Det første året på Njord

Transkript

1 Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Det første året på Njord ISO-avdelingen i rivende utvikling Portrettet: Michal Szoldra Nyt øyeblikkene MainTech reiser "Down Under" Felles løft for å rekruttere ingeniører

2 tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 4 desember årgang Opplag: 1000 eks. LBO tildeles Demo2000 midler... s 4 ISO-avdelingen i rivende utvikling... s 5 Nyt øyeblikkene... s 8 Kommunikasjon viktig HMS verktøy... s 10 Prosjektavdelingen... s 12 Portrettet: Michal Szoldra... s 14 Kurssenteret... s 18 Redaksjonen Jobben min: Dag Andre Hauge... s 20 Det første året på Njord... s 22 Tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no Kompleks riggejobb... s 25 Felles løft for å rekruttere ingeniører... s 26 MainTech reiser "Down Under"... s 28 Prosjektarbeid i virtuelle team... s 32 Valhall PH-plattform... s 34 Snorre B anodeinstallasjon avsluttet... s 36 Små grå... s 38 LBO Band... s 39 Janne Visnes, tel: , janne.visnes@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS

3 Leder Takk for den, Ola! Jeg kom inn i oljebransjen like før daværende olje- og energiminister Marit Arnstad ble gravid og tok en pause. Det var for øvrig ingen sammenheng der. Men jeg tror jeg har møtt alle olje- og energiministrene siden, på konferanser eller i møter. Det har vært 7 av dem, flinke og hyggelige folk alle sammen. Og så kom Ola. Ola Borten Moe tør å snakke godt om vår næring. Han legger ikke skjul på at olje- og gassindustrien er viktig for Norge, og at den har framtida for seg. I juni i år la Regjeringen endelig fram en petroleumsmelding, den første på seks år. Tatt i betraktning industriens betydning for utvikling og velstand i dette landet, så kan man trygt si at det var på tide. Meldingen, som behandles i Stortinget i desember, har fått navnet En næring for framtida om petroleumsvirksomheten. Meldingen var nok i stor grad forberedt før Ola Borten Moe entret departementets lokaler, men hør hva han sa i forbindelse med offentliggjøringen i sommer: Jeg tilhører ikke den generasjonen av politikere som vil stå på Stortingets talerstol og si at petroleumsvirksomheten i Norge er over. Norsk petroleumsindustri og ressursforvaltning er noe alle nordmenn kan være stolte av. Denne aktiviteten skal vi drive og videreutvikle i lang tid framover. Vi har ressursene, vi har kompetansen og vi har viljen. Med disse tre elementene på plass, er jeg sikker på at oljeselskaper, myndigheter og leverandørindustri lokalisert over hele vårt langstrakte land, skal klare å skape store verdier framover. Dette er signaler fra vår øverste politiske ledelse som vi skal sette pris på, og som gir trygghet for de ansatte i leverandørbedrifter innenfor denne industrien. For ikke å snakke om alle andre som in-direkte lever av petroleumsvirksomheten. Sammen med store funn som i det siste er påvist på norsk sokkel, og på tross av turbulente tider ellers rundt oss i Europa, så gir dette en optimisme og fremtidstro som er gull verdt i forhold til rekruttering og videre utvikling av industrien. På tross av en liten dipp for mange i bransjen nå i vinter, så ser olje- og gassmarkedet godt ut videre framover. Blant flere analyseselskaper varsler Rystad Energy om tidenes aktivitetstopp innenfor oljeservice i årene som kommer. Og det trenger vi. Mange bedrifter har investert mye, og vi i Norge har lagt oss på et lønns- og velferdsnivå som alle andre i Europa bare kan drømme om. For oss i LBO har det i dagens situasjon vært viktig å holde fast på våre ansatte, slik at vi kan stå godt rustet for en videre ekspansjon fra våren Og så langt har vi på mange måter vært heldige. I en situasjon med mangel på ingeniører (det sies at det er for få i Norge), ledere og fagarbeidere, har vi stort sett greid å rekruttere de vi trenger. Dette tror jeg først og fremst har sin årsak i opplevelsen av at vi har et godt arbeidsmiljø, og at vi kan tilby interessante og spennende arbeidsoppgaver. Det er også viktig å bli stilt krav til, uten dette vil oppegående mennesker mistrives. Det er på en måte greit med gode lønnsoppgjør og velferdsordninger så lenge vi også kan levere tilsvarende resultater, både enkeltvis og sammen. Jeg kaller det en bærekraftig utvikling, og det må både vi og hele dette samfunnet ha fokus på framover. Ola Borten Moe har slått an tonen for oss alle. Noen vil si at han har tatt for mye Møllers tran. De fleste vil mene det var på tide at vår politiske ledelse turde stå fram og slå fast det som mange andre har prøvd å få fram i lang tid: At olje- og gassindustrien er en avansert, teknologidrevet og fremtidsrettet virksomhet som Norge er helt avhengig av, og som trygt kan anbefales til våre døtre og sønner. Så takk for den Ola, den trengte vi! God jul og godt nyttår! Kristoffer B. Jenssen 3

4 LBO tildeles Demo2000 midler Linjebygg Offshore sitt tankinspeksjonsprosjekt får verdifull støtte fra Demo2000. Elleve teknologiprosjekter, blant dem tankinspeksjonsprosjektet til Linjebygg Offshore, fikk støtte fra Demo2000 i siste tildelingsrunde. De elleve prosjektene får i overkant av 72 millioner kroner. Banebrytende konsept LBO har utviklet et nytt og banebrytende konsept for innvendig inspeksjon av prosesstanker på Norske Shell sitt gassanlegg Ormen Lange på Nyhamna. En svært vellykket pilotinspeksjon ble gjennomført sommeren 2011, og allerede våren 2012 skal nye prosesstanker på Nyhamna inspiseres med dette fjernstyrte verktøyet. Med bakgrunn i pilotprosjektet som er gjennomført, er LBO tildelt Demo2000 midler av Norges Forskningsråd for videreutvikling av konseptet for fjernstyrt tankinspeksjon. Demo2000 er en svært gledelig tildeling og en fjær i hatten for arbeidet som allerede er gjennomført på Nyhamna. Parallelt med at det jobbes for fullt med inspeksjonene som skal gjennomføres i 2012, vil det samtidig settes fullt trykk på å stable dette nye utviklingsprosjektet på beina. For å sikre størst mulig bredde i prosjektet søkes det nå etter flere potensielle partnere. Arbeidet med prosjektet vil pågå til og med 2014, sier LBOs prosjektleder, senioringeniør Hans Leirvik. 4

5 ISO-avdelingen i rivende utvikling De siste par årene har ISO i Linjebygg Offshore tatt noen sjumilssteg i utvikling. Fra nyttår blir de en egen avdeling i LBO. ISO-avdeling Molde, øverst fra venstre: Kari Madsen, Kjell Steinar Slemmen, Ane Nygård, Ellbjørg Halås, Stig Roar Digernes, Terje Hellum, Aud Irene Rakvåg, Karianne Gjelsvik, Kjetil Øvermo, Geir Arve Mekvik, Liv-Hege Seglsten og Torill Vestad. 5

6 ISO-avdeling Trondheim, fra venstre: Helge Muledal, Petter Eide, Jan Erik Sveli, Stian Jørgensen, Ivar Åkermann, Bente Rødsjøsæther og Ola Vegard Sæter. Av Anne Vik Pettersson Fra 1. januar 2012 blir det en ytterligere satsning på å reindyrke og utvikle ISO fagene. Vi blir da en egen avdeling skilt ut i fra Prosjektavdelingen som vi inntil nå har vært sammen med. Dette blir en ny og viktig tidsregning for ISOavdelingen. I organisasjonskartet blir vi løftet et hakk opp, og dette er en viktig milepæl for oss, sier prosjektleder Terje Hellum, som etter omorganiseringen blir avdelingsleder for den nye ISO-avdelingen. Skal bli markedsledende ISO-avdelingen har opplevd en usedvanlig god utvikling de siste to tre årene med større volum og store kontrakter de har fått, men markedet er også preget av stor konkurranse. Det er viktig for oss å ha stor bredde i satsingen. Vi satser på å bli markedsledende innenfor ISO faget. Vi må rett og slett være så god at ingen andre kan ta fra oss den plassen. Og da er det den aller beste kundetilfredshet som er stikkordet. Det innbærer satsing på blant annet HMS, kapasitet, kvalitet, pris og kompetanse. Vi må være veldig gode og utvikle oss videre i alle ledd, vi skal være en sikker og effektiv aktør, poengterer Hellum. ISO står for isolasjon, stillas og overflate. Bakgrunnen for denne avdelingen er at LBO vil være en ISO leverandør som tar selvstendig ansvar på ISO fag innen tildelte kontrakter. Dette innebærer totalt ansvar for administrasjon, jobbforberedelser, plan, innkjøp, HMS, produksjon, installasjon og ferdigstillelse. Markedet er stort på grunn av økt levetid for installasjonene offshore og de trenger stadig vedlikehold. Dessuten er det kommet nye og strengere krav innen isolasjon og overflate og ikke minst innenfor sikkerhet. Og alt i alt er dette en forholdsvis liten bransje nasjonalt, så vi har virkelig et fortrinn ved å satse, mener Hellum. To langsiktige kontrakter Målet vårt er hele tiden å ha minimum to langsiktige ISO kontrakter gående. De to langsiktige kontraktene er grunnmuren vår som hele organisasjonen hviler på. Når vi har de to bærende kontraktene i bunn, kan vi gå etter andre interessante prosjekter i markedet, sier Hellum, og legger til at hovedfokuset er ISO markedet offshore i Midt-Norge og Ormen Lange. 6

7 Liv-Hege Seglsten, leder for Prosjektstøtte. Terje Hellum, avdelingsleder for ISO. De to langsiktige kontraktene ISO-avdelingen har i dag er for Statoil i Norskehavet og Draugen og Ormen Lange anlegget for Norske Shell. Sistnevnte går ut i Å vinne en ny langsiktig kontrakt med Norske Shell på Draugen og Ormen Lange neste år er utrolig viktig for oss. Det er en kontrakt vi både må og skal sikre oss. Stein på stein ISO-avdelingen står for en stor andel av LBOs totale omsetning. Vi skal bygge stein på stein, ikke for fort, men gjøre det grundig. Vi er nå i gang med kull to innenfor leder opplæring, en veldig bra satsning som vil lønne seg. Å ha gode rutiner, utvikle ressursene optimalt på tvers av kontrakter og ha en stabil og god ressurspool er noen vi skal jobbe med videre fremover, sier Hellum. Han kom selv til Linjebygg Offshore for ti år siden og har i løpet av de årene hatt mange forskjellige oppgaver. Først som sikringsleder offshore, deretter som leder på Kurssenteret før han ble prosjektleder i ISO-avdelingen for seks år siden. Han har utdanning innen økonomi, administrasjon og logistikk fra Høgskolen i Molde. Det har vært en rivende utvikling og artig å være med på. Vi har vokst enormt mye i løpet av disse årene. Det er utfordrende og interessante arbeidsoppgaver i et veldig godt arbeidsmiljø på tvers av kontrakter og funksjoner. Det blir spennende i fortsettelsen. Ny medarbeider I ISO-avdelingen er det 16 medarbeidere som holder til i LBO Utvikling. I tillegg er det åtte medarbeidere i Trondheim. Av støtteressurser i Molde er prosjektstøtte, økonomioppfølging, plan/rotasjon, HMS, Kvalitet og kontraktsledelse. Liv-Hege Seglsten begynte nylig i en nyopprettet stilling i ISO-avdelingen som leder for prosjektstøtte. Hun skal være kontaktleddet ut til prosjektlederne og organisere internt på prosjektstøtte, timelister, bemanning og rapportering. Seglsten har bakgrunn innenfor regnskap og kommer fra stillingen som økonomikonsulent i lakseoppdrettsfirmaet Villa Organic. 7

8 Nyt Camilla Wiik fra HR. MainTech på tur i RIB. Ny personalhåndbok for LBO Du finner personalhåndboken på samme sted som tidligere: Logg inn på intranett og velg Linjebygg Offshores førsteside og Lønn og Personal i venstremenyen. Den nye personalhåndboken er levert via firmaet Infotjenester, og vil gi informasjon både om interne retningslinjer slik som tidligere, samt mer juridisk informasjon knyttet til plikter og rettigheter i et arbeidsforhold. Av Gunnar Andreas Aarvold, MainTech Jeg hadde privilegiet å ha min oppvekst nært til majestetisk natur i Rana. Naturen ble ofte brukt sammen med gode venner og familie. Gleden over å ferdes i naturen har jeg heldigvis hatt anledning til å bringe med meg inn i jobben om det har vært for MainTech eller Store Norske. I snart ni år har jeg hatt MainTech som arbeidsgiver. For lenge på samme sted vil kanskje mange tenke? Jeg tenker heller «dæven eg e heldig som kan arbeid i MainTech!» Bakgrunnen for slike utbrudd ligger i fantastiske kollegaer og store variasjoner i arbeidsdagene. Prosjektspennet og utfordringen er store fra gruvedrift på Svalbard til gasskraftverk i Tyskland. Fra vannkraft i Kvænangen til borerigger i Singapore. Tenk så heldige vi er som får hjelpe til med å få industribedrifter til å arbeide enklere, samarbeide bedre og utvikle seg faglig. Samtidig som vi 8

9 Marit Bolstad og Gunnar Andreas Aarvold på Rødøyløva. øyeblikkene Einar Romulslie på Selstadtind. Arbeidsdagene året rundt består av øyeblikk. Noen dager der alt er på topp, andre er mer rutinepreget og grå. ser at produksjonen blir sikrere og bedre. Arbeidsgleden er der For å få dette til trenger vi engasjerte og motiverte MainTech-kolleger som involverer seg i andres hverdag med et sterkt ønske om å bidra. Og ja, det har vi i MainTech! Det er en glede og se at vi vokser som team og stadig er sultne på nye oppgaver. Det er da jeg tenker at dette er «i overkant arbeidsglede!» (ref. Tom Åge Myren MainTech-konferansen) Nå er det jo sånn at ingen arbeidsplass består av bare solskinnsdager og oppturer. Det kan være helt alminnelige dager innimellom med nok en rutine jobb, nok et avvik, nok et tidlig fly, nok et fly som ikke går, nok en Ford som leiebil, nok en foreldrekaffe eller aktivitet du ikke rekker, eller rett og slett nok ei natt på et ikke fullt så luksuriøst hotell. I slike stunder skal du lete etter arbeidsglede. Men den er der! Du må bare se godt etter og oppsøke den! Det er en egenskap jeg synes vi er flinke til! Del øyeblikkene Her er noen bilder fra året som har skapt arbeidsglede og som er «karameller» å suge på neste gang vi kommer i «hardt» vær. For 2012 vil også ha motbakker, og da bruker jeg å tenke på de gangene jeg sa «dæven eg e heldig som har en slik jobb!» Jeg ser frem til å dele nye øyeblikk med gode kolleger også i «GO MainTech!» og god jul! Arbeidsglede - Einar Romulslie. 9

10 Helse, miljø og sikkerhet Kommunikasjon viktig HMS verktøy Av Turid Myhre Kommunikasjon er veldig viktig i det arbeidet vi gjør. Både for å oppnå sikkerhet, godt arbeidsmiljø, effektivitet, kvalitet og lønnsomhet. Det er viktig å kommunisere tydelig, ærlig, saklig og gjennom linja. Kravet til at kommunikasjonen er skrevet ned og i hvilken form, avhenger helt av situasjonen. I denne artikkelen gis det noen eksempler på kommunikasjon og årets siste kampanje vil handle om nettopp dette. Uønskede hendelser Ved uønskede hendelser eller farlige observasjoner er det viktig at disse raskt rapporteres, og dette skal gjøres både skriftlig og muntlig. På installasjonene er det alltid et system for å registrere disse lokalt. Noen av sakene skal også rapporteres inn til LBO sentralt. Dette kan være personskader, farlige forhold som lett kunne medført personskader, avvik fra prosedyrer med mer. TQM skal alltid brukes ved personskader eller alvorlige forhold som lett kunne gitt personskader på vårt personell. Alvorlige tilfeller må også meldes per telefon umiddelbart. Det er viktig med raskt og nøyaktig rapportering. Rapporter om hendelsen og oppdatering av opplysninger kan legges inn senere. Veilede hverandre Noen ganger vil kolleger måtte veilede hverandre. Det kan være i forhold til hvordan fag utøves, bruk av verneutstyr, ryddighet eller det å være presis når en møter til arbeid. Dette vil være muntlig kommunikasjon. Det varierer veldig hvor vanskelig vi synes det er å gi slike beskjeder, men så lenge dette gjøres tydelig og på en ryddig og positiv måte, så vil de fleste synes at det er helt fint å få slike beskjeder. Dersom slike beskjeder er gitt mange ganger, uten at oppførsel endrer seg, kommer kravet til formalisering gjennom skriftlige advarsler. Da er det lokal leder fra LBO som håndterer dette og gir skriftlig beskjed inn til basis. Kontraktuelle forhold Ved saker som går på kontraktuelle forhold vil det ofte være 10

11 Av Bjørn Wang Papiravfall miljøsiden Til og med oktober i år har LBO sine aktiviteter på kurssenter og administrasjonsbygning i Molde generert kilo med papiravfall. Dette gir cirka 33 kilo papir per person i måneden. Noe av økningen er resultat av større fokus på resirkulering og større oppfølging gjennom sortering og loggføring. I tillegg har LBO i samarbeid med RIR sett på forbedringer i forhold til sortering. I samme periode i 2010 ble det kastet 14,6 tonn med papir. Dette er en økning på 9770 kilo. Totalt sett utgjør papir cirka 55 prosent av avfallet vi kaster. Det er altså et stort potensial for reduksjon her. Spørsmål du må stille deg selv: Trenger du å skrive ut alle saker på papir? Hvor kan du redusere ditt forbruk? Kampanje 3 ytre miljø behov for å ha en skriftlig kommunikasjon på. Her er det også viktig at den som «lover noe» har myndighet til dette. Dette gjelder både mellom LBO og kunde, samt i forhold til godtgjørelser for ansatte og innleide ut over det som er avtalefestet. Ikke lov bort noe du ikke har myndighet til å avgjøre. Bestillinger som gis muntlig fra plattformledelse eller andre, skal bekreftes skriftlig. Sharepoint En annen form for viktig kommunikasjon er den mellom skift og rotasjoner. Denne skal sikre at påtroppende personell enkelt kan videreføre påbegynt arbeid og følge opp planlagt arbeid. Her er ryddighet og detaljeringsnivå meget viktig. I Statoil kontrakten er bruk av Sharepoint nå godt i gang. Her ligger blant annet referater fra HMS-møter, ukentlige driftsmøter, timelister og handover tilgjengelig og oppdatert. Vel så viktig er det at informasjonen kan deles mellom hav og land. Vi unngår at viktig informasjon drukner i fulle inboxer i e-post, at kommunikasjon ikke kommer dit den skal fordi en har glemt å legge på alle mottakere, eller at LBO mister viktig driftshistorikk fordi data kun ligger på kundens system. I Sharepoint kan alle gå inn og finne den informasjonen de selv trenger. Noe problem vil det alltid være i oppstart av slike systemer da brannmurer og ulike officeversjoner kan skape krøll, men når disse problemene er løst har LBO en effektiv og felles kommunikasjonskanal. Husk bare at den aldri blir bedre enn den enkeltes bruk av denne.. Lykke til med god kommunikasjon! Kampanje nummer 3 er nettopp blitt gjennomført. De fleste fasilitetene har vist stor entusiasme for kampanjen. Som eksempel må Njord A spesielt nevnes hvor personellet har kildesortert maling. Dette var etterlatenskaper etter forrige ISO leverandør. Det er særdeles viktig at alle i LBO forstår at bedriften er miljøsertifisert. Som ansatt har den enkelte et ansvar å følge opp hva daglig leder forventer. Vår sertifisering gjelder også offshore. Følgende kan konkluderes ut fra kampanjen: Feil sortering Kampanjen viser at det er en del å hente på avfallssortering. Avfall legges ikke i henhold til merking. Orden og ryddighet Det har også blitt rapportert inn gjenglemte spraybokser, malingsspann, papp og papir har blitt liggende igjen etter endt arbeid. Visste du at: Ett tonn resirkulert papir sparer 4100 kwh Elektriske apparat kan inneholde: kvikksølv (lysrør), PCB og ulike tungmetaller i mobiltelefoner og datamaskiner Resirkulering av 1 kilo papir tilsvarer en reduksjon på 900 gram CO2-utslipp, samt metanutslipp 11

12 prosjektavdelingen Nye oppgaver for prosjektavdelingen I år har det vært noe mindre omsetning enn forventet på spesialprosjekt og vi jobber nå med å få til mer aktivitet i rammekontraktene våre. Dette vil forhåpentligvis bidra til mer arbeid i vintersesongen. Av Tore Larssæther Innen ISO-kontraktene er det fortsatt høy aktivitet, og her vil det sannsynligvis bli enda større pådrag fremover. På engineeringsavdelingen er det nå bra trykk, men disse prosjektene vil nok først utløse offshore installasjonsarbeid mars april neste år. LBO har fått utvidet kontrakten på Ekofisk med inspeksjon/ndt. Dette er meget positivt, da det gir et større og jevnere pådrag for våre operatører innenfor NDT gjennom hele sesongen. Shell NISC kontrakten på Draugen og Ormen Lange som vi har sammen med Aker Solutions går ut i 2012, og vi forbereder oss på best mulig måte for å være i posisjon til å konkurrere om denne på nytt. Shell har vært en av LBO sine viktigste kunder siden starten. Vi vet at vi samarbeider godt, så dette må vi klare. LBO er også heldigvis inne i en fase der betydelig satsing på innovasjon og utvikling begynner å bære frukter. Vi merker meget stor interesse fra gamle og nye kunder i forhold til det som er utviklet. Utfordringen fremover er å kommersialisere forskjellige verktøy og metoder til et nivå som forsvarer satsingen. Det vil skaffe oss mer jobb for spesialprosjekt og i tillegg gode muligheter for å strekke jobbene utover den tradisjonelle sesongen. Vi har jo allerede hatt og vil få flere oppdrag utenfor Norge, der tradisjonelle rotasjonsordninger, standard på innkvartering og lange reiser med mer, vil bli en utfordring. Dette må vi finne akseptable løsninger på, for vi er helt avhengige av et større marked enn bare norsk sokkel. Vi skal fortsatt levere de produkter og metoder vi er best på. Dette er kjernekompetanse som også er en viktig del av helheten i utvikling og innovasjon som vi har gjort de siste årene. I året som snart ligger bak oss har det i hele bedriften blitt levert god HMS og kvalitet. Vi får meget gode tilbakemelding fra våre kunder, og dette er den viktigste forutsetningen for å lykkes videre. God jul og godt nyttår! 12

13 Vektreduksjon på Snorre A Fra 2007 og frem til i dag har LBO rigget ut cirka 60 tonn stål på Snorre A. Av Arild Solberg Prosjektet med å redusere vekten til Snorre A startet i Dette er sommerarbeid og har pågått kontinuerlig i sommerhalvåret siden oppstart, med et unntak sommeren tonn stål er blitt fjernet og kuttemetode er høytrykk vannkutting, derfor ble Norce Cutting & Abandonment (NCA) med, et firma som har lang erfaring med denne metoden. Arbeidet har gått gjennom rammeavtalen med Aker. Statoil fikk demontert sikkerhetsnettet på øst- og vestsiden av installasjonen i Dette medførte at to sett med oppstrammingssystem, som vinsjer og skiver med mer, nedover søylene måtte fjernes. Årets arbeid bestod av sandblåsing og maling av de kuttede områdene. Det står enda igjen noen tonn stål, men Statoil sier de ikke ønsker å fjerne disse. Marius Høihjelle i aksjon. I bakgrunnen her ses et oppstrammingssystem for sikkerhetsnett på en annen søyle, den er identisk med det LBO har fjernet. 13

14 portrettet Språket er nøkkelen 14

15 Det er bare tre år siden han kom til Norge. Likevel snakker Michal Szoldra uavbrutt og i ett sett på godt norsk. Sammen med familien har den nyervervede fagarbeideren slått seg ned på Aukra som stillasbygger for LBO. Av Anne Vik Pettersson Tre uker norskkurs, resten er selvlært, gliser Michal Szoldra bredt som kommentar på at han snakker så godt norsk. Og så er jeg veldig glad i å prate da, og da må jeg bare kunne språket. Klarer ikke å få med meg det som blir sagt hvis ikke, fortsetter han. Michal Szoldra er en av vel polakker som er i Norge. På det meste, før siste finanskrisen, var det faktisk over polske arbeidstakere i Norge. Ved siden av arbeidstakere fra våre nordiske naboland og fra de baltiske land utgjorde dette en gruppe som var helt nødvendig for å kunne mestre de utfordringer som høykonjunkturen medførte for Norge. Polske arbeidstakere er høyt verdsatt av arbeidsgivere fordi de er kjent som veldig arbeidsomme mennesker med et til dels meget høyt kompetansenivå, ikke minst innenfor verkstedindustrien og ulike håndverks- og byggfag. Også Linjebygg Offshore har flere polske medarbeidere. For tre år siden kom en gjeng av dem til Aukra og Nyhamna, og flere av dem har slått seg til der med familiene sine. Høyt og lavt \\ Det å kunne kommunisere på språket i det landet du kommer til er en forutsetning for å bli godt integrert... \\ Jeg har alltid bygget stillas. Jeg var ikke mer enn 19 år da jeg begynte, og da hadde jeg allerede vært hjelpearbeider som murer ett års tid. Men en kompis av meg startet et firma og trengte stillasbyggere, så da heiv jeg meg på det. Som barn var jeg nok en liten villbasse, en som likte å sjaue og leke mye i gata, klatre høyt og lavt og likte at det kilte litt i magen. Stillasjobben tiltrakk nok en guttunge som meg, men det er lenge siden det kilte i magen av høyder. Her på Nyhamna er ikke stillasene så høye som de jeg jobba på i Polen. Der nede var 15

16 min personlige rekord 300 meter, et stillas vi satte opp på en pipe på et kraftverk, forteller Michal. Han er en utrolig blid og omgjengelig fyr, hvor vi enn går på Nyhamna er det hele tiden noen som hilser, smiler og kommer med en kommentar, de er vant til å få full respons hos Michal. Jeg tok et polsk stillasbygger-kurs før jeg satte skikkelig i gang, og siden den gang har det bare vært stillas for meg, sier Michal som nå har blitt 29 år og altså har holdt på med dette i ti år. I oktober ble en ny milepæl i «stillas-livet» til Michal nådd, da fikk han nemlig det norske fagbrevet i stillas, noe han er meget, meget fornøyd med. Jeg trives veldig godt med jobben min og LBO er en utrolig bra arbeidsplass. Folk er blide og hyggelige og jobbmessig er det stadig nye ting å lære. Rett og slett en artig og spennende arbeidsplass. Hva er forskjellen på stillaslivet i Polen og i Norge? Sikkerheten, uten tvil. Og lønna, selvfølgelig. Selv om Polen og Norge ikke ligger langt unna hverandre, er det likevel to vidt forskjellige land. I Polen er det rett og slett ikke god økonomi i å tenke sikkerhet i alle ledd, der er det akkordene som gjelder, og en må bare ta sjanser for å tjene penger. Her i landet er det heldigvis mulig å tenke økonomi uten at det går på bekostning av sikkerheten. Familie på fire Han er født og oppvokst i en liten polsk by, Mikstat, sammen med foreldre og en lillebror som nå er 19 år. Lillebroren David satser på en musikalsk karriere med piano som instrument. Selv er Michal også veldig glad i musikk, men trekkspillet han lærte å spille på i åtte år, står igjen i Polen. Han synes på en måte det hører til der. Det å bo så langt unna familien er ikke bare enkelt, men Michal og kona Natalia (26), også hun polsk, er veldig flinke til å holde kontakten med fedrelandet. I alle fall tre ganger i året reiser vi tilbake til slekt og venner i Polen. Og så er vi på Skype så å si hver dag. Familien betyr mye for oss, så det var ikke bare enkelt å bestemme seg for å flytte til Norge for godt. Jeg vurderte lenge å jobbe14-21, to uker på og tre uker fri, og så reise tilbake til Polen i friperiodene. Men der satte kona foten ned, og spesielt med tanke på barna er det veldig fint at vi kan bo sammen her på Aukra. Tenk bare på hvor språkmektige de blir etter hvert, sier han. Og så er vi inne på temaet språk igjen. Michal er opptatt av språk og understreker hvor viktig det er å kunne språket. Språket er selve nøkkelen for å delta i arbeidslivet og for å skape gode sosiale relasjoner både i arbeidslivet og utenfor. At en arbeidstaker lærer seg språk, er et være eller ikke være, ikke bare i arbeidslivet, men også om en skal ta del i samfunnet generelt. Det å kunne kommunisere på språket i det landet du kommer til er en forutsetning for å bli godt integrert, samtidig som jeg føler mestringsevne gjennom det å gjøre meg forstått. Eldstegutten Jakub kom til Norge i høst for å bo sammen med pappa. Etter bare noen måneder i landet er han allerede i Troll er en ny erfaring for tiåringen Jakub. Hele familien Szoldra samlet på turisttur til Geiranger. Å fiske synes alle i familien Szoldra er gøy. Her er treåringen Blazei med mamma på båttur. 16

17 full gang med å snakke norsk. Sammen med kona Natalia, som jobber som rengjøringspersonale ved idrettshallen på Aukra, har Michal sønnen Blazej på tre år. Lillegutt har bodd i Norge hele livet, han snakker godt norsk, men hjemme hos dem går det i polsk. Verden blir på mange måter bare mindre og mindre, og da er språket viktigere og viktigere. Jeg ser det som en stor fordel for barna mine at de får to språk inn med morsmelken og i tillegg kan lære et par fremmedspråk til. Det gir dem en viktig ballast i livet. Norsk jul Michal og familien er katolikker. Jula i år skal feires på Aukra, Michal har vakt, men til nyttårsfeiringa setter hele gjengen kursen mot Polen og familien. Norsk jul og polsk jul er mye det samme. Vi har nisse, juletre og julepakker på julekvelden vi akkurat som dere. Men maten skiller seg nok vesentlig ut. Vi spiser ikke kjøtt julaften. Hos oss er det tradisjon med tolv forskjellige retter på bordet av fisk og grønnsaker. Og så går vi til messe klokka 24 om kvelden, det er katolsk tradisjon. I år blir det altså Aukra jul, og etter maten og pakkene kommer de til å ta seg en tur over til en annen polsk familie som bor på Aukra. Ja, det blir vel lett slik at vi som har samme bakgrunn holder sammen, og her på Aukra er vi en del polakker, og vi omgås en del på fritida. Men etter at eldstegutten min kom hit, ser jeg at det er lettere å bli kjent med andre nordmenn på fotballtreninga og gjennom skolen. Folk er stort sett greie og positive, så det er ikke vanskelig å være polsk på Aukra. Men ellers i fritiden din da, hva fyller du den med? Først og fremst med familien. Men jeg liker å fiske og det er det heldigvis rikelig anledning til her ute ved kysten. Jeg er oppvokst i sentral-polen, langt fra kysten, men også der pleide vi å fiske i elvene. Her på Aukra låner jeg båt og drar på sjøen når jeg kan. To-tre ganger i året er det noen norske venner som inviterer meg og familien med på hytta på Aure, og der er vi ute og fisker med garn. Det er nytt for meg, men veldig artig. Har du fått sett en del mer av Norge enn Aukra? Ja, litt. Men når vi reiser så blir det tilbake til Polen. Men vi har fått med oss turistattraksjoner som Trollstigen og Geiranger, Atlanterhavsvegen og akvariet i Ålesund. Hvor ser du deg selv om ti år, da? En liten tenkepause. Det er faktisk mange hensyn som må tas med i betraktningen når et slikt spørsmål kommer på banen. Jeg tror ganske sikker at jeg bor i Norge fremdeles da. Men kanskje i en litt større by? Men ti år er nå ganske lenge til da, smiler han. Vi får se. Michal Szoldra fikk med seg kona Natalia og flyttet fra familie og venner i Polen til Aukra og stillasjobbing på Nyhamna. Det har de ikke angret på. 17

18 kurssenteret Populær LBO Lederskole Fra venstre: Stein Arild Småge, Hallvard Matheson Rangnes, Martin Markusson (bak), Kjell Arne Bjørnholm, Torbjørn Dahlen, Per Mattias Karlsson, Leif Erling Aasan, Toralf Okkenhaug, Magnus Flock, Per Christian Øverland, Steinar Sjøvik, Anders Børset, Trond Wiggo Bævre, Erik Solseth Roan, Knut Harald Bakken, Tobias Nilsson, Arve Gjelsten, Kjetil Nesje og Tor Gunnar Leren. Av Bård Kringstad LBO Lederskole er blitt veldig populær. Ved siste opptak var det over femti søkere til de nitten plassene. LBO er nå godt i gang med tredje kullet på lederskolen. Tilbakemeldingene og erfaringene fra kull en og to var så gode at det ikke var tvil om å fortsette dette tilbudet. Alle ansatte fikk oppfordring om å søke og det kom inn over femti søknader, av disse fikk nitten delta på lederskolen. Kursdeltakerne skal gjennomføre samme ledertreningsprogram som de to tidligere gruppene, alt i regi av psykolog Sverre Kile. Lederskolen går over tre samlinger og avsluttes i januar Vi ønsker elevene lykke til i utviklingen av seg selv som ledere. 18

19 LBO Kurssenter nå også med Truckførerkurs Nye sikringslederassistenter Av Magne Beyer 24. oktober 2011 gikk starten på vårt første kurs i truckkjøring. Kurset kom i stand som del av en større opplæringsplan for lærlingene ved Hustadmarmor AS et lokalt firma innen bergverksindustrien. LBO Kurssenter leverer i år kurs innenfor tilkomstteknikk, fallsikring, G11 og truck og traverskran til dette firmaet. Kursleder Hans Roar Gjerde kan fortelle om svært fornøyde kursdeltakere. De setter stor pris på vår seriøsitet, fleksibilitet og HMS fokus kan han fortelle. LBO Kurssenter kommer til å kjøre jevnlige truckførerkurs i tiden fremover slik at andre bedrifter også kan benytte seg av dette tilbudet. Kurssenteret har hatt en veldig hektisk peroide fra august til november når det gjelder kursvirksomhet innen tilkomstteknikk. 90 operatører har gjennomgått opplæring i dette tidsrommet. 379 totalt for året 2011, av de er 100 eksterne. I månedskiftet oktober november ble det avviklet nivå 3-kurs for seks av våre nivå 2 tilkomstteknikkere, i tillegg til en ekstern. Samtlige bestod eksamineringen med glans. Vi gratulerer alle med opprykk til TT nivå 3 sikringslederassistent! God stemning på kurs. Her kursleder Hans Roar Gjerde sammen med Karin Hansen til venstre og Merete Romuld til høyre. Fra venstre bak: Tor Arne Løvoll, Marius Høihjelle, Anders Eide, Alexander Ranström og Trond Håkensen Bakås. Foran: Guttorm Tidemann og Lars Tore Eidsør. Foto: Bård Kringstad. Fire nye TT2-ere Av Magne Beyer I september var det duket for TT2- kurs og opprykk for fire av våre operatører. Stefan Claesson, Stefan Solberg, Jonas Rantakeisu og Aleksander Rødal har dermed steget i gradene og kan vente seg nye oppgaver i TT-laget. Stefan Claesson Aleksander Rødal Stefan Solberg Jonas Rantakeisu 19

20 jobben min av Anne Vik Pettersson Navn: Dag Andre Hauge Alder: 37 år Yrke: Sikringsleder på spesialprosjekt. Er utdannet mekaniker Installasjon: Har nettopp avslutta anoderammeprosjektet på Snorre B, er akkurat nå på kranbygging på Ekofisk Hva går jobben din ut på? Som sikringsleder har jeg ansvaret for et TT-lag på tre til fem personer. Jeg skal sørge for at de gjør det de skal på en sikker og forsvarlig måte. Når de klatrer i tau eller flytter på ting ved hjelp av talje, er det for eksempel mitt ansvar å være sikker på at taua er hengt opp forskriftsmessig. For meg personlig har det vært veldig spennende å være med på anoderammeprosjektet på Snorre B. Det er et pionerprosjekt som jeg tror Linjebygg Offshore kommer til å ha stor nytte av i framtida. Vi har skaffet oss en unik erfaring på et prosjekt ingen andre har gjort før oss. Hvordan er en vanlig dag på jobben? Dagene mine offshore er veldig varierte alt etter hvilken jobb, hvilken installasjon og hvilket TT-lag jeg er på. Jeg liker denne forandringen av arbeidsoppgaver og det å bli kjent med nye medarbeidere. Akkurat nå er jeg på et kranombyggingsprosjekt på Ekofisk, som går over to måneder der vi skal skifte førerhus, bom og vinsjer. På en vanlig dag offshore står vi opp klokka sju og så går det egentlig i ett til klokka 19, en vanlig tolv timers dag. Men tida går fort, det er mye prat og humor underveis i løpet av arbeidsdagen, rett og slett et veldig godt miljø. Men jeg som farter rundt på forskjellige installasjoner merker også at både kultur og måten folk er overfor hverandre varierer fra plattform til plattform. Jeg synes nok det er best å være på de små plattformene, det er enklere å få jobben til å flyte der. Hvorfor vil du jobbe med det du gjør? Det var ganske tilfeldig at jeg havna her. Jeg jobbet som industrirørlegger på Vestnes da en kollega tipset meg om denne jobben. Jeg tok kontakt med Linjebygg Offshore og sa at jeg var interessert, og da gikk det ikke lang tid før jeg hadde fått jobben. I og med at jeg bor på gård så passer arbeidstidsordningen veldig godt, da kan jeg hjelpe far min med gårdsdrifta når jeg er hjemme. Jeg har vært her i fem og et halvt år og trives veldig godt. 20

21 Hvordan ser jobbhverdagen til kollegene dine ut? I denne spalten i H&L presenterer vi en av dine kolleger. Denne gang: Dag Andre Hauge Hva er det du liker best med jobben din? Det er interessante, utfordrende og ikke minst veldig varierte arbeidsoppgaver. Det er stadig nye utfordringer og problemstillinger som vi må ta stilling til, og det gjør at det ikke blir kjedelig. Rent karrieremessig er det også gode muligheter for å utvikle seg og jobbe seg oppover i systemet. Hvis du viser at du vil og kan, så kommer du deg videre. Og hva er det du liker minst? Selv om jeg av og til synes det kan bli litt mye reising og litt lange perioder borte fra de fire barna mine, vil jeg ikke for noe bytte jobb. Til det har jeg det altfor bra! Er det noe du absolutt ikke får gjøre på jobben? Hvis du ikke følger sikkerhetsreglene så ryker du fort på land, for å si det slik. Men det er bare bra. Det er utrolig viktig å følge alle HMS og sikkerhetstiltakene. Og ellers, nei, det er ikke noe jeg absolutt vil gjøre som jeg ikke kan gjøre når jeg er offshore. Hva blir folk på jobben din ekstra glade av? Livet på ei plattform er ganske forutsigbart, og vi har det veldig bra hele tiden. Men vi kan merke forskjell på kokkene og maten, og det er veldig deilig med ekstra god mat. Overtid er det også mange som blir glade for, litt ekstra penger er bra. For min egen del synes jeg det er bra med enerom. Hvem på jobben fortjener en blomst? Mange. Jeg ville gitt blomster til mange. Alle som var involvert i Snorre B anoderammeprosjektet fortjener minst en blomst hver. Der ble det gjort en kjempejobb. 21

22 Det første året på Njord Statoil tildelte nye ISO-kontrakter for samtlige egenopererte anlegg den 1. juli Spenningen var stor dagene før tildelingen. Av Lars Bae De fleste var fornøyd da vi fikk nye kontrakter på Heidrun, Norne og Njord A og B. Vi mistet Kristin og Åsgard, men fikk altså Njord A og B. I volum var de nye kontraktene antatt større enn de gamle. For oss som var på Kristin plattformen var det skuffende og vemodig at vi ikke fikk fortsette. Kristin var en fantastisk installasjon som var kjent for godt arbeidsmiljø og høy trivsel. Kontrakten var også en suksess i forhold til resultat og høy implementering av LBOs kostnadsbesparende metoder. Vi hadde bortimot timer med TT fordelt på fem år, noe som i Haltenmålestokk er mye i forhold til en relativt liten plattform. Nye dører åpnes Men når dører lukkes, åpnes ofte nye. Da kabalen var lagt, fikk alle vi tre LBO lederne på Kristin tilbud om ISO-leder stillinger på Njord. LBO var nå kommet et hakk opp i næringskjeden med en egen ISO-kontrakt. Før hadde vi vært "skjermet" som underleverandør til VM-kontraktør. Det ville bli mer krevende, men også spennende med nye muligheter for firmaet. Vi var veldig fornøyd med å få med oss bortimot hele vår faste grunnbemanning fra Kristin, som sammen med noen få nye koster ble med over til Njord. Nøkkelen til kvalitet, effektivitet og god HMS, er høy kvalitet på formenn og grunnpersonell. Det hadde vi i høyeste grad på Kristin, og nå også på Njord. Og her teller kanskje personlige egenskaper minst like mye som de faglige. Noen utfordringer Vi startet opp september 2010 og vi kan trygt si at det ble et lite kultursjokk. Vi kom fra en ny plattform med kun produksjon og relativ bra med sengeplasser, til en 15 år gammel produksjonsplattform med boring og etterslep på 22

23 Fra venstre: Camilla Brosvik Kahrs, Martin Olsen, Preben Hukkelås, Luis Armac Manzanares og sist, men ikke minst Kjell Ove Bjerkeli. Foto: Jan Terje Bergsvåg. Njord Alpha. Foto: Statoil. Isolatørverksted på Njord Alpha. vedlikehold. Njord skulle opprinnelig produsere i ti år, men er forlenget til 30 års drift, og det er antageligvis hovedgrunn til etterslepet på vedlikeholdet. På Kristin hadde vi god plass og nye fasiliteter. På Njord er det mangel på lagerplass og relativt tungvint logistikk. Det viste seg tidlig at den største utfordringen var å få nok sengeplass til våre jobber, noe vi fortsatt sliter med. Det første halvåret var vi også «underdimensjonert» i forhold til assistansejobber. Dette er kommet brukbart på plass og vi har nå fire faste posisjoner i grunnbemanning. Vi har i tillegg et TT og inspeksjonsteam som går mot seg selv. Resterende bemanning er planstyrt. På toppen av sengeplassproblematikk, har det oppstått hendelser som har medført at planer må revideres på kort varsel. Dette har igjen ført til store utfordringer for oss, OPC og ikke minst for rotasjonsavdelingen i LBO. Vi har hatt tap av ankerkjettinger, kollaps på risere, havari på kjølere og alvorlige korrosjonsfunn på separatorer. Njord hadde paradoksalt all-time produksjonsrekord i februar Det var kortvarig lykke. Siden det har vi nærmest vært i noe som ligner mer på revisjonsstans modus enn driftsmodus. Vi krysser fingre for at vi nå har lagt bak oss produksjonsproblemene, og at vi kommer skikkelig i gang med våre egne jobber. Og på tross av alle utfordringene får vi tilbakemeldinger på at vi gjør en god jobb. Vi har heller ikke hatt hendelser eller fraværskader det året vi har vært på plattformen. Godt mottatt på Njord På Njord Bravo, som er lagringsbåt for olje, har vi et fast tremanns kampanjelag som går mot seg selv, og ellers en til tre operatører som stort sett blir mobilisert sammen med Aibel som er VM-kontraktør. 23

24 Isolasjonsformann Frank Tungehaug og undertegnede poserer på nytt kontor. Njord Bravo. Tobias Nilsson trekker kabel. Jeg vil gi honnør til rotasjonsavdelingen i LBO, BIS og STS som har gitt oss personell med jevnt over veldig høy kvalitet siden vi kom ut. Dette har vært gull verdt da vi som regel har for lite bemanning i forhold til pågående jobber Vi har utfordringer arbeidsmessig og ikke minst planmessig, men vi trives veldig god på Njord. Vi var vant til Kristin med sin kultur, men vi fant fort ut at Njord ikke ligger tilbake for Kristin i forhold til dette. Vi ble veldig godt mottatt da vi kom ombord, både av ledere og operatører. Samarbeidet mellom avdelinger og disipliner på Njord er eksemplarisk på alle måter. Vi fikk umiddelbart et godt samarbeid med Aibel og KCA Deutag, som er henholdsvis VM og borekontraktør, og Statoils avdelinger yter høy service når vi trenger det. Vi venter ikke lenge for å få kran på Njord for å si det sånn. Dette i sum er mye av grunnen til at vi har taklet alle utfordringene på en grei måte. Spennende oppgaver Neste år ser ut til å bli hektisk for oss. Sånn det ser ut nå, går det mot borestans fra april. Vedlikehold vil da bli prioritert og det er antydet at vi vil få bortimot 40 sengeplasser til rådighet. Vi skal blant annet sandblåse og overflatebehandle dekksramme under dekk. LBO gjennomfører nå en studie på metode. Vi ser for oss mye bruk av tilkomstteknikk på denne jobben, i tillegg til mye stillas. Det vil også bli anodeprosjekt lignende som LBO gjennomførte med stil på Snorre B. I forhold til spesialprosjekt, jobber vi aktivt med å selge LBOs kostnadsbesparende metoder her ute. Vi har allerede gjort oss bemerket på dette. Vi har nylig hatt åtte ukers drilling-upgrade, som er nynorsk for oppgradering av boreanlegget, med blant annet bytte av BOP (blowout preventer). KCA Deutag var veldig fornøyd med det faste TT-laget de hadde til rådighet. De sparte inn mange timer for prosjektet med å utføre mekanisk arbeid og rørmontering i tau. Det er et stort potensial for LBOs metoder på plattformen, for eksempel vedlikehold i boretårn og installeringsarbeid ellers på plattformen. Vi har hatt en god kurve til det bedre fra starten og vi ser frem til fortsettelsen. Nyrenoverte kontor med videokonferanse og alle fasiliteter har vi også fått i løpet av året. Vi får også ny topp moderne malingscontainer til neste år, som bedrer overflateflatebehandlernes arbeidsforhold betraktelig. 24

25 Kompleks riggejobb Av Arne Vereide Ny 20" brannvannslinje fra Eko J over bro til Eko X er en av flere komplekse riggerjobber som LBO har utført på Ekofisk og Eldfisk i Fordi det kun er krandekning på Eko X, benyttet LBO doble 3,2 tonns guidewirer på 140 meter. Dette ga muligheter for å trekke guidewirene opp til åtte til ti meter ut av senter av bro, under transporteringen av supporter og rør. På grunn av at det er trykksatte hydrokarbonrør på broa måtte det holdes avstand under transporten. Før selve monteringen ble guidewirene jekket i posisjon over bro og montering kunne starte. Det største røret var en ekspansjonsloop som krevde en plass på 40 kvadratmeter. Det ti meter lange og fire meter brede røret ble fraktet over hele broen og inn på plass ved skifte av guidewire på Eko J for posisjonering i området. Ellers var rørene fra seks til femten meters lengde. Jobben ble utført uten hendelser av noe slag. Godt samarbeid Det var meget god planlegging i forkant. Arbeidspakkene ble utarbeidet av Bjørn Andreas Norheim i OPC Stavanger, og beregningene i bruk av guidewirer av Eilif Nerland i Molde. Offshore var Paul Solberg, Geir Unhjem, Kai Runar Svarstad og Peter Harholt på plass for å gjøre de praktiske forberedelser og opprigging av mye tungt løfteutstyr. Dette var den mest krevende delen av jobben. Hvis ikke forberedelsene og oppriggingen er riktig gjennomført ute i feltet, så kan heller ikke jobben bli gjennomført som planlagt. Samarbeidet med Aibel og CoP har også bidratt til at dette er nok en suksess for LBO. Jeg vil si at de LBO medarbeiderne jeg har hatt ute på Ekofisk i 2011 har vært en "stå på gjeng" med HMS i fokus og humøret på topp. Takk til alle som har bidratt til at LBO er der vi er i dag på Ekofisk og Eldfisk. 25

26 Minst 100 ingeniørstillinger står nå ledige i Molde, og de nærmeste par årene ser de mange bedriftene i det store ingeniørmiljøet i byen et stort behov for nyrekruttering. Felles løft for å rekruttere ingeniører Av Anne Vik Pettersson Elleve bedrifter, blant dem Linjebygg Offshore, og traineeordningen TIM går sammen om å synliggjøre det store og allsidige ingeniørmiljøet i romsdalsbyen for å få dyktige fagfolk til å flytte til Molde. Utenom storbyene har Molde et av landets største ingeniørmiljøer innen en rekke voksende bransjer. Mangelen på ingeniører gjør faktisk at flere av bedriftene må si nei takk til enkelte oppdrag. Ved å gå sammen om å synliggjøre hvilke gode jobbmuligheter ingeniører faktisk har i Molde håper vi å hente mange nye til byen slik at bedriftene kan utvikle seg videre og vokse, sier Ivar Sæther som er daglig leder i konsulentselskapet 3S Prosjekt AS, et selskap som først og fremst arbeider innen bygg- og anleggssektoren. Spennende jobbutfordringer Det er både tradisjonelle bedrifter innen bygg, anlegg og elektro som mangler ingeniører i tillegg til et sterkt voksende miljø innen olje, gass og maritime næringer der det er behov for ingeniører innen svært mange fagfelt. Hallvard Matheson Rangnes jobber som ingeniør i Linjebygg Offshore, og han tror mange nyutdannede ingeniører har lett for å velge de store og landsdekkende selskapene for sin første jobb. Tilbudene er mange og det er ikke lett å velge sin første 26

27 De gjør felles løft for å hente ingeniører til Molde og lanserte Ingeniør Molde prosjektet hos Linjebygg Offshore i oktober. Fra venstre Hallvard Matheson Rangnes fra Linjebygg Offshore, Ynge Bø Myklebust i Huse Engineering, Line Gjerde Aarø i Istad Nett, Bård Indredavik fra Oshaug Metall og Ivar Sæther i 3S Prosjekt. arbeidsgiver. Min erfaring er at det ofte er mer interessant å jobbe i en liten eller mellomstor bedrift i forhold til et stort konsern. I mindre bedrifter får du mer varierte oppgaver og får jobbe med et prosjekt fra start til slutt. Hvorfor valgte du Molde etter en periode som ingeniør i Oslo? Fantastiske naturmuligheter, familie i byen og spennende arbeidsoppgaver var helt klart de viktigste momentene til at jeg kom til Molde, sier Hallvard. Ble teknisk sjef En lignende historie kan Bård Indredavik fortelle. Han kom til Molde gjennom den 2-årige traineeordningen TIM. Etter avsluttet traineeperiode fikk han tilbud om stilling som teknisk sjef i støperibedriften Oshaug Metall der han nå jobber. Mulighetene i naturen i Molde-regionen, en samboer fra distriktet og mulighetene jeg fikk gjennom Trainee i Molde var årsakene til at jeg nå har en spennende og utfordrende jobb her, forklarer han. Line Gjerde Aarø er personalrådgiver i ISTAD AS, et selskap som bygger og vedlikeholder strømnettet og selger konsulenttjenester til en rekke elverk. Selskapet opplever stor mangel på elkraftingeniører. Noe av det som gjør Molde attraktivt å flytte til er at her også er et bredt utvalg arbeidsplasser for ektefeller. Innen offentlig administrasjon, helse, handel og andre næringer finnes det arbeidsplasser i byen slik at ektefellene til ingeniører også vil finne jobbmuligheter, påpeker hun. Omfattende kampanje Den felles rekrutteringskampanjen som de elleve Moldebedriftene og traineeordningen TIM står bak tar nå i bruk en rekke virkemidler for å profilere det store ingeniørmiljøet i byen og få flere med ingeniørbakgrunn til å flytte hit. Sentralt står nettstedet der ingeniører kan finne ledige stillinger, registrere seg for informasjon og jobbtilbud og finne informasjon om byen og bedriftene. Et informasjonsmagasin er blant annet distribuert som et vedlegg i Teknisk Ukeblad. Sosiale medier som Facebook er også tatt i bruk. Neste år er det meningen at kampanjen også skal henvende seg til ingeniører utenfor Norges grenser. 27

28 MainTech reiser «Down Under» Karratha Gas Plant tar imot gass og kondensat fra Australias største olje og gass felt. Foto Woodside Energy Ltd. 28

29 Ole Engan og Sarbjyot Haarberg på jobb for MainTech i Australia. Her på en dagsutflukt med Red Rocks i bakgrunnen. Sarbjyot Haarberg og Ole Engan trengte ikke mange minuttene betenkningstid da Shell kontaktet MainTech om at Woodside Energy Ltd. trengte senior inspeksjonsingeniører til en større revisjonsstans på Karratha Gas Plant i Nordvest Australia. Av Sarbjyot Haarberg og Ole Engan At australiere er et meget avslappet og tilbakelent folkeslag er noe vi vet fra før, men det skulle vise seg at vi ble satt på en tålmodighetsprøve utenom det vanlige. Tilbudet fra MainTech ble sendt i begynnelsen av juni etter mye e-postutveksling med CV-er, timerater, overtidsbetaling, informasjon om oppdraget og hvor lenge de trengte oss. I juli ble MainTech godkjent som selvstendig leverandør for Woodside, og PO-en kom rett før avreisen i slutten august. Å søke visum er ikke bare bare når man har sju forskjellige visum å velge i, i tillegg til at den australske ambassaden i Berlin ikke tar telefonen. Det ble til at vi søkte om turist-business visum og satset på at det skulle ordne seg. Sarbjyot ble stoppet i passkontrollen, men det hjalp at vi var to som reiste 29

30 30

31 \\ Sarbjyot slet med slangefobi på campen i mørket både morgen og kveld. Det ble ikke bedre da det etter en uke kom oppslag over alt om at det var observert giftige slanger... \\ sammen og hadde med et brev fra Woodside om at vi skulle jobbe for dem som kontraktører i en begrenset periode. Spennende uker Det ble fem og en halv ukers jobb som vi visste lite om. Vi visste det skulle utføres tilstandskontroll på 350 trykktanker og utstyr. Vi trodde vi skulle utføre og rapportere inspeksjonen slik vi gjør her hjemme, men ingenting er overlatt til tilfeldighetene her. Du slipper ikke inn på et anlegg i Australia uten å ha gjennomført forskjellige sikkerhetskurs, introduksjonskurs, kurs for entring av beholdere, AT-SJA kurs pluss diverse kurs om holdninger til IT-sikkerhet og interessekonflikter. Vi jobbet direkte for Woodsides ingeniøravdeling og arbeidet bestod i å kvalitetssikre arbeidspakker og at inspeksjonen var gjennomført i henhold til arbeidsbeskrivelsen og riktig rapportert. Videre ble det koordinering av korrektivt arbeid og tilleggsinspeksjon. Skuffelsen over ikke å skulle inspisere selv forsvant fort da det var fritt frem for å gå rundt i den delen av anlegget som vi hadde tilgang til. Grønne hjelmer ble delt ut til alle som var på anlegget for første gang, så om vi forvillet oss inn på et område som vi ikke skulle være, ble vi fort sendt bort. Vi jobbet begge dagskift og brukte den ene fridagen i uka til å se oss litt rund utenfor anlegget. Det ble lange arbeidsdager og korte netter. Typisk døgnrytme var å stå opp klokka halv fem og være klar til avreise til anlegget en time senere. Etter vel tolv timers arbeidsdag bar det hjem til Bay Village for middag, trening og avslapping. Internasjonalt miljø Vi har lært mye om hvordan Woodside gjennomfører revisjonsstanser på et stort anlegg, og ikke minst å jobbe i et internasjonalt miljø med ingeniører fra Australia, New Zealand, Russland, Skottland, Kina og Singapore. Vi to nordmennene ble et eksotisk innslag i teamet. Velferdstilbudet på campen er upåklagelig. Gymsal med organiserte aktiviteter hver dag, treningsrom med alle typer apparater og utendørs svømmebasseng i tillegg til en kantine med mat fra alle verdens hjørner. Australierne er veldig gjestfrie og tok oss med på kengurusafari allerede første arbeidsuka. Senere inviterte de oss hjem til seg ved tre anledninger for sosialt samvær. Offroadkjøring med splitter ny Toyota Landcruiser vil vi nok ikke oppleve så mange ganger i livet! Og biler med snorkel ble et ganske vanlig syn på parkeringsplassene. Slangeangst og bushwalking Sarbjyot slet med slangefobi på campen i mørket både morgen og kveld. Det ble ikke bedre da det etter en uke kom oppslag over alt om at det var observert giftige slanger og oppfordring om å være forsiktig i mørket. Men det er rart hva man venner seg til etter en stund. I begynnelsen var stranda den eneste plassen hun ville tilbringe fridagen sin, men uten å bade i det uklare vannet for det kunne være hai der, noe lokalbefolkningen bekreftet. Bushwalking, som australierne anbefalte på det varmeste, var helt uaktuelt for Sarbjyot inntil siste fridag. Det ble vår andre fridag sammen, og det føltes litt tryggere å være to ute i bushen i tilfelle slangebitt. Det ble noen hysteriske hyl og tendenser til hyperventilering da en firfirsle føk rett foran føttene til Sarbjyot på begynnelsen av turen. Det ble ikke noe bedre da det sto skilt om å se opp for giftige slanger og giftige edderkopper, i tillegg til gigantiske gresshopper som spratt opp i ansiktet. Men igjen det med tilvenning, vi fikk en kjempefin fottur i bushen i 30 varmegrader og bris. Spennende venstrekjøring Vi var veldig spent på venstrekjøringen da vi skaffet oss internasjonalt førerkort hos NAF før vi dro. Det gikk egentlig overraskende bra, tross mye bruk av vindusvisker i stedet for blinklys til tider Å ha en passasjer i bilen har sine fordeler og ulemper. Rundkjøringer var vel den største utfordringen, i alle fall når en viss Ole satt i passasjersetet og fortalte ville historier, og dertil kauker når Sarbjyot ikke ser han som kommer i stor fart fra høyre. Gode reflekser og godt humør kommer som vanlig godt med også i trafikken. Fire fridager mot slutten ble en perfekt avrunding av oppholdet. Et besøk på Woodsides hovedkontor i Perth før hjemreisen, forsterket båndene mellom MainTech og Woodside. Det skal være to stanser i 2012, en i mai og en i september, og vi er forespurt om å komme nedover igjen. Om det blir konkurranse blant MainTecherene om neste tur gjenstår å se, men vi har i alle fall fått minner for livet etter vårt første møte med Australia. 31

32 LBO har i høst vært med på et samarbeidsprosjekt med NTNU der studentene har løst en oppgave om hvordan LBOere kan kommunisere godt med hverandre selv om de ikke fysisk sitter i samme rom. Både LBO og NTNU er meget godt fornøyde med samarbeidsprosjektet. Prosjektarbeid i vir Av Tove Kristiansen Førsteamanuensis Monica Rolfsen ved Industriell Økonomi og Teknologi ved NTNU ( tok tidlig i høst kontakt med LBO om vi var interessert i å være med på studentarbeider innen fagområdet Prosjekt- og personalledelse. Konseptet som Monica Rolfsen la frem var å invitere fire bedrifter til NTNU for å presentere seg selv som bedrift og gi studentene en utfordring innen ovennevnte fagområde. HR-sjef Johnny Alnes Monge støttet forslaget om at LBO burde delta og koblet også inn Stian Guttormsen fra LBO. Guttormsen har tidligere vist en spesiell interesse for dette fagområdet og sammen med undertegnede jobbet vi to med forslag til aktuelle utfordringer som studentene kunne jobbe med. Samarbeidsmodellen Modellen for samarbeidet med NTNU skulle ha følgende oppbygging: En representant fra bedriften presenterer virksomheten generelt, med et særskilt fokus på en eller flere utfordringer som bedriften har innen faget prosjekt- og personalledelse. Deretter skal to grupper med studenter jobbe med disse utfordringene. Etter en to-tre ukers tid skal studentene presentere de vurderinger og forslag som gruppene har kommet frem til, med bedriftens representanter til stede for å gi sine kommentarer. Alternative kommunikasjonsmetoder LBO har som kjent flere kontorlokasjoner på land både i Stavanger, Molde, Trondheim, Aberdeen og i Houston. Vi har løpende kommunikasjon og samhandling mellom disse lokasjonene, mellom de enkelte lokasjonene på land og de ulike installasjonene onshore og offshore. Vi ønsket derfor at studentene skulle fokusere på prosjektarbeid i virtuelle team. Det vil si prosjektarbeid mellom LBOere som ikke fysisk sitter sammen i samme rom, for eksempel ved bruk av videoutstyr eller andre medium. Vi fikk gjennomslag for vår oppgave hos Rolfsen ved NTNU og hun delte videre oppgaven vår i to: 1. Overordnet analyse av LBO 2. Hvordan påvirker en geografisk todelingen av organisasjone dens effektivitet i gjennomføring av prosjekter? Undertegnede presenterte LBO og vår utfordring for stu- 32