UNIVERSITETET I BERGEN
|
|
|
- Martha Løken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I BERGEN
2 UNIVERSITETET I BERGEN Hvordan ivareta helheten for personer som går mot livets avslutning på sykehjem og hjemme? Bettina Husebø, MD, ph.d, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin
3 UNIVERSITETET I BERGEN Disposisjon Helheten i forløpet Aktuelle anbefalinger Advance Care Planning Å estimere «point of no return» Smerte og symptomer i livets slutt
4
5 UNIVERSITETET I BERGEN Arena for palliative care 900 sykehjem, plasser 80 % personer med demens Atferdsendringer, smerte, multimorbiditet Etiske utfordringer 49% dør på sykehjem, 35% sykehus, 15% hjemme
6 Medikamentbruk på norske sykehjem 8.4 faste medikamenter 3.8 medikamenter v/behov 39 % får antidepressiva 41 % får 2 sentral virkende legemidler Gulla C, et al. 2016
7 UNIVERSITETET I BERGEN Analgetika på sykehjem % % 45% 54% TIME TREND 2010 Sandvik et al. Age and Ageing 2016
8 UNIVERSITETET I BERGEN Også analgetika krever forsiktig bruk Personer med demens er ømfintlig overfor morfin/buprenorphin (Norspan plaster) Spesielt i forbindelse med antidepressiva Erdal A. Drugs Aging. 2018;35: Erdal A Clin Interv Aging. 2018;13:
9 Painkillers used for dementia could make symptoms worse
10 UNIVERSITETET I BERGEN
11 UNIVERSITETET I BERGEN Comorbid Dementia-Cancer Kohort studie 1825 sykehjemspasienter 5.5% både kreft og demens Mer NPS (e.g. agitasjon, søvnproblemer (p<0.001) Mer smertemedisin (p=0.05) personer med kreft-demens i Norge Blytt K. et al. Cancer Nurse 2016.
12 To identify the terminal phase "Would I be surprised if my patient was to die in the next 6-12 months? Lynn J, JAMA 2001
13 Kreft forløp Forløp v/hjerte- og lunge sykdom Langtids forløp Copyright 2005 BMJ Publishing Group Ltd. Murray SA, et al Murray SA, et al. 2005
14 UNIVERSITETET I BERGEN To die with dementia People diagnosed with dementia do not necessarily die from dementia but will die with it (Valley et al. 2006). Life expectancy after diagnoses is on average 4.5 years but can be as long as 10.7 years, depending of co-morbidities (Xie et al. 2008) Goodman C et al. Int J Geriatr Psychiatry 2009
15 UNIVERSITETET I BERGEN Nasjonal faglig retningslinje demens Lindrende behandling til personer med demens 1. Bør tilbys gjennom hele sykdomsforløpet 2. Utredning og behandling av smerter 3. Lindrende behandling til døende personer med demens
16 UNIVERSITETET I BERGEN
17 Palliative Care Advance Care Planning Kreft Anbefalinger - ACP Pasienter er lenge klare og orientert Point of no return kan estimeres Demens Ingen anbefalinger eller standard ACP flere år på forhand Pasient bør delta aktiv Point of no return? Husebo et al. BMC Ethics 2017.
18 Palliative Care Smerte Kreft Hyppig, delvis komplisert Egenvurdering mulig Validerte instrumenter Individuelle avansert tiltak Demens Hyppig, i hele forløpet Smerte, behandlingseffekt vanskelig å evaluere Bivirkninger Smerte kan trigger atferd Husebo et al. BMC Ethics 2017.
19 Palliative Care Symptomer Kreft Dyspne, kvalme, angst hyppig Egenvurdering mulig Tallrike studier om prevalens, vurdering og behandling Demens Dyspné? Kvalme? Angst? Eller atferd ved demens? Ingen kartleggingsinstrumenter Ingen behandlingsstudier Effekt vanskelig å måle Husebo et al. BMC Ethics 2017.
20 Forhåndssamtaler (ACP) Pårørende/ Verge Etiske avgjørelser (AD) «Imminent dying» Omsorg i livets slutt Husebo et al BMC Ethics 2017
21 EAPC` white paper: Optimal palliative care for people with dementia 1. Person-centred care 2. Communication and shared decision making 3. Optimal comfort and treatment of symptoms 4. Setting care goals and advance care planning 5. Continuity of care 6. Psychosocial and spiritual support 7. Education of the health-care team 8. Attention to societal and ethical issues 21 Van der Steen J et al. Pall Care 2014
22 UNIVERSITETET I BERGEN
23 UNIVERSITETET I BERGEN Imminent Dying and Change in Symptoms Prospektiv REDIC Studie: 47 sykehjem, 35 kommuner 691 personer ble fulgt i 3 år etter sykehjemsinnleggelse 25% døde i løpet av 1. året, især v/innkomst symptomer: alvorlig demens, økt hjelpebehov, oral smerte 40% ble ikke vurdert som døende Sandvik et al. JAMDA 2016
24 UNIVERSITETET I BERGEN Hvilke symptomer på dødsdagen? Smerte 46% Søvn 40% Angst 31% Depresjon 15% Kvalme 12% Dyspné 53% Dødsralling 19% Sandvik RK et al. JAMDA 2016
25 Arne E, 73 år Innlagt på palliativ avdeling pga cancer pulmonales Bruker surstoff og Morfin 10mg/s.c/4.time Våken orientert, reflektert Gift 4 barn (en sønn bor i Bergen) Ikke lenger i stand til å forlate sengen Er innforstått med å død
26 Telefon om aften En erfaren sykepleier ringer: «Arne hadde en god dag; det har skjedd noe akutt: Han har enorm dyspnea, mye mer enn før, hiver etter pusten; det har oppstått massiv ralling.» «Ja, han er våken og opplever å bli kvalt. Kan du komme og hva skal vi gjøre imellom?»
27 Når jeg kommer frem Arne er kontaktbar, men er ikke i stand til å snakke Massiv ralling over lungene; han opplever å bli kvalt Tachykardi, u-regelmessig Huden er fuktig, gjennomsvett, ikke feber Ingen urin i posen Konen og sønn er tilstede, de kom med en gang «Dør Arne nå? Men hva er med våre andre barn?»
28 Du har 2 minutter. Hva er årsaken? Hva gjør du akutt?
29 Hvordan gikk det med Arne? Sannsynlig akutt hjertesvikt med lungeødem Diural 40 mg s.c. Morfin 10 mg s.c., Dormicum 2 mg s.c. Massiv diurese i løpet av natten (6.5 liter) Ingen ralling neste morgen
30 Arnes ønsker Våken og orientert, takker for god behandling MEN: ønsker å slippe ved neste anledning! Barna klarer å komme i løpet av formiddagen Med familien tilstede dør han rolig etter tre dager
31 Terminal hjertesvikt m/ lungeødem 65% av pasientene dør pga. hjertesvikt: Ekstravaskulær væske i lungevev og luftveier pga. Intensiv dyspnea Diuretika Kun v/utsikt på bedring Hjelper ikke v/lavt blodtrykk og nyresvikt Surstoff Kun v/ massiv akutt hjertesvikt (e.g. hjerteinfarkt)
32 Morfin ved dyspnø Virker på limbiske systemet = likegyldighet Virker på respirasjonssentrum Økonomisering av respirasjons-arbeide Virker på hostereseptorer i lungen Reduserer motstanden i lille kretsløp ALLEMÅVITEDET!!!
33 Lungeødem eller dødsralling? Lungeødem Ekstravaskulær samling av væske i lungevev og luftveier Intensiv dyspnea Dødsralling Bevisstløs, svak Høylyd respirasjon i livets slutt pga løs obstruksjon i luftveiene
34 Dødsralling - Behandling Leieforandring Ikke sug! Morfin v/dyspnea Informasjon! Antikolinergika Scopolamin (Hyoscine hydrobromide) Robinul Buscopan (Hyoscine butylbromide)
35 Senter for alders- og sykehjemsmedisin 1. Forskning 2. Undervisning 3. Implementering av forskningsresultater 4. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
36 Foto: Jørgen Barth, UiB
37
38 Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15%
39 Place of Death Japan Sweden Spain Portugal Canada France England Australia Belgium US New Zealand Netherlands Norway Hospital Nursing home Own home
40 UNIVERSITETET I BERGEN Hvor mange dør hjemme i Norge? 80,908 dødsfall i Norge (2012 og 2013) 15.0% (N=2,156) døde hjemme Yngre menn: Hjerte-kar, kreft 6.3% av alle hjemme-dødsfall planlagt 2.3% av alle dødsfall døde med demens Kjellstadli C, et al. BMC Pall Care. 2017
41 Say hallo and to your homecare nurse to you GP
42
43
44
45 UNIVERSITETET I BERGEN It`s all about people Hva er viktig for deg? Tilgjengelig kompetanse hjemme og på sykehjem Forhåndssamtaler Fastlege på hjemmebesøk (hjemme-lege for eldre) Unngå hyppige, dyre, unødige flyttinger ila siste uker/dager Sosial entreprenørskap og avlastning Smart housing + omsorgsteknologi
46 SEFAS gruppen Bettina S. Husebø, phd Janne Bøe, phd Oscar Tranvåg, phd Frøydis Bruvik, phd Reidun Kjome, phd Reidun Sandvik, phd Camilla Kjellstadli Stein Erik Fæø Catrine Staats Eirin Hillestad Rune Samdal Ingvild Hansen NN - IGS NN - IGS NN - HDS NN - HVL NN Rokkan TVEPS Dep Neurology, UiB Laurence Bindoff, phd Odontologi Gunhild Strand, phd Rokkan Center Egil Kjerstad, phd HVL Frode F Jacobsen, phd HDS Mala Naik, phd Bergen Municipality Nina Mevold Aldring og helse Geir Selbaek, phd Exeter University, UK Clive Ballard, phd Yale University, US Heather Allore, phd Kings College, UK Dag Aarsland, phd University of Leiden, NL Wilco P. Achterberg, phd Tohoku University, J Ryuta Kawashima, phd Metropolitan Tokyo University, J Shoji Shinkai, phd Harvard Univ., McLean, Boston Brent Forester, phd Ipsit Vahia, phd
Hvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten?
UNIVERSITETET I BERGEN Hvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten? Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do
UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
Omsorg i livets slutt hos personer med demens
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt hos personer med demens Bettina S. Husebø Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) Den
Behandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
Aldring og mangfold i alderdommen. Bettina Husebø
Aldring og mangfold i alderdommen Bettina Husebø PREVALENS - 10 mill personer med demens i Europa (2-4% økning) - 45 mill personer med demens - 130 mill i 2050-9.9 mill/år - 600 mill lever med det innen
Den viktige samtalen Advance Care Planning
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Den viktige samtalen Advance Care Planning Bettina S. Husebø, MD, PhD Tema Advance Care Planning? Advance Directives? Omsorg
De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
Smertevurdering- og behandling hos personer med demens. Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
Smertevurdering- og behandling hos personer med demens Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Medikamentbruk på norske sykehjem 9.4 faste medikamenter
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
Lindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
kommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
Forhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
Verdighetsgarantien. Stein Husebø
Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt
DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
Legens arbeid med døende sykehjemspasienter. Kristian Jansen, spes. allmennmed. PhD Januarseminaret
Legens arbeid med døende sykehjemspasienter Kristian Jansen, spes. allmennmed. PhD Januarseminaret 15.01.2019 Usikkerhetsmomenter 1. Usikkerhet ved andre diagnoser enn kreft 2. Diagnostisk usikkerhet i
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Forhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
Lindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
Pårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt
Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
Den gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
kols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
Omsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
Borte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn
Å gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
Aldersutvikling - Norge
En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader
Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,
Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING
smertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2 Demenskonferanse Innlandet 2013 1 Det geriatriske troll Falltendens Funksjonssvikt
Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN
Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
Trengs det leger på sykehjem?
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter, avdeling 2 Dagskurs / nettverksmøte Fylkesmannen i Hedmark, mai 2013 1 Akutt geriatri Falltendens
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV
De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
LCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende
Symptomer de siste dager og timer
Symptomer de siste dager og timer «Take home messages» Å identifisere de siste dager kan være vanskelig- vi overestimerer! Funksjon, kognisjon og symptomer kan hjelpe Mange symptomer kan være tilstede
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hvordan kan vi forhindre at diagnostikken av de eldre pasientene forringes? Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus NSH 26.09.11 Samhandlingsreformens teser Den kommende aldersbølge
Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald
* Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:
Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
Forebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
SENTER FOR ALDERS- OG SYKEHJEMSMEDISIN ÅRSMELDING ANNUAL REPORT 2018
SENTER FOR ALDERS- OG SYKEHJEMSMEDISIN ÅRSMELDING ANNUAL REPORT 2018 Forord / Introduction... 4 Hilsen til SEFAS / Greeting to SEFAS... 5 Internasjonalt samarbeid / International collaboration... 6 LIVE@Home.Path...
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
UNIT LOG (For local use)
(EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP
Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler
Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre
Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1