev et par artikler i Hjem og skole hvor han skrev blant annet; I løpet av en uke fulgte jeg arbeidet ved instituttet på kloss hold. Jeg diskuterte med ledelse og forskere, fikk adgang til det som var tilgjengelig av forskningsresultater på engelsk og fikk følge undervisningen i voksengrupper og til dels i vanlig grunnskole. Jeg var forbauset. Det jeg trodde var komplisert, virket så enkelt men uhyre profesjonelt! Skal jeg sette navn på det jeg så, var det topp miljø og topp pedagogikk. Det var finslipt og variert metodikk som ble anvendt, samtidig som det ble lagt meget stor vekt på trygt og godt læringsmiljø. (Hjem og Skole nr. l-2,1989) Lisa Hartmark, prosjektleder " Metodeutvikling i norskopplæringen for voksne innvandrere" Oslo

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med alle typer språkopplæring i barnehage, grunnskole,

Detaljer

Orkdal kommune - regionsenter i vekst

Orkdal kommune - regionsenter i vekst Orkdal kommune - regionsenter i vekst 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel Målgruppe Mål Info om begynnerkurset Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden). Lærere som jobber med alle typer språkopplæring

Detaljer

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole. Voksenopplæringa v/fagertun skole. inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden)

RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole. Voksenopplæringa v/fagertun skole. inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden) RENDALEN KOMMUNE Voksenopplæringa v/fagertun skole Voksenopplæringa v/fagertun skole inviterer til kurs i Suggestopedi (Lozanovmetoden) 3. - 6. mars 2015 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS I LOZANOVMETODEN (SUGGESTOPEDI)

VELKOMMEN TIL KURS I LOZANOVMETODEN (SUGGESTOPEDI) VELKOMMEN TIL KURS I LOZANOVMETODEN (SUGGESTOPEDI) 12. - 15. april 2016 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i Lozanovmetoden ( suggestopedi) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Presentasjon av Lisa Hartmark

Presentasjon av Lisa Hartmark Presentasjon av Lisa Hartmark Tema for foredraget 1. Bakgrunnsinformasjon 2. Suggestopedi metoden- hva er det? 3. Resultater for både analfabeter og de med mye skolebakgrunn fra hjemland. 4. Noen elementer

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole» «Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen

Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen Verdigrunnlag Kunst og kultur som metode Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen Kunstens egenverdi Læreren

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid

Film: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring

Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring Betty Steinsvik, koordinator UiT Tromsø mars 2015 Hvem og hva? Kompetansesatsing

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Affektive læringsstrategier kursuke 7. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Affektive læringsstrategier kursuke 7. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Affektive læringsstrategier kursuke 7 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

Glade og flinke innvandrere Behov Tiltak og plan Resultater Evalueringer og tilbakemeldinger Praksis De andre og vi - og demokrati Ønske og vilje Visjon og verktøy Mange innvandrergrupper uten rettigheter

Detaljer

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 Fag: Fordypning i engelsk Lærer: Ina Hernar Læreverk: On the Move 2 Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget skal legge

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer