Fremtidens Byggenæring

Transkript

1 Fremtidens Byggenæring Behov for BIM-kompetanse : Lær deg fremtidens byggverktøy NÅ Les mer side 20 Signalbygg fra fremtiden: Styrer alle driftsprosesser fra internett Berg Studentby i Trondheim: Salgsprospektene ferdige før anbudet ble sendt Les mer side 14 Les mer side 12 Nye A-hus: kvadratmeter flunkende nytt sykehus Les mer side 4 Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys: BuildingSMART-teknologien er en vinner! Side 22 På tide med et kurs i energieffektivisering? Les mer side 13 INFOMØTE 26. MAI STRATEGISK LEDELSE I BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN TYNGDEN DU TRENGER

2 2 z Leder Fremtidens byggenæring bygger smartere For kort tid siden tok et femtitalls toppledere fra en rekke fag i byggenæringen seg tid til å delta på konferansen Fremtidens byggenæringen i regi av Statsbygg, Forsvarsbygg og Advansia. Budskapet handlet om nye arbeidsmetoder som er gjort mulig ved avansert IKT-teknologi basert på åpne standarder. Fremmøtet er et signal om og en dokumentasjon på at byggenæringen nå for alvor sikter seg inn mot en fremtid der nye arbeidsmetoder gir ønsket og nødvendig effektiviseringsgevinst. Teknologien som ligger til grunn, kjenner vi som buildingsmartteknologien. Den er internasjonal og er utviklet gjennom iherdig innsats fra kompetente programvare- og standardiseringsmiljøer, der en rekke norske er ledende. Gjennom finansiering fra Innovasjon Norge, det offentlige Byggekostnadsprogrammet og Boligprodusentenes Forening har det her hjemme vært skapt en arena for utveksling av erfaringer, teorier, illustrasjoner og grunnlag for dyp problemforståelse. Arbeidsmetoden som har sprunget ut fra de mulighetene som denne teknologien byr på, er kalt BIM. Forkortelsen brukes både om bygningsinformasjonsmodellering og resultatet av modelleringen en bygningsinformasjonsmodell. Fordi man bygger teknologien på åpne standarder, kan alle som er involvert i en byggeprosess fra arkitekter og prosjekterende og fram til eiendomsforvaltere, ha tilgang til og foredle informasjonen uansett hva slags programvare man benytter. Vi snakker med andre ord om en samhandling basert på åpne internasjonale kommunikasjonsstandarder - buildingsmart. Så vel teknologi som standarder er i ferd med å bli utprøvet i praksis, og erfaringene derfra vil bidra til å utvikle og perfeksjonere hjelpemidlene. Samtidig arbeides det internasjonalt for å utbre og videreutvikle standardene og de teknologiske løsninger. Det er fortsatt mange som selger BIM basert på leverandørspesifikke formater, og det vil derfor dukke opp proprietære løsninger med BIM-etikett. Av den grunn er det viktig at man forsikrer seg om at man kjøper programvare som støtter de åpne buildingsmartstandardene! Hvor ligger så gevinstene? En iøynefallende gevinst ligger i at alle aktørene i et byggs livsløp kan gjenbruke informasjon som allerede er lagt inn. Man slipper å legge inn de samme informasjonene gang på gang, avhengig av hva slags programvare man benytter. Med andre ord reduseres faren for feiltasting med de tilhørende konsekvensene dette kan få for det ferdige bygg. Såkalt kollisjonstesting er også mulig. I fremtiden må man regne med å bygge digitale prototyper før man reiser bygningen i skala 1:1 og til full kostnad. Har man en digital datamodell av bygget, gir buildingsmart-teknologien nettopp bl.a. muligheter for å kontrollere kollisjoner mellom de ulike fagdisiplinene i prosjektering av bygget. Det er mye bedre å oppdage en kollisjon mellom ulike fag på planleggingsstadiet av et bygg, fremfor når bygget står ferdig. Feil og misforståelser som følge av dagens arbeidsmetoder koster hvert år mellom flere milliarder kroner. Gevinstpotensialet er åpenbart. Ved å tillegge byggets delelementer ulike egenskaper, kan man kople den generiske informasjonen om bygget med produktdatabaser. Dette er en stor verdi for eiendomsforvalterne som skal vedlikeholde bygningen, og i den forbindelse søker etter match mellom de generiske opplysningene til bygget og de produktene som til enhver tid svarer til behovet. Man kan òg forestille seg at for eksempel forsikringsbransjen og brannvesen vil kunne hente nyttig informasjon ved hjelp av den nye teknologien. Samtidig ligger det til rette for en forretningsidè for norske IKT-miljøer, noe som ble symbolisert ved at statsråd Heidi Grande Røys, som også er IKT-statsråd, innledet den nevnte konferansen om Fremtidens byggenæring. Det fins dessuten en rekke tilleggsmuligheter. Økende interesse for energiriktige bygg og skjerpede energikrav gir behov for bedre energiberegninger og bedre dokumentasjon av energiegenskapene til bygg. buildingsmart åpner for helt nye muligheter på energiområdet. For å kunne oppfylle myndighetenes ambisiøse mål om energieffektive, miljøvennlige og universelt utformede bygninger, vil det i realiteten være vanskelig å dokumentere dette i prosjekteringsfasen uten å ha laget en BIM (bygningsinformasjonsmodell) av bygget. I en energibehovsberegning kreves grunnleggende opplysninger om byggets geometri for å kunne beregne varmetapet. Dette gjelder for eksempel opplysninger om innvendig luftvolum og nettoareal av vegger, tak, vinduer og dører. Tidligere har de prosjekterende i stor grad beregnet areal og volum manuelt. Ofte har dette vært relativt komplisert. buildingsmart åpner for automatisk og effektiv generering av nødvendige inputverdier for varmetaps- og energibehovsberegningene. En enkel buildingsmart-løsning kan være å laste BIM-filen opp i en buildingsmartapplikasjon som går gjennom bygningsmodellen og returnerer nødvendige areal- og volumdata for en enkel energiberegningen. For en mer avanseret beregning vil man berike BIM-filen med energirelaterte objektopplysninger, eksempelvis isolasjonsverdier (U-verdier) til vegger, tak, vinduer og golv, tilleggsvarmetap (kuldebroverdier) i tilslutningen mellom bygningsdelene, luftlekkasjetallsverdier og varmelagringsevne (varmekapasitet). Ved ytterligere å integrere energiberegningsprogrammene med buildingsmart-standardene, er veien kort til helautomatisert energibehovsberegninger Jøns Sjøgren, formann i buildingsmart Norden. og automatisk kontroll opp mot energikrav i forskrifter og regelverk. Tilsvarende buildingsmart-applikasjoner kan også utvikles for simulering av dagslysforhold og termisk inneklima (overtemperatur og kjølebehov). Utviklingen av buildingsmartbaserte applikasjoner vil lette arbeidet for de prosjekterende, bidra til mer korrekte beregninger og simuleringer, og åpne for automatiserte regelsjekkere av myndighetskrav på en lang rekke viktige områder, som for eksempel energi og inneklimaforhold. Store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg har sett mulighetene som ligger i nye arbeidsmetoder basert på buildingsmart-teknologien. Ikke minst har de tatt kostnadene ved å være piloter. De ser betydningen av innovasjon og nytenkning for å få til en moderne byggebransje. Deres tro på hva de ser, er betydningsfull, og med deres rolle i markedet er det få som er i tvil om at industrialiseringen av næringen nå er i gang. Ny teknologi har gjort det mulig for næring etter næring å gjennomgå en industrialisering. Dette er en prosess som foregår uansett konjunkturenes gang. For tiden er konjunkturene for byggenæringen ikke de beste. Situasjonen kaller på omstilling. Besøkelsestiden er nå. Det viste fremmøtet på konferansen Fremtidens byggenæring. De som nå tar utfordringen, står sterkest når konjunkturpilene igjen peker oppover. Jøns Sjøgren Formann buildingsmart Norden Fremtidens byggenæring 3. utgave fra Value Publishing Prosjektleder: Reza Shojaei e-post: reza@valuepublishing.no Produksjonsleder: Sarvnaz Shojaei Tekst: Trine-Lise Gjesdal og Morten Iversen Grafisk Form: Value Publishing For informasjon ta kontakt Value Publishing AS Telefon: synspunkter@valuepublishing.no E-post redaksjon: redaksjon@valuepublishing.no Value Publishing utvikler, finansiere og publiserer temaorienterte bilag som distribueres med markedsledende aviser i nordisk presse. Value Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst, dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør. Value Publishing er et innovativt selskap med målsetning å bli den ledende produsent av temaorienterte bilag med høy redaksjonell kvalitet i nordisk presse.

3 3 TA VARE PÅ NÅTIDEN. GJØR KLAR FOR FRAMTIDEN. Nye AutoCAD Revit Architecture Suite Nye AutoCAD Revit Architecture Suite inkluderer AutoCAD, AutoCAD Architecture og Revit Architecture. Denne pakken sikrer at du får mest mulig ut av konstruksjons- og ITinvesteringene dine. Samtidig får du mulighet til å gå over til bygningsinformasjonsmodellering i ditt eget tempo. AutoCAD Revit Architecture Suite: Den smarte måten å gire opp til morgendagens prosjekter på. Autodesk, AutoCAD og Revit er registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Autodesk, Inc., i USA og/eller andre land. Alle andre merkenavn, produktnavn og varemerker tilhører respektive eiere. Autodesk forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifikasjoner når som helst og uten varsel, og er ikke ansvarlig for eventuelle skrivefeil eller typografiske feil i dette dokumentet Autodesk, Inc. All rights reserved.

