Møre og Romsdal fylkesbibliotek og Kulturnett Møre og Romsdal Ålesund 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møre og Romsdal fylkesbibliotek og Kulturnett Møre og Romsdal Ålesund 2010"

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkesbibliotek og Kulturnett Møre og Romsdal Ålesund 2010 Telefon: / Faks: Epost: Heimeside: Om prosjektet: Starta hausten 2008 og vart avslutta Prosjektet er støtta av ABM-utvikling. Forsidebilete: Ragnar Albertsen Rapporten kan nyttast fritt, men kjelde må gjevast opp ved bruk. 1

2 1.0. Innleiing, bakgrunn og organisering Innleiing Bakgrunn for planen Organisering, ansvar og målsetjingar Hovudmålsetjing og innhaldet i handlingsplanen... 4 DEL 2. KARTLEGGINGA Spørjeundersøkinga - resultat og analyse Kartlegging av digital infrasturktur Biblioteka Lagring av digitalisert materiale Organisering av digitalisert materiale og sikkerheitssystem Publisering og tilgjengeliggjering av digitalt materiale Formidling Digitaliseringsprosjekt og samarbeid Ressursar brukt på digitalisering Kompetanse Eigenvurdering av kompetanse for digitalisering og formidling av digitalt informasjon Samlingar og materiale ved ABM institusjonane i Møre og Romsdal Statleg arkivmateriale Fylkeskommunalt arkivmateriale Kommunalt arkivmateriale Privatarkiv Bøker, sjeldne bøker, andre bøker og aviser Manuskript, noter, mikrofilm og kart Foto, kunst, teikningar,og plakatar Postkort, Maleri, Gjenstandar, Naturhistoriske gjenstandar Film, video og lyd Digital tilgang til samlingane Planverktøy for digitalisering av eigne samlingar Kompetansebygging Infrastruktur Formidling av digitalt materiale Tilgang for brukarane Geografisk kartfesting av digitalisert materiale Kjøp av tenester Økonomiske ressursar til digitalisering Samarbeid Distribusjon og formidling av digitalisert materiale Arkiv IKA FylkesFOTOarkivet Folkemusikkarkivet Bibliotek Kunstmuseet KUBE Jugendstilsenteret Ivar Aasen-tunet Kulturnett Møre og Romsdal Kulturavdelinga Unimus

3 3.8. Kulturnett.no Wiki Leksikon og wikipedia Europeana local Europeana Stortingsmelding om digitalisering og signal frå statleg hald til regionane Fylkesplan for Møre og Romsdal;- konsekvensar for regional handlingsplan Strategiar Oppretting av eit senter for digitalisering Behov for utstyr og infrastruktur Strategi for kompetanse Kompetanseheving innan digital formidling og kommunikasjon Formidlingsverktøy/portalar og samsøk Målgrupper Produsentar. Brukarar som har behov for digitalisering av materiale Konsumentar. Brukarar som ønsker tilgang til digitalisert materiale Organisering, driftsmodell og økonomi Organisering Økonomi Milepælplan/Tiltaksplan Oppsummering Avslutting Innleiing, bakgrunn og organisering 1.1. Innleiing Spreidt rundt i ulike institusjonar og private samlingar i Møre og Romsdal finst det mengder materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breidt publikum. Dette dreier seg både om bokleg materiale, arkivmateriale, foto, lyd og gjenstandar som er av stor allmenn interesse. Mellom institusjonane i fylket er her også nokre som har innhald og oppgåver av nasjonal interesse ( t.d. Nynorsk kultursentrum i Ørsta og Jugendstilesenteret i Ålesund). Mykje materiale egnar seg godt for digitalisering for vidare presentasjon på internett, både på dei ulike institusjonane sine nettstader/nettutstillingar, men også via fylket sitt eige Kulturnett Møre og Romsdal. Slik presentasjon på nett er viktig formidling med store målgrupper: Einskildpersonar, kommunar, brukarar av arkiv,bibliotek og museum, skole og undervisning, men også framtidig satsing på kultur og reiseliv. Til no er ein i Møre og Romsdal totalt sett kome relativt kort i arbeidet med digitalisering av kulturarven. Det finst sporadiske satsingar, men det manglar samordna strategiar både i høve utstyr, fellestenester og infrastruktur. Det er klare ønske frå aktuelle ABM-institusjonar om at det må satsast på dette området, og dette initiativet frå ABM-utvikling er difor svært gledeleg sett herifrå. Møre og Romsdal treng difor denne handlingsplanen for ABM samarbeid og nettbasert formidling, og vi har stor tru på at ein plan vil kunne medverke til å betre allereie eksisterande tenester, og elles drive eit ønska arbeid i gang. Planen skal og vil legge grunnlaget for dei nødvendige strategiar for lokal og regional nettbasert kultur- og kunnskapsformidling, og gjere Møre og Romsdal godt rusta både til å opprette gode system for digitalisering, utføre arbeidet, og vidare legge til rette for formidlingstenester gjennom god regional infrastruktur. 3

4 Det er eit sterkt ønskje om eit nærare samarbeid mellom ABM sektoren på den eine sida og kommunar, skulesektor, private og næringslivet på den andre sida Bakgrunn for planen Plan for styrking av regionalt ABM-samarbeid om teknologi og formidling i Møre og Romsdal starta i Med bakgrunn av styrevedtak i ABM-utvikling 5. juni 2007 vart alle fylke invitertert til å søke om midlar til å utvikle gode regionale handlingsplanar for ABMsamarbeid og nettbasert formidling. Styret i ABM ønskjer sterkare initiativ for å satse på regional ABM-utvikling og ba om at det blei nedsett ei arbeidsgruppe for å utvikle eit program for regionalt ABM-samarbeid om IKT og infrastruktur. Det blei reservert 1 mill. kr. på budsjettet for 2008 til ei slik satsing. Møre og Romsdal var ein av fleire søkjarar som ønska å få til ein felles plan og samarbeid innafor ABM sektoren regionalt. Søknaden blei utforma av Møre og Romsdal fylkesbibliotek og Kulturnett Møre og Romsdal på vegne av heile ABM-sektoren i Møre og Romsdal. I juni 2008 vart Møre og Romsdal fylke, Vestfold fylkeskommune og Nordland fylkeskommune valt til å lage handlingsplanar Organisering, ansvar og målsetjingar Møre og Romsdal fylkesbibliotek og Kulturnett Møre og Romsdal tok eit felles ansvar for å leie arbeidet fram mot ein plan. Ein ønskte å gjere kartleggings- og innhentingsarbeid, og opprette ei referanse/arbeidsgruppe av fagpersonar frå dei ulike faga frå ABM til drøftingar kring strategiar for planen. Møre og Romsdal fylkesbibliotek har praktisk gjennomføringsansvar for økonomi og evt. rapportering undervegs. Den regionale handlingsplanen vil til slutt bli presentert for Kulturutvalet i Møre og Romsdal fylke og for aktuelle andre faglege fora i ulike samanhengar. Vi ser det dessutan som ønskjeleg med ein større felles-konferanse for fleire fylke etter at planarbeidet er avslutta. På eit ABM-møte for Møre og Romsdal ved Ivar Aasen-tunet 2. september 2008 vart det oppretta ei arbeidsgruppe av representantar frå ABM-sektoren. Det vart bestemt at det skulle gjennomførast ei omfattande kartlegging av stoda i Møre og Romsdal. Dette arbeidet skulle gjerast gjennom ei spørjeundersøking Hovudmålsetjing og innhaldet i handlingsplanen Hovudmålsetjinga som blei valt var å skape eit handlingsdokument for å gjere ABM institusjonane i Møre og Romsdal i stand til å utføre ønskt digitaliseringsarbeid, sikre kulturarven, og kunne tilby gode digitale tenester og formidle innhaldet til eit stort publikum. Ein vart einig om at handlingsplanen skulle innehalde 10 konkrete mål som vi vil kome tilbake til i planens ulike delar: 1. Kartlegge stoda i Møre og Romsdal for å få ei oversikt over det arbeidet som er gjort og kva som er ønskeleg i komande år. 2. Gjere registrering av eksisterande katalogar og digitalt innhald i dei ulike institusjonane. 3. Kartlegge digital infrastruktur. 4. Styrke kompetansen. 5. Lage digitaliseringsplanar i alle institusjonane. 6. Distribusjon av digitalt innhald. 4

5 7. Samarbeid med institusjonar utanom fylket for at materiale frå Møre og Romsdal skal kunne framstå komplett. 8. Utvikle Kulturnett Møre og Romsdal til ein vesentleg aktør som formidlar av regionalt kulturliv og kulturarv. 9. Lage strategi for brukarmedverknad. 10.Utvikle strategi for samarbeid og tenesteproduksjon. DEL 2. KARTLEGGINGA 2.0. Spørjeundersøkinga - resultat og analyse. Det er ikkje tvil om at ei felles spørjeundersøking for ABM institusjonane i tre fylke gjorde at arbeidet med utforming av spørsmål ein kunne semjast om tok mykje tid. Ein kan og vurdere talet på spørsmål som vart stilte og relevansen til desse for kvar enkelt sektor og institusjon. Dette er noko ein kan ta til etterreting for kommande analyser i framtida. Det ville vore enklare for institusjonane i Møre og Romsdal om spørsmåla var tilpassa dei ulike sektorane og at ein kunne gå gjennom spørsmåla på førehand. Ein questback gjer at den som skal svare mister litt av oversikten og at ein faktisk ikkje aleine kan svare på alle spørmål før ein har rådført seg med andre i institusjonen. Vi må i planen forholde oss til svar som er gitt fra dei ulike institusjonane, men har ei kjensle av at nokon har gjort feiltolkningar som følje av begrepsforvirringar. Når det er sagt så har questbacken gjeve oss eit bakgrunnsmateriale som gjer det mogleg å lage ein regional handlingsplan for digitalt samarbeid i Møre og Romsdal. ABM institusjonane i Møre og Romdsdal har ein fantastisk mengde med analogt materiale som kan digitaliserast og presenterast i eit stadig veksande digitalt landskap. Vi vil nå vidare skissere stoda for ABM institusjonane i fylket. I den første delen vil vi sjå litt på den meir generelle tilstanden til alle institusjonane under eitt før vi går nærare inn på kvar enkel institusjon. Kulturnett Møre og Romsdal er ikkje med i analysen sidan ein her ikkje sit på eige eller andre sitt materiale som kan digitaliserast, men ein vil ta for seg funksjonen og formidlingsaspektet som Kulturnett-portalen har i siste del av planen. FylkesFOTOarkivet ligg inn under Aalesund museum og dermed Stiftinga Sunnmøre museum. Ein valde likevel, på grunn av den store biletsamlinga og det arbeidet som dei har utført med andre samlingar rundt omkring i fylket og den kompetansen som FylkesFOTOarkivet har, å gje dei høve til sjølve å svare på spørjeundersøking på lik linje med dei andre institusjonane. Når det gjeld biblioteka så var det 11 bibliotek av 36 som ikkje svarte på spørjeundersøkinga. Fylkesbiblioteket har likevel ein god oversikt over folkebiblioteka og samlingane deira. I tillegg så har ein i ettertid hatt telefon- og besøksrunde til dei biblioteka som ikkje svarte på spørjeundersøkinga. Dette har vi sagt vi skal gjere: Mål 1. Foreta omfattande kartlegging av stoda i Møre og Romsdal for å få ei oversikt over det arbeid som er gjort og kva som er ønskjeleg i komande år. Dette gjeld ikkje berre museum, arkiv, bibliotek, men også privatarkiv og ulike andre institusjonar og stiftingar. Mål 2. Foreta registrering av eksisterande katalogar og digitalt innhald i dei ulike institusjonane. (foto, dokument, litteratur, tekniske teikningar og liknande) Mål 3. Kartlegge digital infrastruktur. Her var ein viktig del av planen å kartlegge digitale filtypar og lagringsformat som er i bruk, og ikkje minst den digitale infrastrukturen i kvar 5

6 institusjon. Det må vere eit viktig mål å jobbe mot samordna tenester på ulike område,- noko som krev bevisste haldningar til føresetnadane for satsing. Kartlegginga gjekk ikkje inn på filtypane spesifikt. 2.1 Kartlegging av digital infrasturktur Av tabellen under vil ein sjå at dei fleste institusjonane har ein del utstyr som gjer det mogleg å digitalisere for eige bruk og for det daglege arbeidet med å gjere tilgjengeleg, langtidslagre og formidle samlingane sine. Det som ikkje kjem fram er kva spesifikke typer og modellar av utstyr det her er snakk om. Tenkjer ein seg digitalisering i stort målestokk og høgt tempo så er det ingen av institusjonane som har vuggescanner for bøker, stormater for dokument eller A0 scanner for arkitektteikningar. Fotoutstyret er og av varierande kvalitet. FylkesFOTOarkivet har eit mykje meir profesjonelt utstyr for digitalisering av foto, men også her er det behov for utstyr tilpassa dagens standardar og behov. Dei fleste har enkel skrivebords-scannerar og fotoutstyr som er tilpassa privatsegmentet. Ein har og valt å sjå bort i frå digitale filtypar og lagringsformat i spørjeundersøkinga. Dette er gjort for ikkje å bli for spesifikk på det tekniske. Inntrykket er likevel at dei fleste brukar dei filtypar som er tilpassa dei digitale verktøy som institusjonen er anbefalt å bruke i digitaliserings-samanheng Biblioteka Vi har valt å framstille biblioteka sine svar som som eitt. Det er 36 folkebibliotek i fylket. I tillegg har ein Fylkesbiblioteket, skulebibliotek og fagbibliotek. 25 folkebibliotek svarte på spørjeskjemaet om digitalisering. Mao var det 11 bibliotek som ikkje svarte. Fleire bibliotek svarte bekreftande på spørsmålet om institusjonen driv digitalisering. Ein intervjurunde i ettertid, og som også bekrefta det fylkesbiblioteket visste frå før, avslørte at svært få folkebibliotek driv digitalisering i eigentleg forstand. Fleire som svarte positivt har meint at det å registrere mediedata i ein søkbar katalog er digitalisering. Ingen av folkebiblioteka har fått digitalisert innhald i eige bibliotek i større omfang. Kristiansund bibliotek har lagt ut ei oversikt på heimesida over kva Einar Thurn-Christensens lokalhistoriske arkiv inneheld. Derimot har fleire folkebibliotek vore drivkraft bak digitalisering av eigne/kommunale fotosamlingar, men med fylkesfotoarkivet og Romsdalsmuseet som digitalisator. Dette gjeld Rauma (Normannsamlinga) og samlingane i Surnadal og Sunndal. Molde bibliotek har vore ei drivkraft i lag med Romsdals sogelag i å digitalisere årgangar av dei eldste adressebøkene i fylket. I intervjurunden i ettertid kjem det fram massive ynskje om å få digitalisert dei kommunale gardssogene i fylket. Dette er eit behov som også fylkesbiblioteket erfarer. Ein stor del av fylkesbiblioteket sine fjernlånsendingar ut av fylket inneheld nettopp desse bøkene. Dette fører med seg stor slitasje, og Fylkesbiblioteket si samling har no for få eksemplar av dei eldste gardssogene, som heller ikkje lenger er i ordinært salg. Giske folkebibliotek har felles dokumentscanner saman med kommunen. Fleire bibliotek oppfattar strekkodescanner som ein del av det digitale utstyret. 6

7 Institusjonar dok. foto digitalt lydutstyr filmutstyr plottebord Skannar skannar kamera FylkesFOTOarkivet X IKA X X X X Romsdalsmuseet X X X X Nordmøre muesm X X X X X Ivar Aasen-tunet X X X X X Kulturavdelinga X X X X X X Kunstmuseet KUBE/ X X Jugendstilsenteret Sunnmøre museum X X X Folkemusikkarkivet X X X X Biblioteka Tabell 1. Oversikt over digitaliseringsutstyr hjå institusjonane. X markerer kven som har utstyr. Grunngjeving for digitalisering Alle institusjonane utanom biblioteksektoren utfører digitalisering, og alle har digitale samlingar i ei eller anna form. I tillegg skal ein merke seg at alle institusjonane grunngjev digitaliseringsarbeidet med tilgjengeleggjering for brukarane og omsyn til bevaring. Berre FylkesFotoarkivet og Folkemusikkarkivet grunngjev digitalisering for å rasjonalisere og spare betjening. Kulturavdelinga presiserer at dei ikkje gjer dette etter konkrete ynskje frå publikum. Biblioteka gjer lite digitaliseringsarbeid av eigne samlingar. 10 bibliotek seier at dei har digitale samlingar, og 5 bibliotek utfører digitalisering ved institusjonen Lagring av digitalisert materiale Berre folkemusikkarkivet lagrar på lokal harddisk, og nokon få mellomlagrar materiale på CD/dvd. Alle institusjonar tek lagring av digitaliserte materiale særs alvorleg og nyttar ulike former for nettverkstenester. Det kan vere eigne eller at ein samarbeidar/betalar for at andre foretar lagring. Som eksempel kan ein nemne Primus gjenstandsdatabase som musea nyttar eller FylkesFOTOarkivet sine fotobasar i Sogn og Fjordane. Biblioteka lagrar i sine elektroniske katalogar. Dette gjeld også Rauma folkebibliotek som lagrar foto i Bibliofil Organisering av digitalisert materiale og sikkerheitssystem. Undersøkinga viser klart at det digitale materialet er organisert på forskjellige måtar, noko som ikkje er overaskande med så mange ulike typar institusjonar denne spørjeundersøkinga omfatta. Romsdalsmuseet og Ivar Aasen-tunet har eigenutvikla databasar. Romsdalsmuseet har arkivsamlinga registrert i eit excel ark. Romsdalsmuseet nyttar Fotostation til foto. Dei fleste musea har standardatabasen Primus for gjenstandsregistrering, og FylkesFOTOarkivet nyttar fotodatabasar i Sogn og Fjordane. Arkivmaterialet som er deponert hos IKA er knytt opp mot ASTA arkivsystem. Følgjande har ikkje systematiske register (med unntak av gjenstandsdatabasen Primus): Stiftelsen Sunnmøre museum og Folkemusikkarkivet. FylkesFOTOarkivet, Nordmøre museum og Stiftelsen Kulturkvartalet nyttar seg av eksterne databasar. For FylkesFOTOarkivet og Nordmøre museum er dette fotobasar som ligg hjå Sogn og Fjordane fylkeskommune. 7

8 Når det gjeld system for trygging så svarar Kulturkvartalet at dei har tilfeldig back up, medan folkemusikkarkivet ikkje har slik. Dei andre institusjonane har faste rutinar for systematisk back-up Publisering og tilgjengeliggjering av digitalt materiale. Som forventa, så har alle institusjonar eigen nettstad, og det er ingen av institusjonane som seier at digitalisert materiale ikkje er tilgjengeleg for brukarane. Det er likevel forskjellige gradar av tilgjengeligheit avhengig av om ein har digital katalog eller har publisert alt materialet på. Nokre av dei større folkebiblioteka har eigen nettstad, men dei fleste folkebiblioteka er meir eller mindre synlege på kommunen sin nettstad. Nordmøre museum, IKA og Ivar Aasen-tunet har alt digitalisert materiale på nett. FylkesFOTOarkivet, Romsdalsmuseet, Kulturavdelinga, Stiftelsen Kulturkvartalet og Stiftinga Sunnmøre museum har noko digitalisert materiale på nett og noko tilgjengeleg ved institusjonen. Romsdalsmuseet har digitalisert alle årbøkene sine frå Dei er tigjengeleg frå heimesida til museet. FylkesFOTOarkivet presiserer at sjølv om ikkje alle foto som er digitalisert er tilgjengeleg på nett, så er ein stor andel tigjengeleg. Nettbasen med foto har høgare prioritet enn eiga nettside. Romsdalsmuseet har nå over bilete på Folkemusikkarkivet har digitalt materiale tilgjengeleg ved institusjonen og digitaliserer etter ynskje frå publikum. Dei fleste folkebibliotek har sjølvsagt elektroniske bibliotekkatalogar på nett. Biblioteka i Haram, Rauma, Sunndal og Surnadal har andre digitaliserte samlingar på nett frå eigen nettstad. Smøla og Vanylven folkebibliotek har digitalt materiale tilgjengeleg ved institusjonen Formidling ABM institusjonar i Møre og Romsdal produserer Digitale forteljingar for eigen nettstad, for andre eller i nasjonale basar. Slikt arbeid har mindre prioritet hos nokon enn hos andre. FylkesFOTOarkivet, Kulturavdelinga og IKA gjer dette i avgrensa omfang på eigne heimesider. Dei tre store regionmusea og Stiftelsen Kulturkvartalet produserer for eigne heimesider, men har og tatt i bruk Digitalt fortalt.(digitalt fortalt er ein nasjonal formidlingsbase som opna 3. februar 2009). Ivar Aasen-tunet ønskjer å reservere seg mot bruken av nemninga digital forteljing som altomfattande omgrep. Dei har publisert meir enn 8000 dokument på nettstaden. Noko av dette kan forståast som digital forteljing i snever tyding, men det meste er enkeltståande dokument, utgreiingar, resonnerande framstillingar, historiske framstillingar, faktamateriale, artiklar, skjønnlitteratur og mykje meir. Sjangerbreidda er stor, blir det sagt. Når det gjeld folkebiblioteka så er det berre Fylkesbiblioteket, Haram og Ålesund folkebibliotek som produserer digitale forteljingar. Fylkesbiblioteket har nokon få i Digitalt fortalt, medan Haram presenterer artiklar om nye media og fotosamlingar. Kristiansund og Ålesund bibliotek lagar bokpresentasjonar på nett. Etter at opplysningane til planen vart samla inn har det vorte halde kurs i sosiale medium for ABM-sektoren i Møre og Romsdal. 8

9 Romsdalsmuseet har også digitalisert materiale på Digitaliseringsprosjekt og samarbeid Alle museum og arkivinstitusjonar i Møre og Romsdal har hatt samarbeid med andre aktørar ved digitaliseringsprosjekt. Nokre av folkebiblioteka har og hatt samarbeidsprosjekt. Vi nemner ein del av prosjekta for å vise breidda og aktivitetsnivået i fylket. FylkesFOTOarkivet har hatt til dels store og langvarige digitaliseringsprosjekt med kommunar, sogelag 0 og museum i Møre og Romsdal gjennom 12 år, og 9 års samarbeid med foreinginga DIS Ålesund og Sula om registrering og digitalisering, primært av Aalesunds Museum sitt store fotoarkiv av glasplater. Romsdalsmuseet har hatt fleres samarbeidsprosjekt og her kan nemnas digitalisering av fotograf Birkeland sitt fotoarkiv og digitalisering av Rauma kommune sitt fotoarkiv. Romsdalsmuseet legg inn stoff under Digitalt fortalt og nyttar felles utvikla system innafor ABM-sektoren som Digitalt museum og nemnte Digitalt fortalt. I tillegg har Romsdalsmuseet Verdiskapningsprosjektet Bud - Kristiansund, Atlanterhavsvegen. I dette er digitale utstillingar er ein del av prosjektet som er i samarbeid med fylket, reiselivsaktørar, lokale kommunar og Nordmøre museum. Nordmøre museum har eit nært samarbeid med FylkesFOTOarkivet på digitalisering av foto og saman med Romsdalsmuseet på prosjektet ovanfor. Nordmøre museum arbeider og med lydopptak og video og samarbeidar med DIS om skanning av branntakstprotokollar for Kristiansund. IKA har hatt prosjektet Lokalarkiv i folkebibliotek som fekk støtte frå ABM-utvikling i Folkebibliotek i fem kommunar deltok og IKAMR skanna formannskapet og kommunestyret sine møtebøker i desse fem kommunane. Sjølve skanninga tok Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane seg av. Tal på skanna sider frå møtebøkene var på omlag Stiftelsen Kulturkvartalet med Kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret har hatt eit prosjekt på digitalisering 0 av arkitektteikningar frå gjenreisningsperioden Prosjektet var i samarbeid med Ålesund kommune og Riksantikvaren. - Nettsider med lokal informasjon, prosjekt saman med Reseau Art Nouveau. - Digitalt fortalt - Kulturnett.no Stiftinga Sunnmøre museum arbeider opp mot Digitalt fortalt og kulturnett. Museet har og det 0 overordna ansvaret for FylkesFOTOarkivet og samarbeidet med Fylkesbiblioteket/Ålesund bibliotek om Sponlandsamlinga (fotosamling). Folkemusikkarkivet har til no tinga digitalisering frå AV-sentralen i Volda. Dei vil denne hausten (2009) starte samarbeid med Arne Torvik om digitalisering av størstedelen av lydsamlinga. Giske folkebibliotek har samarbeida med FylkesFOTOarkivet, og Rauma folkebibliotek med Romsdalsmuseet på digitalisering av bilete. Smøla bibliotek har samarbeida med Smøla museum og privatpersonar, Volda og Ørsta folkebibliotek har samarbeid om bibliotekbase medan folkebiblioteka i Sande, Herøy, Ulstein og Hareid har eit meir omfattande samarbeid om mellom anna felles katalog. 9

10 2.6. Ressursar brukt på digitalisering Det har vore brukt ein del ressursar på digitalisering og digital informasjon i institusjonane dei siste åra. Vi må medgi at tala er omtrentlege for nokre av institusjonane, men det gir likevel ein peikepinn på at arbeidet med digitalisering og digital formidling vert teke på alvor. Det er likevel langt fram for å nå dei mål ein har. Fleire av institusjonane melder at det er svært vanskeleg å gi eksakte tal da mykje av arbeidet inngår i deler av fleire stillingar. Vi peiker og på at årlege lisensar til for eksempel Primus gjenstandsdatabase ikkje er teke inn i alle berekningar frå institusjonane. Slike lisensar på utstyr og programvare for å digitalisere kan ofte sjåast i IT budsjettet. FylkesFOTOarkivet har og har i alle år hatt berre 1 stilling i tillegg til dugnadshjelp og tilfeldig ekstrahjelp innimellom. Praktisk talt alle ressursar går i dag til digitalisering og formidling i ei eller anna form. Budsjettet er på ca kr inkl. lønn/sos.utg. I tillegg har dei eigeninntekter. Romsdalsmuseet meiner det er litt vanskelig å talfeste - då digitalisering og formidling inngår i fleire stillingar der timar ikkje vert registrert i forhold til andre oppgåver. Romsdalsmuseet har sett av 1 årsverk på Primus - diverse formidlingsoppgåver på nettstader kan vere deler av en stilling, og ekstra innleigd hjelp med skanning av fotoarkiv var i 2008 på 780 timar. I tillegg har ein i hele 2008 hatt frivillige grupper frå Romsdalsmuseets Venner som har arbeidd med identifiseringsarbeid i billedarkivet, altså informasjon som skal følgje bilda digitalt. Dette arbeidet var på ca 1000 timar i Nordmøre museum har brukt omlag kr ,- på digitaliseringsarbeid i 2008 medan Kulturavdelinga Mrfylke har talfesta innsatsen til kr IKA har brukt omtrent kr ,- på digitalisering av formannskapsprotokollar. Ivar Aasentunet rekner eitt årsverk på omkring kr ,- til digitalisering kvart år. Stiftinga Kulturkvartalet med Kunstmuseet KUBE/Jugendstilsenteret har brukt omlag kroner, men har ikkje talfesta lisens Primus, utgiftar til primuskurs, lisensar for Librarything.com. Ein har og hatt diverse studiereiser til andre arkiv for å auke komeptansen på digitaliseringsfeltet. Stiftinga Sunnmøre museum meiner at dei bruker omkring eit årsverk (eit årsverk = kr ) på registrering i Primus gjenstandsdatabase. Folkemusikkarkivet gjer eit anslag på kr ,- til AV-sentralen, men skal auke summen til digitalisering dei komande år. Alle bibliotek har kostbare lisensar til sine biblioteksystem og kjøp av katalogdata. Rauma folkebibliotek har brukt omlag kr ,- på digitalisering Kompetanse Hovudpunkt 4 tek for seg kompetanse, og kompetansen må styrkast! Dette gjeld både allmenn kompetanse og kjennskap til ulike utfordringar kring nettbasert formidling og digitaliseringsprosessar for dei ulike aktørane innan ABM,- men også meir spesifikk kompetanseheving for dei som skal utføre slikt arbeid. 10

11 Eigenvurdering av kompetanse for digitalisering og formidling av digitalt informasjon Det er berre Ivar Aasentunet som meiner at dei har fullgod kompetanse på feltet, medan FylkesFOTOarkivet, IKA og Stifitinga Sunnmøe museum og Folkemusikkarkivet svarar at kompetansen er brukbar. Dei andre ABM institusjonane i Møre og Romsdal meiner at den digitale kompetansen er mangelfull. Ved nærare gjennomgang og med unntak av Ivar Aasentunet, ser ein at kompetansen er spesialisert på arbeid med katalogar, nettsider og utlegging av informasjon. Det er ikkje så mykje kompetanse på det tekniske og bruk av digitalt utstyr. Eit eksempel er Primus - ein gjenstandsdatabase som alle museum nyttar og som er å rekne som ein database med katalog og kor ein og kan legge inn digitale foto av gjenstanden. Utstrakt kursing er med på å auke kompetansen på dette feltet. Dei fleste folkebibliotek meiner at dei ikkje har kompetanse på digitalisering, men har god kompetanse på dei biblioteksystema ein har. Det vil seie elektroniske katalogar. All kompetanse til dei tilsette vil vere avhengig av kva arbeidsoppgåve ein skal ivareta og kva utstyr, programvare, og formidlingsverktøy ein nyttar. Vi vil komme attende til kompetanse lenger ut i planen. I etterkant av spørjeundersøking har det vore stort fokus på kompetanse og den har auka betrakteleg i 2009 og 2010 med fleire kurs og bruk av nye verktøy. Fleire av instiutsjonane vil nok seie at kompetansen har auka og kan beksrivast som god Samlingar og materiale ved ABM-institusjonane i Møre og Romsdal Ofte seier det seg sjølv kva type arkivmateriale ein har i institusjonane. Meir interresant er kanskje omfanget av samlingane og korleis det legg til rette for digitalisering og formidling. Vi skal no gå inn i ein meir kvantitativ gjennomgang av kva type matriale som ligg i institusjonane sine samlingar av arkiv, bøker, bilete, film, mikrofilm, lyd, manuskript, gjenstandar med meir. Mykje av materialet er gjevne opp i hyllemeter (hm) og tala er omtrentlege. Noko materiale kan vanskeleg definerast innafor hm, men er då talfesta med tal på kor mange. Arkivmateriale Vi skal no ta for oss spørjeundersøkinga og hovudmål 2 i kartlegginga. Spørjeundersøkinga har her fokusert på registrering av eksisterande katalogar og digitalt innhald i dei ulike institusjonane. Det kan vere foto, dokument, litteratur, tekniske teikningar med meir. Ein har starta med det tradisjonelle arkivmateriale som dokument, sakspapir og protokollar og sett litt på kva type arkivmateriale som fins i fylket Statleg arkivmateriale Romsdalsmuseet, Nordmøre museum og Folkemusikkarkivet har til saman 3,5 hm. statleg arkivmateriale. Nordmøre museum har 1 hm. med statleg arkivmateriale som er i elektroniske katalogar og er på intranett. Nordmøre museum har 1 hm tilgjengeleg i katalog som er digitalisert og tilgjengeleg på internett. Folkemusikkarkivet har 1,5 hm tilgjengeleg i katalog som er digitalisert og tilgjengeleg på internett. Av folkebiblioteka er det er berre Rauma som har statleg arkivmateriale i samlingane sine. Romsdalsmuseet vil avlevere sitt statlege materiale til Statsarkivet i Trondheim. 11

12 Fylkeskommunalt arkivmateriale IKA, Kulturavdelinga og Sunnmøre museum har fylkeskommunalt arkivmateriale. Ingenting av fylkeskommunalt arkivmateriale er registrert i elektronisk katalog eller tilgjengeleg på internett i noko form. Fylkesbiblioteket er det einaste biblioteket som har fylkeskommunalt arkivmateriale Kommunalt arkivmateriale Alle institusjonar, med unntak av Folkemusikkarkivet, har kommunalt arkivmateriale. IKA har sjølvsagt enorme mengder med slikt. Elles ser det ikkje ut til at det er større samlingar med kommunalt arkivmateriale rundt i institusjonane. IKA har digitalisert sider med formannskapsprotokollar som ligg i katalog og ferdig digitalisert på nett. Dette var eit prosjekt i samband med prosjektet Arkiv i folkebibliotek. Det er formannskapsprotokollar frå fem kommunar som er digitalisert. Truleg vil ein gjere meir av dette ved eit seinare høve. Fem av biblioteka 0 har kommunalt materiale. Det er Aukra, Haram, Sandøy (4 hyllemeter), Smøla og Ålesund. Det er berre Sandøy som gjev opp hyllemeter. Institusjonar Statlig Fylkeskomunalt Kommunalt Privatarkiv FylkesFOTOarkivet Nei Nei ja Ja IKA Nei 100 hm 9000 hm 120 hm Romsdalsmuseet Ja Nei Ja 325 hm Nordmøre muesm 2 hm Nei 10 hm 50 hm Ivar Aasen-tunet Nei Nei Ja 10 hm Kulturavdelinga Nei 150 hm Ja Nei Kunstmuseet KUBE/ Nei Nei 1 hm 80 hm Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre Nei Ja Ja 90 hm museum Folkemusikkarkivet 1,5 hm nei Nei Ja Bibliotek Ja Tabell 2. Typar av arkivmateriale i dei ulike ABM instiutsjonane i Møre og Romsdal. Nokre institusjonar har i tillegg oppgitt talet i hyllemeter (hm). Institusjonar Statlig Fylkeskomunalt Kommunalt Privatarkiv FylkesFOTOarkivet IKA sider a,b,c,d 50 Romsdalsmuseet ja 325a,b Nordmøre muesum 1 hm a,b,c,d Ivar Aasen-tunet Kulturavdelinga Kunstmuseet KUBE/ Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre museum Folkemusikkarkivet 1,5 hm a,b,c,d Bibliotek Tabell 3. Typar av arkivmateriale som er i elektroniske katalogar (a), der katalog er på internett (b), har digitalisert innhald (c) og innhald på nett (d). Det å berekna kor mange hyllemeter som er i elektroniske katalogar er vanskeleg. Da må ein ta for seg kvar post og gå og måle. 12

13 Privatarkiv Vi gjer merksam på at dette gjeld privatarkiv hjå institusjonane og ikkje stoda for privatarkiv i Møre og Romsdal. Alle institusjonane med unntak av Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke har privatarkivmateriale i samlingane sine. Fylkesfotoarkivet har berre bilete, og vi finn igjen opplysningar om dette materialet under foto. IKA, Romsdalsmuseet og Nordmøre museum har privatarkivmateriale i elektroniske katalogar. Det er ikkje snakk om store arkivmengder. Romsdalsmuseet og IKA har digitale katalogar på nett. IKA har i tillegg digitalisert omkring 50 hyllemeter med privatarkiv. Ivar Aasentunet og Romsdalsmuseet har digitaliserte enkeltdokument som ligg på nett. 12 av folkebiblioteka har privat arkivmateriale. Det er Aukra, Eide, Haram, Hareid, Herøy, 0 Kristiansund, Rauma, Smøla, Sula, Surnadal, Ålesund og Fylkesbiblioteket. Til saman finst om lag 85 hyllemeter i folkebiblioteka Institusjonar FylkesFOTOarkivet IKA 120 Romsdalsmuseet 325 Nordmøre muesm 50 Ivar Aasen-tunet 10 Kulturavdelinga - Kunstmuseet KUBE/ Jugendstilsenteret 80 Stiftinga Sunnmøre museum 90 Folkemusikkarkivet 18 Bibliotek 85 Sum 703 Tabell 4. Privatarkiv Hyllemeter berre bilete i kasser 2.9. Bøker, sjeldne bøker, andre bøker og aviser Alle institusjonane har bøker i samlingane sine. Nokre har også sjeldne bøker og andre typer bøker. Avissamlingane er betydelege hos fleire av institusjonane. Romsdalsmuseet har bøker i elektronisk katalog og eigne årbøker og temabøker digitalisert og lagt ut på internett. Romsdalsmuseet nyttar bibliotekdatabasen Micromarc. Stiftinga kulturkvartalet har 600 bøker i elektronisk katalog og på internett, av dette er 100 sjeldne bøker. Ivar Aasen-tunet har nokre bøker og utdrag digitalisert på internett. Når det gjeld sjeldne bøker eller andre bøker, er ikkje noko av dette i katalogar og såleis heller ikkje tilgjengeleg på nett eller digitalisert. Romsdalsmuseet påpeker at sjeldne bøker ikkje er registrert i bibliotekdatabasen, men er innlemma og registrert i Romsdalsarkivet. Biblioteka har sjølvsagt enormt mykje bøker. I tillegg har dei 2193 abonnement på aviser, blad og andre tidskrift. Aukra, 0 Eide, Fræna, Giske, Haram, Hareid, Kristiansund, Molde, Rauma, Smøla, Vanylven, Ålesund og Fylkesbiblioteket har sjeldne bøker i samlingane sine. Frå folkebiblioteka vert det gitt opp eit tal på 231 eksemplar med sjeldne bøker. Dette er sjølvsagt eit usikkert tal sidan vurderinga av kva som er ei sjeldan bok er individuell. Dei fleste folkebibliotek har avisar i samlingane. Eit samla tal er usikkert sidan få har full oversikt over kva dei har av eldre aviser. 13

14 Det er berre Ivar Aasentunet som har katalog med aviser. Katalogen ligg ikkje på nett. I tillegg har dei gjort ein stor jobb med digitalisering av Fedraheimen. Han ligg ennå ikkje på nett. Institusjonar Bøker Sjeldne bøker Andre bøker aviser FylkesFOTOarkivet Ja nei Nei Nei IKA 10 h nei Nei Nei Romsdalsmuseet 136 h ja Nei Ja (stor samling) Nordmøre mueum bøker 200 øker Ja aviser Ivar Aasen-tunet Ja ja Ja 2200 årganger Kulturavdelinga 4500 bøker ja Nei Nei Kunstmuseet KUBE/ 1200 bøker 200 Nei 20 årganger Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre Ja ja Ja Ja museum Folkemusikkarkivet ja nei Ja Nei Bibliotek ja ja Ja bøker Tabell 5. Bøker, sjeldne bøker, andre bøker og aviser Manuskript, noter, mikrofilm og kart Nordmøre museum, Stiftinga Sunnmøre museum og Ivar Aasentunet har elektroniske katalogar over manuskript. Berre Ivar Aasen-tunet har sin katalog på internett. Ingen manuskript er heilt digitalisert. Notar har Nordmøre museum, Kunstmuseet og sjølvsagt Folkemusikkarkivet. Ingen notar er i elektroniske katalogar og heller då ikkje på nett eller i digitalisert form. Biblioteka har mikrofilm og av musea er det berre Stiftinga Sunnmøre museum som har, og dei er ikkje i katalog og då heller ikkje tilgjengelege eller digitaliserte. Fleire institusjonar har kart som ikkje er katalogisert eller digitalisert. Aukra, Kristiansund, Rauma, Smøla, Vanylven, Ålesund/Fylkebiblioteket har manuskript i samlingane. Kristiansund har talfesta samlinga si til mellom sider, Smøla til 50 og Vanylven har eit manuskript. Dei andre har ikkje talfesta samlinga. 11 bibliotek har notar i samlingane. Det er Fræna, Giske, Hareid, Herøy, Kristiansund, Norddal, Rauma, Rindal, Smøla, Stranda og Volda. Til saman er samlinga på av folkebiblioteka har og mikrofilm i samlingane.i hovudsak er dette filma lokalaviser og lokalt kjeldemateriale som kyrkjebøker og folketellingar. Det er Aukra, Eide, Fræna, Giske, Haram, Kristiansund, Molde, Rauma, Rindal, Smøla, Sula, Volda, Ørsta, Ålesund og Fylkesbiblioteket. Til saman er det 1344, men sju har ikkje gjeve opp tal. Fræna, Hareid, Kristiansund, Smøla, Surnadal, Ålesund og Fylkebiblioteket har kart i samlingane sine. 23 kart til saman er talfesta frå fire av dei syv biblioteka. Institusjonar Manuskript Notar Mikrofilm Kart FylkesFOTOarkivet nei Nei nei Nei IKA nei Nei Nei Ja Romsdalsmuseet nei ja ja ja Nordmøre muesm 1000 sider 200 stk Nei 100 Ivar Aasen-tunet 500 sider Nei Nei 10 Kulturavdelinga ja Nei Nei Ja 14

15 Kunstmuseet KUBE/ nei 40 stk Nei 20 Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre ja ja ja Ja museum Folkemusikkarkivet ja (tal på nei Nei melodiar) Bibliotek ja Tabell 6. Manuskript, notar, mikrofilm og kart Foto, kunst, teikningar,og plakatar Foto er med unntak av bøker, protokollar og saksarkiv den kategorien av arkivmateriale som det finst store mengder av hos alle ABM institusjonane. Foto er og ein av dei mest populære kildekategoriar vi har, og etterslepet på digitalisering er stort sjølv om det er her innsatsen har vore størst. FylkesFOTOarkivet er underlagt Stiftinga Sunnmøre museum, og dette må ein ta omsyn til når det gjeld talmaterialet for foto. IKA har lite med foto i dei kommunale arkiva. Nordmøre museum har leigd FylkesFOTOarkivet for å få digitalisert sine foto. Romsdalsmuseet gjer og ein stor jobb med systematisering, katalogisering og digitalisering av foto. Utan å ha tal på foto hos Stiftinga Sunnmøre museum, Folkemusikkarkivet og IKA så er det snakk om snart 2 millonar bilete som kan digitaliserast. Når det gjeld kunst så har Romsdalsmuseet, Nordmøre museum, Ivar Aasen-tunet og Kunstmuseet KUBE/Jugendstilsenteret det i samlingane sine. Teikningar har IKA, Romsdalsmuseet, Nordmøre museum, Kulturavdelinga og Kunstmuseet KUBE/Jugendstilsenteret. Det er kun Nordmøre musem og Kunstmuseet KUBE/Jugendstilsenteret som gjev opp tal på kor mange teikningar ein har. IKA, Romsdalsmuseet, Nordmøre museum, Ivar Aasen-tunet og Kunstmuseet KUBE/Jugendstilsenteret har plakatar. Ikkje alle har tal på alle kategoriane, men ein vurderer det slik at kunst-og plakat-kategorien i samlingane er få samanlikna med foto og teikningar. Det kan likevel vere eit behov i formidlings- eller bevaringssamanheng å få noko av dette digitalisert. Her må ein vurdere opphavsrett og bruk nøye. Ni av biblioteka har foto i samlingane sine. Rauma folkebibliotek har digitalisert og lagt ut på nett Normannsamlinga som inneheld om lag foto. Sunndal har omtrent 4000 foto, Kristiansund har 150, Sandøy har 1671.Surnadal har og ei omfattande fotosamling som er søkbar via Fylkesfotoarkivet. Dei fleste har altså ikkje gjeve noko tal på foto. Når det gjeld kunsttrykk så er det berre Giske kommune som har og talet er 2. Same bibliotek har og ei teikning. Giske, Hareid og Smøla har plakatar. Giske har ein og Hareid har 20. Smøla har ikkje talfesta talet på plakatar. Institusjonar Foto Kunst Teikningar Plakatar FylkesFOTOarkivet nei nei nei IKA Ja nei ja ja Romsdalsmuseet ja ja ja Nordmøre museum Ivar Aasen-tunet nei 40 Kulturavdelinga nei ja nei Kunstmuseet KUBE/ Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre museum ja nei nei nei 15

16 Folkemusikkarkivet ja nei nei nei Bibliotek ja ja ja ja Tabell 7. Foto, kunst, teikningar og plakatar Postkort, måleri, gjenstandar, naturhistoriske gjenstandar Det er små samlingar med postkort, måleri og naturhistoriske gjenstandar medan gjenstandssamlingane hos alle musea naturlegvis er store. Alle musea i Møre og Romsdal nyttar gjenstandsdatabasen Primus. Det finst og ein publikumsversjon av gjenstandsdatabasen Primus som kan gjere alle dei registrerte gjenstandane tilgjengeleg på nett. Tilgjengeleggjering på nett kan gjerast når musea ønskjer dette, og det vil vere Digitalt museum som er hovudnettstaden for dette. Gjenstandsdatabasane frå kvart museum vil då verte ein del av nettsida digitalt museum, som opna i For biblioteka så er dette også små samlingar. Kristiansund har 30 og Smøla 20 postkort, mens Rauma og Surnadal har, men gjev ikkje opp tal. Det er berre Surnadal folkebibliotek som har maleri i samlinga si (ikkje talfesta). Ingen bibliotek har naturhistoriske eller arkeologiske gjenstandssamlingar, men Molde og Rauma (20 stk) har gjenstandar. Institusjonar Postkort Måleri Gjenstandar Naturhist. gjenstandar Arkeologiske gjenstandar FylkesFOTOarkivet Ja Nei Nei Nei nei IKA nei Nei Nei Nei nei Romsdalsmuseet Ja Ja Nei nei Nordmøre mueum 200 stk Ivar Aasen-tunet Nei Nei nei Kulturavdelinga Ja Nei Nei Nei nei Kunstmuseet KUBE/ 50 stk Nei nei Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre Ja nei Ja museum Folkemusikkarkivet nei nei nei nei nei Bibliotek nei nei Tabell 8. Postkort, måleri, gjenstandar, naturhistoriske gjenstandar/materiale Film, video og lyd Romsdalsmuseet, Nordmøre museum, Ivar Aasen-tunet og Sunnmøre museum har ein del filmmateriale. Ein har ikkje oversikt over kor mange timar eller kva type fim det er snakk om. I tillegg har Nordmøre museum, Kulturavdelinga, Kunstmuseet KUBE/Jugenstilsenteret og folkemusikkarkivet ein del videomateriale. Digitalisering av Filmmateriale og videomateriale vert ofte sett bort til spesialistar. Nordmøre museum har hatt eit prosjekt på digitalisering av film og har og søkt om ABM midlar for å få fortgang i dette arbeidet utan hell. Nordmøre museum har nå sendt all nitratfilm til Nasjonalbiblioteket for oppbevaring og digitalisering. Når det gjeld lydmateriale så har Folkemusikkarkivet ei stor samling, men også Nordmøre museum, Kulturavdelinga og Sunnmøre museum har ein del lyd. Lydmaterialet frå dei andre institusjonane er ikkje talfesta, men er nok ikkje kvantitativt stort. Lydmaterialet hos Romsdalsmuseet er primært intervju/dokumentasjon utført av museet sjølv. 16

17 Av kategorien andre gjenstandar så har Romsdalsmuseet ei samling som dei plasserar i denne kategorien og Kunstmuseet har diverse kunstverk. Folkemusikkarkivet har ei samling med instrument. Biblioteka i Møre og Romsdal har store samlingar med utgjevne bibliotekmateriale av film, musikk og lydbøker (ikkje lokalt stoff). Tilsaman filmar, og det meste av dette er video og dvd filmar for barn og vaksne. Ein har og cd plater med musikk og lydbøker for barn og vaksne. Desse samlingane er tilgjengeleg i digitale søkbare bibliotekkatalogar. Derimot har nokre folkebibliotek film med lokal produksjon og innhald. Det gjeld Fræna, Herøy, Kristiansund, Rauma, Smøla og Surnadal som til saman har ca timar med film. Når det gjeld lyd så svarar 14 av folkebiblioteka at dei har ei lydsamling. Dette kan vere norskproduserte fonogram som fleire folkebibliotek får frå Norsk kulturfond. Rauma folkebibliotek skriv at dette er musikk, bøker og intervju. Berre Giske og Rauma har andre typar gjenstandar i samlinga si. Rauma har ein gamal bymodell. Institusjonar Film Video lyd Andre gjenstandar FylkesFOTOarkivet Ja Nei Nei Nei IKA Nei Nei Nei Nei Romsdalsmuseet Ja Ja Ja Ja Nordmøre museum 5 Ja Ja Nei Ivar Aasen-tunet 10 Nei Nei Nei Kulturavdelinga nei Ja Ja Nei Kunstmuseet KUBE/ Nei Ja Nei Diverse kunstverk Jugendstilsenteret Stiftinga Sunnmøre 5 nei ja Nei museum Folkemusikkarkivet nei Ja ja Instrument Bibliotek ja ja ja Ja Tabell 9. Film, video og lyd Digital tilgang til samlingane. I spørjeundersøkinga fekk alle institusjonane spørsmålet: Kor viktig er det for institusjonen å gjere samlingane digitalt tilgjengeleg? Vi fekk følgande svar: Heilt avgjerande: Ivar Aasentunet, FylkesFOTOarkivet, Stiftinga Kulturkvartalet, Romsdalsmuseet og Folkemusikkarkivet og folkebiblioteka i Rauma, Sandøy og Skodje folkebibliotek. Ganske viktig: IKA, Nordmøre museum, Stiftinga Sunnmøre museum, Kulturavdelinga og Fylkesbiblioteket og 18 av folkebiblioteka. Uviktig: 4 folkebibliotek meinte at det er uviktig PlanverktØy for digitalisering av eigne samlingar. Eit av punkta for denne digitaliseringsplanen er at kvar institusjon skal lage eigen plan for korleis ein skal få til digitalisering av dokument, foto, gjenstandar, lyd, film, video og anna. Følgjande spørsmål vart difor stilt for å kartlegge situasjonen omkring eigne planar for digitalisering: 17

18 Mål 5: Kvar institusjon skal laga ein plan for korleis ein skal få til ein digitalisering av dokument, foto, gjenstandar, lyd, film, video og anna. Har institusjonen ein plan for digitalisering av eigne samlingar? FylkesFOTOarkivet, Romsdalsmuseet, Nordmøre museum, Ivar Aasen tunet, Stiftelsen Kulturkvartalet og Stiftinga Sunnmøre museum og Folkemusikkarkivet har ein eigen plan for digitalisering. Romsdalsmuseet presiserar at digitaliseringsarbeidet er med i dei strategiske planane til museet, men at ein ikkje har ei eiga og utfyllande tiltaksplan for digitaliseringsarbeidet. IKA og Kulturavdelinga har ikkje eigen plan for digitalisering. IKA arbeider framleis og har hovudfokus med å sikre og ta imot arkiv, men spørsmål om eldre arkivmateriale framskundar ein digitaliseringsplan for dei komande år. Dei som hadde ei plan for digitalisering av samlingane sine fekk og eit tilleggspørsmål om kva slags typar samling som dei ønskjer å fokusere på. Ikkje uventa er det foto, gjenstandar, arkivdokuemnt og protokollar. Behova er forskjellige, og det blir for mange formidlingsplanar som legg føringar for kva som bør digitaliserast. Romsdalsmuseet peikar og på at multimediapresentasjonar er viktige i formidlingssamanheng og der vil behovet for digitalisering også vere forskjellig. Til eksempel kan det både vere stillfoto, film og lydfiler i same presentasjon. Av biblioteka så er det Haram, Rauma og Sandøy som har eigen plan for digitalisering. Haram folkebibliotek tek ikkje standpunkt til kva samling som er viktigast å få digitalisert, men under anna set dei aviser. Norddal folkebibliotek, som ikkje har ein eigen digitaliseringsplan ønskjer at fotografi skal prioriterast ved digitalisering. Møre og Romsdal fylkesbibliotek nemner at bygdebøker som er utsett for stor slitasje og ikkje vil bli trykt i nye opplag bør prioriterast. Kva slags samlingar inngår i digitaliseringsplana? Institusjonar Foto Gjenst. Arkivdok. Protokollar osv. Trykt materiale lyd Film/ Video biletkunst FylkesFOTOarkivet X Romsdalsmuseet X X X X Nordmøre museum X X X X X X Ivar Aasen-tunet X X X X X X X X Kunstmuseet X X X X X KUBE/Jugenstilsenteret Stiftinga Sunnmøre X X X X museum Folkemusikkarkivet X X X X X Rauma folkebibliotek X X X X X Sandøy folkebiblotek X X Tabell 10. Samlingar som inngår i institusjonanens digitaliseringsplan. NM nevner minneoppgaver for eldre som meget spesielt. Kart teikn. Kva slags form for digitalisering er planlagt? Alle institusjonane er og utfordra på å svare på kva slag type digitalisering som en ønskjer å få utført. Folkemusikkarkivet nemner at det er viktig med registrering og systematisering i 18

