10 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL AREALPLANKARTET

Transkript

1 10 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL AREALPLANKARTET 10.1 Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og byggesaksbehandling. Universell utforming vil si å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming Områder med flomfare For å redusere skadene av flom skal retningslinjene i NVEs flomsonekart for Mandal følges. Dette gjelder også for områder som er regulert tidligere Områder med vedtatt reguleringsplan Områdene som er hvite på plankartet er regulerte områder der reguleringsplanene gjelder. Nummerert liste over gjeldende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner følger som vedlegg Boliger og fritidsboliger i LNF-område Eksisterende boligeiendommer i LNF-område skal behandles på tilsvarende måte som eiendommer i regulerte områder, med hensyn til gjenoppføring etter brann eller naturskader, tilbygg, mindre uthus osv. Konsentrert boligbebyggelse i LNF-område bør i prinsippet omdefineres til byggeområde for bolig. Alternativt bør betegnelsen tettsted vurderes. På tettsted kan det være aktuelt med plankrav. Hytter og fritidsboliger, herunder boder, brygger eller andre konstruksjoner, som ligger i LNF-område, gis en forankring i planen slik at de ved brann eller annen skade ikke blir gjenstand for en ny dispensasjonsbehandling. Hvis en eksisterende bygning har en dårlig plassering i forhold til omgivelsene og det skal oppføres en ny bygning som erstatning for denne, skal ny bygning gis en best mulig plassering på eiendommen Områder som skal reguleres, jf pbl 20-4, 2.ledd bokstav a For byggeområdene B1-B9, N2-N6, V1-V2 og H1-H27, T1- T4 og M4 skal det utarbeides reguleringsplan før tiltak etter plan- og bygningslovens 86 a og 93 kan tillates. I tillegg skal det utarbeides reguleringsplan for de områdene som er avmerket med rød, stiplet strek på plankartet. Områdene inneholder flere forskjellige formål, og arealbruken skal avklares gjennom en samlet plan. For B1-B9 og N2-N6 må jordlovens paragraf 9 og 12 gjelde inntil det blir utarbeidet reguleringsplan Området N6 ved Lundevik kan ikke benyttes til andre formål enn havbruk/fiskeri.

2 Når boligområdet B5 ved Tregde skal reguleres, skal det innarbeides gang- og sykkelvei mellom Doneheia og Tregde. For områdene H1- H27 må tilknytning til sjø behandles i reguleringsplanen for å sikre båtplasser, adkomst til sjø etc. Før utbygging kan skje skal tekniske anlegg som vei, kommunaltekniske anlegg, herunder renovasjon, og anlegg for barn/unge være etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd bokstav b Byggeområder uten krav til regulering Dette gjelder områdene: Uregulerte bolig- og næringsområder i sentrum. E1- E16 (eksisterende hytteområder) NB: For E2, E3, E6, E9 og E12 er det krav om reguleringsplan for nye hytter. Næringsområder på Sandnes, Holmesland, Røyseland, Skeie og Strandtun i Harkmark. For campingplassen på Sandnes skal jordlovens 9 og 12 fortsatt gjelde. De uregulerte bolig- og næringsområdene i sentrum omfattes i hovedsak av reguleringsplaner som nå er under behandling. Ved behandling av enkeltsaker i disse områdene, må en vurdere om disse kan godkjennes uten at de kommer i strid med den fremtidige reguleringsplan Byggeområde E1- E16, eksisterende utbygde områder for fritidsbebyggelse Byggeområdene er avgrenset mot sjøen med et belte på minst 25 meter som er avsatt til LNFområde. For alle tiltak skal det legges vekt på en god tilpasning til terreng og til eksisterende bebyggelse, samtidig som det skal velges estetisk gode løsninger. Topper, stier, korridorer til sjøen, kulturminner etc. skal ikke berøres av bebyggelse eller andre tiltak. Innenfor byggeområdene er det viktig at grøntstrukturen og toppene forblir ubebygde. Det kan godkjennes tilbygg, ett anneks og en bod i tilknytning til hver enkelt hyttetomt. Tillatt bruksareal T-BRA for hver hyttetomt må ikke overstige 120 m². T-BRA beregnes etter Norsk Standard 3940 og TEK 3-5. Før nye enheter kan tillates i E-områdene, må det utarbeides en grønnstrukturplan som godkjennes av planutvalget. Planen skal omfatte den berørte del av E-området og vise hvordan følgende forhold blir ivaretatt: Adkomst til hytta/hyttene, evt ved tinglyst avtale. Parkeringsplass. Tilgang til sjøen med strandområder og badeplasser. Kulturminner, kulturlandskap. Bevaring av viktig grøntstruktur, turområder, stier, utsiktspunkter og topper Lokalisering av brygger vises i planen. Eventuelle nye brygger i LNF-områdene må behandles som dispensasjon. Bryggene bør anlegges som fellesbrygger, og plasseres i forbindelse med eksisterende bryggeanlegg. Det må ikke føres vannledning inn i hytta uten at det foreligger utslippstillatelse.

3 For E3 Frivoll skal jordlovens 9 og 12 fortsatt gjelde. Nybygg/tilbygg/påbygg Ved nybygg/tilbygg/påbygg, skal maks mønehøyde ikke overstige 5,5 meter. Gesimshøyden skal ikke være over 4 meter. Møne- og gesimshøyden måles fra gjennomsnittlig terreng etter TEK 3-8. Det tillates ikke kunstig oppfylling av terrenget. Fundament/søyler skal ha minst mulig høyde. Høyden bør ikke overstige 30 cm. Maks fundament-/søylehøyde 1 meter. Høyden fra topp fundament til mønet skal ikke overstige 5,0 meter. Hyttebygningene skal males eller beises i en mørk naturtilpasset farge og taktekningen skal være mørk. Det må benyttes ikke reflekterende materiale både til kledning og taktekning. Størrelsen på vindusflatene bør begrenses, spesielt når det gjelder flatene mot sjøen. Glass i vindu som er synlig fra sjøen, må være av en type som gir lite refleks. Samlet areal for terrasse/platting skal ikke overstige 50 m 2 og den skal være forbundet med hytte/sovehytte. Levegg skal ikke være høyere enn 1,5 meter og den skal plasseres slik at den glir godt inn i terrenget. Det tillates ikke levegg i 25-metersbeltet langs sjøen. Levegg skal males eller beises i en mørk/naturtilpasset farge. Sovehytte/anneks skal ikke ha større bruksareal enn 30 m 2. Avstand fra hovedhytta til sovehytta skal ikke være mer enn 8 meter. I enkelte tilfeller kan det tillates lengre avstand, dersom sovehytta får en bedre plassering landskapsmessig. Redskapsboder skal ikke ha større bruksareal enn 12 m 2. Mønehøyden fra planert terreng rundt boden, skal ikke overstige 3,5 meter. Takutstikkene ved gesims skal være maks 20 cm. På den ene side (over døra) kan det tillates inntil 60 cm i utstikk. Boden må utformes slik at det klart viser hvilken funksjon den har, nemlig som lagerbygg. Dette betyr at bygget må ha få og små vindusåpninger. Boden skal bygges av tre og fortrinnsvis ha tradisjonelt saltak. Takvinkelen skal i hovedsak tilpasses fritidsboligen. Dersom det er ønskelig av hensyn til terrengtilpassing, kan også annen takutforming og materialbruk godtas. Boden skal ikke innredes til overnatting eller hyttemessig opphold. Den skal heller ikke utstyres med pipe eller ovn LNF-områder hvor det åpnes opp for spredt utbygging, jf. pbl 20-4, 2. ledd bokstav c På Skjernøy er nye bolighus og hytter vist med plassering direkte på kartet. Noe endret plassering innenfor eiendommen kan tillates. Det presiseres at hyttene på Dyrstad ikke skal være synlige fra sjøen Spredt boligbygging Områder hvor spredt boligbygging kan tillates er vist på plankartet. Lokaliseringskriterier

4 Nye boliger bør plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Nye boliger skal ikke plasseres på topper og ikke slik at bebyggelsen gir skjemmende silhuettvirkning. Nye bolighus skal ikke plasseres på dyrket mark, på driftsvei, velteplass, lagerplass og andre anlegg som er nødvendige for driften av gårdsbruket. Nye bygg skal ha en avstand på minst: - 30 meter til større jordbruksarealer meter til eksisterende gårdshus/tun meter til vann og vassdrag. Langs Lonavassdraget (verna vassdrag) skal nye hus plasseres minst 100 meter fra vann/vassdrag, bortsett fra i eksisterende grender med bebyggelse nærmere vassdraget, der kan ny bebyggelse tillates inntil 50 meter fra vassdraget meter til sjøen meter til friluftsområde, skjærgårdspark, turveier/turstier og naturområder meter til fornminner og andre viktige kulturminner meter til viktige fiskeplasser, viltbiotoper/vilttrekk og områder av verdi for truet eller sårbart biologisk mangfold. Ved bygging nær riks- og fylkesveier må eksisterende avkjørsel brukes. Antall nye hus i hvert område fremgår av følgende tabell: Områder: Antall hus i alt: Suvatne, Vatne, Fjell, Helle, Systad og Nomedal/Røyseland 5 Vetnes, Skagestad, Skoie, Valand 6 Harkmark, Osnes, Eigebrekk, Ormestreng/Røyseland 10 Omland, Eskeland, Kige, Frivoll 6 Sti, Tofte, Mønnesland 3 Dybo, Ro, Østre Håland, Storaker, Aurebekk 5 Greipsland, Vatnedal, Stusvik 3 Lindland, Møll 8 Stoveland, Bringsdal, Nøding 2 Holmesland, Smeland, Kloster, Svinestad, Kvidbergskår, Solås, 2 Eikeland Fuskeland, Slettan 4 Holmegård, Langeland 5 Sodeland, Haddeland, Spetteland 5 Hjorteland/Årkjær 4 Hesland, Holte, Skadberg 2 Aurebekk (Holum), Upsaker, Li, Grøsbrokk 5 Frostestad, Rosshaven, Vestre Skogsfjord, Rølland 4 Ræge, Engedal, Hogganvik, Lunde 12 Hille 2 Antall nye hus gjelder fra planen blir vedtatt og frem til neste rullering av kommuneplanen. Andre lovverk En eventuell tillatelse for oppføring av spredt boligbebyggelse betinger avkjøringstillatelse etter vegloven og utslippstillatelse etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Fradeling av boligtomt fra landbrukseiendom må også behandles etter jordloven Vegloven krever at avstanden fra senterlinje riksveg skal være minst 50 meter, og avstanden fra senterlinje fylkesveg og kommunal vei skal være minst 15 meter.

5 10.8 Havneområder For de viste nye havneområdene (Ha2 Strømsvika og Ha4 Dyrstadvågen) skal det utarbeides reguleringsplan før nye tiltak tillates. Også for småbåthavnene SB1-8 må det utarbeides reguleringsplan. Planområdet må også omfatte adkomst og parkeringsareal på land. Normalt skal det avsettes en parkeringsplass pr 4. båtplasser. For SB1 og SB7 skal det gjennomføres en biologisk undersøkelse før evt. opparbeidelse Idrettsanlegg i sjø og vassdrag I M1 og alt M1 kan det tillates konkurranser for vannjet etc. 1-2 ganger i året, utenom badesesongen, etter vedtatt forskrift Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Framtidig E39 er lagt inn med en buffer på 100 meter fra veiens midtlinje. I dette området tillates ikke ny bebyggelse. Statens Vegvesen anmodes om å avklare trase for E39 snarest mulig. I planen er det innarbeidet to hovedkorridorer for tilførselsvei til ny E39: Ett alternativ er den samme traseen som i kommuneplanen fra Forbindelse mellom ny og eksisterende E39 ved Valand. Det presiseres at bystyret ikke har tatt stilling til valg av tilførselsvei. Det må foreligge en grundig konsekvensvurdering før det foretas et valg. Alle alternativene inntegnes på plankartet for å sikre at soner som er aktuelle for framtidig veitrasé holdes fri for bebyggelse. Langs trace for framtidig E39 er det byggegrense på 100 meter fra veilinje, og langs de foreslåtte tilførselsveiene er byggegrensen 50 meter fra veilinje Båndlagte områder Nedslagsfelt drikkevann Kommunens drikkevannskilde omfatter området fra Møglandsvann i nord til Skadbergvann i sør. Vannene med nedslagsfelt er båndlagt gjennom klausuleringsoverskjønn fra I tillegg gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser for LNF-områder. I hele nedslagsfeltet skal det være en restriktiv holdning til utbygging og andre tiltak som kan forringe drikkevannskvaliteten Naturreservat Uføra naturreservat ved Rona er fredet ved kongelig resolusjon av 21. juni 1996, i medhold av naturvernloven. Vernebestemmelsene regulerer bruken Sjøfuglreservater Følgende sjøfuglreservater ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 28. mars 1980: Valløy, Søndre Eggvær, Kjellingen (3 områder), Skjøringen, Store Vengelsholmen, Slettingen, Skotholmen, Klovholmene og Kjorten. Bjørnen ble vernet 2. oktober Vernebestemmelsene for hvert enkelt område regulerer bruken.

6 Landskapsvernområde Oksøy Ryvingen landskapsvernområde ble vedtatt i statsråd 29.april 2005, i medhold av naturvernloven. Vernebestemmelsene regulerer bruken Verna vassdrag Dette gjelder Lona-vassdraget fra Harkmarkfjorden, via Dybo- og Skagestadvannet til Systadvannet. Nedslagsfeltet er vist på plankartet. Vassdraget er vernet i verneplan IV, vedtatt av stortinget 1. april Området forvaltes etter rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag, gitt ved kongelig resolusjon 10. november Hele vassdraget kan inngå i forvaltningsklasse 2, jf. rikspolitiske retningslinjer. De rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag følger som vedlegg til kommuneplanen. Det bør utarbeides en plan over Lonavassdraget som blant annet tar stilling til byggeforbudssonen i de forskjellige deler av vassdraget. Djupedalsbekken er en del av vassdraget og skal inngå i planområdet Skjærgårdspark og andre offentlige friluftsområder Dette er områder som eies av kommunen eller staten, og private eiendommer hvor staten har kjøpt en evigvarende bruksrett til friluftslivsformål. Disse områdene kan i nødvendig grad tilrettelegges for offentligheten med fortøyningsbolter, brygger, toaletter, stier o.l., se også forvaltningsplanen for skjærgårdsparken. Bygging ut over dette tillates ikke. Tiltak bør utføres i overensstemmelse med retningslinjer for fritidsbebyggelse Forbud mot oppføring av bestemte bygge- og anleggstiltak, pbl 20-4, 2. ledd bokstav f. Inntil kommunedelplan for Mandalselva er vedtatt gjelder følgende: I 50meters beltet langs Mandalselva tillates ikke bygge- og anleggstiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningslovens 81, 86 a og b samt 93. LNF-område Vei B I dette området kan det være aktuelt å legge tilførselsvei til framtidig E39. Det må gjøres en grundig vurdering av konsekvensene før det tas stilling til valg av trasé. Inntil trasévalget er avgjort, skal det ikke bygges eller gjennomføres andre tiltak som kan vanskeliggjøre ny vei. LNF-områder hvor landbruk er dominerende Bare tiltak som er nødvendige for landbruksdriften tillates i disse områdene. Det må også tas hensyn til behovet for en buffersone rundt jordbruksarealene, spesielt i forhold til ulemper knyttet til gjødselspredning og støv fra jordarbeiding. LNF-områder hvor friluftsliv er dominerende. I tillegg til tiltak som er nødvendige for landbruksdriften, tillates i disse områdene tiltak for tilrettelegging av allment friluftsliv.

7 LNF-områder hvor naturvern er dominerende. Dette er områder som er registrert som svært viktige og viktige i kommunens registrering av biologisk mangfold. I disse områdene tillates normalt ikke tiltak som reduserer naturverdiene. I tvilstilfeller bør det innhentes naturfaglig konsekvensvurdering. Det er også registrert områder med viktig biologisk mangfold som inngår i andre arealbruksformål, som skjærgårdsparkområder, ved vernede vassdrag og i viktige landbruksområder.