Kirkekoret? s : 9. nr. 7 - des A S K Ø Y M E N I GHETSNYTT. Julefest s:6. God Jul med julens blomster. side 8:

Transkript

1 A S K Ø Y M E N I GHETSNYTT Julefest s:6 God Jul med julens blomster side 8: nr. 7 - des Kirkekoret? s : 9

2 Julefest Kjære alle i menighet! Først vil jeg sammen med alle medlemmene i Kurayoshi evangelisk-lutherske kirke få gi uttrykk for vår store takknemlighet og glede over at dere ber for oss og har valgt oss som deres søstermenighet. La meg få gi en kort presentasjon av menigheten vår: Vi holder til i Kurayoshi, en liten by med innbyggere i Sanin-distriktet, ut mot Japanhavet. Byen har flere små og mellomstore bedrifter, de fleste innenfor landbrukssektoren, men ungdommen må for en stor del reise bort for å finne arbeid. Kirka ligger nær jernbanestasjonen. Den er et eldre våningshus i tradisjonell byggestil som vi har kjøpt og innredet til kirke. I tillegg til prekestol har vi sitteplass til 50 personer, og ved spesielle kirkelige handlinger som dåp, vielse og begravelse kan vi åpne opp til siderommene og lage plass til 20 personer til. Misjonsarbeidet i Kurayoshi startet med at hr. Kinumi, som nå er eldste i menigheten, begynte å be til Gud, og i april 1976 ble det konstituerende årsmøtet avholdt. Mange misjonærer har gjort tjeneste i menigheten, deriblant Dagny Drivstuen, Lea Lukka, Kirsti Strand, ekteparet Jåtun og ekteparet Hauge. Nå er det den pensjonerte presten Masatoshi Uyama som gjør tjeneste her. Gjennomsnittlig frammøte på gudstjenestene er 17 personer, og blant medlemmene finner vi stor aldersspredning, fra de helt unge til de svært gamle. På årsmøtet i april i år ble to personer innviet til menighetsledere eller eldste. Vi takker også for at vi i år har fått to nye medlemmer i kirka. Med tanke på framtida har vi disse bønneemnene: D Gjennomsnittlig frammøte på gudstjenestene skal øke til over 20 personer. Vi skal ha økonomisk evne til å lønne vår egen fulltidsarbeider. Vi vil bygge ny kirke og flytte ut av vårt nåværende nedslitte kirkebygg. Vi ber om at minst 2 nye skal bli frelst og lagt til menigheten hvert år. Her hos oss samles vi også til bønn for dere i menighet. Når talen var slutt, var faren over og dei kom for å smaka på maten og gå rundt juletreet til langt på natt. Eg er ikkje nokon ven av tobakken, men den røykelukta i bedehusgangen og ståket frå dei seinkomne, har eg stundom sakna. Tekst Vigdis Berland Øystese & foto: Geir kvinge Pastor Masatoshi Uyama i Kurayoshi evangelisk-lutherske kirke skriver: å eg var barn var julefestane, eller juletrefestane som ein gjerne sa, storhende i lange og fjernsynslause vintermånader. Det var ikkje bedehus i grenda i mine første år, og då var det gjerne slik at bordseta var i eitt privathus og resten av festen i eit anna. Mange av husa hadde to stover attmed kvarandre med ei dobbel dør imellom; ei bestestove og ei kvardagsstove. Når ein brukte det ein hadde av stolar, og la plankar oppå til benker, fekk ein plass til mange. Stundom måtte ein dela festlyden i to grupper for at alle skulle få plass rundt borda. Halve festlyden kunne gå rundt juletreet, medan den andre halvdelen åt. Og eg vil tru at den gruppa som åt sist, hadde mest glede både av juletregonga og maten. Programmet på julefesten var enkelt nok: Juletregonge, tale og mat. Talaren var tilreisande, stundom kom presten. Det kunne henda at det var songkrefter med, jamvel eit musikklag med mandolin og trekkspel, men det var no sjeldsynt og slett ikkje naudsynt for at folk skulle gå mann av huse. Ofte var det både ein vanleg julefest, for alle aldrar, og ein sundagsskule-fest. På den siste kunne vi borna stundom få delta med små innslag. Men det eg hugsar best frå barnefesten, var likevel utdelinga av premie for godt oppmøte på sundagsskulen. No skulle rettferda skje fyldest, og då talde det kor mange stjerner og fiskar du hadde på kortet! Fleire gonger har eg høyrt den som leier julefesten, seia: No er vi ferdige med programmet, så no skal vi byrja med sjølve festen. Og då er det måltidet det vert sikta til. Og julefestmenyen var noko for seg. Maken til dei langebrødskivene vi fekk på julefest, skulle ein leita lenge etter. Dei hadde mangslags finurleg pålegg; ein heilt eigen spesialitet var appelsinskivene med kremklatt. Så var det lefser; både tjukke surmjølkslefser med sukker og smør, og dei tynne, tynne lefsene, både med og utan anis. Folk åt og prata og hygde seg i lag. Det gjekk på omgang blant damene i bygda å vera med i festkomitéen. Og dei tok oppgåva si alvorleg. Festen var grundig førebudd både heime på kjøkenet hjå den enkelte, og i felles smørjelag før festen. Det kan nok henda ei og anna av dei som var med, skalv litt når produkta hennar skulle vurderast av kyndige nabokoner som hadde sine heilt bestemte meiningar om både eitt og hitt. Ein gong var det julefest heime hjå oss, barnejulefest. Juletreet stod i den eine stova og festlyden laga ring gjennom stovene, kjøkkenet og gangen. Sokneprest Heiberg Jakobsen som var festtalar, låg på ein divan i ei krå og dirigerte det heile; han hadde meir mot enn helse den mannen. Mange av julefesttradisjonane gjekk direkte over til bedehuset då det kom. Programmet var mykje det same som før, maten likeins; og benkene ved langborda var slike som laga hol i strømpebukseleggene. Men stor stas var det den gongen nokre ungdomar hadde laga til program, konkurransar og slikt. Denslags var vi nok reint sveltefora på. Sidan er det blitt meir variasjon i programmet, og festane på bedehuset på Berland har fått ord på seg å vera både innhaldsrike og hyggelege. Før møtte alle i bygda opp til festen; no er det mange som ikkje kjem. Til gjengjeld kan folk frå andre bygder parkera bilane sine utfor bedehusdøra og ta del i dei legendariske Berlandsfestane. Når det lei litt på kvelden på dei gamle julefestane, kunne vi høyra lydar og kjenna tobakksrøyk frå gangen. Det var ungdomen som var komen, stundom jamvel nokre frå nabobygdene. Når talen var slutt, var faren over og dei kom for å smaka på maten og gå rundt juletreet til langt på natt. Eg er ikkje nokon ven av tobakken, men den røykelukta i bedehusgangen og ståket frå dei seinkomne, har eg stundom sakna. Merry X-mas Smektande juletonar smyg seg ut or høgtalarane inne i det imponerande japanske kjøpesenteret som bugnar over med varer og får Galleriet, Lagunen og Kleppestø Senter til å sjå svært så puslete ut. Her er det overdådige mengder med klede, kosmetikk, elektronikk og sportsutstyr, alt dandert på kunstferdig måte mellom pla- stjuletre og glitrande lyslenker. Høgtalarane syng om Rudolf som er raud på nasen og Joy to the world. Varehuset er fullt av folk denne 4. sundagen i advent. Julegåver må til, også Av Astrid Hauge i eit buddhistisk og shintoistisk land som Japan. På kjøpesentra har det vore jul i to månader snart, og no toppar det seg i eit dundrande klimaks, før julestasen skal på dør 25. desember for å ynskja nyårsfeiringa velkomen. Handelsstanden har gode dagar og sper gjerne på med Silent night og Jingle bells. Det er jul, Christmas, til minne om barnet som kom for å bli vår frelsar. Men han er ukjend for dei aller fleste. Difor er det ikkje så upassande å møta helsinga Merry Xmas i utstillingsvindaugo og på julepapiret. Kristus er den ukjende for dei mange julefeirande japanarane, slik han er i ferd med å bli det også her hjå oss. Men for dei kristne kyrkjene er jula eit høve til å presentera mannen bak X-en, den levande Kristus, sann Gud og sant menneske. Difor er julefeiringa i all si kommersialisme ei opa dør for evangeliet, og ho vert utnytta for det ho er verd. Det manglar ikkje på juleavslutningar og julespel i barnehagar og sundagsskular. I kyrkjene er det julegudstenester og lysmesser, og i byane går ulike kyrkjelydar saman om å arrangera store julekonsertar med Händels Messias som hovudnummer. Og folk let seg innby. For ein gongs skuld. Jula er den tida på året då det er lettast å nå japanarane med evangeliet. Det er ikkje så få som har fått sitt første møte med kristen forkynning på ein julefest eller gjennom ein julesong. Sjølve julefeiringa er meir ei kyrkjesamling enn ei familiesamling for mange. Det er nemleg nyårshelga som er familiefesten framfor andre. I kyrkjene vert julefeiringa lagt til den sundagen som er nær- ast juledagen, for julehelga er sjølvsagt korkje fridagar eller helg for den jamne japanaren. Han har ein eller to fridagar i nyårshelga. Det er alt. Det vil seia, då Japan fekk ny keisar i 1989, vart 23. desember, som var keisarens fødselsdag, gjort til fridag. Det var kjærkome for kyrkjene, som gjerne legg julefeiringa til denne dagen. Etter julegudstenesta er det mange som går på caroling til heimane til kyrkjemedlemene. Då står dei gjerne i hagen eller på fortauet utanfor husa og syng julesongar eller carols, som dei kallast på engelsk. Julekvelden i heimen vert feira med julekake, som i Japan er det same som bløtkake med jordbær til pynt. Borna får presangar, og mange har eit lite plastjuletre ståande på eit bord. Men juledag er arbeidsdag og kvardag om han ikkje fell på ein sundag. Og så er det berre ei veke til nyår, og mykje skal ordnast, vaskast og stellast før den tid.

3 Side 2 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 : Julefest : Hilsen fra Japan : Adventskalendere : Takk til Siren : Slutt å være lei deg : Kirkekoret jubilerer : Jul med blomster : Gudstjenester : Slekters gang : Plakater : Annonsører : Pusterom ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Kapellan Tor Dag Kjosavik epost: tor.kjosavik@ askoy.kommune.no Redaksjon: Tove Sneås Skauge Johannes Kyte Layout: Øyvind Lerø oyvind.lero@hjemme.no Forsidefoto: Øystein Skauge Kasserer:Sissel Larsen Giro: REDAKTØREN HAR ORDET Tor Dag Kjosavik innhold Orker vi mer nød? 2. juledag i fjor ble deler av Asia rammet av en av de største naturkatastrofer i moderne tid. Et jordskjelv under havoverflaten utløste en flodbølge som tok livet av titusener av mennesker og gjorde enda flere hjemløse. Katastrofen førte til en giverglede og en iver etter å hjelpe som vi knapt har sett maken til. Øremerkede midler strømmet inn til de store humanitære organisasjonene. Noen fikk så mye at de måtte si stopp. Andre ønsket å bruke noen av midlene i andre områder der nøden hadde andre årsaker. Det er vel rett å si at katastrofen fikk så stor oppmerksomhet hos oss fordi så mange ferierende nordmenn ble direkte berørt. Det viste seg imidlertid at antallet omkomne nordmenn ble mindre en tiende-delen av det som var fryktet, og hjelpen kunne konsentreres om lokalbefolkningens ofre særlig i Indonesia og Thailand. Så kommer neste katastrofe. Denne gang er det Pakistan som rammet av de voldsomme kreftene i jordens indre. Antallet omkomne er ennå usikkert. Landsbyer er blitt isolert. Det vanskelig å nå fram med hjelp, ja, det er vanskelig å vite hvor mange som trenger hjelp. Omfanget av katastrofen er uoversiktlig. Men vi vet at få nordmenn er rammet siden det gjelder et område uten turister. Nå er vinteren kommet og kanskje vil flere dø av frost og matmangel enn av selve skjelvet. Nå spør hjelpeorganisasjonene etter penger. De mangler både midler og utstyr for å kunne avhjelpe nøden. Det er bare en liten del som er kommet inn sammenlignet med det kom inn etter tsunamien. Er dette fordi det ikke rammet nordmenn denne gangen, eller er det fordi vår oppmerksomhet mot nøden har nådd et metningspunkt? Det har tidligere vist seg at medias oppmerksomhet mot kriger i verden har en begrensning. Når det kriges i Irak og Midt-Østen herjes av vold og hevnaksjoner, blir kriger i afrikanske lang nesten glemt. Nå står julen for døren. Det er en tid da vi tenker mye på å gjøre det koselig for vår egen familie og en tid når vi bruker mye penger på oss selv. Det kan hende at vi ikke klarer å følge med i hva som skjer med ofrene etter jordskjelvet, men vi bør orke den enkle handlingen det er å dele litt av vår overflod ved å gi en skikkelig julegave til de som hjelper dem. Mitt Bibelvers I 2006 kommer første nummer av i uke 6. Frist for levering av stoff: onsdag 25. januar. Han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! Matteus 4,19 (18-20) De som kjenner meg vet at jeg er glad i å fiske. Det er derfor kanskje ikke så rart at jeg har filosofert litt over hvorfor det var så mange fiskere blant Jesu nærmeste disipler. Jeg tror ikke det var tilfeldig. For noen år siden var jeg med på å lage en fjernsynsserie om hvordan det å være fisker påvirket kultur og levevis rundt om i verden. Det slo meg hvordan fiskere ofte uvikler et annet syn på livet enn bønder og folk i mer regulerte jobber. De kaster seg ut i det ukjente, og om dagens fangst gikk galt så har de muligheten for å gjøre det store varpet i morgen. En jeg kjenner fortalte følgende forskjell mellom bønder fra Fitjar og fiskere fra Austevoll. Spør du en bonde fra Fitjar om å bli med på et forretningsprosjekt spør han: Hva kan jeg tape dersom det går galt? Spør du en fisker fra Austevoll om det samme svarer han: Hva kan jeg tjene dersom det går bra? En julefiasko! En julaftengudstjeneste er bygget på tradisjoner. Det er den dagen i året da flest mennesker søker til kirkene våre, både for å høre juleevangeliet og for å synge de gode, gamle julesangene. Vi som jobber i kirken er opptatt av å ta vare på gode tradisjoner, men føler nok også behov for litt fornyelse av og til. Det var nok dette som var bakgrunnen for beslutningen om at vi en julaften på begynnelsen av 90 tal- let skulle synge en, for oss, ganske ukjent salme som heter D Klinge skal et jubelkor. enne salmen var svært populær på kontinentet fra 1300 tallet og helt frem til 1700 tallet, og ble brukt både i katolsk og protestantisk sammenheng. Teksten er egentlig en latinsk hymne, Resonet in Laudibus, og melodien er først kjent fra Tyskland rundt Temaet i salmen er jubel og glede over at Jesus er født, og låner ord fra englesangen på Betlehemsmarken for å uttrykke dette. Det er en rik tekst der mange av de sentrale elementene i den kristne tro er med, fra profetien om Jesu komme, til Jesus som verdens lys, og Jesus som den som bringer oss frelse og evig liv. Den oppfordrer oss også og til å lete etter barnet i krybben, som hyrdene gjorde, slik at vi også kan finne frem til troen på Kristus. Det er liten tvil om at dette er en monumental salme både musikalsk og innholdsmessig, men hvordan gikk det når totalt uforberedte kirkegjengere på øy skulle synge denne salmen på julaften? Det ble fiasko! Faktisk en så stor fiasko at det hender vi fremdeles snakker om den. Jubelen, lovsangen og eia ropene uteble. Faktisk ble det nesten ingen sang i det hele tatt! Salmen har fire relativt lange vers, og melodien fra middelalderen er nok ikke av de aller letteste å lære. Følgene ble at organistene måtte kjempe seg gjennom versene sørgelig alene, muligens med litt støtte fra noen med lang fartstid som korsangere eller med høyere musikalsk utdannelse. Resten av menigheten forble stumme. Reaksjonene som kom i etterkant var ikke positive, og evalueringen konkluderte med at vi nok hadde vært altfor ambisiøse når vi satte opp en slik ukjent, Julekonserter på øy Fredag kl Medv:øy Brass Follese Mannskor Marianne Juvik Sæbø Helge Haukås Gerd Inger Eide Yddal Lørdag kl Medv: Follese Skolekorps Nils Arne Sæbø Gerd Inger Eide Yddal Koret på sporet Lørdag kl Medv: Felleskorpset Hanøy, Haugland,. Søstrene Indrevær Jolanta Ravnanger Søndag 11.12: kl Medv:Roots Søndag 18.12: kl Medv: Kirkekor lang og vanskelig salme på en julaften. Så vidt meg bekjent har denne salmen siden aldri blitt brukt på en eneste gudstjeneste i øy prestegjeld, og trangen til å prøve noe nytt på gudstjenestene julaften har heller ikke vært påtagelig stor. Grunnen til at jeg valgte å skrive om denne salmen er at nettopp på grunn av at den er vanskelig å synge og derfor blir lite brukt, så går vi også glipp av den fantastiske teksten som er så full av glede! Personlig så gleder jeg meg alltid til jul, men jeg vet at når desember kommer og presset øker både hjemme og på jobb, så har gleden lett for å forsvinne i alt stresset. Denne teksten inneholder kjernen i julebudskapet, og selv om den nok ikke er en mirakelkur mot julestress, så kan den kanskje hjelpe til å fokusere på det viktigste: julegleden. Mannskoret Ljom Musikkforening Sangsemblet Åsne Fluge

4 Adventskalendere mer enn sjokolade og julenisser - Denne vil jeg anbefale, sier butikksjef Terje Stusdal hos Bok & Media i Bergen. Han kommer med Advent er tid for en kalender som består av mange småbøker. - Her har du 24 fortellinger fra Det gamle testamentet fra Adam og Eva og fram til Jesu fødsel. De luker og nedtelkjente fortellingene om for eksempel Moses i sivet eller Josef og brødrene hans har fått en bok hver ling til den store og kan henges eller settes opp til pynt etter hvert som de er lest. høytiden. Vi har Aktivitetskalendere vel alle hatt en - Adventskalender med aktiviteter finnes det ikke så mye av, men denne som vi har hatt i mange år er fin, forteller Terje Stusdal. Den heter Julefryd og er en aktivitetskalender for hele familien, eladventskalender ler den kan også brukes i skolen eller i mindre grupper. Ved hjelp av lim og klipp skal man i løpet av for å korte ned på adventstiden lage hele juleevangeliet med gjetere, visemenn og en stall med Josef, Maria og Jesusbarnet. En fin måte å lære om julebudskapet på. ventetiden, enten - Ellers har vi to mer tradisjonelle kalendere, med luker som skal åpnes for hver dag. De vi har det har vært en i butikken er enten bygd opp som et juletre eller den andre her har stallen og julekrybben som med julenisse med hovedmotiv. Bak lukene er det motiver fra julebudskapet. sjokolader inne Lite salg av adventskalendere - Selger du mye av disse kalendrene? i lukene, eller en - Nei, egentlig ikke. Jeg tror ikke folk er oppmerksomme på dem, og kjøper heller de tradisjonelle hjemmelaget med sjokoladekalendrene i matbutikkene. Men jeg ser også at mange lager kalendere selv med masse småting i, så i november måned går det unna med engler, blyanter og så videre som vi ikke har fått små presanger solgt tidligere på året. eller aktiviteter. Adventsbøker Men det finnes - Men vi har også mange fine bøker som godt kan være adventskalendere, sier butikkmedarbeider Inger Marie Haukeogså andre kalen- land. Denne vil jeg anbefale selv om det er noen år siden den dere på markedet. kom på markedet. Boken hun kommer med har motiv fra en tekst & foto: johannes kyte stjernehimmel og heter Da mamma så stjerner. - Her har du 24 fortellinger som kan leses fram til julaften, men det går fint å lese boka over lengre eller kortere tid. Det er nok stress før jul om man ikke skal få dårlig samvittighet fordi mor eller far ikke klarer å komme gjennom boka i løpet av adventstida. Boka handler om ei jente som ønsker seg en julekalender, men mor har ikke tid til å lage en. En spennende bok som jeg har lest for barnebarna mine, forteller Inger Marie Haukeland. - Og her er en bok som kanskje først og fremst er beregnet for de voksne. Adventkrans og julekrybbe som er skrevet av Hans Petter Foss og Eivind Skeie tar for seg tradisjoner og symboler i julen. En fin bok for å forberede seg til julen. Den kan gjøre at du får mer ut av symbolikken som vi omgir oss med i julen. Ellers har vi flere bøker som har historier spunnet rundt julen og julebudskapet. Vegen til Betlehem, Prins Baktrian og paradisets gull og Papa Panovs juledag er alle bøker som kan være fine å lese høyt for ungene i julen. Betlehemsstjernen Bildet viser en spesiell Betlehemsstjerne som prydet kirke i adventstiden Den ble laget av Menighetsbarnehagen på, barnehage og Garden barnehage på Åsebø. Også i år vil barnehagebarn være med på å pynte kirkene våre i adventstiden. Foto: Tor Dag Kjosavik Ho har leia barnegospel i mange år Siren Osberg sluttar som leiar for barnegospel etter 11 år, og i det høvet har sin utsende laga eit lite intervju med henne. Tekst og foto: Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter o fortel at koret vart starta i 1992 av Hildur Solheim og nokre flinke ungdommar frå ten-sing. Aldersgrensa var den gongen 4 år og det var over 75 born med. No er aldersgrensa 6 år og medlemstalet mellom 20 og 30. Siren fortel vidare at ho overtok leiarvervet etter 2 år og då eg spurde korleis det gjekk til, svara ho: - Den eldste datteren min, Camilla, var 4 år og med i koret H fra starten av. Det var derfor naturlig for meg å engasjere meg og hjelpe til, da vi foreldre ble invitert til å være med i styret. Jeg overtok, som hovedleder, etter Hildur Solheim. I løpet av disse årene har alle de tre døtrene mine vært med i koret. - Det er noen år siden sistemann sluttet. Jeg følte det likevel naturlig å fortsette dette arbeidet. Siren er ikkje sein om å halda fram det positive ved å driva eit slikt arbeid: - Jeg synes det har vært et utrolig kjekt og inspirerende arbeid gjennom disse årene. Barn er utrolig spontane, rett fram i sin væremåte og sine uttrykk. Det er veldig givende og vi voksne har mye å lære av barna. De er morsomme og det har vært mange stunder med latter og lek. Jeg har vært med i koret i over 13 år nå og jeg må Fortsettelse neste side

5 DASKS HJØRNE Vær hilset, løvevenner! Kyrkjekoret syng under jubileumskonserten i kyrkje. Foto: Grethe Bratlid Julehilsen fra løven Dask til eselet Tussi: Slutt å være lei deg! Selv om du er liten og grå, så er du viktig for Jesus! Eselet Tussi hos Ole Brum ir- riterer meg virkelig litt! Hvorfor er han alltid så utrolig sørgmodig? Jeg synes han heller burde være hoppende glad, omtrent som Tigergutt. Hadde jeg vært Tussi, så hadde jeg vært det stolteste og gladeste dyret i hele Hundremeterskogen! - Men kanskje ingen har lest bibelfortellingene for Tussi? Har virkelig ingen tenkt på å gi Kristoffer Robin en barnebibel? For hvis han hadde lest litt i den, ville han sikkert ha trøstet Tussi, og sagt at han og alle esler kan være stolte og lykkelige alle sitt livs dager1 Jeg misunner eslene. De må jo være Guds yndlingsdyr ved siden av sauene, kanskje, og spurvene og Eslene ble valgt til de viktigste oppgavene i bibelhistorien: Tenk å få være den som skulle bære Jesus på ryggen! Å få føre kongenes konge framover på veien til hans viktige oppgave! Den første gangen var til og med før han ble født. Hadde det ikke vært for eselet, er det ikke sikkert at Maria og de hadde kommet fram til Betlehem! Helt på slutten var det også et esel som fikk bære kongen det siste stykket, inn i Jerusalem. Jesus fikk all oppmerksomheten det var nok ingen som ropte hurra for eselet. Men hvis Jesus hadde ridd på en flott hest, så kanskje folk hadde sett mer på hesten enn på Jesus, og det var jo ikke meningen! Jeg tror jeg vil skrive en ny bok til Kristoffer Robin, og den skal hete: Da eselet Tussi møtte eselet Christophorus og sluttet å være lei seg. (Navnet Christophorus eller Kristoffer betyr nemlig den som bærer Kristus.) Ja, det var esel man skulle vært her i verden! Men jeg, derimot.. Sauene utenfor Betlehem måtte ha gjetere for å beskytte seg mot sånne som meg! Og jeg som aldri har så mye som tenkt på å spise et levende lam! Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å spise et esel engang. Tror det ville vært temmelig seigt. (alle vet jo hvor sta og treige eslene er!) Men til dere alle: God jul! Begynn å være glade! Jesus har kommet! hilsen Dask. Fortsettelse fra forrige side: si at jeg blir like glad og rørt hver gang jeg hører dem synge. Ho fortel at koret er med og syng på mange ulike arrangement på øy og deltek fast på familiegudstenestene i kyrkje. Dei er òg med på fellesarrangement i regi av Bjørgvin krins av KFUK/M. Det er kjekt og veldig spennende for barna å få være med på slike store arrangementer. Her samles mange barn fra forskjellige kor og de får synge sammen. Men det er ikkje berre dei store arrangementa som er viktig for Siren: - Koret opptrer også på julaften i kirke. Det er veldig koselig å høre på når de øver inn julesangene i førjulstiden. Det er med å skape julestemning. Barna er utrolig flinke. Ho tykkjer likevel at nokre av høgdepunkta har vore fellesarrangement saman med kjende artistar som t.d. Tore Thomassen eller Bjarte Leithaug. Kyrkjekoret rundar år Trettifem år er ikkje noko særleg rundt år akkurat, men kyrkjekoret har tradisjon for å jubilera, om ikkje kvart, så i alle fall kvart femte år. Desse jubilea plar markerast både med konsert og fest. Slik også denne gongen. Festen vart halden i etun 29. oktober, og konserten i kyrkje dagen etter. Ein glad dirigent, Tekst: Harald Gjøsæter Til festen var bedne noverande og tidlegare koristar med ektefellar, og dessutan representantar for Bjørgvin kyrkjesongforbund, øy kyrkjeleg fellesråd, prestane, og andre. Hjortesteik stod på menyen, og både denne og den andelege føda, som ein dyktig festkomité med Vigleik Stoveland i spissen serverte, fall i smak hos festlyden. Her var talar og helsingar, mimring og synging, og eit utal blomar og diplomar vart delte ut i løpet av kvelden. Og så var det opptreden av Perlevåg Mannskor Dagen etter var det duka for jubileumskonsert. Som skikk og bruk er, hadde koret invitert med seg gjester, og denne gongen var det Bjørg Solsvik Åvitsland, Sigbjørn Apeland og Andreas Friis-Jørgensen, som framførde eit program med Negro Sprituals. Dessutan medverka organisten Rune Johnsen Klevberg og fiolinisten Arthur Vetvik. Sjølv framførde koret eit todelt program; ei messe av Ivar Widén og ein avdeling med Gospel og Negro Spirituals. Bra med folk hadde møtt fram, og det tyktest som om dei sette pris på det dei fekk oppleva denne kvelden. Kyrkjekoret tek sikte på ny, stor, jubileumsfeiring om fem år. Om du ikkje ønskjer å gå glipp av dette, har du eitt å gjera: Bli med i koret! Blir du med omgåande, så får du også med deg årets julekonsert saman med Ljom og Musikkforening, som ein rein bonus. Stiftaren av kyrkjekoret Gjert Fluge, får blomar hos noverande leiar i koret, Tordis Engevik. Foto: Vigleik Stoveland Til slutt måtte er spørja om ho hadde ynskjer for koret. - Mitt ønske for framtiden er at Barnegospel alltid vil forbli et barnekor i menigheten og at det vil være noen som har anledning til å følge opp dette arbeidet. kyrkjelyd og barnegospel vil i alle høve takka Siren for det flotte arbeidet ho har gjort på ein svært god og inspirerande måte. Dei einaste av dei noverande medlemane som har vore med sidan starten for 35 år sidan, Adelheid Larsen og Gunvor Sagstad, får diplom. Sekretær Grethe Bratlid og leiar Todis Engevik stod for utdelinga. Foto: Vigleik Stoveland. Siren Osberg takkar no av etter å ha leia Barnegospel i 11 år. Perlevåg Mannskor i fri dressur. Foto: Magni Stoveland kantor Gerd Inger Eide Yddal, fekk stor fagnad og blomebukett. Foto: Vigleik Stoveland

6 I julen skal det være blomster i stuen! Ikke hvilke som helst blomster, men juleblomstene, de som vi alltid har til jul og som er nesten like nødvendige som juletreet for å skape den rette julestemningen i hjemmet. Røde blomster, hvite blomster, store og små fyller de rommene med farger og lukt. Kanskje drister vi oss til å prøve noe nytt, som for eksempel en enkel gren med hvite blomster eller en liten pyntet tuja med snødryss, men stort sett holder vi oss vel til de trygge, tradisjonelle blomstene. For vi vet jo godt hvilke blomster som hører julen til, du kommer ikke med en solsikke i desember! Julens blomster Foto: V i i tenkte at det Julegleden har en lengre tradisjon som kunne være artig å få høre juleblomst i Norge. Planten er et resultat av krysning mellom to andre planter. en eksperts tanker om dette med juleblomster, Franskmannen Begon har fått æren for og derfor tok vi kontakt Anne Kine Opstad dette. Juleglede tåler godt litt trekk, og Pettersson fra Krokåsfeltet her på øy. den passer derfor i eldre hus. -Vi selger Anne Kine er aktiv på Kleppe bedehus, ikke så mye julegleder, sier Anne Kine, der hun blant annet er med på å drive et - men den er populær blant eldre mennesker. barnekor. Nå var det blomsterdekoratøren Anne Kine vi var interessert i denne gangen, og siden hun har vært norgesmester der også innenfor juleblomstene, for Anne Her skjønner vi at det finnes mote og tren- i blomsterdekorering, og i årets NM vant Kine skynder seg å fortelle at de yngre publikumsprisen, beste enkeltprestasjon heller kjøper svibler eller amaryllis når de og kom på andreplass totalt, så det er skal pynte til jul. Sviblene blir gjerne pyntet med mose eller lignende rundt løken, ingen amatør vi henvender oss til. så surres det med gull- eller sølvtråd og Anne Kine er en travel dame. I det siste har blomsten plasseres på et fint fat. Enkelt og hun vært opptatt med å pynte en rekke stilig. av Bergens kjøpesentre til jul. Kikk gjerne Amaryllis forbinder undertegnede med litt nøyere på den flotte dekoren og de mormors julestue, men nå er det altså en imponerende installasjonene neste gang populær blomst blant de unge. - Dette er du er på Vestkanten, Exhibition eller Lagunen. Her har Anne Kine vært på ferde. Når den skal gjerne være hvit. Dette har vel blomsten alle skal ha, sier Anne Kine, - og hun ikke er ute på oppdrag, arbeider hun i litt med den enkle, kjølige stilen som har blomsterbutikken Atelier Flora i Bergen. vært populær en tid, særlig blant de yngre. Nå ser det ut for at trenden er i ferd med å snu, og at det skal bugne mer og være mer julete og fargerikt. Da kommer vel de varme, røde blomstene tilbake igjen i stuene. Anne Kine forteller at det fremdeles er den tradisjonelle røde julestjernen som er bestselgeren blant juleblomstene. Julestjernen, med opprinnelse i Mexico, kom til Norge på 1950-tallet. Da var det en høy blomst som ikke passet inn i alle hjem. Tormod Hegg fra Lier klarte å få til den lave julestjernevarianten som vi kjenner i dag. De første julestjernene var virkelig store og flotte, det kunne være opp til stjerner på en plante! Dessverre er det ikke lett å få tak i så flotte planter i dag. Anne Kine forteller at dette kommer av at plantene masseproduseres og drives raskt fram. De er ikke beregnet å skulle vare så lenge, levealderen er ikke tenkt å vare langt ut over juledagene. Om blomsten ikke er så livskraftig som tidligere, så er det kommet mange nye fargevarianter. De røde kjenner vi godt, likeledes de hvite men det finnes også ferskenfargede, rosa og andre farger. Julestjernen liker ikke trekk, så for å ha glede av den lenge må en passe på hvor den plasseres. Rød og hvit asalea er også en populær juleblomst, men det selges også mange lilla nå i adventstiden. En asalea gjør mye ut av seg, og de store plantene er spesielt flotte. Mange er likevel skeptiske til å skaffe seg asalea fordi den kan være vanskelig å stelle. Planten krever mye vann og god omsorg, men den gir lønn for strevet med en rik og praktfull blomstring. Tekst: Tove Sneås Skauge Øystein Skauge På vårt spørsmål om folk bruker mer penger på blomster i julen enn ellers, kan Anne Kine bekrefte at det virker som om folk unner seg litt ekstra i denne tiden. Det er tydelig at de vil ha noe ordentlig når det er jul, og at kvaliteten er viktig for de fleste. Spesielt viktig er det når blomsten skal være presang. Folk gir hverandre blomster hele året, men ekstra mange gleder hverandre med en blomsterhilsen i julen. Det kan være buketter eller potteplanter, men det mest populære er kanskje sammenplantingene. Anne Kine og kollegene hennes lager mange dekorasjoner, og da er de opptatt av helhetsinntrykket i dekorasjonene. Hun anbefaler for eksempel å bruke èn type blomster i dekorasjonen. Slik får oppsatsen en ren og enkel stil og det er lettere å gi rett stell til plantene slik at dekorasjonen holder seg lengre. Er det noen symbol eller legender knyttet opp mot juleblomstene? - Ja, sier Anne Kine. - Det fortelles i alle fall at julerosen, helleborus, fikk navnet sitt etter at Gud hadde satt navn på alle blomstene utenom denne. En liten jente tok blomsten med seg som gave til Jesusbarnet, og dermed fikk den nydelige blomsten navnet julerose. Julestjernen skal minne oss om betlehemsstjernen, forteller hun videre. Vi har også lest at kristtorn har fått navnet sitt fordi hvert bær er merket med Kristi kors og de skarpe bladene minner oss om Kristi tornekrone. Kristtorn i adventskransen gjør at kransen både symboliserer advent og påske- forventning og sorg. Det er en god tradisjon å pynte på gravene til høytiden. Hva tenker du som blomsterdekoratør om dette? - Det er fint at folk vil pynte graven der deres kjære ligger, sier Anne Kine. - Jeg vil gjerne oppfordre både gartnerne og andre til å ta i bruk fantasien og bruke også annet enn de masseproduserte mosekransene. Hva med et lite hjerte i reinmose på en barnegrav, eller et enkelt kors? Vi kunne vært flinkere til å gjenspeile den som skal minnes når vi pynter på graven, sier hun. Selv har Anne Kine fått bestilling på en moseengel som skal pynte en barnegrav denne julen. Vi lager gjerne til noe spesielt om folk ønsker det, avslutter Anne Kine. 10 : m e n j u l : m e n j u l

7 Vi gratulerer de hjem som har fått sine barn døpt. Gudstjenester søndag i advent Storfamiliegudstjeneste. Sokneprest Skauge. Dåp. Offer til Høymesse. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Høymesse. Kapellan Hjortland. Nattverd. Offer til søndag i advent Høgmesse. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Offer til kyrkjelydsarbeidet Julekonsert. Se egen annonse i menighetsbladet Lille julaften Fromreide eldresenter Kapellan Kjosavik. serviceboliger Erdal ungdomsskole Familiegudstjeneste. Kateket Nygaard. Offer til Kirkens Nødhjelp. Erdal ungdomsskole Familiegudstjeneste. Studentprest Lystrup. Offer til Kirkens Nødhjelp. Familiegudsteneste. Vikarprest Høvik. Offer til Kirkens Nødhjelp. Furuly Soknediakon Monstad Hana. Bo- og Oms. sent. Sokneprest Skauge. Olaviken Misjonsheimen Helsetunet Kateket Nygaard. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Kapellan Hjortland. Ravnanger Bosorgssenter og Om12.30 Soknediakon Monstad Hana Familiegudstjeneste. Kapellan Hjortland. Offer til Kirkens Nødhjelp Familiegudstjeneste. Kapellan Hjortland. Offer til Kirkens Nødhjelp Juledag Høgtidsgudsteneste. Sokneprest Skauge og soknediakon Monstad Hana. Dåp. Offer til misjonsprosjektet i Senegal Høytidsgudstjeneste. Vikarprest Astrid Marie Haugland og ungdomsdiakon Dåvøy. Dåp og nattverd. Offer til NMS. Høytidsgudstjeneste. Vikarprest Høvik. Dåp og Nattverd. Offer til Høytidsgudstjeneste. Kapellanene Hjortland og Kjosavik. Dåp. Offer til juledag Erdal ungdomsskole Familiegudstjeneste. Misjonsprest Arve Hansen Haugland. Offer til Kirkens Nødhjelp Familiegudstjeneste. Sokneprest Skauge. Offer til Kirkens Nødhjelp. Julaften Familiegudstjeneste. Sokneprest Skauge. Offer til Kirkens Nødhjelp. Vikarprest Astrid Marie Haugland Familiegudstjeneste. Misjonsprest Arve Hansen Haugland. Offer til Kirkens Nødhjelp Høytidsgudstjeneste. Kapellan Hjortland. Dåp og nattverd. Offer til 11. des feb Nyttårsdag Dåp. Offer til Høymesse. Kapellan Hjortland og Kjosavik. Nattverd. Felles gudstjeneste for hele øy. Offer til Kristi åpenbaringsdag Høymesse. Vikarprest. Dåp. Offer til Høymesse. Kapellan Hjortland og kateket Bødal Kleppestrand. Dåp. Konfirmantpresentasjon. Offer til Lillebror barnehage Gudstjeneste. Innsettelse av menighetsprest Arve Hansen Haugland. Prost Kopperud og sokneprest Skauge deltar. Offer til søndag etter Kr. åp. Erdal ungdomsskole Høymesse. Vikarprest. Dåp. Konfirmantpresentasjon. Offer til Høgmesse. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Konfirmantpresentasjon. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Høymesse. Kapellan Hjortland og kateket Bødal Kleppestrand. Nattverd. Konfirmantpresentasjon. Offer til Gudstjeneste. Innsettelse av menighetsprest Arve Hansen Haugland. Kapellan Hjortland deltar. Konfirmantpresentasjon. Offer til søndag etter Kr. åp. Høymesse. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Konfirmantpresentasjon. Offer til Høymesse. Sokneprest Skauge. Familiegudstjeneste. Vikarprest. Dåp. Offer til Lillebror barnehage Gudstjeneste. Menighetsprest Arve Hansen Haugland. Offer til søndag etter Kr. åp. Høgmesse. Sokneprest Skauge. Dåp. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Høymesse. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Offer til Erdal ungdomsskole Høymesse. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Vingårdssøndagen Høymesse. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Høymesse. Vikarprest. Dåp. Offer til Høymesse. Sokneprest Skauge. Nattverd. Offer til Bibelselskapet Såmannssøndagen Erdal ungdomsskole Høymesse. Vikarprest. Dåp. Offer til Høgmesse. Kapellan Hjortland. Nattverd. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Høymesse. Vikarprest Astrid Marie Haugland. Nattverd. Offer til Lillebror barnehage Gudstjeneste. Menighetsprest Arve Hansen Haugland. Offer til Gudstjeneste. Menighetsprest Arve Hansen Haugland. Offer til Vi ønsker de nygifte til lykke. Vi lyser fred over dem som har gått bort. SLEKTERS GANG Døpte Vigde Uke 40: Vilde Haugland Sunnarvik Tobias Bagge Østrem Hedda Fossdal Eskil Abrahamsen Jensen Chatrin-Kyle Agustin Halvorsen Uke 40: Lise Sekkingstad og Eddie Harald Fauskanger Forbønn for borgerlig inngått ekteskap: Merete Salamonsen Håvardstun og Torvald Håvardstun Uke 40: Sigvarda Konstanse Bognø f Randulf Holme Minde f Uke 46: Irene Fauskanger og Torbjørn Arne Lund Uke 42: Johanna Sofia Nilsen f Uke 41: Martine Hop Floen Mathias Skaar Kaisa Trondsen David Sandvik Patrick Solheim Golten May-Linn Mallesvik Malene Lise Saltskår Emilie Ana Regin Neteland Uke 42: Markus Aarvik Andersen Christopher Karlsen Wüller Sander Hæve Tarjei Ommedal Meland Lea Thornquist Nordanger Leah Gunnlaugsson Thea Madelen Fonnes Isaksen Live Bergsvik Espeland Dina Hodneland Jacobsen Mikael Nordanger Lund Andreas Gillesvik Jakobsen Uke 43: Aksel Vetås Færøy Marius Lamela Joranger Lukas Krohn-Dale Andreas Rasmussen Uke 45: Markus Enes Heggøy Linea Ekanger Andreas Oksnes Haugen Kaia Boonpairoy Fauskanger Gravferd forts. døpte: Marita Olsen Martin Olsen Linn-Sofie Gelin-Olsen Tonje Sæterstøl Inger Louise Kveldstad Amalie Pedersen Gundersen Tyra Emilie Antoniussen Holmedal Erik Gjertsen Uke 46: Nicholas Graave Henneli Maria Malt Emilie Uppheim Signe Åsebø Salamonsen Uke 41: Stine Meyer Rasmussen f Uke 43: Harald Nikolai Berg f Frode Nesse f Uke 44: Hilda Berentine Hauge f Uke 45: Magnus Kaare Daae f Lorentse Amalie Fagerli f.1918 Yvonne Langfjell Torsvik f.1968 Uke 46: Konrad Andreas Heggernes f Bernt Johan Thorsen f John Leiv Gulbrandsøy f KIRKEKONTORET Mandag - Fredag kl Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon Telefaks KIRKENE Erdal KIRKEGÅRDENE Pb. 77, 5302 Telefon Faks Oppsynsmann Torstein Berntsen Kirkeskyss 4UFNOJOHTGZMU USPNQFUTQJMM.FE FMMFS VUFO BLLPNQBOKFNFOU.VTJLL J LJSLFTBNNFOIFOH CSZMMVQ PH CFHSBWFMTFS,FOOFUI + "OEFSTFO 5MG til gudstjenester i kirke Kontakt Thor-Arne Borlaug, tlf DÅPSKJOLER menighet har dåpskjoler til leie: Kr 200, per stk. Henvendelse / ASKØY PRESTEGJELD Administrasjonssjef Oddmund Sagstad Konsulent/ menighetssekr. Håkon Andersen Sekretær Gro O. Nielsen Sentralbord fullmektig Gunnar B. Rasmussen Kantor / organister: Gerd Inger Eide Yddal Terje Haugom Jolanta Ravnanger Dåpsopplæringskonsulent Anne Helene Gjengedal Kateket Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand Ungdomsdiakon Endre Dåvøy Diakon Jannicke Monstad Hana Sokneprest Øystein Skauge Kapellan Trond Egill Moe Kapellan Egil S. Hjortland Kapellan Tor Dag Kjosavik

8 PLAKATER Formiddagstreff i kirke våren Mandag 9. januar: Juletrefest. Juletregang. Andakt v/ Anne Helene Gjengedal Mandag 6. februar: Kristent innvandrerarbeid, KIA v/ vikarprest Astrid Marie Haugland Mandag 6. mars: Program v/ sokneprest Øystein Skauge Mandag 3. april: Besøk av elever v/ Skole. Andakt v/ Nils Einar Eriksen Mandag 8. mai: 8. mai-program Vi holder til i menighetssalen fra kl kl Alle er velkomne! Formiddagstreff i kirke 16. jan: Andakt av Asbjørn Nikolaisen. Sang av Frie Røster 20. febr: Døveprest Lars Hana forteller fra arbeidet og holder andakt 20. mars: Misjonens dag. Områdeleder i NMS, Alfhild Vassel Eide 24. april: Sang av Kjellaug Nilsen. Andakt Temakvelder våren 2006 Temakveldene i kirke fortsetter til våren. Programmet dette halvåret blir preget av salmer og sanger, vi skal både synge og lytte til salmehistorien 12. januar Første samling på nyåret blir 12. januar. Da tar Vigdis Berland Øystese oss med på Salmereise - Vi lytter og synger oss gjennom salmehistorien. 16. februar fortsetter Oddvar Jensen med Luthers salmeskatt om Martin Luthers salmediktning. søndagsskole arrangerer Vi ønsker folk fra alle menigheter i alle kroker på øy hjertelig velkommen til temakveldene. Det er godt å møtes, godt og fint å kunne bidra med noe i samtalen og fint å dele en kopp te eller kaffe sammen. UNGDOMSKAFEEN PÅ KLEPPESTØ SENTER 14 et diakonalt arbeid blant ungdommer på Kleppestø senter drevet av kirken i samarbeid med Kleppestø senter og kommunen åpent hverdager kl et åpent sted for ungdom med mulighet for voksenkontakt og samtale ASKØY SENTER 8-20 (18) Er dette noe for deg? Ta kontakt med ungdomsdiakon Endre Dåvøy, epost: endre.davoy@askoy.kommune.no tlf / øy kirkekontor Tlf eller Den norske kirke GRAVFERDSTJENESTEN I.B A/S T Tilbyr hjelp, rådgivning og bistand ved begravelser og bisettelser DØGNBETJENT TELEFON Verdighet Informasjon om alternativ Samtale i hjemmet Parkering Sløyfetrykkeri Nærområde: BERGEN MED OMLAND DAMSGÅRDSVEIEN Julefest i kirke 8. jan kl. 17 Andakt: Astrid Marie Haugland Sang: Nytt Håp Bevertning Kvernøy & Nikolaisen Mekaniske verksted VAKRE IKONER Lindhaugen, 5303 FOLLESE TLF: , MOB: BØKER GODT UTVALG I KIRKEMUSIKK Fotograf FILM ANDERSEN & SØNN KLOSTERPRODUKTER RØRLEGGERFORRETNING AS POSTBOKS KLEPPESTØ GAVEARTIKLER ASKØY MØBLER Kleppestø Senter Kleppestø STRUSSHAMN SENTER TELEFON: FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY KLEPPESTØ MØBLER: PRINCESS: KUNSTKORT være over 20 år helst kunne være på Ungdomskafeen en fast dag i uken/annen hver uke kl (evt. en del av tiden, f.eks. kl 16-18) en utfordrende, men givende tjeneste bli kjent med mange ungdommer et godt fellesskap med medarbeiderne på Ungdomskafeen ÅE Bevertning, sang, leker og gang om juletreet TELEFON KLEPPESTØ RØRLEGGERFORRETNING 5305 FLORVÅG STRUSSHAMN SENTER KLEPPESTØ SENTER ALMO Elektro AS Du får: VELSESBYR lørdag 7. januar kl. 16 Du bør: EG BERGEN PÅ ASKØY TRENGER FRIVILLIGE MEDARBEIDERE! Ungdomskafeen er: RA GiB B barnejuletrefest 16. mars vil Helge Gudmundsen (bildet), kjent fra Salmer og sanger til alle tider i NRK, lede en salme- og sangkveld. 20. april blir det imidlertid ingen sangkveld. Denne kvelden kommer Gunnar Wiik, kirkevergen i Bergen, for å snakke om Livsglede - om å være et levende menneske / gleden i å være et medmenneske. VELKOMMEN TIL Sta. Sunniva Boklade økumenisk DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY ALT I STØP OG MURARTIKLER bokhandel MARKEN 18 man-fre (tor18)lør Internett butikk: trenger gaver for å kunne gis ut. Benytt kontonr: Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: el-kontroll av bolig elverks utbygging veilys utbygging installasjon av tele /data energiøkonomisering Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat : Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon: Faks: firmapost@almo-elektro.no AL

9 Pusterom i advent! Velkomen til kyrkje tysdag 13. desember, kl Vi har eit enkelt måltid mat samman. Vi samlast om adventstekstar frå Bibelen. Vi feirar nattverd saman. Alle som ynskjer ei stille stund i ei travel førjolstid er velkomne! Dersom du treng skyss kan du ringa og avtala med Astrid Halvorsen, telefon nr Et rom for stillhet, bønn og meditasjon: et rom der du kan ta en liten pause og forhåpentligvis også få litt påfyll både for kropp og sjel før du igjen går ut i hverdagen. Vi spiser et måltid mat sammen, vi har en stille meditasjonsvandring i kirken og med nattverd Du er velkommen vi avslutter i kirke : tirsdag 24. januar tirsdag 21. februar tirsdag 21. mars til et anderledes fellesskap tirsdag 18. april tirsdag 23. mai Pusterom Vi starter kl og holder på til kl