4 4 z Gjesteartikkel Nye Akershus Universitetssykehus (Nye Ahus) Nye Ahus har vært ett av de største landbaserte byggeprosjektene i Norge med ca m2 ny bebyggelse og m2 ombygging. Budsjettet har totalt vært ca. 7 milliarder kr. Det nye sykehuset har 565 senger og 22 operasjonssaler. TEkst: Kjell Ivar Bakkmoen Prosjektet begynte med en arkitektkonkurranse som Arkitektfirmaet C.F. Møller vant i Byggearbeidene begynte i mars 2004 og det nye sykehuset ble innviet 1. oktober Rive- og ombyggingsarbeider fortsetter til Tidlig bruk av BIM (Bygnings Informasjon Modellering) Arkitektfirmaet C. F. Møller begynte med BIM-prosjektering på Nye Ahus allerede i BIMprosjektering må ikke forveksles med ordinær tegning i 3 dimensjoner. BIM prosjektering innebærer at bygningen modelleres med objekter som bærer med seg informasjon om hva de er, hvilke krav de skal tilfredsstille og hvordan de skal bygges. Objektbasert modellering ble primært tatt i bruk for å oppnå effektiv prosjektering, standardisering av typer og gjenbruk av data. IFC prosjektet Nye Ahus Da buildingsmart teknologien ble moden for utprøving hadde vi således allerede en svært omfattende objektmodell og kompetanse i å jobbe objektbasert. Det førte til at buildings- MART, byggherren Nye Ahus og Arkitektfirmaet C.F. Møller gikk sammen om å gjennomføre et pilotprosjekt, IFC prosjektet Nye Ahus, som gikk fra våren 2003 til høsten Fokuset var i utgangspunktet sømløshet i dataflyt. Etter hvert som dette begynte å fungere, ble fokus flyttet over på innholdet i modellen og bruken av den. For den såkalte Frontbygningen bygget også resten av prosjekteringsgruppen - Multiconsult for bygg, Sweco for alle rør og kanaler, og Cowi og Hjellnes Consult for elektro og IKT opp komplette objektmodeller. En viktig del av utprøvingen var å samle disse modellene fra alle disiplinene ved hjelp av IFC standarden og gjennomføre simuleringer på den komplette modellen. Dette dreide seg for eksempel om kollisjonskontroller for å sikre at ikke rør, kanaler og konstruksjoner kolliderer, simulering av fremdrift, energiberegninger, automatiserte kalkyler og beskrivelser og elektronisk handel. Teknologier som virker Den viktigste erfaringen, er at BIM teknologiene nå virker. Mange er imidlertid fortsatt under utvikling og de skal velges og brukes med tanke på hva som gagner det spesifikke prosjektet. Den potensielle gevinsten vil være forskjellig fra prosjekt til prosjekt, men vil uten tvil bli større for hvert prosjekt. Vi ser at når alle de prosjekterende leverer presise modeller får man bedre mulighet til å koordinere alle fagenes komponenter før det lages arbeidstegninger. Det reduserer fordyrende feil på byggeplassen og øker samtidig kvaliteten på det ferdig resultat. Modellen gir også gratis visualisering, fordi man kan bevege seg rundt i modellen. Dette gir grunnlag for bedre dialog med brukere, byggherren, de øvrige aktører i prosjekteringsgruppen og entreprenøren. Å arbeide med objekter betyr også at man kan gjenbruke løsninger som er prosjektert tidligere. Det sparer tid og penger, og bidrar til erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt. En god modell danner et godt utgangspunkt for å lage en presis kalkyle på et tidlig tidspunkt i prosessen. Dette kan bidra til å få frem et konsistent beslutningsgrunnlag på et tidlig tidspunkt, mens det fortsatt er mulig å endre design på et konseptuelt nivå. Implementering gjennom utprøving En av de konkrete erfaringene med buildingsmart teknologien er at den ikke er mystisk eller vanskelig å bruke i seg selv. Det som er utfordringen er å bruke teknologien hensiktsmessig og til prosjektets beste. En viktig erfaring fra pilotprosjektet er imidlertid at det ikke går an å tenke seg fram til hvordan dette fungerer. Det er bare gjennom utprøving at man finner ut hvordan teknologien fungerer og kan tas i bruk, og at man kan få videreutviklet verktøyene for overføring og deling av data og gjennomføring av simuleringer. Derfor er vår oppfordring til alle aktører i byggebransjen at Kjell Ivar Bakkmoen, Sivilarkitekt MNAL. de blir med og prøver ut BIM teknologien nå! Byggherrene må på banen Forskjellige forskningsrapporter har anslått at 20-30% av byggekostnadene skyldes misforståelser, feil og flaskehalser på grunn av dårlig kommunikasjon på byggeplassene. Vi ser at BIM teknologien allerede i sin enkleste form bidrar til å gi de prosjekterende og utførende et bedre overblikk over og forståelse for prosjektet. Hvis dette kan bidra til å spare noe av det som sløses bort, vil det være av stor betydning for byggherrene og samfunnet som i siste instans betaler for det som bygges. Byggherrene burde derfor nå være de første til å engasjere seg og kreve at de prosjekterende og utførende tar i bruk denne teknologien. o

5 5 Vokt dem for huset Det finnes en rekke ulike miljøgifter i de fleste bygg. Derfor er det viktig å kartlegge bygg som skal rives, bygges om eller rehabiliteres. Om nødvendig, innhent ekspertise! tekst: Trine-Lise Gjesdal Mengden byggavfall vil øke kraftig fremover og det forventes at den vil dobles allerede innen år. Det vil si at mengden byggavfall vil øke fra omlag 1,5 million tonn til cirka 3 million tonn. Dette stiller store krav til alle aktører som skal håndtere dette avfallet. Kjente og ukjente stoffer Et hvert bygg inneholder en rekke ulike miljøgifter og mange av disse miljøgiftene har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om. Derimot kjenner vi godt til stoffer som PCB og asbest som ble brukt i bygg frem til Egenskaper som lav ledningsevne, kjemisk stabilitet, høy kjøle- og smøreevne samt lav brennbarhet førte til at PCB ble benyttet mange ulike steder, som for eksempel i bygningsmaterialer og i elektrisk utstyr. PCB finner man også i en rekke produkter som maling, puss, lysarmatur, betong og fugemasse, forteller rådgiver Sverre Valde i Norsas AS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Vinduer til skade Det har vært stor usikkerhet knyttet til omfanget på bruken av PCB-holdige isolerglassruter. Men er vinduene norskproduserte, produsert mellom 1965 og 1975, eller importerte og produsert frem til 1980, er man pliktig til å ta affære. I begge tilfellene kan man gå ut i fra at isolerglassrutene inneholder PCB. Opplysninger om produsent og hvilket år de er produsert finner man i en avstandsskinne mellom glassene, informerer Ruteretur AS på sine hjemmesider. Ruteretur AS er returselskapet som har ansvaret for å drive returordningen for PCB-holdige isolerglassruter i Norge. Selskapet driftes av Norsas AS. Private husstander kan gratis levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til et kommunalt avfallsmottak. Virksomheter som skal avhende PCB-holdige isolerglassruter må derimot betale for avfallsleveringer, men ikke mer enn omtrent normalpris for å levere ordinært avfall, informerer Valde. Sjekk ditt bygg Eksempler på andre giftige stoffer hus kan brygge på er ftalater, KFK-gasser, bromerte flammehemmere og tungmetaller som bly og kvikksølv. Men det er ikke lett å avgjøre hvilke stoffer som er mest farlig. Noen stoffer skader miljøet, andre helsen. Mens andre er til skade for både helse og miljø. Kvalifisert personell bør gjøre en grundig miljøkartlegging i hvert tilfelle for å avdekke dette. På bakgrunn av en slik kartlegging vil man kunne utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse. Denne fungerer nærmest som en kokebok. Den forteller byggherrer, arkitekter, konsulenter og entreprenører hvordan man skal gå frem for å få fjernet og levert miljøgiftene slik at disse er til minst mulig skade for helse og miljø, forklarer Valde. Levering av avfall 1. januar i 2008 ble det innført et nytt kapittel i avfallsforskriften, Kapittel 15 - Om byggavfall. Her settes det blant annet krav om innlevering av avfallsplaner og kildesortering av byggavfall for alle bygge- og riveprosjekter Fra en asbestsanering. over en viss størrelse. Det er vedkommende som er ansvarlig for bygge- eller riveprosjektet som må sørge for at det utarbeides oversikt over avfallsmengder som vil oppstå og hvordan avfallet skal behandles. Og etter at prosjektet er ferdig må man Foto: Sverre Valde, Norsas AS dokumentere håndteringen av avfallet. Denne forskriften er gjeldene for alle som skal rive, bygge om eller rehabilitere bygninger som er større enn 100 m², samt for nybygg som blir større enn 300 m², forteller Valde. o PCB PCB er en forkortelse for polyklorerte bifenyler, som i ren tilstand er et flytende, oljeliknende stoff. PCB er, som mange andre halogenholdige organiske forbindelser, en alvorlig miljøgift. PCB er fettløselig og oppkonsentreres i næringskjeden. Det vil si at konsentrasjonen av PCB blir høyere dess lengre opp i næringskjeden man kommer. Som kjent befinner mennesker og rovdyr/-fugler seg øverst på denne og det er derfor her man finner de største skadevirkningene av PCB. PCB er giftig, kreftfremkallende og kan skade hud, lever og nervesystem, samt føre til reproduksjonsskader. PCB er et meget bestandig stoff og det brytes svært langsomt ned i naturen. Etter 1980 har det vært forbudt å bruke PCB, men stoffet finnes fortsatt i bygninger som er oppført eller rehabilitert før dette. (kilde: Mer isolasjon i nybygg og tilleggsisolering ved rehabilitering er gunstig for både lommebok og klima. Kristian Karlsen, Markedssjef Sundolitt

6 6 Fremtidens isolasjon Neste generasjons bygg vil bestå av lavenergi-, passiv- eller nullenergibygninger, hevder ekspertene. Derfor forsker man nå på vakuumisolasjonspaneler og andre høyeffektive isolasjonsmaterialer og løsninger. tekst: Trine-Lise Gjesdal Det blir stadig strengere krav til hva som er tillatt varmegjennomgang i bygningers klimaskall. Dette fører igjen til økt tykkelse på gulv, vegger og tak ved bruk av tradisjonelle isolasjonsløsninger. Neste generasjons bygninger kan forvente seg veggtykkelser opp mot 400 millimeter og enda tykkere tak. Det forskes derfor på å utvikle isolasjonsmaterialer med vesentlig lavere varmeledningsevne enn dagens materialer og løsninger, sier forsker Bjørn Petter Jelle ved SINTEF Byggforsk og NTNU. Studerer utfordringene Vakuumisolasjonspaneler (VIP) er et relativt nytt materiale i Norge og benyttes i begrenset omfang i gulv, vegger og tak for å redusere tykkelsene. VIP blir også brukt som isolasjon i terrasser. For at VIP skal bli mer utbredt må en rekke utfordringer studeres nærmere. Panelene er skjøre og trenger mekanisk Forskerne ved SINTEF og NTNU har ideer om andre materialer som kan brukes som varmeisolasjon. beskyttelse mot punkteringer. De er også lite fleksible og kan ikke kuttes eller like enkelt tilpasses tilstøtende konstruksjoner på byggeplass som tradisjonell isolasjon. Over tid reduseres varmeisolasjonsevnen. Begrenset levetid krever da mulighet for utskiftning, informerer Jelle. Materialer på tankestadiet Forskerne ved SINTEF og NTNU har ideer om andre materialer som kan nyttiggjøre seg som varmeisolasjon. Dette er ideer som foreløpig befinner seg tidlig i tankeprosessen. Vakuumisolasjonsmaterialer (VIM), nanoisolasjonsmaterialer (NIM) og dynamiske isolasjonsmaterialer (DIM) kan være noen stikkord. VIM har en lukket porestruktur, mens NIM har en svært liten porestruktur som kan være både åpen og lukket. Disse materialene er mindre sårbare og har ikke behov for en omsluttende, beskyttende folie slik som VIP krever. Eventuelle punkteringer med f.eks. spiker skaper da bare små, lokale kuldebroer. Materialene kan dermed også kappes og tilpasses på byggeplassen. Med DIM i bygningene tenker en seg å kunne endre varmeisolasjonsevnen i materialet etter behov, avslutter Jelle. o Vakuumisolasjon (øverst) og tradisjonell isolasjon (nederst) med samme varmegjennomgangskoeffisient, U-verdi (Zwerger og Klein 2005). Forsker på isolasjon Forskningsprosjektet ROBUST utvikler ny kunnskap og nye metoder for bruk av robuste konstruksjonsdetaljer og løsninger, samt bruk av effektive isolasjonsmaterialer i godt isolerte bygninger. Prosjektet, som er støttet av Norges forskningsråd, ledes av SINTEF Byggforsk og NTNU. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med AF Gruppen, Glava, Hunton Fiber as, Icopal, Isola, Jackon, maxit, Moelven ByggModul, Rambøll, Skanska, Statsbygg og Takprodusentenes Forskningsforening (TPF). Prosjektet ble igangsatt våren 2008 og vil pågå frem til utgangen av Vakuumisolasjonspaneler Vakuumisolasjonspaneler (VIP) består av en porøs og poreåpen kjerne som er omsluttet av en sammensatt dampog lufttett metallisert plastfolie som er forseglet slik at det er tilnærmet vakuum i porene i kjernematerialet. Avhengig av kjernematerialet kan ekvivalent varmeledningsevne til VIP være redusert til typisk mellom 1/5 og 1/10 av ledningsevnen til tradisjonell varmeisolasjon. EDR leverer BIM-løsningene som virker! Hva skjedde med verdien av 3Dmodellen? Industrien har i alle år opplevd at kvaliteten på dataene faller i overgangen til nye faser. Det er i dag faktisk vanlig å starte på en ny datamodell når man går fra anbudsfase til prosjekteringsfase, eller fra prosjektering til detaljering og produksjon. Dette fører til store tap av kunnskap og verdi fordi man ikke bruker modellene videre. EDR addresserer dette problemet ved å levere BIM-programvare som faktisk kan brukes hele veien til mål. Tekla Structures drev med BIM før ordet ble funnet opp Først og fremst er BIM en metode for å intensivere samarbeid og nøyaktighet i bygg- og anleggsbransjen, men begrepet forutsetter også gjenbruk av informasjon. Tekla OY var første programvareutvikler som kombinerte design og detaljering av den bærende strukturen i en bygning til en 3D BIM-modell. Visjonen i dag er at modellen skal følge hvert trinn i prosessen; fra skisse og forprosjeket, gjennom prosjektering og detaljering samt produksjon, til montasje på byggeplass - og videre i driftsfasen og vedlikehold gjennom hele byggets levetid. EDR og Tekla har vært aktive i prosessen med åpne standarder og formater og er sertifisert for IFC 2x3. Stål- og betongstruktene i Telenor Arena på Fornebu er designet av Contiga i Tekla Structures. Contiga fremhever spesielt styrken til Tekla når det gjelder komplisert geometri, men trekker også frem store gevinster i forbindelse med planlegging av byggeprosessen. Dette er et meget godt eksempel der produksjon styres direkte fra 3D-modellen. Kostnad, tid og 3D BIM i fem dimensjoner Den økte etterspørselen etter effektivitet, kortere leveringstider og høyere kvalitet presser bygg- og anleggsbransjen til å endre forretningsmodeller og bruke ny teknologi som vil gi dem et konkurransefortrinn. Vico s neste generasjons 5D BIM løsning ble opprettet for dette behovet og bidrar til å redusere risiko, styre kostnader og optimalisere tidsplaner. EDR leverer bransjens beste 5D BIM-programvare; Vico Office. Det finnes mange punktløsninger som tar seg av tidsplanlegging eller kostnader. Men Vico Software er alene om å kombinere planlegging av tidsaspekter og kostnader i ett verktøy basert på 3D-modellen. Vico Office er godt integrert med Tekla Structures, Revit og Archicad. Tekla Structures brukerdag: 28. mai i Oslo. Bli oppdatert om Tekla Structures versjon 15, hør om prosjekter i Norge samt få nyttige tips. På brukerdagen treffer dere representanter fra Tekla OY, Vico Software, ansatte i EDR AS og selvfølgelig andre brukere i Norge. For påmelding send e-post til tekla@edr.no eller ring

7 7 Energiberegning i ArchiCAD GRAPHISOFT GRAPHISOFT ECODESIGNER ECODESIGNER GRAPHISOFT GRAPHISOFT ECODESIGNER ECODESIGNER GRAPHISOFT EcoDesigner setter en helt ny standard for bærekraftig prosjektering ECODESIGNER Ta grønne valg i designfasen 80% av beslutningene som påvirker energiforbruket i en bygning blir gjort av arkitekten tidlig i designfasen. EcoDesigner gir arkitekten raske tilbakemeldinger på energiforbruk ved alternative designløsninger. Beregninger tilpasset lokale forhold Rask, presis og enkel å bruke; sammenlign energiforbruk, månedlig energibalanse og andre indikatorer for å oppdatere tegninger og gjøre de beste konstruksjonsvalgene. Lokale klimadata ligger i programmet. Energiberegning i BIM-modellen Man kan nå beregne energi samtidig som man prosjekterer i ett og samme program. Ved hjelp av EcoDesigner blir ArchiCAD et enda mer intelligent BIM-program. FOR

8 8 System for samhandling Bedre og billigere bygg. Færre feil og aktører som kommunisere mye bedre. Lovordene er mange rundt nytteverdien av BIM og BuildingSMART. tekst: Trine-Lise Gjesdal Tross dystre utsikter i byggenæringen, er man på vei inn i en ny æra. Tradisjonell sekvensiell prosjektering må vike for begreper som BIM (BygningsInformasjonsModell) og buildingsmart. Med andre ord - samhandling basert på åpne kommunikasjonsstandarder. BIM-løsningsrådgiver Inger Lise Eltvik i NTI Nestor AS beskriver BIM mer som en prosess enn teknologi. Bygningsinformasjonsmodellering er prosessen og metoden som brukes til å modellere og administrere informasjon som opprettes gjennom livssyklusen for en bygning, forklarer Eltvik. BIM er derfor ikke bare teknologi, men en fellesbetegnelse for hvordan informasjon er brukt på en systematisk og kvalitetssikret måte, legger hun til. Enklere prosess BuildingSMART handler om informasjonsflyt i hele byggeprosessen fra man begynner å tenke på bygget til det er revet. Og da som et historisk elektronisk arkiv. Det gir bransjen som helhet store fordeler. Aktørene må snakke sammen og nye prosesser og metoder for prosjektering og informasjonsflyt må på plass i prosjektet for å få en vellykket leveranse. Muligheten for utveksling av korrekt informasjon mellom fagdisiplinene gir bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger tidligere, sier Eltvik. Det er lettere å endre i en datamodell enn i størknet betong, påpeker hun. Kollisjonssjekk og bedre visualisering Muligheten for kollisjonsjekk og bedre visualisering er alene effekter som gir enorm verdi, påpeker Eltvik. Men i tillegg har vi de positive effektene som det å kunne benytte modellen til energiberegninger, akustikkberegninger, brannanalyser, miljøstudier og mengdeberegninger. En forskningsrapport utført av Luleå tekniske universitet peker på at byggekostnadene reduseres med minst 4 prosent ved hjelp av BIM. Samme rapport viste at samordningsprosessene mellom aktørene også blir mye bedre. Det blir bedre kvalitet, færre misforståelser og feil. Gruppen som var med i prosjektet mente at samordningsfeil reduseres med minimum 50 prosent, forteller Eltvik. BIM viktig for image Man har lykkes med å spre budskapet om bruk av BIM og åpne standarder. Mange organisasjoner, bedrifter og personer har investert mye tid og krefter i buildings- MART. Byggherrer har begynt å stille nye krav og softwareleverandører har investert i utvikling. Brukere som arkitekter, entreprenører, rådgivere og andre ser de mulighetene buildingsmart-teknologien byr på. Foruten enorme kostnadsreduksjoner hevder man at BIM også gir gevinster på det personlige plan. At de selskaper som innfører BIM får medarbeidere med ny gnist, et stort engasjement og stor arbeidsglede. Store endringer i markedet gjør at image-bygging er viktig. Selskaper som ligger litt i front og er tydelige på sin strategi, relatert til buildingsmart, vil være vinnere og i posisjon til å dra i land nye kontrakter, tror Eltvik. o BIM-løsningsrådgiver Inger Lise Eltvik i NTI Nestor AS. Fotograf: NTI Nestor AS Hva er BIM BIM står både for BygningsInformasjonsModell når man snakker om produktet og BygningsInformasjonsModellering når man snakker om prosessen. Hva er buildingsmart I prinsippet er buildingsmart 4 ting: 1) en idé effektiv informasjonsflyt er nøkkelen for å utnytte mulighetene som ligger i moderne IKT. 2) et sett standarder standarder som muliggjør effektiv informasjonslogistikk. 3) en organisasjon buildingsmart International som er ansvarlig for å fremme og forvalte standardene og prosjektene. 4) arenaer hvor standardene brukes. (kilde: buildingsmart Norge) buildingsmart teknologi for byggenæringen Kun 45 % av tiden på en byggeplass er effektiv, og hele 20 % av tiden blir brukt til å gjøre feil som så må rettes opp igjen, rapporterer Statsbygg. ved et buildingsmart seminar 5. juni i år. Innføring av BIM med åpen standard Byggenæringen representerer det største forbruk av verdens knappe ressurser som energi, stål og betong med tilhørende utslipp av klimagasser og annen forurensing. buildingsmart er BIM ved bruk av åpne standarder og vil føre til rett beslutning til rett tid som vil gi oss en bedre og mer bærekraftig internasjonal byggenæring. Byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg er pådrivere i Norge for innføring av buildingsmart - Som en del av strategien har Statsbygg valgt Jotne EPM Technology som leverandør av BIM Server eller buildingsmart modell-server, opplyser administrerende direktør Jorulv Rangnes. - Jotne s produkt EDMmodelServer skal benyttes for sentral lagring av all BIM informasjon i hele byggets levetid og for både interne og eksterne prosesser. (Se bilde til høyre). I utgangspunktet vil alle aktører i et byggeprosjekt ha tilgang til EDMmodelServer. Prosjektleder eller hans BIM koordinator vil benytte systemet for tverrfaglig oppfølgingen av leveranser fra rådgivere, entreprenører og leverandører for bedre planlegging slik at feil kan unngås på byggeplass. Byggeprosjektet kan overlevere as-built dokumentasjon som kan forvaltes videre i EDMmodelServer. buildingsmart teknologipris tildelt Jotne EPM Technology Som det eneste selskap i verden er selskapet tildelt buildingsmart teknologipris for best modellserverteknologi. EDMmodelServer er av denne grunn besluttet brukt av Statsbygg, Forsvarsbygg, Multiconsult og Statens bygningstekniske etat. Flere seriøse BIM aktører i byggebransjen er i ferd med å implementere samme system. EDMmodelServer tilbyr følgende: Full støtte for buildingsmart standardene IFC (modell), IFD (terminologi) og IDM (kontrakter og byggeprosess) Et system for lagring av alle data i byggets levetid (prosjektdata, produktkataloger, kunnskap og langtidarkiv) basert på samme format Et nødvendig verktøy for BIM Manager med ansvar for tverrfaglig kontroll. Sjekklister og feilfinning via regelsjekkere. Sikker tilgang til rett informasjon til rett tid til akredditerte brukere til deres respektive fagapplikasjoner Integrasjon med alle fagapplikasjoner som støtter buildingsmart Jotne EPM Technology ble etablert i 1994 som et selvstendig programvarehus for å kommersialisere Jotne gruppens strategi om integrasjon av design og produksjonsprosesser ved bruk av informasjonsteknologi. Jotne gruppen driver med industri, eiendomsutvikling og informasjonsteknologi. Selskapet utvikler og leverer produktet EXPRESS Data Manager til internasjonale kunder innen forsvar, fly, romfart, bygg og anlegg og olje og gass. Prosjektledere og utviklere søkes Vil du være med på å skape en buildingsmart BIM fremtid med oss, så send en e-post med kortfattet CV til Jorulv Rangnes: jra@jotne.com Jotne EPM Technology:

9 9 På tide å innføre drofus og TIDA som verktøy i alle byggeprosjekter: PlanleggSMART NÅ Stadig flere byggherrer, entreprenører, arkitekt- og prosjekteringsfirmaer tar i bruk planleggingsverktøyene drofus og TIDA. Programmene er i ferd med å etablere seg som en standard i norsk byggebransje på hvert sitt område. Statsbygg har bestemt seg for å innføre bruk av drofus og TIDA som standard i alle sine byggeprosjekter fra høsten Beslutningen har sammenheng med den offentlige forsknings- og utviklingskontrakten (OFU) som er inngått mellom Statsbygg, Nosyko og Innovasjon Norge. OFU-kontrakten innebærer også at drofus videreutvikles til et komplett IFC-basert kravsystem for byggeprosjekter, samt et system for oppdatering av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i hele bygningens levetid, sier Rolf Jerving, daglig leder i Nosyko AS. OFU-kontrakten med Nosyko var første milepæl i Statsbyggs arbeid med å innføre BIM som standard informasjonsbærer i alle deler av en bygge- og driftsfase, basert på den åpne internasjonale standarden IFC. Gjennom dette følges også regjeringens IKT-strategi om utvikling av åpne standarder opp. ARKITEKTFIRMAET CF MØLLER MED GODE ERFARINGER drofus gjør det enklere for oss å drive kvalitetskontroll både i prosjekteringsfasen og av det ferdige byggverket. Med moderne dataverktøy er det mulig å drive automatiske kontroller, sier prosjektgruppeleder i CF Møller og leder for IAI Norge, Kjell Ivar Bakkmoen. Arkitektfirmaet CFMøller har benyttet drofus i flere byggeprosjekter, herunder Nye Ahus, nytt laboratoriebygg i Bergen og UMAS-prosjektet i Malmö. I det nye, store danske sykehusprosjektet i Skejby, Århus, ( kvm) der CF Møller deltar i konsortiet, er også drofus og TIDA planlagt benyttet. Hvis prosjektorganisasjonen bruker drofus, er vi alltid sikre på at alle aktørene forholder seg til det samme, ajourførte byggeprogrammet. Vi slipper alle de utallige regnearkvariantene som sirkulerer i forskjellige sammenhenger, med den faren for misforståelser og feil som da lett oppstår, sier Bakkemoen. LETT Å BRUKE Hva er din erfaring med brukervennligheten i drofus for nye medarbeidere som tar verktøyet i bruk? Intensjonen med drofus er jo at det benyttes helt fra romprogrammet etableres. Det vil si at det tas i bruk gradvis fra tidlig i prosjekteringsprosessen. Først med romlister og arealer, deretter med detaljerte funksjoner, utstyr og inventar i rommene. Det betyr at det blir introdusert gradvis for medarbeiderne, først med enkle funksjoner og deretter med de mer avanserte. Vi har ikke opplevd noen problemer med å ta programmet i bruk, sier Bakkemoen. NYE AHUS I det nylig ferdigstilte prosjektet Nye Akershus Universitetshospital, på ca kvadratmeter, ble både drofus og TIDA benyttet med stor suksess. Mer enn 350 brukere hadde tilgang til databasene i prosjektperioden. Vi spurte prosjektdirektør Bjørn Sund om erfaringene med bruk av de avanserte verktøyene. Rom-og utstyrsdatabasen drofus har gitt prosjektet en meget god kontinuitet, sier Sund. Romfunksjonskravene og utstyrslistene er her samlet i en database, og oppdaterte data har vært tilgjengelig for alle involverte. - På Nye Ahus ble for første gang i Norge alle tekniske systemer og komponenter planlagt i en database, TIDA, og utførelsemangler på byggeplass ble registrert i mangelsystemet over web. Dette har muliggjort en helt ny og strukturert oversikt over alle elementer som inngår i bygget, og dette har vært viktig for prosjektet. - Jeg vil absolutt anbefale andre å ta drofus og TIDA i bruk. I Advansia vil vi innføre disse verktøyene som standard i alle større prosjekter i tiden som kommer, avslutter Bjørn Sund. HVA ER drofus? drofus er et dataverktøy som støtter flere av de sentrale arbeidsprosessene i et byggeprosjekt: Holde oversikt over arealer og rom gjennom prosjektet Romfunksjonsprogrammering Utstyrsplanlegging og innkjøp av utstyr Sjekk av samsvar mellom program og modell via IFC drofus kan benyttes på alle typer bygg, og kan kjøres fra enhver PC tilknyttet internett. Alle arbeider dermed på oppdaterte data i en og samme database. drofus har vært i bruk i mange vellykkede prosjekter de siste 10 årene. HVA ER TIDA? Teknisk informasjonsdatabase TIDA er et dataverktøy som: Gir en samlet oversikt over tekniske systemer og komponenter i bygget Tildeler alle komponenter korrekt kode ihht. TverrFaglig Merkesystem Samler all elektronisk dokumentasjon for bygget i en søkbar database Inneholder et system for registrering og administrasjon av alle utførelsefeil på byggeplass. Også TIDA kjøres fra PC er tilknyttet internett der alle arbeider mot èn database med data som til enhver tid er oppdaterte. Nosyko AS Rådhusgt Oslo e-post: drofus@nosyko.no

10 10 z Gjesteartikkel Fra venstre Catenda AS sitt styre: Styremedlem Håvard Bell (Catenda AS), styremedlem Kim Robert Lisø (SINTEF Byggforsk), styreleder Elisabeth Ege og daglig leder i Catenda, Ole Jørgen Karud. Kutt kostnader med intravenøs kunnskap i BIM-en Lavkonjunktur krever kostnadsbesparelser. buildingsmart basert BIM gir slike muligheter som byggenæringen nå griper. Muligheter som kan kutte rundt 400 danske statsbudsjett på verdensbasis. Samlet kunnskap om hvordan bygge energi- og miljøbesparende bra, kan leveres direkte inn i slike nye og effektive byggeprosesser, nesten som intravenøs næring. Catenda AS, en fersk knoppskyting fra SINTEF Byggforsk, har som målsetning å bringe nyttig kunnskap direkte inn i BIM og buildingsmart- baserte byggeprosesser, skriver Håvard Bell hos Catenda AS. buildingsmart basert BIM kan spare byggenæringen for store beløp. En rapport fra McGraw-Hill Construction i USA desember 2008, viser til en avkastning fra buildingsmart- og BIM- baserte investeringer på prosent. Slike avkastninger er alltid interessante, men spesielt i perioder med lavkonjunktur som vi nå opplever. Catenda AS, en fersk knoppskyting fra SINTEF Byggforsk, har som målsetning å bringe nyttig kunnskap direkte inn i BIM og buildingsmart- baserte byggeprosesser. Dette er første knoppskyting fra Norges dedikerte forskningsinstitutt for byggenæringen. I Norge ligger næringen med dette fremst på innovasjonskalaen internasjonalt. Ved å gjøre relevant kunnskap direkte tilgjengelig for aktører i byggenæringen, håper Catenda å bidra til en økonomisk lysere fremtid. Ikke bare for de som utvikler og bygger, men også for alle som bor i byggene. Hvem er ikke interessert i økt miljøvennlighet, mindre feil og skader, bedre inneklima og trivsel for mindre penger? Å bruke kunnskap er vanligvis en tidkrevende prosess. Kunnskapen er oftest tilgjengelig som tekst, gjerne med illustrasjoner og tabeller. Denne skal leses og forstås, før den eventuelt kan brukes og gjenbrukes. Når den brukes, kommer forskjellen på teori og praksis frem. Først over tid, gjennom erfaring, blir kunnskapen brukt mer effektivt og korrekt. Gode energieffektive hus, er et eksempel. Kunnskapen om hvordan slike hus best kan bygges er tilgjengelig, men det er komplisert å anvende kunnskapen i praksis. Tidspress på ferdigstillelse er stor, kompleksiteten i et bygg er overveldende, og det enkle er ofte å gjøre det på samme måte som alltid, for det fungerer tilsynelatende godt nok. Kunne en datamaskin gjøre automatiske analyser av bygget og veilede brukeren gjennom en del valg i byggeprosessene, kunne nyere kunnskap raskere bli tatt i bruk. Til glede for økonomi og miljø. Dette er vanlig i bilindustrien. En ny bilmodell går gjennom mange datasimuleringer før den bygges fysisk. Bilen har kollidert på alle mulige tenkelig måter før den er laget. Og motoren er energioptimalisert mange ganger før den lages fysisk. Dette sikrer en relativt rask utvikling på sikkerhet og driftsøkonomi. Ny kunnskap tas raskt i bruk. Kostnader kuttes. Derfor har byggenæringen i Norge vært tidlig ute med bruk av buildingsmart basert BIM i byggeprosessene. Og derfor ønsker Catenda å bidra til denne utviklingen, ved å sette kunnskapen intravenøst inn i byggeprosjekter. Det er i dag mulig å simulere energieffekten av et bygg, lenge før det bygges. Inneklima, forskjellige aspekter ved trivsel, miljøeffekter, universell tilgjengelighet kan også simuleres lenge før bygget bygges. De åpne internasjonale standardene buildingsmart og BIM prosesser sikrer at dette lar seg gjøre. Catenda AS og SINTEF Byggforsk har inngått en avtale om utvikling av applikasjoner for buildingsmart baserte BIM-er. Tjenestene vil komme hele byggenæringen til gode, både gjennom utvikling og salg av applikasjonene og gjennom implementering av disse i SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. o Om Catenda AS: Bruk av åpne internasjonale standarder og ny teknologi kan bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling av norsk byggenæring. buildingsmart miljøet i SINTEF Byggforsk, med en samlet buildingsmart og BIM erfaring på over 20 år, går nå ut i et eget selskap. Målsetningen er å utvikle verktøy som kan gjøre byggenæringen bedre rustet til å nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap i alle faser av byggeprosessen. Norsk byggenæring har sett verdien av buildingsmart basert BIM og det potensial som en slik måte å arbeide på kan utløse. Catenda vil ha et nært samarbeid med SINTEF Byggforsk, for å sikre den utviklingen Norges kunnskapsbase for byggenæringen må ha for å ivareta næringens framtidige behov. Catenda har som målsetning å bringe nyttig kostnadsbesparende kunnskap direkte inn i BIM og buildingsmart baserte byggeprosesser. buildingsmart basert BIM har potensial til å spare byggenæringen for store summer. En rapport fra McGraw-Hill Construction i USA fra desember i fjor viser til en avkastning fra buildingsmart og BIM baserte investeringer på mellom 300 og 500 prosent. Ved å gjøre kunnskap direkte tilgjengelig i en stadig mer elektronisk hverdag, håper Catenda å bidra til mer effektive byggeprosesser. Kontakt Håvard Bell (havard.bell@catenda.no, ) eller Ole Jørgen Karud (ole.jorgen.karud@catenda.no, )

11 KI Future Construction Industry 365x246mm:Layout 1 30/4/09 14:30 Page 1 11 Glassull er verdens mest brukte isolasjon og med god grunn. Den har god isolasjonsevne, A1 brannklassifisering, er lydisolerende og har enestående miljøkvaliteter og gir derfor usedvanlig mye for pengene. Det er ikke lett å skape et enda bedre produkt, men Knauf Insulation har klart det! Knauf Insulation, verdens raskest voksende produsent av mineralull, presenterer nå sine nye glassullprodukter laget med ECOSETM Technology; EcoBatt plater og EcoBlanket ruller. De verken ser ut som eller føles som annen mineralull. De har en naturlig brun farge og er behaglige å arbeide med, noe Knauf Insulation refererer til som the feel good factor. Det naturlige bindemiddelet som benyttes i produkter basert på ECOSETM Technology er et resultat av 5 års intensiv forskning og dette er Knauf Insulations nyeste bidrag til en bærekraftig utvikling. Bindemiddelet er fremstilt av raskt fornybare organiske materialer istedenfor oljebaserte kjemikalier som vanligvis brukes i andre isolasjonsprodukter. Våre nye produkter er fremstilt av resirkulert glass og komprimeres ved pakking for å redusere transportemisjoner og som gir lettere håndtering og reduserer behovet for lagerplass. De inneholder ikke fenoler, formaldehyd eller syntetiske fargestoffer. Knauf Insulations nye produkter er ikke bare like bra som tradisjonell mineralull de er enda bedre...naturligvis. Dersom du vil ha mer informasjon info@knaufinsulation.no eller besøk Ref.ETA101209

12 12 Et byggeprosjekt som har endret organisasjonen Det er ganske nøyaktig ett år siden Multiconsult leverte sitt anbud på totalprosjektering av to nye bygg ved Universitetet i Stavanger. Skisseprosjektet ble avsluttet i 2008 og forprosjektfasen pågår for fullt. tekst: Trine-Lise Gjesdal Men det hviles ikke på laurbærene av den grunn. I disse dager planlegger selskapet allerede hvordan detaljprosjekteringen og kontraheringsfasen skal gjennomføres. Dette gjøres av utviklingsteamet som hele tiden ligger i front foran prosjekteringsteamet Nye krav til byggebransjen To bygg på og 600 kvm bruttoareal har fått sin digitale utforming. Begge er tilknyttet Universitetet i Stavanger og skal henholdsvis bli kontorbygg og studenthus. Byggherren er Statsbygg og det var her første gang Statsbygg inviterte til en anbudsrunde der de satte som krav at oppdraget blir utført med BIM (bygningsinformasjonsmodellering) som prosess og produkt (IFC-format) benyttes. Statsbygg har uttalt at innen 2010 skal alle anvende BIM i deres prosjekter og setter således krav til byggebransjen. Dette er noe vi har tatt høyde for, og derfor har vi lagt ned mye arbeid i å utvikle BIM, forteller leder av markeds- og forretningsutvikling, Ola Dalen i Multiconsult AS. Åpne standarder I samarbeid med LINK signatur og LINK landskap er Multiconsult ansvarlig for totalprosjekteringen som omfatter arkitekter, landskapsarkitekter og rådgivende ingeniører innen alle fagområder. Prosjektet blir gjennomført ved hjelp av åpne BIM-standarder, noe som muliggjør at all informasjon kan styres på en systematisk og kvalitetssikret måte. Dette innebærer at alle fagdisiplinene utveksler informasjon inn mot en og samme digitale modell. Dette gir en unike muligheter til å ta riktige beslutninger tidligere ved å følge hele prosessen fra vugge til grav som Multiconsult selv beskriver det. Hver og en faggruppe jobber på sine egne verktøy, men vi har et åpent BIM-verktøy som kan lese inn og ut i IFC-formatet og eventuelt andre åpne formater. IFC (Industry Foundation Classes) er selve kommunikasjonsplattformen/lagringsformatet, forklarer prosjektleder Thor Ørjan Holt i Multiconsult AS. På denne måten kan alle være oppdatert om prosjektet til enhver tid, legger han til. Sømløs informasjon Den store fordelen ved bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller er en total digitalisering av prosjektet. Alt fra planleggings-, byggefasen til driftsfasen foregår i en og samme modell, noe som gir ordet kommunikasjon en helt ny betydning. Tidligere satt hver enkelt fagperson på hver sin tue og ventet på sin tur før man igjen reviderte tegning etter tegning etter hvert som det skjedde forandringer i prosjektet. BIM endrer dette. BIM sørger for kollisjonssjekk og gjennom visualisering kan alle parter følge hele byggefasen i 3D, forteller Holt. Nå som endringer gjøres i en felles, integrert modell, sier det seg selv hvor mye mer effektivt BIM-skisse av nybygg til Universitetet i Stavanger. vi jobber. BIM gjør oss i stand til å ta viktige avgjørelser på et mye tidligere tidspunkt. Dette sikrer ønsket kvalitet på det som skal bygges og driftes, forteller Dalen. Vi har også en helt annen styring på økonomi og fremdrift, legger han til. Intern omveltning Byggeprosjektet for Statsbygg har endret både arbeidsprosessen og kulturen i Multiconsult. BIM har tvunget selskapet til å omstille seg. Alle involverte kommuniserte så bra at vi i begynnelsen undret oss over hvordan vi nå skulle jobbe fremover. Plutselig var ikke situasjonen slik at vi var nødt til å vente på neste prosjekteringsmøte for videre arbeid. Oppdaterte planskisser var allerede tilgjengelig. Derfor måtte vi omstille oss. Og hver morgen ble alle faginvolverte samlet til et felles møte hvor vi hadde en statusgjennomgang og drøftet prosjektet, og fremdriften, i fellesskap. På denne måten endret folk holdning fra å tenke mitt område til faktisk å tenke på prosjektet som noe felles. På Thor Ørjan Holt studerer BIM-skisse denne måten har alle fått respekt og forståelse for hverandres fag og drar i samme retning, sier Holt. En fremtid med BIM BIM (Building Information Modelling) har vært ett av Multiconsults viktigste og mest krevende utviklingsprosjekter i 2008 og fortsetter utover i 2009 Det har gjort selskapet til en av de ledende aktørene innen bruk av BIM. I Multiconsult er BIM Illustrasjon: Multiconsult AS Foto: Trine-Lise GJesdal betegnelsen på en gjennomføringsmetode. 3D-modellen er verktøyet. Men for at verktøyet skal fungere, må de ha en metode for styring av informasjon, kvalitet, tid og leveranser. Dette definerer de som 4D, skriver Multiconsult i sin årsmelding. Vår erfaring så langt er at BIM gir helt andre muligheter for tverrfaglig informasjonshåndteringenn dagens prosjekteringsmetoder, avslutter Holt. o VELG LED LYS og spar nesten 1000 kr per pære! * Hvorfor LED belysning? Fordi LEDlys gir mest lys i forhold til hvor mye hvor mye strøm det bruker, i forhold til alle andre lyskilder. Fordi LEDlys ikke inneholder noen miljøfarlige stoffer slik lysrør og sparepærer gjør. Fordi LEDlys nå gir en veldig fin lysfarge. Like fin som glødelampelys. Fordi LEDlys varer lenge. Like lenge som 50 vanlige lyspærer! * En LED spotpære på 3w Pris: 199kr + stømforbruk (3w* timer = 150kw*0,90 = 135kr) = 334 kr Vanlig 20w halogenspot av god kvalitet Pris: 20kr*20 = 400kr + strømforbruk (20w*50 000timer = 1 000kw*0,90 = 900) = 1 300kr Led-Lys.no Vossgate 2, 4878 Grimstad Tlf: eller E-post: post@led-lys.no Fargepalett Brukt font: Candara

13 13 Ingen unntak fra de nye energikravene i teknisk forskrift etter 1. august Fulle hus på kurs for energieffektivisering Regjeringen bevilget i fjor tre millioner kroner for å øke kunnskapen om de nye energikravene i teknisk forskrift som trer i kraft 1. august. Det har vært vellykket. Lavenergiprogrammets kurs er fulle. tekst: Morten Iversen Energieffektivisering av norske bygg er ikke tilfredsstillende i dag. 40 prosent av all stasjonær energi fyres av innenfor bygge og eiendomsbransjen. Skal det være noe som helst håp om å henge med på EU s ambisjonsnivå, må energiforbruket kuttes med 20 prosent innen En årlig besparelse tilsvarende 15 Altakraftverk i året. Det ble derfor innført nye energikrav i Frem til 1. august i år har det vært en forsiktig og snill overgangsperiode, men nå er det slutt. Fra og med i sommer må ALLE forholde seg til de nye standardene. Det er avgjørende at byggenæringen har kunnskap nok gjennom hele verdikjeden til å bygge etter de nye og strengere energikravene, sier Guro Hauge, daglig leder i Lavenergiprogrammet. Et Carlo Gavazzi :47 Side 1 program som ble startet opp som en direkte følge av klimaforliket. Implementere og spre Lavenergiprogrammet har som hovedoppgave å implementere kunnskap på en bred, gjennomsyrende og systematisk måte i hele næringen og i underliggende institusjoner for utdanning og opplæring. Virksomheten har derfor startet opp en serie med kurs som skal gå over hele landet. Det er Sintef Byggforsk som holder kursene. Det første startet opp i Bodø 3. februar og det foreløpig siste gikk av stabelen i Oslo 24. april. Det har vært stor entusiasme og oppslutning om kursene i de nye energikravene. Til de seks første har vi hatt over 600 påmeldte. Vi hadde i utgangspunktet planlagt ti kurs, men i og med at entusiasmen er så høy, vurderer vi sterkt sette opp flere, sier Guro Hauge. Stort spenn I forbindelse med kursene har lavenergiprogrammet utarbeidet seks grundige hefter som systematisk går gjennom gjeldene regelverk, støtteordninger, prosjektering, utførelse både av større bygninger og småhus. Hefter som kan lastes ned fra Lavenergiprogrammets hjemmeside. Vi håper at bedriftsledere nå er våkne og sørger for at medarbeiderne blir grundig kurset og opplært i hvordan de skal Det har vært stor entusiasme og oppslutning om kursene i de nye energikravene. Til de seks første har vi hatt over 600 påmeldte, sier Guro Hauge. Foto: Lavenergiprogrammet forholde seg til de nye energikravene. Næringen må være forberedt på nye innskjerpelser. Kravene som nå er innført er bare ett, første forsiktig trinn, allerede i 2020 vurderer regjeringen å Trondheim Mai: Lavenergikonferansen 09 I samarbeid med Naturvernforbundet, Norsk Industri, Norsk Teknologi og NITO, arrangerer Lavenergiprogrammet lavenergikonferansen Konferansen skal bidra til å løfte debatten i forkant av stortingsvalget og klimaforhandlingen i København til høsten. Formålet med konferansen er å vise at energieffektivisering er et viktig og grundig klimavirkemiddel. Lavenergikonferansen har derfor et bredt og internasjonalt program. Blant annet vil tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga holde åpningsforedraget Norge som energi- og miljønasjon. Det internasjonale innføre passivhus som standard, så det er ingen grunn til å vente, avslutter Hauge. o energibyråets Nigel Jollands vil se på energieffektivisering i et globalt perspektiv og Søren Rise fra Tekniq vil snakke om danskenes suksessfulle energispareforlik. Kilde: lavenergiprogrammet.no Ved å installere Smart-House i din enebolig, leilighet eller hytte, installerer du samtidig komfort i hverdagen. Inneog utebelysning, varme, ventilasjon, alarmer og elektriske apparater kan programmeres slik at det fungerer nettopp etter ditt behov. Mulighetene er mange - valget er ditt. Begrensningen er kun din egen fantasi! CARLO GAVAZZI AS, Tlf: E-post: gavazzi@carlogavazzi.no Touch-PC Termostater og brytere i rammer som kan tilpasses stil og interiør

14 14 FRAM-bygget: Fleksibelt og energigjerrig Signalbygget til eiendomsselskapet FRAM er et moderne kontorbygg hvor energieffektivitet, fleksibilitet og innemiljø er satt i høysetet. Dette gir eiere, personalet og leietagerne ekstrem komfort og store økonomiske driftsbesparelser. tekst: Morten Iversen FRAM-bygget på Skøyen er helautomatisert. Et styresystem holder til enhver tid temperaturen på et hensiktsmessig nivå. Gjennom nattsenkning, solskjerming og automatiske, sensorbaserte brytere som slukker lyset når de respektive rommene ikke er bruk, unngås store temperaturvariasjoner og strømutgiftene knyttet til varme og kjøling blir vesentlig redusert. Også byggets brannanlegg, adgangskontroll, solskjerming, varmeog kjøleanlegg, AV-utstyr og persienner håndteres fra ett og samme grensesnitt. Systemet kan styres fra hvilken som helst PC med nettilgang. Via internett kan driftspersonalet overvåke hele byggets tekniske anlegg. Hvis noe ikke er som det skal, kan feilen med enkle tastetrykk finnes og adekvate forhåndsregler tas, sier kommunikasjonssjef Stefania Righetti Nilsen i Schneider Electric Norge. Åpen standard i bunn Systemet baserer seg på elektroniske komponenter utstyrt med mikroprosessorer som gjør det mulig for delene å kommuniserer med hverandre. Ved hjelp av blant annet en værstasjon på taket, lokale sensorer og styringspaneler, brytere og bevegelsesvakter kommuniserer systemet og utfører de ulike oppgavene som må gjøres. Systemet har tusenvis av ulike komponenter og er basert på den åpne standarden KNX. En standard utarbeidet for og av leverandører som tilbyr produkter for byggautomasjon. Dette bidrar til at ulike produkter fra forskjellige leverandører kan kommunisere sammen gjennom åpne grensesnitt og dermed sikrer at de stemmer overens med normer og interoperabilitet. KNX er den eneste verdensomfattende åpne FRAM-bygget på Skøyen kan styres fra hvilken som helst PC med nettilgang. Via internett kan driftspersonalet overvåke hele byggets tekniske anlegg. standarden for byggautomasjon som oppfyller kravene beskrevet i ISO/IEC, CENELEC og CEN. Uansett leverandør, kan de ulike komponentene i styringssystemet kommunisere på tvers fordi den samme teknologien og standarden ligger i bunnen. Dette gir leietagere og eiere ubegrenset frihet i leverandørvalg inn i fremtiden, noe som gjør investeringen trygg og langsiktig, sier Righetti Nilsen. Fleksibilitet gir trivsel Etasjene er bygd opp av moduler som gjør at man kan velge hvordan man vil arrangere sine lokaler. Noen foretrekker kontorlandskap med møterom, andre vil ha romslige fellesarealer og cellekontorer. Uansett valg styrer systemet belysning, persienner, varme- og kjøleanlegget. Energien brukes der det er behov. I dagens kontorbygg er gjennomsnittlig belegg rundt 50 prosent i kjernetiden. Da sier det seg selv at det er store besparelser å gjøre ved å slå av lyset, senke temperaturen og koble ut ventilasjonen når det ikke er folk til stede. Slik opprettholdes en ekstrem komfort samtidig som eiere og leietagere sparer energi, avslutter, Righetti Nilsen. o Bedre samhandling med BIM For å lykkes med bygningsinformasjonsmodellering (BIM) må man ha en helhetlig strategi og metode i tillegg til en partner som er villig til å satse, sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult. design walmann Foto: Jo Michael BIM bidrar til en virkelighetsoppfatning av bygget før det er bygd og bedrer kommunikasjonen. I Multiconsult er BIM betegnelsen på en gjennomføringsmetode, sier Holt. 3D-modellen er verktøyet. For at verktøyet skal fungere, må vi ha en metode for styring av informasjon, kvalitet, tid og leveranser. Dette definerer vi i Multiconsult som 4D. STRATEGI, METODE OG TEKNOLOGI Holt er opptatt av at BIM resulterer i nye måter å samhandle på. Det er måten man bruker BIMteknologien på, som vil gi effekt i prosjekteringsfasen, ikke teknologien i seg selv. Implementering av BIM i et byggeprosjekt krever ny kompetanse, men også en ny måte å tenke på både hos byggherren, arkitekten og ingeniøren. Alle er like viktige for å oppnå best mulig resultat. FORPLIKTENDE SAMARBEID Multiconsult har i 2008 hatt stor suksess med å investere tid og ressurser i prosjekter sammen med kundene sine. Dette har gitt oss verdifull innsikt og erfaring, forteller Thor Ørjan Holt. Det er et poeng for oss å gå opp de nye stiene sammen med kundene. Stikkordene er testing og utvikling. Sammen med kundene utarbeider vi spesifikke og detaljerte behovsbeskrivelser, og sammen finner vi de beste løsningene for alle parter. MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

15 15 Energieffektiviser ditt bygg, det er store penger å spare Visste du at drift av bygninger står for 40 prosent av all innenlands energiforbruk i Norge. Energiforbruket har økt med 30 prosent siden 1980 og vil etter alle solemerker stige med ytterligere 70 prosent innen Vi tror det går an å gjøre noe med dette. La oss bruke naturens ressurser mye mer produktivt og effektivt. Behovsstyrt energi er nøkkelordet i Schneider Electrics tilbud til eiendomseiere både i Norge og i resten av verden. Schneider Electric har i en årrekke levert toppmoderne og brukervennlige løsninger til alle typer bygg. Effektivt For å spare energi bør du satse på løsninger som sikrer et resultat i form av en trygg avkastning. Pengene du investerer i energieffektiviserende løsninger, får du tilbake i form av konkrete innsparinger. Våre integrerte systemer styrer bygg automatisk og hjelper deg med å redusere både strømforbruk og bruk av ressurser for å drifte og vedlikeholde det tekniske anlegget i din eiendom. Systemet kan brukes til alt fra å regulere lys, varme, kjøling og ventilasjon i hvert enkelt rom, til styring av ulike elektroniske medier. Store strømbesparelser med KNX KNX er en åpen europeisk standard som benyttes av over 100 produsenter av styressystemer. Du kan dermed velge fritt blant leverandørene av KNX-produkter og blande produkter fra ulike leverandører i samme installasjon. Dette gir deg høy fleksibilitet. Med KNX-styring av det tekniske anlegget kan man på næringsbygg oppnå en energibesparelse på prosent, avhengig av hvilke løsninger bygget hadde før rehabiliteringen. Et analyserende system Med en skikkelig regulering og bruk av bevegelsesdetektorer er besparingspotensialet enormt. KNX er et viktig satsningsområde for Schneider Electric, og Schneider Electric kan tilby et komplett KNX produktsortiment. Enkelt Systemet kan styres fra strategisk plasserte paneler eller en hvilken som helst PC med nettilgang. Via internett kan de ansvarlige overvåke hele byggets tekniske anlegg. Hvis noe ikke er som det skal, kan feilen med enkle tastetrykk finnes og adekvate forhåndsregler tas. Med energieffektivisering får du: Gleden av å skape verdier på en bærekraftig måte En gylden mulighet til å tilfredsstille strenge energikrav fra myndighetene Drastisk reduksjon av energiforbruket Mer pålitelig og tilgjengelig energi, minimal risiko for strømbrudd og dermed en sikkere drift Mer produktive og effektive medarbeidere Schneider Electric Norge AS Tlf.: Brikkene faller på plass med BIM BIM er modent og buildingsmart er mulig! Mange brikker faller raskere og mer effektivt på plass ved å utnytte BIM som prosjekteringsverktøy. Sweco har kompetanse og erfaring med BIM, som gir våre kunder mulighet til å oppnå nye og bedre kostnads- og effektivitetsgevinster. I byggeprosjekter er BIM en brikke i en verdikjede, her Sweco også er opptatt av å integrere et bærekraftig perspektiv i de tjenester vi tilbyr og i måte å jobbe på. Det betyr at vi utnytter flerfaglig kunnskap til å sikre løsninger som er bærekraftige ut fra et økonomisk, økologisk og sosialt perspektiv. Sweco er et stort internasjonalt konsern med ansatte. I Norge er vi et av landets ledende rådgiverselskap med 840 ansatte og 25 kontorsteder. Velkommen til buildingsmart med Sweco. Sustainable engineering and design

16 16 buildingsmart på Bygg Reis Deg Det har de siste årene blitt utviklet nye metoder og verktøy for informasjonsoverføring mellom ulike ledd i en byggeprosess, blant annet gjennom buildingsmart prosjektet og utvikling av Bygnings Informasjons Modeller (BIM). Dette gir grunnlaget for nye forretningsprosesser der ressursene i mye større grad kan benyttes til bedre samspill og planlegging, som vil gi byggene lavere kostnader og høyere kvalitet. Regjeringens Innovasjonsmeldingen er også buildingsmart sett på som en viktig innovasjonskilde for norsk byggenæring. Store statlige innkjøpsorganisasjoner som Statsbygg og Forsvarsbygg stiller krav til bruk av de åpne buildingsmart standardene, f.eks krever Statsbygg bruk i alle prosjekter fra Et eget buildingsmart torg gir en unik faglig ramme for å styrke din merkevare og profilere ditt firma. Her vil bl.a. arkitekter, rådgivere, IT-leverandører og byggherrer presentere sine produkter og tjenester. Nordens største byggmesse Velkommen som utstiller September på Norges Varemesse i Lillestrøm. Se byggreisdeg.no for bestilling av stand. byggreisdeg.no Integrert samarbeid på tvers av faggrensene gir optimale løsninger I Asplan Viak har vi bred kompetanse på alle fagfelt som inngår i en byggeprosess. Vi utvikler og benytter metoder og prosesser som integrerer energi- og miljømessige, arkitektoniske, tekniske og økonomiske hensyn. Disse hensynene har vi med oss når vi jobber med problemanalyse, prosessbistand, gjennom prosjektering, kvalitetsstyring, bygging og drift. BuildingSMART fra grunnen av Vår lange erfaring med store prosjekter, som for eksempel skolebygg, badeanlegg og vannbehandlingsanlegg, har gitt oss mulighet til å foredle våre ferdigheter og kunnskaper i takt med den teknisk utviklingen. Vi har nå tatt i bruk BIM-prosjektering for å sikre det beste resultatet, en gevinst både for byggherren og oss selv underveis i utviklingen av prosjekter. Badeanlegg på Råholt, Eidsvoll På oppdrag fra Eidsvoll Kommune prosjekterer vi nå et topp moderne og nesten kvadratmeter stort badeanlegg på Råholt. Prosjektet startet i 2007 og skal være ferdig til neste høst. Prosjektet har en kostnadsramme på drøyt 89 millioner kroner. Det komplekse badet vil fungere som regionalt helse- og kulturtilbud, samt som fasilitet for Råholt skole sammen med Råholthallen. Badeanlegget vil inneholde konkurranse- og idrettsbasseng, velvære- og treningsbasseng, barnebasseng og velværeavdeling med boblebad og badstuefasiliteter. Åpen standard i bunnen Den digitale modellen som ligger til grunn for hele prosjektet er bygd opp og kvalitetssikret av alle de ulike fagretningene som inngår i en slik prosess. Arkitektene har bidratt med sine ArchiCAD-tegninger, rådgiverteamet ellers har benyttet REVIT og DDS -CAD. Det er den åpne standarden IFC som gjør det mulig for så mange ulike applikasjoner å snakke sammen. Krasjtester Den digitale modellen berikes med informasjon etter hvert som prosjektet utvikler seg, og faggrenene jobber hensiktsmessig og i riktig rekkefølge til enhver tid. Gjennom simuleringer og krasjtester i modellen avdekkes feil og mangler lenge før de faktisk utgjør et problem på byggeplassen. På denne måten unngås dobbeltarbeid og kostbare feilrettinger. Universell utforming Et moderne badeanlegg skal i dag kunne gi et fullverdig tilbud til hele befolkningen. Eidsvold kommune har derfor trukket inn representanter for ulike befolkningsgrupper med funksjonshemmninger i prosessen med å finne optimale løsninger for alle. Gjennom 3D-modellen kan vi sikre at forskriftskrav om tilgjengelighet for alle blir ivaretatt i prosjektet. Å gjøre det umulige krever planlegging Med BuildingSMART teknologien, vår faglige kompetanse på de medvirkende felt og den åpne standarden IFC, kan vi arbeide både raskere og bedre og levere et gjennomarbeidet og godt bygg, både når det gjelder teknisk og arkitektonisk kvalitet.

17 17 z Gjesteartikkel Stort behov for kompetanseoppbygging innen buildingsmart Byggebransjen er i en rivende utvikling med sterkt fokus på buildingsmart, men teknologiene og tankesettene er faktisk kjent fra andre bransjer i flere tiår allerede. Flyindustrien, offshoreog kartbransjen er noen eksempler på områder hvor intelligente 3D-modeller har vært benyttet i flere tiår allerede. tekst: Bjørn Godager Det er enn så lenge svært få som håndterer helheten i dette. Vi må utdanne folk som kan håndtere moderne verktøy og skjønne de nye mulighetene til gode og samordnede prosesser. Ingeniøryrket framstår på denne måten som veldig spennende og utfordrende. Bygg- og anleggsbransjen er på full fart inn i nye metoder og prosesser knyttet til modellering av nye bygg og anlegg, og det er derfor et stort behov for kompetanseoppbygging for å forstå og nyttegjøre seg mulighetene. Utdanningsinstitusjonene må derfor kjenne sitt ansvar og bidra med utdanningstilbud både for de som allerede er i bransjen, men også trekke temaene inn i den ordinære undervisningen. På den andre siden er det nok svært mange aktører i bransjen som ikke skjønner hva buildingsmart og BIM betyr for den enkelte. Vi hører stadig at det er store besparelser på å ta i bruk BIM, men dette forutsetter god kompetanse og forståelse. I tillegg må bransjen også rette mer fokus mot eksisterende bygg og anlegg, slik at også disse kan driftes, vedlikeholdes og forvaltes mer optimalt. Hva slags kunnskap trengs? Hva slags kunnskap er det snakk om? For å besvare dette spørsmålet må vi forstå hva BIM er. BIM er ikke et produkt eller rettighetsbeskyttede dataprogrammer. Det handler om en integrert prosess som er utviklet gjennom koordinert, pålitelig og intelligent informasjon om et prosjekt helt fra design og gjennom alle etterfølgende faser. Mange yrkesutøvere mangler denne forståelsen og må få et kunnskapsløft for å kunne være med å høste av mulige gevinster. Hva gjør utdanningsbransjen? Den faktiske situasjonen med hensyn til utdanningstilbud innen fagfeltet er inne i en positiv utvikling, men mange utdanningsinstitusjoner henger fortsatt langt etter. Fagskolen i Oslo startet opp ettårig BIM-teknikkerutdanning høsten 2008, mens Høgskolen i Gjøvik (HiG) starter opp 60 studiepoeng fleksibel BIM-utdanning høsten For øvrig ser det ut til at universiteter og høgskoler nå begynner å få fram spennende bachelor- og masteroppgaver. Denne våren har et tosifret antall avsluttende prosjekter på ÅS-UMB, NTNU, HiG og Høgskolen i Narvik. Det er ansatt en egen utdanningskoordinator i buildingsmart, Eilif Hjelseth. Han er forsker II ved UMB der han arbeider med en doktorgrad om BIM og tok nylig initiativet til et vellykket BIM-seminar for studenter. På no finnes mer informasjon om hva som skjer innen fagfeltet, men også i forhold til utdanning og kompetansebygging. Utviklingen er i stor grad avhengig av personlige initiativ ved de ulike lærestedene, men mye godt spirer. Samtidig synes det å være behov for fokus på hva en utdanning skal innholde og hva slags kompetanse som trengs? Vår tilnærming til BIM BIM er en helt ny måte å tenke på og medfører nye prosesser og metoder. Interessant nok beskrev en student ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) nylig dette fagområdet som å ikke bygge som en idiot. Med høgskolens bakgrunn i Geografiske InformasjonsSystemer (GIS) har vi vært spesielt opptatt av informasjonsmodellering og digital dataflyt i vår tilnærming til BIM ( Vi har så langt hatt et særskilt fokus mot modellering av eksisterende bygg og er i oppstarten av et utviklingssamarbeid med Statsbygg om modellering av høgskolens bygninger. Kobling til universell utforming En god BIM gjør arbeidet med universell utforming (UU) og tilrettelegging enklere, og dette vil gi et bedre resultat. Dessuten må både ny og eksisterende bygningsmasse ta hensyn til UU-krav. For eksisterende bygningsmasse finnes det i dag få gode digitale modeller, og det er således et behov for å fokusere særskilt på dette. Det vil i praksis si at det er behov for å etablere gode modeller for å ivareta UU-kravene som stilles i ny Plan- og bygninglov. Investeringene og verdien av modellene er kjempestore, og disse må derfor forvaltes Bjørn Godager, Høgskolelektor/Seksjonsleder ved Høgskolen i Gjøvik. forsvarlig og dermed også sikres gjennom hele bygningsmassens levetid - prosjektering, bygging, garanti, FDV og eventuelt ombygging/ riving. For å lykkes i med UUtilpasning i eksisterende bygg vil også her BIM være et sentralt stikkord. o Ved god kunnskap om buildingsmart/ BIM (grønn kurve) kan vi redusere kostnadene. Figuren forsøker å vise at vi kan bedre økonomien ytterligere ved kunnskapsbasert bruk av BIM. Har du verdens beste BIM-verktøy - men ønsker råd om hvordan du utnytter det i prosjekteringen? Mer enn brukere innen bygg & anlegg De fleste prosjekterende har i dag topp moderne BIM-verktøy til rådighet. Likevel drar man ikke full nytte av dette i prosjekteringen. Nå er tiden moden for å utløse potensialet for bedre samarbeid, større effektivitet, høyere kvalitet og færre feil. Vi kan hjelpe deg videre. Her er noen eksempler på fordeler du kan oppnå ved et bevisst forhold til anvendelse av BIM: Kollisjonssjekk: treffer ventilasjonsrørene vegger og bæresystem? Kalkyle rett mot modellen: det er enklere å holde en tidligfase kalkyle oppdatert i skisse, forprosjekt og ved andre viktige milepæler (ISY Calcus) Klimagassutslipp: kommer som en tilleggsverdi av kalkylen (ISY Calcus) Byggetekniske beregninger: med en BIM som underlag gjøres dette raskere, enklere og med færre feilkilder Overlevering og FDV: en god BIM har høy verdi ved overlevering ISY CAD er en serie tjenester og produkter knyttet til bedre utnyttelse av BIM og CAD i praksis. ISY Calcus er Norges mest utbredte kalkyleverktøy under prosjekteringen og er i bruk hos landets dyktigste byggherrer, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Kalkyler for mrd. kroner utføres årlig med ISY Calcus. ISY Calcus er klart for BIM-kalkyle - rett mot modellen. ISY G-prog er markedsledende løsninger for byggebeskrivelse og byggeteknikk. ISY G-Prog drar stor fordel av BIM-prosjektering og kan hente ut objekter, typer og mengder fra en bygningsmodell. Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning. Les mer på - eller kontakt Lars Idar Vegsund, , lars.vegsund@nois.no

18 18 z Gjesteartikkel BIM Hvilke utfordringer står vi overfor? Aktørene som får gevinst av BIM er mange i et byggeprosjekt, direkte eller indirekte. En utfordring for mange av disse aktørene er å se mulighetene ved at prosjekter gjennomføres med BIM og ikke minst hvordan de skal nå alle disse gevinstene. tekst: Lars-Idar Vegsund For å få en prosjektgruppe eller prosjekteringsmiljø til å forstå de definerte konsepter som BIM er, bør en dele BIM opp i klart definerte temaer. En fornuftig måte å gjøre dette på er å dele begrepet opp i BIM-teknologi, BIM-prosess og BIM-strategi. buildingsmart deler opp BIM i IFD/IFC/ IDM som for så vidt ivaretar og inneholder teknologi, prosesser og strategi. Fortsatt er det slik at store deler av de prosjekterende selskaper i bygningsindustrien ikke har tatt stilling til eller påbegynt innføring av BIM i sin organisasjon. Strategien for mange av de som ikke har innført BIM er karakterisert av forholdet til oppdragsgivers og kontraktsmessig avtaler som fordrer serielt samspill. Ser vi på prosess siden, er det store avhengigheter av 2D dokumentasjon for å beskrive 3D virkelighet med alle de problemer dette medfører. Kommunikasjon mellom forskjellige aktører er mindre enn den bør være og prosjekt team oppløses når prosjektene når en beslutning. Teknologi investeringene er lave og datautveksling lider av mangel på samhandlingsmuligheter mellom programvarer. De fleste i denne situasjonen ser på dette som et problem og er for så vidt inneforstått med at dette ikke kan fortsette, mens noen fortsatt ikke ser på valg av teknologi og arbeidsmetode som noen strategisk faktor for sin virksomhet. Utfordringer for mange av de som er klar for å ta steget er; Hvordan komme videre? Hvilke faser må vi gjennomgå for å mestre bruk og samhandling med BIM? Man må igjennom en utviklingskurve for å innføre BIM i et prosjekteringsmiljø. De prosjekterende må modellere objektorientert i 3D før de kan samhandle og nyttiggjøre seg av mulighetene en BIM modell gir. Overgang fra 2D til 3D Etter ha ensidig a vært avhengig av håndtegninger, DAK og 3D visualiseringer har et økende antall selskaper bestemt seg for å krysse innovasjonssteget og investere i objekt basert BIM applikasjon Komme over kløften Den umiddelbare muligheten for å generere 2D tegninger og 3D visualiseringer fra BIM modellen deles ikke med andre disipliner. 3D perspektiver og innsynsmodeller (som DWF, 3D PDF) blir en ny del av et fornyet kommunikasjonsspråk. Gjennom deres innføring, gjennomgår disse selskapene en myk overgang ettersom de genererer en overflod av 3D presentasjoner, mengdelister, spesifikasjoner og andre leveranser fra en 3D modell. Siden BIM modellen fortsatt kun brukes for den disiplin som har skapt den er leveranser for det meste det samme som 2D DAK tegninger, eksisterende kontakts inngåelser og forpliktelser vedvarer.. men det vil ikke vare lenge!! Fra modellering til samhandling Forskjellige disipliner hvor begge eier en beriket modell, bestemmer seg for å samhandle. De utveksler og deler modeller/databaser som ikke nødvendigvis inneholder geometri. To disipliner kan i felleskap arbeide mot en database, linke to forskjellige proprietære eller utveksle ikke-proprietære filer (eks. IFC eller CIS2). Denne type samhandling gir aktørene mulighet for 4D tidsstudier, kollisjonskontroll mellom disiplinene og muligheten for å generere en imponerende menge av analyse leveranser. Det er nå tradisjonelle kontraktsforhold og prøve og teste prosesser begynner å vise tegn til betydelige begrensinger. Det vi helt klart vil se i de neste årene er at med mangel av en standardisert og klar prosessveiledning vil det spire og gro med fantasifulle løsninger om hvordan vi skal håndtere ansvarsforhold og kontraktsavklaringer i forhold til modell utveksling og leveranser. Vi har en utfordring i å får prosjekteringsmiljøer til å etablere de prosesser de legger til grunn for å ivareta sine ansvarsavklaringer i forhold til leveranse av modeller. Selv om det er slik at mange av de prosjekterende miljøer i Norge har benyttet 3D i mange år er det få eller knapt noen prosjekteringsmiljøer som har etablerte kvalitetssystemsrutiner som ivaretar slike ansvarsavklaringer. Det aktørene konkret må utfordres på er å ha rutiner som klart definerer en BIM leveranses formål og hvilke begrensninger mottaker har i å benytte modellen til videre analyser og visualiseringer. Fra samhandling til integrering Oppfyllelsen av integreringsnivået er et stadie hvor all samhandling foregår sømløst og integrert mot en felles database/modell. I denne fasen vil aktørene samhandle i real tid for å generere virkelige fordeler ved økende virtuell arbeidsflyt. En slik sammenstilling av all prosjektering må være målsettingen for en BIM filosofi og en fremtidig effektivitetsdrøm for bransjen. Eksisterende og raskt forbedrede teknologier vil være en viktig faktor, et sett av teknologier vil spille en nøkkel rolle: de stadig flere tilgjengelige Modell Servere og andre modellbærende løsninger. Disse spesialiserte teknologiene lagrer, deler og kontrollerer input/ output fra deltakende aktører. Det er her nåværende kontraktsstrategi og prosesser mister sin synkronisering med de teknologiske mulighetene. Selvfølgelig vil prosessene utvikle seg over tid og strategier bli utviklet for å ivareta potensialet for berikede modeller og eksterne refererte databaser. Her må vi nok måtte bruke tiden til hjelp før bransjen har adoptert nye måter å tenke både TEKNOLOGI, PROSESS OG STRATEGI. I overgang fra 2D til 3D trenger man kun BIM applikasjoner og en som utfører modelleringen og i fase fra modellering til samhandling trenger to aktører og viljen til å samarbeide. Fra samhandling til integrering trenger mye mer enn det. Den integrerte praksis vil trenge en systematisk forståelse etterfulgt av et systematisk konsolidering av relevante teknologier, prosesser og strategier. Det interessante med disse fasene er at nødvendig teknologi allerede eksisterer eller er i ferd med å utvikles. Prosesser (selv om den er eksperimentell) har startet å følge etter teknologi utviklingen i og med at innovative selskaper i økende grad allierer seg og presser frem utviklingen. Uansett vil den største utfordringen ligge i at de mange aktørene som skal sette strategien er fraværende i denne utviklingen. Vi som arbeider med BIM til daglig må være forberedt på at det vil ta tid for bransjen å etablere en integrert praksis. Behov for statlige krav til teknologi, reguleringer, prosesser og etablerte standarder som understøtter nye arbeidsmetoder må på plass før vi kan ta steget fullt ut i en integrert BIM samhandling. o Lars-Idar Vegsund, BIM-rådgiver, Norconsult Informasjonssystemer.

19 19 Salgsprospektene for Berg Studentby klare før anbudet ble sendt: BIM erobrer produksjonen av ferdighus Skanskas Husfabrikk skal bygge deler av Berg Studentby i Trondheim. Kontrakten har en verdi på 300 millioner kroner og åpner for helt ny prosjekteringsteknologi med den avanserte datamodelleringen som ligger til grunn for HELE prosjektet. tekst: Morten Iversen Byggene som reiser seg på ruinene av gamle Berg studentby, skal bli en av landets mest moderne studentbyer med et totalt bruksareal på ca kvadratmeter, fordelt på 644 hybelenheter, en rekke fellesfunksjoner og attraktive fasiliteter. Dette prosjektet er utviklet gjennom et tett og konstruktivt samarbeide med en løsningsorientert kunde. Prosjektet byr på store tekniske utfordringer, men vi har i felleskap funnet optimale løsninger, sier regiondirektør Odd Arve Fuglem på Skanskas nettsider. Fremtidsrettet modernisering Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern med ekspertise innen bygg og anlegg. Konsernet har i dag ansatte i Europa, USA og Latin-Amerika, hvorav 4700 medarbeidere har sitt daglige virke i Norge. Selskapet som omsatte for 11 milliarder bare her til lands i har vært til stede på det norske markedet siden Husfabrikken er en Skanskaavdeling lokalisert på Steinkjer med 70 ansatte. En avdeling som leverer alle tremodulene til Berg Studentby. Virksomheten prosjekterer og prefabrikkerer moduler, vegg, gulv, tak og utfyllingselementer i tre. For tre år siden ville Husfabrikken gå fra tradisjonell 2D prosjektering til digital prosjektering i 3D. En av gevinstene man så for seg var den gang raskere, mer nøyaktige og bedre produksjonstegninger. Gevinstene skulle imidlertid vise seg å bli langt større og mer vidtrekkende enn selv optimistene hadde håpet. På Berg slår nå denne satsningen ut i full blomst. Vi har blitt mer effektiv og presise gjennom hele prosessen. Noe som har gjort oss i stand til å ta raskere og sikrere avgjørelser gjennom hele prosjektet og muliggjort en revolusjonerende industrialisering. Vi kan i dag prefabrikkere alt fra ytterpanel til gulvbjelker med ferdige utsparinger for vann, avløp, el og ventilasjon. Alt hentet direkte fra modellen, sier Stig Johansen, 3D/ Dac utvikler hos Husfabrikken og BIM-koordinator i Skanska. En universell totalmodell Ved å utelukkende bruke dataverktøy som støtter formatet IFC - Industry Foundation Classes - kan alle fagområdene og underleverandørene kommunisere, bidra og følge med på en og samme modell. På den måten unngås fagkonflikter og alle jobber i en hensiktsmessig rekkefølge. Fra den digitale 3D modellen kan Johansen også automatisk generere og hente ut mengdelister av de forskjellige materialene som skal benyttes, noe som forenkler budsjettering og logistikk. I og med at informasjonen høstes rett fra modellen, blir innkjøpene mer presise og man kan hente kapplistene dirkete fra modellen, som sendes til den digitale kappsaga. Teknologien åpner også for å simulere fremtidige livssyklus- og driftskostnader. Men den viktigste og mest besparende gevinsten er allikevel at helheten og alle viktige detaljer kvalitetssikres under modelleringen. At alle viktige avgjørelser løses og tas i samarbeid mellom de ulike fagdisiplinene som er involvert. Fra prosjekteringen, gjennom byggefasen, til salg og innflytting, kan modellen brukes til alt fra virtuell knstruksjon,, 4D visualiseringer, krasj kontroller, analyser, simuleringer, FDV-dokumentasjon, logistikk og risikoanalyser, avslutter Johansen. o Les om Stockholms første passivhus på Tenk energiklokt Etterisoler med Paroc Steinull Reduserer energikostnadene Forbedrer inneklimaet Miljøvennlig Øker husets verdi Tenk_energiklokt_paroc-NO_123x181.indd

20 20 De kloke velger skolebenken i krisetider: Fremtiden trenger fagfolk med BIM-kompetanse Alle som vil jobbe innenfor bygg- og anleggsnæringen fremover må forholde seg til digitale modeller uansett hvor i verdikjeden de befinner seg. På Oslo Fagskole kan du nå bli BIM-tekniker i løpet av et snaut år. tekst: Morten Iversen Oslo Fagskolen har i noen år tilbudt en kort og yrkesrettet utdanningen som bygger videre på svenne- eller fagbrev. Du kan også ta utdanningen dersom du har autorisasjon innen et fag eller minst fem års yrkespraksis. BIM-tekniker er et studium hvor kandidatene lærer seg byggfaglig tegning med programmer som ArchiCAD, Revit, DDS, Autocad og redigeringsprogrammer som Photoshop og Flash. Vi legger vekt på at studentene får utvikle seg i sitt respektive fag. Rørleggere får for eksempel holde på med vann og avløp, mens tømrerne bryner seg på bærekonstruksjoner, sier Ingolf Sundfør, koordinator for studiet ved Fagskolen. Store muligheter Dagens 3D-programmer gir utrolige muligheter til å visualisere, kvalitetssikre og simulere det ferdige bygget, lenge før det første spadetaket er tatt. Til tross for dette er 2D det dominerende formatet på arkitekthøyskolen. Dumt i grunnen, i løpet av de aller nærmeste årene vil alle prosjekter kreve digitale, standariserte BIMmodeller. Med BIM-kompetanse står du langt sterkere på fremtidens arbeidsmarked. Har du kunnskap og erfaring fra byggeplasser, vil du etter et år ikke bare være i stand til å lage og behandle modeller, du vil skjønne teknologien og være i stand til å se dybden i de ulike prosjektene, sier Sundfør. Praktisk rettet Studiet består av en kombinasjon av undervisning, selvstendig arbeid og prosjekter. Relevante besøk hos - og fra - næringslivet knytter studentene til virkeligheten. Av de 13 studentene som tar kurset i år har de fleste erfaring fra byggenæringen og plukker raskt opp de problemstillingene og løsningene som dukker opp. En BIM-tekniker vil i fremtiden være en viktig ressurs for en effektiviseringssugen og stadig mer presset bygningsbransje. Det er ikke mange der ute i dag som kan vise til solid, praktisk erfaring fra næringen og samtidig beherske de mest sofistikerte tegnemetodene og verktøyene som finnes, avslutter Sundfør. o Med BIM-kompetanse står du langt sterkere på fremtidens arbeidsmarked Hva er en BIM-tekniker? BIM står for Bygnings Informasjons Modellering og er et samlebegrep for en banebrytende, teknologisk tilnærming til å bygge smartere, mer effektivt, mer kostnadsbesparende og mer miljøvennlig. På studiet BIM-tekniker lærer du å tegne bygg digitalt og skape bygningselementer og få de ulike programmene til å snakke sammen via formatet IFC (Industry Foundation Classes.) Et format som allerede er i ferd med å bli en internasjonal industristandard på feltet. Hvem kan bli BIM-tekniker? For å komme inn på studiet kreves det fag- eller svennebrev i et av de mange byggfagene. Har du fem år realkompetanse kan du også komme gjennom nåløyet hvis du består et intervju. I tillegg anbefales det at du ikke er helt analfabet når det kommer til dagens IKT-løsninger. Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøy Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av teknologi. Vi vil gradvis fram til 2010 gå over til å arbeide med og samhandle med våre leverandører ved hjelp av BIM. Vi er i gang med de første prosjektene med BIM både i nybygg og i ombygginger. Les mer om BIM og få nyttige lenker på og