Strategiplan

Transkript

1 Gudbrandsdalsmusea Strategiplan Lesja bygdemuseum og Lesja kyrkje Einbustugu Otta bergverkssenter Lom bygdamuseum Lom stavkyrkjesenter Norsk fjellmuseum Jutulheimen bygdamuseum Gudbrandsdal krigsminnesamling Oppland fylkes tusenårsted Pilegrimssenter, Dale-Gudbrands Gard Stavkyrkjeutstillinga Ringebu OPPLANDSARKIVET - Dombås, Skjåk og vågå Folkemusikkarkiv - nord- og Sør gudbrandsdalen Bygningsvernrådgjevar

2 Visjon: Godt fortalt er vel bevart Gjennom aktiv formidling skal Gudbrandsdalsmusea bidra til interesse for, aktivitet knytt til og respekt for, området si historie og kulturarv. Ei bevisst og fagleg forankra innsamling, dokumentasjon og forsking skal danne grunnlaget for formidlinga. Museet skal spele ei nasjonale rolle innafor sine fagfelt og sjølv bidra til oppretting av faglege nettverk. 2

3 Innhold 1. Visjon: Godt fortalt er vel bevart 2 2. Formål 4 3. Føringar og rammebetingelsar Vedtekne avtalar Økonomi Føringar frå stat og fylkeskommune Etiske retningslinjer 5 4. Samfunnsoppdrag Primærverksemd Målgrupper Nettverk 9 5. Forvaltning Truverdig, langsiktig og profesjonell Planarbeid, samling og tilvekst Bevaring, konservering og sikring Katalogisering, tilgjengeliggjering og digitalisering Eigen bygningsmasse Forsking og utvikling Nytenkjande og metodisk Formidling og musea som ein møteplass Deltakande, ekte og respektfull Arena for kurs og konferanse Utstillingar Aktivitet Digital formidling DKS, skule Bygningsvernrådgjevartenesta Universell utforming Bygg Organisasjon IKT HMS Vidare konsolidering og verksemdoverdragingar Mangfald Omdøme Finansiering Oppsummering handlingsmål for planperioden

4 2. Formål Driftsselskapet er etablert ut frå ei felles målsetting om å drive og utvikle einingane ved Gudbrandsdalsmusea AS som ei eining i eitt driftsselskap etter aksjeloven sine reglar. Driftsselskapet skal vere ein møtestad for arbeid med natur, kultur, kunst og kunnskap mellom fortid, nåtid og framtid i driftsselskapet sitt ansvarsområde. Eininga skal vidareutvikle sin kompetanse på natur- og kulturhistorie og vere aktiv i utviklinga av eit kulturbasert næringsliv. Driftsselskapet skal samarbeide med offentlege myndigheiter, næringslivet og private aktørar for utvikling av selskapets formål. Driftsselskapet kan ta på seg nasjonale oppgåver. Drifta av museumseiningane i driftsselskapet skal vere i samsvar med retningslinene for det internasjonale museumsforbundet ICOM. (Jf. Gudbrandsdalsmusea AS sine vedtekter 1 og 6) 3. Føringar og rammevilkår 3.1 Vedtekne avtalar Grunnleggjande for museet sitt arbeid er dei inngåtte avtalane med eigarkommunar og andre eigarar. Her under også føringar lagt i avtaler inngått i samband med verksemdoverdragingar ved konsolideringa frå 2008 og framover. 4

5 3.2 Økonomi Gudbrandsdalsmusea har sine inntekter primært gjennom overføringar frå stat, fylkeskommune og kommunar. Eiga inntening i form av billettinntekter, sal og utleige er avgrensa i den totale samanhengen, men skal aukast innafor planperioden. Sjå dessutan punkt 13. om finansiering. 3.3 Føringar frå stat og fylkeskommune Framtidas museum i Oppland Perspektiver og strategier mot 2015, Oppland fylkeskommune sitt strategidokumentet, vedtatt Kulturminnesatsing Fagenhet for kulturvern, Oppland fylkeskommune si utgreiing om fylkeskommunen si kulturminnesatsing. Bedre føre var en etter snar, Bevarings- og aktivitetsplan for privatarkiv i Oppland. Høringsnotat Forslag om utvida merverdiavgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet. Stortingsmelding 49 (2008/09) Framtidas museum. Stortingsmelding 24 (2008/09) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Stortingsmelding 16 (2004/05) Leve med kulturminner. Tildelingsbrev frå Kulturdepartementet (museet generelt). Tildelingsbrev frå Kulturdepartementet/Fornyings og administrasjonsdepartementet og Hamar bispedømme (avd. Pilegrimssenteret). Regjeringa lanserte i Stortingsmelding 49 Framtidas museum den fjerde F Fornying. Det undersetrekast samstundes at fornying ikkje skal vere noko ein driv isolert, men ei integrert del av den ordinære verksemda. Denne strategiplanen har av den grunn inkorporert elementa knytt til fornying i dei ulike kapitla og summert dei opp under handlingsmåla i avsitt 14, side 27, i staden for å trekkje dei ut i eit eiga kapittel. 3.4 Etiske retningslinjer Gudbrandsdalsmusea og dei tilsette sitt faglege arbeid skal vere i tråd med International Council of Museum (ICOM) sitt etiske regelverk. Museet skal i sitt arbeid bidra til å underbygge og skape forståing og respekt for norsk kulturminnevern og kulturminnelovgjeving. 5 5

6 4. Samfunnsoppdrag Gudbrandsdalsmusea AS sitt samfunnsoppdrag er dratt opp i vedtektene for museet. I tillegg ligg det klare føringar i Stortingsproposisjon 49, Framtidas museum og i dei årlege tildelingsbreva frå Kulturdepartementet. Styret skal arbeide for at museet vert ein viktig regional aktør, dette særskilt innan kulturbasert reiseliv, skule/skuleformidling og kunnskapsoppbygging. Museet skal ved sin kunnskapsbase bidra med historisk kjeldegrunnlag for samfunnsdebatten i regionen og nasjonalt. 4.1 Primærverksemd Gudbrandsdalsmusea skal vere ein tverrfagleg institusjon med fokus på natur-, kulturhistorie og kunst. Museet skal dokumentere, forske og formidle innanfor sine prioriterte områder, med bakgrunn i materiell og immateriell kultur- og naturarv. Dei prioriterte områda er: Utnyting av utmarka som ressurs (bergverk, jakt og fangst, fjellturisme, jarnframstilling, landskap og landskapsendring). Arbeid og samfunnsforhold i regionen. Forholdet menneske og natur, naturlege endringsprosessar, matkultur og bygningsvern. Museet skal samle inn og/eller dokumentere gjenstandar, bygg, arkiv (foto, privatarkiv, noter osb), munnlege minne og anna immateriell kulturarv (som historier/beretningar, folkemusikk, handboren kunnskap osb). I høve innsamling vil det vere nyare tid (etter 1536) som ligg til vårt mynde. I høve dokumentasjon, forsking og formidling kan det i fleire tilfelle vere aktuelt å gå lenger attende i tid. 6

7 I høve innsamling, dokumentasjon, forsking og formidling vil det ut frå tematikk både kunne vere relevant å gå attende i eit langtidsperspektiv, eller sjå på ulike aspekt innafor eit kortare tidsrom, eventuelt som ein samtidsdokumentasjon. Gudbrandsdalsmusea har påtatt seg å drifte Pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard, på vegne av Sør-Fron kommune og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD). Verksemda finansierast av FAD, og Gudbrandsdalsmusea har tilsett ein leiar av senteret i 80% stilling. Det er utforma ein eigen strategiplan for pilegrimsverksemda. Det er eit uttalt mål å styrke samarbeidet med senteret på Dovre. Det er oppretta fire stillingar som bygningsvernrådgjevarar i Oppland. Ein av desse er lagt til Gudbrandsdalsmusea. Stillinga har eit utadretta fokus og er ein viktig del av museet sitt samfunnsoppdrag. Det er på trappene ei ny stilling for Lillehammer og Sør-Gudbrandsdalen. Museet har stilt seg positiv til å vere vertskap for denne stillinga og gjennom dette bidra til eit heilskapleg tilbod for heile Gudbrandsdalen. Villreinfangsten si historie og utvikling i Gudbrandsdalen er unik, så unik at det er teke initiativ til å innlemme han på UNESCOs verdsarvliste. Gudbrandsdalsmusea har spela ei fagleg rolle både i høve innsamling, dokumentasjon, forsking og formidling knytt til denne historia, og agert på både ein nasjonal ein internasjonal arena. Villreinfangsten er tema ved fleire av museet sine avdelingar (mellom anna Lesja bygdemuseum, Jutulheimen, Norsk Fjellmuseum) og vil være eit emne der Gudbrandsdalsmusea kan markere seg, spesialisere seg og skilje seg frå andre museum i landet. Når Norsk Fjellmuseum har vorte ein konsolidert del av Gudbrandsdalsmusea, vert det ei viktig oppgåve å arbeide for å oppnå målet om ein nasjonal funksjon knytt til innsamling og dokumentasjon av fjellturisme og oppretting/forvaltning av nasjonalparkar. 4.2 Målgrupper Målgruppene må definerast og relaterast i høve dei ulike sidene av verksemda. 1. I høve samlingsforvaltning og arkivverksemda er det primært eit regionalt nedslagsfelt knytt til bygdebokarbeid, slektsgransking og dei ulike historielaga sitt arbeid. I tillegg er kjeldene nytta til eigne tilsette og andre si forsking. Det er ønskeleg at forskinga aukar. 2. I høve bygningsvernrådgjevar tenesta, er det private eigarar av freda og verneverdige bygg, samt 7 7

8 landbrukskontora og teknisk etat i kommunane som er hovudmålgruppe. 3. I høve den tradisjonelle museumsformidlinga er det primært fire målgrupper med ulike behov og krav: Skule Turistar/reiseliv, fordelt på: Bussgrupper med kortare besøk. Enkeltreisande primært barnefamiliar. Pensjonistar. 4. Pilegrimsarbeidet har sine eigne målgrupper definert i eigen handlingsplan Museet har ein vesentleg del av sitt besøk frå eigne regionar. Dei ulike avdelingane er møteplassar i eigne bygdesamfunn og har slik ein funksjon utover den reint museumsfaglege. Dette er eit forhold det er viktig å vidareføre. Den store graden av gjenbesøk stiller og krav til fornying og utvikling av utstillingar og formidlingstilbod. Museet skal i planperioden arbeide for ein tettare dialog med reiselivet, dette både i høve til reiselivslaga sentralt, men ikkje minst i høve til dei lokale reiselivsbedriftene i nærleik av dei einskilde museumsavdelingane. Dette vil bidra til eit auka besøk, men og ei auka forståing for museet sin verdi. Museet vil kontinuerlig vere ope for nye målgrupper, både i høve til nye typar formidling og dialogskapande arbeid ( outreach ) og som kundegrupper knytt til å auke museet si eiga inntening. 8

9 4.3 Nettverk Nettverk må og relaterast til dei ulike sidene av verksemda til museet. Generelt er likevel kontakt mot eigarar, dei andre musea i fylket og Oppland fylkeskommune viktig. Dagleg leiar har saman med styret eit særskilt ansvar for informasjon og kontakt mot politisk leiing i kommunane, departement og direktorat. 1. I høve samlingsforvaltning, arkiv, forsking og utvikling vil både dei regionale og dei nasjonale museumsfaglege nettverka vere sentrale, dette ut frå dei tilsette sin eigen faglege utvikling og metodeutvikling. I høve privatarkiv er fagnettverket Opplandsarkivet sentralt. I høve forsking og kunnskapsutvikling vil nettverk innanfor dei tilsette sitt eige fagområde vere viktig å vedlikehalde og utvikle. I høve særskilte fagtema skal museet aktivt søke å etablere, delta i og konsolidere nasjonale og internasjonale nettverk. Dette er allereie tilfelle innafor bergverk og jakt/fangst. Museet skal styrke sitt arbeid i forhold til samarbeid med dei andre musea i fylket og nabofylka og ikkje minst sjå på moglegheiter for samarbeidsrelasjonar med Lillehammer museum, avd. Maihaugen. Gudbrandsdalsmusea er ein av seks samarbeidspartar i prosjektet/fagnettverket Opplandsjern ( ). Her deltek i tillegg dei tre andre regionmusea, Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo. 2. Relasjonsbygging med lokale handverkarar, landbruks- og teknisk kontor i kommunane, tilsette i offentleg forvaltning, samt tilsette i støtteordningar som Norsk kulturminnefond er særskilt viktige for bygningsverndelen av museet si verksemd. 3. Lokalt og regionalt reiseliv, samt aktuelle nasjonale operatørar, er viktige nettverk i høve museet sitt reiselivs- og formidlingsarbeid. 4. For å sikre aktivitet og lokalt engasjement er lokale lag og foreiningar, samt ulike delar av kommuneadministrasjonen sentralt. 5. Ein tett og god dialog med skulane er viktig for å klare å utforme gode tilbod som fell inn under vedtekne læreplanar og skulane sine prioriterte satsingsområde. 6. For pilegrimssenteret er kontakt med Den norske kyrkje, ulike andre religiøse og humanetiske samfunn, lokale lag og foreiningar, reiseliv og kommuneadm. definert som viktige nettverk. 7. Ved konsolideringa mellom Gudbrandsdalsmusea AS og museumseininga i Stiftinga Norsk Fjellmuseum, skal Gudbrandsdalsmusea arbeide for å etablere avdelinga Norsk Fjellmuseum som ein nasjonal aktør innan innsamling, dokumentasjon og formidling av fjellturisme og oppretting/forvaltning av nasjonalparkar. I dette arbeidet vil bl.a. kontakt mot relevante departementet og direktorat, samt fylkesmenn og fylkeskommunar og Den Norske Turistforening vere sentralt. 9 9

10 Truverdig, langsiktig og profesjonell 5. Forvaltning Status: Gudbrandsdalsmusea forvaltar i dag i kring 7000 gjenstandar, foto, 224 hyllemeter arkivmateriale, samt 7500 notar (musikk). Sidan 2003 har det vore inntaksstopp av gjenstandar, og berre i særskilte tilfelle er dette fråvike. Kring 50% av gjenstandane er tilfredsstillande magasinert, medan kring 1/3 av arkiva har ei tilfredsstillande oppbevaring. Det blir arbeidd kontinuerlig med digitalisering og registrering av materialet i Primus, Asta og Fiol, men mykje gjenstår Gudbrandsdalsmusea driftar 49 antikvariske bygg fordelt på tre bygdetun. I tillegg leiger vi plass til utstillingar i ytterlegare 2 antikvariske bygg. Vedlikehaldsnivået er varierande. I tråd med dei inngått avtalane kviler vedlikehaldsansvaret på eigarane. 5.1 Planarbeid, samling og tilvekst Innanfor planperioden skal Gudbrandsdalsmusea utarbeide ein samlingsplan som trekker opp linene for arbeidet med innsamling, dokumentasjon og eventuelt kassasjon. Planen skal peike på prioriterte område, kva for materiale som skal samlast inn, på kva måte dette skal oppbevarst og konserverast, samt gjerast tilgjengeleg for vidare forsking. Den immaterielle kulturarven skal få ein tydeligare og meir sentral plass i museet si verksemd. Som ein del av dette skal arbeidet med innsamling av munnlege minne knytt til jakt og fangst og bergverk vidareførast. Den vedtekne innsamlingsstoppen blir oppheva når samlingsplanen er ferdig. I løpet av 2011 skal det på heimesida til museet leggjast ut informasjon om prosedyre ved inntak av gjenstandar med krav til kontekst osb. Utforme samlingsplan som klarlegg behov for nyinnsamling og eventuell kassasjon. Bruke heimesida aktivt ved innsamling av nytt materiale. Fylgje opp Bevarings- og aktivitetsplan for privatarkiv i Oppland 5.2 Bevaring, konservering og sikring Den påbegynte sikringsplanen (2010) skal fullførast og danne grunnlaget for vidare arbeid med bevaring, konservering og sikring. I løpet av 2011 skal informasjonen om magasinforholda systematiserast og danne grunnlaget for søknad om finansiering av oppgradering av magasin i Vågå, spesialmagasin for foto på Lesja. Forholdet til Maihaugen og innsamling av materiale frå Midt-Gudbrandsdalen må avklarast før ei vurdering av magasinbehov i denne regionen. Behovet for magasin knytt til Gudbrandsdal krigsminnesamling på Kvam så sjåast i denne samanheng. 10

11 Saman med dei andre musea i Oppland blir det arbeid for eit felles magasin på Lillehammer, knytt til Maihaugen. Gudbrandsdalsmusea stiller seg bak dette arbeidet og vil ta inn dette i sine vurderingar i forhold til magasinbehov lokalt. Det er derimot ei utfordring knytt til magasinlokalisering og lokalt eigarskap til samlingane. Skal museet kunne sikre ei forsvarleg konservering og oppbevaring av innsamla materiale (gjenstandar, foto og arkiv), må fotomagasin etablerast som ein del av nytt museumsbygg på Lesja. I tillegg må eksisterande magasin i Vågå moderniserast med kompaktreolar. Personar med oppgåver knytt til samlingsforvaltning bør ha grunnleggjande opplæring i preventiv konservering. Dette bør innarbeidast i kompetanseplanen. Arbeidet med å skaffe kontraktar knytt til innlevert materiale (primært foto og arkiv, men og gjenstandar) blir vidareført og søkjast avslutta innafor planperioden. Etter kvart vil større deler av samlingane verte digitalisert, i tillegg vil arkiv og foto som fram til i dag er produsert og samla inn i papir, som negativar osb, i framtida i stor grad verte både produsert og samla inn på digitale format. Dette inneber store utfordringar knytt til oppbevaring og langtidslagring ( digitale magasin ). Her vil samarbeid med dei andre musea i Oppland vere sentralt. Skaffe finansiering til oppgradering og nye magasin ved Gudbrandsdalsmusea Etablere administrasjonsbygg med magasinfasilitetar, inkl. preventiv konservering ved avdelinga på Lesja. Kompetanseheving av personale innan preventiv konservering. Samarbeide med dei andre musea i Oppland om digitalt magasin. 5.3 Katalogisering, tilgjengeliggjering og digitalisering Innanfor planperioden skal alle museet sine gjenstandar, foto og arkiv vere katalogisert, digitalisert og tilgjengeleggjort. I høve gjenstandane så skal desse vere registert i primus og tilgjengeleg på digitalt museum innan utgangen av Dette gjeld museet sine noverande gjenstandar. Arkiv og foto skal vere registert og tilgjengeleg innan sumaren Som del av katalogiseringa ligg og inne arbeidet med å avklare juridiske forhold knytt til opphavsrett og bruksrett. Sette av nok resursar til at registreringsarbeidet kan verte vidareført og publisert på nett

12 5.4 Eigen bygningsmasse Museet sine eigne bygg skal i planperioden opp på eit akseptabelt vedlikehaldsnivå. Musea (nasjonalt) må stille seg spørsmålet om kvifor ein skal ha samlingar av eigne bygg, skal dei vere ei kulisse, rom for utstillingar eller eit referansemateriale. I høve immateriell kulturarv heller dei nasjonale straumane i retning av det sistnemnte. Dette stiller særskilte krav til måten bygga vert restaurert, om dei for framtida skal være eit referansemateriale for komande generasjonar av handverkarar. Det stiller og særskilte krav til dokumentasjon av den utførte restaureringa. I høve Gudbrandsdalsmusea sine bygg er desse av varierande kvalitet. Nokre er slike at dei kan setjast i stand og vere eit referansemateriale for framtida, medan andre allereie er så endra at ein nok må konkludere med at dei meir høver som kulisser for ei formidling av andre deler av historia. Som del av den pågåande bygningsrestaureringa skal det definerast kva for funksjon dei ulike bygga skal ha (referansemateriale, kulisse, utstilling). Da må det og vurderast om nokre av bygga skal takast ned eller ikkje settast opp att, og deretter anten lagrast eller avhendast/tilbakeførast til tidlegare eigar. Arbeide for ei sikker finansiering av løpande vedlikehald Arbeide for ei ordning der museet har den faglege kontrollen av det vedlikehaldet som blir utført. 12

13 Nytenkjande og metodisk 6. Forsking og utvikling Status: Talet på tilsette i Gudbrandsdalsmusea har vokse mykje dei siste åra, men det er først no at ein ser moglegheit for å kunne prioritere tid til forskingsarbeid. Det har slik ikkje tidlegare vore drive forsking ved museet, utover det den einskilde har gjort mest på eiga fritid eller knytt til konkrete formidlingsprosjekt. Derimot har museet stilt sine samlingar til rådvelde for andre forskarar. Dette gjeld både ved andre muse og ved institusjonar som høgskular og universitet. Museet skal i 2011 få ferdig ein forskingsplan for museet. Museet skal leggje til rette for at dei tilsette, etter søknad, får avsett tid til å gå nærare inn i relevante tema for museet, gjerne med utgangspunkt i museet sine eigne samlingar, dette og om det ikkje kjem under ein streng definisjon av omgrepet forsking. Eit slik arbeid krev at det som sluttprodukt ligg føre ei utstilling, artikkel el.l. Det definerast ikkje noko prosentvis del av dei ulike stillingane som skal vere øyremerka forsking, men ein legg heller til grunn at ein med visse mellomrom kan få høve til i ein lengre periode (nokre månadar) å bli kjøpt fri frå ordinære oppgåver for å arbeide meir fokusert med forsking. Struktur på arbeidet avtalast med dagleg leiar. Det er eit mål at museet innan 2015 skal ha auka talet vitskapleg tilsette med konservator NMF Museet opprettar ei forskargruppe som saman med eventuelt andre eksterne aktørar arbeider for fagfellevurdering av det produserte materialet i prosessen. Dagleg leiar fungerer som leiar for forskingsgruppa. Ein bør ved starten av planperioden sette av resursar tilsvarende ei 50% stilling øyremerkt forsking. I løpet av planperioden bør denne aukast tilsvarande 100% stilling. Museet skal i si katalogisering og digitalisering av materialet legge til rette for at museet sine samlingar i enda større grad enn før kan nyttegjerast til forsking av eksterne aktørar. Avsette midlar til frikjøp av tid til eiga forsking. Tilretteleggja materialet for bruk av eksterne forskarar

14 Deltakande, ekte og respektfull 7. Formidling og musea som ein møteplass Status: Gudbrandsdalsmusea har heile tida hatt fokus på formidling og publikumskontakt. Formidlinga har dels vere knytt opp mot den einskilde avdeling, dels mot skuleformidling utanfor museumsmurane. Bemanninga har derimot fram mot etableringa av Gudbrandsdalsmusea vore så låg at ein ikkje har hatt kapasitet til å gje eit heilskapleg tilbod. I høve utstillingar er det gjort to større grep, ved at ein har etablert ei ny utstilling knytt til villrein og villreinfangst på Lesja og ei oppgradering av utstillinga av vatn og vatning i Lom. Dessutan er det bare gjort mindre flikking og vedlikehald. Basisutstillingane treng av den grunn no ei generell oppgradering for å tilfredsstille dei krav til utstillingsformidling ein har i dag. Da mykje av besøket ved Gudbrandsdalsmusea er gjenbesøk, har ein ofte sett behov for å skapa nye opplevingar. Eitt av tiltaka som er gjort for å oppnå dette, er dels å leige inn vandreutstillingar frå andre muse, dels lage eigne temporære utstillingar med utgangspunkt i eigne samlingar eller med bakgrunn i aktuelle hendingar. I tråd med museet sin visjon Godt fortalt er vel bevart, er formidlingsverksemda eit av hovudsatsingsområda til museet. Innafor planperioden skal arbeidet med den utadretta verksemda styrkast og kvaliteten aukast. Avdelingane i museet har ein stor grad av gjenbesøk. Dette er eit forhold vi trur også vil vere gjeldande i den komande planperioden. Skal ein da auke besøket, krev det både god kvalitet og serviceinstilling på guidar/omvisarar (fyrstelinja), og at det heile vegen er nye aktivitetar, utstillingar eller anna som gjer at publikum føler dei opplever noko nytt. Gjennom målretta marknadsføring, direkte personleg kontakt med lokalt reiseliv og gjennom oppdaterte og tidsaktuelle utstillingar skal besøkstal og igjennom det eiga innteninga aukast i planperioden. 7.1 Arena for kurs og konferanse Dei einskilde museumsavdelingane skal nyttast, både av museet sjølv, men og av andre som arena for kurs og seminar. Gjennom nybygget på Lesja skal Gudbrandsdalsmusea kunne vere vertskap og teknisk arrangør for seminar og konferansar i regionen. Dette vil bidra ytterlegare til å styrke museet si samfunnsrolle. Da kjøkenfasilitetane ved dei ulike avdelingane ofte er av dårleg kvalitet, må ein vurdere tiltak i høve servering ved konferansar og seminar. Etablere infrastruktur som gjer det mogleg å ha kurs og seminar. 14

15 7.2 Utstillingar Museet skal vidareføre arbeidet med å rusta opp og skifte ut basisutstillingane ved dei ulike museumsavdelingane. I 2008 vart utstillinga Villreinjegerane kjem opna på Lesja. Året etter var den opprusta versjonen av utstillinga om korndyring, vatn og vatning gjenopna i Lom. I åra som kjem må følgjande utstillingar rustast opp eller bytast ut (i prioritert rekkefylgje): Gudbrandsdal krigsminnesamling (rustast opp) Otta bergverkssenter (bytast ut) Ny basisutstilling i Vågå Ringebu prestegard (supplerast) Stavkyrkjeutstillinga i Lom (bytast ut seinast 2016 ) Tusenårsstien på Dale-Gudbrands Gard I tillegg må utstillinga knytt til Pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard ferdigstillast i For å skape interesse og engasjement rundt museumsavdelingane skal ein år om anna arbeide for å få på plass vandreutstillingar eller temporære utstillingar, anten ved å leige inn utstillingar frå andre museum, ved samarbeid med dei andre regionmusea i fylket eller ved eigenproduksjon. Ved fleire av avdelingane (primært Lesja, Lom, Vågå, Kvam og Hundorp) skal ein sjå på moglegheitene for meir profesjonaliserte museumsbutikkar. Lage tiltaksplan for oppgradering av basisutstillingane. Få på plass meir heilskaplege planar for innlån av vandreutstillingar og event. produksjon av eigne temporære utstillingar

16 7.3 Aktivitet Erfaringa dei siste åra syner at det er aktivitet som skaper besøk. Dette kjem ikkje minst av at Gudbrandsdalsmusea har mykje gjenbesøk og difor må tilby nye hendingar og opplevingar for å trekke folk. I kva grad ein har klart å trekkje med seg lokalbefolkninga til å stå for aktivitetane på dugnad, har variert. Ved å trekkje vekslar på dei gode erfaringane frå dei avdelingane der det har vore og er stor oppslutnad om dugnad og aktivitetar, vil ein søkje å stimulere til dette og ved dei andre avdelingane. Ved utforming av arealplanar skal det leggjast vekt på å kartlegge og leggje til rette for område for aktivitet. Dette må deretter fylgjast opp med utforming av praktiske aktivitetsopplegg som museet sjølv driftar. Ei utfording er og å få dei besøkande til ikkje berre å besøke ei av einingane, men gjerne fleire; tiltak som fellesbillett og museumspass er då aktuelt Utarbeide arealplan for Lom bygdamuseum. Stimulere lokale eldsjeler, lag og foreiningar til å bidra med aktivitetar. Fellesbillett og museumspass. 7.4 Digital formidling Museet skal i planperioden arbeide bevisst med digital formidling innanfor tre felt: 1. På nett (digitalt fortalt, nettutstillingar osb). 2. I terrenget, utanfor musea (bruk av apps til smarttelefonar, GPS osv, added reality). 3. På musea (bruk av smarttelefonar, lyd og digitale kulissar). Gudbrandsdalsmusea skal opparbeide seg ein bestillarkompetanse på desse felta som kan koma andre aktørar i regionen til nytte gjennom tenestesal. Avsette tilstrekkeleg med ressursar. Utforme ein tiltaksplan med milepælar og framdrift knytt til digital formidling. 16

17 7.5 DKS, skule Gudbrandsdalsmusea ha fleire tilbod som tilfredsstiller krava til å kunne lage lokale produksjonar i den kulturelle skulesekken. I tillegg skal museet, saman med dei andre tre regionmusea, arbeide vidare med eit tilbod knytt til Opplandsjern. Ved kapasitet kan bygningsvernrådgjevaren nyttast i formidlingssamanheng og innanfor DKS. I planperioden skal det saman med skulane utviklast opplegg knytt til dei einskilde avdelingane retta mot særskilde klassesteg. Avsette tilstrekkeleg med ressursar. Arbeide aktivt for at produksjonar knytt til kulturminne og museum vert ein betre integrert del av DKS i fylket. 7.6 Bygningsvernrådgjevartenesta Gudbrandsdalsmusea har i sin fagstab tilsett ein person som bygningsvernrådgjevar. Denne skal primært arbeide mot private eigarar av freda og verneverdige bygg. Formidlinga vil primært vere knytt til å gje råd til eigarar om kvar ein kan søke pengar, på kva måte søknaden skal vere utforma, og i neste omgang bistå med praktiske råd om på kva måte istandsettinga eller restaureringa skal utførast. Arbeide for at ordningar blir gjort permanent med statleg finansiering. Fram til ovanståande punkt er oppnådd arbeide for at noverande finansiering frå kommunar og fylkeskommune vert viareførd

18 8 Universell utforming I planperioden skal Gudbrandsdalsmusea arbeide for ei auka tilgjenge for personar med ulike funksjonshemmingar ved museumsavdelingane og i museet sitt informasjonsmateriell. Ved nybygg og totalrenovering av utstillingar skal universell utforming leggjast til grunn. I høve antikvariske bygg vil dette kunne vere problematisk, men det vil arbeidast for at eit utval hus vert gjort tilgjengelege ved mobile rampar el.l. Kva for museum som er tilgjengelege og på kva vis, skal tydelegare kome fram må museet sine nettsider. Gudbrandsdalsmusea skal innan 2012 ha utarbeid ei oversikt over moglege tiltak som kan setjast i gang for å gjera dei einskilde museumseiningane eller ulike delar av dei, tilgjengelege, og for eit publikum med ulike funksjonshemmingar. Vidareutvikle heimeside Utforming ved endring/oppgradering av utstillingane 18

19 9. Bygg Museet sine tilsette er i dag spreidd på åtte avdelingar. Dels har ein leigd lokalar hos andre, dels nyttar ein meir eller mindre eigne bygg. Desse fordeler seg på: 49 antikvariske bygg. 3 nyare utstillingslokale. Ein leigar kontor/utstillingsplass ved 3 bibliotek, to kommunehus/regionkontor, to andre museum og eit skulebygg. Museet disponerer pr i dag ikkje noko administrasjonsbygg med tilhøyrande fasilitetar for utstillingar, magasin og konservering. Museet ser og behov for desentraliserte magasin i nokre av regionane. Med dette som bakgrunn har museet sett i gang arbeid med tre bygg/ombygningsprosjekt. Lista i prioritert rekkefølgje: 1. Nytt administrasjonsbygg ved avdelinga på Lesja: Bygget skal innehalde kontorlokale, utstillingsareal, magasin og auditorium/kinosal. Bygget har allereie mottatt finansiering frå Lesja kommune og Oppland fylkeskommune. Kulturdepartementet er søkt om å dekke den siste 1/3, men dette har pr ikkje gitt noe utfall. 2. Da Gudbrandsdal krigsminnesamling blei etablert lå det føre planar om utnytting av arealet i 2. etg. Dette blei lagt på is etter opninga, men tankane er nå henta fram igjen av Gudbrandsdalsmusea. Det er starta opp 19 19

20 med et skisseprosjekt for å sjå på ulike løysingar for universell utforming, kva for konstruktive utbetringar som må gjerast osb. Det vurderast og ei trinnvis utbygging. Det er ynskje om å utnytte 2. etg til temporære utstillingar, og til filmvising og aktivitetar ved skulebesøk. 3. Gudbrandsdalsmusea er i samtalar med Vågå kommune om disponering av areal i Gamle banken til magasin. 4. Stiftelsen Ringebu Prestegard har gitt signal om at dei arbeider for å overta ei driftsbygning knytt til prestegarden, og at denne ved ein ombygging kan nyttast til utstillingsformål. Det er pr. i dag uklårt i kva grad Gudbrandsdalsmusea vil spela ei rolle i dette arbeidet. Arbeide med å synleggjere behovet for nybygg og oppgradering av museet sine bygningar. Aktiv kontakt mot politiske miljø som kan bidra til finansieringa av bygningane. 20