19 database. Elektroniske katalogar vil vere viktig for å kunne gjenfinne og ha oversikt over materiale som enten er analogt eller digitalisert. Haram folkebibliotek ønskjer å digitalisere etter etterspørsel. Fylkesbiblioteket nemner under anna at felles samsøk for alle bibliotekkatalogar i fylket som eit prioritert satsningsområde. Institusjonar Skanning/fotogr. Kovent. Lyd/bilde Transkribering anna FylkesFOTOarkivet X Romsdalsmuseet X X Nordmøre museum X X Ivar Aasen-tunet X X Kulturavdelinga X X Kunstmuseet X KUBE/Jugenstilsenteret Stiftinga Sunnmøre X X museum Folkemusikkarkivet X X X Haram folkebibliotekt X Rauma folkebibliotek X X Sandøy folkebibliotek X Tabell 11. Planlagt digitalisering hjå institusjonane. NM har hatt transkriberingprosjekter både internt og eksternt, men det ble for kostbart. Kva kriterium ligg til grunn for å prioritere utval for å digitalisere. Her var det mogleg å gje fleire svar. Det er viktig at alle institusjonar vurderer nøye kva slags materiale som skal digitaliserast og kor mykje materiale som bør digitaliserast. Av kartlegginga kan ein sjå at det som er mest veleigna for formidling, og det materialet som er mest brukt er det som dei fleste institusjonar vil satse på. Institusjonar alt Mest brukt På førespurnad Velegna for formidling Kost/nytte mye for pengane tidsaktuelt FylkesFOTOarkivet X X X X X X IKA X X Romsdalsmuseet X X X X Nordmøre museum X Ivar Aasem-tunet X X X Kulturavdelinga X X X X X Kunstmuseet X X X X KUBE/Jugenstilsenteret Stiftinga Sunnmøre X X X museum Folkemusikkarkivet X X X Averøy folkebibliotek X X X Giske folkebibliotek X X Haram folkebibliotek X X Rauma folkebibliotek X Sandøy folkebibliotek X X X Stranda folkebibliotek X X X Sula folkebibliotek X Tabell 12. Prioritering når det gjeld digitalisering. Interne grunnar Tilfeldig utval I kartlegginga var det mogleg å kommentere prioriteringar ein må gjere når ein gjer eit utval for digitalisering. FylkesFOTOarkivet peiker på at mykje av arbeidet med digitalisering er brukarstyrt, dvs. lokale behov og ønskjer. Romsdalsmuseet ønskjer å digitalisere det materialet som best reflekterer samlingane deira og etter kvart materiale som kan knyttast til skoleprosjekt. Finansiering frå eksterne aktørar kan og være med på å styre digitaliseringsarbeidet, slik som at ein nå har fått midlar frå eit forsikringsselskap for å 19

20 digitalisere eldre branntakstprotokollar. Romsdalsmuseets Venner gir midlar til digitalisering av museets fotosamling fordi arbeidet er eit nyttig publikumstiltak. Ivar Aasen-tunet og Romsdalsmuseet vurderer digitalisering ut frå det som er fagleg nødvendig. Folkemusikkarkivet gjer digitalisering som konsekvens av forringing. Kristiansund folkebibliotek nemner og at slitasje på materialet er viktig for at noko skal digitaliserast Kompetansebygging Eit av måla i planen er kompetansebygging og at den enkelte sin kompetanse ute i institusjonane må styrkast innafor det digitale. Dette gjeld både allmenn kompetanse og kjennskap til ulike utfordringar kring nettbasert formidling og digitaliseringsprosessar for dei ulike aktørane innan ABM,- men også meir spesifikk kompetanseheving for dei som skal utføre slikt arbeid. Institusjonane har gitt følgjande svar på spørsmål om kompetansebygging inngår i digitaliseringsplanen. Berre seks folkebibliotek har svart. FylkesFOTOarkivet, Averøy folkebibliotek, Giske folkebibliotek, Haram folkebibliotek, Fylkesbiblioteket, Sandøy folkebibliotek og Ulstein folkebibliotek: Nei. Alle folkebibliotek som har svart har ingen plan for kompetansebygging. Fylkesbiblioteket han bekrefte at dette er situasjonen i alle folkebiblioteka. Det er difor eit prioritert mål i Fylkesplanen å drive kompetansebygging på IT. Det er allereide i gang kurs i sosiale media der deltakarane vil få ein generell dataløft. Haram folkebibliotek er heilt avhengig av å kjøpe tenester på grunn av bemanningsnivået. Møre og Romsdal fylkesbiblotek har inga plan, men seier at kompetansebygging er viktig og sjølvsagt. Sandøy folkebibliotek skal ha nyrekruttering i Då vil opplæring av digitalisering bli prioritert. Romsdalsmuseet: Oppgradering av kompetanse rundt innlegging av digitalt materiale i ulike formidlingsverktøy med nettet som det viktigaste. Auka kompetansekrav i forhold til utstillingskompetanse generelt. Nordmøre museum: 1. kjøp av tenester, 2. internkurs. 3. Inngår i kompetanseplan. Kulturavdelinga: For å gjere oss best mogleg skikka til å handtere daglege rutine, effektivisere drifta og auke tilgang til oss sjølv og andre brukarar. Ivar Aasen-tunet: Det jobbar vi med kontinuerlig. Kulturkvartalet: Kurs og opplæring i nødvendige verktøy (Primus, arkivskaparkurs, skanning, foto, handsaming av gjenstandar, kurs i websider Stiftinga Sunnmøre museum: Ja. Opplæring i Primus ved alle avdelingane. Lage digitale forteljingar og legge ut på eige nettstad og på kulturnett. Folkemusikkarkivet: Dagleg leiar (og påtroppeende vikar for 20 10) skal lære seg programvaren FIOL (dataregistrering og lagring av lyd og media). Båe må lære seg behandling av lydfiler spesielt (oppdeling, lagringsformat etc.) Sjølve digitaliseringarbeidet blir i hovudsak kjøpt eksternt Infrastruktur Institusjonane blei bedne om å svare på om ny infrastruktur inngår i eigne planar og beskrive punktvis om lokale, maskiner, programvare og sikringsutstyr. 20

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 (nynorsk) Referanse 527503 Innsendt 15.10.2012 13:51:24

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 (nynorsk) Referanse 527503 Innsendt 15.10.2012 13:51:24 Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 (nynorsk) Referanse 527503 Innsendt 15.10.2012 13:51:24 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Leiar for institusjonen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet

Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Prosjektrapport Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Av Stine Malterud Innhold : DEL 1 Innledning, bakgrunn for prosjektet. 4 1 DEL 2 KARTLEGGINGEN.. 5 Spørreundersøkelsen resultater og analyse..

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

DIGITALT OG LOKALT. Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale. Kommunane i Sunnhordland

DIGITALT OG LOKALT. Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale. Kommunane i Sunnhordland DIGITALT OG LOKALT Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale Kommunane i Sunnhordland Seminaribygningen paa Stordøen, 1864-1870 Bakgrunn Kvinnherad Fotoarkivet innheld

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Kortversjon av rapport Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Av Stine Malterud 1 Bakgrunn for prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Rundt i ulike institusjoner og private

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

Lokal- og næringshistorie. Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge.

Lokal- og næringshistorie. Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge. Lokal- og næringshistorie Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge. Fotograf Magne Mulvik f.1941 Hva er «Mulvik-arkivet»?

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Strategisk tenking og samarbeid for utvikling av bibliotek i vidaregåande skole Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Møre og Romsdal fylkesbibliotek Ei historie frå Møre og Romsdal Eit fylke

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV

FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV GLOPPEN KOMMUNE PROSJEKTPLAN Dato: 15. august 2005 FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV PROSJEKTPLAN - FORPROSJEKTET Vedteken i Teknisk-, Landbruk- og Kulturutvalet 24.8.2005 Foto: Terje Rakke/Nordic

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga)

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Det best dokumenterte fiskeriet i Norge er Oslofjordfisket Arkivmeldinga VIKTIGE OG RIKTIGE ERKJENNINGAR: Det trengs ei systematisk

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 5 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

"Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e)

Herr Kurz i biblioteket (Ref #acf00c3e) "Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e) Søknadssum: 370 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Nye formidlingsmetoder Opplysninger

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 3 2001 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING 1 1.0 Heimel 1 1.1 Bakgrunn.. 1 1.2 Formål... 1 1.3

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer