Cii ':j"2j..., ~..., s:: s:: ~ > Pl C.Q O" Cii ':j"2j..., ~..., s:: s:: ~ > Pl C.Q O"

SNO. MUnchen, befinner man seg "410D I ~, ØKENDE RASEKAOS I TYSKLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. MUnchen, befinner man seg "410D I ~, ØKENDE RASEKAOS I TYSKLAND"

Transkript

1 OG NR ÅRGANG. JULEN 1972 LØSSALG KR. 4,-,... 'JJ.p. \...'1.,:"~:; tn -.l 17:1 ::JJ :> Cii ':j"2j..., ~..., s:: s:: ~ > Pl C.Q O"<D O- Q) Cf) ::s c1" O i-- "": l'" Gl æ c1" Q "%J~ Frikorps Dannmarks blodige julekamper 1942 Fra Wilhelm Tiekes bok «1m Lufttransport an Brennpunkte der Ostfronb>., Frtiko"fs 'UaJt1ll1l,1{ '---" f2.119~ (" --} i" - M&rJ lp.1 " ". 9' stillet opp i området Linz Steyr, mens annen del er ken «Tragodie um die viet Frikorps Danmarks his- Treue», av samme forfatter, torie. Det gis en bred frem- skildres kampen og understilling av forholdene før og. gangen til dette fremragenefter den tyske besettelse av I de frivilligforband. Dansken Danmark i den hensikt å Per Sørensen, som begynte gjøre det forståelig også for sin løpebane som kompanityske lesere hvorfor danske sjef i Prikorps Danmark, statsborgere meldte seg til falt 24. april 1945 i Berlin frontinnsats på tysk side. som den siste kommandør De danske frivilliges vei av Regiment Danmark. gikk over Hamburg-Lan- Vi skal i det efterfølgende genhorn, Posen - Treskau, gi en liten smakebit av bo Demjansk-kjelen og frontav- ken «1m Lufttransport», og snittet mellom Velikije-Lu-, siden dette er et julenumki og Nevel til oppløsningen I mer, så har vi valgt skildav Frikorps Danmark i mai I ringen av Frikorps Dan J>å øvelsesplas?en Gra- marks jul. i 1942, da russerfenwohr og oppsettmgen av ne satte Inn sitt storman- Regiment «Danmark». I bo- i Forts. s. 13) INNH~~~t Advarsel med efterveer s. 4 Den vanvittige svenske selvmordspolitikk s. 5 Politisk kaos eller nasjonal politikk s. 5 Hjem og fedreland s. 6 En grenseoppgang s. 6 Mysteriet Canaris s. 7 Evakueringen av Finnmark s. 8 Vera Oredsson: Vi skall inte tjuta med - s. 8 Den virkelige bakgrun for Israels «seksdagerskrig» s. 9 Våpenstillstandsavtalen s. 9 EU ROP A't~t~er ;o;:'ksfr~~~e ~\?:~ MUnchen, befinner man seg "410D I ~, ØKENDE RASEKAOS I TYSKLAND plutselig i et hav av tyrkere, ti' negre, arabere, mulattef og mange andre varianter av Det er ikke så meget en! nes oss bekjent ikke, men I diskusjon med forskjel- slått ihjel de konstruerte den art som (ironisk) kalles har hørt her hjemme om I det har iallfall for ikke så lige kategorier «anti-fascis- mytene om rasenes likhet, Homo Sapiens. Knapt et danske frontkjemperes inn- lenge siden kommet en bok ter» får man ofte høre argu- bare de åndssløve og/eller tysk ord er å høre, knapt et sats på østfronten, noe som på tysk som skildrer FRI- ment som: «Dere nasjonalis- uvitende kan idag nekte å hvitt ansikt å se. Er man kanskje ikke er så merke- KORPS DANMARKS histo- ter er noen jævla rassister! godta dette faktum. Antro- havnet i Damaskus eller Adr Hg eftersom også norske rie. Det er boken «lm Luft- Eller: Nei, slutt nå med d~t- pologen Robert Ardrey, is Abeba? frontkjemperes innsats har transport an Brennpunkte te r~se-maset, har dere.m,- (hvis navn er et begrep i al- Undertegnede hadde for vært fortiet. Og dog burde der Ostfront» av Wilhelm gentmg lært av.auschwit~. le vestlige land, men selv- en tid siden den glede å delman i det ikke-krigførende Tieke (Munin Verlag, 1971). Eller: RasefOrskJ~~ler? NeI, følgelig ukjent for opinions- ta på et arbeidsseminar -ar Danmark ha grunn til stolt- Første del av denne boken det er bare. ut~npa.» fabrikkene i Norge) mener rangert av Junge Akademie het over den tapre innsats (som kan bestilles gjennom Det er :Iktl~ at den mo- å ha påvist at den negroide og Arbeitskreis SUdwest iallfall disse danske solda- FOLK OG LANDS BOK- derne nasjonallsme befatter rase ganske enkelt er en an-i utenfor Hamburrr hvor dister gjorde under annen ver- TJENESTE og koster kr. seg meget med p~oblej?et nen art enn det hviteogmon- se problemer bl~ tatt opp denskrig. 55,- innb.) behandler hist- rase, ganske enkelt ~ erkjen- golide menneske. Og ihvert-/ til behandling. Særlig in- Noen dansk beretning om orien til SS-IR 4, som efter nelsen av at dette l dagens fall er der så fundamentale! teressant og tankevekkende frontkjempernes innsats fin-i Anschluss 0sterreich ble Europa, hvorav lille Norge arvebestemte psykiske nivå-i var et foredrag av den i Forogså er en del, er det uten forskjeller at en blanding I bundsreoublikken velkjente Stubf. Martinsen og hans ad;utant foran deres utbrente bunker. sammenligning viktigste mellom den sorte på den I ~ " spørsmål vi er stilt overfor: ene og de to nevnte hoved- (Forts. stde 13) Skal den euro pi de rases raser på den annen side, gjennom hundretusener av bare kan ha katastrofale føiår utviklede arvemasse for- ger. Dette faktum er idag giftes og utryddes av den ubestridelig. Den forskning arvemasse som i like mange som foregår vil i kraft av sin årtusener ikke har gjennom- egen utvikling i fremtiden gått noen utvikling i det he- påtvinge selv den mest le, nemlig den negroide? standhaftige analfabet sine Eller sagt på en annen må- kjennsgjerninger. te: Skal Europa måtte lide SPØRSMÅLET ER BARE samme skjebne som tidlig- OM DENNE FORSKNING ere Rom og Hellas? Bare de arbeider hurtig nok. Europa veldige ruiner står her igjen er nemlig iferd med å snikog minner om høykulturer myrdes biologisk gjennom skapt av hvite mennesker, den stille invasjon av negrohøykulturer,som bare kun-i ide og bastardiserte elemenne leve og utvikle seg så ter fra Afrika og området l~nge deres skapere holdt lomkring det indre Middel SItt blod rent. hav. Når man idag stiger ut Den nyeste forskning har på de sentrale Jernbanesta- Fremtidens tysker (og nordmann)?

2 SIDE Z Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 I, brennpunktet: Brandtseier efter mønster av Nixon SISTE NUMMER IÅR Dette blir, som før nevnt, siste nummer av FOLK OG LAND i Postverket tar ikke imot bladforsendelser i julen, så vi kan først kom Politisk kaos eller Nasjonal politikk! me igang igjen ~å.nyår~t. Etter som vinteren nær- Videre ser vi en annen si~ ~å falle~ d~t seg umdlertid mer seg, kommer snart gate-! de: Nemlig premiering av sa uheldig lå~ at 1. nyttårs. skiltene med «Se opp for tak, umoral! Her lever folk i dag faller. pa o en mandag, ras» frem, og det er jo god' sammen på statens bekostde!l dag VI ma brekke om grunn. til å etterkomme opp-i ning, og det er 'sannelig ikke avisen skal den komme ut fordringen. smalhans der i gården. den efterf~lgende lørdag. Nå er det ikke så meget I Jeg tenker da også på den Da trykkenet dessut~n hol snøras jeg tenker på, men nyeste oppfinnelsen på omder stengt m~llom,lui. og tvert i mot et langt mer rådet, nemlig «Kollektiv- Går det mot et samlet halv. eller helkommunistisk Tyskland? nyttår, k~n VI av tekmske omfangsrikt og skremmen- ene». grunner I~ke levere o første Ide politisk ras. Uansett form dennege- Når man tenker nærmere Egon Bahr, og at han skal nummer pa det nye a!"et før Her er så mangt å sette skjeft utøves, så må det væover det, så er det en besyn-ii være utsett til den viktige det soi? dat~re~ 13. Januar. fingeren på, at det er et mi- re tindrende klart, at det er derlig likhet mellom hendel- post som Kanzleramts-Mi- ForhapentlIgvIs gjør det der at det ikke alt er en den som strever og 'arbeider sene omkring valget i USA nister. Det heter at det Sov- lange oppholdet at man save eneste rashaug hele norsk som også må betale den og det senere tyske valg. Re- jetsamveldet som skal være ner oss så sterkt at ma:nge politikk. I slags. Hvor lenge kan det 'sultatet var så å si begge ste- så jødefiendtlig har insistert bestemmer seg for å g,løre Riktignok fikk Venstre seg gå før «raset» kommer? - der gitt på forhånd takket på dette. et ekstra kraft~ak for bla- en alvorlig nesestyver på Rø- Ja, svaret kan bare bli to være de mektige krefter Når det gjelder Kina så det. Det kan g.løres ved å ros, og Gud alene vite hva ting, en ny nasjonal oppsom manipulerte velgerne, har det vel neppe ønsket' no- skaffe oss flere.abonn~n. som kommer ut av det. Ar- vekker eller totalt kaos. for å bruke et nymotens en Brandt-seier. Det liker på ter, eller ved ~ gi?ss litt beiderpartiet, som i alle år Selv vil jeg arbeide inord. Men dette viser jo på- grunn av sine kontroverser ekstra ø~onomlsk.hjelp. har forkyndt den «lille tenst for at den nasjonale ny at når alt kommer til alt med Sovjetsamveldet ikke Ikke mldst ber VI de man manns frelse» og fremdeles ånd, som begynner å vise så er hele den demokratiske Brandts østpolitikk og Mao ge nye unge lesoere av b!a- synger samme vers, må vel seg, skal slå rot og at den valgprosedyre svindel og be- nektet jo å ta imot den tyske det om snarest a ordne sitt snart o~så ane at anstendig- blir spredd som en løpeild drag. Velgerne er det stort utenriksminister under be- abonne~ent for heten for lengst er passert. fra mann til mann. Jeg vil sett lett å manøvrere ved an- søket i Peking. Det man kan God ~ul og vel møtt 1 det Høyre har for sikkerhets' også be deg kjære leser, stå vendeise av passende midler slutte av dette er imidlertid nye år. skyld stengt seg ute fra sam- opp og kjemp for den naog passende propaganda. at iallfall Peking ser på øst-,kvemmigheten, eller kan- sjonale sak. La oss samles, Derfor var da også de norske politikken og «sikkerhets-i BLADETS nn FORBUNDETS skje samler krefter til et I la oss løfte fanen og marsjevelgeres fantastiske opprør konferansen» som fordelak- i KONTORER særnummer. I alle fall, for i re frem mot sannheten og et under folkeavstemningen tig for Sovjetsamveldet. I holdes stend fr~ og med 16. en 'som ikke kan godta det rent og ærlig fedreland. Vi nesten utrolig. Istedenfor den støtte Nix-: ~esember 1972 til og ~ed l. bestående makkverk, må det blir sterkere hvis vi løfter Men tilbake til de to nevn- on fikk av Kina har Brandt i.ll:l,nuar InnbetalIng av være tillatt å påpeke noe av i pokk, det gjelder vår fremte valg. I USA ble Nixon fått en mektig støtte fra de ~la~ljen!!er m.,:. kan natur vanviddet. tid, la oss derfor ta i alle som kjent understøttet åp- vestlige stater hvor en så å ligviso!"dnes g,l~nnom post. En av de tingene jeg vil '&ammen! ent av Sovjetsamveldet, Ki- si ensrettet pressergikk inn I vesne~ I.den'!e t;td' 4 - I peke på, er utviklings~jel- Det stå. r idag i det ganske na og - ikke minst viktig - for ham. Det startet her i lek pen. Etter min oppfatmng, land, ungdom som venter på av Israel. ' Norge med at hans partifel- F~RBUNDET ta er må det være ethvert lands en anledning for deltagelse i Og ser man nærmere på ler i Nobelkomiteen sam-i alle smehr:nal' nqe gfode vedn- simple plikt, først og fremst 'I nasjonalt arbeid. Nå er det saken, så var det samme men med noen mehe av høy- ner o~ le pere or qo t å sørge for sitt eget folks ikke,så liketil før en orgafaktisk tilfelle da Brandt refolk tildelte mannen som fdrjlqe I ~I'emdeles er rettferd - ve og vel. nisasjon er etablert og utvant sin seier i Vesttyskland. skrev læreboken om geril- et m~ng? uo CJste ~ppqa- Jeg tenker da på de van- videt. Derfor synes jeg det Sovjetsamveldet tok klart jakrigføring fredsprisen, og ver, sa.vi haoer pa.aod føre. Det er en skam å se, I er av den aller største bestandpunkt for Brandt - en kan nesten si at det og- ooo~l~tnolnq om arbeldettnange forhold i dagens Nor- tydning at arbeidet kommer naturlig nok eftersom det så sluttet her med at Unge OORa I aret som kommer. geo i gang snarest mulig. Til dehar satset hele sin «avspen- Høyre (!) lot offentliggjøre God Jul! b'd I Det. er en skam for våre re lesere som tror på en ningspolitikk» med den så- en hilsen til Brandt med øn- Ar el sutva get myndigheter! opprydding i norsk politikk, kalte sikkerhetskonferanse ske om seier for ham ved Når jeg tenker på vanføre, skriv til meg, adr. i red. av etc. på den brandtske øst- valget. Viktigere enn dette så er det slike som virke- Folk og Land. politikk. Det siste utspillet forvirrende høyreinnslaget, 1;~ s:::zl:o:r~;~~:!t~oder lig trenger hjelp og støtte og Til alle nasjonale kampsom avgjorde valget var jo som står i stil med vanlig 'som det er samfunnets sim- feller sender jeg de beste Det knirker skritt i sneen, den såkalte grunnavtale I høyreinnsa1js, var det vel i- ple plikt å ta seg av. ønsker for fremtiden. med sovjetsatelitten DDR. midlertid at man fra de vest- to unf!.e har et møte Derfor ser jeg norsk ut- Hilsen som inf!.en vet er satt. Den var forlengst klar lenge llige staters side koblet en Lvse fletter viklingshjelp som en hån Møre Jarl før valget efter at Bresjnev i brandtseier sammen med mot det norske folk. på Krim.gav den østtyske' mulighetene for overhodet å og blanke øynes blikk i nordlys- Dessuten tror jeg nok det FOR UNGDOMMEN: netter! SED,sjefen Honecker ordre kunne avholde noen «sikker- Knut Hamsun (Fra «Sne».) kommer vekk mye på veien, Den tyske ungdom skal være seig om å komme til enighet med hetskonferanse» - alle gode så det er nok ikke alt som som lær, rask som en villhund og Bonn snarest mulig. Først vestlige demokraters sove kommer de tiltenkte til go- hard som Krupp-stål! i siste sluttspurt av valgkam- pute. driver. Men da må man rik- de. Adolf Hitler. pen ble avtalen imidlertid Ellers var jo likheten mel- tignok være rede til å aksepbrukt som en bombe. Det 10m valgene i USA og Vest- tere muligheten for en revoforlyder ellers at Sovjet var tyskl'and den at begge seier- lusjonerende radikalisering så bestemt på å skape en herrene, Nixon og Brandt, av et fremtidig samarbeiden Brandfrseier at man var for- i forhold til sine bleke og de Tyskland. Vi tror Brandt beredt på, hvis Brandt-koali- ubetydelige motkandidater ikke bare er rede til det, sjonen skulle komme i min- jo var markerte personlig-he- men at han direkte ønsker dretall, å oppgi sitt tidligere ter og bare av den grunn det og arbeider mot det. Hestandpunkt og å tillate vest- var desidert til å seire. le hans fortid synes å vise berlinsk deltagelse i bundes- Det var ikke rart at de det. tagen. Man kunne der reg- tyske velgere i denne propa- Det er forståelig at tyskne med stort sosialisti:sk fl~r- gandastorm stemte som de ere ser det som viktigere å tall og dermed oppveie et gjorde. For rett skal være samle Tyskland, selv om det eventuelt mandattap for rett: det kan jo være meget skal bli et slags kommunis Brandt. som taler for at den eneste tisk Tyskland, enn å bevare Den rolle Israel måtte ha vei mot en fremtidig tysk et tydeligvis temmelig korspilt i det tyske valg er vel samling, og derav følgende rupt demokrati. Men det ikke helt klar, men det bør mulighet for å få tilbake iall-' kan vel neppe være noe å jo påpekes at den ledende fall noen av østområdene, rope hurra for av de vestmann på ves~tysk side under bare går gjennom en østpo- lige demokratier? forhandlingene med øst var litikk av den type Brandt be- Politieus..

3 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 3 FOLKOG LAND l i I Hitler gjør come back I «Bevare min munn: Ikke mine ( UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Redaktører: lord igjen!» I Ting Adolf Hitler har la- l ODD MELSOM, ansvarlig get selv - eller har eid -I I Folk og Lands Ungdoms- ser De, jeg har min karriere ALEXANDER LANGE står nå i høy kurs blant sam-' spalte 11. nov. drøftes så og min familie å tenke på.» le re verden over. Og spesi-. vidt voldsterroren på Oslos Andre gikk kanskje enda Redaksjonssekretær: i elt i «Fører-kultusens Me-: T-baner. Det konstateres at lenger i sine «rasj onaka» MUnchen og i Rio de Ja-! publikum står passive og ser liseringer aven halvvåken ERIK RUNE HANSEN 1... neiroer det en rekke men- på overfall hvor «abnorme»' skyldfølelse» og i sitt Pila- - 'I nesker som samler på Hit- ungdommer angriper med-: tus-vask: «- - og egentlig ler-gjenstander. passasjerer. Avisen karakte- Historien gjentar seg 'I har vel ikke disse folkene På en auksjon i Rio de Ja- riserer med rette fenomen-! noe krav på rettferdighet - neiro forleden, gikk en rekke et som «den likegyldige og de har jo bekjempet vårt I malerier som Hitler hadde. feige mentaliteten som rom- demokrati, og rettferdighe- Det er pussig hvorledes historien synes å gjenta seg laget, til en pris av ca mes i ordene: «Jeg vil ikke ten i rettsvesenet er en deuten at menneskene synes å lære noe av tidligere feil kroner pr. stykke. I London blandes borti noe.» Liknen- mokratisk oppfinnelse.»(!?) og fadeser. Det kan for eksempel synes nesten utrolig at, ble en liten tegning han en de fenomener påvises i USA. En flokk angstbitere med Hitler lot sine armeer formelig drukne i det store russiske '. gang laget, solgt for ca Dermed «slåes det fast siden «svin på skogen», en flokk b k d t h t. k f t Il kroner. Samlere mener den sist» at nå er omsider den- «helter» som ennå ikke hadvacuum pa a grunn ave. IS orlen. unne or e e om i vil være verd tre ganger så ne mentaliteten kommet hit de våget å gjøre sin dåd - Napoleons katastrofale erfarmger. HItler kunne natur- meget om få år! også - fra USA, går det og som nå fant tiden inne til ligvis påberope seg at det dog var forskjell på Napoleons En mann i Wiltshire, Enge fram. å begå billige «heltegjerninmarsjerende grenaderer og hestetren og hans motoriserte land, har en rekke male- Man kunne nok fristes til ger» uten risiko for seg selv styrker, men når alt kommer til alt, så var det jo ikke! rier av Hitl~r, og gav nyli~ å spørre: Hvorfor skal man - gikk aktivt med i ove~gre-.... I 8000 for to til. Han har ogsa nevne bare USA og Oslo, pene fra 1945 av, men ikke fremryknmgshastigheten som. avgjorde saker. og tmg, en førsteutgave av Hitlers hvorfor bare Oslos T-baner på de overfaltes side. men dette at det knapt nok l hele Europa tilsammen bok «Mein Kampf». av idag? Foreteelsen er da Når det gjelder de dømte fantes folk nok til å fylle den russiske uendelighet. Da to av Hitlers gulvtep- såmenn ikke så fersk her til selv, så ble jo deres (vår) Man kunne nevne eksempel på eksempel på manglende per ble budt ut til salg for lands. Det kan være mer enn problemstilling en ganske evne til å nyttiggjøre seg historiens lærdommer. La oss ~itt ove~ ett år siden, kj~~te tvilsomt om de.t er fra «det ~:r:en et~e~ Men kan... mgen rmgere enn USA-mIlllO- hyperdemokratlske USA» VI Iblant Igjen heve oss opp bare n~vne dette at s~ a Sl alle de l~dende stater og kul-i næren Howard Hughes dem styggedommen ble impor- til den «peak experience» turer gikk under fordi folket, eller Iallfall det herskende! for den nette sum av 1,5 mil- tert.. Det er ikke noen «mo- som idealismen gav, så vil skikt, ikke klarte å holde sin rase r~n. De ble mere og i lioner kroner. Han sikret seg derne innovasjon» i Norge, vi undres på: «gjorde vi nå mere utvannet og tapte de egenskaper som hadde gitt dem l også et bestikk med Hitlers - det er ikke bare i Oslo - virkelig alt som stod i vår herskerkraften og statsbyggerkraften. Men ingen lærte initiale~ for ~ron~r. osv.. makt f?: å redde landsmenn..... Og HItler er plutsellg blitt Det synes a ha vært slik og politiske motstandere ut noe av de~te, og l ~are da~er. slass partlp~litikerne l ~lle «in» både når det gjelder i Norge lenge, at innfallspor- I av tyskernes klør?» Våre land om a være flinkest til a fremme slik raseblandmg plateinnspillinger og filmer. ten for lurvete måte å ten-! sjanser var dårlige: Terboog ødelegge margen i de egne folk. Tenk bare på hvorledes To LP-plater med nazi-san- ke på, var «toppen» av den. vens maktsyke og brutale det står til med det fordums så stolte Albion idag. g.er sel~~r bra i Ty~kland fc;>r politisi:-sosial-øk:0nomiske I hens~slø~het, h.ans ut~p~k- Nå behøver det jo heller ikke å gå århundrer mellom., tiden. SIr Alec Gumess spil- pyramlde. Derfra spredte l' ulerte mtnger, gjorde stillm- i ler hovedrollen i spillefil- tarveligheten seg stadig dy- gen for oss som skulle bæhist~rlens m~rkelige ~Jentag~lser, n?e VI ~lant. annet mer: l men «Hitler _ The Last Ten pere ned i folket ved hjelp re «vennskaps maske» - ytket l det sma her hjemme l den 'siste tid. VI tenker pa Days», og Dustin Hoffman av fattigdomens plass-i terst vanskelig, oni vi ville affæren med den fremmede u-båt i Sognefjorden. For I og Kirk Douglas er begge in- mannsånd: den servile be-! hjelpe e~ lands:nann i nød. minner ikke også den om noe som har hendt tidligere volvert i en annen Hitler- undring for og lyst å ape I Men ogsa ~n slik unnskyldi dette land? film, «T~e life and death of etter «dom fine». nin~ ha~ sme :grense~. Adolf HItler». For så vidt kan Folk og Gar VI nå videre til vare Vi tenker på hin beskjemmende hendelse i Jøssing- Land ha rett: Aldri før har,læreanstalter og skoler, vår fjorden i 1940, den som vel var hovedårsaken til at vi. _u'u##",_,,_, uu## denne mentaliteten vært så. historiske vitenskap og forraste utfor krigsstupet. En britisk krysser dro rett inn i I.. utbredt. I skning, så kan det nå 1972 norsk territorialfarvann hvor den angrep det tyske skib I feranser» kan ga sm gang, Men for Folk og Lands I være lett å konstatere: Det '. men viktigere er det - og lesere og medarbeidere skul- har lenge vært slik at pro- «Altmark», mens nors~e marm~fartøyer bare sa på det spesielt på bakgrunn av de le det vel ikke være så særlig I fessor Skodvin, ~agnusjenssom hendte. Det var Ikke marmefartøyenes skyld, men aspekter som en slik sikker- vanskelig å få øye på tidlig- sen m.m. fl., på mgen måte politikernes, regjeringens, som direkte gav ordre om ikke hetskonferanse avtegner: at ere paralleller: Denne men- har bare beundrere blant siå forsvare nøytraliteten. Istedet sendte man en pa.pirpro- østblokkens militære tyng- taliteten: «Jeg vil ikke blan- ne «kolleger»: Man får en test. Et bedre bevis på Norges manglende vilje til å forsvare depunkter forlegges til fløy- des borti noe!» - den var forestilling om at der eksisin nøytralitet med de små midler politikerne hadde sør-i eongeutenå sdveamklolentstaretrevi. ki~aalrl~ da til uvurderlig hjelp for sterer en stilltiende opposide «illegales» «kamp» mot sjon og kritikk som passenget for at man hadde, kunne vel neppe gis. Og Hitler tok, fall den n ega n g mener NS-medlemmer privat og de kunne formuleres slik: da naturligvis konsekvensen av det, mens England noterte I alvor med å forsvare norsk personlig fra 1940 av. Sen- «Denne Skodvinske form for seg med tilfredshet at Norge ville iallfall ikke forstyrre I område til lands og t!l sjøss. ~re. ble «rettsoppgjøret~».sammenblanding av ~oliti~k planene om å føre verdenskrigen over til Skandinavia. Det forlyder. a~ vart for- JustIsmord for en vesentlig propa~anda og. historie- N ar VI. h ev d er a. t a ff æren logne. S f Jor d en er en h IS t orls. k svar efter regjermgens an del muliggj ort ved denne skrivnmg skaper viten skape-.. I vlsmng d Ire kt e es k or t er t e mentaliteten: «Jeg skjønner l" Ig sett en tendensiøs tydparallell til JøssmgfJordaffæren, sa er det fordi Norge I den fremmede u-båt ut av nok så inderlig vel» at det- ning i en bestemt retning - også denne gang demonstrerte sin manglende vilje til å Sognefjorden uten med vir-i te er et overgrep som ikke e~ ikk~ obj~kt~v forskning og beskytte sine territorialfarvann. For det kan da vel ikke kelig makt å. tvinge den har noe med rett å gjøre. historieskrivnmg.» De fleste ha vært evnen efter at vi er kommet med i NATO og har opp slik at nasjonaliteten Men jeg har da ikke noe historikere, selv om de skulfått et militærbudsjett på milliarder av kroner _ hvor- kunne klarlegges. Vi tror at med det - vil ikke blandes le tenke i den førnevnte det må være forklaringen,! borti noe.» Eller: «Selvfølge- bane, har vel likevel hele tiav det vel blir noe tilovers til militære sysler også efter at for hvis ikke ser det sanne- lig vet jeg at min dommer- den tenkt mer på sin karriman har sølt bort penger på en «velferd» for soldatene lig mørkt ut for forsvaret av ed skulle forby meg å delta ere og sin «ære» enn på sin som nesten gjør dem ubrukelige til det de skal læres opp landet.. På den annen side som dommer i et «rettsopp- yrkesstolth.et og sit! fags til? I er det Ikke stort bedre dette gjør» av denne kaliber. Men ære. Det VIlle da ogsa være I at Norge påny har demon-i en meget ubehagelig kamp Det finnes ingen annen rimelig forklaring på det som strert at det fremdeles ikke I å ta opp, om en enkeltperhendte i Sognefjorden enn at partipolitikerne med re- har virkelig vilje til for- eget spill sammen med Sov- son ansatt ved en norsk lægjeringen i spissen også denne gang grep inn og gjorde svar uten alleslags sidehen- jetsamveldet uten hensyn til reranstalt ville gå til angrep norsk forsvar latterlig hos en hel verden. I Moskva og syn og dilletantisk innblan sine såkalte allierte? på «den forsøplede historie Warszawa lo man åpenlyst og offisielt Det er vel og ding i utenrikspolitikken. I Under enhver omstendig- skrivning». Dynger av skitt b h t. ni t føl. r I Eller kanskje vi simpelt-i het bør vi da ta skjeen i en. og personforfølgelse ville ra a være u,:",an mns l e og ~ e seg ~om ansvar Ig hen ikke fikk lov av NATO- annen hånd. Før det påny er I bli et vensentlig kampmidfor at narrespillet med «avspenmng» og «sikkerhetskon- sjefen USA, som driver sitt for sent. I (Forts. side 15)

4 SIDE 4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER ~ FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Hune Hansen Men nye slektøl" 'ødesl der korp og daude gol og nye heimar reisøl" seg all gruset, og born; spring pd tun alt og lindrar ; sol og nye bjørker syng si,! song kring huset.,advarsel' med efterveer Nordiska Rikspartiets sommerleir førte til nasjonal skittentøyvask. I vårt nummer for 30.9 gir at han var leirleder i 1972.bragte vår ungdomsre-i Nordiska Rikspartiets somdaksjon en advarsel mot et I merleir. Han oppgir at nevnnavngitt tysk ektepar. Grun- te tysker som det ble advart nen. til advarselen var ifølge mot var deltager i denne nobsen at de baktalte og leir - noe som var oss u- Mens VĪ vent-er gen u-hjelpsskatt og gratis kratiske forvaltning gjør rakket x: ed på de for~kje~li- kjent da vi trykket advarseutdeling av møblerte leilig. det samme! ge nasjonale organisasjo- len - og han går god for heter til gul.brunt subtro. Godt mot _ alle vanske. ners ledelse. alle de tyske leirdeltagere.. T.anken var egentlig å pisk.oppsop. ligstillte nordmenn, det na. A~varse~en by~get på opp- Alt ~dette ~r vel og bra og skrive noe lett og koselig NeI, la oss tenke på våre sjonale Norge er på din si. lysn~ger l ~t sirklflære fra ~az: sta v.ed SIX: verd. Når han om Julen.. Politikk blir det landsmenn - og forlange at I de! Nordiska RIkspartIet og er ImIdlertId tilføyer denne jo ellers så mye av resten! ånds amøbene i den demo. God midtvintersfest ' forsåvidt ikke den første vi korrigering et langt injurierav året _ og Julen er en. har bragt. Det er jo nemlig ende avsnitt om Oredsson koselig og lett tid, ikke sant? : en sø~gelig kjennsgjerning personlig, så viser vel dette APPELL : at nasjonale bevegelser opp Igrunnen at Oredsson og For de fleste, ja _ men gjennom årene stadig har hans Nordiska Riksparti ikikke for alle. UN. GDOM VI- trenger hj-elp NAo I. vært utsatt for provokatører ke hadde helt urett når han som opptrådte på denne må- anførte at det fra tysk hold Fikk akkurat noe å tenke te. ble rakket ned på nordiske p~. En ung pike - en be «FOLK OG LAND» er en l _ IKKE VIL GA P A AK. Eftersom vi gjennom alle meningsfeller. ytterligere kjent har falt ned og. bru~. av de meget få aviser i ver-i KORD MED POPULÆRE år har hatt et godt samar- bestyrket i at~et ikke har ket ryggen. Man kan! skri den som regelmessig utkom- KNESATTE MENINGER beide både med Nordiska vært røk uten Ild, ble vi av vende ~tund bare!tape at mer kun ved privat støtte. 1 OG «SANNHETER FRA Rikspartiet og med de andre et uforskammet og ubalanlammelse kan u.nngas. I en Denne støtte har vi hittil ho- «THE ESTABLISH. nasjonale svenske gruppe- sert brev fra den tysker adsykeseng med gips o~er he vedsakelig fått av tidligere MENT»! ringer, mens nevnte tyske varselen gjaldt. Hvis det le k.::oppen - det blir hen medlemmer av NS _ OG ektepar var oss helt ukjent, var en prøve på hans vanlige nes Jul. DET HAPER VI INDERLIG. OG SOM GJØRDETTEMED fant vi ingen grunn til å omtale av nasjonale kjem- Dessverre er hun ikke ale. VIL FORTSETTE! Men vi: APNE ØYNE I DEN TRO tvile på riktigheten av det pere i et nordisk land, så ne om det. Det er mange i må se i øynene, AT «FOLK OG DEN VISSHET AT DET.~om ble frem?old. Men, vi I må ad~ar~elen tydeligvis ha Norge som tilbringer Julen OG LAND»s FREMTIDIGE: TE TJENER DET NORSKE Innrømmer var feil forså- vært pa. sm plass. på sykehus eller i ensomhet SKJEBNE HVILER PA UN- FOLK OG NORSK TRADI vidt angåz: de~te å gjøre ad-i D~. SIer se~ selv at :ri ikog glemsel Nøden og lidel. GE SKULDRE! SJON! varselen til var egen når vi ke VII delta 1 noen skittensen er for "uær _ langsynte DIt. t k ABONNER OG GI STØTTE- ikke kjente mere til bak- tøyvask av denne. art i dette Ola Nordmann s~r den ikke ~n g~~ e r~u~ e SIlogav BIDRAG! grunnen. Vi skulle selvsagt blad, og at vi derfor ikke. nasjona IS er m ør e er se- SKAFF EN NY ABONNENT' latt advarselen stå for Nor- trykker Lembkes' innlegg Julen er ikke bare tiden g~~~o~rs:~te~a~~~~~~u~~, SKAFF KOMMISJONÆRER d~ska Rikspartiets egen reg- i med beskyldningen~ mot for familiekos og gastrono. trekkes stadi ~er inn i det; SELG AVISEN' mng. I Ore~sson,. b~.a. for a v.ære miske utskeielser Det er og. b'd g. Vi har mottatt et lengere uskikket til a lede Nordiska så tiden for depresj on og ar elf - som for ung~dom- innlegg om saken fra Heinz Rikspartiet, for å lide av men ørst og fremst VII selvmord. Ensomhet og li. tå'. be- Takk! Lembke, en tysker 'Som oppmindre erd' h t kik V Ig e s omp e - d l k t b s l a verne om Norges na- ser og for å ha vist (<liver- ~ e se an ~ære. unge yr sjonale interesser men også ###_... ~####... ~...#...### ##..###..._#... d' t ed. l. der å bære 1 e~ tid hvor.alle i det å avsløre d~n historie- Ig» opp r en 1 elren m.m. har nok med SItt. Etter a ha forfalskning som førte til t For det første har vel ø;st ut.m~dfølelse og soli~a. Norges beste menn b~e hverken Lem~ke eller noen ntet t.il ldnvandren~e asia- stem let som landssvikere! annen utlendmg. noe I?ed ter, SIgøynere, pakistanere Til dette arbeid trenger vi hvor.ledes Nordiska RIkso.l., glemmer man de nær. støtte av den ungdom som partiet I.edes og for det ax:- meste. ennå ikke er blitt degener t net. har JO Oredsson u,,?estn-,.. er dehg bygget opp partiet og Det er med gru man opp. av dem~kratlet eller frelst ledet det gjennom onde og lever leserinnlegg og hører av marxismen. bedre år frem til denne dag. uttalelser. fr~ folk. so~ opp.' Derfor - unge ~UF-med- Vi har ofte vært uenig med fordre! ti~ Ikke a ~ «fem, lem og annen nasjonal ung- ham om saker og ting, men øre» til «tiggerbrev» 1 form dom - SVIKT OSS IKKE! vi har hatt kontakt med av gratis julekort med opp. LA DIN PATRIOTISME OM fordring til frivillig å sende SETTES I PRAKTISK OG ham gjennom mere enn et tiår, og den skildring Lembnoen kroner til vanførelag ØKONOMISK STØTTE TIL o.l. I EN NASJONAL AVIS! ke gir av ham og hans ka- rakteregenskaper stemmer D t d f Ik Gjør det mulig å fortsatt ~d erlibe salmdme Ok etne gi ut den eneste avis i Norge ingenlunde med vårt inntrykk. Det synes vi er riktig - g e era e emo ra er som'. å d t k _ som sitter nesten ned I. un ers ree. gravd i medfølelse når det Hele den ulykksalige gjelder spedalske på Mada. _ SETTER NASJONEN I strid synes å ha oppstått i gaskar eller utviste overklas. iiøysetet OG BE. forbindelse med den soms~asiaters ønske om å «be KJEMPER ØKONOMISK mer leir som Lembke kaller ri,.ke» Norge! OG PARTIPOLITISK Og da er staten med. EGOISME! «Bank På» aksjoner følges - opp av TV, radio og presse. SETTER NASJONALIs 1 MEN FORAN INTERNA Da kan man gi - da er det SJONALISMEN! ikke «tiggi~g». Og velferds - SIER NEI TIL MARXIS. Norge har JO så god råd. TISK DIKTATUR OG Kanskje trenger disse DEMOKRATISK UN menneskene erfaring. Er FALLENHET! faring fra tomme, kalde lei - VIL TA DEN POLl. ligheter og hvite, sterile og TISKE HISTORIE underbemannede sykehus! SKRIVNING OPP TIL Og det i et land med tvun REVISJON! «en tysk leir», men som da utvilsomt må har vært Norruska Rikspartiets leir eftersom vi har liggende foran oss innkallelser om leiren sendt ut både på svensk og tysk og undertegnet av Nordiska Rikspartiet, GOteborg. I den tyske teksten heter det at leiren arrangeres i «samarbeide med nasjonale (Forts. side 12)

5 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 5 Den vanvittige svenske selvmordspolitikk Flommen av fargede studenter ved svenske universiteter. «AKTUELL» HEVDER: Militærnekterne er politiske fanger! HVORFOR HA Den svenske Fil. Kand. Lars H u l ten, Ledamot av Lund's Studentkårs UTENLANDSKE STUDEN Deputeradmøte har for FOLK OG LAND skrevet efterfølgende artikkel, - «Det smaker ille at overbevisninger kriminaliseres..» TER I SVERIGE? som vi har oversatt til norsk. Den behandler et emne som har, og i I sin spalte «Redaksjonelt» ter til, er de politiske mili Jeg protesterer mot den større grad synes å få, aktuell interesse også hos oss. For det er jo for 28. oktober, hevder re- tærnekterne, som fra tid til pågående masseinnvandrin- åpenbart for enhver at norske politikere, og dessverre ikke bare. de daktør Jostein Nyhamar i annen blir idømt en velforgen av utenlandske studen- venstreradikale, søker sine impulser i Palmes Sverige. Aktuell, at vi har politiske tjent fengselsstraff. Det konter. Jeg bygger min protest fanger i Norge. Det han sik- krete tilfelle, som har fått på nasjonale synspunkter, Nyhamar til å gripe pennen, men støtter den også på so- ######################~######. er en dom avsagt ved Onsøy siale, økonomiske og huma- herredsrett over Arne Annitære argumenter. Vårt Kinshasa eller Calcutta har dersen. Arne Andersen, som folk må bevare sin egenart man neppe noen nytte av å er redaksjonssekretær i blaog skånes for nasjonalitets- kunne fylle ut et svens.kt det «Demokraten», ble dømt konflikter. Unødige statsut- skjema for å søke om sosial I til 90 dagers ubetinget fenggifter må unngås. Det er in- støtte. sel for å ha unnlatt å møte humant å lokke hit mennes- Man bør kuj?lle re~e i til tjeneste i HV. ker, som p.g.a. dette i man- med at bare utgiftene til å I Andersen er ikke militærge tilfeller skilles fra sine lære en utlending det sven- nekter i klassisk forstand familier for alltid. Ingen an- ~ke.språket vil komme opp I hevder Nyhamar. Han ha~ svarlig svensk politiker kan l mm~t svenske kro- tidligere avtjent sin ordinæmedvirke til en import av n~r. TIl det kommer at S.ve- re verneplikt, og endog vært utenlandske akademikere, rige er et land med spesiell i Tysklands-brigaden etter som skal konkurrere med N~ ~øy levestandar~ og stor bo- krigen. Grunnen til at han våre egne arbeidsløse aka- hgmangel. Hva Jeg med det~ nekter nå er situasjonen demikere om svenske tjen- Alle raser er like, men noen raser er mere like enn andre. (Fritt efter te vil si er ~øl~ende. Om VI som har' oppstått etter ester. Jeg våger også å på- Maos lille røde.). har en. OPPrIktIg. O~ be~avet «oberstkuppet» i Hellas. stå, at de fleste utlendinger u~lendm~ som VI V:II hjelpe, Som god og overbevist deoppholder seg ved våre uni-. nøden i sine respektive uten å kunne landets språk. sa bø!" VI bruke. hjelpebelø- mokrat, valgte han 90 daversiteter uten at dette kan hjemland. Erfaringen er I Vi har her et språk, som pet pa ~est mulig ~ate. En gers fengsel framfor tjenesforsvares sett ut fra deres imidlertid den at de fleste' uten videre kan betegnes I økonom~sk. fors.varlig.for~ te i en hær, som etter hans hjemlands synspunkt. synes det er bedre å bli her som vanskelig. Den uten- for ut:vlklmgshjelp vii!e 1 mening er alliert med oberog bli svenske sta. tsborgere. landske studenten oppdager I dette tilfellet v~re a:t VI be- stene gjennom NATO! Underlig form for U-hjelp. Oppmerksomheten ble alle- derimot snart, at han både, k?st~t hans umversitetsstu- Dommen er meningsløs Det finnes i den nåværen- rede på et tidlig stadium ret- på universitetet og diskote- d~er 01 et engelskta~ende lan~. og loven er gal, hevder Nyde situasjon ingen garanti tet mot dette problemet av ket kan gjøre seg forstått VIlkarene for hjel~en ~a hamar _ som mener at mifor at disse studenter noen- Gunnar Myrdal. I boken på engelsk. Evorfor da lære selvsa~t være, at. stipe:g.dla- litærnekting på et overbesinne vil la sine landsn:enn «Vår onda vadd», (Skrifter svensk? Et språk som er t~n bm~er. seg til å ven~e vist politisk grunnlag ikke få noen nytt~ av studiene. utgitt av Utenrikspolitisk in- vanskelig, som krever et par tilbake til SItt eget land, ~lik er av «noen ringere moralsk Dette b~rd~ JO være et ab- stitutt, Raben & Sjogren, års helstudier og som siden at de. - på vår bekostmng kvalitet» enn på et religiøst. solutt vilkar. Selv.sagt kan I Stockholm 1964), sier Gun- er totalt verdiløst! Taler jeg --:- ti~egnede kunnskapene Begrunnelsen for dette er man spørre seg hvilken nyt- i nar Myrdal: «Jeg har sett engelsk, tysk, fransk, spansk vlrke.hg kommer dette lan- verd å merke seg: «En polite et annet land kan ha av, hvordan det har vært når eller russisk, så er dette en det tilgode. tisk overbevisning kan vænoen svenske eksamen~r i I de unge har kommet tilba- positiv ervervelse, men i (Forts. side 10) re like sterk, like etisk for- eller sosiolo- i ke med sine eksamina og ##############################################################_ pliktende og like krevende s~atskunnskap gl. Iy.ren ~a oss ~lemi?e den forsøkt å tilpasse seg livet loverfor den som har den, tragikomiske vlrkehgh.eten. der. Jeg har gradvis kom-nd d t e ka ske SA som en religiøs.» ~g anta at u-landene v.lrke-!met til den ganske bestemte I or mann I e am ri n Hvis dette er riktig _ og hg lærer seg noe :verdifullt oppfatningen, at det stort. det tror vi det er! Skal dette og kan dra praktisk nytte sett - med viktige unntak da gjelde bare for «demokraav det. Da bør odet vær~ 1- er en feilrettet hjelpevirk- ter», eller kan også «udeklart, at d~t for ~ar del rna. somhet, når man i giverlan- mokratiske» nasjonale krefværeo en plikt å pase at bar~ dene ber til seg studenter ter regne med Nyhamars de far studere.her, som SI- fra de underutviklede land- støtte den dagen deres poliden ~tn~tter. sme kunnska- ene, isteden for å hjelpe tiske overbevisning blir per til ~ltt hjeml8;,nd~ beste: dem å bygge opp sine egne gjenstand for forfølgelse?! Eller VII,noen pasta at.vi undervisningsanstalter. Den neste godbit vi vil si- ~kal ta hi.t u:landenes elit; (side 151). tere fra Aktuell's redaktør, l den I:ens~kt!l beholde den. I er også verd en kommen- Det VIlle t d l sa r fall f være f en t S åk k tar «Det smaker oss ille at I pr vans er og. ~kegl.e uhn. eir Ig orm or u økonomiske problemer. overbevisninger kriminalise- VI mgs Je p. res i vårt samfunn at me- Meningen må jo være, at R~nt økonom~sk sett er ninger puttes i fengsel.» _ u-landsstudentene etter mot- det l. de fleste tilfe~ler uar:- Hva da med de overbeviste t8:tt ut~annel~e, skal ven~e svarlig å. la utl.endmger fa og glødende patriotiske hjem til AfrIka eller ASIa studere l SverIge. Det.er nordmenn som sto tilsluttet for å hjelpe til med å lege umulig å studere effektlvt NS under siste krig? Ble ik- ###########"#####,########################,,,.,,#'##########,####,, ke,deres overbevisning kri- Det er kanskje artig å vite ene som sto rundt talerstoat i de etterhvert voksende len. rekkene av amerikanske Møtet, som ble dekket av «stormtropper» også finnes bl.a. to TV-stasjoner, samen nordmann - ihvertfall let flere hundre mennesker. norskættet. Det er Gedric N. Vår kontakt, lederen for Syrdahl. Han er riktignok Chicago-avdelingen av NSfødt i Chicago, men har vært WPP - Michael Szipronat, i Norge, og han kan både deltok også på det vellykkesnakke og skrive norsk. På et : de friluftsmøte. større offentlig møte i Chi- Bildet viser Matt Koehl, cago i oktober, hvor bl.a. som taler i Jefferson Park. Matt Koehl talte, var Syr- Mannen i midten, nærmest dahl blant de mange vakt- talerstolen, er Syrdahl. minalisert? Ellers får vi bare håpe at Nyhamar forstår, at den dag enhver kan nekte å avtjene sin militærtjeneste p.g.a. u enighet med den offisielle norske eller utenlandske po-. litikk, da kan man legge ned forsvaret i ærverdige «Kjærringa mot strømmen» og Peer Gynt sitt hjemland. På enkelte områder må den «bedre del av den norske folkesjel», tøyles en smule.

6 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 GILDEBERG : Hjemmet - HJEM OG FEDRELAND I EN GRENSEOPPGANG EF OG HØYRE-VENSTRE-SKILLET - SMÅSTREIF I ELDRE NORSK LYRIKK - EF representerer parti- patriotisk sosialist, må man pampenes og pengeteknokra- stille seg skeptisk overfor tenes samling av Europa. dette Fabrikk-Europa. Selv det minste språk. Og hva med morls A, eg lengtar så tidt, dette landet Det er en form for firkantet om høyre-venstre-skillet i ledd i folkesamfunnet - og tanker, ønsker og bønner for I å sjå, samkjøring av vår gamle dag er absurd slik det vanfedrelandet, rammen om de gutten sin? Bjørnson tolker log det dreg meg så blidt når eg verdensdel uten forståelse ligvisanvendes på dagens titusener av hjem har vært morstankene slik: langt er ifrå. for folkenes egenart og tu- norske partibilde, oppviser og er~ent~ale emne~ i et! Herre tag i din sterke hånd, barnet I Med den ~a~nande vår vert mi senårig nedfelte tradisjon. det i europeisk åndstradifolks diktnmg. Når VI skal som leker ved stranden!' saknad s~ sar Det er forretningsmenne- sjon fundamentale ulikheter prøve å plukke noen blom- Send du din verdige helligånd at sa mest ~rata eg kan.. - skets livsoppfatning som her i syn på menneske og sam- 'Ster om. emnet fr~ eldre det kan leke selv annen. _ A, eg mmnest, eg mmnest sa vel kommer til syne: Europa må funn. Høyre-venstre-skillet norsk lynkk, må VI strak~ Vannet er dypt og bunnen glatt, dette land. organiseres mer effektivt for i kan betegnes 'Som en motfastslå at det l?are kan bli Herre får han først i armen fatt Det er om de åpne vid- å hevde seg i konkurransen I setning mellom høyretradie~ gansk~ beskjeden bukett drukner det ikke, men lever, til du. strakte Ringeriksbygdene med verdens tre andre indu- sjonens «vi-holdning» og VI kan fa s~tt sa~men:på det nåderikt hever. - Jørgen Moe 'Synger, og om strieile tyngdepunkter, USA, venstretradisjonens «jegden plass VI har til rådig- storskogen, rammen om- USSR, og Japan. I holdning», mellom altruisme het. En slik liten kar kan un- kring,storgårdene: Hva enten man kaller seg og ~goisme. Skjematisk kan Vi begynner med å la Hen- der oppveksten bli tatt av konservativ, nasjonalist eller vi gjøre følgende inndeling: rik Wergeland tolke barnas utferdslengsel. Det blir Det lysnet i, skogen, da ilede jeg Venstre Høyre fedrelandsfølelse. Han er en for «knugen,de tærende frem. Individ (liberalisme) Fedreland (borgerlig nasjonalisme, ypperlig talsmann for de trangt» hjemme «mellom de Snart sto jeg hvor bakkestupet populisme, konservatisme) 'Små: høye fjelle». Det ble etter skrånet. Klasse (marxisme, venstre- Rase (radikalnasjonalisme, nasjonalhvert en 'Stor flokk norsk Jeg så den brede bygd, jeg så sosialisme) sosialisme) Vi ere en nasjon vi med, vi små ungdom som lengselen også mitt kjære hjem, Miljøets betydning (Likhet, ekspe- Arvens betydning (Ulikhet, realisen alen lange,- ga vinger. De' dro ut. - Og, jeg så hvor de fjerne åser blånet. riment, utopi, totalisme) me, organisk samvirke) et fedreland vi frydes ved, og vi for mange gikk det som det Jeg så de brede /jorde der skar Fremskritt (Produksjon, konsum- Harmoni (desentralisering, økolovi ere mange. gamle ordtaket sier: «Når seg inn i bukt,. sjon, ressursødeleggelse) gi, livsbesparelse) Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor ute er røynt, er heime best.» og elven så jeg blinke og krumme godt og vakkert Norge er, De som hadde evnen ti'! det, seg så smukt. -. d' 'd kl f'h) este redskap for de frie korporavår tunge kan en sang blant fler har da også vakkert og in- Jeg lengtes til de sollyse sletter. _ lvi ets.og assens«t1 et. av Norges æressange. derlig gitt sin lengsel mot sjoner). Mer grønt er gresset ingen steds, mer fullt av blomster vevet enn i det land hvor jeg tilfreds hos far og mor har levet. Jeg vil det elske til min død, ei bytte det h1jor jeg er født om man et paradis meg bød av palmer oversvevet. - Stats.rennll g (Det samordnede høy- Statsfiendtlig (Undertrykker av in-, barndomsheimen til kjenne. Prestesønnen Johan Se- Ut fra dette skjema vi vi publisister (Idar Aarheim, Elias Blix var nordlending: bastian Welhaven vokste opp se at det norske parti som Hjalmar Hegge, Finn Ali Bergen. Han hadde nok kaller seg «Høyre» oppfyller, næs), og temmelig ubevisst A eg veit meg et land langt der reist adskillig mer ute i Eu- de fleste kriteria for et ven- hos perifere næringsorgani- 'oppe mot nord ropa enn både B1~x?g Moe. streparti: Vi ser at EF ho- sasjoner,med tilkn~tning til med ei lysande strand millom Da han senere l livet på vedsakellg er bygget opp grupper som står l en forhøgfjell og fjord. hje.m~e~anter, han bodde i med sikte ~å ~realisering av l syarsposisjon mot teknokrahjarta er fest' ',trekkfuglene dra mot sør om ressive talsmenn for en ha- Venstrekreftene har mak- Der eg gjerne er gjest der mitt I KnshanIa den gang - så venstreverdier. De mest ag- 'I het.. med dei finaste band. - I høsten, skapte det sang i sin- stig no:s~ inntreden i~ette ten i de.tte samfunn,.ja, mer I de følgende versene ser A eg minnest eg minnest så vel, net: venstreideenes produksjons- i enn det. Venstreverdiene dohan med barnets blikk på 'dette land. " og konsumsjonsparadis er: minerer sy~temet :på en.dilandets skjønnhet og uttaler Vingede skarer fly de sorte skove, forretningsbladet Farmand rekte totalitær mate gjenpå deres vegne ønsket om I. h' l d' under dem farer storm på vildest (vanligvis oppfattet som nom presse, kringkasting, snart å bli stor for å kunne' mm ezm var eg sæ av t høyreekstremistisk!) og 00-1 partier næringsorg.anisasjoverne og verge om fedrelan- Gud var attved I vove.... ledelsen. ner og undervisning. Tilhenk d l k d t d Over dem blmker stjernen mtldt dets frihet. og d!ds Jf~; sa ve or e an a og v~nker, EF-saken har dermed bi-i gerne av dette diktatoriske *. t'l k k' f når toget ttl palmenes ly. dratt til en avklaring i vå- «folke~t~re».kaller det et I «dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet med de tusen hjem», har de vokset opp, levd sitt liv og tatt farge av det i sin diktning. Her er Per Sivle: Den fyrste sang eg høyra fekk, var mor si sang ved vogga, dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunne gråten stogga. Dei sulla meg så underleg, så stilt og mjukt te sova, dei synte meg ein fager veg upp frå vår vesle stova. Den vegen ser eg enno titt når eg auga kvila, der stend ein engel smiler blidt, som berre ei kan smila. Og når eg sliten trøytner av i strid mot alt som veiler, eg høyrer stilt frå mor si grav den sang som allting heiler. Slik snakker mor sin storegutt hjertespråket om henne han er mest glad i, og reiser henne det vakre gravmæle i diktets skjønne nar z yr Ja me or, me re samfunnspolitiske grense-, p.luralisti~k liberaldemokraheime heldt kor kl. h.: ti. Pluralisme betyr harmoog med moder eg bad. -. Men fugletrekket ~~te oppgang~r, en ay armg VI~ I nisk balanse mellom de for- A, eg minnest, eg minnest så vel I Ikke utferdstrangen Igjen nødven~iigh~t ihvertfall VI 's. k elli.ge interessegrupperindenne stad. Forts. side 11. ungnasjonalister lenge har J.., innsett, og som er av største g~r og åndsret~i?ger, s~~ nytte også for det fremtidi- gjeil??:n:t d~ offisielle POlItIge nasjonalistiske arbeide, ske InstItUSjOner (kommunenettopp fordi nasjonalismen styre, fylkesko:r.nm~e, parer et radikalt uttrykk for lam~nt) fremfører sme oppden egentlige høyretradi- f~tmnger, og enes om. realiserbare kompromlsse'r. sjon. Pluralisme forutsetter en Denne oppklaring forteller sterk høyre- og en sterk venoss videre at det pluralisti- stre-retning. Tilsammen danske!iberaldemokrati idag er ner disse et samfunn i Jamen tom frase som brukes til vekt. I Norge finnes ingen å dekke over en totalitær in- 'slik jamvekt. Vårt neststørdoktrinering på alle sam- ste parti som påberoper seg,funnsområder. konservatismen som verdi I Høyreverdiene står i da- grunnlag, har i sin hodeløse gens Norge uten makt-etab- utviklingskåthet hengt på lerte sentra. Vi finner dem seg slagordet «På parti med isolert og på defensiven i fremtiden». EF tilhører forvisse presseorganer (enkel- utsetningsvis denne fremtid. te SP-aviser og sogar kris- Men det pluralistiske bantelige aviser, kulturmedar- kerott-samfunn har ingen beiderne i Morgenbladet, fremtid. Det trenger avlø~ og muligens hos et så uklart ning gjennom fundamentalt organ som tidsskriftet «Er- nye politiske, økonomiske go>»). Tydeligst hos Folk og og kulturelle samfunns Land), i diffuse ungdoms- strukturer. Den korporative strømninger (populisme, na-, nasjonalisme kjenner sin turvernaksjoner, forsvars- oppgave. I foreninger), hos uavhengige Mjølnir

7 LØRDAG 16. 'DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 7 MYSTERIET CANARIS Ved A. L. I. lover to år drev Colvin på I til å svare på spørsmål om Den tidligere berliner- og fikk snakke med mange Canaris. De var ellers svært korrespondent for NEWS av admiralens venner, med- hjelpsomme når det gjaldt CHRONlCLE, lan Colvin, lemmer av hans familie og historisk forsking. (Her i hadde før sin bok om admi- de av hans betrodde under- landet finnes liten velvilje rai Canaris, rik anledning ordnede som overlevet kri- hos tilsvarende myndigheter til i fem år før siste verdens- gen. når det gjelder sannferdige krig å s~udere de indre for- opplysninger til bruk for holdene i Hitlers Tyskland. ETTERRETNINGS kritisk granskning av tabu- At han gjorde det grundig- VESENET temaet før og etter 9. april ere enn vanlig for korre- Hvor god var den britiske A. L.s anmerkning). spondenter (eller selv diplo- etterretningstjenesten under «De har valgt et vanskemater ), er bekreftet av Win- annen verdenskrig? Kunne lig tema for oss,» sa brigaston Churchill, som i første den sammenlignes med det degenerai Lionel Cross i bind av memoarene sine legendariske Secret Service krigsministeriet. - «Hvor- Was redet Ihr - - -? Was redet Ihr von Acht und Bann Von Schuld und von Bereuen? Ich habe, was ;ch tat, getan In Ehren und in Treuen. Bereut im Sturm das Element? Bereut das Feuer, dass es brennt? Ich habe nichts zu scheuen. Und hiitt' ich was zu scheuen auch, Was hulle Angst und Klagen? Ich will nach meiner Viiter Brauch Den KopI doch oben tragen. Ich will doch bleiben, was ich bin; Das Leben hat nur Wert und Sinn, sier om Colvin at han «lod- fra før? Lurte vi det tyske for ikke forhør~ seg i admi- Wenn wir das Leben wagen. det dypt i tyske affærer og Abwehr? Visste vi hvilket ralitetet? Mannen var jo sjø- (B. l S l h ) skaffet seg hemmelige for- land Tyskland aktet å an- mann.» Til slutt fant jeg en ogts av von e c av b' dir med tyske gene- gripe og når? Det lot til at loffiser i admiralitetet som raler.» m e se Colvms... lherdlge ut-i d en b n t, IS k e regjermg ",. le.. b _I hadde studert tilfellet. cana,-i"""""----""""---"-"----"----,. -- f k' d t k 'gynnelsen av krigen ble ris. «Jeg er redd Jeg Ikke, ors nmg av. et;!- ys. e ~e- kan h' el e Dem stort på det korrespondent for Kemsley- I tømt for de siste rester av neralstab. s holdnmg til Hlt- dj tp. t avisene i etterkrigstidens etterbyrden fra den annen l l d t h t l t kk omra e som m eresserer. e. r, e e am l. a re e D h. t ' Tyskland har J' eg kunnet øke verdenskrig og verden er d t d l t. em,» sa an, «og Jeg ror ', en oppmut;t ren e s u. m.n- ikke noen annen kan det det materialet.. falt til ro (?) gen (kanskje for optlmis- h 11 J f kt. Dr Karl Heinz ABSHA- Jeg har derfor ikke villet tisk) at admiraler og gene- te e:r: k» deg trsø te t meg I GEN;s biografi «Canaris» gi meg i kast med en full l h t. d t u enn s epar emen e.,.- ra er øy op:!? l e nye. Union Verlag,' Stuttgart - stendig biografi om Cana- Tyskl8:nd for.tvi!et s~kte et-. «VI har en ~od del m~te- har gitt meg hans løpebane ris, ja, ikke en gang felt noter midler til a kvitte seg rrale om admiral Canans,» i store trekk. Jeg står i gjeld en egentlig dom om hans,med der FUhrer og å kom- svarte deptet, «men ~et e~ til forfatteren. merkelige karakter. me til forståelse med Stor- alt sart;tmen hemmelig. VI Medlemmer av det tyske Det er Canaris' eget sinbritannia og Frankrike.. kunne Ikke tenke os~ a la ABWEHR har hjulpet meg nelag og' det nettet han En av de mest fremst8;en- D.em selv ~å undersøke p.a- med sitt syn på hendingsfor- spant omkring Tyskland i de bl~nt d.em var admiral ~Ir~ne~ og mgen her har tld løpet, som for eksempel ge- Hitler-epoken, som appelle- Canarls, sjefen. for. Tysk- til a gjøre, det.for Den:.».! neral Erwin Lahousen, len- rer til fantasien. Leserne vil lands etterretmngstjeneste «Men ~llstonkerne far JO ge Canaris' assistent og sjef selv måtte avgjøre om admi- (ABW~HR)... adgang til en mengde d~ku- i for avdeling Il, Dr. Paul ralcanaris var tysk patriot Colvm tok a~tivt d~l I f?r- menter. av ny-dato,» lnn- LeverkUhn, admiralens be- eller britisk spion, en eurosøkene på å gjøre situasjo- vendte Jeg.., trodde mann i Tyrkia og peisk statsmann eller en nen klar for de britiske le-. «S~t nok,.m~n VI ser?ss dr Josef MUller særlig kon- kosmopolitisk intrigant en d erne. D e, t v ar.' sa ledes '. pa Ikke I stand 'taktmann til a kunne hjel-., i Vatikanet. Nære I dobbeltagent, en opportu-, hans oppfordn:r:~ at von pe Dem.». personlige venner av Cana-, nist eller en seer. Det blir ~LEIST, ~anar;s hemme~ Den gåtefulle admiral Canaris.. va~ det et sa dypt myste- ris har også hjulpet meg, for ikke noen lett oppgave å lølige utsendmg til Londo~ I r~um. Jeg spurte lord.van. eksempel Otto John, som ar- se for dem. 1938, besøkte. ChurchI~l. overrumplet aven rekke u- sittart om flan kunne Sl noe beidet i Portugal for ham, *' ' Men det nyt~et Ikke, og HIt- ventede angrep. om Canans sold: venn av og Fabian von Schlabren- - - Da jeg under min ler styrtet ~Iste. august 1939 Jeg (lan Colvin) drøftet England. «Jeg.kJente ham l dorff, som fikk seg betrodd «etterforskning» hadde verden ut I kng, -hevder under en lunsj etter krigen bare som en flmk etterret-i store politiske hemmelighe- vært i Madrid, Berlin, Colvin. disse spørsmålene med en ningsoffiser,» svarte lorden. ter. Frankfurt, Hamburg, Wies- Bortimot slutten av kri- av understatssekretærene. Ved et tilfelle kom jeg til *' baden, MUnchen og Stutt- gen bestemte Colvin seg for I' Han sa med et visst etter-, å spise lunsj med en mann Jeg ventet å måtte skrive gart - dukkøt det i Engå fortelle hele historien om, trykk blandt annet: som hadde vært ansatt i den denne boken uten noen of- land opp en person som lot 'den fasen i den tyske mot- «Vel tjenesten sto tem- militære sekretærens kon- fisiell hjelp fra britisk side, til å vite ikke så lite om standsbevegelsen :not den melig godt rustet. Som De to~ i krig.sminis~eriet under og hadde allerede fullført temaet. Vedkommende - av det tyske folk l valg ut- vet så hadde vi admiral Ca- kngen. VI kom l snakk om mange kapitler, da telefonen rådet meg til å besøke en pekte leder av det tyske na- na;is og døt var ikke så den tyske gåten, og jeg nevn- på kontoret mitt ringte en avsides landsby i Holstein. sjonalsosialistiske arbeider- lite.»' te enda engang Canaris. Nav- dag. Til min overraskelse «Reis og snakk med Rlparti - S?l,ll omfatt~r act,mi- Tysklands spionasjesjef net gjorde ham ettertenk- fikk jeg vite at en annen på CARD PROTZE», sa han. rai Canans hemmelige virk- britisk agent? Som engelsk som. vår side likevel hadde noe «De kan ikke fullføre boken s?mhet i hans eg~nsk~p av pressemann i Berlin hadde «Å, ~an, Ja:» s~ mannen å meddele om Ganaris. Den uten ham.» Hvem var nå Sjef for etterretmngstjenes- jeg i årevis fått glimt av fr.a kngsmim:stenet, «h~n britiske Secret Service lot han? Jo, admiralens styrten. hvordan sjefen for den tys- hjalp oss alt han kunne, Ik-/ til å ha loddet dypere i ad- mann da han var en ung Det viste seg å være en ke forsvarsmakts etterret- ~e sant?» - Jeg svarte at mi rai Canaris' sinn enn u-båt-offiser og senere ved uhyre vanskelig historie å ningstjeneste fungerte, men Je~ trodde det. «Hvor er det i hans nære tyske medarbeid-, et merkelig sammentreff, lappe sammen! Krigsmini- det ville like lite ha falt meg blitt av ham?» spurte bord-iere var oppmerksomme på! r sjef for Ganaris' kontraspiosteriet sendte Colvin til Ad- inn å kalle ham en britisk fellen min. I Noen av hans gamle britiske I nasje. Jeg fant Richard miralitetet, dette henviste agent som å skildre Talley Ettersøkningen gikk vid- motstandere i det vanskeli-, Protze utenfor folkeskikken ham til Foreign Office, som rand som Castlereaghs ere. Jeg snakket med tysk-, ge spillet har med omhu og ved 0stersjøkysten, en svær igjen sendte ham tilbake til agent! Likevel sa understats- erne i avsides landsbyer, I hensyn hjulpet til å rette hvithåret gammel mann Admiralitetet. Letingen etter sekretæren bestemt: «Vi med østerrikere, irlendere, litt på skrøpeligheter i mitt med lyse, blå øyne som sannheten gjorde det nød- I hadde Canaris,» og jeg fant spanjere, polakker, sveitsere portrett av ham. I holdt ens oppmerksomhet vendig for ham å reise over, denne ytringen så interes- og andre som hver kunne bi- *' så lenge han brydde søg om hele Europa. l hovedsteder sant at jeg har innledet den- dra sin skjerv til bildet av Den viktigste kilden. til å fortelle og hadde krefter og avsides landsbyer opp- ne studien over Canaris denne mannen, som var Det opplysninger om admiralens til det. «Uklarheter vil det søkte Colvin menn og kvin- med å sitere den. tredje rikes Abwehr-'sjef og hemmelige virksomhet, alltid bli,» sa han og så på - ner av mange nasjonaliteter. På vei fra lunsjen den da- Englands hemmelige kon- hans egen dagbok, er kan- meg med sjømannsblikket Hver enkelt av dem viste gen forekom det meg som takt i Tyskland. Som korre- skje blitt ødelagt av GE- sitt, mens han prøvet å tenviste seg å kunne kaste en om dette var krigens best spondent for London News STAPO. Det foreligger imid- ke tilbake til den tiden da smule lys over admiralens bøvarte hemmelighet. Jeg Chronicle i Berlin før kri- ler tid ikke noe avgjørende spiontrafikken begynte. merkelige virksomhet og lurte på hvor villig informa- gen hadde jeg kunnet samle bevis for at den ikke kan «Vi engelskmenn kjenner hans sammensatte karakter; sjonsavdelingene ville være visse opplysninger, og som dukke opp når fengslene er Forts. side 11

8 'SIDE 8 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Evakueringen av Finnmark: Det var jeg FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 likke SÆ.RLlG «UKJENT», NEI! I VERA OREDSSON : «Den ukjente Hitler» kaller, Dreyer den oversettelse det gir ut V k Il d! a;-r «Putzi» Hanfstaengls bok om Isa I nte tj uta me sme opplevelser sammen med de andre nasjonalsosialistene, inntil han i 1937 forsvant til utlandet - SVAR Till UNG NASJONALIST Av BJARNE LILLEVIK.. noen hevder fordi han gjorde seg..... I Folk og Land nr. 18 for', de drog seg ut. De ville ikke umulig som såkalt utenlandspresse-. M~~ foljande artikei VIll 14. oktober 1972 var det en overlate forpleiningen til sjef, mens han selv vil ha det til,' Jag fo::klara ell~rkompletteartikkel med overskriften: russerne. Men ukjent er det i likhet med så mange andre, bla. i r~ art~keln «Sllk e~ ung na «Forskningen omkring eva- ikke at den norske befolk-i Willy Brandt, at han måtte dra for sjonahstser det».1 ~olk og kueringen av Finnmarken». ning fikk mel og gryn og an- å redde seg selv. Noe særlig «u- Land nr. 19. Jag V1ll ~~.ut Til denne har jeg dette å til- net før de svidde av lag- kjent» er det ikke det «Putzi» pre- veckla någon.ordva:~hng føye. rene. Og av lagre var det I sterer, det er mest gammel slad- med.~~ memngsf~ande, I 1944 om høsten evakuer- sannelig ganske mange, fra der og oppkok av hets - men dog l~gt danfrån. Men mm pote jeg. Underveis opplevde Finland og vestover på de blandet med glimt av den gamle IltIsk~ erfarenhet kan på nåjeg dette. Vi stanset flere forskjelligste steder i Finn-I beundring. Kort sagt slik en bok got satt ge sva:: på punkter, steder langs veien i det indre mark. På denne strekning om Hitler og nasjonalsosialismen må i s~~ ~g ~asjo~~llst upp Finnmarken, den vei som ble var det ganske store hær- være for å kunne komme ut på et stallt for sm kntlk. bygget av tyskerne mens de styrker. I Vadsø levnet tys- av «de anstendige» tyske forlag Men --Rocambole var ikke død! var der nord. Vi stusset ov- kerne igjen både mel og I eller bli funnet verdig til å fore- l) Den blodige ak~jon 30.7 er at så mange mennesker gryn til befolkningen. Så ble legges norske lesere i oversettelse. 19~4 mot ledelsen l SA D~t. var stanset opp med tyskere sagt, og jeg vet at det var Vi skal komme tilbake til boken t~ var ~tt angrep? på SOCla tionen De borgerligt mellom seg. Vi får da se at I sant. Det var mange lignen- på nyåret. lismen mom ~artlet. konservativa bestod av hogten del av den norske befolk- de historier 'Som ble fortalt Utrolig nok har forlaget hen- Kan det forklaras så en- utbildade personer som bening ruller sammen penger og jeg har ingen grunn til å vendt seg til den ulidelige og snak- keit? Politis~a forfattare?~ hovdes for samhallet. En som blir dem gitt av tysker- tro at disse var usanne. kesalige pater Rieber-Mohn og fått teons~rat, last oeh ~enfle- lueka hade uppstått som tane. Disse har samlet folket Da jeg kom ned til Hamar, ham til å skrive et forord til bo- rat h:andelsen. Vad ar det git många årtionden att ovomkring seg og forklart at I hvor jeg fortsatte mitt ar- ken. Hvilke kvalifikasjoner han so.~ l alla år av vår kamp ervinna. Adolf Hitler ville de nu drar seg ut av lands-' beide, ble jeg av myndighe- måtte ha for det synes en gåtefullt, stort arbetet mest? Motstån~ genom ideologisk bildning delen, og den vil bli evaku- tene anmodet om å være men han gjør da det som er ventet darnas angrepp~. De~ har VI få nya generationer utveekert. Og ~a k~er, okser,.sau- med under plasseringen av a,: ham: forsøker. ~ kvele selv de front emot oeh ar for~~r~- lade i lugn oeh, ro, till en er og geiter Ikke kan bli gå- de evakuerte. Og det ble ghmt aven positiv bedømmelse~a på. Mots~ndarens forfol- sund isocialistisk folkstanke. ende ute mot vinteren, beta-. gjort etter beste skjønn. De som Hanfstaengl gir. For pateren J~lse? Den gor oss,?ara RD:?- Jag kan trosta «ung nasjonaler de nu for disse dyr som fleste av samisk ætt ble plas- fra Neuberggaten vet det naturlig- Ilgt. starkare. Ne J, det ar list» med en egen upplevelde må forlate. Hva 'Som ble sert i strøk hvor samiske vis bedre enn både «Putzi», som de mom de egna led~n e~ler se: 1944 på våren ansokte gjort med disse dyr, kan vi frender bodde, og den nors- opplevet det, og oss andre som «~~tsats :vara» 'Som ar vara jag till en elitskola for blitenke oss. Samtlige ble skutt ke befolkning best mulig for- iallfall har lest en god del av det va~sta fi~nder. Sådana:. be- vande nationalsoeialistiska og det kjøtt som tyskerne delt. Under dette arbeidet som er skrevet om Hitler i den syikeiser ar svårast att over- distriktskoterskor. Forr att be~øvde tok de selvsagt, enn- kom jeg i kontakt med en hensikt å finne den historiske sann- ~~na, ett svek fr~n dem styrka min politiska oforvitskjønt. det måtte være yt-i mengde kjente og ukjente het. glorru;ner m~ aldrig: Vad lighet fiek jag infinna mig terst Ilte etter å ha tatt med mennesker fra min landsdel,. Og n~r vi noevner det, så vil vi vet VI om ~ohms aktloner? hos Gestapo for att kompdej: de klarte av egen behold- og hva de fortalte om tysker- glern.e gjøre bade forlaget og den V.ad vet v~ om hans.ofta lettera några papper. Autorung som ble brent etter at (Forts. Side 15) profesjonelle forordskribent Rieber- gjor~fadaser mot HItler, matiskt skriver man alltid ~'... ~.11'~~'!";,'<r""' Mohn oppmerksom på en bok som som gjorde.att myeket arbe- sitt fornamn, sitt efternamn gir et sannere bilde av Hitler enn te blev spollerat? ~.it1e: - i føljd. Men på detta papper «Putzis» interessebetonte erind en re~. levnadsma~mska, skulle Jag skriva efternam fremdeles ringsforskyvninger hva angår det ~~ msikt oeh fornuft, net forst oeh sedan fornamsom var. Vi sikter til en bok ut- Rohm en homosexuell, ~ur- net. Jeg skrev forsta bokstagitt av dr. Ziegler, på Grabert- dus <!eh brutal. D~ sista ven i mitt fornamn - då Verlag, «Wer war Hitler?» Boken k~~paren vann natlonalso- jeg upptaekte misstaget V. en en samling dels skriftlige og Clallsterna: aut fler oeh fler Sehirnanski Vera Martha dels muntlige uttalelser om Hitler av r~publikens e~farna o?h Birgitta. Varpå funktionaren fra f~lk som kom i den nærmeste kunn~ga personligheter In- vanligt men bestamt påpeberørmg med ham, og ikke bare o~ rikets alla.. vrår. D~ bley kade: «Att Ni, som god napositive uttalelser, men også nega- hompelarna for Tredje RI- tionalsocialist bor stryka tive. Dr. Ziegler selv, som var in- kets. uppbrggnad från den von. Dette ar en kvarleva tendant ved nasjonalteatret i Wei- 30. J~uarI Ingen ser ifrån klass-oeh borgartidenmar, var en personlig venn av Hit- ner pa SA euer undersk~t- sitt adelsmarke satter man ler fra den tidligste kamptid og tar des~ stora betydel~e for genom personligt upptradan,skildrer ham som en virkelig kul- den natlonel.~a revolu~lonen. de oeh arbetsresultat, inte i turpersonlighet, en kunstnerisk ska- Men få ":.ar la~pade trll pos- namneb). Jag påpekade pende kraft. te:na for Rlkets 'Styr~lse. misstaget oeh aut var i sin Men dette er kanskje ikke noe HItler gav også SA all tank- ordning for den sannhetssøkende pater bar beloning. ~oga ~~nsio-. med de mange jern i ilden? Det er n~r oeh p?ste~. mom forvalt- 2) Den fysiske jødefor. lettere å gripe den frafalne Speers rung~n, dar ratt t;?an kom følgeise. godt betalte hets mot sin gamle på ratt plats. Men andå rop-.. venn og beskytter om dennes ade Rohm på den «Andra K~stallnatt~n var på m- «manglende hjerte». revolutionen» oeh under- tet satt orgarusera~. Det var. strok den med standiga upp- en s~?n~ reaktion ef~er, Er;zst Hanfstaengl: Den ukjente marscher oeh inkalieiser av lång Jasrung. Utlandets JU- Hztler. Dreyer. Siegfr. WHITE POWER Den amerikanske NS-avisen «White Power» kan man nå bestille en prøve på gjennom Folk og Land! Det dreier seg om et begrenset opplag av oktobernummeret, som bl.a. omtaler den dramatiske «Operasjon Beachhead»! Dette fotografi fra evakueringen av Finnmark minner ikke akkurat, Ett eksemplar: Kr. 1,-. meget om de senere redselsskildringer. I_U_n...:g:..-d_o_m_s_r_e_d_a_k...,:sJ:.,. o_n_e_n ---! SA-forbanden. Hitler vadja- dar kulmeniserade sina evide og vadjade till fornuftet. ga angrepp med ett mord Nar sedan både det tyska på en tysk omtyekt diplofolket oeh omvarlden borja- mat. Då reagerade folket.,de tvivia på Hitlers formå- Man kan uppleva sådana I ga att med jarnhand styra reaktioner på amerlkanska Tyskland enligt de miten ambassader i dag. Dr Goeb han givit DA SLOO HAN beis var inte fort just over TILL. Få skulle ha vantat kristallnattens handelser. så lange! Tyskland kunde in- Det ~.an jag f~~sakra. Vi vite uppleva eller 'genomgå en sar forstå~lse ov~r temperaoktoberrevolution a la Sov- mentsyttnngar l dag, då jet Hitler ville med allk~ man val gora det aven i makt forhindra det - ty en historien. Fysisk forfoljelse sådan hade kostet många l ar ingen logisk konsekvens fler manniskoliv an juniak- (forts. s. 11)

9 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 9 Den virkelige bakgrunn for Israels «seksdagerskrig» Både USA og Storbritannia - delvis også Vest-Tyskland - deltok på Israels side i det som i virkeligheten' bare var «sekstiminutterskrigem). Våpensti listandsavtalen : Den gjaldt samtlige norske stridskrefter Slår Max Taus tyske sproginstitutt fast. Ifjor kom det ut en ny bok av Juan Maler, en fortsettelse av den bok han utgav i 1969 «Die grosse Rebellion». Den siste boken har titelen «Gegen Gott und die Natur. 'Beitrage einer Analyse unserer historischpolitischen Situation». Og i denne bok finner vi (på side 191 og flg.) en interessant og tankevekkende be- retning om hva som virkelig foregikk under den såkalte «seksdagerskrigen» i Midt-Østen. Når en tenker Fremdeles driver avdankede norske generaler fra dazumal og den besynderlige historieskole som har fått det betegnende navn «skodvianerne» med sitt «Klippe, Klippe!» når det gjelder omfanget av den våpenstillstandsavtale Norge sluttet med Tyskland for verdenskrigens varighet 10. juni De vil ikke gi seg på at det bare var en lokal avtale omfattende «de sam led e norske stridskrefter», mens det i den tyske tekst som er anført å være avgjørende heter «Die gesamten» norske stridskrefter. I AFTENPOSTEN for finner vi imidlertid nå et meget vez underbygget innlegg fra Werner Muller, Frederikstad, som vel en gang for alle må gjøre slutt på vrøvlet om «de samlede». Miiller starter med å om- anerkjent som en suveren tale striden om oversettel- sproglig innstans når det sen av den avtale Norge gjelder fortolkning av det opprinnelig oppnådde med tyske sprog. Instituttet er på vår militærallianse med Romaunionen og fortsetter bl.a. rådgiver for Den tyske den sterkt impliserte part så: forbundsrepublikk ved for- USA er det rystende lesning. Imidlertid har det forbau- tolkning av rettsnormer, Vi gjengir i oversettelse: ~ set meg at en oversettelse lovgivning etc. På min fore- Israel førte slett ingen /0 - av et offentlig dokument spørsel fikk jeg det svar seksdagerskrig i 1967, men Det fredelige Israel i' karikatur. som har vært omtalt så 1p.e- som redaksjonen har fått en «sekstiminutters lyn- get i norske aviser, så vidt faksimile av for å unngå enkrig» (Se Benjamin H... jeg kan se, ikke er blitt be- hver misforståelse. Efter Freedman i «Zionistlies gend~ enkelhe~er om dette te USA's v1:sepr~s~dent lyst av våre sprogautorite- den entydige fortolkningen doom USA» - Zionistløgner har l mellomtiden vært of-! Humphrey en «godviljens» ter. I den historiske gransk- fra «Gesellschaft flir deutdømmer USA - «Common fentliggjort i ~e forent~ Sta- i f~y~ing til Nasser, og sam- ningen av forholdene i 1940, sche Sprache» kan det ikke Sense» ). Og det ter (Se spesielt oversikten tidig foreslo Johnson med bl.a. kapitulasjonsavtalen av være tvil om hva den korkunne bare gjennomføre i {(Common Sense» av understøttelse av de~ sam- 10. juni 1940, har det vært rekte oversettelse er. «Die den i denne form med aktiv 1969 og i «Washington Ob- lede verdensp:esse a fore~ dissens bla. mellom profes- gesamten norwegischen understøttelse fra USA. FØI-.1 server» for ). l~gge spørsn;alet om fn sor Magne Skodvin på den Streitkrafte» må således 21. mai 1967 kom det 10 gjen~omfart l Suez-kanal~n ene siden og statsstipendiat oversettes med samtlige norjetfly fra vestlig retning til og TIrana-stredet for en In- Sverre Hartmann på den skestridskrefter» og ikke den israelske flyplass Lyd- ternasjonal domstol. annen side angående fortolk- «de samlede norske stridsda. 22. mai kom det ytter- I.sar;nme. åndedrag gav ningen av oversettelsen av krefter». Dette var den ligere 10, og 1. juni ble det han Imldle~tId ordre om at dette kapitulasjonsdoku- sproglige siden og intet anobservert 12 troppetrans- en U-2 (splonfly) fra. USA- ment. I avtalen står det net. Den politiske 'fortolkporter som landet. luftvåpnet skulle fly l stor bl.a.: ningen av kapitalusjonsav- 24. mai 1967 ble de egyp- høyde over sonen Suezkana- «Die gesamten norwegi- talen er det historikernes tiske rakett- og antiluft- len-sinai for å fotografere schen Streikrafte legen ihre oppgave å drøfte. skytsstillinger ved hjelp av' alle viktige militære innret- Waffen nieder...» falske signaler som bare kan ninger. Disse fotografier ble være sendt av USA-enheter, I stillet til disposisjon for is- setteise er ordet «die gesam Ifølge den offisielle over- Kommentar fra satt i alarmberedskap slik raelerne. Dessuten ble USA- ten her oversatt med de Hewins at motstanderen kunne bli skipet «Liberty» s~ndt til samlede». Interpretasjonen klar over hvor de var pla- den forutsette kngsskue- av uttrykket «die gesamten I sammenheng med dette sert. plass. Det var ett av de 200 norwegischen Streitkrafte» leserinnlegg i AFTENPOS Storbritannia sendte ut CIA-motspionasjeskip som med de samlede norske TEN av Werner Miiller har hangarskipene «Victorius», ble stillet til disposisjon for stridskrefter» mente jeg og vi mottatt dette fra Ralph «AIbion» og «Eagle» til fare- USA, utstyrt i første rekke formodentlig også andre Hewins: sonen. Britiske Vulcan- og med det inntil da eneståen- translatører, måtte være (forn. s. 15. Victor-bombefly, såvel som de anlegg som på elektro- feil. «Die gesamten» må Lightning- og Hunter-jagere I nisk vei kan hindre radarsy- oversettes med samtlige kom i stort antall til Kypros stemer i å fastslå fly som (alle), og er ikke idomatisk og Malta. nærmer seg. med «de samlede strids- Israel åpnet folkerettstri- Om morgenen 1. juni kom krefter» Uttrykket «de samdige vervekontorer i Frank- det en israelsk militærmi- lede stridskrefter» ville i så rike, Storbritannia,. Belgia:! sjon til USA-flyplassen i fall i tysk versjon dekkes av Nederland, AustralIa og l Wiesbaden og hadde en «die gesammeltem) eller forskjellige søramerikanske samtale med høye engelske, «versammelten Streitkrafstater 31. mai meddelte Ra- amerikanske og andre NA- te». dio Paris gjennomflyvnin- TO-offiserer. Da jeg ikke kunne finne gen av 300 frivillige kana- 2. juni startet i Wiesba- noen innsigelse mot den efdiske jøder til Israel. den og Ramstein amerikan-' ter min mening feilaktige Samme dag anordnet U ske fly med kurs for Israel.: oversettelsen og heller ikke Thant tilbaketrekningen av 3. juni ble et stort antall at noen hadde påberopt seg FN-fredstroppene fra Gaza- amerikanske fly på tysk tyske sproginstansers verstripen. jord malt sandgule. Samti- sjon, 'anså Jeg det for hen- President Johnson an- dig sendte den tyske bun- siktsmessig å tilskrive «Gestrengte seg i denne situa- desrepublikken spe- sellschaft flir deutsche sjon for å få de arabiske sialgassmasker til Israel. Sprache» i Wiesbaden for å stater til å føle seg trygge, I USA opprettet en luftbro fra få en autoritativ forklaring.. ~ idet han innbød Nasser til Missouri til Israel for tran- Dette institutt som nå også Oberst, senere general Buschenhaå sende visepresidenten i de sport av tunge våpen. Fire har etablert en avdeling i gen, som undertegnet for den tyske Dødsmarsjen i Sinaiørkenen foto- forente arabiske republik- Boing-maskiner fra det is Norge med den kjente hu- overkommando hevder naturligvis grafert fra luften av et amerikansk ker til Washington. Mens raelske El-AI-flyselskapet ov-imanisten og forfatteren også at kapitulasjonen gjaldt alle fly. denne var på veien forbered- (Forts. side 12) Max Tau som formann, er norske stridskrefter.

10 SIDE 10 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 en va n v tt k plikt å framføre. I I g e sven s e - - D - (Forts. side 5) Når jeg legger an disse at det bør foretas resoøkonomiske synspunkter på lutte tiltak for å få ferproblemet, så vil jeg med digutdannede utenlanddet ikke nekte for at det ske studenter til å vende kan være en vakker og ro-i tid å betrakte det som en svenske pikene gå i fred, får hvor en jugoslav ved å true hjem. mantisk tanke, at unge men- selvsagt ting at han som ingen penger. Men en neger med pistol prøvde å føre - at antall utdannelsesplasnesker fra forskjellige land! gjest i dette land, har rett eller araber, som kommer sin svenske kone og barn ser for utenlandske stuskal få komme ut i verden I til å innlede forbindelser til studiemiddelnemnden el- ut av landet, har vi i friskt denter fra land utenfor og lære å kjenne hverandres med svenske piker. At han ler sosialkontoret og viser minne. Norden bør settes til leveforhold og skikker. Ved etterlater seg farvede barn fram sin blonde svenske pi- maksimum et hundre nærmere ettertanke må man anser han å være en bruk- ke og deres skokoladebrune I Svenskene - minoritet i ved hvert svensk univerimidlertid spørre seg hva' bar måte å takke oss for avkom, belønnes av den sitt eget land? sitet. Afrika egentlig kan ha for gjestfriheten på. Det er ikke svenske stat med penger En hederlig svensk poli- - at kostnadene for å ha glede av at en høvdingsønn noe å si på, at mange sven- som takk for at han er «inn- tikk kan bare ha ett mål utenlandske studenter i fra Uganda lærer seg å el- ske foreldre kvier seg for lemmet i det svenske sam- nemlig å bevare det svensk~ Sverige åpent må bli ske høststormene i Gøte- å la sine døtre studere i funn»! folkets eksistens i historien. gjort rede for. borg og snøfokken i Lund. Lund. Sverige er det svenske fol-, - at antallet, i våre univer- Det er tross alt tale om ut- Den utviklingen som har Verdensrekord i vanvidd. kets hjem. Våre nordiske I sitetsbyer, fødte mulattviklingshjelp til nødlidende ført fram til den nåværende En svensk regjering, som brødre har alltid vært vel- barn og andre barn med land, og her må romantik- situasjon begynte i 1959,. da gir penger til negre arabere komne hos oss, og det skal utenlandske fedre, åpent ken etter min mening vike Lund's studentforenmg, og syd-europeere f~r at dis- de også fortsatt være. En må bli gjort rede for. for et mer nøkternt syn. som den første studentfor- se skal innlede forbindelser I flittig og hederlig ~tlendi~g, - at det o sv~nske folk st;a~ening i landet, opprettet et med svenske piker og nestle I som ~espe~terer var na~jo- e::>t J?a fa c:hansen til a Ikke rasehat. stipendiefond for u-iands- seg inn i svenske femilier nale mtegntet og lar vare Sl sm menmg om den Det tyngste argument studenter. Samme år ble har slått verdensrekord i I kvinner være i fred, må gjer- hittil førte innvandringsimot den nåværende poli- det internasjonale student- vanvidd. Den svenske kvin-lne få studer~ her et pa: år politikken i. en almen tikk er at de utenlandske huset i Lund innviet av Dag nen degraderes til et speku- for senere a vende hjem. folkeavstemmng. studentenes opphold i Sve- HammarskjOld, hvis por- Men vårt folk har ingen rige fører til vanskelige kon- trett i februar 1971 ble fjer- plikt til å la sitt land bli en Vi må en gang for alle flikter og menneskelige tra- net fra huset etter en ak- oppsamlingsplass for en sta- kvitte oss med hele det kligedier. Jeg vil her sterkt av- sjon fra afrikanske studen- dig strøm av utlendinger, entellet av løse eksistenser vise alle beskyldninger om ter. Stiftelsen «Lund's Inter- som av forskjellige grunner som har kommet hit for å fremmedhat og rasehat. Jeg nasjonale Stipendiefond» ikke trives i sine hjemland. I utnytte vår gjestfrihet uten har kanskje fordommer. har i sin nå tolvårige virk- Den store innvandringen fra, engang å ha begrep om Jeg setter kanskje pris på somhet bragt hit et hundre- Balkan-halvøya og andre hvordan man oppfører seg skjønnheten hos en høy, tall negerstudenter og fått ikke-nordiske områder, som i et fremmed land! slank og blond svensk pike. mange mulatt-barn på sin foregikk på 60-tallet, skjed- Nåvel, denne smak deler jeg samvittighet. På kvinnekli- de mot det svenske folkets tydeligvis med adskillige nikken i Lund har det siden vilje. En overveldende ma- OM JØDENE: gentlemen i de mest fjerne 1959 blitt født adskillige far- joritet av Sveriges folk har land. Nå vet jeg tilfeldigvis vede barn - det nøyaktige aldri villet ha disse utlen- Jøden er den vandrende gåte. De at den høye, vakre svenske siffer forties.. dinger hit. er fremmede blant Europas folk i piken er et resultat av arve- lasjonsobjek for internasjo- II ' en grad som de færreste gjør klart lover, hvis eksistens det sy- Innlemmet i det svenske nale eventyrere. Dessuten vil I ~m bok «Att ha bart; el- for seg. De tilhører den jødiske nanes en og annen vil beklage, samfunn. r det føre til en skjev kjønns-,ler mte», (Aldus/~onnlers, sjon og ingen annen. Deres urforemen ingen kan benekte. In- I 1964 fulgte neste trinn' balanse. Naturen har sørget Stockholm.1968,.. SIde 146) stillinger og deres vesens lover er gen kan kalle meg abnorm i utviklingen, da det svenske for at det i alle land blir I ~ar Ulla Lmdstr<.,>m a~vart andre enn germanerens, og deres av den grunn, at jeg ønsker studiemiddel-systemet ble født omtrent like mange Imot det. s?m n~ ~r Iferd folkekarakter er utviklet ad helt å se det jeg mener er bra og innført. Dette studiemiddel- barn av begge kjønn. Dette ~ed å skje 1 Svenge. «Bort~ andre veier. pent, reprodusert isteden- system, som bærer Olof Pal- innebærer at for hver Imot 15 prosel!t av barna. l Føler ikke germaneren rasemotfor ødelagt. Min innstilling me's signatur, er som be- svensk pike som inngår ekte- alder~n 0--;-4 ar, som blir setningen, kan han likevel være er og må forbli, at det vi kjent unikt i hele verden. skap med en utlending, blir født. l Svenge, e! ~elt eller overbevist om at jøden føler den. har, det våre forfedre skap- Hvem som helst har kunnet en svensk mann uten ekte delvis 8:vkom til mnvand- For ham er alle ikke-jøder, ikke te, det vil jeg ikke dele med komme og si at han ville. skapspartner. De piker som rere, ~vilket tyd.e~ på dob- alene «Gojim». De er «Kemech» andre - og kommer noen studere.' Han har da straks er født i Sverige av svenske,?elt sa høy nativltet b~ant (grovt mel), og den enkelte blant og hevder å ha rettigheter fått studiernidler. Det er ik-i foreldre er av naturen ment mnvandrere som blant mn- dem er «Beheimo» (et fe) eller til det, så betrakter jeg ham ke så rart at tilstrømningen som hustruer til svenske fødte ~vensker». Denne pro- «Hramor» (en dumrian). Og man som en inntrenger og fiende. har blitt enorm! Først i år menn. sent stiger for hvert år og er tør vel også si, at det ord som en På dette punkt er det vel har Regjering og Riksdag Også med hensyn til den trolig betydelig høyere i dag. helt ekte jøde med forjettelsens mer enn.99 prosent av det innført hva man kaller re- høye skillsmissefrekvensen. Dessuten adopteres det dulgte håp bærer i sitt hjerte mot svenske folk som deler min striktive bestemmelser for er det uforsvarlig å opp- ~tenlandske barn. Om det I ikke-jøden, er det gamle: Jemer oppfatning. studiesosial støtte til uten- muntre til blandingsekte- Ikke snarest settes en effek- Schemecho - ditt navn skal bli landske studenter. En ut- skap. Etter å ha blitt for- tiv stopp for den fortsatte utryddet Hvor mange fargede barn? lending skal ikke lenger uten latt av sin utelandske mann, innvandring,. ~ommer o det. VI 'dere få studl'emi'dler, men som ofte har kone og barn svenske f.olk l. ar 2000 a væ- (Carl Joachim Hambro i Morgen- Lund har i de senere år- e n no t t' 'tt t avisen Februar 1911.) ene, i kanskje større grad må først bevise at han er i hjemlandet, må en svensk remi n e l Sl ege enn noen annen svensk by, innlemmet i «det svenske kvinne forberede seg på å,land!. blitt et eldorado for utlen- samfunn». I leve sitt liv som ensom mor dinger. Lund's universitet Hva innebærer dette? og kan vanskelig finne en Hvem har ansvaret? MATFiSK har prosentvis fler utenland- Hvem er «innlemmet i det svensk mann som er villig Kun gjennom en massiv Grunnet dårligt fiske kan jeg ske studenter enn noe annet svenske samfunn», og hvem til å gifte seg med henne. repatrierip.g kan Sverige besvensk universitet. Av drøyt er ikke? «Innlemmet» er Innvandringen resulterer vares som et svenskt land. før vinteren 1973 og tørrfisk dessverre ikke levere matfisk studenter, er ca den, - som er gift med en altså i at mange svensker, En innvandringsstopp må før juni-juli 1973, utenlandske. I de senere år svensk kvinne, forlovet med både kvinner og menn, tvin følges aven omfattende Nytt avertisement vil bli inntatt i Folk og Land over produkter og priser. på nyåret 1973, har vår by blitt et slags en svensk kvinne eller har ges til å avstå fra et nor- hjemsending av utlendinger. Mekka for en stadig strøm barn med en svensk kvinne! malt familieliv. Man behø- Ansvaret for dette faller på fra syd av unge menn som i Den barokke situasjon har ver ikke gå så langt som til Regjering og Riksdag: De vil «se seg om i verden». I oppstått, at en hederlig og ekteskap med fargede for å må ta de avgjørende bersluttusentall søker de hit fra al- flittig utenlandsk student, finne komplikasjoner. Også ninger og foreta de resolutte le verdenshjørner for å se som kommer og sier at han ekteskap mellom svenske tiltak som situasjonen krehva Sverige har å by på. vil studere et år i Sverige kvinner og katolske menn ver. Det er et rettferdig krav, Den farvede studenten fin- for senere å vende tilbake til fra Syd-Europa, har resul- at personer i ansvarlige stilner raskt veien til studie-i sin forlovede i sitt hjem- tert i mange tragedier, da linger i utdannelses dep arte- ""...,,-_ 8363 Tangstad 2/ Gotfred Angelsen...,..._..., middelnemden, sosialkonto- land, han må gå tomhendt mannen har rømt med bar- mentet og i våre universi- Tannlege ret, trygdekassen og disko- fra studiemiddelnemnden. na, som han i tråd med skik- tetsbyer åpent tilkjennegir M ART I N KJE L D A A S teket. De kvinnelige, uten- Den hederlige utlendingen, kene i sitt hjemland betrak- sitt standpunkt. Mitt eget landske studentene er få.. som holder seg til sitt eget, ter som sin private eiendom,' standpunkt er klart, og det Karl Johansgt IV, tilv. Sydlendingen synes imidler-ilands kvinner og lar de En slik kidnappingssak, mener jeg at det er min Telefon

11 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 11 HJEM OG FEDRELAND Vi skall infe fjufa med -- (Forts. fra side 6) I nettopp nå ved juletider. hos den aldrende dikter. Det I «Neste år skal det bli jul.., gir han klart til kjenne slik: hjemme i Norge», sier han (F~rts. fra sl~.e 8)... I «ung nasjonahst~) eller Folk karna nu ha varit så grymsom måtte bli på post ute i - Visst - n~r man sitter I og Land~ redaktlon har sett rna mot den ryska befolkninverden vide denne 'ulehel- lugn och ro I ett o~bo~ad maken bli... Inte en och an- gen, varfor denna enorma Akk, om jeg kunne følge fuglens gen. _ Og når han!tevner hem - men. efter Idellga ~an som har kan sees, utan anslutning? baner, ville jeg slumre dog blant mørke opp mot Norskekysten, vil bombang.~epp,. sabo~age.'. un- I tusental. Jag. k~ beratta Vi kan sitta i våra ombokanskje hans sinn ha noe i. ga so~ d~das,,1 partlsanov~r- en upplev? historia bland nade hem och kritisera, det graner! - Hist i det fjerne vinker ingen seg av de kjensler Ivar Åsen i fall! da ~lln ka~e «~~ nasjo- många,.!llang::... a.~ inte f~rbju~et, inte ens stjerne så sødt som drømmene så vakkert uttrykker det: nahst>~.. a~ loglskt tankande.. Då ~I I Berlm blev utsatta for en natlonahst. Vi har alen omojllghet. Man reagerar I for trottsamma bombnatter, la våra funderingar om hvad her. Kanskje har ingen norsk dikter skildret hj emlengselen sterkere og mer inderlig enn Arne Garborg. Veslemøy, denne underlige - u vanlige - synske ungjenten gjeter i fjellet. Men sinn og sanser er hjemme hos mor. Oppe i ensomheten ser hun i tankene alt der hjemme tydelig for seg: No stend ho steller i kjøkenkrå, ho mor. Ho er så gamal, ho er så grå, ho mor. A, var eg katten i mjuke skinn som kjæla fær seg som barnet inn til ho mor! - En helt annen tone er det i Bjørnsons kjente dikt - Mitt følge - der dikteren kjører fram «gjennom strålefryd, i søndagsstillhet med klokkelyd», forteller han at han har si ne med seg SOlll usynlig retsefølge. Først og fremst er det hans Karoline: Av hav kom. sjømann sigande og lengta etter land. Då såg han fjelli stigande og kjendes ved si strand. Då kom det mot i gutane, som såg sin fødestad, - dei gjera hugen glad. enbart med hat och forsvar. I ans~gs det ~~st, att.a<;lmis- som gjordes ratt eller fei. trabva anstallda, clvllper- Jag brukar skriva till våra 3) Behandlingen av de øst- soner, barn, skolor, forflyt- meningsfrander som foreeuropeiske folk.under den ta?6s. til.~u~are områden. brår oss den «naiva tron på annen verdenskrig. Da mma forfader på faderns Adolf Hitler» og varfor in Jag kan inte ytt ra mig om sida flatts i Weichselom- gen kritik mot hans verk personliga upplevelser i råd~t blev min lott att flyt- och hans narmaste trogna Ryssland. Så långt asterut ta til en by utanfar Brom- man infares i vår tidning var jag inte med, men jag berg. Jag måste påstå att NORDISK KAMP. NEJ! Så har varit i vad man kaller i jag langtade tilbaka til Ber- lange 99,99 % av pressen dag bstpolen. (Korridoren). lin.... radion, TV, måste ha IOgne~ Mina intryck från den pols-.. Jag k~nd~ mgen som helst och hetsen til sin hjalp mot ka befolkningen dar ger be- forankrmg I detta landskap. nationalsocialismen så Uinge lagg, for att de inte behand- Smuts, hat och radsla for skall vi in te tjuta med! Vår lades så ille som det skrivs polska partisaner ar det en- uppgift ar att forsvara ve Och dar man kan bevisa då~ d~ ~inne~: ~Skolan i Thorn, derlagga, bevisa, inte l~gga lig behandling så har de dar Jag borjade min utbild- sten på bardan med kritik fortjånat det. P~lackerna be- ~~ng ar 'l~-?d~ntaget). En av- berattigat eller oberattigat: stod av två slags manniskor, lal?sen slaktmg, som var en Som NORDISKA RIKSmyket fina rasligt och i sitt snall bonde, blev under en PARTIETS ledare Garan 'upptradande ~standiga, permission från fronten ut- Oredsson brukar saga: «Nar och så rena draggen. Det: s~tt for påtryck!?-ingar från Jag sitter i Berlin och byggt marktes i alt, i hygienen, i :~.~na polska anstallda. Deras upp ett Tyskland på samma arligheten, i moralen. Det I Jammer om dålig mat och mått som det Hitler kunde GANARIS - - var som att uppleva exempel IOften o~ att skata gården presentera Varlden (Forts. fra side 7) på undervisning i rasideo- perfekt, flck den beskedlige DÅ skall jeg satta mig på de knapt navnet hans», sa jeg. logl Markligt nog var den bonden att svartslakta en haga hastarna och kritisera «Likevel sier noen at han forra parten oftast tyskvan- kalv..!lagen dårpå gick hela Hitler. Men så lange jag inte bragte ulykken over Hitler.» lig och forsakte på ant satt den Jamrande bunten till ens till ett uns kan visa varl «Tyskerne kjente ham hel- att anpassa sig. Deras lev-' myndi~heterna och anmalde den samma gestaltning av ler ikke før krigen sluttet,». nadssatt var likt det tyska I slak~mnge?. I?et va: st~an-?ch fosterland, DÅ skall jag sa Protze, «for han var sjef. och de blev också snart vad gerllgen forbjudet I kriget mte heller anse mig ha ratt Meg følger en med en sjel så stor, f<?r det militære etterret-i vi kallade «intyskade». i och rai?:s?nerin~~ns Tysk- att begabba.» for meg hun ofrede alt på jord. n~ngsvesenet. Enhver som Den senare sidan av den' land. FolJden for. bond~n Tank på feien som ars i Ja, hun som lo når min båt ble kjente t;avnet hans og nevn- polska befolkningen vakte blev komm.en~eri~g t~.ll dag! Vad ar tysken ;ard i krenge~ ~e det apenlyst, ville havne bara avsky. Trots min huma- straffkompani, fortvlv~~ for dag? Tusentals tyskar å og ble et blek under uværshenget. I. fengs~l Han ~ar tysk ma- nitara installning, som jag hans fru so~. nrss fott ett forbi Spandau Fastnin ~nr Ja,. hun. imell.om hvis hvite arme, rme~ffise.r og gjorde tjenes- hade.medmittsvenskapåbrå b.~rn. (Som val ar ble,,:. ha~'dar sitter en anstandig f sk Jeg kjente livets og troens varme. I te b.ade I generalstaben og blev Jag mer och mer aver- ratt. snart b~nå:dad.,. nar VI fången - mitt i deras l~d! overkommandoen. Men han tygad om den rasbiologiska I envist framholl polackernas I Kroater og Pal t" b Se deri er jeg av sneglearten Ivar ingen r.il~tig offisertype, skillnaden. De bestod na. mli- På.t~YCkningar i o. detta fall.) friar. sina fång.a~s ~~.. I.~;r. ;~ at huset bringer jeg med på f~rten. snarere politiker.».. g~n av falska, oarliga, smut- o VId flykt~n ~ran d~tta 0I?- mest omajliga situationer. I Og den som tror det er tungvmt «En?avnløs politiker?», siga individer som varken ra~e, som Jag m~e garna,,:~ll ett frammande land med bør, spurte Jeg. mmnas, då det Innebar for- några få rna" T' k'".. J. d t nedring lidand h k' k n. Ja, are «ung han skulle vtte hvor godt det gjør «a, gjerne e.». '. e.o~ psy IS nasjonalist» vad får Du t å krype inn under taket atter, * ~rigen besto hans arbeid i press av ob.eskn~liga upple- av det? Och i våra nordis~a hvor hun står lys mellom Enda han hadde utmerket a.skaffe brensel og t;yutrust- velser, kan Jag ermra. mig de land finns oandligt m cket Et enkelt hjem bar så titt et land, når ut det sendte dets frelsermann, og mange tusen hjem det var, som landet frelst ifra slaget bar, - og det som bærer det gjennom freden, er hjemmets pulsslag i travel heten. Godt mot! Du hilste på fler enn barnelatter. seg som u-båtoffiser under mng for tyske u-bater ved många rysk~ ~lyktmgarna att kritisera av vad son! hanførste verdenskrig og var ut~nlands~~ baser. De~ sku~- som a~slot sig till vår ka;a- der i dag. steget i gradene til han ble le JO kvalifisere ham til å ga van, ~Ilka redan. hade mansjef for slagskipet Schlesien, inn i etterretningstjenesten. ga mil bakom SIg. OM tys- S~~~æ~rf~~s~; så er alle jeg har snakket Ennå som løytnant fikk P. med enige om at det var han utnavnet «Kieker», det et.terretningsvesenet som in- v~l si «kikker»., på grunn av I Et samfunn av sauer vil med teresserte ham mest. Cana- sm umettelige nysgjerrigris var sønn aven westfalsk het. Tidlige bilder av ham ulver. tiden frembringe en regjering av industrimann med et Hali- med oppstoppernese og (Bertrand de Jouvenel.) ensk navn som han mente spørrende øyne viser hvor stammet fra Lombardiet. for navnet ble hengende ved meg, skjønt du i skyndingen så det ei. Han gjorde seg tidlig i sin ~am. Kieker var interessert militære løpebane bemerket I all slags obskur kunnskap, Legg merke til omkvedet: ombord på krysseren Dre- som han suget opp og ga Godt mot vil si godt møte, sden, som søkte å unngå bri- fra seg igjen like lett som en vakker hilsen med helt tiske krigsskip i sørameri- han pustet. / annet innhold enn vårt - kanske farvann etter slaget «Jeg sier dem det som de ha det - eller om mulig en- ved Falklandøyene i første ønsker å høre, og som de da verre: morn da, til alle verdenskrig. Offiserskame- kan la gå videre til andre», døgnets tider. ratene. hans ble sl~tt over I f~rklarte han senere i livet. Om Hitler er det visst like mange * hvor ~lmk han var til å skaf- LIkevel lå det bak hans, meninger som det er mennesker. Aldri går tankene mot fe skipet kull og p~oviant I åpenbar.e snakksomhet en Ovenstående bilde er forbausende hjem og fedreland fra våre fr.a konsuler <?g chilenske u~okkelig ~aushet. om alt nok ikke av Hitler, men av filmhalvhundre tusen sjømenn, kjøpmenn, og til å sp.r.e.. fal- slikt h~n I~ke v,llle noen skuespilleren Alec Guinness i en og alle våre øvrige lands. ske rykter om dets PosIsJon. skulle fa greie på. ny film om Hitlers siste dager. Han menn ute i verden, slik som Senere under den samme (Fortsettes) er nesten bedre enn Adolf selv. INNTIL 100 KRONER PR. STK. BETALES FOR: Nasjonal Samlings histo riske kamp , NS Årbok 1942, 1944, 1. februar 1942, O. Sæther: Hirdboken 1941, Håndbok for Rikshirden, Henvendelse FOLK OG LANDS ekspedisjon.

12 SIDE 12 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 Den Virkelige bakgrunn -- dem som advarer mot faren I for en verdensbrann som Advarsel folk som Dayan kan komme 'til å utløse. Aldri vil men- tyske ungdomsførere.» I den (Forts. side 9) I raelske fly (dengang) over- ter at Dean Rusk Goldberg neskeheten helt.kunne. fpr- svenske teksten heter det ertok i Bordeaux luftraket- hodet. Blant dem så man' og Walt Rostow' hadde ut- stå d.et som s~jedde l. og «Tyska kamrater ~r I?-atioter som var kommet dit sjø- Skyhawk-bombefly, for hvil- talt seg i telefonen mot en omkrmg Palestma, fordi. de nelle broder?rganlsatloner veien, mens andre fly bragte ke det overhodet ikke fan- slik hjelpeaksjon. (Washing- står overfor en de~enerermg,k?mmer at~ narvara och ge våpen fra de britiske baser! tes utdannede piloter i Is- ton Observer ). Påny av den menneskelige karak-i rad från sme erfarenheter i Lincolnshire og Welling- rael. Israelsk piloter som viste USA sin manglende re- ter som er.den vesenfrem-, s.?m ~nordnare av ~ånga ton, såvel som fra USA- ble tatt tilfange i Irak og spekt for Genferkonvensjo- med. pet VII derfor ~epp~ l~ger 1 Tyskland och osterbaser i Nederland, til Israel. Egypt forklarte at kamera- nen.,'noensmne lykkes en hlsto~i- rike:» Ikke ~oe av dette be- Kort før begynnelsen av ter av dem var blitt fløyet Okkupasjonen ble efter- ker helt å innfange uhyrlig- rettlger v:el a kalle ~ei~en krigen ble forsvarsanlegge- med helikoptere til ameri- fulgt av «forflytninger». Ved hetene. en tysk leir. Om forskjellige ne i Den forente arabiske re-i kanske og britiske hangar- Hebron ble hele landsbyer, * synsp1!ilkte~ på dette ~8:n ha publikk påny fotografert skip, hvorfra de så startet hus for hus, sprengt med.. ført til st~iden ve~ VI Ikke, forsåvidt de ikke allerede sine angrep. dynamitt, over 100 piker i Så.vIdt ~oken til l\;ialer. men d~t gir kanskje noe av var kjent av Israel. Bare slik kan det også alderen 15 til 20 år ble i Ga- Det gir. vel Ikke bare litt av I forklarm~e~. De~ fo;ekom- 5. juni startet de sandgule forklares at Luxor ble bom- za skutt sønder og sammen forklarmgen poå.de des~e-i' mer oss ImIdlertid gat~fullt fly fra Wiesbaden med «u- bardert av Hawker-, Hun- av israelske tropper under rate og uf<;>rstaellge arabls- a~ tyskerne, som altsa nå kjent mål». ter-, og Phantomfly. Luxor et møte (februar 1969), U, ke motaksjoner ~om berø-' gir uttrykk for rystelse over Samtidig kom det til de ligger 810 km fra nærmeste, Thant svarte ikke engang på i rer hele den vestlige verden, I Oreds.sons karaktere~enskaamerikanske baser i Sara- israelske flyplass i Eilat og I protestskrivet fra den egyp- men kaster også e~ skapt per, Ikke foretok sme-ungossa og Torrej6n i Spania derfor langt bortenfor rek-, tiske utenriksminister Mah- lys over <;lenne vestlige ver- dersøkeiser om ham på foramerikanske fly fra flyba- kevidden for alle israelske I moud Riad mot dette folke- den som Ikke bare selv del- hånd og avholdt seg fra sen Wheelus i Libya og ble fly med unntagelse av Van-! mord. Moshe Menuhin, far t0i: i Israels forbryterske samarbeide om leiren. straks malt om. tor. Man så imidlertid ikke! til den verdenskjente fioli- spill, m~n som fremde~els u- Vi nevner forøvrig i den- Det egentlige angrep fant Vantors over Luxor. I nist Yehudi Menuhin, er- opphørlig gasse~ seg l for- ne forbindelse at det svenså som kjent sted i Sinai- Under angrepet ble det i-i klærte om dette i forskjelli- dømmeise av krigsfoorbrytel- ske AFTONBLADET i sin Suezkanalsonen praktisk akttatt amerikanske fly over ge amerikanske aviser: «Min ser so~ eventuelt matte v~- omtale av leiren skriver at talt uten forsvar. «Common Suez-kanalen. Britiske og religion er «profetisk» jøde- re begatt av den Adolf Hlt- «Har inne i skogen på gran Sense» offentliggjorde om amerikanske fly dannet i dom, ikke «napalm». De «jø- ~er som dø?-e for et kvart sen mellan Halland og Vasdette at de 200 jetfly var ut- disse timer et beskyttelses- diske» nasjonalister den arh~ndre SIden, mens det tergotland har Nordiska styrt med overrislingsan- skjold over byer og flyplas- nye slags kjempende' jøder daglig. foregår de mest gru- Rikspartiet, de svenska nalegg, ved hjelp av hvilke gas- ser i Israel og dekket der- er ikke jøder forsåvidt meg fulle tmg hos. de~ Israel det zisterna, ett hemlig lager». sen LSD 25 ble strødd ut, med angriperne i ryggen. De angår, men «jødiske» mtzis- har trykket til sm barm. Når bladet beretter at leimens samtidig de egyptiske handlet dermed nøyaktig ter, som har mistet all sans I Norge er man for eks- ren var så «hemmelig», så radaranlegg ble 'satt ut av slik som Dayan senere en for jødisk moral og men- empel mere opptatt av Hel- kommer det av at tyskerne virksomhet av «Liberty». gang ) formulerte neskelighet. ANTI-ZIONIS- l~~ og dets etpar hundre po- ble fotografert av AFTON LSD 25 gassen er utviklet av som israelsk ønske i ameri- ME er derfor ikke antisemi- litiske fanger enn av. det BLADETS fotograf, hvorpå USA-Chemical Warfare Di- kansk fjernsyn: «Alt hva tisme». ~om hendte og hender l de de gikk løs på fotografen. vision und~r ledelse av gene- der~ (.U~A) tr~nger ~ gjøre I,For militært å sikre inva- Israelsk ~esatte områder og Men da dukket plutselig r.al Rotschild. Den er usyn- er a Sl til SovJet: HVIS dere sjonen av 1967 ble det for under de Israelske bombean- Oredsson opp, heter det. Og lig, uten lukt og smak, og kommer, så kommer vi og- vesttyske pengemidler i det I ~rep mot. n~bostaten~. De «Med kraftfull militarisk gjør enhver som innånder så.» Bersheba opprettede atom_iiler med a VIlle anerkjenne rost lyckas han lugna ned den ute av stand til å tenke USA kunne på dette vis sentrum inntil oktober 1969 i den mellomtyske forbryter- sina tyska partivanner. - eller. handle i timer. også utprøve en del interes- under professor Bergmann I staten med mo~dene l~g~ Våra tyska vanner vill ab Alle Israelske flyvere bar un- sante våpen på bekostning, allerede fremstillet 6 atom- muren og den mlshan~lmg Isolutt inte bli fotografera ~er angrepet gassmasker for i av den arabi~ke verden og I bomber, såvel som ladning- fengslene som de nylig løs- de.» a være beskyttet mot den', ~av de~su.ten Israelerne mu-i ene for de i Israel fremstilte slopne vesttyske fang~r kun- Vi vet ikke hva Oredsson gass de strødde ut. Illgheten til å erobre Jerusa- middelavstandsraketter MD- n.e fortelle om, bl.a. l norsk og/eller hans partivenner Efter de 200 jagere fulgte: lem. F?r at gjennomfartsret- 660 med rekkevidde inntil fjernsyn, omen de p:ot~ste- kan ha sagt eller skrevet i 200 bombefly, som ~ørte ten gjennom Suez-kanalen 1500 km. rer mot a ha noe a gjøre stridens hete. Skal man med. s~g en l U~A utviklet bare va;r et påskudd. har se- I enhver henseende de- med Hellas og P<;>rtugal. De dømme efter de lidenskaper o~ hittil he~mellgholdt spe- nere VIst seg tydelig nok, monstrer Israel den mening k.lynger seg. ~ykt til. den ame- som alltid kommer isving slalbombe til ødeleggelse av I s~lv for den dummeste. Luk- at angrep er de,t, beste for- rikanske militærallla;n~e NA- når faktiske meningsfelle, r flystartbaner. mngen av kanalen betyr svar. Mens Israels sende- TO, mens de samtid~g un- kommer i tottene på hver- Samtidig med dette ryk-' langt større økonomiske for- menn over hele verden orga- dergraver, den~e all~an~es andre, så kan det vel ha ket hundrevis av stridsvog- deler for Israel enn åpnin- niserer «fredskonferanser» bærende støttepilarer l MI~- vært litt av hvert. Han kan ner inn på egyptisk område. gen av den. For desto len- (naturligvis på basis av sta- delhavet. De protesterte p~ vel imidlertid neppe ha ov De var fullastet med israel- ge~ Israel sol? eneste indu- tus quo) blir naboene fort- vegne av ~nhver venstreradi- ergått det den tyske S. preske tropper, som likeledes stnfolk, samtidig kan drive satt bekjempet med det som k~l urokrake som havner bak I st erte i sitt brev til oss var utrustet med gassmas- handel så.vel vestover som kynisk kalles «gjengjeldel- gitteret, mens ~et frem~e- Vi har også liggende foran ker. Det israelske luftvåpen øst~)ver, VII det ha en fordel sesaksjoner». På Sinaihalv_l les ruger vellysti~.over sm. oss brev fra en svenske som ødela straks efter lynkrigen be~iggende som det er midt- øya, som holdes besatt, blir egen enorme, p.olitiske for-i uttaler sin glede over at vi med bomber USA-skipet «Li- veis. det anlagt «Nahal»-kolonier, følgeise av bortimot I' advarte mot nevnte tyske bert y», for å stoppe munnen De israelske krigsforbry- - «Wehrdorfer!» Forsvars- i lands?1enn under" «ret.ts»- i ektepar. Han oppgir selv å for allt!d på de amer.ikanere tel ser under disse hendelser minister Moshe Dayan un- oppgjøret, som aller ~mst ha hatt med dem å gjøre. som kjente hemmeligheten. er nå delvis iallfall kjent. derstreket herunder ufor-i hadde noe med rett å gjøre. I «SpeeielIt har vår partile- Johnson måtte befrykte : Mens de egyptiske offiserer blommet ei en tale Det e: rystend~ og ~val- [dare Oredsson blivit smutsen o~fentliggjø~else av den som ble tatt tilfange i Sinai- iflg. en Agence-France-pres- m.ende a være vitne. til et kastad rent personligen», amerikanske. bistand. USA- området ble godt behandlet; semelding) : «Vi må stille, slikt bunnløst hykleri. skriver vedkommende. Og generalstabsjef. Earl A. Wee- og. snart ble sendt hjem luft-! verden foran fullbyrdede I. han tilføyer: «Konstruktiv ler hadde nemlig kort før er- veien, drev den israelske kjennsgjerninger i de besat- (Bea;rbel?et efter den.tys~e kritik - JA! Mullvardsarbeklært at Israel minst treng- brigadegeneral Yesha'ahu te områder fbrberedeforhol- publikasjo.n «GerechbgkeIt te - NEI!» te 4 til fem dager på ~n~eier Gavish e~ter ordre av Dayan: dene slik ;i ønsker dem og und Frelhet», Hamburg, Og la oss da slutte oss til over araberne. SekstI.mmut- de egyptr~ke soldater gjen-' slå oss ned der hvor vi vil Folge 8/1972.) disse kloke ord. Det er beter var således et tids,rom nom SmaI-ørkenen, hvor de forbli.» Og Golda Meir rø- ####'###########e-<f#############. drøvelig å se nasjonalsinnesom var alt for kort til 8:t døde av tørs~, sult og var-' bet overfor den amerikan- de mennesker øde sine kref- Israel skulle ha, k~net se~- ~e. HundreVIS av, fotogra- ske journalist Stewart Al- ter i angrep på hverandre re uten fremmed hjelp. Sa fler ble tatt av denne døds- sop: «Jeg vil være åpenhjer- til glede bare for de felles' oppfant man.eventyret om marsj fra amerikanske fly. tet overfor Dem. Jeg vil ikke ~..."-" motstandere I Norge er vi «seksdagerskngen».. Tallet på likviderte angis ha noe jødisk folk som er -. \~~~';1$ 'K'9.~ jo ikke så plaget av dette Ialt delt9k 468 fly l. an-i med D.e~ amerikan- blø~hj.er~et, liberalt, antiko- ~ (. t~ ~~FS,men vi synes oppriktig talt grepene pa den egyptiske ske forsvarsmmlst~r McNa- l?malistisk og.antimilitaris- t ;-;ti('. \I ~:~t1\i:! det er nokså ille både i Svefr~nt, et tall som er om- mara forbød å slippe ned tisk. For da VIlle det være, f,.. rige og i Tyskland Når m kn, ng dobbelt så stort, som gallons vann i plast- et dødt folk» I "a attpå ti'1 b. å f'8;ll d tid t Il o Il. k '.. I.: ;:, egynner eie e sam e e a pa a e 1S- anner til de ulykkellge ef- StadIg stlgerantallet av I utenfor landets egne gren-

13 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 13 Slik dør Europa - Frikorps Danmarks Våpenstillstandsavtalen (forts. fra side 1) (Forts. fra ~ide 1).. I pr~sent av den.svenske kvin- grep mot Velikije Luki og (Forts. side 9) En tredje alvorlig konseungnasjonahsten, medarb el-,nehge befolkmng. Selv om området sønnenfor, nær Ne- Werner MUllers leserbrev kvens av den totale kapituder i tidsskriftet «Biologi- hårfarve bare er ett blant vel. Det var på det siste av må visselig være lasjon var en britisk (alliert) sche Zukunft» og forfatter I1 mange andre rasekriteria, sted danskene opplevet den I siste definitive ord om ar- okkupasjon av Norge på og av boka «Rasse. Ein Pro- forteller dette at EUROPA kritiske julaften. Se skissen. ten av den norske over- efter , som forklart i blem auch flir uns», Jiirgen ER DØENDE. Og så gjengir vi fra bo- kommandos kapitulasjon N. M. Udgaards intervju Rieger. Denne katastrofale pro- ken: overfor den tyske overkom- med den 'nye «diktator» ge- Rieger tok utgangspunkt sess kan bare stanses ved en I dagene før jul er kok- mando neral Sir Andrew Thorne, i det forhold at i 1971 var fanatisk innsats fra den na- ker og bakere beskjeftiget Som «utøvende transla- offentliggjort i Aftenposten der for første gang i freds- sjonale elite som har sett og med fremstillingen av jule- tør» sier han at avsnittet i mai tid et fødselsunderskudd i forstått faren. Vi må over- kake og andre bakervarer. i kapitulasjonen «Die gesam- Alle vi som i årtier har Tyskland, det døde med an- alt i vårt arbeide gi denne Mel, sukker og annet tilbe- ten norwegischen Streit- forsøkt å bringe orden i den dre ord flere tyskere enn det sak førsteprioritet 'Og kjem- hør er i rett tid blitt utdelt krafte legen ihre Waffen virkelige engelsk-norsk-tyske ble født. Den offentlige sta- pe for å gjøre de' vitenska- fra forpleiningsorganene. nieder - -» - den offisi- historie fra må vætistikk viser riktignok et fød- pelige fakta kjent og aksep- Denn~ juletildel~ng blir fo:r:,- el.le tyske tekst.- betød «sam- re.. takkneml~ge for 'Yerne! seloverskudd med tert: Raseblanding betyr ra- delt til komp amene sent pa thge (alle) stridskrefter 'Og Mullers avgjørende' mngrifødte mot døde. Men sedrap, rasevern virker eftermiddagen ikke «de samlede stridskref- pen på dette sene tidspunkt av de «nye borgere~) samfunnsbyggende og livs- Dessuten er det kommet me- ter». De overraskende aspekter var barn av fremmedarbel- bevarende. Den nasjonale get post fra Danmark, Bre- Werner MUllers kategori- av denne kunstige kontrodere, og ca kom fra motstandskamp mot forgift- ver og pakker. Danske kvin- ske og sakkyndige mening vers er den feilaktige overrase-blandede ekteskap, Den ningen av den hvite rase vil ner under ledelse av fru von betyr derfor også at Norge setteise av «die gesamten» tyske befolkningsbalansen o"'så måtte være en kamp Schalburg, enken efter den som stat ikke lenger var «i til å begynne med og for det var altså i 1971 'negativ. ~ot Vestens rådende økono- falne frikorpsfører Stubaf. krig», og ikke kunne bli «i annet høyesterettsadvokat I første halvår av 1972, miske og politiske system. Frederik von Schalburg, har krig», efter Albert Wieseners unnlatelse fortsatte Rieger, har så fød- Kapitalen må stilles i men- pakket julepakker hjemme i To konsekvenser av den- av å innkalle en oversettelselstallet igjen sunket med neskenes tjeneste, og ikke Danmark og sendt dem til ne legale situasjon var 1) sesekspert som vitne for 8 prosent. Den vesttyske fa- omvendt. Den internasjonale fronten - så mange at hver at den norske stat ikke kun- Hans S. Jacobsen i Løbergmilie har idag gjennomsnit- finansmakt må brytes og un- mann får en pakke. For den- ne være «alliert», og 2) de saken, hvor kapitulasjonen telig 2 barn. P.g.a. barnedø- derordnes de europeiske ne pakkeaksjon ble fru von nordmenn som kjempet var et av de to hovedpunkdelighet, ulykker og at en folks interesser. Schalburg efter krigen straf- sammen med de britiske ter. del ikke gifter seg eller frem- Mens disse linjer skrives fet med ett års fengsel. I væpnede styrker efter kapi- Det er tydelig (nå) at den bringer avkom, betyr dette pakkene er det ulltøy, ny- tulasjonen gjorde det som dom som ble avsagt i Oslo gjenno~~ni~ at d ~e: tys~e ~t!e: ~~g~~r~~u~e:fili~~nf;~: deisesmidler og bakervare~. «frivillige» under britisk (al- byrett og av Høyesterett effolk er l er me ~ orsvm- kere seg klare til å innvade- Dessuten blir det delt ut avi- liert) kommando.. ter appellen, var feilaktig. ne. Etter 3 generasjoner (90 E fid ser og bøker. Konsekvens 1) er presl- Det var 'Også vitneprovene år) vil der bare være igjen re ukrt<?pa solm dø geavt l e I bunkerne og stillingene sert i L, Oppenheims auto- avgitt av Jens C Hauge 'Og 144 '11' rett skere respe lve an s av a er... t t' l L... '. ml lo:r;te. v s y - d EEC DET ER V o R bhr det pyntet Juletrær, Alt rative «In erna lona aw», general Roscher-Nlelsen. hvls utvi~h~gen holder ~~IKT Å' REISE EN {;A- blir Kiort for å skape jule- ~tgitt av Longman, Londo~, Det burde nå godtas som frem som hittil. SJONAL FRONT MOT DEN- stemning, Men mennene l Konse~vens. 2) er h- en kjennsgjerning. Det tren NE MASIVE AGGRESJON. forblir vaktsomme, forciet ke klart presl~~rt l r~ppor- ger ingen «fortolkning» av MED DEN KATAS!RO- forlyder at russerne nettopp ten fra the BrItIsh Chlefs of historikere som Werner FALE TILBAKEGANG l EK- FIDUS gjerne angriper julaften. Staff til C~urchi!l-kabin.et- MUller anty.der i slutten av S~STENS~runnlaget som Frikornskommandøren, tet l Forelgn OffIce sitt leserbrev. vare ve~thge samfunn <:pp- Stubf. Martinsen, og hans file Hva Nygaardsvoldregjelever, VIlle,vel sp~rsmalet ordonanseoffiser, Ostu!.,,,###############,#,,###u,_ ringen, general Ruge eller v~re naturhg. on: Ikke:: en Thorgils har vært underveis forbli på bataljonsstand- Roscher-Nielsen «mente», VISS stans ~l~er sagar tilba- hele eftermiddagen med fol- plassen. «forstod» eller «hadde til kegang ogsa 1 f<?l~etallet ba- kevognen og tilfots. Fra kl. Trett av å marsjere i den hensikt» at «die gesamten» re er f?rd~lak~lg, ~ette er 16 til 22 besøker de trotj- dype sne kommer komman- kapitulasjon skulle være, er en fa~l1g IllUSJon sa lenge tjene og kompaniene i stil- dør, hans ordonansoffiser uten betydning og irrelevant. Hngene. Overalt blir de be- og ledsagemannskapet tilba- Det er også den fortolkning vertet slik skikken er i Dan- ke til frikorpskommando- av «die gesamten» som pro- mark. Også nestkomman- plassen. Her har skriver og fessor Magne Skodvin og mas~elmpor~et; av freml!ledarbel:dere :pa.gar. For tiden leve~ 2,4 mi!boner fremmed- ar?81dere l Forbu~d.srepu- derende, Hstuf. Neergaard- ordonans under ledelse av I hans historieskole har blikken, med!a?illiemed- Jacobsen. har om formidda- adjutanten gjort forlegnin-1 gitt. Norge var slått og unie9~;ner~5 ~g~g~,~r'm (~ g~n besøkt mange stillinge!, gen istand til julefeiring, og dertegnet. Spørsmålet om 8 4 var ter t t liød r na må han som ansvarhg kort efter er kommandør, I «fortsettelse av krigen» opp-, prosen. av. o a. se s- offiserer og mannskapet ved stod aldri uten i norsk øntallet har disse nesten dob-. t b. l. t n. l. ølt'd sketenkning Heller ikke i- belt så høy fødselsrate som s a en sam e ~ JU. erna l..' tyskerne. Mellom 1960 og Skriftet «HVA VAR KRISTEN SAMLING?»,Den.ne hygkgehgte JUtlestem- dm~~11 gjøbrl. del?et. ~:rner 1969 inn ikk ca mng l sta~s var ere varer u er lr a egons ~nf d gb 'd kt k finnes det et lite restopplag av, Interesserte kan få en knapt en time, så begynner jderstøttet av general Ench me remd mte ys akr e eik vmner e.re e eks or apt pakke på 10 stk. mot betaling av porto og ekspedisjon me d telefonen å rl'nge, og snart von Buschenhagen, den seisag t er en 'ut. VI 'kl' In g '1' gang kr. 1,20 - gjerne i frimerker. Kan brukes som julehilsen. heter det: «Russerne kom- frende. ti' underte. t l gner.. av kapi- h som Innen. re l a t' IV t k or t t'd mer'» u asjonsav a en, som ans 1: Bestillinger sendes FOLK OG LANDs ekspedisjon mrk,' n bl' t b d' d kan ødelegge det tyske folk. Fra 1. kompani, fra obser-. lke 'ftepi~ Iser kei. ee.lge L e "Brosjyrer». vasjonsposten til 4. kompa- s n 1ge e~ ænng l ø- ANGREPET PÅ DEN HVI - o-o..o-o-.o-o-cn;>.o.o.o'<:>'<~~~~"o'c-.o-o-.o.o~-o-o-cn;>.o-.o-.0'<:>'<7'ocn.~~n:> ni, og kort efter også fra berg-saken VIste.. tropp BUnte kommer det ~å da luften endehg. er inn alarmmeldinger som Si-I blitt renset på, dette a~gjører at sterke russiske kref- ende punkt, VII kanskje de TE RASE ER I FULL GANG OVER hele Europa, fortsetter Rieger. I Storbritannia sank antallet blonde kvinner de siste 50 år fra 65 til 20 prosent, i Irland fra 26 til 8 prosent. Til og med i Sverige finner man den samme utvikling, lyshårede kvinner utgjør i dag bare 35 ser, så synes vi det går for vidt. Vi sier med Ludvig Holberg: Forliger Eder, I Skabhalse! Har De noen kjente som kunne tenkes å være interessert i å lese Folk og Land? Vi ekspederer gjerne et par ter har trengt inn mellom passende historisk~ og legal. kompani og den norden-ile konsekvenser bli truk~et for liggende Luftwaffe-en- av de fakult~ter~et anga~. GRATIS PRØVEEKSEMPLARER het. Ytterligere meldinger En omvurdermg VII være til sier at den fremskutte tropp fordel for den norske stat hvis De bare sender oss vedkommendes navn og adresse. fra Første troppen til Ustuf. og hele folkefellesskapet, så- Vennligst fyll ut: Jacobsen, 'ble kastet og at vel som for realistisk~ en Navn Adresse,... Poststed.,...,... ~.q...o...o.q...o...o.~qo'.,o..o.~~.oa sovjettene angriper lands- gelsk-norsk-tyske forbmdelbyen Kondratovo. Ostuf. ser i fremtiden. Et sam Sørensen forsøker med de fund eller en allianse byg- få krefter av sitt 1.' kom- get på tvilsom historie kan \pani, som ligger i Kondra-, aldri bli sunn. (forts. s. 14) Ralph Hewins

14 lig Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 14 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 (Forts. fra s. 13) FRIKORPS DANMARKS BLODIGE et svakt fiendekompani blir tovo (en tropp, kompani- revet opp. troppen og restene av tropp Massen av 2. kompani Jacobsen), å forsvare lands- fortsetter opprenskningsakbyen. Anslagsvis angriper Sørensen heftige bebreidel- ger, melder løpende om stil-llig å gå over elven for å sø- sjonen i nordlig retning. Om en sovjetisk bataljon. I hva hjelper det? Ilingen. I mellomtiden har I ke forbindelse med 1. kom- eftermiddagen blir forbin- Sturmbannftihrer Martin- Obersturmftihrer Søren- russerne kommet helt frem pani under Ostuf. Sørensen, deisen med krefter fra den sen har ingen reserver til sen forsvarer med sitt knap- til bunkeren og vil røke den I idet man ikke vet hvor dette der stående Luftwaffedividisposisjon. Alle hans kref- ser til forpostføreren, men ut. I denne situasjon kre- står. I sjon Meindl gjennopprettet. ter er bundet i den syv kilo-' pe to tropper sterke kom- ver Oberscharftihreren ild Efter erobringen av stør-i 2. kompani blir stående meter brede frikorpsfront. 1 pani Kondratovo - hus for mot den. egne standplass. stedelen av Kondratovo har: som sikring i rommet nord Han anroper 1. SS-brigade, hus til han sluttelig kan klo- Russerne forsøker å kaste også russerne lagt inn en i for Kondratovo. melder om stillingen og ber re seg fast i vestenden av I håndgranater inn i bunke- kamppause. Det er også mu- Under disse kamper blir om at brigaden må avløse, Kondratovo. ren, men maskinpistolsalver 'I' at angrepet på Kondrato- Ostuf. Sørensen såret i hohans 2. kompani på høyre I Også syd for Kondratovo' tvinger dem stadig tilbake. vo bare skal være en avled- I det. Han forblir imidlertid fløy av bataljonsavsnittet,,er det kamplarm å høre. øst Da kommer 7,5 cm grana-i ningsmanøver for et angrep! ved sitt kompani. Under 2. slik at det kan avmarsjere' for Laskaturino har et svakt. tene fra det lette infanteri- lenger nord hvor jernbanen! kompanis motangrep blir til det betrengte frontav-! fiendekompani gått over Ba-! skyts susende og slår ned Nevel-Velikije Luki går. kompanisjefen Ostuf. Worsnitt. 1. Brigade lover uopp-!lasdynelven og støtt frem' rundt omkring den betreng- I nattetimene skjer avløs- søe-larsen såret og må på ho Idelig å avløse 2. «Fri-' gjennom det tilstøtende te bunker. Ilden har stor ning av 2. kompani ved re- lasarett. Fremtidig fører korps Danmark» med et re- skogstykke. Det kjemper virkning. Bunkeren svaier servekompaniet av 1. SS- Ustuf. Poulsen 2. kompani. servekompani. Man kan fo- med tropp Bunte i og om og ryster, men den holder. Brigade. Om morgenen 1. ju- Julekampene kostet «Frirestille seg hvorledes reser- Tichnovka. Russerne er feiet bort. I det- ledag jager 2. kompani i il- korps Danmark» 40 falne og vekompaniet av 1. Brigade I nattemørket kan infan- te minutt ring!;3r felttelefo- marsj fra høyre fløy av Fri- 70 sårede. mottar ordren om innsats terikanonene ikke under- nen. En kort samtale i tele- korpset bak ryggen på julaftenkvelden. (Se skis- støtte 1. kompani uten' ob- gramstil med Hstuf. Neer- kompani til venstre fløy, til sen). servatører. Men litt hell har gaard-jacobsen. Denne for- det seks kilometer borte lig- Hitler som strateg Martinsen kjører med alt man også: I sørøstdelen av kynder at observasjonsbun- I gende kriseområde Kondrahan kan skrape sammen til Kondratovo,sitter det i en. keren vil bli beskutt en siste tovo, hvor det ankommer «Hitler var så langt fra den truede venstre fløy av bunker en observatør fra 4.! gang, og gir besetningen or- henimot kl. 10. noen dum strateg... Han sitt frikorps for å skaffe seg kompani som muliggjør en, dre om derefter å trekke I mellomtiden har Stubaf. hadde en usedvanlig sans for oversikt og gripe til de nød- virksom innsats av infanteri- 'I seg ut. Martinsen, som befinner seg overraskelsesmomentets vendige avsperringsforholds- skytset. Det er den tyske Nok engang slår granat- ved sperregruppen mellom verdi og var en mester i regler. Hstuf. Neergaard- VB, Oscha. Degen, og hans ene ned omkring bunkeren. Laskaturino og Tichnovka, strategiens psykologiske si Jacobsen forblir imens til- telefon. Da Degen blir klar Efter å ha ødelagt telefonen I kunnet oppta meldeforbin- de, som han utviklet til nye bake på kommandoplassen. over at den fr~mskutte springer et halvt d~sin fri- deise med 1. kompani i vest- høyder. Lenge før krigen Hva har hendt der frem- tropp Jacobsen er tilbake og korpssoldater ned til Bala- randen av Kondratovo og hadde han beskrevet for sime? I russerne rykker frem over sdyn og kommer over elv- har underrettet Ostuf. Sø- ne medarbeidere hvordan.. Ushiza, forlanger han ild og isen til Laskaturino. Derfra rensen om det planlagte det dristige kup som Norge ~en.lmot kl. 23 over~alle! l leder den fremragende. Han går de til kommandoplassen motangrep med det inntref- ble erobret ved kunne gjensovjetiske ~tøtttropper I hvi- må herunder mere forlate for Fjerde, til Juchnovo, fen de 2. kompani. nomføres, og hvordan te maskerii~g~drakter. over- seg på følelsen enn på øyn- hvor de blir mottatt med 2. kompani stiller opp til franskmennene kunne maraskende stiilmgene til for- ene. Da det russiske angrep «Hallo» og Steinhager. Nes- motangrep mot Kondratovo nøvreres bort fra Maginotp.o~ttroppen Jo<?obsen. ~am-i stopper, opp forlanger han te dag bl,ir de utmerket med I henimot middag i linjen. t:dlg.~etter det Inn heftig ar- sperreild mot østdelen av Jernkorset.,en skogstripe syd for Laska- Han hadde også sett, betillernld mot landsby~ne landsbyen og mot Selenova.I Imidlertid er hendelsene I turino. Begge infanteriskyts- dre enn noen general, hvor Kon, dratov~?g Laska.turmo Begge infanteriskytstroppe- 'ennu ikke på langt nær un-i troppene til Frikorpset så- dan de ublodige erobringene og mot sti!lmgene til den ne kan fra 2,5 og 3,5 kilo- der kontroll. Natten og en vel som et felthaubitsbatteri som gikk forut for krigen nordenfor liggende Luftwaf-, meters avstand virke mot viss forvirring vanskelig- 'fra Wehrmacht, som er i ild- ville kunne lykkes med å unfe-enhet. I det omkjempede område. gjør oversikten. Til å begyn-! stilling ved Juchnovez og dergrave motstanden på for- Angriperne fra 21. NKWD- Dessuten tar de 8 cm's gra- ne med forsøker Martinsen har en observatør i Tichnov- hånd...», skriver Sir Basil. Divisjon er efter alt å døm- natkastere fra kompaniet å forhindre den russiske. ka (dette batteri skjøt og- LiddelI Hart i en artikkel i me på forhånd blitt rikelig del i forsvaret. fremrykning syd for Balas-' så sperreild 24/25.12 foran «Encounter» om «Hitler as beskjenket med Muschik-I Observatør, telefonist og dynelven. I mørket blir det avsnitt Bunte), åpner mot- War Lord». Vodka. Om forskjellen på etpar skyttere av 1. kompa- bygget opp et nødtørftig angrepet med et overfalls- «I Russlands-felttoget ble vodka har ved en tidligere ni som har trukket seg til- forsvar mellom Laskaturino aktig ildslag. Granatkaster- hans svakheter mer utanledning kjenneren av rus- bake til observatørbunke- og Tichnovka med deler av ne til Frikorpset stemmer i slagsgivende enn hans stersiske forhold Frederik von ren, forsvarer fremdeles 1. kompani fra Laskaturino granatkonserten. Så stor- ke sider, og debet-siden Schalburg erklært: Muschik- denne da den er helt omrin- og deler av reservetropp mer 2. kompanis tropper overskred etterhvert falitvodka er for en vesteuropeer get av russerne. Observatø- Bunte, samt menn fra fri- landsbyen Kondratovo. For- tens grense. for sterk og ikke drikkbar. ren, som heldigvis fremdeles korpsstaben. Så må Martin- an dem løper ildvalsen til de Ikke desto mindre må man Den vodka som deles ut til har telefonsamband med fri-i sen vente fordi han i mør- tunge våpen. huske på at Napoleon, som tyske soldater, heter hos fi- korpskommandoplassen og ket ikke kan foreta seg noe 2. kompani kommer hur- var profesjonell strateg, ble enden «Kommissar-vodka»'I' til infanteriskytsetsildstillin-i mere. Foreløpig er det umu-, tig fremover. Alle tegn ~y. like?eruset av sin suksess I tette rekker kommer I der på at russerne er blitt og gjorde de samme fatale russerne overraskende frem overrasket over det ~yske feil på det samme sted.» til forposttroppens stillinger motangrep. Over alt ligger fra Selenova, overrumpler død~ russere og bortkaste- DET UlV ALGlE postene og overrasker den de vapen. Et st?rt antall rus- HERREFOLKET festende bunkerbesetning. sere vand::er I fangenskap. Hvilken stilling man enn Bare en tredjedel av for- Bare en lite~ del unnkom- tar til den israelske impeposttroppen kommer tilba- mer over Ushl~abekken. Ved rialismen i Midt-Østen, kan ke til Kondratovo. denne be~k. blir den nye ho- man iallfall ikke beskylde isvedkamplmje opprettet, og raelerne for å legge skjul bare speidertropper føler på sine hensikter. Da forseg stadig frem over bekken. 'svarsminister Moshe Dayan Den gamle forpoststilling på (han med piratlappen) i den annen side av bekken sommer var på befaring i de Senere fastslår speidertropper fra Frikorpset at postene til tropp Jacobsen er blitt meiet ned i sine skytterhull. Noen av dem skulle tydeligvis bringes med tilbake som fanger. To døde finner man senere forferdelig malttraktert mellom Selenova og forpoststillingen. Efter at Ustuf. Jacobsen er kommet tilbake til Kondratovo med restene av sin tropp, retter den ellers så rolige og besindige Ostuf. blir ikke mer benyttet. lokkuperte områder, uttalte Efter at 2. kompani i an- han til kommunestyret i bygrep har nådd østranden aven AI-Bira, at araberne måt Kondratovo blir 1. kompa- te belage seg på ytterligere ni trukket frem her som stil- 15, ja kanskje 50 års israelsk lingskompani. herredømme. Og da han ble En tropp av Ann~t renser spurt om hvilken rett israe Desember I observasjonsbunkeren i Kondratovo som omtales i sammen med den om natten lerne har til å annektere aradannede sperregruppe skog- bisk område, svarte, han like denne beretning. Til venstre Oscha. Degen og i midten Ustuf Biinte. området mellom Laskaturi-! ut: «Med den sterkestes Fra evakueringen av Finnmark før den røde hær rykket inn. no og Tichnovka, hvorunder rett!»

15 LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 15 Bevare min munn - - Evakueringen av Finnmark - - (Forts. side 3) Ipliktelse til å «legge kortene (Forts. fra side 8) Det var jeg som skrev til av. Men kanskje de flestes del nå som. i okkupasjons- på bordet» - ikke mer enn nes behandling av dem un- fylkesmannen og ba ham ta innberetning ikke ville være tiden - mot den historiepro- om vi stod «anklaget» foran der evakueringen kunne gle- seg av dette å få innsamlet av det rette slaget og i tråd fessor som ville angripe Nor- en vill urskogsstammes de noen og hver som hadde fyldigst mulig materiale ved ner som nu og da ser dagens ges Trofim Lysenko. «retts».tribunal. Enhver opp- opplevet både deres og en- å be fylkets befolkning skri- lys. Man behøver ikke ofre no- lysning og begrunnelse ble gelskmennenes nærvær i ve ned sine opplevelser og Like før evakueringen ble en ord i det hele tatt på snedig og «juridisk» utnyt- Nord-Norge. Først etter at legge dem ved årets selvan- det utropt i radio fra Lonkirkens menn - med sin tet og tolket til «tiltaltes» jeg slo meg ned her nede et- givelse til ligningsmyndighe- don at dersom evakueringen «nyeste» form for «rettfer- skade og ærekrenkelse. Når ter evakueringen ble jeg opp- tene. Hvorfor ble intet gjort? tok til ville de senke alle bådighet» og «nestekjærlig- Universitetet i Bergen igjen merksom på hvilke fæle Var fylkesm~en redd for ter. Altså de skulle drukne het», «syndsforlatelse» og har satt i gang med nye «for- mennesker tyskerne var. at tyskerne vi.lle få megen de nordmenn som ikke luthersk vilje til «å tyde alt hør» av de gjenlevende av Men vi som hadde dem i ros.av befolknmgen? Jeg ba frivillig ville bli igjen. Har til det beste». Disse menns de «tiltalte» kan det ikke Nord-Norge i hundretusen ogsa om at det ble foretatt ikke vi i en menneskealder begreper var redusert fra av- være urimelig i den nåvæ-: tall m.erket dem nesten ik- innsaml~ng av postkort og hørt disse «der vest» omtalt døde og forhåpentligvis «sa- rende situasjon at man stil- ~e. TIl sammenligning vil f~tograf1er, noe som ogs.å er som «gode nordmenn», mens lige» (?) biskop Berggravs ler seg noe skeptisk til hen- Jeg be dem som ennu ærer gjort. Men det behøver Ikke de som hjemme ble var og ide-verden. Og hva gjør man sikten med dette «forsk- sannheten å lese boken: være min anmodning som fremdeles er betegnet som ikke for å bevare «ansiktet», ningsprosjekt»: I hvor høy Pust.aen. brenner. Men tilba- lå til grunn. for de~ne. Men forrædere? prestisjen og «ettermælet» grad er «forskerne» villige ke til Fmnmark. Under kri- dette ~ed mnsamlmgen~v Hvorfor ble ikke truselen for seg og sine venner? til å tute med de ulver som gen der nord hendte det at beretn~g. fra befolknm- om senking av båtene gjort Dette siste skulle jo gi en er ute? en undervannsbåt med rus- gen er Jeg SIkker på at ingen til virkelighet? Vi vet svaret. viss tilknytning til den nor- Hva jeg imidlertid her øn- sisk mannskap tok tre I var ir;ne på. Men for noen landsmenn røne livsstil. Men forskjellen sket å si, var dette: Den mann levende ute på havet HVI~ket ~av av.opp~ysnin- disse var som kunne komme mellom den mentalitet som er ikke «made in USA» all' utenfor Gamvik i Øst-Finn-' ger VIlle lkke historikeren med en slik trusel. Er det taler til oss fra tiden før den uhumskhet som finnes i mark, og en annen gruppe Harry Westrheim hatt å øse ikke gode nordmenn man dansketiden - og den vi Norge. En god del av den var på land i Båtsfjord og ~ed de san~erdige beret- fremdeles kaller dem? ser i dag, er da likevel så kan vel på et vis betraktes tok mennesker med seg til mng~r som blir presen~er f.or st?r at den s~ste i beste fall som «heimeavla» _ i det min- Russland. Da dette ble kjent, loss 1 de mange publikasjoblir en karnkatur av den ste slik at den er naturali- satte tyskerne vakter omførste. sert og avpasset etter de kring de større steder, og da Det tør være meget tvil-,norske plassmannssjelers av tysk~ soldater, for å verne somt om Norge står seg på legning. befolknmgen. en «prosentvis mannjev- Miles Tiro. Den evakuerte del av bening» med USA. Også vårt folkningen som korn seg syd- )and har da vært med og på hadde opplevelser som bidratt til å gi USA dets be- IN MEMORIAM nok mange av dem ikke folkning. Vårt bidrag på fle-i glemte så lett. Riktignok var re hund;e tu.sen ~.. m~grante.: II EVERT JOSEFSSON, EllOs. det n;ange av de evakuerte var vel Ikke _av da~hg kvah- --Du.-- kamrat tillhorde de som Ikke helt og fullt greitet: mest s~synhg er aettellas-bor, som icke såldeid~denne. I. at de som reiste ut~v Norge idig till radaskynken och I VIste en mmdre t~kknemhgv~r av be~re kvalitet enn: internationalens ranker. Du h~t enn de fortjente so~ gjen:n~msmtte~ av dem som' blev tidligt medlem i Lind- gjorde alt for dem. Men VI ble IgJe~. Og likevel:. I Nor- holms nato socialistiska ung- skal huske at dette var menge ~om 1 USA og v:erden for domsrareise, Nordisk Ung- nesker soi? ble opprev~t fra øvng. har det. allti.d ~~nes dom och under mellantiden h~s og hjem,. og da 1 omhøyreiste enkeltmdlvlder, _ efter L.S tillbakatradande glvelser hv~r Ik.ke a~le forse~v om man kan.syn~s d~ _ var Du aktiv i den Ny- stod den VIrkelIge tils~a~d. blir mer og mer 1 mmon- svenska rareisen. Nar åter ~e~ andre halvpart?le Igjen Bjarne Lillevik tet. stormfanan hajdes fann Du 11 FInnmark og som Ikke eva- Men dette var det vel som Din plats i det national"socia-. kuer~e, hadde opplevelser All Himlens Herre Din Lov vi frem bære. mer enn noe annet paraly- listiska Frisinnade unions-i som mtet menneske kan tenserte handlekraften hos de p t' t d".. ft bl bl ke seg uten selv å ha opple- _#'#'#'#'#'#'####,#'~_#'#'_#'####".#######',########".###--...#---.,.. f ar le, ar VI o a e.a. t t'l l f' Il I NS- olk ~om o.ver.l.evde ~a~- uppmuntrade av Din friska v.e ~. være sen pa. Je. og I KLARER DE SEG IKKE MED I ten til folket, til alle nordmenn narok, fikk de. fles.te ~II a humor och framtidstro samt ved f~ære uten hus ~en fø:r:.-iisrael? som lever i dag. Å være nasjonal gå unna, krype l skjul, Ikke! respekt for «historiens ste tiden, og kanskje ogsa Jødenes sentralråd i Tysk- er det samme som å føle seg knytnevne mer med et ord de. vingslag». Far Ditt histori- for en dels vedkommende! land retter skarp kritikk I tet til sitt folk, det folk, hvis skjebmange v~nner og kamerater i ska vetande var faktisk i uten mat. Halvt.om halvt mot sosialdemokrater, kris- ne er ens egen skjebne. Å være so~ falt 1 Russland eller bl~ I sarklass. Redan som skol- var det vel om~rmg telig-demokrater og fri~de- nasjonal vil si å stå solidarisk med smkmyrdet, event~elt «skn-i grabb visade Du stor (och som ble, og et lignende, tall mokrater: Ingen av partiene sine landsmenn i ærlig samarbeid vebordsmyrd~t» l. N~rge: I begåvat) intresse darav. Nar som eva~uerte. Deres opp- har stilt opp jødiske kandi- for hele folkets vel. Man.begynte a undres pa om Du på aftonen Hi:ste en histo- l~vels~r len samlet beret- dater ved forbundsdagsvaldet Ik~e var bare en skab- risk skrift kunde Du morgo- mng VIlle h~ fortalt om m~n- get i år! Sentralrådet regner (Gulbrand Lunde) bete kjøter med hund~gal- nen efter val «tentera» den- neskers slit.' kamp,. fat.tl~- opp en del jødiske politikere skap, dette «vesenet» VI b~- samme.. dom, uten tilstre~kelig t~l a som har spilt en rolle i Vesttrakt~t s~m ede}t og satte 11- Ditt liv blev alltfor kort. leve av og dog gjorde.1ivet Tyskland etter krigen, som vet pa spill for a redde. Men trots Dina unga år hade f?r seg og. de andre til en. den tidligere borgermester Ikke vet jeg hvor mange' Du tillryggalagt ett gott tllværelse til. alles beste, be- Herbert Weichmann i Hamdet var som sa «den hele. dagsverke. Sjan blev Ditt dre sagt, til felles beste. burg og den tidligere justisog fulle sannhet» under de: «hem». Dar ute gleddes Du Lenge e~ter at fre~et; brøt minister Josef Neuberger retts-parodier vi ble ofre for. I åt, att åter få trampa land- ut ~er 1 landet, ~a Jeg en i Nordrhein-Westfalen. Det Mange var det vel som med. backen och halsa på hos Di- muhgj;et f~r å f~ mn~arnlet er jo dårlige greier i foret sjokk mente å oppdage' na meningsfrander. Det var ~ater~ale til en.hist<;>ne som hold til f.eks. det gamle Ost- '.C"'Io '''''~''';;:-;':''7""-,!,,,..1t\~~''';'~!Il:f T''",'''.''O' at det var en bande kjeltrin-i många tornar på Din vag, I~gen 1 landet VIlle f:nne tro- mark, hvor sosialdemokrager vi var falt i hendene på, men Du besegrade dem. Du hg om den k<;>m pa trykk. ten Kreisky styrer med manat den «NS- og nazi-propa- i var oradd - och det var I?a var det at Jeg så en mu- ge wiesenthalere som bak- ÅR tillonskas Folk og GOD JUL och GOTT NYTT ganda» vi selv hadde «tatt friska flaktar nar Dina hghet. spillere. Lands redaktion och medarbetare, och alla våra van- med en klype salt», den var i grabbnavar hall om fanans på ingen måte overdrevet, I stång. Ett speciellt soligt men Du marscherar sakert OM FEDRELANDET: tvert imot, når det gjaldt minne från Karinga - i med oss, nar vi åter hajer Fedrelandet er noe mer enn et ner i Norge. våre motstanderes karakter- samband med ett nationellt Sva Rikes fanor på torgen i geografisk begrep. Fedrelandskjæregenskaper og moral. Det mate darstiides - kan vitt- både 1?itt.k~ra.Ellas og i BO-Iligheten er noe mer enn kjærlig- NORDISKA RIKSPARTIET skulle da ikke oppfordre oss na darom. hus Lan 1 ovrlgt. heten til den norske natur, norske Svenska Sektionen eller gi noen moralsk for-i Vi saknar Dig, karnrat, S. LUNDEHJiLL fjell og fjorder. Det er kjærlighe- ' !

16 SIDE 16 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972 DEN STORE JULEGAVEN ER WEHNER I utprøvet 15 nye hemmelige Ukraina. Dertil kommer nå I ket om å holde de svarte ele-,«rehabilitert»? våpen i Vietnam. De vil ikke at en gruppe Russlands-tys- vene borte fra hvite skoler. I I forbindelse med det tys- bli berørt av noen avtale om kere har appellert til FN om *. ke valg kan det ha sin inter- av- eller nedrustning efter- hjelp for å få reise til Bun- HUMANITÆ.R INNSATS., esse å nevne at Brandts som de er ukjente. På den destyskland. I tillegg til det- Under en tilstelning i Los nestkommanderende Her- annen side melder den fran- te kommer den vanskelige Angeles, ble Frank Sinatra bert Wehner ifølge meldin- ske efterretningstjeneste at ernæringssituasjon. RUSSis-11overrakt en medalje for hu-, ger nå skal være «rehabili- USA fremstiller en rekke nye ke kvinner må stå i kø i ti- manitær innsats for IsraeL tert» i Moskva efter at han våpen, som oppføres som mesvis for å få brød, og pri-i Overrekkelsen ble foretatt ble ekskludert av kommu-! «konvensjonelle». Det dreier sen på poteter har nådd nye av bankieren Edmond de nistpartiet i juni Han seg bl.a. om superbomber høyder. Politiet stanser jern- Rothscild. Til stede ved var da arrestert i Sverige på 7 tonns vekt, som utryd- banetog for å kontrollere de denne høytidelige anledning for spionasje til fordel for I der alt levende i en omkrets levnedsmidier de reisende var også vise-president Spi Sovjetsamveldet og ble eæs-: av 1-2 km, og lager et kra- i bringer med seg. Store ned- ro Agnew. kludert fordi han efter sig- ter så stort som to fotball- I slaktninger finner sted av * STORE BJØRN, Boks 33, ende anga sine medskyldige baner. Videre napalbomber mangel på for, og dermed KOMMUNISTISK HOBBY. Bestun (Oslo 2). for selv å slippe lettere fra med en heteutvikling på 2000 desimeres kubestanden kata- Når den sovjetiske parti- #####",,####,####_"u,## #####< det. Efter krigen gikk han gr. C. Dertil kommer tanri-,i strofalt. sjefen Leonid Bresjnev ik- INVASJONER I EUROPA imidlertid inn i SPD og steg ke elektronisk utviklede vå- '* ke er opptatt med å bekjem- Hunnerne, stanset av ger- raskt i gradene. Offisielt het pen, som samtidige er fjern-' SIMON WIESENTHAL pe kapitalister, dyrker han manerne i det fryktelige sla- det at han hadde vendt kom- 'I' styrte, heter det. har vært på farten igjen. Un- sin stor hobby og lidenskap get ved Marne år 451. munismen ryggen, mens '* der et møte i Brussel har - luksusbiler! I sin garasje Araberne, stanset av de sannheten altså var en an-! SITTEPRØVE FOR han bl.a. uttalt seg om Sov- har han en Mercedes, fire germanske frankere i slaget nen. Når han altså nå er «re- HEINEMANN. jets forhold til jødene under Rolls-Royce, en Maserati og ved Poitiers 732. habilitert» så sk~ldes vel det Ifølge «Welt am Sonntag» i og efter annen verdenskrig. en Cadillac Sedan. Det er Venderne, slått tilintet- at han har spilt en viktig erklærte den tyske bundes-, Da det for eksempel i 1944 sjelden at Moskva-borgerne gjørende av den norske rolle i Brandts østpolitikk. president seg rede til å fore- I var muligheter til å redde ser partisjefen selv ved ratkong Magnus den Gode sam-,i Og det forteller vel også noe ta en sitteprøve med de nye jøder, sa han, hadde Sovjet tet. Når det skjer kjører han men med en tysk hæravde- om denne østpolitikken og stoler som plenumssalen i, stillet seg avvisende. Spesi- bestandig en sølvgrå Rollsling på Lyrskoghede I hva den bærer i sitt skjød i Bonn skal utstyres med.: elt henviste han til en hem- Royce. Også Lenin sverget Mongolenes stormløp uno, med sikte på den fremtidige I1 Dermed stiller han ikke ba- ~ melig note fra daværende til denne engelske overklasder den grusomme Dsjingis utvikling. Også Brandt hør- re sitt hode, men også den utenriksminister Visjynski se-bilen. Med tanke på det Khan, stanset av de tyske, te jo i sin tid ikke til sosial- n:o.tsatte legemsdel til disp 0- i til den. amerikanske s.ende- k?mmunistiske likhets-prinridderne i Schlesien demokratene, men langt ute! sisjon for det tyske demo-i mann l Moskva, Harrlffian, SIPP kan man ikke annet Tyrkerne, stanset av tyske: P~ venstre flø,y. Så nå bøyer I krati og demonstrere~ der-! hvori Visjynski klart og uten enn å misunne~ovjetborgerog polske hærer foran Wien, VIsst det skilte seg atter med hva den franske filosof. omsvøp erklærte at hans re- ne. Tenk hver sm Rolls-Royi II sammen. Montaigne i sin tid slo fast: I gjering ikke var interessert ce! Og Hitler, som bare ville BOlsjevikenes første storm- '* «Selv på verdens høyeste i denne aksjon og anså den skaffe hver tysker en lusen løp stanset foran Warschau HEMMELIG V ÅPEN I trone sitter vi dog bare på I hverken for «fundert» eller Folkevogn! av fransk-polske hærstyrker PRODUKSJON baken.» «tillatelig». * i I Mens supermaktene be- '* '* STAVANGER VANT KRIGEN. Bolsjevikenes annet storm-i drar verden med sine «av- NIXONS TOPPKONFERANSE. BEFOLKNINGS På Filipinene går det nå løp, siden Europas for- spenningsmanøvrer», er det Det forlyder at president EKSPLOSJONEN. en fargefilm med det herosvarskamp, ledet av Tysk- faktiske forhold at våpen- Nixon til våren vil innkalle I Pr. sekund blir det i ver- iske navn: «Guns of Stavan Iand, pågår fremdeles. produksjonen hos begge på- en europeisk toppkonferan- I den født 4 barn. I samme gen). Det er en film som vi- Amerikanernes dolkestøt går for fullt - mens Euro- se. Han vil dermed forhindre. tidsrom dør det 2 mennes- ser den annen verdenskrigs i ryggen på det kjempende pa fortsatt sover. USA's Sec- at de europeiske regjerings-i ker. I året 1975 vil det alle- siste fase - i Stavanger i Europa i ret Service har meddelt Nix- sjefer opptrer enkeltvis i i rede være over 4 milliarder Norge! Tapre stavangere, (NS Månedshefte 1944.) on at Sovjetsamveldet har Washington. Toppkonferan-I mennesker. De minste fød- sovjetiske, engelske, ameri ##'.,,,#,,,#...#,,,,##,_,,.,..,#,.,..,###,.,#.,.,,,,,,,,,,,,,#,...,,.,"'#,_~,,,,#_ sen skal finne sted efter at' selstall har de høyindustria- kanske og tyske tropper bra Vietnamkrigen er avsluttet liserte stater, fremfor alt ker her sammen i det siste. og før «den europeiske sik-: Belgia og DDR. Høyeste fød- store oppgjør. Er det noen lul a ltlsen /:111'/1 stjernene' kerhetskon~erans~» går av. selstall viser de afrika~~ke som vet hvor Skodvin had- J j, ~D I U stabelen. Nlxon VII eventuelt I stater med Toga og Gumea de ferie i år? I ta vårmøtet i NATO minis- i i spissen. I Europa er det :- ~ terråd som foranledning til II Albania som leder. Dette ungdomsdiktet synes jeg kan være en passende jule- ~øtet ~ed. de vesteurope- * FO LK OG LAND hilsen til alle leserne av bladet vårt: I~ke reg~enngs- eller stats- RAN OG «BUSSING»! Sjefer. Pa ded?e kon~eranse Vold er noe dagligdags på s~al den vestlige takti~k for I skolene i New York. Vanlig Staa stille en stund, du travle kvinne,,sikkerhetskonferansen fast-. vis er det elevene som bralegges. Samtidig vil Nixon ker sammen men nå har Du julekavende barne-mor. Og husk at jul, som et hellig minne legge frem en ny konsepsjon! væpnet ran ~v både lærere Fra stjernene blinker ned til jord. for ~ATO - neppe til ~yn-! og elever også blitt noe man derllg glede for europeiske: må regne med i den daglige NATO-medlemmer. I skole-rutinen. Man tror det Og alle I menn, som gaar kolde og triste '* dreier seg om tidligere mis- Fortæret og skuffet av kamp og kiv Bare iaften la Stjernen faa liste En straale i hjertet til evig liv. Ja, menneskebarn, syng nu glade og rene Til barnet, der fødtes forlengst en gang De tusinde Stjerner, de skinner jo ene For dere og Gutten i Moderens fang. VANSKELIGHETER I SOVJET. lykkede elever, som på den Midt opp i all gleden over ne måten vil hevne seg på det lykkelige valg i Vest- skolen. De mange overfall tyskland har også Kreml si- og ran, spiller nå inn i den ne bekymringer. Uroen blant allerede hete «bussing»-disstatens mange nasjonalite- kusjonen, som går ut på å ter griper om seg. Vi nevner kjøre skolebarn med busuroen i Lettland og Litauen, ser for å blande svarte og jødenes aksjoner for å få ut- hvite. Det har nemlig vist reise, protestdemonstrasjo- seg at nær sagt alle volds- Katharina Aall Normann ner av tvangsforflyttede tar- handlingene blir begått av tarer og kampanje mot «na- negre, og dette har gitt seg _#######"""-,################...",,,--.,,,...,,,,,,,_###,#,,...,,'u sjonalistilske avvikelser» i I det naturlige utslag i øns- KierU'howsgt, 5, Oslo 4 Telefon Boks Sagene Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. 15. Mandag og lørdag holdes kontoret stengt. Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forutgående avtale. Abonnementspriser 1973: Kr. 70,- pr. år, kr. 35,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 40,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr. 80, pr. år, kr. 40,- pr. halvår. Bruk postgironr. : Løssalg kr. 2, Utgiver AfS FOLK OG LAND Viking Boktrykkeri, Oslo

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Vårsøg No skin de sol e høgste Svealiå. No bli det vår, de kjenne e så vel. De søng så tongt kring alla dalasiå, å synnavinn han kjem å gjer me sel. Når sommarn

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Anstendig ARBEIDSLIV

Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Norsk Arbeidsmandsforbunds 37. ordinære landsmøte 10.-14. mai 2011 2 Frihetens Forpost Tekst: Arne Paasche Aasen Mel.: Jolly Kramer Johansen Ser du byen og hjembygdas

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer