Saksframlegg. Vedbu - GB 42/29 - Eid Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbelete langs sjøen og i LNFR-områder

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 42/29 Saksmappe: 2005/ /2013 Saksbehandler: Bjørg Holme Dato: Saksframlegg Vedbu - GB 42/29 - Eid Søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbelete langs sjøen og i LNFR-områder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/14 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 11-6 rettsvirkning av kommuneplan, avslås søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 og fra byggeforbudet i LNFRområde, mottatt i kommunen , for oppføring av vedbod GB 42/29 Eid 141. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av reguleringskart. Bakgrunn for saken: Søknaden: Det søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet mot sjøen og fra byggeforbudet i LNFR-områder for å oppføre vedbod på GB 42/29 Eid 141. Det foreligger ikke protester til søknaden. Saken har en lang forhistorie og tre saksbehandlere har vært inne i bildet. Kommunen mottok en melding om vedbod på GB 42/ ble meldingen returnert med beskjed om at en tillatelse var avhengig av dispensasjon fra LNF-formålet. Vedboden ble bygd før søker hadde mottatt brevet vedrørende retur av meldingen ble det gitt avslag på søknaden. Vedtaket ble påklaget behandlet planutvalget klagen. Kommunens avslag ble opprettholdt opphevet fylkesmannen kommunens avslag datert fordi vurderingen i saksframlegget ikke var konkret og individuell nok ble det sent ut brev med forslag om å utsette saken til ny kommuneplan var vedtatt. Saksutredning: Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger i uregulert område som på kommuneplanen er satt av til LNFR-formål.

2 Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel skal være retningslinjer i LNFR-området. De er ikke juridisk bindende men er kommunestyrets instruksjon til underutvalg om hvordan saker bør behandles. Det er byggeforbud i LNFR-område. Følgende bestemmelse i kommuneplanen gjelder som retningslinje i det aktuelle området: 5 Funksjonskrav og utbyggingsvolum, pbl 11-9 nr. 5 c. Fritidsbebyggelse Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) er 138 m2 for tomter for fritidsbebyggelse som har eller skal ha parkeringsareal på egen tomt. Parkeringsareal inngår i beregning av grad av utnytting. Hver tomt skal ha 1 parkeringsplass på minimum 18 m². Følgende bestemmelse i kommuneplanen gjelder også som retningslinje i det aktuelle området: 5 f. Uthus i 100-metersbeltet fra sjøen Det tillates kun et uthus pr eiendom. I tillegg gjelder plan- og bygningslovens 1-8 om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er utlagt til LNF-område. For strandområdene gjelder strenge nasjonale føringer. I «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonene langs sjøen» av , omfattes Søgne kommune av retningslinjene for områder der presset på arealene er stort, jf. retningslinjenes punkt 6. Hensikten med retningslinjene er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jf. byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i plan- og bygningsloven (pbl.) 1-8. Miljøvernavdelingen anmoder kommunen om å vurdere om en dispensasjon her vil kunne medføre uheldige presedensvirkninger for andre lignende saker. Utover dette har vi ingen kommentarer til saken.

3 Statens Vegvesen sine interesser anses ikke berørt av tiltaket Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse innen fristen. Det vises til uttalelsene i sin helhet. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: har vi mottatt søknad om dispensasjon fra Trond Kvia: Vi har lenge tenkt på, og bestemt oss for å bygge en vedbod ved vår hytte på Eid. I uke 14 tok jeg en telefon til Søgne kommune, og fikk snakke med en hyggelig dame som jeg ikke husker navnet på. Jeg forklarte at vi ønsket å bygge en vedbod på gnr. 42, bnr 29 Eid, og lurte på hva som formelt måtte gjøres. Hun undersøkte litt, og så sa hun at det kun var en meldingssak. 12. april sendte jeg inn papirene om melding om tiltak. 29 april reiste vil til hytta vår og skulle ha en ukes ferie. I og med at vi ikke hadde hørt noe fra dere, så satte vi i gang med å bygge vedboden. Den er nå nesten ferdig, mangler bare dør og shingel på taket. Da vi kom hjem søndag 8. mai gikk vi gjennom posten og fikk da deres brev datert 28. april med retur av melding om tiltak. Det er beklagelig hvis søker først ble feilinformert av kommunen. Kommunen anser det allikevel for å være uaktsomt av søker og igangsette tiltaket før de tre ukene som er fristen for å behandle meldingssaker var utløpt. Hvis han hadde kontaktet kommunen og etterlyst svar før han satte i gang ville han sannsynligvis fått beskjed om brevet datert 28.april og at søknaden var returnert. Hytta vår er registrert på min mor Kjellrid Kvia, Møllerhaugen 6, 4365 Nærbø, men det er min bror og jeg som disponerer den. Rundt på eiendommen har vi saget ned ca 10 store bjørk. Dette har ført til mye ved som vi har stablet opp rundt om på flere terrasser, og det har i grunnen virket som om det var mye rot rundt hytta. Derfor ønsket vi å bygge en vedbod, slik at vi fikk ryddet opp. Der hvor vedboden er plassert synes vi at den glir helt fint inn i lag med selve hytta og er ikke til sjenanse for noen. Hovedhytta har en grunnflate på 85 kvadratmeter. Nede ved kaien har vi en sjøbu på ca. 16 kvadratmeter. En kan ha forståelse for behovet for vedbu. Veden kan også plasseres ute eller i eksisterende bygningsmasse har vi mottatt brev vedrørende søknad om dispensasjon fra advokat Eyolf Lund v/advokatfirma Rekve, Mitsem & Co DA: Først i brevet beskrives det samme som tiltakshaver har beskrevet i sitt brev vedrørende de opplysninger han først fikk fra kommunen. Brevet forsetter som følger: Situasjonen er at boden er oppført. I henhold til kommunale bestemmelser er det kun lov å bebygge tomten med maks 100 m². Jeg forstår det slik at man er enige om at Kvias tomt nå har ca. 105 kvm med bebyggelse. Det er slik klart at det er ca 5 m² for mye bebyggelse på tomten. Det er i ettertid avklart at eiendommen hadde et bruksareal på til sammen 107 m² uten vedboden. Med vedboden blir bruksarealet 116 m² BRA.

4 Vedboden er oppført. Det er slik klart at Kvia gjerne vil ha denne stående. For å få dispensasjon fra forbudet, må det foreligge «særlige grunner». Temaet er svart skjønnspreget, og det er ingen klare regler. Vedboden ligger plassert rett ved hytten. Innsynet til vedboden fra sjøen er begrenset, se vedlagte bilder. Da tomten ellers er godt skjermet, kan jeg ikke se at vedboden er særlig synlig utover litt fra sjøen. Arkitektonisk er boden ikke veken høy eller stor, slik at den ikke skjemmer ut eiendommen, omkringliggende natur eller annet. Den hindrer overhodet ikke allmenne rekreasjons- og friluftsinteresser, da boden ligger nær opp til hytten. Boden har heller ingen innvirkning på livsmiljøet for planter eller dyr. Landskapsmessig er boden så liten at den ikke kan anses for å være av negativ betydning, Jeg kan slik ikke se at det skulle være noe som strider mot retningslinjenes punkt 7. Fra denne side anføres det slik at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon. Det vises også til avsnittet om «Dispensasjoner» i vedlegg. Vedboden er ikke i strid med de grunner og omsyn det skal legges vekt på. Administrasjonen er enig i at tiltakets omfang er forholdsvis begrenset og ligger nær hytta. Det at tiltaket ligger såpass nær hytta gjør at det i liten grad fører til mer privatisering av området enn uten vedboden. Vi er derfor enig i at boden ikke hindrer allmenne rekreasjons- og friluftsinteresser. Boden er allerede oppført. Administrasjonen er enig i at å la den bli stående ikke har innvirkning på livsmiljøet for planter og dyr. Vi er også enig i at boden har liten betydning for landskapet, siden den er såpass liten. Vedboden har nær sagt ingen som helst innvirkning på tomten og miljøet rundt utover at den fører til at tomten er bebygget med noen få kvadratmeter for mye. Vedboden ligger også godt innenfor 8 m avstandskravet i bokstav b, nr3. Vedboden ligger maks. 2 m fra hytten. Sammen med det faktum at eiendommen er stor, slik at utnyttelsesgraden er svært liten, håper man fra denne side at dispensasjon kan gis. Det skal også sies at Kvia selvsagt beklager at han ikke har satt seg bedre inn i reglene om maks 100 m² bebyggelse. All den tid overskridelsen er svært lite og at overskridelsen ikke kan ses å ha noen som helst negativ betydning for eiendommen og området rundt, bes det om at dispensasjon gis. For hytteeiendommer har det ikke vært vanlig å regne utnyttelsen som en prosent av tomtearealet. Kommuneplanen og mange reguleringsplaner har lenge hatt bestemmelser om at det er tillatt å bebygge hytteeiendommer med inntil 100 m² BRA. I 2012 ble ny kommuneplan vedtatt. Det ble da tillatt å bygge inntil 120 m² BRA. Den aktuelle tomten ligger i LNFRområde. Det er kommuneplanens bestemmelser som gjelder som retningslinjer i LNFRområder. Dette var grunnen til at vi i brev av foreslo å utsette saken til ny kommuneplan var vedtatt. Det vi ikke forutså var at boden også ville komme i konflikt med kommuneplanens retningslinje om at det kun tillates et uthus pr eiendom. Den aktuelle eiendommen har en sjøbod som er godkjent tidligere. Kommuneplanen som gjaldt i 2005, da vi mottok søknaden hadde ikke noen bestemmelse om at det kun var tillatt med et uthus pr eiendom mottok vi bekreftelse på at søknaden fortsatt var aktuell, som vi hadde etterlyst. Denne gjengis i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Saksbehandlingstiden har vært særdeles urimelig lang. Saken er fremdeles aktuell og søknaden opprettholdes. Samtidig skal det sies at søknaden ble sendt til kommunen , altså for snart 7 år siden. At saken ennå ikke er blitt ferdigbehandlet er å anse som sterkt i strid med alle saksbehandlingsregler og bør alene medføre at dispensasjon gis. Man kan også tenke seg

