Nyhetsbrev oktober 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev oktober 2007"

Transkript

1 NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS FAGGRUPPE FOR IKT OG DOKUMENTASJON Nyhetsbrev oktober 2007 NSFID vervekampanje avsluttet Nummer 3 / 2007 NSFIDs vervekampanje er nå avsluttet. Totalt tilkom det 14 nye medlemmer under vervekampanjen, og faggruppen har fått totalt 39 nye medlemmer så lang i år, og teller i dag 286 medlemmer. NSFID ønsker Laila G. Hagen og Aud Brit Sørensen velkommen som nye medlemmer i løpet av sommeren. Lars-Åke Persson, Haslum ble vinner av en bok, og Ellen Einvold Vestgøte, Namsos er trukket ut som vinnere av gratis medlemsskap for Styret hadde håpet å få flere nye medlemmer og oppfordrer alle til fortsatt aktivitet på vervefronten. Vi vil vurdere nye tiltak for å øke medlemsmassen i tiden som kommer. For styret Asbjørn Finstad Aktuelle nyheter Samarbeidsmøte med Royal College of Nursing og NSF / NSFID: 10 mai i år hadde NSF/NSFID møte med Royal College of Nursing i Oslo. Vi hadde en fruktbar utveksling av erfaring og ideer. Vi diskuterte spesielt utfordringer vedrørende EPJ, kvalitet og implementering. Det viste seg at vi hadde mange felles utfordringer og ble enige om å fortsette samarbeidet, forteller nestleder i NSFID, Ann Kristin Rotegård. Les med om RCN. NSFs IKT konferanse : Vi har satt ehelse- alles ansvar som tittelen på neste års IKT-konferanse. Også til neste år blir den holdt som en-dagskonferanse. Konferansen blir holdt i Oslo torsdag 14. februar Informasjon, program og påmelding vil komme senere på høsten. Hold av dagen allerede nå. Les mer om konferansen på s. 5. Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal, temadag i Helse Sør-Øst på Blakstad Sykehus, den 14.juni 2007,arrangert av samarbeidsgruppen for elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i Helse Sør-Øst. Les mer om konferansen på s. 2 og 3. Stafettpinnen: Bjørn Christian Hauge om innføringsprosjekt: I mange helseforetak og i mange kommuner har man nå innført eller planlegger å innføre elektroniske løsninger for dokumentasjon av sykepleie. Løsningene varierer både i funksjonalitet, kompleksitet og innhold generelt. Les mer om erfaringene fra sykehuset i Østfold. Den fjerde i rekken av ble avholdt i Sandefjord juni 2007, og oppsummeringen viser at det er enighet om at arbeidet med elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i tiden fremover må dreie seg mye om nasjonale fellesstandarder. Les SHDIR sin oppsummering på side 3. 12th International Health (Medical) Informatics Congress, Medinfo ble avhold i Brisbane i Australia i sommer. Nestleder i NSFID Ann Kristin Rotegård deltok les mer om konferansens innhold her. Har du forslag til stoff til nyhetsbrevet? Send oss gjerne en mail!

2 Dokumentasjon av elektronisk sykepleie i EDS seminar i Helse Sør-Øst Bakgrunn Mandat for Samarbeidsgruppen for EDS i DIPS i Helse Sør-Øst I samarbeidsgruppa for EDS (Elektronisk dokumentasjon av sykepleie) i Helse Sør-Øst møter representanter fra foretakene med tilknytning til operativ drift og sluttbrukermiljøene. Samarbeidsgruppen skal være et forum der faglige og praktiske utfordringer/ problemstillinger ved DIPS EDS drøftes mellom deltagende HF. Gruppen skal fremme felles forslag til videreutvikling og endringer i DIPS. Samarbeidsgruppen skal bidra til erfaringsutveksling, utvikling av felles løsninger samt tilstrebe samordning i bruk av og videreutvikling av EDS i de enkelte foretak. Samarbeidsgruppen skal arbeide for en kvalitetshøyning av dokumentasjon av sykepleie for alle involverte HF. Dette forumet møtes 2-3 ganger pr. halvår. Som resultat av diskusjoner i samarbeidsgruppen så man behovet for en temadag om dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. Temaene var som følger: Juridiske rammer for helsepersonells journalføring/ dokumentasjonsplikt ved jurist Lasse Johnsen, seniorrådgiver ved Helsetilsynet i Østfold og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Det ble blant annet satt fokus på at loven ikke detaljregulerer dokumentasjonen, at det er opp til ledelsen ved den enkelte virksomhet å lage retningslinjer for dokumentasjon og at dette bør prioriteres ved det enkelte foretak. Lovens hovedformål: At personalet skal ha best mulig bakgrunnsopplysninger om pasienten for å sikre forsvarlig behandling. Lovverket benytter ikke begrepet behandlingsplan/pleieplan, men det er rom for at det enkelte helseforetak definerer i sine retningslinjer for dokumentasjon hvordan en behandlingsplan skal brukes. Foredrag v/ Hans Nilsen Hauge, Helsefaglig direktør SØ (Sykehuset Østfold): Han mener det dokumenteres for mye uvesentligheter, at viktig info drukner. Han poengterte behovet for å dokumentere kun relevante opplysninger som man har bruk for i ettertid samt at dokumentasjonen skal synliggjøre hvilken plan man har for pasienten, hvilken behandling ble satt i verk og resultatet av dette. Det skal også dokumenteres avvik fra planen. Foredrag v/ Laila Hagen, Høgskolen i Østfold, sykepleierutdanningen Skolen har fokus på det samme som praksis. Viktigst for skolen å ha et dokumentasjonssystem som tydeliggjør den prosessen man arbeider etter, systematisk tenkning. HIØ har startet samarbeid med SØ (prosjekt) for bedre å kunne forberede studentene på den elektroniske hverdag i praksis. DIPS v/kåre Flø opplyste at DIPS har laget en læringsmodul som bygger på E-læring og som er enkel for undervisningsinstitusjonene å drifte. Foredrag v/ Anne May Mauritzen, NSFID: "Hvilke suksesskriterier er viktige for en vellykket implementering av elektronisk dokumentasjon av sykepleie". Foredraget omhandlet erfaringer fra innføringsprosessen v/sab Foredrag v/ Elisabeth Ruud Rønning, Diakonhjemmet Hva styrer dokumentasjonen? Faglige krav, juridiske krav og krav til produkt fra leverandør. Hun refererte til Merete Lyngstads undersøkelse som viser at fag og jus vil det samme, nemlig tilfredsstille pasientene. Foredrag v/ Andreas Hering, Helse Bergen/Nasjonal IKTs EPJ-fagforum Dokumentasjon av sykepleie med fokus på innhold og teknologi/struktur; internasjonale trender, nasjonale føringer og regionale/lokale erfaringer Paneldebatt Deltagere i panelet: Elisabeth Ruud Rønning, Laila Hagen, Lasse Johnsen, Tanja Bjørneby, Merethe Lyngstad, Hans Nilsen Hauge, Andreas Hering. Spørsmål 1: Er det nødvendig med et notat pr. vakt?

3 Alle i panelet klargjorde at dette ikke er nødvendig. Det essensielle er om det er noe nødvendig og relevant som må dokumenteres. Irrelevant dokumentasjon er i strid med regelverket. Mange foretak har rutine på å opprette et dokument for å vise at de har hatt ansvar for pasienten på den aktuelle vakt. Det ble her poengtert at det ikke er noe i lovverket som sier at det skal registreres i journal at man har vært på jobb/hatt ansvar for pasienten på den enkelte vakt. Her bør sykehusledelsen komme med en felles prosedyre. Spørsmål 2: Er behandlingsplanen et juridisk og faglig dekkende dokument? Lasse Johnsen sier at lovverket ikke benytter begrepet behandlingsplan/pleieplan, men at det er rom for at det enkelte helseforetak i sine retningslinjer for dokumentasjon, definerer hvordan en behandlingsplan skal brukes. Han sier også at en hovedgrunn med å planlegge, er å forebygge. Tiltak som skrives i en plan må også evalueres. Viktig å holde planen levende. God dokumentasjon er avhengig av fagkunnskap. Den er også avgjørende ved bruk av veiledende behandlingsplaner siden disse er en type menyer som det må velges fra. Avslutning Bjørn Christian Hauge avrundet med at Dips samarbeidsgruppe for Helse Sør-Øst må arbeide videre for å komme fram til felles retningslinjer for dokumentasjon oppsummering av konferansen i Sandefjord 2 styremedlemmer fra NSFID deltok på i år. SHDIR oppsummerer konferansen slik: Den fjerde i rekken av ble avholdt i Sandefjord juni 2007, og oppsummeringen viser at det er enighet om at arbeidet med elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i tiden fremover må dreie seg mye om nasjonale fellesstandarder. Etter to dager i samspillets tegn i Sandefjord var oppsummeringen klar. Alle de store aktørene innen samspillfeltet setter standardspørsmålet på dagsorden, og etterlyser en klarere statlig styring av hvilke standarder som skal benyttes. Med obligatoriske fellesstandarder håper aktørene å kunne skape systemer som kan prate sammen i samhandlingen, og dermed unngå at deler av sektoren blir isolerte. Og at det er politisk vilje til å sette standarder, var noe statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyingsog administrasjonsdepartementet pekte på i sin åpningstale. Med fjorårets stortingsmelding om den nasjonale IKT-politikken kom også et klart politisk signal om at det i tiden fremover vil bli satset på dette spørsmålet. Det første utslaget av dette er et forsøk på å sette opp en standardkatalog, som FAD (Fornyings og administrasjonsdepartementet) i disse dager sender ut på høring, og som skal være et første skritt på veien mot et standardisert IT-Norge. Annet som ble fremhevet under konferansen var brukeren. Overlege Eirik Eliassen ved Sykehuset Telemark påpekte at uten at brukeren ble satt sentralt i utvikling, implementering og bruk av ITsystemene, vil systemene ikke kunne fungere optimalt. Det er brukeren som vet hvordan hverdagen er og hvordan man best mulig utnytter systemene, og det er brukeren som til enhver tid vet hvilke systemer som må samhandle og hvordan, mente han. De 220 påmeldte deltakerne fikk gjennom to dager oppleve en rekke interessante foredrag, samtidig som det også ble tid til de gode, uformelle samtalene. Avslutningsforedraget hadde følgene oppsummering Samhandling er langt mer en IKT Informasjonssystemene må støtte PER og fornuftig arbeidsflyt også for de yngre enn Metusalem Vi er på vei men det er langt igjen! Det er fremdeles mange lavthengende frukter som ikke er høstet, henvisning og epikrise som gode eksempler Behov for standarder og arkitektur for å oppnå integrasjon og mange- til mange kommunikasjon På høy tid med sterkere styring og godkjenningsordning Forbedret leverandørsamhandling, med tydeligere ansvar og bevisste roller (Y-modellen) Lyngholm åpner konfaransen.

4 STAFETTPINNEN Bjørn Christian Hauge har den. Innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon i sykehus Skrevet av Bjørn Christian Hauge, Prosjektleder I mange helseforetak og i mange kommuner har man nå innført eller planlegger å innføre elektroniske løsninger for dokumentasjon av sykepleie. Løsningene varierer både i funksjonalitet, kompleksitet og innhold generelt. Det har rast og raser mange debatter knyttet til for eksempel bruk av kodeverk, faren for leverandørstyrt utvikling osv. Den debatten har jeg ikke tenkt å si noe om her. Det som er viktig, er at man ikke låser seg i gamle (eller nye) forestillinger/kjepphester om hvordan dokumentasjon av sykepleie skal utføres. Man må ha en åpen og konstruktiv holdning til muligheter og utfordringer som kommer med elektroniske løsninger, og stille kritiske spørsmål der man mener det er nødvendig. Innføringen av elektroniske løsninger for dokumentasjon av sykepleie er en gylden mulighet til å heve status på sykepleierens dokumentasjon, kvaliteten på selve innholdet, ta i bruk nye spennende muligheter man ikke har på papir og i det hele tatt sette fokus på fagutvikling i sykepleien. Men det finnes også en stor risiko for at de muligheter elektroniske løsninger gir, ikke gir noen effekt annet enn at man lagrer dokumentasjonen elektronisk- og jobber minst like tungvindt som på papir. Da kvaliteten blir deretter Det de fleste synes enige om, er at innføringen av elektroniske løsninger for dokumentasjon av sykepleie er nødvendig, og at det stilles høye forventninger knyttet til dette. Konkret hva som skal bli så mye bedre, er det derimot litt vanskelig å få tak i. Er det høyere kvalitet på dokumentasjonen/ mer fokus på fag, redusert tidsbruk til dokumentasjon, økt tilgjengelighet til dokumentasjonen, bedre sikkerhetsløsninger osv. - eller kanskje alt på en gang? Og hvilke forutsetninger må i så fall være til stede for å lykkes? Eller er de høye forventningene knyttet til mer eller mindre løse antagelser/forestillinger om at knottologiens inntog skal gjøre alt så meget bedre..? For bedre må det vel bli? Hvorfor skal man ellers innføre nye løsninger? Og hvordan i all verden skal vi kunne måle om det faktisk gir noen gevinster å innføre EDS? For da må vi jo ha noen tanker om hva som skal måles? For måles må det, synsingens tid er forbi i den helseverden vi nå lever i. Jeg etterlyser, som sagt, sterkt et fokus på og debatt rundt hva man faktisk ønsker med innføring av EDS. Det må stilles en del kritiske spørsmål rundt dette, uavhengig av system eller leverandør- og uavhengig av for eksempel hvilke kodeverk som ev. benyttes eller ikke. Hvilke virkemidler må til, hvem har ansvar og hvilke risikoer må man håndtere underveis er eksempler på slike spørsmål. Både sykepleietjenesten selv, ledelsen i de enkelte foretak eller kommune, NSF, høgskoler og andre må involveres og utfordres direkte på dette. Og det er ikke nok med prinsippdiskusjoner på høyt nivå, denne problematikken må bringes inn til de som faktisk tar løsningene i bruk og har ansvar for hvordan det håndteres i den enkelte virksomhet. Erfaringer og risikoanalyser som er gjennomført i Sykehuset Østfold, viser at tre områder er spesielt viktige for å lykkes med innføringen av EDS hvis man har som mål å øke kvalitet og bedre ressursutnyttelsen knyttet til dokumentasjon av sykepleie. Disse er: Fokus på og tilrettelegging av oppfølging i etterkant av innføring av EDS Avlæring av gamle papirrutiner (særlig med fokus på å redusere antallet notater og voluminøst innhold/dobbeltdokumentasjon) Økt og vedvarende fokus på fag og innhold i dokumentasjonen fordi det generelt er for liten kunnskap om dette. Selve innføringen i det elektroniske verktøyet takler de fleste bra og håndterer det greit rent teknisk. Utfordringen består i å dokumentere på en mer hensiktsmessig måte da elektroniske løsninger ofte tilbyr ny funksjonalitet og fordrer nye måter å tenke dokumentasjon (og fag) på. I Sykehuset Østfold vil dette bl.a. si å bruke behandlingsplan (pleieplan) som hovedredskap for dokumentasjon, redusere antall og innhold i fortløpende rapporter, benytte veiledende behandlingsplaner og kodeverk (NIC og NANDA) som konkretiseres med fritekst. Erfaringen viser at det er helt nødvendig med tett oppfølging og dialog med linjeledelse for at EDS skal bli utnyttet best mulig. Det er kun linjeledere, der forankringen er avklart helt opp til øverste toppleder, som har myndighet og makt til å følge opp og korrigere måten sykepleietjenesten dokumenterer på. For å kunne gjøre dette på en hensiktsmessig måte, må man ha virkemidler eller metoder og verktøy som hjelper linjeledere og andre ressurspersoner med å følge opp dokumentasjonen.

5 I Sykehuset Østfold er det vedtatt at følgende virkemidler, metoder og verktøy skal ligge til grunn: Innføringsløp av EDS på 6 måneder pr. post med fast oppfølging fra en prosjektgruppe. Dette arbeidet er relatert til utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner, opplæring i verktøy, forberedelse av rutineendringer, fokus på innhold i dokumentasjonen, juridiske betraktninger osv. Kvalitets- holdnings og tidsundersøkelser før og etter innføring av EDS Overordnet rutine for EDS som beskriver hvordan dokumentasjonen skal være i Sykehuset Østfold Faste møter mellom linjeledere, fagsykepleiere og ressurspersoner i EDS-prosjektgruppa i innføringsperioden og etter oppstart. Linjeleder har ansvar for å legge til rette for en organisering som ivaretar behovet for oppfølging på den enkelte post. Leder på post rapporterer til sin overordnede i forhold til et sett indikatorer som viser status, kvalitet og utvikling i dokumentasjonen Kurs i dokumentasjon etter oppstart av EDS. Kursene er beregnet på litt viderekommende i EDS. Det settes her fokus på innhold og faglige utfordringer, bruk av kodeverk, veiledende behandlingsplaner osv. Interne tilsyn av EDS i regi av kvalitets- og forskningsavdelingen Samarbeidsprosjekt med Høgskolen for å heve kompetanse om EDS hos lærere og studenter, samt tilgjengeliggjøre sykehusets kursbase i DIPS for studentene fra Høgskolen slik at de kan sitte på skolen å jobbe i relevant arbeidsmiljø Bruk av rapporter i DIPS (krever anvendelse av kodeverk) Metode for kontinuerlig oppfølging av dokumentasjon for linjeledere og fagsykepleiere Hensikten med alle disse virkemidlene er å sørge for at målene med innføringen av EDS blir nådd; høyere kvalitet på dokumentasjonen og mer ressurseffektiv dokumentasjon. Dette kommer, som sagt, ikke av seg selv. Det er viktig med et bevisst forhold til hva vi faktisk ønsker og hva som må til for å nå dette- og hvem som faktisk må ha ansvaret, nemlig linjeledelsen i den enkelte institusjon. Mister vi dette fokuset, tilsier all erfaring at man faller tilbake til gamle papirrutiner praktisert i et elektronisk verktøy og dokumentasjonen blir kanskje enda mer voluminøs og uoversiktlig enn den er på papir. Vi er ute etter synspunkter eller erfaringer fra andre institusjoner knyttet til denne problematikken. Det er dannet en samarbeidsgruppe i Helse Sør-Øst, som består av sykehus som har DIPS som journalsystem, hvor dette temaet er satt på agendaen og vil bli diskutert videre. Det ville vært bra om andre også kunne bidra slik at vi får en bred debatt om noe som mange bør være opptatt av. Stafettpinnen sendes med dette videre til Kristin Bang. NSFs IKT-konferanse 14. februar 2008 Begreper er i stadig utvikling og ikke minst de som har med vår teknologiske hverdag å gjøre. Dette har bl.a. å gjøre med at begrepenes innhold endres, noen snevres, mens andre utvides. Helsevesenets bruk av IKT omfatter bruk på flere områder; innen dokumentasjon, informasjonsutveksling, samhandling, undersøkelser, behandling og undervisning. ehelse er et samlebegrep for helsepersonells, pasienters, pårørendes og publikums bruk av bruk av IKT til å skaffe seg helseinformasjon på slik at man kan ta ansvar for egen helse, drive forskning og undervisning. ehelse ligger til grunn når helsemyndigheter planlegger og fordeler ressurser for å nå politiske mål. Vi har derfor satt ehelse- alles ansvar som tittelen på konferansen. Også i år blir den holdt som en-dagskonferanse. Konferansen blir holdt i Oslo torsdag 14. februar Informasjon, program og påmelding vil komme senere på høsten. Hold av dagen allerede nå. Velkommen! Mari S. Berge Leder NSFID Aktuelle konferanser

6 12th International Health (Medical) Informatics Congress, Prekonferansen Skrevet av Ann Kristin Rotegård, Nestleder NSFID Pre-konferanse: 1st World Nursing Informatics Leadership Conference Brisbane august I forbindelse med Medinfo konfernasenble den første ledelses konferansen innen ledelse og Sykepleieinformatikk holdt i regi av Australia s Nurse Informaticians og IMIA nursing. Presentasjonene omhandlet: Global Informatikk: WHOs perspektiv The TIGER initiative (Technology Informatics Guiding Education Reform) : en tre års handlingsplan mot en 10 års visjon for evidens og informatikk som omhandler Ledelse, utdanning, kommunikasjon og samarbeid, Informatikk design, Informasjons teknologi, politikk og kultur. Panel diskusjon: Sykepleieledelsesutfordringer: hvordan linke informatikk Sykepleieinformatikk i globale omgivelser Utstrakt pleie på tvers av grenser i samarbeid med pasienten og hans familie. Forberede sykepleiere til ledelse innen sykepleieinformatikk. Videre rammeverk og strategi Anne Moen holdt et godt foredrag om operativ ledelse og deltok i paneldebatten om å linke sykepleieinformatikere. 12th International Health (Medical) Informatics Congress, Hovedkonferansen Den 12. verdensomspennende konferansen for helse (medisinsk) informatikk ble holdt i Brisbane august i år. Her ble over 300 presentasjoner og 300 postere presentert. Hovedtema for Medinfo 2007 var å bygge bærekraftige systemer for helsevesenet. En av de store utfordringene vi står overfor er at helsevesenet de neste 20 årene vil være å behandle proporsjonalt flere mennesker med flere sykdommer og høyere forventninger, samt dyrere teknologi, men med mindre økonomi og færre helsearbeidere. Informasjon, kunnskaps -håndtering og kommunikasjonsteknologi er avgjørende og gir muligheter til systemforandringer. Hvis helsevesenets systemer skal lykkes i en setting med usikkerhet rundt ressurser og økende krav, er man avhengig av motstandsdyktige systemer. Det store spørsmålet er hvilken type helsesystem kan vi forestille oss som er motstandsdyktig i det lange løp og hvordan tenker vi å bygge det Fire grunnpilarer er avgjørende for å utvikle bærekraftige systemer: 1. Motstandsdyktig helsevesen 2. Nasjonale helseutfordringer 3. Kunnskap bidrar til sikker og effektivt helsevesen 4. Sosial og politisk forandring. Ett av de store temaene og budskapene på årets Medinfo var viktigheten av å knytte forskjellige helsesystemer sammen. Telekommunikasjon er den store teknologiske løsningen for å kunne oppnå sammenheng mellom systemene. Mange, inkludert hovedforedragsholder Sol Trujillo fra telekommunikasjonsselskapet Telstra, mente at dette ville føre til flere store endringer i helsevesenet, både i forhold til pasienten, helsepersonell og helseadministrasjon. Det vil bli et skifte fra dagens situasjon hvor informasjon er avgrenset, lite tilgjengelig, fragmentert og styrt av helsepersonell, til informasjon som er integrert, generert av brukere og tilgjengelig til riktig tid. Dr Sir Muir Grey, var en annen hovedtaler som gjorde seg positivt bemerket. Hans grunnsetning var at kunnskap er sykdommenes fiende og ved å få det vi vet inn i praksis vil vi ha større innflytelse på helse og sykdom enn noe annen medisin eller teknologi som vil bli utviklet det neste tiår. Han påpekte at vi trenger en tredje revolusjon. Vi hadde den industrielle og medisinske revolusjonen fra 1840 og fremover overtatt av den vitenskapelige revolusjonen ( ). Nå står vi overfor andre utfordringer som risiko for feil, dårlig kvalitet på helsevesenet, sløsing, manglende kunnskap. En endring må til og følgende er viktig i dette: 1. Teknologi har alltid drevet endringer 2. Kunnskap driver endringer 3. Pasienter er førende for endringer Klinikere er førende for endringer (men er også bremseklosser, fordi de vet best ) Vi må forandre ting gjennom pasienter!!!

7 Dr Sylvester Yunkap Kwankam fra WHO hadde også en glimrende hovedforedrag. Han vektla også å bygge bærekraftige basert på informasjon og kunnskap. Et av hans hovedbudskap var: Medical informatics should be changed to Health informatics! Han fremhevet viktigheten av å begynne å lage systemer som understøtter forebyggende så vel som beskyttende helsetiltak. Han påpekte at vi har en mengde kunnskap tilgjengelig, men vi bruker den ikke i praksis. Vi drukner i data / papirer og jo mer informasjon du har, desto mindre blir verdien av den. Men, verdien er der - den må bare tilgjengeliggjøres og informasjonsteknologi kan hjelpe oss her. Videre snakket han om viktigheten av å fange opp taus kunnskap. Vi må finne metoder og veier som fanger og oppbevarer denne kunnskapen så den kan brukes og forskes på mer systematisk. Han viste til utvikling og bruk av ehelse i Afrika og viktigheten av slik støtte. Spesielt viktig er det fordi vi vil mangle helsepersonell i fremtiden og spesielt kritisk er det i Afrika i følge statistiske beregninger! Blant annet viste han til at de gjennom e-læring har utdannet sykepleiere i Kenya på 5 år. Beslutninger som taes må være pålitelig for unngå feil og etter at de innførte elektronisk pasientjournal i Kenya har antall behandlede pasienter med HIV tredoblet seg. Likeledes har barnedødeligheten i Tanzania blitt redusert med 50% på 5 år fordi de kunne gjenbruke data til forskning og kvalitetsforbedring. Noen gullkorn fra konferansen: Kvalitet og resultater i akutt pleie og behandling avgjøres av hurtig tilgjengelig informasjon! (dr.trujillo) The future ain t what it used to be (dr. Trujillo) The future is here, it s just not evenly distributed (dr Gray) You can carry your life with you (mobility, portability), (dr.trujillo) Pleie og behandling i hjemmet er 100 ganger billigere enn på sykehus - der det er mulig og ønskelig (dr.trujillo, henvisning til Skotsk studie) It is with knowledge as with water. You have to store it in reservoirs (a) in times of drought and (b) the rubbish sink to the bottom. We need filtering systems to clean the water, as well as for knowledge (dr.grey). Remember diseases are more important than institutions (hospitals only a part of the pathways) (dr. Grey) Talk about information subsystems (systems make health care more human because clinicians don t have to remember procedures etc and can concentrate on the patient) (dr. Grey) ehealth is everybody s business! (dr. Kvankam) NSF s delegasjon Merete Lyngstad (lengst t.v.) og Sissel Skarsgaard (lengst t.h) i munter samtale med Tromsø-delegasjonen og Universitetet i Oslo. The best interest of the patient is the only interest to be considered (P. Elkin)

8 Best prize award til norsk sykepleieforedrag / paper Professor Cornelia Ruland med flere av hennes kollegaer fra Senter for Pasientmedvirkning og Sykepleieforskning vant 1. prisen for beste paper og presentasjon på den internasjonale Medisinsk Informatikk konferansen - Medinfo i Brisbane, Australia. Senteret bidrog med 2 paper og 2 postere. Paperet som vann første prisen var Children s Contributions to Designing a Communication Tool for Children with Cancer (se abstract under) ble valg ut av over 900 bidrag innsendt til konferansen som holdes hvert 3. år. Så vidt vi kjenner til er dette første gangen at en sykepleier har vunnet denne prisen. Dette er en stor anerkjennelse for norsk sykepleie da det setter sykepleieinformatikk i Norge på verdenskartet. Senter for Sykepleieforskning og Pasientmedvirkning har flere IKT og dokumentasjonsprosjekter. Se web siden: Vi Gratulerer! Supporting the Care of Patients with Cancer Children's Contributions to Designing a Communication Tool for Children with Cancer Cornelia M. Ruland, Laura Slaughter, Justin Starren, Torun M. Vatne, Elisabeth Y. Moe ABSTRACT In this paper, we describe the roles played as well as contributions made by child participants in the design of an innovative communication tool for children with cancer. SISOM is a handheld, portable computer application with a graphical user interface that is meant to: (1) help children with cancer communicate their symptoms / problems in a child-friendly, age-adjusted manner; and (2) assist clinicians in addressing children's experienced symptoms and problems in patient care. Unlike other applications for children, the purpose of SISOM is not to provide information to ill children but to elicit personal information from them. Thus the application has a unique set of design issues. Healthy and ill children played an important role in different stages in the design process. They made significant contributions to the graphical design of the system's interface; selection of understandable, child-friendly terms used by the system to describe symptoms; iconic and graphical representations; and its usability. We describe the participatory design methods we used that included children and share important insights from this collaborative design process.

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse konferanse Tønsberg 13. mai 2009

Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse konferanse Tønsberg 13. mai 2009 Opplæring av sykepleierstudenter i EPJ og EDS Et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Østfold - SØ og Høgskolen i Østfold - HIØ Presentasjon ved Bjørn Christian Hauge, SØ og Liv Berit Fagerli, HIØ ehelse

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad Hva er ehelse? ehelse er all bruk av IKT til helseformål Elektronisk pasientjournalsystemer Elektronisk samhandling Administrative

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Forum for IKT og dokumentasjon (NSFID) Nyhetsbrev, mars 2006

Forum for IKT og dokumentasjon (NSFID) Nyhetsbrev, mars 2006 1 Innhold i nyhetsbrev 1/2006: INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2006 2 FRA VALGKOMITEEN 2 IKT SEMINAR I TROMSØ 3 FYLKESKONTAKTER - NSFID 3 NURSING INFORMATICS (NI) - DELTAKELSE 3 STIPEND TIL NI I KOREA

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Cornelia Ruland, Forskningssjef Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent Brukerorientert helsetjeneste 17. april 2013 Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF 20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst skal tilby rett behandling på rett sted og dette krever en sikker og effektiv

Detaljer

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune.

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. ELIN-k Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. Sissel Skarsgaard Prosjektleder HelsIT 24.09.07 Kommuneprogrammet Treårig

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen!

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Bjørn Myrvold Vice President Tieto, Healthcare Scandinavia bjorn.myrvold@tieto.com Fremtiden vil bli skapt. Enten av oss eller

Detaljer

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)??

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? 139 styringskrav ett av dem: Helse Midt-Norge skal sikre at alle helseforetak skal kunne motta elektronisk

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

! "!# " $ # # % "$ & '()

! !#  $ # # % $ & '() ! "!# " $ # # % "$ & '() !! Videreføre læring og utvikling i S@mspill 2007 til bred utrulling i kommunesektoren Bedre samarbeidet mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene Finansiering Kombinere

Detaljer

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. februar 2017 FORELØPIG PROGRAM Torsdag 16.februar 09.00-10.00 Registrering

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og

Detaljer

Sykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal

Sykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal Sykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal 2010-2012 Erfaringskonferanse Kragerø Resort Kragerø Resort 4.desember 2014 Interkommunalt helseprosjekt i Setesdal Bakgrunn Forstudie høsten 2009 Sammen om utfordringene

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv 09.00 Registrering og kaffe 10:00 Velkommen 10.00: Radiologi i et samhandlingsperspektiv Samhandlingsreformen kan medføre at en

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

ELIN-k Samspill og mer... HelsIT

ELIN-k Samspill og mer... HelsIT www.pwc.no ELIN-k Samspill og mer... HelsIT 27.9.2011 Agenda Kort om ELIN-k Erfaringer, hva fungerte bra... Anbefalinger PwC 2 ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Velkommen til nettverksmøte! Høgskolen i Østfold, Sarpsborg, 4. juni 2008 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda 09:30 Kaffe og mingling 10:00 Velkommen.

Detaljer

Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid

Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid De gode eksemplene,- samhandling på tvers av nivåer Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid Anne Grethe Erlandsen Samhandlingssjef ved Sykehuset Østfold HF Mer info. se www.sykehuset-ostfold.no

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?»

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?» «Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?» ehelse 2015 Kjartan Olafsson leder av legeforeningens IT-utvalg, Den norske legeforening Kjartan Olafsson 22.04.2015 Side 2 Kjartan Olafsson 22.04.2015

Detaljer

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

Detaljer

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten -noen viktige utfordringer og mulige løsninger Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri Redaktør helsebiblioteket.no/psykiskhelse, Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014

Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014 Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014 «Vi stiller spørsmål ved hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal sikre at de regionale prosjektene får løsninger som

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag

Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Ahus - visjon Menneskelig nær faglig sterk! Menneskelig nærhet og helsefaglig kompetanse Et stort akutt- og lokal sykehus 70% ø.hjelp

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Sykepleie, omsorg og IKT i utdannelsen har vi det med. 24.03.2010 Hilde Solli NSFs og NSFIDs ehelsekonferanse 1

Sykepleie, omsorg og IKT i utdannelsen har vi det med. 24.03.2010 Hilde Solli NSFs og NSFIDs ehelsekonferanse 1 Sykepleie, omsorg og IKT i utdannelsen har vi det med 24.03.2010 Hilde Solli NSFs og NSFIDs ehelsekonferanse 1 Studentens møte med IKT på HiT Fronter: det elektroniske klasserommet hvor all innlevering

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene 1 Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene Dele erfaringer med utgangspunkt i statusrapport. Beskriv suksessfaktorer og utfordringer underveis, og hvordan målingene brukes

Detaljer

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi Vedtatt av KITHs styre 25. februar 2008 KITH strategi 2008-2013 KITH KITH AS ble etablert i 1990 som nasjonalt kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren. KITHs virksomhet finansieres dels ved

Detaljer

Profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering Profesjonskvalifisering Hvordan gjøre hverandre gode?- de gode læringsarenaene. Samspill og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjon og praksissted 30. oktober 2006 NSH Utgangspunkt Målet for Rikshospitalet

Detaljer

Regional Pasientsikkerhetskonferanse

Regional Pasientsikkerhetskonferanse Regional Pasientsikkerhetskonferanse Scandic Bodø 27. - 28. november 2014 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord -sett med pasientens øyne Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet! I november

Detaljer

ehelse samhandling uten grenser

ehelse samhandling uten grenser ehelse samhandling uten grenser Prosjekt 204119 Regionalt Forskingsfond Agder, RFFA 2011-2015 Elisabeth Holen Rabbersvik Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder RFFs årskonferanse 2015

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel?

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? ehelse utdanning ved UiA Doktorgrad: Helse- og idrettsvitenskap Teknologi Økonomi

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Meldingsløftet i kommunene Om MiK, status og veien videre. HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling e-helse

Meldingsløftet i kommunene Om MiK, status og veien videre. HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling e-helse Meldingsløftet i kommunene 20102011 Om MiK, status og veien videre HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling ehelse S@mspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling Visjon Helhetlig pasient og brukerforløp

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Trondheim 26.september 2012 Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Øystein Flesland, seksjonsleder Bakgrunn for ny meldeordning Våre oppgaver Enkeltsvar Analyser

Detaljer

Brukerinvolvering ved utvikling av ehelse-teknologi

Brukerinvolvering ved utvikling av ehelse-teknologi Brukerinvolvering ved utvikling av ehelse-teknologi Erfaringer fra EU-prosjektet United4Health Berglind Smáradóttir, RN, MSc. Doktorgradsstipendiat i IKT Fakultet for Teknologi og Realfag Senter for ehelse

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Jens Nørve 3 september 2015

Jens Nørve 3 september 2015 DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte

Detaljer