RIKTIG MEDISIN- MASKIN. d:mag. Nye Ahus får helautomatisk. Livsfarlig personvern SIDE Pasienten tar mer kontroll SIDE 20-21

Transkript

1 d:mag ET MAGASIN FRA DIPS ASA Nye Ahus får helautomatisk MEDISIN- MASKIN Pasientene ved Nye Ahus vil få sin medisin levert i slike endosepakker, direkte fra en maskin. Sykehuset er først i verden med helautomatisk legemiddelhåndtering, som reduserer risikoen for feilmedisinering. SIDE 4-7 RIKTIG Livsfarlig personvern SIDE 8-11 Det moderne helsevesen: Pasienten tar mer kontroll SIDE Legene på nett hele tiden SIDE Sykepleierne får økt status SIDE 16-17

2 leder InnhOlD Kjære leser! I disse dager er det 20 år siden DIPS for første gang ble satt i drift på et sykehus, og i desember kan bedriften feire 10 års jubileum som aksjeselskap. Det har vært 20 veldig spennende år, og for meg som har vært med fra starten er det utrolig fl ott å se hva vi har klart å skape sammen med våre kunder. Noe av dette forsøker vi å formidle gjennom vårt nye magasin. DIPS ble unnfanget i et sykehus, og selskapet har bygget opp mye kunnskap og kompetanse fra helsevesenet om behovene for gode ikt-verktøy for sykehus. Dette har vært verdifullt for oss som selskap, og er etter min vurdering den viktigste årsaken til at vi har klart å skape en økonomisk solid og livskraftig bedrift med 85 ansatte og en markedsandel i Norge på over 55 prosent. Selskapets historie har så langt vært preget av to faser. Første fase var starten ved Nordland Sentralsykehus i Bodø i 1987 og årene hvor DIPS var et spleiselag mellom sykehusene som tok i bruk produktet. På midten av 90-tallet ble det mer og mer tydelig at denne organisasjonsformen ikke var egnet til å konkurrere på sykehusmarkedet, spesielt etter at nye forskrifter for offentlige anskaffelser førte til store og tunge anbudsprosesser. På midten av 90-tallen ble det gjennomført en prosess for å skille ut aktivitetene knyttet til DIPS-utviklingen, og dette førte fram til etableringen av DIPS ASA som et kommersielt aksjeselskap i desember Majoriteten av aksjene var eid av selskapets ansatte, men også Nordland Fylkeskommune og andre kunder ble med på eiersiden. Årene etterpå representerer den andre fasen i selskapets historie, og la et viktig grunnlag for den suksessen vi har klart å få til i Norge. Gjennom anbudskonkurransen i Helse Øst RHF som vi vant i 2003 har vi klart å øke kundemassen kraftig i Norge. Det var en stor dag for oss da Sykehuset Innlandet skrev kontrakt med oss og satte DIPS i drift i mars 2007, slik at vi igjen er tilbake som leverandør til sykehusene i Hedmark. Det er en målsetting for selskapet å etablere kunder også i utlandet. Vi har gjennomført omfattende markedsanalyser i mange europeiske land, og ser at det er stor etterspørsel etter de løsningene vi kan tilby. En avgjørende forutsetning for å realisere produkter som også kan selges i utlandet er overgangen til serviceorientert arkitektur, det vi i DIPS har gitt navnet DINA DIPS på Ny Arkitektur. Dette er samtidig en svært viktig satsing for oss i forhold til det norske markedet ved at det blir enklere å integrere DIPS med andre systemer. Som en del av vår framtidssatsing har vi valgt å engasjere oss i en rekke forskningsprosjekter sammen med de ledende forskningsmiljøene rundt utvikling av ehelseprogramvare i Norge. Dette samarbeidet med Nasjonalt senter for EPJ, Sintef, Nasjonalt senter for Telemedisin og Tromsø Telemedicine Laboratory er viktig for DIPS og for å beholde den ledende posisjonen vi har innen utvikling av ehelseløsninger. Jeg gleder meg til fortsettelsen og tror vi sammen med våre kunder vil nå meget langt! Med jubileumshilsen Tor Arne Viksjø Adm. dir. Aktuelt Europas mest moderne sykehus Riksikerer dødsfall Politiker vil endre loven nytt FrA nett Små saker om ting som rører seg rundt omkring i landet tema Den moderne legen Økt status for sykepleieren? En ubenyttet ressurs Mer kontroll over egen helse nytt FrA våre kunder Sykehuset Asker og Bærum tar i bruk sykepleiedokumentasjon Kaster papirene Felles DIPS i UNN DIPS-forum Et elektronisk eventyr Tester ny teknologi Friske fremtidsvyer Det har vært 20 veldig spennende år, og for meg som har vært med fra starten er det utrolig flott å se hva vi har klart å skape sammen med våre kunder KONTAKTINFO: DIPS Bodø, hovedkontor: Telefon: / E-post: post@dips.no / Adresse: Jernbaneveien 85, 8037 Bodø. DIPS Oslo: Telefon: / Adresse: Stortorvet 3, 0150 Oslo. DIPS Trondheim: Telefon: / Adresse: Abels gate 5, 7030 Trondheim. D:MAG UTGIVER: DIPS ASA ANSVARLIG REDAKTØR: Tone Jespersen REDAKSJON OG GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress AS TRYKK: Zoom Grafi sk AS OPPLAG: 3000 UTGIVELSE: September 2007 Ønsker du magasinet tilsendt til en annen adresse enn den vi har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post marked@dips.no. La oss også få vite det om du har innspill til magasinet. 2 3

3 aktuelt Her er fremtiden Nye Ahus blir det mest moderne, pasientfokuserte og driftseffektive sykehuset i Europa. TEKST: HILDE SANDER MELING FOTO: MARIUS FISKUM sist, men ikke minst, sikre god pasientbehandling. Vi er veldig stolte av det vi nå får til. Vi har shoppet de beste løsningene fra ulike sykehus i verden og tar teknikken i bruk i ett og samme bygg, sier direktør for utredning og analyse ved det nye Akershus universitetssykehus (Nye Ahus), Dag Bøhler, om det enorme teknologiske og organisatoriske løftet som er i sving. Alle bygningsmessige arbeider skal være avsluttet slik at selve bygget står ferdig allerede til nyttår, og 1. april 2008 tas deler av det nye sykehuset i bruk. Da er blant annet aktiviteter som resepsjon, dagkirurgi og sterilsentral flyttet fra det gamle til det nye bygget. Ingar Ramsberg, prosjektkoordinator prosjektering/bygg, viser rundt i lyse, trivelige og romslige pasientområder. Nye arbeidsformer skal sørge for full utnyttelse av bygget, god arbeidsflyt for personalet og Direktør for utredning og analyse ved Nye Ahus, Dag Bøhler, viser fram byggeplassen. Han er veldig stolt av det Nye Ahus nå får til. De har shoppet de beste løsningene fra ulike sykehus i verden og tar teknikken i bruk i ett og samme bygg. Kvalitet Direktør Erik Normann er i fyr og flamme over å se nybygget reise seg, og er svært stolt over å kunne si at de bygger Europas mest moderne sykehus. De norskproduserte verktøyene Praktiske Prosedyrer i Sykepleiertjenesten (PPS) og den elektroniske pasientjournalen DIPS skal bidra til å oppnå målsettingen. Som det første sykehuset i Norge har Ahus besluttet å ta i bruk PPS integrert i elektronisk pasientjournal. Kvalitet og samhandling er stikkord. Hvordan har det seg at Ahus smykker seg med tittelen «Europas mest moderne universitetssykehus» og det lenge før nybygget står ferdig? Innføring av DIPS, helautomatisk medisinutdeling og annen teknologi er noe av årsaken, sier Normann. Pasienten i sentrum Generelt er helsesektoren fortsatt preget av datasystemer som ikke kan «snakke» med hverandre, og blandingssystemer mellom papirjournal og elektronisk journal. Dette beslaglegger store ressurser som går på bekostning av pasientomsorg og effektivitet. På Nye Ahus er det pasienten som skal være i sentrum. I tillegg får sykepleierne mer oppmerksomhet, ved at det opprettes en egen divisjon for dem. For å skape det nye sykehuset er det gjennomført flere u prosjekter innen utforming av 4 5

4 aktuelt t bygg, IKT- og utstyrsløsninger, samt organisasjonsutvikling. Dette er bærebjelkene for en ny og moderne hverdag for pasienter, samarbeidspartnere og personale. Prosjektene har vært ledet og gjennomført med interne krefter, slik at idé og design tilhører personale og brukerne av sykehuset. Gevinst med det samme Implementeringen av de ulike løsningene er i full gang og vi forventer å se resultater i form av gevinstrealisering når sykehuset tas i bruk, sier Dag Bøhler. En av årsakene til dette ligger i innføringen av ny legemiddelhåndtering, der dagens ressurskrevende arbeid byttes ut med en digitalisert og automatisert løsning. En annen løsning er AGV ene førerløse roboter som frakter vogner med forsyninger døgnet rundt. På den måten slipper de ansatte å hente og levere tøy, utstyr, emballasje og søppel. Innføringen av det nye systemet gir sykehuset innsparingspotensial på flere årsverk. AGV (Automatic Guided Vehicle) finner veien selv, tar heisen alene, stopper og ber deg høflig om å flytte deg om du står i veien for den. Sykehuset får 20 automatiske førerløse roboter som frakter vogner med forsyninger døgnet rundt. Avansert datateknologi, trådløst nettverk og sensorer måler avstand og «ser» hindringer og sørger for at lasten kommer dit den skal. AGV er kjent, og teknologien har vist seg effektiv i sykehus i Europa og USA. Det nye universitetssykehuset i Akershus er det andre sykehuset i Norge som tar AGV i bruk, forteller Bøhler. Deler med andre Sykehuset, som er beliggende på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, er planlagt for full klinisk drift fra høsten Det er dimensjonert for å dekke lokal- og sentralsykehusfunksjoner for ca innbyggere. Nye Ahus ønsker å dele sine erfaringer med resten av helse-norge i en stor konferanse 19. og 20. november. Konferansen handler om et moderne sykehus som tar pasienten og primærhelsetjenesten på alvor. Sentralsykehuset i Akershus fra 1960 har for dårlig teknisk standard, liten kapasitet og ingen mulighet til å møte framtidig befolkningsvekst. Akershus fylkeskommune startet derfor planleggingen av nytt sykehus på slutten av 1990-tallet. I 2001 vant det danske arkitektfirmaet C.F. Møller konkurransen om konsept og utforming. Illustrasjon: Arkitektkontoret C.F. Møller Medisin-maskin Skal redusere risiko for feilmedisinering Nye Ahus blir det første sykehuset i verden som tar i bruk et helautomatisert og digitalisert system for håndtering av legemidler. Ved hjelp av DIPS får rett pasient rett medisin til rett tid. Risikoen for feilmedisinering er stor ved manuell håndtering av legemidler. Hele 18 prosent av sykehusdødsfallene skyldes feilmedisinering. I dag har vi et lite rasjonelt lagerhold med manglende oversikt og for stort svinn, vi har store verdier bundet opp i lagerholdte medikamenter, arbeidsprosessen er ressurskrevende og risikoen for å gi feil medisin er stor, sier direktør for utredning og analyse, Dag Bøhler. Formålet med det nye systemet er å kvalitetssikre hele kjeden knyttet til håndtering av legemidler og effektivisere arbeidsprosessene slik at det frigjøres tid til klinisk arbeid. Verdensnyhet Systemet som skal digitalisere medisineringen er unikt i verden. Mange benytter endosemaskiner til pakking og produksjon, og rørpost og IKT til medisindistribusjon, men ingen har satt dette i system til å virke sammen. Nye Ahus blir det første stedet som integrerer dette i én løsning. I oktober neste år skal det være i full drift. Erfaringer fra Italia og USA har vist at feilmedisinering og svinn av medisiner reduseres betydelig når arbeidsprosessene automatiseres og digitaliseres. I tillegg til bedre kvalitet og økt effektivitet vil helautomatisk og digitalisert legemiddelhåndtering gi en helse- og miljøgevinst for de ansatte, siden de slipper berøring og innånding av medisiner i mye større grad enn i dag, sier Bøhler. Urørt Når du havner på det nye sykehuset i Lørenskog bestiller legen medisinen din via PC på en egen medikasjonsmodul i DIPS. Derfra går bestillingen via et eget logistikkog lagerstyringssystem i sykehusapoteket for kvalitetssikring før den sendes direkte til produksjon. Etter at de enkelte legemidlene er produsert i sykehusapoteket, overføres de automatisk til rørpostpatroner og sendes direkte til sengeposten hvor sykepleierne kan hente medisinen. Et eget logistikkstyringssystem, som eies av Sykehusapoteket og Delta, ruter bestillingene til rett instans i tillegg til at det holder oversikt over lagerbeholdning, faktura og annen informasjon. Hver enkelt endose er pakket for seg og påført strekkode, legemiddelnavn og styrke. Forsyninger kan skje 365 dager i året, 24 timer i døgnet, og leveringstiden på hastebestillinger er rundt 15 minutter, forteller brukerkoordinator Marie Sleveland. God kontroll 80 prosent av medisinene vil distribueres automatisk via innmating i rørpost fra endosemaskinen, mens store eller tunge forsendelser vil bli transportert med AGV. Endosemaskinen har beholdere hvor medikamentene mates inn, og disse fylles opp etter faste rutiner, opplyser Marie Sleveland. All pakking og innmating i maskinen kontrolleres av farmasøyt. Det vil i tillegg 80 prosent av medisinene vil distribueres automatisk via innmating i rørpost fra endosemaskinen. Her er kontrollrommet for all rørposten som skal sendes i Nye Ahus. være manuell pakking i rørpost for de forsendelsene hvor bruk av maskinen ikke er hensiktsmessig. For eksempel ved manuell sterilproduksjon og medisin som er svært sjelden i bruk. Alle sengeområder skal ha lokale lagre med medikamenter for akutt bruk og de mest brukte medisinene, sier Dag Bøhler som legger til at oppfylling og nedtelling av de lokale lagrene også skal registreres elektronisk i Delta-systemet. Når en medikamentforsendelse ankommer posten får sykepleier melding via calling/telefon. Rørpostpatronen tømmes og medikamentene plasseres i egne medisintraller. Før medisinen gis, skal det kontrolleres at riktig medikament gis til riktig pasient ved hjelp av en elektronisk leser som registrerer både pasientens armbånd og posen med medikamenter. Stemmer ikke pasientdata og medisindata får sykepleieren opp en feilmelding. fakta DETTE ER FLYTTEPROSESSEN 14 funksjonsområder flytter inn før hovedåpning 1.oktober Områdene er mindre og kontrollerbare enheter som egner seg til å flytte og settes i drift i etapper. Trinn 1: Innflytting 1. april 2008 Sterilsentral Dagkirurgi Øre-Nese-Hals poliklinikk Resepsjon Nordre del av glassgaten Fellesarealer (frisør, helsetorg, kafé, kiosk, vestibyle) Trinn 2: Innflytting 19. mai 2008 Radiologi (polikliniske undersøkelser) Gynekologisk/Føde poliklinikk Kirurgisk poliklinikk Ortopedisk poliklinikk Resten av glassgaten Trinn 3: Innflytting 25. august 2008 Lungepoliklinikk Kardiologisk og generell medisinsk poliklinikk Patologi/Obduksjon Lab, enhet for genteknologi Blodtapping/-produksjon Nyre-/Endokrinologisk poliklinikk Nukleærmedisin Nye Ahus får ny legemiddelhåndtering som er digitalisert og automatisert. Før medisinen gis, skal det kontrolleres at riktig medikament gis til riktig pasient ved hjelp av en elektronisk leser som registrerer både pasientens armbånd og posen med medikamenter forteller direktør for utredning og analyse, Dag Bøhler og brukerkoordinator Marie Sleveland ved Nye Ahus. 6 7

5 aktuelt Livsfarlig personvern Dagens lovverk kan i verste fall bidra til å skape livstruende situasjoner slik tilfellet var i Bergen. Haraldsplass Diakonale sykehus og Haukeland Universitetssykehus ligger nærmest vegg i vegg og det er nesten tilfeldig om du som pasient havner på det ene eller det andre sykehuset. Siden de to sykehusene er forskjellige organisasjoner som har eget databehandleransvar, har de ikke anledning til å gi helsepersonell direkte tilgang til pasientjournalene på det andre sykehuset selv om pasienten samtykker. TEKST: HILDE SANDER MELING Foto: Helse bergen HF De to sykehusene Haraldsplass og Haukeland ligger nærmest vegg i vegg og det er nesten tilfeldig om du som pasient havner på det ene eller det andre sykehuset. Men siden de er forskjellige organisasjoner som har eget databehandleransvar, har ikke helsepersonell på det ene sykehuset direkte tilgang til pasientjournalene på det andre sykehuset selv om pasienten samtykker. I 2005 var det oppslag i journaler ved Haukeland Universitetssykehus fra Haraldsplass Diakonale sykehus. Det forteller sitt om hvor mye pasientene veksler mellom de to sykehusene. Begge sykehusene har det samme elektroniske journalsystemet. For å bedre sikkerheten for pasientene gjorde Helse Bergen det mulig for de to sykehusene å utveksle journaler. Dette gjøres innad i Helse Bergen HF med sykehus som ligger lenger unna, som for eksempel Voss HF. Kritisk for pasient Men Haraldsplass er ikke en del av Helse Bergen HF. Det har avtale med Helse Vest RHF om å levere sykehustjenester til en del av befolkningen i området og er i praksis et offentlig sykehus. Men de er en egen juridisk enhet. Ergo satte Datatilsynet foten ned for journalutvekslingen. Første gang etter et tilsyn i Bare et par dager etter stengingen i april -03 opplevde Helse Bergen en dramatisk situasjon med en hjertepasient. Siden legene ikke lenger hadde mulighet til å søke direkte i journalen til pasienten, holdt det på å gå skikkelig galt. Heldigvis gikk det bra, men vi valgte å åpne tilgangen igjen etter dette, informerer Eline Monstad, IT-sikkerhetsleder i Helse Bergen HF. 10. november 2005 gjennomførte Datatilsynet nok et tilsyn ved Helse Bergen for å kontrollere at virksomhetens behandling av helseopplysninger skjer i henhold til helseregisterlovens bestemmelser. Tilsynet endte med nytt krav om å lukke avviket som tidligere var påpekt. Vi er nå i dialog med Datatilsynet og jobber for å få til en løsning som tilfredsstiller dem og Helsetilsynet. Vi regner med å få innført ny versjon av journalsystemet i løpet av første kvartal 2008, opplyser Eline Monstad. I et brev til Helse Bergen skriver Datatilsynet at de og Helsetilsynet i Hordaland har vurdert helseforetakets plan for lukking av det påpekte avviket. Vi er i hovedsak positiv til denne, skriver de. Må spørre Siden loven setter krav til en vurdering før utlevering av journal, har vi skissert løsninger vi har tro på. Det hele vil skje elektronisk og det vil være sånn at noen på Haukeland får melding når en ansatt på Haraldsplass ber om en journal og omvendt. På den måten kan de gå raskt i gang og vurdere hvilke opplysninger som er relevante å sende i retur, forteller Monstad. I praksis blir dette selvsagt mye mer tungvint enn i dag, men loven følges. Dersom en pasient har vært på Haraldsplass tidligere, men sendes til Haukland i hui og hast på grunn av akutt sykdom, tenker vi oss en såkalt blålysfunksjon. Det betyr at den aktuelle legen får opp journalen til pasienten, men Haraldsplass informeres om oppslaget som et avvik. På den måten kan de i etterkant følge opp nødvendigheten av journaltilgangen i de få tilfellene det her er snakk om. På den måten ivaretar vi pasientsikkerheten, mener Eline Monstad. Hun mener det er uaktuelt for Helse Bergen å bare ha den ene løsningen der journalen må vurderes før utlevering. Det ville fort kunne få konsekvenser for liv og helse dersom de ansatte ikke skulle hatt adgang til å lese pasientjournaler ved en blålysfunksjon, forteller Monstad. IT-sikkerhetsleder i Helse Bergen HF, Eline Monstad Du som pasient har ikke rett til å gi helsepersonell innsyn i din egen journal på andre sykehus enn ditt lokalsykehus. Kan gi journalen til alle unntatt legene Som pasient har du ikke rett til å gi helsepersonell på et annet sykehus innsyn i din egen journal men du kan legge den ut på internett om du vil. Tekst: Hilde Sander Meling og Oddny J. Johnsen Skulle noe akutt inntreffe og du havner på et fremmed sykehus ute av stand til å gjøre rede for din medisinske tilstand, risikerer du alvorlig feilbehandling. Helsepersonell får nemlig ikke automatisk tilgang til dine livsviktige opplysninger. Personell ved lokalsykehuset ditt må først vurdere om de som skal behandle deg kan få ut opplysninger fra din pasientjournal. Og de må som oftest overlevere opplysningene muntlig over telefon. Usikrede fakslinjer eller e-post er det ikke lov å bruke. Paradoksalt nok kan du selv velge å gi hvem som helst andre tilgang til opplysningene. Du kan legge journalen din ut på internett, distribuere den i bokform, trykke den i avisen eller ha den med deg hvor du enn ferdes. Men du får altså ikke lov til å gi den til de som vil behandle deg når du er syk. Da er det ditt lokalsykehus som bestemmer. Helt absurd. Dette må det gjøres noe med, sier IT-sikkerhetsleder i Helse Bergen HF, Eline Monstad. Frykter journalsnoking Datatilsynets skrekkscenario er at sensitiv pasientinformasjon skal bli for lett tilgjengelig med elektronisk journal (EPJ). De kan vise til skrekkoppslag i media om snoking. Helsepersonell skal ha tilgang til nødvendig informasjon, men ikke tilgang på den informasjonen som ikke er relevant for den spesifikke situasjonen. Og det er vanskelig å lage et system som forbereder deg på de uforutsette hendelsene, forklarte Sverre Engelschiøn, Datatilsynet, under DIPS-forum. Akershus Universitetssykehus HF fikk i januar i år kritikk av både Helsetilsynet og Datatilsynet etter at ansatte hadde snoket i journalene. Vi opplevde at ansatte som ble innlagt ved sykehuset som pasient nektet oss å legge informasjon inn i den elektroniske journalen, av frykt for at kollegaer skulle snoke det opp. Vi har tatt dette meget alvorlig, og jobber med å få på plass et bedre logganalyseverktøy, forklarer direktør Bjørn Magne Eggen ved enhet for medisinsk fag og strategi ved Akershus Universitetssykehus HF. Slik kan sykehuset hele tiden overvåke hvem som bruker journalene. Og derav innføre sanksjoner for de som eventuelt åpner journaler ureglementert. Systemet finnes DIPS støtter de mekanismer som lovverket forutsetter skal regulere tilgangen til pasientenes journaler. Og DIPS EPJ er ikke vidåpent slik Datatilsynet frykter. Slik vi ser det har vi et godt grunnlag for å ivareta lovverket slik EPJ-standarden er, sier Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i DIPS ASA. Datatilsynet ønsker seg en stortingsdebatt om hvorvidt man bør opprette nasjonale pasientjournaler, eller en lett tilgjengelig kjernejournal basert på den enkelte pasients frivillighet. Slik kan de som ønsker det, som har kroniske lidelser eller andre sykdommer, gjøre sin informasjon enklere tilgjengelig for de ulike instanser som er involvert i behandlingen. Pasienten får også da en mer aktiv rolle i forhold til tilgangen på informasjonen, mener Engelschiøn. u 8 9

6 aktuelt u Vil endre loven Nå må vi få til en lovendring som gjør noe med dette, mener Arbeiderpartiets Jan Bøhler. Tekst: Hilde Sander Meling Foto: Marius Fiskum Han engasjerer seg kraftig for at det skal bli mulig å kommunisere mellom de enkelte sykehusene for å få nødvendig pasientinformasjon der det trengs, når det trengs. Flaks I dag er regelverket klart, det er ikke lov å utveksle informasjon mellom helseforetakene ved å logge seg på et felles datasystem, sende nødvendige opplysninger per e-post eller usikrede fakslinjer. Dersom du selv ikke er i stand til å formidle dine helsebehov, er det ren og skjær flaks som gjør at du får den rette behandlingen der du er. Dette er rett og slett for dårlig og går ut over pasientene. Jeg mener alle sykehusene bør ha tilgang til en kjernejournal der man får frem akutt pasientinformasjon. Det må en lovendring til og en nasjonal føring på at sykehusene tar i bruk et landsomfattende elektronisk system som snakker sammen. Det er jo da vi ivaretar pasientsikkerheten, sier Jan Bøhler. Helseregisterlovens 13 stiller krav om at tilgang til helseopplysninger bare kan gis til databehandlingsansvarlig, databehandler og de som står under deres instruksjonsmyndighet. Informasjon per telefon Få leger vet at de i det hele tatt trenger å ringe noen. De færreste legene kjenner pasientens allergier eller spesielle medisinske tilstand og hvilket sykehus de i så tilfelle skal kontakte. Med litt flaks får de tak i rett lege, men i en akutt situasjon vil hele denne prosessen ta for lang tid. Gode løsninger for elektroniske pasientjournaler finnes, og det er utbredt i helseforetakene. Nå må vi endre loven som hindrer foretakene i å utveksle informasjon seg imellom. Når dette er gjort, må vi lage en kjernejournal som blir tilgjengelig i et nasjonalt arkiv der datasikkerheten er god nok og personvernet selvsagt ivaretas, sier Jan Bøhler. Tap-tap-situasjon I en interpellasjon til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i vår, utfordret Bøhler statsråden til å vurdere mer sentral styring, standardisering og koordinering av IKT-utviklingen innen helsesektoren i Norge. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å legge til rette for utveksling av pasientjournaler mellom sykehus, private som offentlige, men Jan Bøhler mener dette bare er første skrittet. Vi er nødt til å få en sømløs kommunikasjon mellom alle deler av helsevesenet. I dag taper både pasienter og fagfolk på at kommunikasjonen på tvers av regioner og helselinjer er for dårlig, mener Arbeiderpartiets andre nestleder i Helseog omsorgskomiteen. Bred tilslutning Det kan virke som om det er stor enighet fra de fleste partiene til å få en sømløs, digital helsetjeneste. Og går det som Bøhler ønsker, blir det lovendring allerede fra 1. januar Jeg jobber aktivt med denne saken overfor helsedepartementet. Nødvendig tilgang til viktig pasientinformasjon vil forbedre ressursbruken i helsevesenet og øke pasientsikkerheten ved å bedre sjansene til riktig behandling, sier Jan Bøhler. Andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Jan Bøhler (Ap), jobber for en lovendring som gjør at helsepersonell lettere kan få tak i livsviktig informasjon om pasienter på tvers av helseforetakene. fakta Navn: Jan Bøhler Født: 1. mars 1952 Yrke: Stortingsrepresentant Utdanning: cand.mag. Politiske verv: Andre nestleder Helse- og omsorgskomiteen Medlem Arbeiderpartiets gruppestyre Tidligere verv: Statssekretær i Utenriksdepartementet 2001, partisekretær Oslo Ap er leder for Oslo Arbeiderparti. Han har tidligere vært valgt sekretær i fylkespartiet, utredningssekretær ved Arbeiderpartiets sentrale kontor og byrådssekretær for Rune Gerhardsen i perioden Han ble innvalgt på Stortinget fra Oslo i Hurtigste vei fra tale til tekst Max Manus AS leverer SpeechMagic talegjenkjenning til bruk ved norske sykehus. Med talegjenkjenning reduseres epikrisetiden og pasientsikkerheten bedres. Talegjenkjenning er morgendagens måte å produsere pasientjournaler på, og vi er stolte av allerede å kunne levere denne løsningen fullintegrert med DIPS journalsystemer. Philips SpeechMagic fra Max Manus AS Besøk vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon Elektronisk prosedyre- og kunnskapsdatabase basert på nyeste kunnskap og forskning. Inneholder 300 grunnleggende sykepleieprosedyrer. Vedlikeholdes og oppdateres årlig. Full versjonskontroll. Integrert med DIPS bidrar PPS til å oppfylle hensikten med pasientjournalen og til at alle pasienter blir behandlet etter standardiserte, kvalitetssikrede prosedyrer. Akershus universitetssykehus er det første sykehus i Norge som tar i bruk PPS integrert med DIPS.. PPS Profesjonelt Pålitelig Systematisk telefon:

7 nytt FrA nett Best i omdømmemåling Primærlegene i Hedmark og Oppland er relativt bra fornøyd med sitt nærmeste lokalsykehus. Det viser en omfattende omdømmeundersøkelse som Helse Øst RHF foretok tidligere i år. Samlet ligger Sykehuset Innlandet (SI) omtrent midt på treet i forhold til resten av tidligere Helse Øst. SI Kongsvinger skiller seg positivt ut når det gjelder kvalitet på epikriser, planer for videre oppfølging, hurtig tilbakemelding, og i ulike former for samarbeid og rådgivning. SI Kongsvinger er den eneste sykehusenheten i hele gamle Helse Øst som framheves i den oppsummeringen som Sentia Research har gjort. I en samlet vurdering av kvaliteten på lokalsykehustilbudet er det bare Sykehuset Asker og Bærum som skårer høyere enn SI Kongsvinger. kortere ventetid i nord Den gjennomsnittlige ventetiden for folk som får behandling i psykisk helsevern i Helse Nord reduseres, viser nye ventelistetall. I voksenpsykiatri i hele Helse Nord RHF er det nedgang i ventetiden for de som har fått behandling i 1. tertial I barne- og ungdomspsykiatri er det også reduksjon i ventetiden i forhold til siste tertial i fjor. Satsingen på psykisk helsevern gir resultater, sier adm. direktør Lars H. Vorland i Helse Nord RHF. Innenfor somatikken er ventetiden stabil i forhold til samme periode i fjor. elektroniske resepter I løpet av 2009 skal de som trenger reseptbelagte legemidler kunne gå til hvilket som helst apotek for uttak av medisiner, uten å måtte ta med seg tradisjonell papirresept som i dag. Programmet for eresept Norge skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere, ekspedere og dokumentere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler, samt gi grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens (NAV) oppgjør til apotekene/bandasjistene ved utleveringer på blå resept. Programmet gjennomføres i et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Legemiddelverket, Den norske lægeforening (DNLF), Apotekerforeningen, Arbeids-og velferdsetaten (NAV), de regiona- le helseforetakene (RHF) og Bandasjistenes næringspolitiske utvalg (BNU). Helse- og omsorgsdepartementet er programeier. epj ved DIAkOnhjemmet: Journalnotater og epikriser har vært lagret elektronisk i mange år ved Diakonhjemmet Sykehus. Likevel har det vært vanskelig å gjøre alt journalinnhold elektronisk og unngå papirer. Fra juni i år ble imidlertid pasientjournalene helt elektroniske. Da startet man med skanning ved de tre psykiatriske avdelingene Alderspsykiatrisk avdeling Søndre Borgen, Psykiatrisk avdeling Vinderen og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vinderen, med sengeenheter, dagtilbud og poliklinikker, som alle bruker DIPS. På psykiatrisk poliklinikk på Vinderen synes Hilde Leirud, Eva Elgvin og Siv Aina Dahl Rudolfsen at igangsettingen med skanning har gått overraskende bra. - Vi var nok litt skeptiske på forhånd, også med tanke på oppstart i ferietiden, sier Elgvin, - men vi så raskt hvor bra og lettvint dette er. - Det har vært gjort godt forarbeid, både utstyr og rutiner var klart ved oppstart og vi har vært delaktige i prosessen. Dessuten slapp vi barnesykdommene som de somatiske avdelingene har gjennomgått, sier Dahl Rudolfsen. aker får medisinsk akutteam: Sykehusinnlagte pasienter som får hjertestans har ofte blitt gradvis sykere flere timer før hjertestansen inntreffer. Europeisk Resuscitasjonsråd (ERC) har derfor anbefalt bruk av spesialtrente team som kan rykke ut til dårlige pasienter på sengepost før de går i hjertestans. Som første sykehus i Norge har Aker universitetssykehus HF satt i system en ordning med et medisinsk akutteam for inneliggende pasienter. Systemet er videreutviklet fra andre lands erfaringer og tilpasset lokale forhold. Målet er å tidligst mulig identifisere kritisk syke pasienter, slik at de raskt får adekvat akuttmedisinsk behandling. Resultatet skal bli færre dødsfall, færre intensivdøgn, sikrere pasientbehandling og tryggere omgivelser for pleiepersonalet. nytt epj-anbud i Helse Vest Like over nyttår hevet Helse Vest RHF avtalen om implementering av TietoEnators EPJ-system Infomedix, som i tillegg til elektronisk pasientjournal (EPJ), inneholder pasientadministrasjon og samhandlingsløsninger. Rammeavtalen ble fremforhandlet i 2004, og ville vært styrende for hvem helseregionen skulle forholde seg til ved anskaffelser av EPJ-løsning til de enkelte sykehusene. Helse Vest utlyste i vår ny anbudskonkurranse, og fem anbydere blant annet DIPS ASA er på banen. Vi kjøper kun fungerende funksjonalitet, men vi tar også utviklingskontrakter inn i avtalekonseptet for å få levert ny funksjonalitet. Det vi gjorde feil forrige gang var å forsøke å skvise utviklingsarbeid inn i kjøpskontrakten, mener Erik Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT. Det betyr at den nye rammeavtalen blir tredelt, i en kjøpskontrakt, en vedlikeholdskontrakt og en videreutviklingskontrakt. Når leverandørvalget er gjort, vil Helse Vest ta initativ til å koordinere utviklingsløpet med andre kunder for å oppnå en best mulig avtale. (IT helse) gigabitsamband til finnmark: I løpet av 2008 vil en ny fi berkabel langs Finnmarkskysten knytte sykehusene i Hammerfest og Kirkenes til Norsk Helsenett med gigabitsamband. Norsk Helsenett har på vegne av alle helseforetak inngått en rammeavtale med Telenor om leveranse av høyhastighetsnett til rundt 500 lokasjoner over hele landet. Telenor har vært villig til å inngå en forpliktende avtale om leveranser også der dette krever utbygging. Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF er svært fornøyd med at Finnmark får samme tilbud som resten av landet. ingen ventetid i stavanger: Enhet for spiseforstyrrelser ved psykiatrisk klinikk i Stavanger Universitetssykehus behandler alle typer spiseforstyrrelser. For tiden er det ingen venteliste for å komme til behandling. Den innledende driften av enheten ble startet på nyåret. Per i dag er den en ren poliklinikk, men det ligger også planer om å etablere en sengepost ved enheten. skriver BoK om modum Bad: Man bør ikke tro at man skal gå suverent gjennom resten av livet, selv om man har hatt et bra liv fram til nå. Det kan skje ting med oss alle, sier VG-journalist Catharina Jacobsen. Erkjennelsen om at en vellykket tilværelse kan rammes plutselig og brutalt, har satt sine spor hos både Catharina og ektemannen Ketil Bjørnstad. Sammen skriver de for tiden boken om Modum Bad, basert på samtaler med pasienter og ansatte. Sykepleiere går til filmen 1000 Har ringt KoLsLinJen: Ved utgangen av juni hadde omlag 1000 personer ringt LHLs kolslinje på Glittreklinikken siden åpningen i november i fjor. En typisk innringer har selv kols og vil vite hva han/hun kan gjøre for å få en bedre hverdag. Det er omtrent like mange kvinner og menn som har ringt, og telefonene kommer fra hele landet. Mange spør også om medisiner og røykeslutt. En del er også pårørende til kolspasienter, sier prosjektleder Åse Castilla Løken. Kolslinjen er gratis hvis du ringer fra fasttelefon, mens det er egne takster fra mobiltelefon. Kristin Bokrudstad, Hilde Torserth Bråten og Anne Berit Klakegg Sundby ved Sykehuset Innlandet har utviklet en språkperm for fremmedspråklige, slik at man med pekemetoden kan gjøre seg forståelig på 12 språk. Permen, som i løpet av høsten gjøres tilgjengelig elektronisk, har vakt betydelig interesse, blant annet fra store sykehus som Ullevål og Rikshospitalet. Nå følger de tre opp suksessen med å lage en DVD hvor de fi lmer 12 ulike prosedyrer og legger inn bakgrunnstale på de samme 12 språkene; engelsk, fransk, tysk, russisk, serbisk/kroatisk, dari, albansk, somali, arabisk, tamil og urdu. Hvis behovet oppstår kan det være aktuelt å utvide til fl ere språk. undersøker PASIenttIlFreDShet: Årets pasienttilfredshetsundersøkelse (PasOpp) er i gang ved St. Olavs Hospital og i Helse Sunnmøre. Undersøkelsen retter seg mot voksne kreftpasienter og voksne brukere ved poliklinikker i psykisk helsevern. Undersøkelsen gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Resultatene presenteres blant annet på nettsidene til Fritt Sykehusvalg. LØnn via WeB: Torsdag 12. juli var en merkedag i Helse Førde HF. Da var det slutt på den tradisjonelle lønnsslippen på papir. Alle ansatte har fått sin egen portal på nett og kan laste ned lønnslippen der. På sikt skal de også kunne bruke web en til andre ting, for eksempel turnuslister. Dette er en del av Helse Førdes moderniseringsprogram MOT (Medarbeidar-Organisasjon- Teknologi). Hele Helse Vest RHF skal innføre dette systemet i løpet av HJeLP til KLinisKe ProsedYrer: Sykehuset Innlandet har opprettet en ressursgruppe som skal støtte ansatte som lager prosedyrer og metodebøker. Litteratursøk og opplæring inngår i støtten. Prosjektet er forankret i Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet for 2007, og inngår i et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. vil ha mer AktIve SYkehuSAnSAtte: Prosjekt «Aktive sykehus» er kommet til Nord- Trøndelag. Aktive sykehus er et arbeidsmiljøprosjekt der fysisk aktivitet benyttes som virkemiddel for å oppnå økt trivsel og helsegevinst. Prosjektet er fi nansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Primærmålgruppen for tiltakene er ansatte, både i støttefunksjonene og i sykehusavdelingene, som er lite fysisk aktive, men alle som ønsker det får delta. akutteam ved sanks: Stadig nye avdelinger opprettes i Samisk Nasjonalt Kompetansesenterpsykisk helsevern (SANKS) i Karasjok og Lakselv. Senteret har et godt rykte blant fagfolk og nylig ble Akutteamet ved DPS-Midt Finnmark gjenopprettet, nå med 10 stillinger. I løpet av høsten åpner SANKS en Ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok. Psykisk helsevern for samer i fra hele landet er et av satsningsområdene for Helse Finnmark HF. SANKS ble etablert 2002 og har nå over 50 fagstillinger. e-læring om medisinsk Koding: Korrekt medisinsk koding er en nødvendig del av et forsvarlig helsevesen, og en viktig del av legenes arbeid. Kodingen har fl ere viktige funksjoner som skal tydeliggjøre og dokumentere de ulike aspektene som følger ved et sykehusopphold for en pasient. På Diakonhjemmet Sykehus er et nytt e-læringsprogram i ferd med å tas i bruk for å sikre at leger og helsesekretærer får en best mulig opplæring i medisinsk koding

8 Det moderne helsevesen Den moderne legen Gjør tale til tekst Talegjenkjenning (TGK) er en funksjon for omgjøring av tale til tekst som i dag brukes av rundt 800 leger i Norge. Helsepersonell er mye til fots, dokumentasjonskravet øker og det er ofte trangt om plassen ved datamaskinene. Mobil EPJ er en av løsningene på disse utfordringene. Denne teknologien representerer enda et skritt i effektivisering av dokumentasjonsprosessen, forteller Tomas Alme. Her er det legen selv som gjør skrivearbeidet, men i stedet for tastatur legger man inn teksten ved hjelp av en mikrofon. For mange typer notater kan dette være en veldig effektiv måte å dokumentere på. Tekst: Hilde Sander Meling Foto: Rune Stoltz Bertinussen EPJ-systemene har så langt tilbudt lite ny funksjonalitet til leger utover å gi god tilgjengelighet til journalen. Nå er tiden kommet for å utvikle verktøy som forenkler og effektiviser arbeidsprosesser for legene. Kurvesystemet med medisinforsyning som Akershus Universitetssykehus tar i bruk første del av i høst er et eksempel på funksjonalitet som vil gripe direkte inn i hverdagen til legene, opplyser lege og medisinsk rådgiver i DIPS ASA, Tomas Nordheim Alme. Det elektroniske kurvesystemet gjør det mulig å enkelt hente ut nøkkelinformasjon fra det elektroniske journalsystemet. Kurven vil inneholde sentrale kliniske observasjoner, medisinering, laboratorieresultater og andre viktige parameter og er et svært viktig verktøy for å vurdere pasientens tilstand. Tilgjengelig Ved å gjøre journalen tilgjengelig på såkalte informasjonsfjøler som tablet PCer og PDAer, blir den i større grad et arbeidsverktøy i motsetning til et rent dokumentasjonssystem. Systemet vil gjøre pasientdokumentasjonen bedre og mer tilgjengelig og dermed øke pasientsikkerheten. Det vil gjøre både pasientbehandlingen og håndteringen av informasjon ved sykehuset sikrere, riktigere og enklere. Tilgangen til data og informasjon om pasienten og forhold knyttet til pasientbehandlingen blir vesentlig forbedret. Det samme gjelder mulighetene for å hente ut data til forskning og virksomhetsstatistikk. Systemet vil også bidra til bedre og sikrere legemiddelhåndtering. I papirverdenen har legene med seg en tralle med journaler på visitten. En del av servicen til pasientene er å gi svar på spørsmål og en fullverdig informasjon om helsetilstanden, forteller Alme som selv bruker PDA i sitt daglige arbeid som lege. På min PDA har jeg lagret flere oppslagsverk innen barnemedisin, samt Felleskatalogen og ICD-10 kodeverket, forteller Alme. Han legger til at han blir mer presis i jobben, bruker mindre tid på å lete etter informasjon og rekker dermed over mer. I vår lanserte DIPS de første mobile produktene og 6. juni 2007 satte de i gang pilotdrift av mobil EPJ på PDA ved Nordlandssykehuset i Bodø. Sparer tid Liggetiden ved sykehusene spiller en viktig rolle i forhold til sykehusøkonomi. Tid er penger også i dette tilfellet. I Arendal har de prøvd ut mobile løsninger for rekvirering av ulike laboratorietester. I stedet for å skrive på en lapp under visitten at den og den pasienten skal ha en CRP eller leverprøver, kan legene logge seg inn på nettverket og krysse av for prøvene de ønsker å ta av pasienten. Laboratoriet får dermed beskjeden tidligere, prøven blir tatt før og svaret foreligger raskere. Dette kan faktisk spare pasienten og helseforetaket for et liggedøgn, opplyser Alme. Fordelen med mobil EPJ er at man får rask tilgang og tilgang hvor som helst i sykehuset. I tillegg lagres det ikke noen informasjon på de mobile enhetene, men det går gjennom dem og lagres på server. Men hva skjer om man glemmer den mobile enheten på nattbordet til pasienten? Er pasientinformasjonen åpen for andre enn de som går med PDAen? På samme måte som med en papirjournal må personalet være forsiktig og sikre at informasjon ikke tilflyter uvedkommende. I tillegg er pasientinformasjonen i mobil EPJ sikret ved at ingen data legges på den mobile enheten og at den dermed bare vil virke innenfor sykehusets nettverk. Dessuten vil systemet logge av en inaktiv bruker etter noen minutter, slik at ikke uvedkommende kan få tilgang til fortrolige opplysninger, sier Alme. Digital diktering På mange sykehus i Norge har man fremdeles et system der legen bruker båndopptaker og kassetter for å lese inn sine journalnotater. Når man er ferdig med lesingen, legges kassetten i en hylle på en skrivestue i påvente av at sekretæren skal skrive et utkast, forteller Tomas Nordheim Alme. Han legger til at mye tid går bort i å finne og frakte båndopptakere og kassetter. Med digital diktering i DIPS forsvinner hele behovet for kassetter. Legen kan diktere notatene sine direkte inn i en PC eller en PDA og den digitale lydfilen er fra første stund knyttet til riktig pasient og riktig situasjon. Lydfilen oversendes automatisk til riktig arbeidsgruppe hvor sekretærene skriver ut diktatet. Dette gir også sekretærene en helt annen oversikt til for eksempel å prioritere blant diktater når det er mye å gjøre. Ting som haster spesielt blir merket i en egen farge i systemet slik at sekretæren vet at dette notatet må skrives først, sier Alme. Lege og medisinsk rådgiver i DIPS ASA, Tomas Nordheim Alme, forklarer hvordan legens hverdag forenkles med ny teknologi. På min PDA har jeg lagret flere oppslagsverk innen barnemedisin, samt Felleskatalogen og ICD-10 kodeverket Tomas N. Alme Ordbok Det nødvendige medisinske vokabularet varierer mellom de ulike fagområdene. Max Manus leverte først en ordbok tilpasset radiologi som er tatt i bruk ved mange sykehus over hele landet. Nå har de laget ordboken MultiMed som inneholder vokabular for de aller fleste sykehusspesialitetene, med unntak av psykiatri. Av de 800 legene som bruker det hver dag, har vi ikke fått noen i retur. Talegjenkjenning er blitt godt mottatt og det har gått overraskende fort å få produktet ut i markedet, forteller Peter Erik Petersen hos Max Manus. Lærer nye ord Dersom man dikterer noe som ikke ligger inne i ordboka, kan man oppleve morsomme forslag fra tale til tekst. Dr. Bekkenlund kan bli Dr. Bekkenbunn, Dr. Valle kan bli Dr. Galle og så videre. Når man opplever dette retter man bare opp feilen og legger det til i systemet. Neste gang man bruker samme ord vil systemet kjenne det igjen. Man kan i tillegg legge inn filter i talegjenkjenningen slik at man ikke får med støy som telefon, dør som åpnes/lukkes eller dine egne kremtelyder, sier Petersen. En tablet PC er en blanding av en fakta bærbar PC og en notisblokk. Den skiller seg først og fremst fra en bærbar PC ved at den har en trykkfølsom skjerm, og er laget med tanke på å kunne brukes helt uten tastatur og mus. En PDA er mindre og laget for å passe i lommen. Med en størrelse litt større enn en mobiltelefon, kan man få tilgang til e-post, nettlesere og spesialiserte dataprogrammer som for eksempel mdips. Med en plastpenn eller fingerspissen kan du trykke direkte på ikoner og menyer, og skrive dokumenter og notater direkte på skjermen som på et vanlig papirark. Kråketegnene dine gjenkjennes og konverteres til tekst av operativsystemet i tablet PCer. Et trykkfølsomt, virtuelt tastatur er en alternativ løsning

9 Det moderne helsevesen TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: MARIUS FISKUM Den unge kvinnelige sykepleieren med laptop sitter plutselig med mer informasjon om pasienten enn den gamle overlegen med penn og papir. Når sykepleiedokumentasjonen føres elektronisk heves den symbolsk og juridisk til samme nivå som den medisinske. Forskjellene mellom profesjonsgruppene dempes. Dette er ett av funnene i en studie av innføringen av DIPS på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Studien inngår i et fireårig forskningsprosjekt Space, power and communication: the dynamics of ICT in health care finansiert av Forskningsrådet. Den utføres av Aud Obstfelder, Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og Ann Therese Lotherington ved Norut Samfunnsforskning as. Kari Dyb, NST og Susan Halford, University of Southampton er også med i prosjektet. Forskerne spør rett og slett om kjønn har betydning for implementering og bruk av elektronisk pasientjournal. I høst har de holdt på med prosjektet i tre år. For ordens skyld: De studerer også tre andre caser elektronisk timereservasjon, telemedisin i fødselsomsorgen og e- postbasert veiledning av eksembehandling. Ser teknologien i bruk UNN implementerte DIPS og EPJ fort. Prosjektet regnes som en suksess i den forstand at alt klinisk personell bruker systemet, og alle nye pasienter dokumenteres elektronisk. Metoden forskerne har valgt er å observere bruken av de teknologiske systemene, ved siden av å gjøre intervjuer med brukerne. Økt status for sykepleieren? IKT utfordrer maktbalansen i helsevesenet. Selve konteksten er kjønnet: Sykepleie er en feminisert profesjon med egenskaper preget av omsorg, altruisme, intimitet og følelser, mens medisinen har en maskulinisert historie konstituert som objektiv, rasjonell, konkurranseorientert og emosjonelt avbalansert. I dette landskapet er teknologi medisinens felt, mens sykepleien framstår som lavteknologi eller til og med antiteknologi, forklarer Lotherington. Posisjonerte seg Under intervjuene posisjonerte mannlige leger og mannlige sykepleiere seg som særlig teknologikompetente. Mannlige leger understreket at de hadde lært seg å bruke DIPS uten noen form for formell opplæring, og hadde flere kritiske bemerkninger til tekniske aspekter ved systemet. De fleste av dem var likevel avhengig av en helsesekretær når notater skulle skrives inn i systemet. De kvinnelige legene skrev inn egne notater og uttalte seg i liten grad om systemets funksjonalitet eller tekniske kapasitet. På sykepleiersiden var mange sykepleiere, særlig eldre kvinner, engstelige for å bruke DIPS. Dermed kunne forskerne ha konkludert med at IKT ikke endret verken maktbalansen eller kjønnsrollemønsteret på sykehuset. Sykepleieren først Men følgende lille eksempel viser kompleksiteten i studiet: Forskerne var til stede ved en previsitt som besto av fire mannlige leger og en kvinnelig sykepleier. Den yngste av Gjennom å følge teknologien i bruk ser vi hvordan relasjonene mellom kjønn og teknologi både fremstår på kjente måter samtidig som de utfordrer det velkjente. EPJ gjør det mulig å konstruere nye kjønn/ teknologi-nettverk som åpner for nye relasjoner for profesjonene. Ann Therese Lotherington og Aud Obstfelder legene hadde en PDA med tilgang til medisinsk referansemateriell og personlige notater. Denne PDA en var det teknologisk mest avanserte utstyret i rommet, men de andre legene behandlet den som en dyr, men uinteressant, leke. Den neste legen i hierarkiet var logget på sykehusets EPJ med en stor skjerm alle kunne se på. De to andre legene, som satt der med penn og papir, anså nummer to som en som kunne finne fram til fakta for dem ved behov. Sykepleieren satt med sin laptop logget på EPJ og sykehusets intranett. I utgangspunktet rokket ikke teknologien ved det tradisjonelle maktforholdet helsearbeiderne imellom. Men i løpet av visitten ble en vanskelig sak diskutert. En av de erfarne legene hadde gitt pasienten en ny dose av en medisin, uten å sjekke resultatene av blodprøvene først. Konsekvensene av dette ble dermed utredet mot de informasjonskilder hver enkelt hadde tilgjengelig. Sykepleieren kunne raskt avdekke at de sto foran et potensielt feilgrep. Uten den direkte tilgangen til EPJ ville hun ikke ha visst dette. I det øyeblikket feilen var oppdaget henvendte den aktuelle legen seg til henne og spurte hvorfor hun ikke hadde gitt han blodprøveresultatene i tide. Hun returnerte umiddelbart spørsmålet til han og sa at informasjonen lå i EPJ. Hvorfor hadde ikke han sjekket den før han ga medisin? Slik kunne hun altså bruke EPJ til å utfordre maktrelasjonen mellom medisin og sykepleie og mellom mann og kvinne. Endres Gjennom å følge teknologien i bruk ser vi hvordan relasjonene mellom kjønn og teknologi både fremstår på kjente måter samtidig som de utfordrer det velkjente. EPJ gjør det mulig å konstruere nye kjønn/teknologi-nettverk som åpner for nye relasjoner for profesjonene. Etablerte maktmønster de-stabiliseres, mener forskerne. De ber oss være oppmerksomme på at innføring av EPJ og andre elektroniske støttesystemer handler om mer enn bare effektivitet og forenkling av arbeidsprosesser. Vi må heve blikket og se at dette faktisk handler om en endring av helsesektoren slik vi kjenner den i dag, konkluderer de. Ann Therese Lotherington (t.v.) er forkningsleder ved Norut Samfunnsforskning as. Hennes forskningsområder er særlig knyttet til tema som kjønn og politikk nasjonalt og internasjonalt. Aud Obstfelder er spesialkonsulent, Dr.polit, ved Nasjonalt Senter for Telemedisin. Hennes forskning har hovedvekt på studier av IKT og dens betydning for helsetjenesten. Dokumenterer prosesser og hever status Innføring av sykepleieplan viser seg å ha flere positive effekter for brukerne. Spesielt i forhold til komplekse og ressurskrevende pasienter. Gunnar Ellingsen (bildet) ved Universitetet i Tromsø, avdeling for telemedisin og e-helse, forsker på effekten av sykepleiedokumentasjon. Han har over tid fulgt alderspsykiatrisk post ved Universitetssykehuset Tromsø, som har brukt DIPS sykepleieplan siden Avdelingen har komplekse og ressurskrevende pasienter, med i gjennomsnitt 6-8 ukers opphold på sykehuset. Til sammen har avdelingen rundt 50 ansatte. Staben preges av mye gjennomtrekk og en del ufaglærte. En konsekvens av dette er at det er utarbeidet en ganske detaljert bruk av sykepleieplanen, sier Ellingsen. Forventningen til elektronisk sykepleieplan var at det skulle bli mer praktisk å bruke den. Det er temmelig håpløst å vedlikeholde en pleieplan på papir. Den skulle ha høyere kvalitet, det vil si at den skulle være mer presis med oppdatert dokumentasjon. Den skulle øke profesjonaliteten, og bidra til å øke statusen til sykepleien. Brukerne mener pleieplanen gir dem en rask oversikt over funksjonsområdene. For vikarer og nye ansatte er den et godt hjelpemiddel for å sikre adekvat behandling. Gjennom den elektroniske sykepleiedokumentasjonen kan de raskt sette seg inn i hva som har hendt siden forrige vakt, og oppdatere seg på endringer hos hver enkelt pasient. I et tilfelle fikk et sykehjem pleieplanen da pasienten ble overført dit, og fortsatte med aktiv bruk av planen. På minussiden kom det fram at de fant det krevende å legge inn koder, at det er stor forskjell fra bruker til bruker hvor mye som skrives, og at det tidvis kunne bli for mange vinduer å klikke seg gjennom. På alderspsykiatrisk post var planen hele tiden i kontinuerlig utvikling, og standardisering av planen utviklet seg gjennom praksis. På sikt endret planen seg fra å være et rent verktøy for personalet til å brukes i planlegging av ressurshåndtering for avdelingen. 16 Et magasin fra DIPS ASA 17

10 Det moderne helsevesen Helsesekretæren en ubenyttet Generelt tror jeg fremtidens helsesekretær vil ha mer spennende arbeidsoppgaver i sykehusene framover enn hva tilfellet var før EPJ. Smart spesialisering Felles kontorsenter er en ny serviceavdeling i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som har oppstått etter innføringen av DIPS. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN Foto: Rune Stoltz Bertinussen Det forundrer meg hvordan vi i sykehusene lar være å utnytte mye av helsesekretærenes kompetanse. Vi bruker dem som rene sekretærer, men vi burde involvere dem i flere oppgaver i tråd med slik de jobber på et legekontor. Altså blodprøvetaking og EKG og slike ting, mener Hans Nielsen Hauge, helsefaglig direktør ved Sykehuset Østfold HF. For tiden pågår to prosesser for helsesekretærer i hans sykehus. Det ene er en omdefinering av arbeidsrollen. Den andre er nedbemanning. Spennende Elektronisk pasientjournal (EPJ) har gjort mange av helsesekretærens tradisjonelle oppgaver overflødige. Det kan føre til Hans Nielsen Hauge, helsefaglig direktør ved Sykehuset Østfold HF, mener helsesekretærene bør få flere oppgaver i sykehusene. ressurs Norske sykehus sitter på mange uutnyttede ressurser i sin streben etter å bli mer kostnadseffektive. En av dem er helsesekretærene. mulige innsparinger i antall hoder på de fleste sykehus. Man må basere seg på innsparinger og stillingskutt når man innfører EPJ. Det er en såpass tung og kostbar affære at du må ha et klart perspektiv om at dette skal føre til økonomiske innsparinger. Men når det er sagt tror jeg de fleste av de som har innført EPJ kunne spart mye mer. Sykehuset Østfold er i gang med å redusere staben av kontorpersonell med ca. 10 prosent. Dette søkes gjort uten oppsigelser. På sikt tror direktøren kanskje det vil bli en enda større reduksjon, men det avhenger litt av i hvor stor grad helsesekretæren overføres til andre oppgaver. Jeg har for eksempel aldri forstått hvorfor bioingeniørene skal gå rundt i sykehusene og samle inn blodprøver. De burde fått konsentrere seg om å analysere dem. Hauge har tro på at en moderat forflytning av rutineoppgaver i sykehus vil være realitet om noen år. Men han tror ikke helsesekretærene mister sekretærjobben. Han tror det fortsatt vil være naturlig at legene leser inn diktat, eller i alle fall bruker verktøy for talegjenkjenning. De færreste leger har lært seg å skrive fort, de har lært seg å bli leger. Stadig flere yngre leger skriver inn i journalen selv, men hvis en lege bruker mye tid på skrivearbeid er det bedre at noen andre gjør det. Ressursmessig for et sykehus bør legen heller behandle pasienter enn å skrive. Ikke overflødig Derfor tror Hauge helsesekretæren vil beholde en god del av oppgavene knyttet til journalene. Vi vil finne helsesekretæren som assistent for legene og i diverse skranker og luker rundt om på sykehusene. Men generelt tror jeg fremtidens helsesekretær vil ha mer spennende arbeidsoppgaver i sykehusene framover enn hva tilfellet var før EPJ, sier Hans Nielsen Hauge. Hans Nielsen Hauge Foranledningen til felles kontorsenter er i hovedsak ønsket om å effektivisere ved å korte ned skrivetiden på pasientdokumentasjon og unngå dyr overtid ute i avdelingene. Ved kontorsenterets oppstart var noen avdelinger nesten alltid à jour med skrivingen, mens andre av forskjellige årsaker hadde store forsinkelser. Det syntes derfor smart å la de som er à jour med egen avdeling skrive litt for andre, istedenfor at avdelingene som sliter må leie inn folk på overtid for å få tatt unna, forklarer leder for den nye avdelingen, Åse Merete Hansen. Derfor ble en del av kontorpersonalet overført fra avdelingene til det nye senteret, som i praksis skal levere kontortjenester ut til avdelingene. Kontorsenteret er så langt et pilotprosjekt, men søkes inn i ordinær drift fra årsskiftet 07/08. Alltid skrive Talegjenkjenning vil etter hvert ta vekk mesteparten, men Hansen tviler på at det noen gang blir helt slutt på å skrive pasientdokumentasjon for helsesekretærene. For eksempel kan det se ut som om talegjenkjenningsverktøyet ikke er tilrettelagt for leger i korttidsvikariat. Det vil for eksempel også være behov for at helsesekretærer ivaretar videreforsendelse av dokumentasjonen, mener hun. Etter innføring av DIPS foregår nesten all arbeidsflyt på skjerm for helsesekretærene ved UNN. Der de før måtte ta direkte kontakt med legen, sender de nå en digital «gul lapp» til legens arbeidsgruppe i DIPS. Ellers går en del av arbeidsdagen med til plotting av data, noe som krever årvåkenhet da alt som plottes inn skal trekkes ut i forskjellige rapporter som rapporterer virksomheten til den enkelte avdeling. Videre fremover ser jeg for meg at kontorsenteret også kan brukes til å bistå avdelingene på for eksempel systematisering av prosedyrer i et eget datasystem og oppdatering av intra- og internettsidene. Dette er arbeidsområder som «henger etter» på mange avdelinger og som med fordel kan sentraliseres til et kontorsenter. Avdelingene kan da bare sende til oss det de vil ha på plass som et word-dokument, så ordner vi resten, sier Hansen. Flere oppgaver Helsesekretærene i de kliniske avdelingene skanner pasientdokumentasjon til den elektroniske pasientjournalen slik at all pasientdokumentasjon finnes i elektronisk form etter at pasienten er ferdigbehandlet. De fleste Åse Merete Hansen, leder for felles kontorsenter i UNN HF. henvisninger kommer også elektronisk til pasientens journal, og de få som kommer på papir blir skannet inn for så å oversendes legen for vurdering. Ellers er innkalling av pasienter til konsultasjon, føring av ventelister, kontroll av koding av avdelingsopphold og annen plotting av informasjon i den administrative delen av DIPS et viktig arbeid som ivaretas av helsesekretærene i avdelingene, minner Hansen om. Ved UNN har en gjeng kreative kontorledere latt det gå sport i å lete etter smartere bruk av kontoransattes kompetanse og ressurser. Og Hansen er rask med å bekrefte at helsesekretæren er en uutnyttet ressurs. I tillegg til gode datakunnskaper og det å yte god service er helsesekretærene også utdannet til å gjøre enkelt laboratoriearbeid, sette sprøyter, assistere ved småkirurgi, måle blodtrykk, ta EKG, skifte på sår, øye- og øreskylling og å analysere blod- og urinprøver. Samtidig har de en del psykologi i studiet og kan mye om det å møte pasienter og pårørende. Dette er kompetanse som avdelingene absolutt bør benytte seg av, mener Åse Merete Hansen. Papirløst poeng: Ordet «papirløs» brukes gjerne om sykehus som har tatt i bruk elektronisk pasientjournal. Men «papirfattig» er trolig den beste betegnelsen for EPJ-sykehus. DIPS har ikke som mål å fjerne alt papir, men at det skal være mulig å jobbe med minst mulig papir. Målet er at alt skal være elektronisk tilgjengelig. Men fortsatt vil ei oppholdsmappe følge pasienten under sykehusoppholdet, og trolig tar det minst 10 år til før alt er digitalisert

11 Det moderne helsevesen VelkoMMen til mittsykehus.no Bankene er kommet langt i å aktivisere kundene sine. Nå må helseforetakene komme etter. Tor Arne Viksjø TEKST: HILDE SANDER MELING FOTO: MARIUS FISKUM På mittsykehus.no som vil være en realitet fra november 2007 kan du se status på din sykehushenvisning, lese personlige meldinger fra sykehuset og sende meldinger til sykehuset samt se oppdatert legemiddelliste og ferske labsvar. Både DIPS og Siemens Medical jobber med løsninger for portaler der pasientene kan tilbys kontroll med sin egen pasientjournal. DIPS er i ferd med å utvikle en pasientportal i samarbeid med Tromsø-fi rmaet Well Diagnostics, som har sitt utspring fra Nasjonalt senter for telemedisin. Well Diagnostics har allerede en løsning for kommunikasjon mellom pasienten og pasientens fastlege. Løsningen som nå utvikles skal gi pasienter og pårørende mulighet til å få informasjon fra sykehuset og kunne kontakte sykehuset via internett på en sikker måte. Og pasienten skal etter innmelding få tilgang til et eget nettsted hvor en rekke tjenester gjøres tilgjengelig. Dette vil være tjenester som: Innkallingsbrev med informasjon om det planlagte oppholdet ved sykehuset. Tilgang til epikriser, røntgensvar og laboratoriesvar bestilt av fastlegen, som ligger i DIPS. Nå kan du som pasient få mer kontroll over egen helse. En helt ny pasientportal gir deg enklere og bedre kontakt med sykehuset. Sende digitale bilder av for eksempel et sår eller et hudproblem. Velge time selv eller få varsling om time på sykehuset. Se på sin egen pasientjournal. Lese innsynsloggen ved sykehuset for å se hvem som har sett i journalen. Få tilgang til kjernejournal og eget helsekort ved graviditet Mulighet for elektronisk utfylling av infeksjonsskjema og smerteskjema. SItte hjemme Når pasienten melder seg på denne løsningen vil vedkommende få tildelt brukernavn og passord, samt en engangskode som blir sendt til mobiltelefonen. Og tilgangen til tjenesten skal etter planen kunne nås via et felles nettsted eller helseforetakenes egne hjemmesider. Det er også et mål at pasienten skal kunne legge inn begrensninger i egen journal som gjør at den ikke kan åpnes av visse ansatte ved sykehuset, eller kunne sendes til aktører utenfor sykehuset. Pasient skal også kunne fylle ut og sende skjema som sendes gjennom systemet til sykehuset etter oppholdet. I dag mottar pasientene et brev fra sykehuset og tropper opp for å bli behandlet, mens de i realiteten allerede er blitt svært aktive i å innhente opplysninger om sine egne lidelser og å behandle seg selv. Administrerende direktør i DIPS ASA, Tor Arne Viksjø, mener det er viktig å komme med løsinger som trekker brukerne mer opp mot det som skjer på sykehusene. Bankene har skjønt dette og er kommet langt i å aktivisere kundene sine. Nå må også helseforetakene komme etter, sier han. myndig PASIent En pasientportal vil bidra til å myndiggjøre pasientene. Allerede hos fastlegen kan pasienten få tildelt brukernavn og passord. Når vedkommende kommer hjem kan pasienten i ro og mak sjekke ledige timer på sykehuset og velge det tidspunktet som passer best. En slik portal kan også benyttes til pasientopplæring tilpasset den lidelsen vedkommende behandles for. De to dominerende leverandørene av elektroniske pasientjournaler (EPJ) i Norge har tatt signalet fra myndighetene, markedet og pasientene. Snoking i pasientjournaler er satt ettertrykkelig på dagsorden, blant annet av Datatilsynet, som mener sensitive pasientopplysninger i EPJ-systemen bør skjermes bedre. Svaret fra DIPS og Simens er portaler der pasientene kan se hvem som har vært inne i journalen, og eventuelt sperre for helsepersonell de mener ikke skal ha tilgang. PASIENT: Helge Wulff INTERNETTBRUK: Bruker nettet mye for å søke oppdatering om egen helsetilstand. Har en sjelden arvelig tilstand som resulterer i «blått blod», dvs. at huden og leppene kan være ekstra bleke og blålige. Han er generelt opptatt av å orientere seg om sin egen situasjon, og er gjerne vel så oppdatert som legene om temaet. Wulff ser fram til å få en egen pasientportal på nett á la mittsykehus.no. fakta eksplosiv utvikling på nett Fra 1995 til 2005 steg antall internettbrukere i Norge fra til 3 millioner! Begrepet internett ble benyttet første gang i 1982 (hvis vi ser bort fra det lukkede forsvarsnettet Arpanet). World wide web (www) ble først introdusert i Norge er på verdenstoppen i salg av PCer i forhold til innbyggertallet. I 2006 ble det solgt PCer i Norge. Snart tilbys du kontroll over din egen pasientjournal. På mittsykehus.no som vil være en realitet fra november 2007 kan du se status på din sykehushenvisning, lese personlige meldinger fra sykehuset og sende meldinger til sykehuset samt se oppdatert legemiddelliste og ferske lab-svar

12 nytt fra våre kunder Sykehuset Asker og Bærum var blant de første i landet til ta i bruk DIPS for å dokumentere sykepleien på pasientene. Det gir de ansatte bedre tid og økt kvalitet på pasientbehandlingen. Er kvitt sykepleiejournalene Alt som sykepleierne trenger å vite om hvilken pleie en pasient skal ha, finner de ved hjelp av enkle datasøk. Bedre oversikt Etter at operasjonsavdelingen ved Sykehuset Asker og Bærum tok i bruk DIPS, har de fått en mye bedre oversikt over operasjonsprogrammet. Nå kan vi gå inn å se hvordan programmet ser ut om tre uker dersom vi har behov for å planlegge i forhold til kursavvikling eller vedlikehold av utstyr, sier avdelingssjef for operasjon, Anne Dorthe Røsvik. Før innføringen av digital operasjonsplanlegging planla de dag for dag, men nå kan altså de ansatte i mye større grad forutse og ta konsekvenser av oppsatt program. I tillegg registrerer DIPS tidsforbruket på en operasjon, noe som også fører til at de kan planlegge bedre. Dette er noe vi ikke har utnyttet i stor grad enda, men muligheten er der. DIPS har dessuten ført til at rapportene er mye bedre enn før. Noe som igjen øker kvaliteten på arbeidet vi gjør, sier Anne Dorthe Røsvik. Før innføringen av DIPS kom journalene sammen med pasientene til operasjonsavdelingen. Nå som de ansatte kan slå opp i journalen i forkant er de bedre forberedt, får færre overraskelser og kan yte bedre service til pasientene. Statistikk viser at en helsearbeider bruker 25 prosent av arbeidstiden på å samle inn data. Den tiden er kraftig redusert ved Sykehuset Asker og Bærum etter at de tok i bruk elektronisk sykepleiedokumentasjon. Fagutviklingssykepleier Karin Danielsen er svært fornøyd med overgangen fra papir- til elektronisk dokumentasjon. TEKST: HILDE SANDER MELING FOTO: MARIUS FISKUM Å innføre elektronisk sykepleiedokumentasjon (ESD) er et stort prosjekt og en krevende jobb, men nå begynner vi å se resultatene av omleggingen, sier forvalter av DIPS ved Sykehuset Asker og Bærum, Allex Gude. Han forteller at de har brukt et halvt år på å lære å bruke systemet godt, og at det er nå gevinstene skal hentes ut i fullt monn. Kvalitet Nå som vi dokumenterer sykepleien elektronisk, går journalarbeidet mye raskere. Før brukte vi mye tid på å lete etter journalene, tyde andres håndskrift og skrive for hånd. I dag kan man finne journalen på hvilken som helst PC på avdelingen så lenge man har tilgang. Kvalitetssikringen i forhold til behandlingen vi gir, er også mye bedre. Nå finnes all dokumentasjon på ett sted, og jeg får sett det jeg har behov for, uansett om jeg er på poliklinikken eller på hjerte- lungeposten, sier fagutviklingssykepleier Karin Danielsen. På hennes avdeling jobber det 46 sykepleiere. Hvor mye tid de sparer på å slippe å lete etter journalene og de rette papirene til å skrive på, er uvisst. Før brukte jeg rundt 20 minutter på å skrive en god behandlingsplan, men nå når det ligger gode veiledende dokumenter på ESD bruker jeg kanskje bare to minutter, opplyser Karin Danielsen. Hun er heller ikke i tvil om at elektronisk sykepleiedokumentasjon fører til en bedre behandling av pasientene, både fordi alle forstår hva som står skrevet og fordi planen er tilgjengelig når man trenger den. Knutepunkt Sykepleierne er et knutepunkt når det gjelder all informasjon rundt pasientene. Å innføre ESD er det siste Sykehuset Asker og Bærum har gjort for å bli et papirløst sykehus. Dokumentene skal bygges opp slik at det er plass til all relevant og nødvendig informasjon. Det har vært en stor utfordring, men nå tror jeg vi er veldig nært en svært god løsning, sier Allex Gude som hele tiden er i dialog med avdelingene på sykehuset for å optimalisere verktøyet. Han sammenligner gjerne det å lage et verktøy for sykepleiedokumentasjon med å lage en filmatisk dokumentasjon, mens det å lage pasientjournaler er mer som å ta et øyeblikksbilde av den medisinske tilstanden. Full utnyttelse Allex Gude har 21 års erfaring som sykepleier, men jobber nå som forvalter av DIPS på heltid. Han er ikke i tvil om at tidsbesparelsen på ESD er stor. Jeg brukte mellom to og to og en halv time på å lage og vedlikeholde en behandlingsplan før den ble elektronisk. Nå er denne tiden nede i et kvarter, sier Gude. Sykehuset Asker og Bærum mener en innføring av ESD er nødvendig for å oppnå en fullverdig og helhetlig elektronisk pasientjournal (EPJ). Forventede effektgevinster av EPJ, som blant annet bedre pasientbehandling, redusert liggetid og økt brukermedvirkning, vil nå lettere realiseres. Gevinster ESD gjør at vi når målet om mindre dobbeldokumentasjon og mer effektive arbeidsprosesser. Andre gevinster er mer presis dokumentasjon som gir økt kvalitet i pasientbehandlingen. Kodeverkene NANDA og NIC vil bidra til å gjøre sykepleiedokumentasjonen mer målrettet, mer kortfattet, bedre lesbar og bedre tilgjengelig - for alle faggrupper, forteller Allex Gude. I tillegg vil elektronisk dokumentasjon gi økt mulighet for brukermedvirkning. Ved å registrere data elektronisk der data oppstår, vil dokumentasjonen være umiddelbart tilgjengelig og oppdatert, kodeverket gjør sykepleiedokumentasjonen mer søkbar for forskning og fagutvikling, og ESD gir grunnlag for mer effektiv rapportering, både muntlig og skriftlig. Forvalter av DIPS ved Sykehuset Asker og Bærum, Allex Gude. fakta Sykehuset Asker og Bærum startet pilotprosjektet høsten 2005 på tre poster ved medisinsk divisjon og tre poster ved divisjon psykisk helse (Blakstad). Utrulling av sykepleiedokumentasjonen skjedde i januar/ februar Asker og Bærum sykehus Leverer spesialisthelsetjenester til befolkningen i Asker og Bærum. Tilbyr behandling innen psykisk helse, indremedisin, geriatri, slag og rehabilitering, kirurgi, ortopedi, gynekologi og fødsler. I tillegg har de ansvar for fødetilbudet for bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner. 174 senger i psykisk helse og 253 senger i de somatiske avdelingene ansatte, fordelt på årsverk

13 nytt fra våre kunder Kaster papirene Martina Hansens Hospital får elektronisk journal Martina Hansens Hospital kvitter seg med hyllemeter på hyllemeter med papir. I november begynner de å bruke DIPS. Tekst: Hilde Sander Meling Foto: Marius Fiskum Vi gleder oss, men er selvfølgelig spente på hvordan dette blir, sier avdelingsleder ved revmatologisk sekretariat, Turid Thøring. Nå skal nemlig all journalføring gjøres på data, og det meste av papirer som er lagret i hyller og skuffer skal makuleres. Martina Hansens Hospital har et gammelt pasientadministrativt system og har funnet ut at DIPS er den beste løsningen for dem. Pensjonisten Gro Melander Jacobsen (65) er hyret inn som prosjektleder. Hun var også den som hadde ansvaret for å innføre DIPS på nabosykehuset; Sykehuset Asker og Bærum i 2004 til Stor overgang Gro Melander Jakobsen legger ikke skjul på at det er en stor overgang for de ansatte å ta i bruk et nytt pasientadministrativt system. Derfor gir vi tilbud om kurs til de ansatte som ikke har nok PC-kompetanse. Dette gjør vi før de får opplæring i DIPS, sier Melander Jacobsen. Når DIPS implementeres, er det mange viktige delmål som skal overholdes. Jobben i forkant, underveis og etterpå må planlegges nøye og gjennomføres ordentlig. Vi har også uttrykt at det er stort behov for å lære opp superbrukere i DIPS, noe som det tas hensyn til. Det at sykehuset også tar på alvor at ikke alle er like datakyndige, er vi veldig glade for. Kurs for å lære seg hvordan man bruker en PC og Windows er ikke en del av implementeringen av DIPS, men vi ser at det er veldig nødvendig og at mange har behov for denne opplæringen, sier Melander Jacobsen. Fem trinn Ved Martina Hansens Hospital bruker man om lag et halvt år på å innføre DIPS fra prosjektstart til dagen da systemet legges om. Vi jobber i en femtrinnsfase. Først har vi et forprosjekt der vi planlegger på et overordnet nivå hva som skal skje når. Deretter setter vi i gang med å finne løsningene på hvilke rutiner sykehuset skal ha, hvordan vi skal bygge opp DIPS og vi får også på plass de tekniske løsningene som databaser. I den tredje fasen tester vi om systemet fungerer. Vi konverterer data fra det gamle til det nye systemet og finner ut om det fungerer. Så er det tid for å gjennomføre opplæring. Da får alle ansatte skreddersydd kursing i DIPS og helt til slutt har vi oppstarten av den nye programvaren, forteller Gro Melander Jacobsen. I november i år blir også Martina Hansen Hospital et DIPS-sykehus, men skanningsprosjektet er ikke ferdig da. Det starter etter innføringen og Martina Hansens Hospital blir, hvis alt går etter planen, papirløst våren 2008, sier Melander Jacobsen. fakta Martina Hansens Hospital eies av Stiftelsen Martina Hansens Hospital og er et spesialsykehus i ortopedisk kirurgi, revmatologi og revmakirurgi. har sitt navn etter frøken Martina Hansen som testamenterte penger til opprettelsen av sykehuset. åpnet i 1936 og da var behandlingen av ben- og leddtuberkulose sykehusets viktigste oppgave. ligger i stille, landlige omgivelser ved siden av Sykehuset Asker og Bærum. inngår i regional helseplan for Helseregion Øst og har primært behandlingsansvar for pasienter fra Akershus fylke, men mottar pasienter fra hele landet i samsvar med fritt sykehusvalg. har i løpet av de siste årene blitt betydelig spesialisert og er det sykehus i Norge som setter inn flest leddproteser (proteser i hofte, kne, skuldrer, albue, håndledd, fingrer og stortåledd). operer ca pasienter pr. år. har ca. 300 ansatte og er et kostnadseffektivt privateid sykehus i offentlig sektor. Avdelingsleder ved revmatologisk sekretariat Turid Thøring, autorisert helsesekretær Jorun-Iren Ulvund og seksjonsoverlege ved revmatologisk avdeling Anne Prøven gleder seg, men er spente på hvordan det blir å gå fra papirjournal til elektronisk pasientjournal. Gro Melander Jacobsen er ansatt som prosjektleder ved Martina Hansens Hospital for å innføre DIPS

14 nytt fra våre kunder Ann-Britt Nilsen sier UNN HF har hatt et godt samarbeid med DIPS ASA. Felles DIPS i UNN I juni ble databasene ved UNN HF sine tre sykehus i Harstad, Narvik og Tromsø slått sammen til en felles plattform. Om noen måneder skal alle de kliniske avdelingene ha felles DIPS. TEKST: MARIT GARFJELD FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Ved nyttår ble Hålogalandsykehuset HF oppløst og Universitetssykehuset Nord- Norge HF (UNN) fikk to nye sykehus inn i sin organisasjon: Harstad og Narvik. En av utfordringene var da hvordan man kunne få DIPS, Radiologi og andre kliniske IT-systemer til å fungere optimalt mellom de tre lokalitetene. Alle tre hadde også før brukt DIPS, men ironisk nok førte systemets brukervennlighet til problemer. De kliniske miljøene på de tre sykehusene hadde utviklet egne brukeroppsett på systemet. Det førte til mye arbeid for de som er ansvarlige for integreringen av DIPS i nye UNN. Et felles IKT-system er essensielt for å få realisert intensjonene bak sykehussammenslåingen, mener leder for Senter for kliniske IKT-systemer i UNN, Jan Størmer. Godt samarbeid Ledelsens intensjon for «Nye UNN» er at fagområdene på de tre sykehusene skal være organisert som én avdeling fordelt på tre steder. Det innebærer at klinikerne likeverdig må kunne dele tilgang til pasientopplysninger, uansett om pasienten befinner seg i Tromsø, Narvik eller Harstad. Første trinn for å få dette til ble gjennomført i løpet av St. Hans-helga. Vi har hatt et godt samarbeid med DIPS ASA. Resultatet så langt er bra, oppsummerer prosjektleder for «Felles DIPS i UNN», Ann-Britt Nilsen. UNN har jobbet hardt for å få til sammenslåingen av systemene så raskt som mulig. Faktisk raskere enn DIPS anbefaler. Men siden UNN HF midt i prosjektperioden har byttet direktør, vil prosessen måtte vente litt på en del organisasjonsmessige avklaringer. Dette medfører at dato for gjennomført trinn 2 (endelig konvertering) kommer til å bli noe utsatt. Organisasjonskartet vi startet ut med gjennomgår en betydelig endringsprosess. Dermed er alle detaljene om hva avdelingene skal hete og hvor ting skal ligge ikke klare enda, forteller Nilsen. De stadige omstillingsprosessene i det offentlige helsevesenet er en utfordring for mange parter. Ikke minst for programvareleverandører. Det er en stor utfordring å jobbe i en organisasjon der ting endrer seg hele tiden. Vi erkjenner at vi lever i en permanent endringsprosess, og vi trenger stor flek- sibilitet i forhold til fremtidige utfordringer. Disse vet vi vil bli både annerledes og mer omfattende enn det vi i dag har kunnskap om. Sykehusene har egne ambisjoner, i tillegg til myndighetenes krav og pålegg om omorganisering. Det gjør at vi trenger IT-systemer som har tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre organisasjonsmessige endringer til en positiv opplevelse og ikke en tvangstrøye. Utfordringen til DIPS er, i tett samarbeid med andre leverandører, å bli enda bedre til å takle fremtidige organisasjonsmessige utfordringer, mener Størmer. Uenige I starten var det litt kniving mellom UNN og DIPS ASA om i hvilken grad de respektives personellressurser skulle brukes i prosjektet, sier Nilsen. DIPS ønsket å bidra med store ressurser, mens vi mente at UNN og Helse Nord IKT hadde så god kompetanse i administrering og bruk av DIPS, at vi i størst mulig grad ville bruke eget personell i arbeidet. En slik organisering av prosjektet mente UNN HF ville gi de beste løsninger for det sammenslåtte sykehuset, samtidig som de fikk videreutviklet sin kompetanse internt. Etter fruktbare dialoger kom vi til enighet. En potensiell fare med at vi selv tar så mye styring, kan imidlertid være at DIPS trekker seg for mye tilbake. Dette har partene hatt hyppige dialoger rundt, sier Nilsen. Utfordringen til DIPS er å bli enda bedre til å takle fremtidige organisasjonsmessige utfordringer i helseforetakene, mener Jan Størmer. VIKSJØ MEDLEM AV MICROSOFTS PARTNERRÅD Adm. dir. i DIPS ASA, Tor Arne Viksjø, blir medlem av Microsofts verdensomspennende partnerråd for programvareleverandører. Viksjø blir eneste skandinav i forumet til Microsoft, som samler selskaper fra hele verden. Sunnaas sykehus innfører DIPS Sunnaas sykehus HF har signert kontrakt med DIPS ASA om innføring av elektronisk pasientjournal, DIPS EPJ/PAS. Forprosjektet starter 10. september, konvertering til papirløs pasientjournal skal skje den første helgen i mai 2008, med oppstart i produksjon 5. mai. Slovakisk ros til DIPS DIPS Behandlingsplan vekker interesse også utenfor Norge. Anna Hornakova, forsker ved universitetet i Presov i Slovakia, jobber for tiden med sykepleiedokumentasjon og er i Norge som del av et EU-støttet forskningsprosjekt. DIPS rikholdige funksjonalitet for dokumentasjon av sykepleierprosedyrer imponerer den slovakiske forskeren. Våre sykepleiere har lært engelsk siden barneskolen og lærer å bruke Vi er glade for å kunne bistå Sunnaas med å innføre elektronisk pasientjournal og ser frem til samarbeidet. Ti av de elleve helseforetakene i gamle Helse Øst har nå valgt DIPS, sier markeds- og salgsdirektør Tone Jespersen. engelsk også på studiet, men det er vanskelig å skrive god dokumentasjon på et språk som ikke er ens eget. I tillegg er det forskjeller mellom prosedyrer fra land til land. Gjennom en slik integrering av skrevne prosedyrer og kodeverk, får sykepleierne et unikt hjelpemiddel for å utføre god sykepleie og ikke minst dokumentere den på et fremmed språk, mente Hornakova om DIPS. Sørlandet Sykehus i ny felles organisasjon Sørlandet sykehus HF har vært i full drift med ny felles database hvor institusjonene har felles ventelister, felles journal og tversgående klinikker, avdelinger og seksjoner siden november Nå kan pasientflyten gå fritt mellom sykehusene, alle DIPS journalene er tilgjengelige og pasienten får tilbud om første ledige time i foretaket for sin sykdom. I forkant for omleggingen ble det gjort et meget omfattende kartleggingsarbeid, nye rutiner ble utviklet, det ble gitt opplæring i nye DIPS-versjoner i tillegg til en optimalisering i DIPS-systemet for å forenkle registreringsarbeidet. I løpet av konverteringen skjedde følgende: Ca 75 mill. oppføringer i endringsloggene ble flyttet om på. Ca 33 mill labanalyser ble konvertert Opprettet over brukerroller for tilsammen brukere Flyttet ca 4 mill rekvisisjoner til den nye organisasjonsstrukturen. Koblet ca. 10 mill. journaldokumenter til ny journalstruktur. Parallelt med dette ble servere og infrastruktur oppgradert, noe som har gitt vesentlig bedre ytelse i systemet. Sørlandet Sykehus er dermed kommet meget nært en realisering av papirløs EPJ for alle institusjonene i foretaket. Takket være en fantastisk innsats fra engasjerte medarbeidere både ved sykehuset og DIPS gikk konverteringshelgen strålende. Både DIPS, Sykehuspartner og sykehusledelsen er fornøyde med gjennomføringen. Representantene fra Sykehuspartner, Knut Lindås, Kathrine Hay og Terje Aurdal er meget godt fornøyd med gjennomføringen. En stor utfordring TEKST: HILDE SANDER MELING Felles DIPS i UNN er en spennende og utfordrende jobb, mener prosjektleder Øystein Helness i DIPS ASA. Sammenslåing av denne typen er gjort før, men det er likevel spenning knyttet til UNNs prosjekt. Utfordringene til DIPS har blant annet vært UNNs stramme tidsplan, det å få sykehusene til å finne en felles plattform og å finne en del datatekniske løsninger som skal fungere i praksis. I det vi går over fra det gamle til det nye systemet, er det ikke rom for å mislykkes, sier Helness (bildet). Dersom mennesker kommer på jobb og datasystemene ikke fungerer, blir det rett og slett krise. Men det er dette vi skal unngå. DIPS skal gjenspeile den omorganiseringen som er vedtatt i helseforetaket, forsikrer Helness. Kåre Flø i DIPS ASA viste frem DIPS og den rikholdige funksjonaliteten for dokumentasjon av sykepleierprosedyrer til den slovakiske forskeren Anna Hornakova. Registrerer svangerskapsavbrudd i DIPS Helse Nord RHF har anskaffet produktet DIPS Registrering av svangerskapsavbrudd til hele regionen. Det er et skjema for registrering av svangerskapsavbrudd og et verktøy for rapportering til Medisinsk Fødselsregister (MFR). Alle norske sykehus er pålagt å registrere og innrapportere svangerskapsavbrudd. DIPS Skjema for svangerskapsavbrudd er utviklet på serviceorientert arkitektur og er derfor et strukturert journaldokument

15 Dips-forum 2007 Støttespiller og korrektiv Helsefaglig direktør Hans Nielsen Hauge ved Sykehuset Østfold mottok årets DIPS-pris for sin evne til å gjøre DIPS enda bedre. Det er verdifullt for oss å ha kunder med klare tanker og meninger om det vi gjør, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. Han overrakte prisen til Hauge under DIPS-forum i Tromsø i juni. Deler info Hauge har arbeidet iherdig og med stor interesse for DIPS helt siden han ble involvert i innføringen av DIPS ved Sykehuset Østfold HF i Han ledet styringsgruppen ved innføringen, og har vært sentral i etableringen av de regionale samhandlingsfora som er etablert i Helse Øst RHF; systemeierforum og systemforvaltningsforum. Det er viktig for oss at en så viktig kunde og region organiserer seg og koordinerer innspillene til oss. Det er med på å gjøre DIPS bedre. Samtidig har Hans Nielsen Hauge gjort en meget imponerende innsats med å dele erfaringene og kunnskapen sin om DIPS med andre sykehus, sier Viksjø. Best DIPS er uten tvil det beste av de systemene som finnes på markedet i dag. De eneste sykehusene som har klart å endre sine arbeidsmetoder vesentlig er de som har innført DIPS, sier Hauge. Han mener det er takket være pionerene fra nord at Norge har kommet så langt når det gjelder bruk av elektronisk pasientjournal. Knapt noe land i verden har kommet Hans Nielsen Hauge mottar DIPS-prisen 2007 fra adm.dir. Tor Arne Viksjø. så langt som Norge på dette feltet, og det skyldes DIPS, sier Hauge enkelt. Når det er sagt vet Hauge, som de fleste andre, at selv et land som har kommet «så langt» som Norge bare står ved begynnelsen av ei utvikling som kommer til å endre på mye innen helsevesenet. Nå bruker mange sykehus dataverktøyene på en ganske primitiv måte. Hovedfokus er på lagring av informasjon. Også DIPS er lite funksjonelt når det gjelder arbeidsmåtene i et sykehus. Systemet må bringes over fra å være et rent lagringsverktøy til et prosessverktøy. Det blir DIPS sin viktigste utfordring fremover, konkluderer Hans Nielsen Hauge. Stolt prisvinner Sissel Schou ble svært overrasket over å motta DIPSprisen. I 30 år har hun jobbet ved Radiologisk avdeling på Sørlandet Sykehus i Arendal og prisen fikk hun for sin forbilledlige måte å forbedre DIPS på. Tekst: Hilde Sander Meling Jeg hadde ingen anelse om dette, så overraskelsen var stor da navnet mitt ble sagt under festmiddagen på årets DIPSforum, innrømmer Sissel Schou. Hun legger ikke skjul på at det betyr mye å få en slik pris. Prisen gir inspirasjon til å forsette å stå på litt ekstra i de små nattetimer og i helgene, sier 48-åringen, som har lært seg at dersom man ønsker å få rettet på noe, er det om å gjøre å dokumentere feilen på en ordentlig og god måte. Det er alle tjent med, sier hun. Gjennom konstruktiv kritikk og positive holdninger har Sissel Schou vært svært viktig for utviklingen av røntgenfunksjonalitet i DIPS. Når hun melder fra om feil i systemet er det på en meget forbilledlig måte. Forholdene er meget tydelig og godt dokumentert, og feilen er godt testet slik at vi aldri er i tvil om hva dette gjelder og at dette virkelig er et problem, skriver DIPS i sin begrunnelse. Det sparer oss for masse arbeid, det gjør arbeidet vårt enklere og vi sparer tid, og det er med på å øke kvaliteten på våre leveranser. Sissel Schou har vært svært viktig for utvikling av nye elektroniske bestillingsrutiner knyttet til radiologi, hun har alltid delt raust av sine erfaringer, og har gjort en kjempejobb med å ta imot DIPS-kunder som har vært på befaring ved sykehuset. 4 på forum Hvorfor deltar du i år og hva fikk du ut av arrangementet? Navn: Geir Thore Berge Arbeidssted: Sørlandet sykehus HF Tittel: IKT-rådgiver Antall DIPS-forum du har vært på: 5 DIPS-forum er et velregissert arrangement som er spennende både faglig og sosialt. Deltakelse på forumet representerer for sykehuset også en unik anledning til å komme i dialog med og styrke relasjonene vi har overfor andre sykehus og samarbeidspartneren DIPS ASA. Foredragene på årets DIPS-forum ga meg mulighet til blant annet å holde meg oppdatert på hva som for tiden skjer av utvikling innen EPJ-feltet i Helse Norge. Årets arrangement var det største DIPS-forum til nå målt i antall deltakere, og for meg var det også interessant å bli kjent med mange nye dipsere. Navn: Kari Jørgensen Arbeidssted: Akershus Univeritetssykehus Tittel: Avdelingssjef, IKT prosjektleveranse Antall DIPS-forum du har vært på: 4 DIPS-forum er et viktig arrangement for sykehuset, spesielt ettersom DIPS er en sentral aktør i utviklingen av nye IKT-løsninger inn mot nytt sykehus. For meg har det vært viktig å følge opp temaer knyttet til medisinering (forordning/ administrasjon) og talegjenkjenning. Årets arrangement har som vanlig vært meget bra, både faglig og sosialt. Korte glimt For føste gang ble det tradisjonelle DIPS-forumet holdt i Tromsø. Fra 6. til 8. juni 2007 gjestet over 460 deltakere byen for å få med seg historiens største DIPS-forum. Det var 17. gang forumet ble arrangert, og det med stor suksess. Et omfattende faglig program var krydret med både kulturelle og sosiale opplevelser. Navn: Lisbeth Storsveen Arbeidssted: Sykehuset Innlandet HF, Elverum Tittel: IT-konsulent Antall DIPS-forum du har vært på: Første gang i år. Sykehuset Innlandet startet med DIPS i mars, så det passet bra å kunne delta på forumet nå rett etter oppstart. Jeg synes det var et flott arrangement både faglig og sosialt. Det var spennende å møte deltagere fra andre sykehus som kunne dele sine erfaringer i bruk av DIPS og det var nyttig å få en demonstrasjon av nyheter og tips slik at brukerne kan jobbe mer effektivt med DIPS. Fra venstre; Tor Arne Viksjø (adm.dir DIPS ASA), Bjørn Magne Eggen (Direktør ved enhet for medisinsk fag og strategi på Ahus), Sverre Engelschiøn (Datatilsynet), Paula Iren Bø Syrstad (personlig erfaring pga kroniskt sykt barn) og Torbjørn Nystadnes (KITH) deltok i paneldebatten som ble holdt i temaløpet Informasjon vs pasientsikkerhet. Forumet ble åpnet med et show fra unge dansere i Club HipHop - assistert av DIPS egen dansesjarmør Håvard Standal. Erik Normann (direktør ved Akershus Universitetssykehus HF) holdt foredrag på DIPSforumet. Mari Boine holdt en fantastisk konsert for deltakerne. Navn: Magne Dahlberg Arbeidssted: Lovisenberg Diakonale Sykehus Tittel: Avdelingsleder Prosjekt og Forvaltning Antall DIPS-forum du har vært på: 2 DIPS-forum er en fin anledning til å utveksle erfaringer og informasjon med andre kunder og brukere av DIPS. I tillegg til å høre om produktnyheter fra DIPS ASA gir arrangementet også muligheter for å treffe mange av bedriftens ansatte direkte, noe vi som brukere setter pris på. På årets arrangement var det ellers mange foredrag fra eksterne som var av interesse. DIPS-forum var solid gjennomført og med mange hyggelige og sosiale innslag. 28 Et magasin fra DIPS ASA 29

16 20 SPennenDe år Anita Bergstad AntAll år I DIPS: 2 BAkGrunn/utDAnnelSe: Bioingeniør. Har jobbet på sykehuslaboratoriene i Tromsø, Kristiansund og i Harstad. Har høgskoleutdanning i administrasjon og ledelse og 1-årig IT-utdanning. DIPS-rOlle: Har hovedfokus på EPJ/ skanning og har vært involvert som rådgiver og konsulent på en rekke sykehus. Er nå ressurs inn mot et stort prosjekt ved UNN. hvorfor DIPS? Jobben er spennende og faglig utfordrende. Får være med på en utvikling som jeg ser fører til en bedre hverdag for mange sykehusansatte, og derav bedre oppfølging av pasienter. Ståle leitvoll AntAll år I DIPS: 17 BAkGrunn/utDAnnelSe: 3 år med Økonomi, Administrasjon og EDB fra Høgskolesentret i Nordland 1987 DIPS-rOlle: Løsningsarkitekt hvorfor DIPS? Å bidra til utvikling av samfunnsnyttige IT-løsninger er inspirerende. Det er også godt å se at grunnlaget fra begynnelsen av 80- og 90-tallet i dag gir gode resultater i form av vekst og lønnsomhet, og at jeg fortsatt kan ha en rolle her. heidi Aanstad AntAll år I DIPS: 7,5 BAkGrunn/utDAnnelSe: Psykiatrisk sykepleier. Ca 20 år i psykiatrien før DIPS DIPS-rOlle: Support, testing, dokumentasjon, spesifi kasjon og prosjektleder. hvorfor DIPS? Spennende å få kombinere klinisk fagbakgrunn og IT. Kontinuerlig nye utfordringer, og ikke minst utrolig hyggelige kollegaer. Et elektronisk eventyr Hvis noen i 1987 hadde uttalt at EDB-eksperimenteringen som startet ved Nordlandssykehuset 20 år senere skulle være en av Europas hurtigst voksende teknologibedrifter, hadde vedkommende blitt avfeid som både stormannsgal og sprø. Administrerende direktør Tor Arne Viksjø humrer litt ved tanken. Han innrømmer glatt at han ikke har hatt fantasi til å se hvor stor DIPS ASA skulle bli. Eller blir. Fortsatt vokser bedriften kraftig. 20 nye ansatte i fjor, 20 nye ansatte i år. DIPS har vært gasellebedrift fl ere år på rad, og er blant de raskest voksende teknologibedriftene i Norge. Dette fører dem også inn på lista blant de 500 raskest voksende teknologibedriftene i Europa. I 2006 hadde selskapet en omsetning på 76 millioner kroner og et overskudd på cirka fi re millioner. Nøkkelen til suksessen er utvilsomt at vi kjenner sykehus så godt. At vi kommer «innenfra», sier den tidligere bioingeniøren Viksjø. kundetro Sykehus er små, men meget spesialiserte samfunn. Det tar tid å forstå. Veldig mange i support og kundestøtte hos oss kommer fra sykehus de er tidligere sykepleiere eller bioingeniører for det meste og kjenner behovet ute i sykehusene veldig godt. Dette har ført til at vi har en veldig kundetro bedriftskultur. Det er nesten så det er for mye av det gode. Men dette er klart også vårt suksesskriterium. Hadde vi hatt på oss databriller og så gått inn i sykehuset ville det vært vanskeligere. Vi Faksimile fra «Heia Nordland» nr 4/1994 har hatt sykehusbriller på når vi gikk inn i datarommet. Vi vet hvor skoen trykker. DIPS har allerede 55 prosent av det norske markedet, for tiden utgjør det 27 sykehus og cirka 80 psykiatriske institusjoner. Men de er sugne på mer. Nasjonalt fi nnes få lokale konkurrenter, de største utfordrerne er fi nsksvenske Tietoenator og det tyske storkonsernet Siemens. Tietoenator ble nettopp kastet ut av Helse Sør og Helse Vest på grunn av at de ikke leverte som lovet. DIPS konkurrerer selvsagt om det nye anbudet. OmStenDelIG Selskapets vugge er Nordland Sentralsyke- hus. Viksjø jobbet der først som bioingeniør, men etterutdannet seg og kom etter hvert tilbake som leder av EDB-avdelingen. Sykehuset var som sykehus fl est en studie av tungvinte løsninger. På denne tiden var markedet preget av stor- eller minimaskiner fra IBM, Norsk Data eller Datapoint. Samtidig hadde IBM lansert sin første PC, og de første PC-nettverkene begynte å komme på markedet. Sammen med den andre ansatte i EDBavdelingen, Trond Hjortdal, utviklet Viksjø nå frittstående PC-baserte systemer for røntgen, blodbank og enkelte laboratoriefunksjoner. Da sykehuset etter hvert begynte å se seg om etter et mer elektronisk basert system for pasientadministrasjon, foreslo Viksjø at sykehuset kunne prøve å utvikle noe selv. Daværende sykehusdirektør Roald Olderbakk godkjente prosjektet under sterk tvil. Risikoen var lav, PC ene kunne brukes til andre oppgaver dersom dette ikke ble vellykket, og etter mange runder i datautvalget og sykehusets ledelse startet Viksjø og Hjortdal å utvikle et datasystem for pasientadministrasjon våren Gerd Dalheim, Nordlandssykehuset HF, prøver DIPS i sin spede begynnelse. FøDSelen Allerede i september samme år startet de opp systemet som fi kk navnet DIPS, som da var en forkortelse for Distribuert Informasjons og Pasientdatasystem for Sykehus. Det var viktig å markere at man hadde distribuert datakraft ved at hver bruker kjørte programmene på lokale PC er. Systemet var utviklet i Datafl ex versjon 2.3b, og som server ble det benyttet en Novell Netware server med 2 x 186 MB harddisk, doble diskkontrollere og 4 MB RAM. Det ble kjørt Netware 286 operativsystem på serveren. Nettverket var Ethernet. Oppstarten var krevende, og ble nøye overvåket fra IT-avdelingen. Men etter temmelig kort tid var systemet stabilt, og løste sykehusets oppgaver. Systemet var svært kjapt, uten målbar responstid på de aller fl este funksjonene. Systemet omfattet innskriving av pasienter, sengepostrutiner (inn og ut av post/avdeling), medisinsk registrering (diagnoser og tjenester), sentralbordrutiner og poliklinikkrutiner. Historien om forsøket i Bodø ble raskt kjent i sykehusmiljøet, og allerede i januar 1989 ble det inngått avtaler med andre sykehus om å ta i bruk DIPS. Blant de aller første sykehusene var Hjertesenteret i Oslo (januar 1989) Hammerfest sykehus (oktober 1989), Vest-Agder Sentralsykehus (februar 1990) og Rana sykehus (april 1990). eget SelSkAP Etter hvert som man fi kk fl ere kunder utenfor sykehuset fi kk man en diskusjon i sykehuset om hvordan man skulle håndtere dette. IT-avdelingen ble derfor delt i en driftsenhet for sykehuset og en enhet som skulle jobbe med DIPS-programvaren og leveransene til alle kunder. Denne enheten ble kalt DIPS Utviklingssenter, og fungerte i årene De ansatte ved DIPS Utviklingssenter ønsket seg snart en annen organisering. Senteret var så langt drevet som et spleiselag mellom sykehusene som var kunder, og var for så vidt en rimelig måte å drive utvikling på. Det som på denne tiden også skjedde var at EØS-avtalen ble signert, og en følge av dette var nye regler for offentlige anskaffelser. Et av det viktigste anbudene som da gikk var anskaffelse av nytt pasientadministrativt system i Hedmark. DIPS Utviklingssenter var med og la inn anbud, men tapte mot Infomedica (senere kjøpt opp av Tietoenator), til tross for langt lavere pris og bedre funksjonalitet. Fylkeskommunen mente trolig at konstruksjonen med spleiselag var lite tillitsvekkende over tid. Etter en lengre dialog og diskusjoner med Nordland Fylkeskommune ble det etablert et aksjeselskap 1. desember 1997 under ledelse av Tor Arne Viksjø. Aksjekapitalen var 1,6 mill. kr., og 51 prosent av aksjene var eid av de åtte som var ansatt ved DIPS Utviklingssenter da. Resterende aksjer var eid av Nordland Fylkeskommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Dette ble starten på det kommersielle selskapet DIPS ASA. Svein Pettersen AntAll år I DIPS: 7 BAkGrunn/utDAnnelSe: Psykiatrisk sykepleier DIPS-rOlle: Konsulent. Innebærer både jobbing mot kunder med ulike konsulentoppdrag og kursing, og oppdrag internt der jeg får brukt min bakgrunn fra helsevesenet hvorfor DIPS? Varierte arbeidsoppgaver. Det er inspirerende og interessant å være i kontakt med kunder og være behjelpelig med å løse oppgaver. I tillegg til et godt arbeidsmiljø. øystein helness AntAll år I DIPS: 1/2 BAkGrunn /utdanning: Cand. Mag, Realfag. Lang erfaring fra systemutvikling/ prosjektledelse i telekombransjen DIPS-rOlle: Prosjektleder hvorfor DIPS? Spennende oppgaver og godt miljø. Gjøran Figenschau AntAll år I DIPS: 2 BAkGrunn/utDAnnelSe: Høgskolen i Sør- Trøndelag, Institutt for databehandling (IDB). Fordypning innen programmering og systemutvikling. DIPS-rOlle: Systemutvikler, for tiden på medikasjonsprosjektet. hvorfor DIPS? Spennende arbeidsoppgaver, faglig utfordrende, hovedkontor i Bodø. Stine høidahl AntAll år I DIPS: 2 BAkGrunn/utDAnnelSe: Siviløkonom DIPS-rOlle: Er i markedsavdelingen hvorfor DIPS? Fordi DIPS er en veldig spennende bedrift i et interessant marked, og vi har trivelige medarbeidere og godt, sosialt miljø

17 20 spennende år Lill-Eva Jacobsen Antall år i DIPS: 3,5 Bakgrunn/utdannelse: Jobbet ved Nordlandssykehuset i 12 år på øyeavdelingen som kontormedarbeider, brukte DIPS. Jobbet så i 4 år på IKT-avdelingen ved Nordlandssykehuset, hvor jeg jobbet med support på DIPS og andre it-tekniske problemer. Ga DIPS-opplæring. DIPS-rolle: Jobber hovedsakelig med kundestøtte, testing og dokumentasjon. Hvorfor DIPS? En fantastisk flott arbeidsplass med utrolig varierende arbeid og nye utfordringer hele tiden. Kommer i kontakt med mange hyggelige kunder, har kjempeflotte kollegaer og jeg trives med å yte service til både kunder og kollegaer. Azra Resulbegovic Antall år i DIPS: 2 Bakgrunn/utdannelse: 3 år IT og økonomi, 1 år matematikk/ statistikk, 3 år maskin ingeniør studie DIPS-rolle: Hører til seksjon Drift og konvertering, hvor jeg jobber med databaser. Har jobbet mest med konvertering i forbindelse med DIPS innføringsprosjekter. Hvorfor DIPS? Veldig inspirerende å jobbe med et system som har så stor nytte for så mange. Oppgavene er utfordrende mht krav man har i helsevesenet. Ved å ha hovedkontor i Bodø bidrar vi til nordnorsk næringsvekst - det er jeg glad for. Store mengder entusiasme og godt humør blant de ansatte. Christian Clasén Antall år i DIPS: 1,5 Bakgrunn/utdannelse: Universitetet i Oslo: Bachelor i Realfag, og Kultur- og Samfunnsfag. DIPS-rolle: Systemutvikler på ny arkitektur (.NET). Jeg har primært jobbet med skjemaer og PDA-diktering. Hvorfor DIPS? Kollegiet, personalpolitikken og utfordringene. Visjonær vugge Selv om Nordlandssykehuset og DIPS har skilt lag, har de fortsatt tette bånd. Ny teknologi blir fortsatt testet ut der det hele startet. TEKST OG FOTO: RENATE ALSÉN ØVERGÅRD Et pilotprosjekt innen operasjonsplanlegging er akkurat ferdigstilt. Nå tester de ut mobil EPJ, der man har digital diktering på PDA. En direkte pilot fra DIPS. Det vi nå diskuterer er om vi skal utvide bruken av EPJ, og bruke det i barneog ungdomspsykiatrien, sier IKT-sjef ved Nordlandssykehuset, Øyvind Lorentzen. Og det er flere ting de kunne tenkt seg. Blant annet å få integrert flere lab-systemer med DIPS-journaler i bunn. Over år har de prøvet, feilet og hatt suksess med produktene de har testet ut. I 17 år har han jobbet ved sykehuset og sett utviklingen. I dag må vi være mer formålsrasjonell når vi tester ut ting enn før. Det handler om ressurser og at også tiden som investeres skal gi avkastning. Når DIPS vokser, stiller det et krav til standardisering og det som skal leveres, så man må bidra til en annen type virksomhet enn før. En del av hverdagen Lorentzen og direktør Eivind Solheim tror de ansatte er godt fornøyde med systemet. Vi har inntrykk av at folk er fornøyde med DIPS. De får den informasjonen de trenger. Det hører man når folk har vært på sykehus andre steder og sett alternative løsninger, sier han. Kardiolog Anders Hovland kan bekrefte dette. Han har jobbet ved Nordlandssykehuset siden 1994, men tilbrakte et par år ved St.Olavs hospital i Trondheim. Der hadde de ikke DIPS, og det var nedtur. Det gikk bort mer tid til journaler, lesing og dokumentflyt, sier han. Ved Nordlandssykehuset er DIPS en stor del av hverdagen. Som bruker gjennom mange år har han vært med på kontinuerlige oppgraderinger, Kardiolog Anders Hovland mener mobil EPJ på PDA, som Nordlandssykehuset holder på å teste ut virker lovende. og synes systemet har blitt veldig funksjonelt med årene. Men det er fortsatt litt å hente på fullintegrering av røntgensystemet og annen billeddiagnostikk. Å få det ordentlig inn i DIPS er noe jeg ønsker, sier Hovland. Nå holder han på å teste ut digital diktering på PDA. Ved hjelp av denne kan vi koble oss på det trådløse nettverket og aksessere DIPS via den. Det er en ny ting som virker lovende, sier han. Sikkerhet Det snakkes mye sikkerhet og sensitive opplysninger når det gjelder e-helse om dagen. Solheim og Lorentzen mener derimot at dette systemet er mer sikkert enn de gamle papirjournalene. Informasjon er sikret gjennom sikkerhetsrutiner. Før kunne man godt oppdage at journaler ikke lå der de skulle. Enkelte fagfolk mener faktisk at det er for sikkert nå. Det er en brytning mellom hva klinikere mener er behovet og Datatilsynets regler. For eksempel finnes det miljøer ved UNN og Nordlandssykehuset som har tett og god kommunikasjon, men de har ikke felles tilgang til systemer. Dermed må vi lage manuelle åpninger og lukkinger av tilganger for å oppfylle Datatilsynets krav. Noe som datamessig kunne vært løst enkelt, forteller Lorenzen. Frihet Solheim tror ikke de er mer teknologisk interesserte ved Nordlandssykehuset enn andre sykehus. Det hele beror på tilfeldigheter. Det har vært heldige sammentreff og målbevisst jobbing fra enkeltpersoner som har ført fram til dette. Når det hele startet var det Fylkeskommunen som eide sykehuset, og vi var ikke strengt styrt. De kunne jo satt foten ned sentralt, men det har vært aksept og forståelse, og ingen forsøk på å ensrette utviklingen. Det er ikke bestandig at det er de som går i takt som skaper utviklinga. Vi har hatt frihet til å prøve, sier han. I dag lever de fortsatt tett med DIPS. Framover vil det bli mer fokus på prosjektstyring, og DIPS vil bli leid inn for å være med i prosjekter for å utnytte den spesielle kompetansen de har om de systemene de skal innføre. Vi ønsker å være et sykehus som arbeider tett og nært med DIPS. Det er mange dyktige folk der, avslutter Solheim. IKT-sjef ved Nordlandssykehuset Øyvind Lorentzen og direktør Eivind Solheim lever tett med DIPS. Anne M. Gromsrud Antall år i DIPS: 1 Bakgrunn/utdannelse: Sykepleier (20 års erfaring), var med i innføringsprosjektet ved Sykehuset Asker og Bærum da de innførte DIPS. DIPS-rolle: Konsulent, er med i innføringsprosjekter hos kunder. Har også jobbet med oppdatering av dokumentasjon når DIPS kommer ut med nye versjoner, med mer. Hvorfor DIPS? En arbeidsplass med mye utfordringer. Det kan være tøft å ha denne type jobb med en del reising, og samtidig ha familie med små barn. Jeg opplever likevel at vi blir godt ivaretatt som ansatte. Jeg liker måten man jobber på. Kristin Christoffersen Antall år i DIPS: 1 Bakgrunn/utdannelse: Siv.ingeniørutdanning innen IT, lederutdanning fra BI. 18 års erfaring innen IT/ telekombransjen. DIPS-rolle: Prosjektleder, for tiden for et prosjekt som utvikler et nytt system for forskrivning og administrering av legemidler. Hvorfor DIPS? Godt arbeidsmiljø, trivelige mennesker, interessante, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Spennende å jobbe mot helsesektoren samt jobbe tett mot kunden, som i mitt nåværende prosjekt er Akershus Universitetssykehus. Finn Stensvik Antall år i DIPS: 7 Bakgrunn/utdannelse: Sivilingeniør. Jobbet med data/it i 14 år. DIPS-rolle: Jobber med utvikling og support og har mest kompetanse innenfor det som kalles PAS-delen av DIPS: Pasientregistrering, henvisning, innleggelsesregistrering og poliklinikk, psykiatri offentlig rapportering. Hvorfor DIPS? Utfordrende oppgaver, med mange trivelige kolleger og ikke minst hyggelige, men krevende kunder

18 20 spennende år Jon Ørn Antall år i DIPS: 6 Bakgrunn/utdannelse: Utdannet sykepleier pluss mellomfag i Ledelse og Organisasjon. Har erfaring fra flere bransjer innen offentlig og privat virksomhet. DIPS-rolle: Har stort sett gått fra det ene store innføringsprosjektet til det andre. Jobber som løsningsarkitekt med mer i prosjektene. Hvorfor DIPS? Har et langt forhold til DIPS fra tiden som it-sjef på Diakonhjemmet Sykehus og valg av DIPS som system for sykehuset i 93. Har hele tiden hatt tro på firmaet, systemet og ikke minst adm. dir. Her er kompetente og trivelige kolleger, en gjennomgående god tone og et godt vekstmiljø. Karstein Korsvik Antall år i DIPS: 3 Bakgrunn/Utdannelse: Bioingeniør ved siden av 2-årig IT-utdannelse. Har jobbet ved mikrobiologen og ved IKT-avdelingen i Nordland sentralsykehus. DIPS-rolle: Generell konsulentvirksomhet samt fagspesialitet på laboratorierelatert virksomhet. Hvorfor DIPS? Store muligheter, store utfordringer. DIPS har et vidt spenn av oppgaver som utfordrer meg til egen læring, utforskertrang og kreativitet. Høyt kompetente medarbeidere er et viktig aktivum i bedriften og dette driver utviklingen fremover i riktig retning. Friske framtidsvyer DIPS ASA har pløyd ny mark helt siden starten. Nå tar selskapet nye steg, blant annet investeres millioner i forskning. DIPS ASA satser. Først nå med DINA-plattformen (DIPS på Ny Arkitektur). Applikasjonen løftes over på en ny plattform, den tredje siden oppstarten. Den første DIPS-plattformen var tegnbasert, ikke grafisk, og ble laget lenge før windows var tilgjengelig. Generasjon to kom på nettopp windows, og nå gjøres altså omfattende endringer i funksjonalitet og språktilpasninger med SOA (Service oriented architecture). Eksisterende kunder får selvsagt oppgradere til den nye versjonen gratis. Det er en del av vedlikeholdet dette å få ny plattform. SOA gjør det enklere å bruke flere system sammen med DIPS, opplyser administrerende direktør Tor Arne Viksø i DIPS ASA. Forskning Den friskeste satsingen DIPS ASA gjør nå er innen forskning og utvikling. Helt siden oppstarten har produktutvikling i DIPS ført til ny produktutvikling i DIPS. Hvert år investeres 8-10 millioner i egen forskning og utvikling. Men nå har DIPS også begynt å gå tungt inn med midler sammen med andre som forsker innen e-helse. Direkte og indirekte finansierer vi nå 10 doktorgrader, forklarer Viksjø. Det største forskningsprosjektet ser på brukergrensesnittet i en travel klinisk hverdag. Sammen med NTNU og NSEP (Norsk senter for EPJ) deltar DIPS i et åtte år langt prosjekt, og finansierer doktorgrader i dette prosjektet. Et annet prosjekt foregår sammen med Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø: Hvordan utnytte og bruke sykepleiedokumentasjonen? Og hvordan få denne kunnskapen til å fungere med andre aktører, er spørsmål Gunnar Ellingsen fordyper seg i. Sammen med SINTEF i Oslo forskes det på hvordan arbeidsflyten rundt pasienten kan optimaliseres. Spesialløsninger En annen viktig satsing foregår utenlands. DIPS har tatt mål av seg til å selge spesialtilpassede nisjeprodukter av sitt system i utlandet, og derav vokse enda mer. Å innta det internasjonale markedet er en prosess som krever grundige forberedelser. Bare i Norge er forskjellene mellom de ulike sykehusene store. De har alle sine Hvilken rolle innehar de ansatte i DIPS ASA?* ADMINISTRASJON: 12 % KONSULENTER: 19 % UTVIKLERE: 69 % * DIPS ansetter trolig 20 nye ansatte i år. De fleste med sykehusfaglig bakgrunn i DIPS ASA er ansatt som konsulenter. Men også blant utviklerne og i administrasjonen har flere av de ansatte sykehusfaglig bakgrunn. spesialløsninger, og slike vil det alltid være et stort behov for å integrere. Ved et middels stort sykehus finner vi sikkert minst 200 ulike spesialløsninger. DIPS er tilrettelagt for ei åpen løsning det er fritt fram å lage integrasjoner selv. For tiden har vi et 40-talls ulike partnere som lager løsninger som spiller sammen med DIPS, sier Viksjø. DIPS er så bred i funksjonaliteten at mange funksjoner i et sykehus finner sine løsninger med DIPS. Enten det nå gjelder operasjonsplanlegging eller barnehabilitering. Utenlands er det nisjeproduktene innen papirfattig arbeidsflyt vi vil satse på. Norge har kommet svært langt i utviklingen her. Våre fremste sykehus jobber veldig effektivt. Når vi i Norge klarte å få det første sykehuset vekk fra papirjournal i 2001, startet en ny æra. Mange sykehus opererer nå så å si uten papir i dokumentasjon og planlegging, hvilket et temmelig imponerende, understreker direktøren. På vei ut på det internasjonale markedet, hjelper det å ha tillit hos Norges største og mest moderne sykehus. DIPS ASA har 85 ansatte og hovedkontor i Bodø. Kvalitet går foran alt hos DIPS ASA. En feil i et sykehus kan få tragiske konsekvenser. En kunde må heller vente i flere måneder på å få levert endringer av systemet. DIPS gjør sitt ytterste for å sikre seg at produktene er gjennomtestet og trygge. Markedsavdelinga gjennomfører kunfakta Det er veldig spesielt at vi har klart dette, men det har nå tatt 20 år da. Vi er vel innbitt og seigliva, humrer Viksjø. Som gjerne ekspanderer til de samme høyder som et annet selskap med røtter i Bodø: Tandberg. I framtida skal vi være ledende i utviklinga av e-helse i sykehusene. Jeg ser at vi har mer enn nok av utfordringer kun ved å håndtere dette behovet. Innen aksen rundt pasientjournalen skal vi kunne levere alle systemer. detilfredshetsundersøkelser hvert år. «Gamle» DIPS-sykehus utnytter gjerne DIPS mindre enn nye kunder. Dette skyldes blant annet at de ikke har hatt noen rutineendringsprosess. Omfattende funksjonalitet som ligger i DIPS blir kanskje ikke utnyttet. Det er enklere for nye kunder å ta tak i rutineendringene når man skal skifte datasystem. DIPS er ISO-sertifisert. Gøran Kristensen Antall år i DIPS: 2 Bakgrunn/utdannelse: Høgskoleingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, Systemutvikling ved Institutt for Databehandling. DIPS-rolle: Systemutvikler med Microsoft.Net som hovedområde Hvorfor DIPS? Utfordrende oppgaver, ny teknologi, mulighet til å påvirke egne arbeidsoppgaver og hovedkontor i Bodø. Tor Arne Viksjø, adm. dir., er både utvikler og gründer av DIPS ASA

19 B B Returadresse: Returadresse: AVIKOM AS DIPS AVIKOM ASA AS Postboks 2352 Postboks 2352 Jernbaneveien 85, 8037 Bodø 9270 Tromsø 9270 Tromsø KUNDEMAGASIN kundemagasin KUNDEMAGASIN Experience Experience the ultimate the in ultimate HD conferencing HD conferencing DIPS lavere kostnader, høyere pasientfokus bedre reklame as DIPS er et elektronisk system for pasientjournal og arbeidsflyt. Sykehus som har tatt i bruk systemet opplever at driftskostnadene blir lavere, helsepersonell får mer tid til pasientene og pasientjournalen blir bedre. Det gir høyere kvalitet til behandlingen. DIPS har lang erfaring med å effektivisere norske sykehus, see more see more hear hear more more achieve achieve more more DIPS ASA er et norsk selskap med kontorer i Bodø, og er de eneste som har realisert det papirløse sykehuset. Polycom has transformed Polycom has the transformed whole collaboration the whole collaboration experience with experience High Definition with High (HD) Definition technology (HD) technology Over halvparten av norske sykehus bruker systemet. Trondheim og Oslo. DIPS ASA er i kraftig vekst og er et av verdens ledende selskaper innenfor ehelse. Se for å lese mer, Collaborate in HD video Collaborate conferencing HD as you video always conferencing imagined as it you should always be. Polycom imagined it should be. Polycom eller kontakt oss på marked@dips.no. offers not only HD video offers resolution, not only but HD goes video beyond resolution, to deliver but goes the UltimateHD beyond to deliver the UltimateHD experience, giving you a experience, complete collaboration giving you a complete solution that collaboration supports solution high quality that supports high quality voice, unified conferencing voice, bridges, unified servers, conferencing streaming bridges, and recording servers, streaming solutions. and recording solutions. For mer informasjon kontakt For mer informasjon kontakt Stig Mortvedt i Avikom Stig på Mortvedt i Avikom eller stig@avikom.no på eller stig@avikom.no VI EFFEKTIVISERER HELSEVESENET VIDEO VOICE DATA VIDEO WEB VOICE DATA WEB TOGETHER. GREAT THINGS TOGETHER. HAPPEN. GREAT THINGS HAPPEN. EnsureYOU Experience thevalue -EnsureYOU Only from Polycom Experience Certified thevalue Partners - Only from Polycom Certified Partners