Helhet og samarbeid på Haugalandet side 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhet og samarbeid på Haugalandet side 10"

Transkript

1 NR. 4 - desember årgang 53 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Helhet og samarbeid på Haugalandet side 10 Entusiastisk laborant side 17 Rescon Mapei side 36 Dimensjonskontrollør side 44

2 Innhold Forsidefoto: Petter Opperud Arne Thomas Larsen fra Marine Aluminium sammen med lærlingene Thomas Leknes og John Storesund Leder: Lærling ønskes 3 Gode til å ta vare på hele eleven, Haugaland vgs 5 Tanker fra en konstituert rektor 9 Helhet og samarbeid på Haugalandet 10 Marine Aluminium 11 Praksisbasert undervisning på Åkrehamn 14 Instruktøropplæring 16 Ingen vil bli helsefagarbeider 16 Entusiastisk laborant 17 Skolen ved Karmsund 19 Rustfri Industri as 22 Opplæringskontoret OFT 24 Forbundskommentaren: Gjennomgående dokumentasjon 25 Læring og arbeidserfaring på Gand vgs 26 Per Syversen: Yrkesopplæring hele livet 28 Praktverk om håndverk 30 Norsk Industri: Gjennomgående dokumentasjon 31 Yrkesopplæring i Skandinavia: 3 land 3 modeller 32 Fagbrevfabrikken 32 Grenseløst samarbeid 34 Rescon Mapei: Betong og kompetanse 36 Jarl Ove Glein: Praksisteori 39 FrP: Mindre teori, mer praksis 40 Skolen i skogkanten: Lunde vgs 41 Blomster, tekstil og tre 43 Dimensjonskontrollør: En mann for de små øyeblikk 44 Hans William Schrøder 46 Automatisering også for jenter 48 Spansk julekylling 50 Julegodt i glasset 51 Vil du ha gamle utgaver av YRKE? Baksida

3 YRKE - desember R e d a k t ø r e n s S p a l t e Lærling ønskes: Laboratoriefaget I gamle dager var det en vits som var slik: Hva gjorde laboranten da han kom til labyrinten? Svar: Han labba rundt n. I dag er det svært vanskelig å få tak i laboranter, både ved labyrintene og ute i bedriftene. Årsaken er en sterk rekrutteringssvikt. Ungdommen har ikke hørt om faget, derfor søker de det ikke. Dette er en skjebne laborantfaget deler med en del små håndverksfag og med f eks logistikkfaget. Bedriftene klager ofte på at rådgivingen på skolene er for dårlig, at rådgiverne ikke har hørt om fagene osv. YRKE kjenner selvsagt ikke kunnskapsnivået hos alle landets rådgivere. Vi mener likevel at det er bransjeorganisasjonene som her må ta ansvar. Laboratoriefaget er et moderne fag og byr ofte på interessante, selvstendige arbeidsoppgaver i godt og svært moderne utstyrte laboratorier. Det fysiske arbeidsmiljøet er oftest svært godt. Arbeidet er vanligvis høyt prioritert fra bedriftens side. Lønna er på akseptabelt fagarbeidernivå. Bortsett fra at arbeidet kan være tyngre, kan man si mye av det samme om logistikkfaget, men navnet er jo like godt som et kamuflasjetelt. Det er ikke mange ungdommer som aner hva en fagarbeider i logistikkfaget driver med. Derfor er det svært få som setter dette faget opp som førstevalg. Her er det informasjon det skorter på. De ansvarlige mener kanskje at de informerer, men det er alltid lurt å ta virkeligheten til etterretning: Det informeres åpenbart ikke nok. Når vi har et skolesystem der elevenes valg i svært stor grad styrer tilbudet og dermed antallet nye fagarbeidere i de forskjellige fagene, så stiller det svært store krav til bransjenes informasjon til ungdommen. Og dersom næringslivet mener rådgiverne vet for lite, ja, så må man trekke konsekvensene av dette: Rådgiverne må få mer informasjon om hvilke fag som finnes og hvor behovet er stort. Kos Med Misnøye fra næringslivets side leder sjelden ut av noe uføre. Likevel må også myndighetene ta noe ansvar her. Ofte finnes det søkere til de etterlengtede fagene, men for få til at det blir mulig for skolene å opprette en klasse. Så blir tilbudet ikke noe av. Det samme rammer nå de finanskrisetruede trearbeidsfagene/byggfag. Enda alle vet at det snart vil bli stort behov for nye fagarbeidere her. Da må litt av regjeringens krisepakker øremerkes skolene for å gjøre det mulig å opprettholde tilbud, selv om det er få søkere. Og så må det utvises fleksibilitet fra alle parter for å snekre alt sammen til en fungerende skole. Petter Opperud Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 Gode på Frida Jansen og Ruth Kostur vet godt hvor clutchen er plassert

5 YRKE - desember Det er 3 ting vi er gode på, sier fungerende rektor Solveig R Kalstad og ass rektor Olav Rullestad. - Vi er gode på samarbeid med næringslivet, vi er gode på alternative opplæringsarenaer og vi er gode på å få ned frafall. Vi har en tett mentorordning og gitt mentorene ekstra tid. Vi har gode strukturer og gode skjemaer. Vi har to sosialrådgivere og en yrkesrådgiver samt en egen prosjektstilling på frafall. - Egentlig kan du si at vi er gode til å ta vare på hele eleven, sier Kalstad. til å ta vare hele eleven... Tekst og foto Petter Opperud Litt utenfor Haugesund sentrum ligger et skoleområde med 2 videregående skoler, en ungdomsskole og en stor idrettshall. Området domineres av den store bygningsmassen til Haugaland videregående skole. Noen av bygningene skal riktignok snart rives og erstattes av nybygg, men mindre dominerende blir det ikke av den grunn. Den eldste delen av skolen som fortsatt står der, er en klassisk murblokk fra 50-tallet som huset administrasjon og kantine og med 2 store verkstedshaller ut mot nord. Så har det blitt påbygg og nybygg og den opprinnelige blokka er nå totalt innebygd på alle kanter. Haugaland er med 840 elever størst i Haugesundsområdet om vi regner i elevtall. Tallet på ansatte er 140. Skolen tilbyr Studiespesialisering med formgiving, Design og Håndverk, Helse og sosialfag, Bygg og anlegg, Service og samferdsel og TIP. Skolen ble imidlertid etablert som Haugesund Tekniske Aftenskole i I løpet av disse åra har den gitt opp mot haugalendinger yrkesutdanning og gjennom dem preget samfunnsutviklinga ved Karmsundet. Navnet har variert: Haugesund Tekniske Aftenskole, Haugesund Yrkesskoler(!) og Haugaland videregående skole. YRKE besøkte skolen sent i oktober og ble tatt med på en omfattende omvisning der vi likevel ikke rakk over alt. TIP Mekaniske fag har alltid vært litt av grunnfjellet på Haugaland. Det medfører at skolen sitter på svært mye kompetanse og utstyr. Avdelingsleder Kjell Jørgensen påpekte likevel at behovet for nybygg nå er påtrengende og vil bli gjennomført fra neste år, men slik at man slipper å stoppe noe av undervisningen. Flere av maskinhallene har teorirom i direkte tilknytning. Alle bygningene henger sammen via lange betongkorridorer som følger bakkeplan opp og ned. Her henger det igjen minner fra utallige elevkull som har vandret til og fra timene. Skolen har en egen klasse på TIP for minoritetsspråklige elever og 2 avdelinger for alternativ undervisning. Vg2 Kjøretøy er godt utstyrt med både nye og gamle biler. De store bilfabrikantene er tjent med at elevene øver seg på bilder som de vil møte igjen som lærling om ett år, så både Toyota, Folkevogn og Opel har gitt skolen hver sin helt nye bil. Men her var også et rikt utvalg av eldre biler, deler av biler, bilmotorer og tavler der f eks bremsesystem eller Ass rektor Olav Rullestad. lyssystem er montert opp for full oversikt og trening i feilretting. Midt i salen er en bil heist opp så det er full ståhøyde under. Der finner vi Frida Jansen og Ruth Kostur. De har gått sammen på skole i mange år og bestemte seg for å bli bilmekanikere allerede på ungdomsskolen. Nå skal de skifte clutchen. De har aldri gjort det på akkurat denne biltypen før, men de ser umiddelbart hvor den

6 6 YRKE - desember 2009 sitter og hva de må gjøre. Et deksel må først av, det er fort gjort. Så er de inne i girkassa og setter i gang demontering. - Dette er bedre enn å sitte på kontor, og det er jo kjekt å ha noe å gjøre! Nå gleder de seg til å komme ut på et verksted i Prosjekt til fordypning etter jul, og så er det å finne et sted å gå i lære fra sommeren av. Harald Forsell måler utslippene fra eksosanlegget på en bil. Det som er bra for miljøet er ikke alltid bra for bilen, eller omvendt, sier han. Harald har likt å skru på biler fra han var liten guttunge og han bygde en bil sammen med stefaren da han var 12 år. Kjartan bruker et elektronisk apparat for å måle hjulstillingen på en bil han har heist opp i øyehøyde. Så regulerer han hjulstillingen på hjul etter hjul (spisser) for at de skal sitte helt riktig. Hvis hjulene sitter feil kan det få følger for bl a slitasjen på dekka, sier han. Jens Hauge er faglærer i bilklassen. Han har vært på skolen i 4 år. Før det jobba han i NAF. Nå skal han vise klassen hvordan en airbag virker. Klassen samles i god avstand rundt en airbag som er montert i en skrustikke. En av elevene får kortslutte airbagen og den utløses med et kraftig smell. Det er en kruttladning som får airbagen til å eksplodere og dermed blåses opp til en stor hvit sekk på en brøkdel av et sekund. Lufta fylles av hvit røyk og selve airbagen er glovarm et kort øyeblikk før den faller sammen Faglærer Jens Hauge klemmer kruttrøyken ut av en eksplodert airbag. Kjell Jørgensen er avd leder på TIP. Harald Forsell. på gulvet som en sprukket ballong. Elevene er litt rystet og enige om at de ikke trodde eksplosjonen var så kraftig. IKT-servicefag Ut og rundt og ned og inn og opp, og vi står på lærerrommet på Service og samferdsel. Her blir vi tatt i mot av Mai Venke Lilleland. Hun forteller at skolen alltid har nok søkning til dette programmet. I fjor måtte de opprette en ekstra klasse. Avdelingen tar imot elever fra ungdomskolen som er ute

7 YRKE - desember på utdanningsvalg. Det er tydelig at den orienteringen de får faller i smak. Haugaland tilbyr alle utdanningsmulighetene under programmet. I år har de 4 Vg1-klasser med til sammen 60 elever som undervises i 2 store grupper. På Vg2 har skolen 6 klasser med til sammen 90 elever. At det er flere klasser på Vg2 enn på Vg1, skyldes tilførsel av elever fra andre skoler. Klassene er 2 IKT-servicefag, 2 Salg, service og sikkerhet, 1 Reiseliv og 1 Transportfag. I Nord- Rogaland er det kun Haugaland som har fullt tilbud innen programmet. Yrkessjåførene går 19 uker på landslinje på Sauda vgs for selve sjåføropplæringen. De får førerkortet for store kjøretøy før andre, og kommer også ut med truckførerbevis. En etasje ned treffer vi en klasse innen Vg2 IKT-servicefag. Faglærer Arne Håland er svakstrømsutdannet, og legger vekt på at IKT-servicefag er en fagutdanning, ikke et tilholdssted for datanerder. Han har selv 16 år i privat praksis og dette er hans første år som lærer. Han innrømmer at lærerjobben var svært annerledes enn han hadde tenkt. - Det var et sjokk, sier han. Det elevene skal kunne, er først og fremst brukerstøtte. De skal kunne de vanligste programmene, f eks hele Office-pakken, veldig godt. Så skal du også kunne utføre service på en PC og kjenne de vanligste tekniske problemene og hvordan de løses. Skifte deler og oppdatere PCer er med i jobben. Men programmering er et annet fag. Malin Dalen er en av elevene i klassen. Hun sier at hun først hadde meldt seg på HS, men fant ut at det ble feil og havna så på IKT-servicefag litt tilfeldig. Men det har vist seg å være et godt valg. Hun liker faget bedre og bedre og vil absolutt gå videre. Hun kan også tenke seg å satse videre på en ingeniørutdanning. for Stine Tveit og Jeanette Risanger som er trukket ut i år. - Det er konkurranse om å få være med, sier de to. Vi må ha god orden og oppførsel og helst null i fravær. Og så går det litt på selvstendighet og språk. - Dette er et reisemål jeg selv har lyst på å komme til, og da er det fint å Malin Dalen og Arne Håland med andre elever på IKT-servicefag. gripe denne sjansen, sier Jeanette. - Vi skal bo på internat og ha en vertsfamilie som vi besøker i helgene, forteller Stine. De får med seg en lærer hjemmefra den første uka og en av lærerne på College der de skal studere reiselivsfag vil ha et spesielt ansvar for de to norske jentene. Det er også en av de ansatte på internatet som har fått et oppfølgingsansvar. Men de to er nok klar over at dette kan bli en litt spesiell, kanskje litt tøff opplevelse. - Du lærer å kjenne deg selv på en annen måte, oppdager kanskje nye sider ved deg, sier Jeanette. De to jentene må følge opp fagene her hjemme også, mens de er i Sør- Afrika. Særlig kroppsøving, som ikke er et skolefag der de skal tilbringe mesteparten av våren Reiselivsfag i Sør Afrika Hvert år får 4 elever fra Reiselivsfag tilbringe 3,5 mnd av vårhalvåret i Cape Town i Sør-Afrika. Faglærer Monica Stokkeland presenterer oss Lærer Monica Stokkeland med Stine Tveit (bak) og Jeanette Risanger som skal tilbringe nesten et halvt år i Cape Town. Studiespesialisering med formgiving De nesten endeløse korridorene i den lange lavblokka som nå er hovedbygningen på Haugaland er rikt