5 å dra inn foreldelsesreglene herunder- Har man ikke behandlet en søknad innen den generelle foreldelsesfristen på 3 år, må man legge til grunn at dispensasjon er gitt. Landets innbyggere må kunne forvente en viss grad av rettsikkerhet og forutsigbarhet av forvaltningen. Administrasjonen er enig i at saken har tatt urimelig lang tid, noe vil beklage. En annen ting er at boden allerede var ulovlig oppført, og i bruk og at søker derfor ikke ventet på å få søknaden godkjent for å kunne bygge boden. Det lå an til at søknaden ikke ville bli godkjent. Mange andre byggesaker har en frist for behandling, men ikke dispensasjonssaker. Dette var en sak som var lett å utsette, siden søker vel ikke akkurat ventet på å få beskjed om å rive boden. Samtidig må det sies at saken ble utsatt etter avtale med tiltakshaver, i påvente av ny kommuneplan. Vedboden er gjemt bak trær slik at ingen ser den. Den er videre svært liten og merutbyggingen i forhold til reg. best. er på 5 m². En liten vedbod må man kunne ha på sin eiendom, og at eiendommen ligger i 100-metersbelet bør ikke ha noen betydning i så måte. Tomten er på 1700 m². Man må som eier kunne ha innretninger som en liten vedbod som en naturlig del av det å kunne bruke sin eiendom på en sedvanlig fornuftig måte. Herunder er det nødvendig å ha ved og en plass til å oppbevare veden. Det synes usedvanlig lite skjønnsomt å ikke tillate en slik liten vedbod. Fra denne side vil man anføre som tidligere, at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene (ny lov) og at det foreligger særlige grunner(gammel lov). Administrasjonen er enig i at tiltaket i seg selv er forholdsvis lite. Problemet er at en tillatelse vil føre til uheldig presedens og at bestemmelsene i kommuneplanen blir uthulet og mister sin betydning som styringsverktøy. Boden er i strid med retningslinjen om at det kun tillates et uthus pr eiendom. Administrasjonens samlede vurdering: Tiltaket er i strid med byggeforbudet i LNFR-områder og byggeforbudet i 100-metersbeletet langs sjøen og er avhengig av dispensasjons for å kunne få tillatelse. Bestemmelsene til kommuneplanen skal være retningslinjer i LNFR-områder. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men de er kommunestyrets instruksjon til underutvalg når det gjelder hvordan saker bør behandles. Boden er plassert i uregulert område som på kommuneplanen er avsatt til Landbruk, natur, frilufts og reindriftsformål. Eiendommen er i tillegg til den ulovlige oppførte vedboden bebygd med hytte og sjøbu. Hytta har et bruksareal på 85 m² BRA, Sjøboden er på 22 m² BRA, til sammen 107 m². Vedboden som søkes godkjent er på 9 m². Inkludert vedboden blir det samlede bruksarealet på eiendommen 116 m². Dette er innenfor kravet i nåværende retningslinjer til kommuneplanen. Da det opprinnelige avslaget i saken ble gitt sa retningslinjen til kommuneplanen at fritidsbebyggelse skal kunne føres opp med samlet bruksareal på til sammen T-BRA=100 m² pr. tomt for fritidsbolig, uthus, anneks, sjøbu, naust, båthus m.m. Så da var tiltaket i strid med denne retningslinjen. Det var den gangen ikke noen retningslinje om at det kun var tillatt med et uthus pr eiendom. Nåværende retningslinjer til kommuneplanen sier at det er kun tillatt med et uthus pr tomt. Vedboden er derfor i strid med denne retningslinjen til nåværende kommuneplan. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i Fritidsboligen er godkjent i Det er gitt tillatelse til utvidelse av fritidsboligen i 1982 og til utvidelse av sjøbua i 1986.

6 Kommuneplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det betyr at i første omgang må det vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Viser vurderingen at de nevnte hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal ikke kommunen behandle dispensasjonen videre. Hensynet bak bestemmelsen om at det bare er tillatt med et uthus pr eiendom er å hindre nedbygging av strandsonen, i tråd med strenge nasjonale føringer når det gjelder dette. Presset for å bygge i strandsonen er stort i Søgne kommune. Den aktuelle vedboden øker det bebygde preget på eiendommen. Det er sannsynlig at bestemmelsen om kun et uthus pr eiendom er kommet for å bli, da denne bestemmelsen også gjaldt i den forrige kommuneplanen. En tillatelse vil føre til en uheldig presedens i forhold til lignende saker. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. Kommunen behandler derfor ikke dispensasjonen videre. Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg: 1 Vedbu GB 42/29 Eid - Søknad om dispensasjon 2 Situasjonskart 3 Skisse 4 Begrunnelse for søknad om dispensasjon 5 Bilder 6 Bilde - Vedbu GB 42/29 Eid 7 Saken er fremdeles aktuell og søknaden opprettholdes - GB 42/29 Eid 8 Uttalelse fra Fylkesmannen til søknad om dispensasjon - Vedbu - GB 42/29 - Eid 9 Oversiktskart - Vedbu - GB 42/29 - Eid 141

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 ADVOKAT EYOLF LUND Soåne kommune Att: 13jorg Holme Boks Sogne Vår ref: Advokat Eyolf Lund! Deres ref JTs Stavanger. I I. april 2012 Kontoradresse: Bergelandsgt. 14/ Stavanger Postadresse: Postboks 330 Sentrum 4002 Stavanger Kontortelefon: Telefax: adr eyofflun'airekve -mitsem.no AD VEDBU PA GB 42/29 EID- SOKNAD OM DISPENSASJON BYGGEGRENSA Det vises til Deres brev av FRA Kontortid: Mandag fredag 8-16 Driftskonto: Saksbehandlingstiden har vært særdeles urimelig lang. Saken er fremdeles aktuell og soknaden opprettholdes. Samtidig skal det sies at soknaden ble sendt til kommunen , altså for snart 7 år siden. At saken ennå ikke er blitt ferdigbehandlet er å anse som sterkt i strid med alle saksbehandlingsreeler og bor alene medfore at dispensasjon gis. Man kan også tenke seg å dra inn foreldelsesreglene herunder- Har man ikke behandlet en soknad innen den generelle foreldelsesfristen på 3 år. må man leåge til grunn at dispensasjon er uitt. Landets innbyeeere må kunne fon,ente en viss grad av rettssikkerhet 02 forutsiebarhet av forvaltninåen. Vedboden er ajemt bak trær slik at ingen ser den. Den er videre svært liten, og merutbyeinåen i forhold til reg. best. er på 5 kvm. En liten vedbod må man kunne ha på sin eiendom. oå at eiendommen ligger i 100 m beltet bor ikke ha noen betydning i så måte. Tomten er på 1700 kvm. Man må som eier kunne ha innretninger som en liten vedbod som en naturlie del av det å kunne bruke sin eiendom på en sedvanlig fornuftig måte. Herunder er det nodvendig å ha ved og en plass til å oppbevare veden. Det synes usedvanlig lite skjonnsomt ou ikke tillate en slik liten vedbod. Fra denne side vil man anfore som tidliecre, at fordelene ved å gi dispensasjon cr klart storre enn ulempene(ny lov) og at det foreligger særlige grunner(gammel lov). Klientkonto: Eiendomsmeglingskonto: Organisasjonsnummer: MVA I kontorfellesskap med Advokatfirma Rekve. Mitsem & Co DA Grunnlagt i 1936 av h.radv. Anders Rekve ( ) Advokat(H),bectøk.kand. Geir Jøsendal (A)** Advokat Sigurd Rønningen (A)** Delt ansvar etter domstolsbven *H = møterett for Høyesterett A = godkjent advokatrnekler DNA Ansatte advokater og fullmektiger Adv. flm Lisbeth Vestly Maier Adv. fim Kenneth Hagen Adv. flm Monica Moan Med vennlig hilsen Ey f Lund advokat Kopi klient pr. mail Side I av I

18 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: 'Forfinn Vollan Deres ref.: Var dato: Ilf.: Vär ref. : Arkivkode: Søgne kommune Postboks Sogne il I ijl I.; Eid 1- uttalelse til søknad om dispensasjon for oppføring av vedbu pa eiendommen gnr. 42 bnr. 29 Det vises til kommunens oversendelse i brev av Saken har sin bakgrunn i soknad om dispensasjon fra 2005, som ble avslått av kommunen i vedtak av Kommunens vedtak ble påklaget, og Fylkesmannen opphevet i vedtak av kommunens vedtak. Vi legger til grunn at kommunens brev av innebærer at det nå ønskes en uttalelse fra Miljøvernavdelingen til den opprinnelige dispensasjonssoknaden, som nå igjen skal behandles. Vi legger på denne bakgrunn til grunn de dokumenter som allerede foreligger klagesaken (vår sak 2006/1258), herunder den opprinnelige søknad m/vedlegg datert , situasjonskart datert , samt brev fra advokat Eyolf Lund datert Vi viser for øvrig til dokumentene i saken fra Vi har også gjennomgått nyere tlylbto fra stedet. Den omsokte vedboden har et bruksareal på ca. 9 m2 og ligger ca. 15 meter fra sjoen og inntil terrassen til eksisterende fritidsbolig. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er utlagt til LNF-område. For strandområdene gjelder strenge nasjonale foringer. I «Statlige planretningslinjer for ditterensiert tbrvaltning av strandsonen langs sjoen» av , omfattes Sogne kommune av retningslinjene thr områder der presset på arcalene er stort, jf. retningslinjenes punkt 6. Hensikten med retningslinjene cr å ivareta allmenne interesser 02 unngå uheldig bygging langs sjoen, jf. byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjoen i plan- og bygningsloven (pbl.) 1-8. Miljovernavdelingen anmoder kommunen om å vurdere om en dispensasjon her vil kunne medfore uheldige presedensvirkninger for andre lignende saker. Utover dette har vi ingen kommentarer til saken. Vi bemerker likevel at det følger av pb annet ledd at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens forrnålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I fillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart storre enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må fremgå av vedtakets Besoksadr. Tordenskjoldsgate 65 F-post postmonaka frma.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden Kristiansind Hjernmeside Telefon Telelhks Org.nr. N

19 Side 2 av 2 begrunnelse at kommunen har vurdert og tatt stilling til disse vilkårene, jf krav til betu-unnelse. forvaltningslovens Med hilsen M/agn ornassen (e.f.) plat oordinator 111 Tor nn Vollan sen orrådgiver Kopi til: Trond Kvia Austringen Nærbo Vest-Agder fylkeskornmune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S

20