EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vedrørende fusk eller forsøk på fusk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vedrørende fusk eller forsøk på fusk"

Transkript

1 EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer*: 556 Emnekode/-navn*: Utdanning: BIB3900/ Bacheloroppgave Bibliotek- og informasjonsvitenskap Dato innlevert: 16. mai 2015 Antall sider, inkl eksamensforsiden: 42 Vedrørende fusk eller forsøk på fusk X* Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og eksamen ved HiOA: Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan medføre strenge sanksjoner X* Denne besvarelsen: er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller av gruppens medlemmer dersom dette er et gruppearbeid har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering ved dette eller andre læresteder innenlands eller utenlands gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha oppgitt kilde har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten * sett en X her 1

2 Kandidatnummer 556 E-boktilbudet i norske folkebibliotek en undersøkelse av nåværende vilkår og fremtidige muligheter Bacheloroppgave 2015 Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag 2

3 Forord Diskusjonen om hvordan e-bokutlånet skal foregå startet før utlånet kom i gang og varer fortsatt. Utlån av e-bøker i folkebibliotek er et aktuelt tema som jeg ønsket å undersøke nærmere. I denne oppgaven vil jeg undersøke både de eksisterende vilkårene for utlån av e- bøker og hvilke muligheter som finnes for en forbedring av bibliotekenes e-boktilbud. Jeg vil takke Jonas Svartberg Arntzen fra Deichmanske bibliotek og Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen som stilte opp til intervjuer og ga meg mye nyttig informasjon om temaet. Jeg vil også takke min veileder Anita Sandberg for god hjelp og oppfølging underveis i oppgaveskrivingen. 3

4 Sammendrag E-bøker har i dag blitt en del av utlånstilbudet til norske folkebibliotek. Utlånet av e-bøker står kun for en liten andel av det totale utlånet og det er kun noen av de kommersielle titlene som er til utlån. I denne oppgaven vil jeg forsøke å få svar på hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å forbedre tilbudet. Anvendt metode er gjennomgang av teori samt kvalitative intervjuer med informanter fra Deichmanske bibliotek og Biblioteksentralen. Oppgaven tar for seg hvilke aktører, avtaler og løsninger som finnes for utlån ved norske folkebibliotek i dag, og hvilke mulige løsninger som eventuelt kan forbedre utlånstilbudet av e-bøker. Deichmanske bibliotek er brukt som et praktisk eksempel. Teorien og funn fra intervjuene er drøftet i forhold til Norsk bibliotekforenings prinsipper for innkjøp og utlån av e-bøker. Funn fra oppgaven viser at den nåværende avtalen for utlån av e-bøker har fungert på den måten at utlånet har kommet i gang. Avtalen har, i hvert fall fra bibliotekenes ståsted, visse svakheter, som lisensperiode og krav om minimumskjøp av antall eksemplarer. I tillegg er det diskusjon om hvorvidt eksemplarmodellen, som brukes i dag, er den beste modellen. Erfaringer fra andre land viser at det ikke finnes én løsning som er optimal, men at man må prøve seg fram med kombinasjoner av ulike modeller og betingelser. Nå avventer bibliotekene en ny avtale med forlagene, som vil være avgjørende for fremtidig utlån av e- bøker. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Problemstilling Oppgavens disposisjon Definisjon av e-bok DRM Bakgrunn Utvikling Utfordringer i Norge Ulike perspektiver Aktører Kulturrådet Nasjonalbiblioteket Den norske Forleggerforening Den norske Forfatterforening Deichmanske bibliotek Biblioteksentralen Norsk Bibliotekforening Teori Utvalg Valgfrihet Plattform Kopibeskyttelse Åndsverkloven Utlånsmodell Eksemplarmodellen Klikkmodellen

6 5.5.3 Stockholmsmodellen Den danske modellen Kjøpeknapp Metode Funn fra intervjuene Intervju med Deichmanske bibliotek Modeller Innkjøpsordningen Samlingsutvikling Utlånssystem Samarbeid Åndsverkloven Fremtiden Intervju med Biblioteksentralen Forlag Utvalg Bibliotek Innkjøpsordningen Modeller Samarbeid Åndsverkloven Fremtiden Drøfting av funn Utvalg Valgfrihet Plattform Kopibeskyttelse

7 8.5 Utlånsmodell Annet Konklusjon Litteraturliste Vedlegg 1: Intervjuguide Deichmanske bibliotek Vedlegg 2: Intervjuguide Biblioteksentralen

8 1 Innledning I dag tilbyr de fleste norske folkebibliotek e-bøker til sine lånere. Etter en treg start kom utlånet av e-bøker for alvor i gang i 2013, etter at Kulturrådet startet sitt prøveprosjekt med å inkludere e-bøker i innkjøpsordningen og bibliotekene fikk på plass utlånssystemer for e- bøker. Utlån av e-bøker blir beskrevet som en suksess, og utlånet har vært høyt siden tilbudet ble innført. Hvis vi ser nærmere på hvilke titler bibliotekene tilbyr som e-bøker, er dette kun en liten andel av de e-boktitler som er til salgs, og utlånet av e-bøker utgjør kun en liten andel av det totale utlånet. Det er altså et langt fra fullstendig tilbud av e-bøker i bibliotekene, og således kan man si at det er en betinget suksess. Forlagene og bibliotekene har hver sine interesser å ta hensyn til, og det kan virke som om det er vanskelig å forene disse. Forlagene er redde for at gratis utlån av e-bøker skal svekke salget på det kommersielle markedet. Bibliotekene på sin side hevder at utlån av e-bøker vil stimulere til økt lesning, noe som igjen kan føre til økt salg. Dessuten er bibliotekene opptatt av å ta vare på sitt mandat, som blant annet går ut på å formidle innhold, uavhengig av format. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvilke løsninger som finnes for utlån av e-bøker i norske folkebibliotek og hvilke aktører som er med på å påvirke dette. Jeg vil se spesielt på Deichmanske bibliotek i Oslo for å se hvilket tilbud og løsninger de har i dag og hvilke løsninger de ønsker seg. De har uttalt at de bare har e-bøker fra innkjøpsordningen fordi de er skeptiske til vilkårene for kjøp av e-bøker fra forlagene (Kulturrådet, 2014, 1. september). Deichmanske bibliotek er det største storbybiblioteket i Norge, og deres løsninger for e-bøker vil derfor ha betydning for et stort antall lånere, og også generelt for biblioteksektoren. I tillegg vil jeg undersøke Biblioteksentralens synspunkter på e-boksituasjonen fordi de har en sentral rolle som bindeledd mellom forlag og bibliotek. Hypotesen er at bibliotekene fortsatt er avventende i forhold til e-bøker, men ser et potensial når det gjelder tilgang på e-bøker og modeller for utlån. For å kunne dra nytte av dette, er de avhengige av gode avtaler for innkjøp og utlån. 1.1 Problemstilling Hvordan kan e-boktilbudet i norske folkebibliotek bli tilfredsstillende, og hva skal til for at Deichmanske bibliotek satser på innkjøp av e-bøker og utvider sitt tilbud? 8

9 1.2 Oppgavens disposisjon Denne oppgaven er todelt. Den første delen er en gjennomgang av teori på området. Først vil jeg se kort på bakgrunn og aktører. Videre vil jeg ta utgangspunkt i prinsipper for innkjøp og utlån av e-bøker utarbeidet av Norsk Bibliotekforening og knytte teori om utlån av e-bøker til dette. I den andre delen vil jeg intervjue informanter fra henholdsvis Deichmanske bibliotek og Biblioteksentralen, og drøfte deres svar i lys av de ovennevnte prinsippene. 2 Definisjon av e-bok Det finnes mange ulike definisjoner på en e-bok. Vassiliou og Rowley (2008) har tatt for seg en rekke definisjoner av e-bøker og forsøkt å sammenfatte disse til én definisjon. Det er enighet om at en definisjon bør inneholde noe om at e-boka er elektronisk eller digital, at den er en analog til den trykte boka, gi en indikasjon på hva innholdet i en e-bok er, samt en hentydning til e-bokteknologier (s. 363). De kommer frem til en todelt definisjon på e-bøker (min oversettelse): 1. En e-bok er et digitalt objekt med tekstlig og/eller annet innhold, som oppstår som et resultat av å integrere det kjente konseptet med en bok med funksjoner som kan leveres i et elektronisk miljø. 2. E-bøker har vanligvis i bruk funksjoner som søk- og kryssreferansefunksjoner, hypertekstlenker, bokmerker, merknader, høydepunkter, mulitimedieobjekter og interaktive verktøy. (Vassiliou & Rowley, 2008, s. 363) Det skilles også mellom e-bøker som er digitalt skapte og e-bøker som er overført fra trykte bøker. Digitalt skapte bøker er produsert som e-bøker og vil inneholde mange av funksjonene som er nevnt i punkt to av definisjonen. Den er i utgangspunktet laget for å være en e-bok, og tar i bruk mange av de teknologiske mulighetene dette gir. Motsetningen er bøker som er skapt som en trykt bok og deretter overført til et elektronisk format. Her vil e-boka bli en elektronisk ekvivalent til den trykte boka, og vil vanligvis innholde få av funksjonene som er nevnt i punkt to. Bøkene som tilbys av folkebibliotekene er stort sett skjønnlitteratur, og faller inn i denne kategorien. Per i dag finnes det ikke så mange digitalt skapte e-bøker, men dette er kanskje noe man vil se mere av fremover, når e-boka og dens muligheter blir mer innarbeidet. 2.1 DRM E-bøker er beskyttet med DRM, enten teknisk eller sosial. DRM er en forkortelse for Digital Rights Management, og blir ofte kalt digitale rettighetssystemer på norsk. Dette er "systemer 9

10 med programvare og filformater for å verne opphavsretten til digitalt formatert innhold distribuert over Internett" (Rossen, 2013), og brukes blant annet på e-bøker. DRM sørger for at innholdet i filen er kopibeskyttet og fører til at filen ikke kan vises ved ulovlig kopiering. Dette kalles også teknisk DRM. Bruken av teknisk DRM skapte konflikt fordi den vanskeliggjorde lovlig bruk og fordi det alltid er mulig å omgå slike tekniske sperrer. Dette førte til at DRM er regulert i åndsverkloven, og gjør at det er ulovlig å omgå kopibeskyttelse. (Rossen, 2013) I dag er det slik at de fleste kommersielle e-bøker har sosial DRM eller vannmerking. Denne merkingen appellerer til folks sosiale samvittighet, men vanskeliggjør ikke lovlig bruk. I bibliotekene brukes teknisk DRM, fordi man er avhengige av å sette begrensninger for å hindre ulovlig spredning. 3 Bakgrunn 3.1 Utvikling E-bøker er et forholdsvis nytt fenomen her i landet, både på det kommersielle markedet og i bibliotekene. Det var først i 2013 at utlånet kom i gang for fullt i norske folkebibliotek. Andre land, spesielt USA, har lengre erfaring med e-bøker. Takket være lesebrettet Kindle og nettbokhandelen Amazon er nok USA det land der e-bokmarkedet er best utviklet. Bibliotekene i USA har lånt ut e-bøker en stund, men det har vært vanskelig å bli enige med forlagene om gode forretningsmodeller, noe som igjen har ført til at bibliotekenes e-boktilbud er lite i forhold til det kommersielle markedet (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 19). I Danmark og Sverige har de også lenger erfaring fra utlån av e-bøker. De har prøvd ulike modeller, og møtt på en del utfordringer underveis. I Danmark startet forlag og bibliotek e- bokportalen ereolen sammen i 2011, basert på klikkmodellen. Etter hvert trakk flere store forlag seg ut fordi de mente at utlånet gikk ut over salget, og startet en ny konkurrerende e- bokportal, ebib, basert på eksemplarutlån. Nå er ebib avviklet, og slått sammen med ereolen. I Sverige startet de med e-bokutlån allerede i Den største utlånsportalen Elib eies av svenske forlag, og er basert på klikkmodellen. Nylig har de oppdatert avtalen med flere differensieringer. I tillegg har det kommet en ny konkurrerende aktør, Atingo, som har fleksible priser og betingelser. (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s ). Det har altså vært en del frem og tilbake, og ingen av de to landene har klart å lande på én 10

11 utlånsmodell. For tiden prøves det ut nye modeller både i Sverige og Danmark (se kapitlene og 5.5.4). Et betydelig problem for bibliotekene i Sverige, Danmark og USA har vært at noen forlag har krevd karantenetid på nye bøker og holdt tilbake enkelte titler for utlån (se også kapittel 5.1). Norsk Bibliotekforenings seks prinsipper for utlån av e-bøker i Norge (se kapitlene 4.7 og 5) springer ut fra disse erfaringene, og var tenkt som en rettesnor når de norske avtalene om e- bøker skulle fremforhandles. 3.2 Utfordringer i Norge Det har vært flere utfordringer knyttet til utlån av e-bøker i norske folkebibliotek. Den viktigste årsaken til at folkebibliotekene ikke har startet med utlån tidligere er at det ikke har blitt produsert e-bøker i vesentlig grad i Norge. Videre har bibliotekene manglet utlånsløsninger for e-bøker og til slutt manglende avtaler med forlagene (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 4). I dag er i stor grad de to første utfordringene løst. Forlagene er i god gang med å produsere e-bøker, og de fleste titler blir nå utgitt parallelt som e-bøker og papirbøker. Folkebibliotekene har tatt i bruk ulike plattformer for utlån, og de fleste bibliotek tilbyr nå utlån av e-bøker. I dag kan vel den største utfordringen sies å ligge i det siste punktet, nemlig avtaler med forlagene. Hovedutfordringen er å finne en modell som balanserer mellom bibliotekenes muligheter for gratis utlån, forlagenes behov for salg og forfatternes behov for et inntektsgrunnlag (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 14). Årsaken til at det må forhandles egne avtaler for e-bøker finner vi i åndsverkloven (se også kapittel 5.4.1). Den plasserer e-bøker og papirbøker i ulike opphavsrettslige kategorier, noe som fører til at utlån av papirboka blir regulert av loven, mens utlån av e-bøker er avhengig av frivillige avtaler mellom forlag og bibliotek (Bakjord, 2013). 3.3 Ulike perspektiver Det er en redsel for at e-bokutlån ødelegger for bokbransjen. I en kommentar i Aftenposten hevder Ingunn Økland at gratis utlån av e-bøker vil slå tilbake på hele bokbransjen fordi nordmenn innser at de kan lese e-bøkene gratis på biblioteket i stedet for å kjøpe dem til skyhøy pris i nettbokhandelen (Økland, 2015). I sin rapport om prøveprosjektet med e-bøker i innkjøpsordningen påpeker også Colbjørnsen (2014, s. 10) dette dilemmaet. Han skriver at e-boka som lånes ut gratis i biblioteket i praksis er identisk med den e-boka som selges av 11

12 bokhandlerne. Papirbøkene som lånes ut derimot, kan være brukte og slitte og sekunda vare sammenliknet med nye bøker fra bokhandelen. Teknisk sett er allikevel ikke e-boka som lånes ut helt identisk med den kjøpte. Den har en teknisk DRM som gjør at den ikke kan deles eller overføres til andre leseenheter. E-bøkene som kjøpes har kun sosial DRM, som gjør at den kan overføres til andre leseenheter og deles med andre. Videre forsvinner den lånte boka fra leseenheten etter endt låneperiode. Låneperioden varierer mellom ulike bibliotek, og Deichmanske bibliotek har for eksempel kun to ukers lånetid på e-bøker. I utgangspunktet beholder man den kjøpte e-boka så lenge man vil. (Selv om man i praksis kan oppleve at boka forsvinner av ulike årsaker som for eksempel teknologisk utvikling eller endrede vilkår fra selger). Selve leseopplevelsen derimot kan sies å være identisk. Dette er derfor et argument som bør tas på alvor av biblioteksektoren. De er avhengige av et godt samarbeid med forlag og bokhandlere for å kunne ha et godt e-boktilbud. Hvis forlagene ikke er interesserte i å selge til bibliotekene eller i verste fall slutter å produsere e-bøker på grunn av liten lønnsomhet, vil det få konsekvenser for bibliotekene. På den annen side er bibliotekene opptatt av å ta vare på sitt mandat. Formålsparagrafen i folkebibliotekloven sier blant annet at bibliotekene skal drive aktiv formidling og stille bøker og andre medier til disposisjon. Videre skal det legges vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet (Folkebibliotekloven (2013), 1). Det er vanskelig å oppfylle disse kravene uten å tilby lånerne e-bøker. Det er en etterspørsel etter e-bøker, og den må bibliotekene imøtekomme. Bibliotekene ønsker selv å bestemme hva de vil kjøpe inn, og frykter at forlagene kan sette begrensninger som gjør at bibliotekene får redusert kontroll over sin egen samlingsutviklingen. Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide (2014) påpeker i en kronikk at bibliotekenes lojalitet ligger hos låneren, og at for biblioteket er form underordnet innhold. Hun påpeker også at det ikke behøver å være noen motsetning mellom utlån og kjøp, men at det tvert i mot kan være slik at bibliotekene kan introdusere lånerne for e-bøker og skape lesere som igjen vil kjøpe e-bøker. 4 Aktører 4.1 Kulturrådet Norsk kulturråd har i perioden hatt et prøveprosjekt med e-bøker som en del av innkjøpsordningen. Avtalen ble inngått med Den norske Forleggerforening, Norsk 12

13 Forleggersamband (en sammenslutning av forlag med kristen profil) og Den norske Forfatterforening. Dette har dreid seg om innkjøp av parallellutgivelser av e-bøker og papirbøker innen skjønnlitteratur for voksne. Av 1000 eksemplarer per tittel, var 70 av disse e-bøker og resten papirbøker. E-bøkene ble fordelt på ni delprosjekter som til sammen dekket rundt 130 bibliotek i vel femti kommuner (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 16). Det var takket være denne ordningen at mange bibliotek fikk på plass en utlånsløsning for e- bøker slik at de kunne låne ut titlene de fikk gjennom innkjøpsordningen. Både Deichmanske bibliotek og Bergen offentlige bibliotek har uttalt at det er takket være prøveprosjektet at de har kommet i gang med utlån av e-bøker (Kulturrådet, 2014, 1. september). Denne avtalen åpnet videre for at det ble inngått kommersielle avtaler mellom bibliotek og forlag om salg av e-bøker til bibliotekene. Prøveprosjektet med e-bøker har vært en stor suksess. Nå har Kulturrådet gjort endringer i innkjøpsordningen, og fra 2015 vil e-bøker inkluderes permanent. Dette fører til at bøkene blir tilgjengelige for alle folkebibliotekene i landet. Det er totalt 70 e-boklisenser som fordeles fylkesvis etter antall innbyggere. I tillegg utvides ordningen med e-bøker til litteratur for barn og unge, som også får 70 lisenser per tittel (Kulturrådet, 2014, 19. desember). 4.2 Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket (heretter kalt NB) har gjennom Bokhylla.no digitalisert over bøker utgitt fram til og med år Prosjektet med å digitalisere samlingen er planlagt ferdig i 2017, og Bokhylla.no vil da inneholde omtrent digitaliserte bøker. Bøkene er gratis tilgjengelig og kan leses i fulltekst for alle med norske IP- adresser. I tillegg kan de bøkene som er falt i det fri, det vil si at de ikke lenger er bundet av opphavsrettigheter, også lastes ned og skrives ut. En kollektiv avtale mellom NB og Kopinor sikrer at opphavsmenn og forlag blir betalt. (Nasjonalbiblioteket, 2012). Denne avtalen har medført at Norge trolig er det land i verden som har best tilgang til digital litteratur. E-bøkene er stort sett i PDF-format. Det er også et ønske om at bøkene blir gjort tilgjengelige i EPUB-format, slik at de også kan leses på lesebrett og mobile leseenheter. NB samarbeider med Bokselskap.no som publiserer enkelte av bøkene som har falt i det fri som EPUB og liknende format med utgangspunkt i grunnlagsfiler fra NB. I tillegg har NB et forsøk der de har valgt ut 100 bøker fra Bokhylla.no som blir gjort tilgjengelige i EPUB-format og som de tilbyr folkebibliotekene. (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 9-10). 13

14 NB følger ellers med på utviklingen av e-bokutlån nasjonalt og internasjonalt, og har ved to anledninger publisert statusbeskrivelser (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 2). 4.3 Den norske Forleggerforening Den norske Forleggerforening (heretter kalt forleggerforeningen) er en bransjeorganisasjon for forlag. Medlemsforlagene står for omlag 80 prosent av det totale bokmarkedet (Den norske Forleggerforening, udatert). Forlagene og bibliotekene er nå inne i en prøveperiode med utlån av innkjøpte e-bøker som skal vare ut Forleggerforeningen anbefaler en modell for e-utlån til sine medlemsforlag. Utgangspunktet er at partenes vektlegging og rollefordeling i e-bokmarkedet bør være på linje med den som i dag finnes for papirbøkene (Den norske Forleggerforening, 2013). Det vil i praksis si at bibliotekene kjøper inn et visst antall eksemplarer av hver tittel. Hvert eksemplar lånes ut til én låner av gangen, og hvis eksemplaret er utlånt oppstår det venteliste. Dette kalles eksemplarmodellen (se også kapittel 5.5.1). Under prøveperioden er det særlig to forhold forleggerforeningen er opptatt av å undersøke. Det ene er lisensperioden, det vil si varigheten av bibliotekenes rett til å låne ut en e-bok. Lisensperioden er foreløpig ut 2015, og vil da bli forlenget i henhold til en ny avtale, men minimum 3 år fra innkjøpsdato (Den norske Forleggerforening, 2013). Det andre forholdet er innkjøp av lisenser. Flere fylker ønsker å samarbeide om innkjøp og utlån av e-bøker og forleggerforeningen frykter at det kan føre til færre innkjøp. De foreslår derfor at konsortier må kjøpe minimum to lisenser per tittel. Videre blir dette beregnet etter bibliotekets eller konsortiets befolkningsgrunnlag, hvor de med størst befolkningsgrunnlag må kjøpe minst fem lisenser (Den norske Forleggerforening, 2013). For storbybibliotekene som Bergen og Oslo vil det si at de må kjøpe inn henholdsvis tre og fem eksemplarer. Den foreslåtte modellen tillater kun fjernlån innenfor fylkesgrensene (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 5). 4.4 Den norske Forfatterforening Den norske Forfatterforening (heretter kalt forfatterforeningen) organiserer forfattere av skjønnlitterære bøker, og har i dag rundt 600 medlemmer. Formålet er å fremme norsk litteratur og verne forfatternes interesser (Den norske Forfatterforening, udatert). I likhet med forleggerforeningen er også de bekymret for at utlån av e-bøker går ut over det kommersielle salget og dermed slå negativt ut for forfatternes mulighet til å tjene penger på sin virksomhet. 14

15 I et brev til kulturdepartementet foreslår de tiltak som å inkludere e-bøker i bibliotekvederlagsordningen og innføre momsfritak på e-bøker for å sikre forfatternes inntekter (Den norske Forfatterforening, 2014). 4.5 Deichmanske bibliotek Deichmanske bibliotek (heretter kalt Deichman) i Oslo er det største folkebiblioteket i landet, med 19 filialer og flere spesialavdelinger (Deichmanske bibliotek, udatert a). Deichman var med i prøveprosjektet med e-bøker i innkjøpsordningen, og fikk tildelt 5 e- bokeksemplarer av hver tittel. Utlånet av e-bøker startet i mars (Colbjørnsen, 2014, s. 13). For e-bokutlån benyttes utlånssystemet ebokbib. Dette er en app som kan brukes på smarttelefoner eller nettbrett. E-bøkene kan lånes i to uker, med mulighet for å forlenge én gang. Lånerne kan låne maksimalt to e-bøker om gangen. E-bøkene blir automatisk levert ved forfall. (Deichmanske bibliotek, udatert b). Per 1. februar 2015 har Deichman 510 e-boktitler for utlån. I 2014 ble det lånt ut e- bøker. Til sammenlikning ble det utlånt papirbøker. Det vil si at e-bokutlånet utgjør om lag 1,5% av Deichmans bokutlån. (Toril Høimyr, e-post, 18. februar 2015) 4.6 Biblioteksentralen Biblioteksentralen (heretter kalt BS) er en kommersiell leverandør av bøker, medier, katalogdata og andre tjenester til bibliotekene. Kulturrådet har inngått en avtale med BS som distributør av kulturfondbøker i perioden og har også inngått en tilleggsavtale som omfatter e-bøker i forbindelse med prøveprosjektet med e-bøker i innkjøpsordningen (Colbjørnsen, 2014, s. 5). BS er foreløpig den eneste leverandøren i Norge som kan selge kommersielle e-bøker til folkebibliotekene. De har inngått avtaler med en rekke norske forlag, basert på den anbefalte modellen fra forleggerforeningen. Bibliotekene må ha et utlånssystem for e-bøker på plass før de kan kjøpe e-bøker. BS tilbyr sitt eget utlånssystem, BS Weblån, men det er også mulig å bruke andre systemer. (Biblioteksentralen, udatert a) 4.7 Norsk Bibliotekforening Norsk Bibliotekforening (heretter kalt NBF) er en interesseorganisasjon for bibliotek. NBF ønsker en god løsning for e-bokutlån i norske bibliotek. De kan ikke selv inngå avtaler, men kan være med å påvirke utviklingen gjennom samtaler med ulike aktører. I den forbindelse 15

16 har de utarbeidet "minimumsstandarder som bør ligge til grunn for folkebibliotekenes innkjøp og utlån av e-bøker" (Norsk Bibliotekforening, 2012), som ble vedtatt på landsmøtet i mars Minimumsstandardene består av seks prinsipper, som vil bli presentert og utdypet i teorikapitlet. 5 Teori Nedenfor følger en utdypning av de seks prinsippene til NBF. De to første er slått sammen til ett punkt. Det siste punktet om utlånsmodeller vil bli tillagt størst vekt. Prinsippene kan sees som idealer fra bibliotekenes side for hvordan utlånet av e-bøker bør være. I dette kapittelet vil jeg se disse idealene opp mot virkeligheten ved å se på gjeldende avtaler og løsninger, tidligere erfaringer og potensielle muligheter. Videre er prinsippene brukt som utgangspunkt for intervjuene (se kapittel 7) og drøftingen av svarene (se kapittel 8). For å kunne betrakte bibliotekenes e-boktilbud som tilfredsstillende bør disse prinsippene i størst mulig grad oppfylles. IFLA og EBLIDA, interesseorganisasjoner for henholdsvis internasjonale og europeiske bibliotek er også opptatt av disse spørsmålene, og har utformet liknende prinsipper. 5.1 Utvalg "Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. E-bøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek til samme tid og til samme pris. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut." (Norsk Bibliotekforening, 2012) De to første prinsippene fastslår at alle bøker som er til salgs på det kommersielle markedet skal være tilgjengelige for utlån. Det vil si at bibliotekene skal ha mulighet til å kjøpe inn alle titler som finnes og at nye utgivelser skal være tilgjengelige med det samme, uten karantenetid. Her er bibliotekene avhengige av at forlagene stiller hele sitt utvalg til disposisjon for bibliotekene. IFLA (2014) og EBLIDA (2012) fastslår det samme, så dette kan sees på som et unisont krav fra bibliotekene. I forbindelse med et e-bokprosjekt i Nederland og Flandern, ble det samlet inn data fra andre prosjekter i Europa og Nord-Amerika. I følge undersøkelsen varierer andelen av kommersielle bøker som er tilgjengelige for utlån fra 80 prosent til 1 prosent (Mount, 2014, s. 89). Disse tallene sier noe om hva som er tilgjenglig for utlån, og ikke om hvor stor andel bibliotekene faktisk har mulighet til å kjøpe. Det er allikevel grunn til å tro at tallene i en viss grad 16

17 gjenspeiler dette. I USA hvor de har større erfaring med e-bokutlån, har det vært et problem at forlagene holder tilbake noen titler, særlig de nyeste. IFLA (2014) skriver i en rapport at bruken av karantenetid, det vil si at man holder tilbake utvalgte titler, spesielt nye bestselgere, har vært og fortsatt er et problem blant flere av de største forlagene i USA. I Danmark har bibliotekene opplevd at forlag opererer med en karantenetid på nye bøker på inntil seks måneder, men det ser ut til at dette nå er på vei bort. Et større problem er at forlag kan bestemme seg for å holde tilbake enkelte titler (Mount, 2014, s. 24). I Sverige har dette også vært et problem. I tillegg har noen forlag insistert på å ha tolv måneders karantenetid for å utsette muligheten for utlån av en e-bok til etterspørselen på det kommersielle markedet har stagnert (Mount, 2014, s. 57). 5.2 Valgfrihet "Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere." (Norsk Bibliotekforening, 2012) Det er viktig at det er bibliotekene selv som styrer samlingsutviklingen. Samlingsutvikling handler om en målrettet oppbygging av samlingene hvor både trykte og elektroniske medier, samt fjernlån, sees i sammenheng for å sikre brukerne det best mulig tilbudet innenfor de eksisterende økonomiske rammene (Byberg, 2006, s ). E-bøker er i dag en naturlig del av samlingen, og bibliotekene må stå fritt til å velge hvilke e-bøker de vil implementere i sin samling. For å oppnå valgfrihet er bibliotekene avhengige av å ha tilgang til alle titler, som de to første prinsippene fastslår. Videre er det også andre forhold som kan spille inn. Avtalen med forlagene har et krav om minimumskjøp av antall lisenser (se kapittel 4.3). Det vil i praksis si at bibliotekene ikke står helt fritt til å styre sin samlingsutvikling fordi de ikke kan velge hvor mange eksemplarer de vil kjøpe inn. Lisensperioden kan også spille inn på valgfriheten, fordi bibliotekene ikke kan bestemme hvor lenge de beholder e-bøkene. Mange bibliotek opplever det som en utfordring at e-bøkene ikke innlemmes i samlingene på samme måte som papirbøker. E-bøkene eies ikke, men ligger som en tilgjengelig fil hos en leverandør. Hvor lenge biblioteket har tilgang til e-boken er avhengig av en avtale. (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 7). I den forbindelse er forleggerforeningen er interessert i å utrede om levetiden for en papirbok til utlån kan overføres til e-boka (Den norske Forleggerforening, 2013). Det vil si om det kan innføres en 17

18 slags kunstig slitasje som gjør at e-boka må fornyes etter en viss periode eller et visst antall utlån. Fjernlån har også en rolle i samlingsutviklingen. Den nåværende avtalen tillater kun fjernlån av e-bøker innenfor fylkesgrensene. Det fører til at hvert bibliotek eller konsortium selv må kjøpe alle titler de vil tilby sine lånere. Dette vil bli mer kostbart for bibliotekene, og er i strid med vanlig fjernlånspraksis. Fylkesbibliotekene har påpekt at dette kan være i konflikt med biblioteklovens formulering om bibliotekene som ledd i et nasjonalt biblioteksystem (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 5). 5.3 Plattform "Plattformuavhengighet. E-bøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig." (Norsk Bibliotekforening, 2012) Det finnes ulike plattformer som kan brukes til å lese e-bøker. Lesebrett er spesiallaget for lesing av e-bøker, og kan kun brukes til dette formål. De senere år har det også blitt mulig å lese e-bøker på smarttelefoner og nettbrett ved bruk av applikasjoner (apper). Det er også mulig å lese e-bøker på PC eller Mac. Fullstendig plattformuavhengighet forutsetter at e- bøker kan leses på alle de ovennevnte plattformer. For å kunne låne ut e-bøker må bibliotekene ha et eget utlånssystem i tillegg til sitt hovedsystem. I dag er det tre ulike utlånssystemer for e-bøker som er i bruk i norske folkebibliotek. To av løsningene tilbys av kommersielle aktører, mens den tredje er utviklet av fylkesbiblioteket i Buskerud. Alle systemene sikrer at bøkene som lånes ut er utstyrt med DRM, for å hindre ulovlig kopiering. Utlånssystemene for e-bøker kan brukes uavhengig av bibliotekets øvrige utlånssystem. Systemet som benyttes av flest bibliotek er ebokbib. Dette er en app for lån og lesing av e- bøker på smarttelefon og nettbrett. Appen brukes blant annet av storbybibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, i tillegg til flere fylkeskonsortier. ebokbib leveres av den kommersielle aktøren Bibliotek-Systemer, som også har biblioteksystemet Bibliofil, som brukes av mange folkebibliotek. (Bibliotek-Systemer As, udatert). Den andre kommersielle løsningen er BS Weblån som tilbys av Biblioteksentralen. Dette er en webtjeneste for å lese direkte eller laste ned e-bøker. Bøkene som er lastet ned kan deretter overføres til andre enheter som lesebrett, nettbrett eller smarttelefon. Tjenesten finnes nå også som en app. (Biblioteksentralen, udatert b) 18

19 Det tredje systemet er ebib, som er en webapplikasjon. Dette systemet er basert på fri programvare (HTML 5), og er utviklet av Buskerud fylkesbibliotek i samarbeid med Deichman. E-bøkene kan leses direkte eller lastes ned til PC, nettbrett eller smarttelefon. Systemet brukes i dag av bibliotek i Buskerud. (ebib, udatert). Alle systemene tilbyr utlån på smarttelefon og nettbrett. Per i dag er det kun det ene systemet, BS Weblån, som muliggjør lesing av e-bøker på alle eksisterende plattformer. Det er derfor kun de bibliotek som benytter dette systemet som oppfyller kravet om plattformuavhengighet. Dette kravet handler om at alle lånere skal ha tilgang til bibliotekets materiale. Det finnes noen lånere som ikke har tilgang til noen av disse plattformene, og derfor har det også vært diskutert hvorvidt bibliotekene også burde låne ut leseenheter. 5.4 Kopibeskyttelse "Kopibeskyttelse. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse." (Norsk Bibliotekforening, 2012) Prinsippet om kopibeskyttelse slår fast at bibliotekene må godta bokbransjens krav. Forlagene krever at e-bøker som lånes ut har teknisk DRM (se også kapittel 2.1). Det er derfor slik at alle e-bøker som lånes ut gjennom bibliotekene er utstyrt med dette. DRM sikrer at bøkene som lånes ut ikke kan kopieres og spres ulovlig ved at den tilfører tekniske sperrer som gjør det praktisk vanskelig. Ved utlån og lesing gjennom apper er det vanskelig å kopiere boken videre. Hvis man allikevel skulle klare å bryte DRM, begår man en ulovlig handling fordi DRM er inkludert i åndsverkloven. Åndsverkloven ivaretar opphavsretten til utgitte verk, og den beskytter faktisk e-boken mot spredning. Fordi utlån av e-bøker ikke er regulert av loven slik som papirbøker, må det inngås frivillige avtaler for å ha rett til å låne ut e-bøker Åndsverkloven Åndsverkloven plasserer e-bøker og papirbøker i ulike opphavsrettslige kategorier. Mens papirboka blir definert som en fysisk vare, blir e-boka definert som en tjeneste og en digital rettighet. En papirbok kan lånes ut etter åndsverkloven 19, hvor vi finner loven om spredningsrettens konsumpsjon. Det vil si at den som kjøper boka overtar retten til å videreselge, leie ut eller låne bort boka. Fordi e-boka ikke regnes som et fysisk eksemplar, omfattes den ikke av 19, og det må derfor inngås egne avtaler for å låne ut e-bøker (Bakjord, 2013). Med dagens ordning inngås disse avtalene mellom forlagene og Biblioteksentralen. 19

20 Den europeiske interesseorganisasjonen for bibliotek, EBLIDA, mener at åndsverkloven er til hinder for utlån av e-bøker. De påpeker at bibliotekene skal garantere gratis adgang til innhold, informasjon og kultur til alle europeiske borgere. Men fordi e-bøker ikke omfattes av loven på samme måte som trykte bøker, mener de at det kan hindre bibliotek fra å utføre disse tjenestene. De mener at forlagene på grunn av loven står fritt til å bestemme hvilke e-bøker de vil selge til bibliotekene, samt bestemme vilkårene for innkjøp og utlån. En konsekvens kan da bli at det er forlagene som står for den digitale samlingsutviklingen i bibliotekene, i stedet for bibliotekene selv. EBLIDA tok derfor initiativ til kampanjen "The right to e read" som var rettet mot EU-kommisjonen for å endre lovene slik at også e-bøker blir omfattet av spredningsrettens konsumpsjon. (EBLIDA, 2013) 5.5 Utlånsmodell "Utlånsmodell. E-bøker som er innkjøpt i fastprisperioden i bokavtalen må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger." (Norsk Bibliotekforening, 2012) Dette prinsippet kan sees som en måte å imøtekomme forlagene på. Her beskrives eksemplarmodellen, som er den modellen forlagene ønsket. NBF presiserer imidlertid at boken må kunne lånes ut et ubegrenset antall ganger. Det vil si at de er i mot en begrenset lisensperiode. Det finnes flere ulike utlånsmodeller til bruk for bibliotek. I dag brukes eksemplarmodellen i norske folkebibliotek. Det gjelder både bøkene i innkjøpsordningen og bøker som kjøpes av bibliotekene Eksemplarmodellen Eksemplarmodellen simulerer fysisk utlån, og det skapes en kunstig knapphet. Fordelen med denne modellen er at det er en velkjent modell for bibliotekarer fordi den speiler den fysiske utlånsmodellen. I tillegg gir den forlagene mulighet til å skape en viss friksjon i låneprosessen, ved at lånerne kan oppleve at en bok er utlånt og at det oppstår ventelister. Dette kan oppmuntre forlagene til å tilgjengeliggjøre sine e-bøker for utlån i situasjoner der de ellers ville vært motvillige. (Mount, 2014, s. 95). Ulempene er at noen brukere opplever restriksjonene som kunstige og som en motsetning til deres tidligere erfaringer med digitale medier. I likhet med trykte bøker må e-bøkene som kjøpes etter denne modellen betales på forhånd. Man kan dermed risikere feilkjøp ved at boken ikke lånes ut tilstrekkelig (Mount, 2014, s. 95). På den annen side har man forutsigbare kostnader knyttet til innkjøp etter denne modellen. 20

21 5.5.2 Klikkmodellen En annen modell som er mye brukt er klikkmodellen eller leiemodellen. Denne modellen innebærer at bibliotekene betaler en sum per utlån. Her utnyttes e-bokas digitale muligheter bedre slik at det ikke blir ventelister (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 6). Når modellen brukes uten begrensninger, kan en e-bok lånes ut til et ubegrenset antall samtidige brukere. Dette er et bruksmønster som samsvarer bedre med det den vanlige bruker av digitale medier er vant til, nemlig å ha tilgang til store mengder digitalt innhold som de kan bruke når og hvor de ønsker det (Mount, 2014, s. 96). Ulempen er at det kan bli dyrt hvis etterspørselen er stor og det ikke innføres begrensninger (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 6). Det er flere tiltak som kan gjøres for å kontrollere budsjettet. I Danmark, for eksempel, har bibliotekene mulighet til å begrense antall samtidige lån, eller å midlertidig stoppe utlånet av en tittel når budsjettgrensen er nådd, og starte det opp igjen neste måned (Mount, 2014, s. 97). Det kan også være budsjettmessige fordeler ved denne modellen, ved at man ikke binder seg til kostnader ved innkjøp av bøker på forhånd. Ved flere tilfeller har man imidlertid sett eksempler på at bibliotekene må betale for et visst antall lån på forhånd, for at forlagene skal sikre seg en inntekt. Da bortfaller en av de viktigste fordelene med klikkmodellen. Sett i forhold til samlingsutvikling er fordelen at biblioteket raskt kan imøtekomme etterspørselen etter en populær bok, men uten å binde seg til fremtidige kostnader når etterspørselen synker (Mount, 2014, s. 97). Det er også mulig med en kombinasjon av disse to, og bruk av ulike prisdifferensieringer. Eksempler på prisdifferensiering kan være ulike priser på nye og gamle bøker, ny betaling etter et visst antall utlån eller rabatt på kortere utlånstid (Nasjonalbiblioteket & Kulturrådet, 2014, s. 6) Stockholmsmodellen I Sverige har bibliotekene brukt klikkmodellen for utlån av e-bøker. Stockholms stadsbibliotek kan nå tilby en modell som er fremforhandlet av Sveriges Kommuner og Landsting (SKL) og forlaget Natur och Kultur. Avtalen innebærer at lånerne får tilgang til alle forlagets titler, samtidig som de legges ut for salg. Det er tre prisnivåer avhengig av hvor ny boken er. Håpet er at flere forlag skal slutte seg til denne modellen, og at flere bibliotek tar den i bruk. (Stockholms stadsbibliotek, 2014) Den danske modellen I Danmark er utlånet også basert på klikkmodellen. Nylig har ereolen begynt med en kombinert modell, hvor utlånet av nye titler er basert på eksemplarmodellen de første seks 21

22 månedene, deretter går det over til klikkmodellen. Flere store forlag deltar og ereolen har rundt 9000 titler til utlån. Forlagene bestemmer selv hvilke titler de vil låne ut. ereolen er en nasjonal portal som brukes av biblioteker i hele Danmark. (ereolen, udatert) Kjøpeknapp Undersøkelsen av andre lands prosjekter i forbindelse med e-bokprosjektet i Nederland og Flandern (Mount, 2014) viser at det er mange ulike modeller og kombinasjoner av modeller i bruk. En funksjon som er tatt i bruk på flere e-bokportaler er en buy button, det vil si at brukerne kan klikke på en lenke og komme til et kommersielt nettsted hvor man kan kjøpe boken. Dette kan være et virkemiddel for å imøtekomme forlag og bokhandlere. I enkelte land blir det også diskutert muligheten for at bibliotekene kan få utbetalt en andel av salget som blir generert gjennom kjøpeknappen. 46 prosent av de 18 utlånsmodellene i undersøkelsen har allerede implementert eller planlegger å implementere denne funksjonen (Mount, 2014, s. 91). Dette er foreløpig ikke noe tema for de norske, danske og svenske modellene. En slik funksjon kan nok oppfattes som kontroversiell for mange bibliotek fordi bibliotekene er basert på gratis tjenester og skal tradisjonelt sett ikke være en salgskanal. 6 Metode Temaet for problemstillingen kan undersøkes både ved kvantitative og kvalitative metoder. Det er for eksempel mulig å se for seg å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse ved å sende ut spørreskjemaer til alle folkebibliotek for å finne ut hva de ulike bibliotekene mener skal til for å få et bedre tilbud av e-bøker. Noen av fordelene med kvantitative undersøkelser er at man kan samle inn data fra mange individer og at dataene er standardiserte slik at man kan generalisere resultater og undersøke sammenhenger (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010, s. 259). I denne oppgave ønsker jeg heller å gå litt mer i dybden av temaet ved å lese en del rapporter og teori. Jeg ønsker også å bruke Deichmanske bibliotek som et eksempel på hvordan et folkebibliotek forholder seg til e-bøker. Dermed er det mest hensiktsmessig med en kvalitativ tilnærming til temaet. Hensikten med kvalitativ metode er å få mest mulig kunnskap om et fenomen, og ikke foreta statistiske generaliseringer (Johannessen et al., 2010, s. 106). Deichmans synspunkter og strategi i forhold til e-bøker er ikke representativt for andre bibliotek, men fungerer til å illustrere temaet. 22

23 Det kan også være nyttig å samle inn noen data om andre folkebibliotek, og få et annet perspektiv. Derfor ønsket jeg også å snakke med Biblioteksentralen (BS). De har mange bibliotek som kunder, og har oversikt over hvordan bibliotekene forholder seg til avtalen. De har også kontakt med forleggerforeningen, og har vært med på å forhandle frem avtalen. Det er også interessant å høre mer om dette fra BS sitt ståsted. For å innhente informasjon fra Deichman og BS valgte jeg å bruke kvalitative intervjuer. Fordelen med et kvalitativt intervju er at man kan gå i dybden og få utfyllende informasjon. Jeg kontaktet lederen for utviklingsavdelingen ved Deichman, Jonas Svartberg Arntzen for å avtale et intervju. Utviklingsavdelingen har blant annet ansvar for utlånssystemene og digitale løsninger, deriblant e-bøker. Deretter kontaktet jeg Kjartan Vevle fra BS. Han er bibliotekfaglig direktør, og har hatt ansvar for å uforme avtalene om utlån av e-bøker. Både Arntzen og Vevle har uttalt seg i media om e-bøker ved ulike anledninger, og antas å ha god oversikt over emnet. Begge informantene ønsket å stille til intervju, og dermed gjennomførte jeg to intervjuer. Intervjuet med Deichman ble gjennomført 12. februar og intervjuet med BS 14. april. På forhånd laget jeg intervjuguider som skulle brukes som grunnlag for intervjuene (se vedlegg 1 og 2). En intervjuguide inneholder temaer og generelle spørsmål, i tillegg til underspørsmål og underpunkter for å få utdypet de ulike temaene (Johannessen et al., 2010, s. 139). De to intervjuguidene fulgte omtrent samme mal for at det skulle være mulig å sammenlikne svarene, men spørsmålene var tilpasset den enkelte informant. Intervjuene forløp som en samtale hvor jeg stilte åpne spørsmål for at informanten skulle komme med utdypende informasjon. I løpet av samtalen brukte jeg intervjuguiden til å sjekke at alle punktene ble dekket. Jeg brukte altså ikke intervjuguiden systematisk, men som en rettesnor hvor jeg hoppet mellom de ulike temaene etter hvert som samtalen forløp, og tilføyde oppfølgingsspørsmål der det var aktuelt. Dette kalles et semistrukturert intervju (Johannessen et al., 2010, s. 139). Hvert intervju tok rundt 30 minutter. Jeg tok opp samtalene med lydopptaker, og transkriberte senere lydopptaket. Dette ble informantene opplyst om før intervjuet, og godkjente dette. De godkjente også at deres navn og informasjonen de kom med under intervjuet kunne gjengis i denne oppgaven. 7 Funn fra intervjuene 7.1 Intervju med Deichmanske bibliotek 23

24 For å få informasjon om Deichmans planer for e-bøker, intervjuet jeg Jonas Svartberg Arntzen, som er leder for utviklingsavdelingen ved Deichman Modeller Arntzen bekrefter at Deichman ikke kjøper inn e-bøker, men at deres samling kun består av e- bøker fra innkjøpsordningen. Årsaken til dette er at de er uenige om rammene for innkjøp i avtalen som Biblioteksentralen tilbyr. Det gjelder særlig det at de må kjøpe fem eksemplarer av hver tittel og at varigheten på lisensen kun er satt til tre år, det vil si i prøveperioden ut Vi kan ikke kjøpe noe vi ikke vet hvor lenge vi eier, sier han. Det er altså en stor usikkerhet om hva som skjer etter prøveavtalen, og bibliotekene vet ikke om de eventuelt må kjøpe bøkene på nytt, og for hvor lenge. Han påpeker også at prisen for e-bøker må speile den korte varigheten. Når man har valgt en analog modell, bør man også ha de samme fordelene. Det er ikke aktuelt å betale full pris for e-bøker hvis de forsvinner etter tre år, mener han. Deichman har altså tatt et klart standpunkt ved ikke å benytte seg av den eksisterende avtalen for kjøp av e-bøker. På spørsmål om hva slags avtale de ønsker, sier han at de ønsker å teste ut ulike utlånsmodeller. Han synes det er synd at man i Norge har bundet seg til eksemplarmodellen, uten å teste ut andre modeller. Han henviser til Sverige og Danmark som har ulike modeller basert på klikkpriser. Deichmans holdning er at de ikke vil binde seg til noen modell før de har testet forskjellige modeller. Han ser for seg en klikkmodell der alle titler fra forlagene er tilgjengelig, og at lånerne selv velger hva de vil låne. Da kan det enten være betaling per utlån, eller at et lån utløser et eksemplarkjøp. Her må det selvfølgelig settes begrensninger, for å kontrollere budsjettet. Han tror heller ikke forlagene er så fornøyde med dagens modell, og kanskje også kunne tenke seg å teste andre modeller. Han antar at de også er spesielt interessert i klikkmodellen. Selv om Arntzen fremhever den danske og svenske modellen, påpeker han at de ikke har innkjøpsordningen slik vi har i Norge. Det er en viktig brikke i modellen, som gjør at det ikke bare er å kopiere disse modellene Innkjøpsordningen Det er takket være innkjøpsordningen at Deichman har et e-boktilbud til sine lånere. De er selvfølgelig fornøyde med denne avtalen, særlig fordi det gir et grunnleggende utvalg av ny norsk skjønnlitteratur. Det norske språket og det å rekruttere nye lesere til ny norsk litteratur er et satsningsområde for Deichman. Han sier at de antakeligvis kunne ha kjøpt engelskspråklige e-bøker fra utlandet. Men fordi det i dag er mange som for eksempel kjøper 24

25 e-bøker fra Amazon og som da sannsynligvis ikke kjøper så mye norsk litteratur, ser Deichman det som et mål å snu denne trenden Samlingsutvikling Med en modell hvor forlagene stiller sine titler tilgjengelig for lånerne vil det i utgangspunktet bli forlagene som styrer samlingsutviklingen av e-bøker. Det bekrefter han, men at det ideelt sett med en slik modell må være slik at alle e-boktitler som er tilgjengelig for salg er tilgjengelig for bibliotekene. På den måten er det enten bibliotekene selv som kan foreta en utvelgelse, eller bibliotekene kan bestemme seg for å overlate det til lånerne. Foreløpig har ikke innføringen av e-bøker påvirket samlingsutviklingen når det gjelder innkjøp av papirbøker. For Deichman sin del skyldes dette blant annet at de ikke kjøper e- bøkene, og således ikke behøver å tilpasse sine budsjetter. Hvis de begynner å kjøpe e-bøker, er dette en debatt som må tas. Han ser for seg at man i en lang periode må ha parallelle eksemplarer av papirbøker og e-bøker, men at det på sikt kan være aktuelt å fase mer over på e-bøker. Dette er imidlertid avhengig av hvordan markedet for e-bøker utvikler seg, og om leserne vil ha e-bøker Utlånssystem Deichman har vært oppatt av å finne et brukervennlig utlånssystem, og var selv med på å utvikle første versjon av ebokbib sammen med Biblioteksystemer. De satset tungt på at det skulle bli en enkel og brukervennlig applikasjon. Med appen er det kun to klikk før man kan lese boka. De er fornøyde med denne løsningen. I tillegg var Deichman en utviklingspartner for ebib sammen med Buskerud fylkesbibliotek. De så behovet for en utlånsløsning som var basert på fri programvare. Selv om ebokbib fungerer veldig bra, er Deichman åpne for andre løsninger i fremtiden. De er nå opptatt med å utvikle et nytt biblioteksystem i forbindelse med flytting av Hovedbiblioteket til Bjørvika. Det må på plass før de kan ta noen endelig beslutning i forhold til utlånssystem for e-bøker. Det er ingen konkrete planer om et nytt utlånssystem for e-bøker nå. E-bøker er fortsatt et såpass nytt fenomen, at leservanene ikke helt har satt seg. Det er derfor tidlig å lande på noen permanente utlånsløsninger, mener han Samarbeid Deichman er med i e-bokutvalget, som har uformelle samtaler med forleggerforeningen og forfatterforeningen. De har ingen formell plass ved forhandlingsbordet når det gjelder utforming av lisensavtaler. Det er også et samarbeid med de andre storbybibliotekene i Norge, der biblioteksjefene møtes ofte og diskuterer og jobber med temaet. 25

26 Arntzen etterlyser at NB må på banen og si hva deres rolle bør være. Han ser for seg en nasjonal ordning for utlån av e-bøker, og mener det er lite kostnadseffektivt at hvert bibliotek skal anskaffe sin egen utlånsløsning og sine egne e-bøker. En slik ordning ville sikret alle innbyggerne lik tilgang på e-bøker, uavhengig av kommunens budsjett. Problemet er hvordan en slik modell skal finansieres, og det er her NB må på banen og si hva dere rolle er. Her kan også folkebibliotekene være mer tydelige og utfordre litt og si hva de ønsker av NB. Videre har også kulturdepartementet noe de burde ha sagt her. De jobber med bibliotekstrategi, og ser også på infrastrukturen til norske bibliotek. Han mener det er lite samarbeid på tvers, særlig når det gjelder IT, og at et bedre samarbeid kan gjøre bibliotekene mer produktive Åndsverkloven Arntzen tror det kunne vært en fordel om åndsverkloven også hadde regulert utlån av e-bøker fordi han mener det kan være lunefullt å overlate dette til forhandlinger mellom forlag og bibliotek. Loven behøver ikke nødvendigvis endres, men han ønsker et tydelig signal fra politisk hold om at de forventer at e-bøker skal være tilgjengelig gjennom bibliotekene. Nå som utlån av e-bøker har blitt så populært frykter han at forlagene kan bli nervøse og ønsker å begrense tilgangen. Da er det ikke så heldig at bibliotekene utelukkende er avhengige av forlagenes godvilje, mener han Fremtiden E-bøkenes fremtid er usikker. Arntzen mener at biblioteket nå handler mer om andre ting enn utlån av bøker, som å være en møteplass, arena for arrangement og debatter og utforming av de fysiske lokalene. Ressursene som brukes på e-bøker må sees i forhold til dette. Videre har utviklingen av det kommersielle markedet for e-bøker en stor betydning. Her nevner han strømmetjenester som Storytel, hvor man betaler et månedlig beløp for å få tilgang til et stort utvalg e-boktitler. Hvis slike tjenester overtar for kjøp av enkelttitler, vil bibliotekene slite med å kunne tilby populære utlånstjenester. I ytterste konsekvens kan dette gjøre at bibliotekenes rolle når det gjelder utlån av e-bøker blir uaktuell. I hvert fall utover å tilby bøker fra Bokhylla.no og innkjøpsordningen. 7.2 Intervju med Biblioteksentralen For å finne ut mer om Biblioteksentralens synspunkter på e-bøker intervjuet jeg Kjartan Vevle, som er bibliotekfaglig direktør. 26

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

ebøker på biblioteket om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

ebøker på biblioteket om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter ebøker på biblioteket om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET EBØKER PÅ BIBLIOTEKET Jonas Svartberg Arntzen 03.06.totusenogti AGENDA litt om ebøker litt om lesebrett og andre dingser en hel del om et prosjekt HVA ER EN EBOK Kan være så mangt En tekstfil En digitalisert

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

KULTURDEPARTEMENTET UTREDNING OM E-BØKER OG UTLÅN I BIBLIOTEK

KULTURDEPARTEMENTET UTREDNING OM E-BØKER OG UTLÅN I BIBLIOTEK Beregnet til Kulturdepartementet Dokument type Rapport Dato Juni 2015 KULTURDEPARTEMENTET UTREDNING OM E-BØKER OG UTLÅN I BIBLIOTEK KULTURDEPARTEMENTET UTREDNING OM E-BØKER OG UTLÅN I BIBLIOTEK Rambøll

Detaljer

Fastpris på bøker. Konkurransedirektør Lars Sørgard. BECCLE-seminar 23. oktober Fastpris på bøker 1

Fastpris på bøker. Konkurransedirektør Lars Sørgard. BECCLE-seminar 23. oktober Fastpris på bøker 1 Fastpris på bøker Konkurransedirektør Lars Sørgard BECCLE-seminar 23. oktober 2018 23.10.2018 Fastpris på bøker 1 Bakgrunn Bokbransjen har i en årrekke hatt unntak fra konkurransereglene Regjeringen har

Detaljer

Notat til R 5/16. Tilråding: Tas til orientering. Faglig utvalg for litteratur 16/ Fra: Vår referanse: Dato:

Notat til R 5/16. Tilråding: Tas til orientering. Faglig utvalg for litteratur 16/ Fra: Vår referanse: Dato: Notat til R 5/16 Fra: Vår referanse: Dato: Faglig utvalg for litteratur 16/6517 30.08.2016 Vedrørende Nasjonalbibliotekets anbefalte e-bokmodell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek

Detaljer

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013 Lyrikk, takk! Formidlingsturné Trondheim, 14.11.2013 Kulturrådet 2013 Kulturfondet 2013 Rådet 10 medlemmer og 4 varamedlemmer oppnevnt av Kongen i Statsråd (Kulturdepartementet) - alle kunstfeltene er

Detaljer

E-BØKER TIL BIBLIOTEKENE I AGDER - EVALUERING AV PRØVEDRIFT FOR E-BOKUTLÅN

E-BØKER TIL BIBLIOTEKENE I AGDER - EVALUERING AV PRØVEDRIFT FOR E-BOKUTLÅN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 12.04.2016 2014/303-13643/2016 / C45 Saksbehandler: Randi Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, næringsog helsekomité Fylkestinget E-BØKER TIL BIBLIOTEKENE

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02. Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.2014 1 Innledning E-bøker har i løpet av få år blitt et alternativ

Detaljer

Strategiplan for NLB

Strategiplan for NLB Strategiplan for NLB 2019-2024 Viktige utviklingstrekk Digitaliseringen av bokbransjen er svært viktig for NLBs målgruppe. For folkebiblioteklitteraturen har det i lang tid eksistert et e-boktilbud og

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet PB 8030 Dep. 0030 Oslo Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Den norske Forleggerforening Bakgrunn Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Våre medlemmer

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,

amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 04.03.2010 Leif.henrik.husom@perceptor.no 1 Kort om undersøkelsen: 1969 registrerte lånere av e-bøker har besvart undersøkelsen Invitasjon til bibliotekenes

Detaljer

Avtaler som sikrer utlån av spill

Avtaler som sikrer utlån av spill Innspill om dataspill til Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2024 fra Norsk Bibliotekforening utvalg for spill i bibliotek Avtaler som sikrer utlån av spill Åndsverklov 19 krever at det forhandles frem avtaler

Detaljer

Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For Android enheter

Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For Android enheter Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek ebokbib For Android enheter Kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek 20182017 Innholdsfortegnelse Om ebokbib... 2 Skaffe seg e-bokappen... 2 Skaffe

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Prøveprosjekt. med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker til norske folkebibliotek rapport

Prøveprosjekt. med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker til norske folkebibliotek rapport Prøveprosjekt med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker til norske folkebibliotek rapport Prøve Side 2 Forord Norsk kulturråd (Rådet) vedtok i rådsmøte desember 2011 å igangsette «Prøveprosjekt med parallelt

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Innhold. Høringsnotat

Innhold. Høringsnotat Høringsnotat Innhold 1. Forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Endringsforslag og departementets vurderinger...

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen

Detaljer

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven.

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Kulturdepartementet PB 8030 0030 Oslo Oslo, 28. november 2016 Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Tillegg

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for bibliotekfeltet og skal bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk for

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for bibliotekfeltet og skal bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk for Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for bibliotekfeltet og skal bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek. Sekretariat for bibliotekutvikling

Detaljer

Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker

Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker 1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker Lister mottatt fra Bibliotek-Systemer AS etter samtykke fra lokale bibliotek: Antall som har besvart hele undersøkelsen:

Detaljer

Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen.

Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen. Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen. Styret i Biblioteksentralen AL 1 (BS) har på sitt styremøte 17.9.2009 drøftet Evalueringen

Detaljer

Generelt om folkebibliotek.

Generelt om folkebibliotek. -----Opprinnelig melding----- Fra: postmottak@kud.dep.no [mailto:postmottak@kud.dep.no] Sendt: 21. juni 2013 09:30 Til: Postmottak KUD Emne: Innspill til Kulturløftet saksnr. 13/646 Navn: Leikny Haga Indergaard

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For iphone/ ipad

Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For iphone/ ipad Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek ebokbib For iphone/ ipad Kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek 2017 Innholdsfortegnelse Om ebokbib... 2 Skaffe seg e-bokappen... 2 Logge inn

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker

Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Mottaker Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2018/0476-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Cathrine Evertsen Gjermund Nese Dato: 11.02.2019 Høringsuttalelse

Detaljer

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker Til Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Høringssvar på utredningene "Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidier" og "Til bokas pris. Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa".

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

...men er dette for brukerne eller bibliotekarene?

...men er dette for brukerne eller bibliotekarene? X...men er dette for brukerne eller bibliotekarene? Her får vi forespørsel om å snakke Her planelgger vi hva vi skal snakke om Litt om søk på Deichmanske bibliotek Jonas Svartberg Arntzen Arve Søreide

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken.

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken. V1999-82 25.11.99 Konkurranseloven 3-9 - Norsk kulturråd, Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Faglitterær Forfatter-

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2. Saknr. 13/2431-1 Saksbehandler: Karianne Albrigtsen Aam Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å gi en generell tilbakemelding

Detaljer

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.

Detaljer

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur

Retningslinjer for innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur (Vedtatt av Norsk kulturråd 02.04.2019) Retningslinjer for innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er at det blir skapt, utgitt,

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122)

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Søknadssum: 126000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Referat fra møte i Emnedatakomitéen,

Referat fra møte i Emnedatakomitéen, Referat fra møte i Emnedatakomitéen, 28.04.17 Til stede: Elise Conradi (leder), Marit Kristine Ådland, Elisabeth Gran, Mari Lundevall, Kjersti Feiring Myrtrøen, Liv Berg, Asbjørn Risan, Ingebjørg Rype

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 kunstnerokonomi@kud.dep.no INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Den norsk Forfatterforening takker for muligheten til å komme med innspill

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring (Vedtatt av Norsk kulturråd 15.12.2016, revidert 14.2.2018) Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er at

Detaljer

E-bøker (valgfag) 2/2-2015 v/anita Sandberg, ABI

E-bøker (valgfag) 2/2-2015 v/anita Sandberg, ABI E-bøker (valgfag) 2/2-2015 v/anita Sandberg, ABI Oppsummering fra 26/1: De færreste av våre litteraturpolitiske reguleringer/lover er teknologinøytrale. Er det bare et tidsspørsmål før de blir teknologinøytrale

Detaljer

Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek

Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes Fra boksamling til møteplass Bibliotekloven:

Detaljer

Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter ?

Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter ? Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter 01.01.2020? Hva koster det å kjøre bokbuss Bokbussen har hatt et budsjett på 2 200 000 kroner. Bussen kjører i åtte kommuner, samt i Tysfjord

Detaljer

Aferdita Muriqi. Ravn. Martin. EDRLab og NYPL ++ Unibok

Aferdita Muriqi. Ravn. Martin. EDRLab og NYPL ++ Unibok Aferdita Muriqi EDRLab og NYPL ++ Ravn Unibok Martin 15.03.2019 2 Bokbasen skaper infrastrukturløsninger for hele Bok-Norge Metadata Digital distribusjon Hvorfor norsk? «Universiteter og høyskoler har

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for nye norske tegneserier

Retningslinjer for innkjøpsordningen for nye norske tegneserier (Vedtatt av Norsk kulturråd 05.04.2016) Retningslinjer for innkjøpsordningen for nye norske tegneserier 1. Formål Formålet med ordningen er at nye norske tegneserier av høy kvalitet blir skapt, utgitt,

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

SAMLINGSUTVIKLING I BIBLIOTEK. Biblioteksjefmøtet i Trøndelag april 2018

SAMLINGSUTVIKLING I BIBLIOTEK. Biblioteksjefmøtet i Trøndelag april 2018 SAMLINGSUTVIKLING I BIBLIOTEK Biblioteksjefmøtet i Trøndelag 17-18 april 2018 SAMLINGSUTVIKLING ER IKKE.... en mild omskriving av kassering.. et fint ord for å begrunne høyere bokbudsjett SAMLINGSUTVIKLING

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur (Vedtatt av Norsk kulturråd 15.12. 2015) Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for oversatt litteratur er at det blir oversatt, utgitt, spredt

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015 Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15

Detaljer

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket. Mai 2017

Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket. Mai 2017 Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket Mai 2017 Om undersøkelsen Datainnsamlingen ble gjennomført på nett gjennom Questback i perioden 3.5-12.5 2017 Det ble sendt ut invitasjon til undersøkelsen

Detaljer

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov Kulturdepartementet Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.:13/53 Oslo 14.03.13 Høring boklov Vi viser til departementets brev av 31. januar 2013. (NBU) støtter forslaget om en boklov i Norge. Vi tror at

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for omsetning av bøker Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet Nærings- og fiskeridepartementet 18/6814

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Antall besvarelser: 35 Denne undersøkelsen holdes i forbindelse med Masterstudiet for Informatikk på Universitetet i Oslo og skal vise hvordan

Detaljer

3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE!

3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! 3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! Xxxxxx TJEN PENGER MENS DU SOVER ELLER Hva har du lyst å gjøre mens du tjener penger? Mer tid til? Mer frihet? Er du klar for og

Detaljer

Bakgrunn. Innkjøpsordningen for spill

Bakgrunn. Innkjøpsordningen for spill Spillbibliotekarene i Norge gir her et felles innspill til arbeidet med den nye kulturmeldingen Kulturpolitikk i en ny tid. Innspillet er støttet av Spillmakerlauget Vest. Bakgrunn I 2008 ble det i St.melding

Detaljer

Utlånsmodeller for e-bøker i folkebibliotek

Utlånsmodeller for e-bøker i folkebibliotek ! 123 og 158 Utlånsmodeller for e-bøker i folkebibliotek den norske debatten i et skandinavisk perspektiv Bacheloroppgave [2017] Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Innspill til ny bibliotekstrategi fra Biblioteksentralen

Innspill til ny bibliotekstrategi fra Biblioteksentralen Innspill til ny bibliotekstrategi fra Biblioteksentralen Biblioteksentralen ønsker med dette å gi innspill til Nasjonal bibliotekstrategi 2020 2023, særlig for området infrastruktur. Om Biblioteksentralen

Detaljer

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som

Detaljer

Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler

Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningselskapet Synovate på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Metode

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

1. Generelle systemkrav KVALIFIKASJONSKRAV

1. Generelle systemkrav KVALIFIKASJONSKRAV VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON KVALIFIKASJONSKRAV instekrav For at tilbudet skal bli vurdert må alle punkter i tabellen nedenfor besvares og/eller kommenteres. Tabellen fylles ut av tilbyder og leveres sammen

Detaljer

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK Nasjonal bibliotekstrategi evaluering Rapport fra spørreundersøkelse Resultat fra FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK INNHOLD Om undersøkelsen 1. Tjenester fra Nasjonalbiblioteket 2. Utviklingsmidler 3. Vurdering

Detaljer

Depotbiblioteket. Biblioteksøk. «Fra fjern og nær» Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket

Depotbiblioteket. Biblioteksøk. «Fra fjern og nær» Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Biblioteksøk «Fra fjern og nær» 31.10.17 Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Fjernlån og innlån i folkebibliotek 600 000 Kilde: Bibliotekstatistikken 500 000 400 000 300 000 200 000 100

Detaljer

ANMELDELSESPROSJEKTET VED ÅS BIBLIOTEK Prosjektrapport ved Gunhild Gjevjon. Innsyn, utsyn og vidsyn

ANMELDELSESPROSJEKTET VED ÅS BIBLIOTEK Prosjektrapport ved Gunhild Gjevjon. Innsyn, utsyn og vidsyn ANMELDELSESPROSJEKTET VED ÅS BIBLIOTEK Prosjektrapport ved Gunhild Gjevjon Innsyn, utsyn og vidsyn Anmeldergruppen: De tre Gratier og Don Quijote Anmeldelsenes/anbefalingenes form Vi ønsket å synliggjøre

Detaljer

Rapport om prøveprosjekt med e-bøker i innkjøpsordningen (PEI)

Rapport om prøveprosjekt med e-bøker i innkjøpsordningen (PEI) Terje Colbjørnsen, Universitetet i Oslo terjeco@media.uio.no 10. desember 2014 Rapport om prøveprosjekt med e-bøker i innkjøpsordningen (PEI) Om prøveprosjektet og mandat Norsk kulturråd inngikk i 2011

Detaljer

Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive)

Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive) Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive) Fastsatt av styret 20. oktober 2006 1. Mål TEORA er Høgskolen i Telemarks (HiTs) åpne institusjonelle arkiv og er gratis tilgjengelig på internett.

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring (Vedtatt av Norsk kulturråd 15.12.2016) Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er at det blir skapt, utgitt,

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. (Vedtatt i Norsk kulturråd ) 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring

Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. (Vedtatt i Norsk kulturråd ) 1. Formål. 2. Vedtaksmyndighet og høring Retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur (Vedtatt i Norsk kulturråd 10.12.14) 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er at det blir skrevet, utgitt,

Detaljer

Disse lesebrettene, smarttelefonene og nettbrettene kan brukes med BS Weblån

Disse lesebrettene, smarttelefonene og nettbrettene kan brukes med BS Weblån Disse lesebrettene, smarttelefonene og nettbrettene kan brukes med BS Weblån Sist oppdatert: 02.02.2017 Denne listen er basert på data oppgitt av produsenten. Dette er ikke en oppfordring om å kjøpe en

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Oppsummering av erfaringene med Bokavtalen inngått

Oppsummering av erfaringene med Bokavtalen inngått Oppsummering av erfaringene med Bokavtalen inngått 1.1.2015 Bakgrunn Den nye bokavtalen ble presentert slik: «Regjeringa har slutta seg til innhaldet i den nye bokavtalen som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 5 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Evaluering av heldigital dialogkonferanse

Evaluering av heldigital dialogkonferanse Evaluering av heldigital dialogkonferanse Bakgrunn Kystverket har et behov for et digitalt system for delegering av myndighet og tilgangsstyring. Det ble satt ned en prosjektgruppe for å undersøke om slike

Detaljer