8 8 YRKE - desember 2009 Vegger og korridorer på Haugaland er rikt utsmykket med utstillinger og kunst. utsmykket. Her er både blomster/ planter og bildekunst. Og noe av dette er elevarbeider. Helt i motsatt ende fra Service og Samferdsel finner vi Studiespesialisering med formgiving. Der treffer vi faglærer i forming Kjersti Oftedal i full sving med klassen. Hun er ikke helt enig med dem som hevder at Kunnskapsløftet har ødelagt formgivingfagene. - Arbeidsdelingen er ganske klar, sier hun. På Design og håndverk er undervisninga rettet direkte inn mot Faglærer Kjersti Oftedal med Kristine (venstre) som vil bli politi og Emilie som kanskje vil bli klesdesigner. spesifiserte yrker, f eks blomsterdekoratør. Her på studiespesialisering er undervisninga rettet mer mot kunst, kunsthistorie, komposisjon og fargelære generelt. Fordelen med dette programmet er at de som går her får allmennfagene spredt over 3 år, mens du tidligere måtte ta dem på ett, dersom du hadde tatt formgivingsfag og ønsket studiekompetanse. - De som går her skal ikke nødvendigvis bli kunstnere, elevene ønsker seg til alle mulige yrker. Men de får med seg en del kunnskaper om kunst og kreativitet, og så har de hatt 3 skoleår som har vært litt mer praktisk lagt opp enn ren studiespesialisering. Skal bli politi Vi får tak i to elever omtrent i det det ringer ut, og får til fulle bekreftet at programmet ikke er spekket med kunstnerspirer. Kristine vil bli politi. Vil ha et yrke med litt avveksling og action. Men hun har hatt feriejobb i en sybutikk, og der fikk hun bruk for noe av det hun kunne om fargelære. Hun synes skoletida har vært fin med en veksling mellom teori og praksis. Emilie har tenkt seg noe mer mot det kreative, for hun vil gjerne bli klesdesigner. Hun ville ha studiekompetanse, men var lei av ren allmennfagundervisning. Så hun er enig med Kristine i at forgivingsdelen av skoletida har gitt fin avveksling. Dessuten mener begge at det de har lært om formgiving og kunst egentlig kan sees på som en slags allmennkunnskap som man nok kan få bruk for i mange situasjoner i livet.

9 - I Rogaland er vi så heldige at man får et halvt års studiepermisjon etter 5 år i jobb som rektor. Dette har vår rektor benyttet seg av nå. Og så fikk jeg tilbud om å fungere i jobben dette halve året. Siden jeg tar en masterutdanning i skoleledelse på BI nå, var dette en kjempesjanse som jeg slo til på. Tanker fra en konstituert rektor Det er Solveig Rossebø Kalstad som forklarer hvordan hun havnet på rektorkontoret på Haugaland videregående skole der Odd Henning Johannessen normalt sitter. - Jeg har jo litt lyst til å bli rektor, det er vel derfor jeg tar skolelederutdanningen. Men jeg er pedagog i bånn. Jeg liker å drive med undervisning. Nå er jeg normalt avdelingsleder for Service og samferdsel. Det har jeg vært i 3 år. Det er mye administrasjon, og personalarbeid, men du er fortsatt svært nær selve undervisningen og klasserommene. - Selve studiet har vært fint. Jeg følte at jeg trengte formell kompetanse i lederjobben og føler nå veldig sterkt at studiet er nyttig. Jeg føler meg mye tryggere i lederjobben nå. Før bygde jeg bare på mine egne tanker og erfaringer, nå har jeg lært mye om forsking på skole og skoleledelse og har mye mer kunnskaper å bygge på i hverdagen. Det å bli leder var en spesiell opplevelse. Plutselig var jeg ikke helt en av de andre lenger. Du kan ikke henge av deg lederfrakken når du går inn på personalrommet. Og du er leder når du er på julebordet også. Arbeidsgiverrollen følger deg hele tiden. Og det er personalansvaret som er det mest krevende. De du skal lede er mennesker som du kanskje kjenner godt. Når du blir leder er det plutselig din oppgave å støtte opp om dem og å stille krav til dem. - Og så fikk jeg altså sjansen til å være rektor. Det å være rektor er en ensom jobb. Og avstanden til selve undervisningen er enda større enn som avdelingsleder. Det blir svært sjelden tid til å bevege seg ut i undervisningsrommene. Papirarbeidet er nesten overveldende. Heldigvis har jeg en erfaren assisterende rektor og mange fine medarbeidere å støtte Solveig Rossebø Kalstad fungerer som rektor på Haugland. meg på, men jeg har likevel alltid sluttansvaret. - Jeg har allerede fått være med på mye og blant annet hatt en planleggingssamtale med Opplæringsdirektør Magne Nesvik. Likevel føler jeg at jeg ikke er 100 % sikker på om jeg har lyst på rektorjobb fast nå, jeg var sikrere før jeg fikk prøve det i praksis. Men vi får se. Det er for tidlig å oppsummere helt ennå, sier Solveig Rossebø Kalstad før hun raser videre til neste møte.

10 10 YRKE - desember 2009 Tidligere konkurrerte de 3 videregående skolene mot hverandre og hadde helt forskjellige opplegg for arbeidslivspraksis og PTF. Forskjellige opplegg for vurdering og dokumentasjon, forskjellige tidspunkter for arbeidslivspraksis og forskjellige krav til opplæringen i bedriften. Dette gjorde bedriftene frustrerte og mindre villige til å ta imot elevene. Samarbeidsmøte i prosjektet. Midt på bordet på venstre side sitter Jofrid Fludal, på høyre side Peder Mosdal, begge fra Opplæringskontoret. Helhet og samarbeid på Haugalandet Da Kunnskapsløftet ble gjennomført, iverksatte Utdanningsdirektoratet programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Dette var en statlig satsing som skal sette flere skoler i stand til å forbedre læring og læringsmiljø for elever og lærlinger og for barn i barnehager. Programmet ga bl.a. støtte til utviklings- og spredningsprosjekter som styrket sektorens evne til å vurdere egne resultater og gjennomføre helhetlige endringsprosjekter i tråd med målene i Kunnskapsløftet. I Haugesundområdet, også kalt Haugalandet, tok en gruppe personer initiativ til et lokalt utviklingsprosjekt og søkte støtte fra Udirs program. Det lokale prosjektet heter Frå praksis til dokumentert kompetanse og fikk arbeidstittelen DigDok. Prosjektleder har hele tiden vært Anne Karine Bakkevig på vegne av Rogaland fylkeskommune. På DigDoks hjemmeside heter det: For å oppnå økt gjennomføring, er hensikten å skape helhet og sammenheng i fagopplæringen for elever og lærlinger. Dette skal vi oppnå gjennom et forpliktende samarbeid mellom skoler og lærebedrifter, der systematisk arbeid med lokale læreplaner (prosjekt til fordypning og programfag til valg), vurdering og gjennomgående digital dokumentasjon, fra ungdomsskolen og fram til full kompetanse (fagbrev), er sentrale tiltak. Deltakere i prosjektet var: Haugaland videregående skole, Karmsund videregående skole, Åkrehamn videregående skole, Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet, Høgskulen Stord/- Haugesund og Høyskolen i Akershus. Man valgte å ta programområdene Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Helse og Sosial (HS) inn i prosjektet, siden alle skolene hadde disse tilbudene. Prosjektet varte i to år fram til sommeren 09 og ble en dundrende suksess. Skolene samarbeider på flere områder. Samarbeidet om Prosjekt til fordypning for Vg2 PIT er kommet Anne Karine Bakkevig er prosjektleder. lengst. Her behandles elevene fra de tre skolene som en stor gruppe. Her bruker de samme skjemaene og har de samme læremålene for PTF, Elevene er utplassert i de samme ukene og bedriftene er svært fornøyde. DigDok har også påvirket hele kulturen skolene mellom. Da en av skolene nylig fikk en opprigning fra Hydro om at de hadde en hall full av utstyr som de ikke lenger skulle bruke, og som skolen skulle få, så ringte Hydros kontakt til de to andre skolene og så dro de sammen ut og fordelte utstyret! Det hadde vært utenkelig tidligere. Det er etablert nye møte og samarbeidsarenaer mellom skole og lærebedrifter. Nettverksgruppene baserer seg på fagområder der lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer deltar. Møtekalender blir fastsatt for et år om gangen. Nå har deltakerne i prosjektet bestemt seg for å kjøre prosjektet videre fordi samarbeidet er så verdifullt. Prosjektleder blir nå som hittil Anne Karine Bakkevig, men prosjektet heter heretter en Helhetlig fag- og yrkesopplæring.

11 YRKE - desember Marine Aluminium Når du kjører over Karmsund bru fra Haugesundsida, ser du et fabrikkanlegg rett ned til høyre på Karmøy. Det er Marine Aluminium AS. Marine Aluminium har spesialisert seg på å bygge helikopterdekk og gangbroer. Begge deler i aluminium. Dimensjonene er store, noe som betyr at fabrikkhallene også er veldig store. Og materialet er evigvarende Tekst og foto Petter Opperud Bedriften har en over 50 år lang historie. Den ble startet i 1956 som Marine Aluminium Aanensen & Co AS. Den har også vært en del av Hydro-konsernet, men er i dag et privateid as. Adm dir Jan Johannesen er også hovedaksjonær. På sitt område er bedriften i dag verdensledende. YRKE blir vist rundt på fabrikkanlegget av Lærling/kursansvarlig Arne Thomas Larsen. Han gjør også en del informasjonsarbeid og har en lang historie i bedriften. Overalt ser vi trapper, gangbruer, gjerder, veggmoduler og plattformer under konstruksjon, eller klar til avhenting. Det glitrer og blinker i aluminiumsprofilene. Bjelker formet som H-profiler, ca 30 cm brede er ikke sveiset sammen men valset ut av enorme aluminiumsblokker på Hydro Karmøy, bare noen kilometer lenger sør. - Aluminium er totalt resirkulerbart, forteller Larsen. Alt restmetall fra produksjonen blir sendt til gjenvinning. Mye av produksjonen går til platt-former i Nordsjøen eller til skip. Marine Aluminium har utviklet et produkt som er spesialtilpasset bevegelige konstruksjoner, nemlig teleskopgangbruer. Disse brukes f eks mellom boligplattformer og produksjonsplattformer i Nordsjøen og har ingen problemer med at de to plattformene beveger seg i forhold til hverandre i sterk sjø. Men selv om disse broene er enorme, finnes det faktisk fly som er store nok til å frakte dem, selv om skip er den vanlige transportmetoden. Derfor ligger fabrikkanlegget helt inntil Karmsundet med egen kai. Bedriften har også utviklet en sveisemetode kalt friksjonssveising der aluminiumsplatene rett og slett smeltes sammen. De forskjellige elementene blir dermed i prinsippet til enorme sammenhengende plater uten noen egentlig skjøt. Adm dir Jan Johannesen og opplærings/lærlingansvarlig Arne Thomas Larsen. Et annet teknisk avansert verktøy er en vannsag. Her presses vann blandet med litt sand under enormt trykk ut av en liten dyse. Strålen som dannes, skjærer uten problemer plater av metall eller stein. Den kan skjære stålplater opptil 150 mm. tykkelse. De enorme helikopterdekkene kommer fullt utstyrt fra bedriften til monteringsstedet. De har f eks både elektrisk anlegg med lys og kraftig brannslukningsutstyr som utløses automatisk inkludert i selve konstruksjonen.

12 Fra produksjonshallen. Bjelkene er valset ut fra aluminiumsblokker.

13 YRKE - desember Lærlinger Vi har alltid hatt lærlinger her, sier Larsen. De fleste får også jobb her når de har fått fagbrevet. Nå har vi sju løpende lærekontrakter. Alle er i aluminiumskonstruksjonsfaget. Vi får med oss to av lærlingene ut av støyen i konstruksjonshallen og over i et kontor på lageret. Thomas Leknes og John Storesund har begge vært læringer i ett år. Jeg gikk på Haugaland videregående på Vg2 da jeg var utplassert her på bedriften under Prosjekt til fordypning, forteller John - Jeg hadde aldri hørt om dette faget før, men likte både arbeidet og plassen veldig godt. Egentlig lurte jeg litt på platearbeiderfaget, men dette er både plate og sveis. Thomas forteller at familien hans har vært i transportbransjen, og har hatt egne båter ute i Karmsundet, og at han hadde sett på bedriften fra sjøen mange ganger. Jeg kom også fra Haugaland og søkte på alt innen sveis. Så kom jeg hit på intervju og fikk kontrakt. Det er voldsomt greit arbeidsmiljø her. Arbeidstida er 7 15 og i løpet av den tida kan vi gjøre mange forskjellige ting. Defor blir arbeidet veldig avvekslende. - Jeg er ikke blitt så flink til å sveise ennå, forteller John. Og så er tegningslesing vanskelig. - Det sier alle, skyter Arne Thomas Larsen inn. Når det nærmer seg fagprøven, ber nesten alle lærlinger om å få bli drillet litt mer i å lese tegninger. Selve fagprøven kan ofte bestå i å lage en metallkonstruksjon, f eks en trapp på fem seks trinn med rekkverk med tilhørende plattform. John Storesund og Arne Thomas Larsen. Aluminiumskonstruktør Hovedoppgavene i faget består i å forme detaljer av tykke og tynne plater, rør og profiler av valsede og ekstruderte lettmetallegeringer og å sette disse sammen til større komponenter og konstruksjoner. Arbeid med fasadeelementer og glassmontering ligger også til faget. Sentrale arbeidsområder i platearbeiderfaget er å forstå og tolke tegninger, spesielt plateutfolding å arbeide etter arbeidsinstruksjoner og WPS (sveiseprosedyrer) Vannsag. å ha gode material kunnskaper om ulike lettmetaller å bruke andre festemetoder enn sveising. å håndtere materialer, hjelpestoffer og verktøy for materialbearbeiding å bruke aktuelle platebearbeidingsmaskiner å planlegge arbeider i bred forstand, herunder også helse-, miljø- og sikkerhetstiltak for seg selv og kollegene, og å ta aktivt del av bedriftens internkontrollsystem å tilrettelegge arbeidet før arbeidsprosessen starter å utføre isolering av aluminiumskonstruksjoner. å bearbeide, tilpasse og montere glass i vinduer og dører samt kunne fuge og tette disse. å vurdere kvaliteten av eget arbeid mot de krav som er stilt, og rapportere avvik å vurdere de økonomiske konsekvensene av metodevalg, avvik og kvalitet i forhold til de krav som stilles til produktet å utføre selvstendig vedlikehold og feilsøking på verktøy og sveiseutstyr. Krav til kunnskap og ferdigheter Fagets krav til kunnskaper og ferdigheter er knyttet til kvalitetssikring, tegning, sveiseteknologi, materialteknologi, metallbearbeiding og digitale ferdigheter. En fagarbeider må kunne se sin arbeidsprosess i sammenheng med de arbeidsordrene som gis, og tolke disse i forhold til nasjonale og internasjonale standarder og produktkrav. Arbeidet må kunne utføres innenfor gitte rammer, med bl.a. detaljplanlegging av eget arbeid innenfor den tilvirkningsprosess som inngår i bedriftens virke. Fagarbeideren må bidra til å skape en trygg arbeidsplass i et flerkulturelt miljø der kompetansebakgrunnen varierer. Tilleggsutdanning med sertifikat som fører av kran, personløfter og eller truck er vanlig for en aluminiumskonstruktør.

14 14 YRKE - desember 2009 På Karmøy ligger Åkrehamn videregående skole. Det er en ren yrkesfaglig skole med elektro, TIP, Bygg og anlegg, Helse og Sosial samt Media og Kommunikasjon. Dessuten et spesialopplegg innen alternativ opplæring. Praksisbasert undervisning Tekst og foto Petter Opperud Det som slår oss på Åkrehamn er en slags entusiasme. Kanskje er det nyansatt rektor Åse Bratthammer som lar sin sinnsstemning smitte over på resten av besetningen? Sammen med avdelingssjef for Tip og elektro, Odd Ståle Vikene, orienterer hun oss om skolen. Og om det store PTF-prosjektet som hun var en av initiativtakerne til og fortsatt gløder for. Åkrehamn vgs har 420 elever som i hovedsak kommer fra Karmøy, men også fra fastlandet. Rektor Åse Bratthammer og avdelingsleder Odd Ståle Vikene. Bedre samarbeid Det store PTF-prosjektet er beskrevet i en egen artikkel i dette bladet, men vi lar Bratthammer slippe til med noen poenger: - Vi ser nå hele det 4-årige løpet som en helhet. Samarbeidet med de aktuelle opplæringskontorene har vært veldig godt hele tiden. En av de åpenbare gevinstene ved prosjektet er at samarbeidet mellom skolene er blitt mye bedre og dermed går også samarbeidet med næringslivet mye greiere. Vi får alle elevene ut bedrift i PTF og elevene får et bedre fokus på fagene. Kvaliteten på PTFoppholdet er blitt mye bedre fordi vi lager konkrete læreopplegg for tida i bedriften sammen med bedriften og knytter så dette opp mot kompetansemålene fra Vg3. Dette sikrer læringen bedre enn før. Læreren er også mye der ute sammen med elevene, de har ansvar for innhold og vurdering i faget og dermed blir også læreren faglig oppdatert. Finanskrisa har gjort at vi til dels har måttet redusere tida i bedrift fra 2x3 til 2x2 uker, men den siste uka lager vi et relevant opplegg her på skolen. Vi klarer stort sett å finne bedrifter som er plassert slik at elevene kan bo hjemme disse ukene. God tilbakemelding Dette er det 3. året med PTF og bedriftene er blitt kjent med oss og opplegget. Vi får veldig god tilbakemelding fra elevene. Foreldrene er sjokkerte: Han står opp av seg selv om morran!. Og elevene sier at de oppdaget faget først da de så det i praksis i en bedrift. - Hele vår undervisning er basert

15 YRKE - desember er det fresing av hammere som står på programmet. Konsentrerte elever stiller inn verktøyet, enten manuelt eller elektronisk. Noen må ha hjelp av læreren for å få det helt riktig. De er klar over at feilinnstilling kan føre til at hammeren eller verktøyet blir helt ødelagt. Og verktøyet er dyrt. Over til Byggfag der vi treffer en gruppe Vg1 elever som murer piper av teglstein. Lærer Ludvig Vea er selv tømrer og mener at det nye byggfaget er blitt for bredt. Vg1 gir nærmest bare en oversikt over alle fagene, som en slags yrkesorientering. Det er først på PTF at de får noe som likner en fordypning. Men vi påtar oss eksterne oppdrag for å komme nærmere virkeligheten. Nå skal vi f eks bygge en garasje. Elevene er i alle fall entusiastiske nok og murer på harde livet. Når vi spør om framtida, så skal likevel de fleste bli tømrere. Utplassert fra Aker! Åkrehamn har Vg2 Automasjon og her har Vikene bygd opp et fint øvelsesrom. Her treffer vi også lærer Geir Jørgensen. Han er egentlig elektriker fra Aker, men har fått 2 års permisjon for å sjekke tilstanden i skolen. Noe er forandret fra jeg selv gikk her for 30 år siden, smiler han. - Læreplanene er blitt mer generelle, mens undervisninga er blitt mer praktisk. Han mener videre at det er viktig at elevene får oppgaver som er mest mulig realistiske. Hvert lag må være i vater alle veier. på at vi tenker fra praksis til teori. Mange hos oss har 90% praksis, 10% teori, og denne teorien knytter vi til praksis. Vi bruker modellen fra fagprøven i all undervisning: Planlegging, produksjon, dokumentasjon. - For PTF innen PIT kan elevene velge mellom 18 fagområder ut fra hva våre samarbeidsbedrifter kan tilby. Det er viktig å ha fokus på Odd Ståle Vikene og Geir Jørgensen. det lokale næringslivet sitt behov for lærlinger. Men vi kan også lage prosjekter for elever som er særlig interessert i smale fag. Rundtur på skolen Så leder Bratthammer og Viken an i en rundtur på skolen. På TIP vg1

16 Ingen vil bli helsefagarbeider Anne Marith Sandhåland og Jorunn Emberland har laget kurs for instruktører. Instruktøropplæring Når elevene i omsorgsfaget skulle ut i lære, så ble de ofte sammenliknet med hjelpepleiere, sier Jorunn Emberland. Instruktørene visste lite om hva elevene kunne, og disse ble ofte overlatt til seg selv. Under omvisning på Åkrehamn videregående skole kom YRKE innom en klasse Vg2 Helsefagarbeider. De 10 elevene jobbet med et ernæringsprosjekt. Men da vi spurte hvor mange av dem som tok sikte på jobb som helsefagarbeider var svaret ingen. En trodde nok hun kom til å jobbe et år i yrket, men så ville hun, som de andre, gå videre. Det mest populære framtidsvalget var allmennfag påbygning og så sykepleierstudiet. Da vi så spurte hvorfor de gikk på Helsefagarbeider og ikke Studiespesialisering var svaret godt nok: Dette gir mye større faglig tyngde. Læreren ble nok litt skuffet over elevenes tanker om framtida, men kunne bekrefte at høyskolene helst ville ta inn studenter som hadde gått denne veien. Da vi så spurte elevene hvorfor de ikke ville bli helsefagarbeidere kom svaret med full tyngde: Lønna står ikke i forhold til jobben og det er vanskelig å få fast jobb i full stilling. Behovet for helsefagarbeidere er akutt, men ungdommen velger bort yrket. Nå må myndighetene snart bestemme seg: Vil de ha helsefagarbeidere eller vil de spare penger? Sammen med Anne Marith Sandhåland gikk hun på et IKT-kurs. Der fikk de to ideen til å lage et instruktørkurs. De begynte i det små, men kurset har utviklet seg. Nå er det et 3-dagers kurs for instruktører som tar i mot lærlinger innen helsefagene. De som deltar kan f eks være hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, kokker eller renholdere. Kursene holdes enten på arbeidsplassen eller på Åkrehamn. - Det er kommunen eller fylkeskommunen som bestiller oss, forteller de to. Fylkeskommunen har fått midler gjennom Kunnskapsløftet til kompetanseheving for instruktører. - Kurset tar opp: Hvordan ta i mot en ny medarbeider, Rollen som veileder/ instruktør, Veiledning i praksis, hva hemmer og fremmer læring, observasjon, vurdering, vurderingssamtaler, lærlingens plikter, lærlingens rettigheter, orden og atferd, konsekvens ved fravær. - De som har gått kurset er veldig takknemlige. De føler seg tryggere i instruktørrollen, vet mer om hva som forventes av dem og hvordan de skal gripe oppgaven an. Til nå har vi nok kjørt oppimot 16 kurs. På det siste kurset deltok det 99 instruktører fra hele Karmøy kommune. - Vi på vår side har fått mye bedre forståelse for hva som venter elevene og kan forberede dem bedre både til PTF og til læretida, forteller Emberland og Sandhåland. Spesielt er det viktig å innprente frammøte samt orden og atferd. - Vi vil nå knytte erfaringene fra denne instruktøropplæringen sammen med erfaringene fra vårt samarbeidsprosjekt rundt PTF. Dermed kan vi dele det positive i samarbeidet med bransjen med andre. Disse helsefagelevene skal ikke bli helsefagarbeidere.

17 YRKE - desember Dette er drømmejobben. Jeg har likt å blande og mikse og teste ting hele livet. Marius Daaland er nyutdannet laborant på Statoils anlegg på Kårstø. Og han stortrives. Tekst og foto Petter Opperud Marius avla fagprøven 8/9-09, og har bare vært fagarbeider i en og en halv måned da vi traff ham. Han kom til Statoil som lærling fra Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. Der hadde han gått grunnkurs prosess-kjemi og klarte deretter å ta to Vk1 kurs på ett år, nemlig laboratoriefag og prosessfag. På skolen likte han seg godt, men særlig tirsdagene, for da fikk han være hele dagen i praksis i laboratoriet. - Innføringen av TIP gjør nok at færre velger kjemi/prosess, fordi man ikke får testet det før andre året pluss at mange skoler ikke har tilbudet. At det er skrikende mangel på læringer innen laboratoriefaget har Marius vanskelig for å forstå. - Dette er et svært interessant yrke. Arbeidet er ikke tungt og det er mye avveksling. Entusiastisk laborant Selve jobben som fagoperatør i Drift- og vedlikeholdslaboratoriet på Kårstø består i kvalitetssikring av produktene, og testing av vannet som brukes i produksjonen. - Kårstø produserer stort sett gass. Vi tar inn naturgass, eller rik-gass fra feltet. Den blir så destillert til Marius Daaland i sving på laboratoriet.

18 18 YRKE - desember 2009 Marius ved gasskromatografen. Gassprøvene hentes i slike små metallbeholdere. bl a propan, normalbutan, isobutan, nafta og metan. Jobben består i å hente prøver på alle produktene ute i anlegget og så teste dem her i laboratoriet. Vi henter inn prøver hver dag, flere ganger i døgnet 7 dager i uka. Prøvene hentes uanmeldt, men vi varsler på radio når vi er underveis. - Renheten skal være innenfor et avviksområde. Er det større avvik enn tillatt, varsler vi og arbeidet med korrigering starter umiddelbart. - Vi tester også vannet som brukes til å produsere dampen som brukes i produksjonen. Dette vannet ville nok alle i utgangspunktet kalle rent, men vi må ha det ekstremt rent. Gode arbeidsforhold Arbeidet foregår i lyse og vennlige lokaler. Alle vet hva de skal gjøre og det er en avslappet atmosfære her. Laboratoriet er delt i to saler, en som ser ut som en tradisjonell kjemisal med reagensglass, gummislanger, glassflasker og rør i alle fasonger. Innenfor er en sal fylt med elektronikk. Mange firkantede bokser på størrelse med en liten kopimaskin viser seg å være gasskromatografer. Det er her gassen testes. Resultatet viser seg på en skriver som likner den som måler jordskjelv. All målingen skjer elektronisk. Det er likevel strenge sikkerhetstiltak her på grunn av stor eksplosjonsfare. På anlegget går alle i oransje verneklær, vernesko og med flammehemmende undertøy innerst mot kroppen. Kårstø er verdens 3. største anlegg for produksjon av LPG (liquified petroleum gas). Gassen destillers i gigantiske apparater kalt kolonner. På Melkøya lager de LNG, (liquified natural gas) som er naturgass, i hovedsak metan. De er 17 ansatte på laboratoriet, nokså likt fordelt på 3 skift som holder testarbeidet i kontinuerlig drift året rundt. - Dette er rett og slett et spennende yrke. Det kan anbefales, avslutter Marius Daaland. Statoils anlegg på Kårstø.

19 YRKE - desember Skolen ved Karmsund Tekst og foto Petter Opperud Kirsten Bjerkebo er avdelingsleder for Teknikk og industriell produksjon (TIP) på Karmsund videregående skole. Hun forteller at skolen har 5 klasser på Vg1 TIP, 2 klasser på Vg2 Kjemi/prosess og 2 på PIT. Dessuten har skolen 3 klasser på Vg2 Maritime fag og 4 elever på Vg3. - Vi har oversøkning hvert år, forteller Bjerkebo, som selv har bakgrunn som realfagslærer og har vært med på å bygge opp skolens Kjemi/prosessavdeling. Hun underviser fortsatt noe ved at hun går inn som vikar av og til, samt har støtteundervisning i matte. - Det er en del elever som vil bli lærlinger i laborantfaget, men vi har ikke nok søkning til å kunne sette opp egen klasse på Vg2. Disse elevene drar da til Årstad vgs ved Bergen. Bjerkebo viser oss rundt i de store TIP-lokalene. Både kjemi, elektro og TIP/PIT er godt forsynt med rom og utstyr. Maritime fag har en egen bygning med en stor samling skipsmotorer av mange slag. Avdelingens stolthet er likevel maskinromssimulatoren på loftet. Faglærer Bjarne Hestenes føler seg trygg på at en maskinsjef på en moderne båt ville kjent seg hjemme her. Viktigere er det selvsagt at elevene etter å ha trent på simulatoren vil kjenne seg hjemme på en båt. Erik Kallevik forteller at han har noe praksis til sjøs på en bøyelaster. Han er nokså sikker på at framtida hans blir som motormann. Etter litt diskusjon kommer man fram til at den båten han var på, har en motor på rundt hestekrefter, noe som er veldig mye på landjorda, men slett ikke uvanlig til sjøs. Stine Therese Wollertsen og Elise Marie Blikshaven følger spent med på hva som skjer i prøveglasset. Kirsten Bjerkebo. Elektrolærer Svein H Pettersen med Simon Haaland og Alf Karsten Magnussen.

20 20 YRKE - desember 2009 Ny, erfaren rektor Kåre Johan Sørvåg er ny som rektor ved Karmsund vgs, men kommer fra samme jobb på Åkrehamn. - Jeg burde hatt mer tid til å gå rundt og se på undervisningen, men tida rekker ikke til, sier Sørvåg. Som erfaren rektor vet han å trekke hele kollegiet med seg. Jeg leder via avdelingslederne og personalet for øvrig, sier han. - Jeg liker godt yrkesfaglige skoler. Selv er jeg ingeniør i automatiseringsfaget. Men det er umulig for meg å ha personlige kunnskaper om alle skolens fagområder. Det er viktig at lærerne deler sin spisskompetanse med kollegene. Det blir også satt av midler til kompetanseheving. Jo flere som jobber innen samme felt, desto større blir gløden. Man løfter hverandre. Intern opplæring skaper et engasjement, sier Sørvåg. - Rogaland er delt i 4 regioner. Her i Nord er det 8 rektorer. Vi møtes jevnlig, særlig vi 3 her i Haugesund. I hele fylket er det 30 rektorer. Vi møtes minst 1 gang pr måned. Vi har en direktør som vil at vi skal være kompetente og ha det kjekt i lag. - Selv trives jeg som rektor. Det er en spennende jobb. Man er ikke herre over sin egen arbeidsdag, det skjer mye på en skole som krever oppmerksomhet. Men noe må alltid være strukturert, sier Kåre Johan Sørvåg. Han er for øvrig spent på hva arkitekturen har å si for den nye jobben. På Åkrehamn satt han godt skjermet på det innerste kontoret i en lang administrasjonskorridor. På Karmsund er det bare en åpen glassvegg mellom ham og den lange hovedgata på skolen. - Jeg sitter på utstilling, men kan trekke meg litt inn i møtekroken her. Og skulle jeg trenge litt avskjerming kan jeg trekke for gardinene, men det skal ikke skje hver dag, avslutter Sørvåg. Restaurant og matfag Rolf Jarl Sjøen er utdannet faglærer fra Stabekk høyskole. Fra den tida kjenner han svært mange som senere ble drivende krefter i Norsk Faglærerlag. Etter Stabekk er han utdannet som ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo. Han er nå avdelingsleder på restaurant og matfag på Karmsund og har ansvar for 4 Vg1 klasser, 3 Vg2 kokk/servitør og 1 vg2 matfag. Han forteller at avdelingen ble helt nybygd da skolen ble bygget om, og at avdelingen var ment å inkludere en klasse Vg1 kjøttfag. Så kom omleggingen til matfag, noe som gjorde at lokalene ikke ble fullt så skreddersydde som de var ment å være. Han er likevel storfornøyd med både lokaler og utstyr og tar oss med på en rundtur. Og at skolen er godt utstyrt, er ikke akkurat noen overdrivelse. Her er kjølemottak, kjøttskjæringsrom, demonstrasjonskjøkken med videokameraer og skjermer fast montert, storkjøkken, og diverse kjøle/fryse lager. Til slutt kommer man til skolens kantine, eller til skolens restaurant. Begge deler kan delvis forsynes fra elevproduksjon. - Hva vi skal tilby av opplæring er avhengig av en rekke faktorer. Lærernes kompetanse, skolens utstyr og elevenes interesser uttrykt ved hva de søker på. Vi følger selvfølgelig gjeldende læreplaner. VG2 matfag omfatter det som tidligere var 8 forskjellige VK1 kurs (i gammel struktur). Vi legger ikke undervisningen opp slik at alle på Matfag får like mye/lite av alt, men slik at elevene i stor grad får opplæring i det de ønsker å utdanne seg til. Vanligvis er det slik at de fleste elevene på RM vil bli kokk - inspirert av TV-kokkene... Det har vært vanskelig å fylle matfagklassen. Vi har imidlertid fokusert mye på interessante yrkesmuligheter i matfagene og har nå rimelig god søkning til vg2 Matfag. Elevene fra Vg1 har spisepause da vi treffer dem. Vi ba om en håndsopprekning og et solid flertall skulle bli kokk. Såååå mange skal bli kokker.

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Kristiansund videregående skole og fagskole

Kristiansund videregående skole og fagskole Kristiansund videregående skole og fagskole Noen nøkkeltall: 864 elevplasser i videregående skole 180 studenter i fagskolen 220 ansatte, hvorav 22 i fagskolen 2 ansatte i et selvfinansiert ressurssenter

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Prosjektsamling 22 23 april 2008

Prosjektsamling 22 23 april 2008 Prosjektsamling 22 23 april 2008 Mitt navn er Ivar Karlsen Daglig leder for Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss Kontoret ble opprettet i 1996 Hvorfor ble kontoret opprettet? Behovet for fagarbeidere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Veien til et yrke i teknoligibransjen på Hadeland

Veien til et yrke i teknoligibransjen på Hadeland Veien til et yrke i teknoligibransjen på Hadeland Storgata 32, 2750 Gran Tlf.: 61 39 07 00 granittgrafisk.no P.b 100, 2712 Brandbu Tlf.: 61 31 35 00 Fax: 61 31 35 10 Bjønnputtvegen 3, 3520 Jevnaker Tlf.:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro

Yrkesfag En vei til høyere utdanning. Sigrid Isdal og Adeline Landro Yrkesfag En vei til høyere utdanning Sigrid Isdal og Adeline Landro Opplæringsavdelingen Fagopplæringskontoret administrere fagopplæring i Hordaland: Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Bedriftsbesøk/veiledning

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 TIP Lena-Valle vgs. Gjenspeiler søkningen til utdanningsprogrammet behov i lokalt/regionalt arbeids- og næringsliv? Søkertall mars 2015 Vg1 TIP: NGD-avdeling

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Kultur og kompetanse i fjellregionen

Kultur og kompetanse i fjellregionen Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

arbeidspraksis i skjermet virksomhet

arbeidspraksis i skjermet virksomhet i n f o r m a s j o n A P S arbeidspraksis i skjermet virksomhet Havnøy Cafè og Catering Har du lyst til å jobbe med mat og ha hyggelige mennesker rundt deg, så er stedet Havnøy Cafè & Catering. Cafeen

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Industrimontørfaget. Utdanning og kompetanse

Industrimontørfaget. Utdanning og kompetanse Industrimontørfaget Ein industrimontør er ein allsidig montør som jobbar med industriell montasje innan både landbasert industri, offshoreverft og skipsverft. Industrimontøren utfører montering og bygging

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING

AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING VELKOMMEN TIL AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Nedre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER!

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! JERNBANEN KAN DU TRYGT SATSE PÅ Som ferdig utdannet vil du ha en spesialkompetanse det er stor etterspørsel etter nå og i framtiden. Du kan bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE DEN DIGITALE SKOLEN EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE Internasjonalisering BEST PÅ MESTRING, MILJØ OG MANGFOLD Malakoff skal være en kombinert skole hvor alle medarbeidere skal tenke helhetlig og på tvers

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer