LEDER. Innhold. Side 2 - Leder. Side 3 - Skipsblogg fra Rotterdam. Side 4 og 5 - Carlsen Elektro Installasjon as. Side 6 og 7 - Reformasjon og musikk

Transkript

1

2 2 Innhold Side 2 - Leder Side 3 - Skipsblogg fra Rotterdam Side 4 og 5 - Carlsen Elektro Installasjon as. Side 6 og 7 - Reformasjon og musikk Side 8 og 9 - Historien om StoreUlf og de 7 ulvungane forts. Side 10 og 12 - Bridgebuilders Side 13 - Baybysang mm. Side 14 og 15 - «Klarer meg ikke uten Sykevakten.» Side Info Side 19 - Kirkekalender Side 20 - Andakt Opplag: 3200 Frist stoff til neste nr: 09. november 2012 LEDER HØSTEN har for alvor omfavnet oss. Det ene lavtrykket etter det andre sender sine uværsbyger over oss vestlendinger der vi løper krumbøyde fra bilen og inn i butikken eller supermarkedet hvor vi omsider finner ly for galskapen. Skulle noen være så frimodige å ta fram paraplyen, sørger kulingkastene for at den raskt blir vrengt. Nå ja, kanskje det ikke er fullt så gale hver dag, men nedbør har vi vel snart fått så det holder for en stund. VIND er i litteraturen ofte brukt som en metafor, et bilde på strømninger av tanker og ideer. Vi har i det siste opplevd at det har stormet litt i vårt lille Norgesglass. Noen av ministrene i Regjeringen har skiftet taburetter og noen er blitt regelrett skiftet ut. En av de nye som kom inn, har minoritetsbakgrunn og bekjenner seg som muslim nemlig Hadia Tajik. Hun ble vår nye kulturminister. Hadia er vokst opp inne i Bjørheimsbygd og har pakistanske foreldre. Sigurd Grytten, partner i kommunikasjonsbyrået Zynk, sier at hun har en forståelse for religion og ulikheter mellom religioner som vil løfte dette i regjeringen, uavhengig av hvilken religion det gjelder.» Hennes holdning til religion er også annerledes enn den tradisjonelle i AP. Tajik er opptatt av at man ikke bare diskuterer religion på sitt verste, men også spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet.» Dette skriver utviklingsredaktør Åshild Mathisen i sin kommentar til utnevnelsen av Tajik i avisa «Vårt Land» lørdag 22. september i år. NOEN SITATER fra Tajiks innlegg i stortingsdebatten om religion i Stortinget 28. mai 2010, sier en god del om hennes holdninger til religion og kultur i vårt land: «både velferdssamfunnet og det sekulære Norge er et resultat av den kristne kulturarven vår.» «Det fantes ingen folketrygd da Kirkens Bymisjon ble opprettet i Det fantes ingen velferdsstat da Blå Kors startet sitt arbeid for rusavhengige i Det er mange kristne organisasjoner som gjennom flere år med idealistisk arbeid sammen med arbeiderbevegelsen og partiet Venstre har lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi kjenner i dag» Det siste sitatet fra debatten vi tar med her, sier noe om vår holdning til religionen sett fra hennes ståsted: «når jeg sier at jeg er muslim, blir jeg ofte møtt med en lett overbærende motstand og med en undertone som sier at oppegående og selvstendige kvinner i et fritt samfunn egentlig ikke trenger religion at det er overflødig eller en etterlevning fra en mindre sivilisert tid. Det sier også noe om religionens posisjon i vårt samfunn i dag.» DET AMERIKANSKE forskningsinstituttet Pew Research Center rapporterer at 75 prosent av verdens befolkning lever nå i land som legger sterke restriksjoner på religionsutøvelse. Dette må sies å være en trist utvikling. Pew peker på at de fleste statlige begrensninger finnes i Midtøsten. Der opplever mange kristne og jøder at religionsfrihet ofte er illusorisk. Mange håpte at den arabiske våren skulle føre til større frihet for enkelte folkegrupper til å utøve sin tro, men slik har det ikke gått til nå. DET ER viktig i denne situasjonen at vi tar vare på vår vestlige kultur og religion og ikke gir rom for den stadig voksende islamofobien. Egersunderen Per Arne Sandvold skriver at: «De vestlige samfunn har gradvis blitt sterkt sekularisert og har fjernet Gud fra samfunnsgrunnlaget. Ord som hellighet og blasfemi har mistet sin betydning.» Dette kan han nok ha mye rett i, og det må være vår oppgave å erkjenne det og forsøke å gjøre noe med det.

3 SKIPSBLOGG FRA ROTTERDAM Gode venner i Hana! En kort hilsen fra Ingunn og Dagfinn i Rotterdam. Når dette skrives, mangler det bare noen dager på at vi har vært på Sjømannskirken i Rotterdam i 6 måneder. Helt ufattelig hvor fort tiden går! Som noen kjenner til, ble vi innsatt til tjenesten her 1. april i vår. Det ble en dag vi bærer med oss som en skatt. Vi har blitt tatt imot med en slik varme og omsorg at vi nesten ikke forstår det. Det må være slitsomt for en Sjømannskirkemenighet å stadig ta imot å si farvel til sine ansatte. Men det er de flinke til! Tiden har gått ufattelig fort etter at vi kom hit. Og dagene er fylt av mange oppgaver. Ingunn arbeider først og fremst på kirken. Det handler om å ta imot folk, legge til rette for de faste aktivitetene som foregår på kirken og gjøre kirken til det den skal være: Et stykke «hjem» for alle som setter sin fot der. Dagfinn har det daglige lederansvar på stasjonen, jobber på havn (skipsbesøk), leder gudstjenester (gudstjeneste her hver søndag), diverse råd og utvalg foruten det daglige stabsansvar. Gjennom sommeren har det vært nesten total utskiftning av staben her. Så sist søndag (16. september) innsatte vi fire nye medarbeidere. Det ble en flott dag. To barnefamilier er kommet til oss for å gjøre tjeneste en av familiene bor på kirken. Så nå har vi fått to barn (Frida og Jakob) og hund (Muffens!) på kirken! Det er flott! Frida elsker å sitte på kjøkkenbenken og smake på godsakene som moren Jannike lager og her en dag fikk Dagfinn lov å sitte med henne på kjøkkenbenken. Sånne øyeblikk er flotte! Følg med oss på nettsidene våre: Og så er vi også på Facebook: Hilsen Ingunn og Dagfinn Skogøy Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien Sandnes Visjon: Å gi videre et livsnært budskap om Jesus, som gir LIVSGLEDE, LIVS- MOT og LIVSHÅP Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Hana Kirke Telefon: Telefon: E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: Menighetsrådsleder Bjarte Skogøy Ung Kirke: E-post: uk-hana@ sandnes.kirken.no Bankgiro Menighetens driftskonto Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger Bankgiro menighetsblad

4 Adresser og telefoner: Daglig.leder: Torstein Skretting sandnes.kirken.no Carlsens Elektro Installasjon as. Byens eldste elektrofirma. Foto og tekst: Asbjørn Sørbø 4 Sokneprest Arne Dag Kvamsøe arne.dag.kvamsoe@ sandnes.kirken.no Kapellan Synøve Roalkvam synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Menighetsmusiker Ghislain Gourvennee ghislain@sandnes.kirken.no Ungdomsarbeider Rado Rabenorolahy rado@sandnes.kirken.no Trosopplæringsmedarbeider Hilde Bjerga hilde.bjerga@s andnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland anne.elisabeth.veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. medarbeider Helga Fykse helga.fykse@sandnes. kirken.no Sandnes fikk elektrisitet i 1909, og det var elverkets folk som la inn strøm i husene til folk. Kanskje bare en lyspære midt i taket i stuen, i begynnelsen. Amund Hovland Carlsen og svigerfaren, Gabriel Thorkildsen, arbeidet begge i Sandnes kommunale elverk til de den 8. mars 1919 startet sitt eget elektrofirma, Carlsen og Thorkildsen. Dette var det første elektrofirmaet i Sandnes. I 1924 trakk Thorkildsen seg ut av firmaet. Da ble navnet endret til Carlsen Elektriske Forretning. To av Thorkildsens sønner fortsatte imidlertid i firmaet i mange år. Det er alltid interessant å bla i gamle bøker og blader for å se hva varer og tjenester kostet. I en regnskapsbok jeg har fått låne, finner jeg at O. C. Østraadt har vært en god kunde, og bl.a. betalt kr. 7,70 for 5,5 times arbeid i Hvis du ikke allerede har regnet det ut i hodet, kan jeg opplyse om at det blir kr. 1,40 pr. time. Det kunne være slitsomt å være elektriker den gang, alt måtte kjøres rundt i Regnemaskin før dataalderen håndkjerre eller på sykkel, i bygd og by. I krisetidene gikk firmaets folk fra hus til hus og spurte om å få legge inn strøm. I en bygd utenfor Sandnes hadde de lagt inn i nesten alle hus, men tapte hvert øre. Folk kunne ikke betale. Senere kom det bedre tider. Georg Heien ble ansatt i firmaet i han ble senere både daglig leder og medeier i installasjonsavdelingen. Han begynte med en timelønn på kr. 3. Det var nok til en kjøttkakemiddag på sentralkafeen i Langgata, den kostet kr. 2,75. Timelønnen for en elektromontør i dag er kr Dermed er vel kjøttkakene relativt sett billigere nå. Og jeg som trodde alt var blitt så mye dyrere. Carlsen Elektriske Forretning har hatt elektroarbeidet i mange Amund Hovland Carlsen - en av grunnleggerne. nybygg opp gjennom tidene. På listen over slike oppdrag står for eksempel Punkthuset, nybygget til Rieber Thorsen på Lura, Giskehallen og 380 leiligheter på Varatun. De har også hatt arbeid og vedlikehold på helikopterbasen og hos Philips.

5 I 1988 overtok seks av de ansatte installasjonsavdelingen og firmaet skiftet da navn til Carlsens Elektro Installasjon. Georg Heien var daglig leder i det nye selskapet til han gikk av med pensjon i 1998, etter mer enn 40 år på samme arbeidsplass. Dagligleder Rein Strømsvold Deretter var Lars Rage daglig leder fram til Da overtok Rein Strømsvold, som fremdeles sitter i sjefstolen. Carlsen Elektro Installasjon har kontor i Daleveien 29, og de eier dette bygget. Firmaet er medlem av EL-PROFFEN, som er Norges største kjede av frittstående elektroentreprenører. I 2002 var det ansatte og omsetningen var på 16 mill. kr. Det er nå 35 ansatte og omsetningen i 2011 var 35 mill. kr. 7 av elektromontørene er ansatt ved avdelingen på Tonstad. De har nok å gjøre med hytteboomen i Sirdal, og med arbeid for kommunen. Kontorbygg I Sandnesdistriktet driver firmaet mest med service og rehabilitering for næringslivet og for private. De tar også den elektriske installasjonen i en del nye boliger. Såkalt internkontroll av det elektriske opplegget i boliger og større bygg er også en del av hverdagen. En kontroll i et vanlig bolighus koster ca 1800 kr. (+ eventuelle utbedringer). Det kan likevel være en god investering, både for å vite at alt er i orden, og fordi det er mulig å få rabatt på husforsikringen etter en slik kontroll. På 1980-tallet hadde firmaet tre butikker i Sandnes sentrum. En solgte hvitevarer, en såkalte brunevarer, og den siste solgte alt som hadde med lys og varme å gjøre. Nå gjenstår en butikk, den ligger i Hanaveien 8. Den ligger utenfor sentrumskjernen og den er ikke med i noen butikkjede. Kan det «svara seg», som det heter i Sandnes? Rein forteller at butikken går med overskudd hvert år. De satser på lys, varme og småelektriske varer, og samarbeider også selvsagt med installasjonsavdelingen når noen av deres kunder trenger elektrisk utstyr. Butikken har også en del næringskunder som trenger varer. Rein forteller at det er elektrofagfolk som jobber i butikken. De kjenner varene og kan gi råd og veiledning til kundene. Da kan det godt hende at ekspeditøren faktisk vet mer om varen du skal ha, enn du selv. Dessverre nesten en sjeldenhet i dag. De reparerer også småelektrisk Hos Calsen ser du lyset. utstyr, så har du en gammel fin lampe du har arvet etter tante Olga, kan de sikkert sette den i stand. Området hvor butikken ligger, skal omreguleres, sannsynligvis til leiligheter og næring, forteller Rein. Men hvis muligheten byr seg, er de fortsatt interessert i å ha butikk her. Fagfolk, god service, godt vareutvalg og gratis parkering. Hva mer kan vi forlange? Litt av utvalget i butikken - bak disken Rolf Gauthun. Redaksjon Menighetsblad: Helge Berge - redaktør helge.berge@c2i.net Olaug Refvem Asbjørn Sørbø R. Karin Johnsen Elisabeth R. Kuvåssæter 5 5

6 Reformasjon og musikk 6 Karin Johnsen «Musikk er en gave fra Gud, den driver vekk djevelen og gir mennesker glede» Slik beskriver Luther betydningen av musikken og sangen for troen og menneskesinnet. Det er snart 500 år siden Martin Luther startet reformasjonen. Den tyske evangelisk-lutherske kirken er midt i den 10 år lange feiringen der hvert år har sitt eget tema. Reformasjonen har preget kirke, kultur, utdannelse og samfunnsliv sterkt, og dette blir viet oppmerksomhet. I år er temaet: reformasjon og musikk. Hver dag blir det fremført musikk i kirker og konsertsaler gjennom dette året. (se: de/) Johann Sebastian Bach har selvfølgelig sin plass i første rekke, men og annen stor musikalsk arv fra reformasjonen og fram til i dag toner med. «Vår Gud han er så fast en borg» På allehelgensøndag 4.november vil vi i Hana kirke framføre Bach sin kantate «Ein feste Burg ist unser Gott» (tekst av Luther) med musikere og kor slik Bach gjorde det 31.oktober i Leipzig. Luther skrev denne salmen og utga den i 1529, da striden med den katolske kirken toppet seg. De nordtyske fyrstene støttet Luther og protesterte mot pavens bannlysing; da ble de kalt «protestanter» av katolikkene. Siden ble denne betegnelsen hengende på de som fulgte Luthers lære. Salmen, som på norsk heter «Vår Gud han er så fast en borg», er direkte inspirert av salme 46 i det gamle testamentet. Den er preget av kampen Luther stod i, og at Gud gir håp og trøst. Det sies at Martin Luther sang den hver morgen for åpent vindu. Salmen er et mesterverk både poetisk og i formidlingen av det sentrale i troen. Den er oversatt til over 180 språk og er den mest kjente salmen overalt i den protestantiske verdensvide kristenhet. Den er blitt sunget i 500 år! Vi vil ta hjem kirkens musikk Musikk hadde en enorm betydning for omfanget og kraften i den lutherske reformasjonen. Sanger og salmer ble brukt både som protestsanger, for trosopplæring og til åndelig oppbyggelse. Luther ble kalt «nattergalen i Wittenberg» fordi han skrev og komponerte en mengde sanger. Musikken ble et varemerke på den nye bevegelsen som siden ble en selvstendig evangelisk luthersk kirke. Fra den tid begynte menigheten å delta i sangen på en helt annen måte enn før. Vi i Hana kirke vil være med på feiringen av reformasjonen ved å hente fram igjen den lutherske messen, liturgien og musikken som Bach skrev. Ein feste Burg, Christe, du Lamm Gottes og Gloria skal framføres av kor og profesjonelle musikere på barokkinstrumenter. Denne musikken er ment å være en naturlig del av gudstjenestene og ikke skrevet for konsertsalene. Da Bach skrev sin kirkemusikk, merket han notearkene med SDG som står for Soli Deo Glora (til Guds ære). Derfor la oss ta denne musikken hjem igjen til kirken!

7 Dette skjedde 31.oktober 1517 Vår kirkes historie startet en allehelgensdag for snart 500 år siden i Wittenberg i Tyskland. Her arbeidet munken Martin Luther ved universitetet som professor i teologi, og kurfyrst Fredrik (den vise) hadde Europas største relikviesamling i sitt slott. Relikvier er biter fra helgener eller materiale som hadde hatt kontakt med en helgen, slik at en spesiell kraft og helgennærvær var i gjenstanden. Denne samlingen ble vist fram på allehelgensdagen, derfor var mange mennesker kommet til byen for å ære helgenene eller be om deres forbønn. Noen kom også for å tilbe relikviene fordi de skulle ha en guddommelig kraft ved seg. Samtidig drev en viss herr Tetzel en aggressiv handel av «avlatsbrev»; disse skulle sikre avdøde slektninger til kjøperen en raskere vei inn i himmelen. «Når pengene i kista klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer» var budskapet hans for å sikre økonomisk støtte til den store ut videlsen av Peterskirken i Roma. Luther mislikte helgen-kulten, avlats handelen så vel som andre usunne ut vekster i den katolske kirken. Denne allehelgensdagen i 1517 ble Luthers 95 teser (påstands setninger) slått opp på slottskirkedøra. De var ment som utgangspunkt for teologiske disputter til bruk på universitetet som lå rett nede i gata, som et slags studieprogram for høstsemesteret for studenter og lærere. Kirkedøra var som en oppslagstavle. Men tesene ble raskt publisert og spredde seg som ild i tørt gress, og dermed var reformasjonen i gang. Hva er så Luthers syn på helgenene? I den lutherske kirken er alle kristne trosvitner og hellige. Allehelgensdag tilegnes dette og minnet om de som ikke lenger er blant oss. Luther skrev at vi kan holde fram minnet om helgenene for at vi kan etterligne dem i tro og handlinger, men ikke be om hjelp eller forbønn fra dem. For Kristus alene er mellommann og på ham skal vi påkalle i all nød. (Fritt etter art. 21 i den Augsburgske konfesjonen.) Det er fint å kunne være en del av denne store sammenhengen. Visste du at en gatestump på Hana er oppkalt etter en av Islands mest kjente historikere fra gammel tid, nemlig Are Frode? Egentlig het han visst Are Torgilsson, men fikk tilnavnet hinn fróði («den vise», «den kunnskapsrike»). Are Frode ble født i 1067 eller 1068 og døde i Han stammet fra Vest Island og tilhørte en av de mektigste ættene der. Som så mange av de islandske høvdingene var han prestevigd og virket også som prest. Omkring år 1125 skrev han Íslendingabók, en oversikt over Islands historie fra ca 900 til Boken forteller om de viktigste bosetterne, opprettelsen av Alltinget, overgangen til kristendommen og de første biskopene. For kronologiens skyld tok han også med litt om nordiske og engelske kongers regjeringstid. Etter tidens forhold var han en meget kritisk forsker som bare tok med de viktigste fakta, og som nøyaktig anførte sine kilder. Mange forskere mener også at Are Frode har skrevet deler av Landnámabók, som forteller om de kvinner og menn som tok land på Island i «landnåmstiden» ( ). Are Frode var den første som skrev historie på norrønt mål, før var det latin som ble brukt. Asbjørn Sørbø 7 7

8 8 Historien om StoreUlf og De 7 Ulvungane ( fortsettelse fra forrige nummer) Men, de som bestemte i byen, ville ikke at StoreUlf skulle få lov til dette heller. De ville at StoreUlf skulle stå en plass der ikke så mange mennesker kunne se han, fordi de syntes han var så stygg. Heldigvis var mange også glade i denne kjempestore ulven. De syntes slett ikke at ulven var stygg. En av dem var Pål. Han er rektor på Hana barneskole. Denne skolen var 100 år dette året, og hadde veldig lyst til at StoreUlf skulle stå midt i skolegården. Det var noe StoreUlf også syntes kunne være kjekt, siden han hadde fått være med på å vinne «Profileringsprisen» sammen med de smarte ungene fra Hana skole. Men det var egentlig ikke derfor StoreUlf hadde tatt den lange veien fra Kina. Han ønsket å finne ulvungene og komme seg inn i naturen der ulver hører hjemme. Derfor nektet Leif og hjelperne å godta at ulven ikke fikk stå oppe på Ulvanutane. Men heldigvis, etter hvert som tiden gikk, var det flere og flere som syntes at ulven ikke lenger var så stor og stygg som før. Og så, rett etter sommerferien, kom det første brevet fra kommunen om at StoreUlf likevel kunne få komme opp til ulvungene og det store fjellet Ulvanutane. Litt senere kom enda et brev om at dette var i orden. Da ble StoreUlf veldig glad og tenkte at menneskene ikke var så sinte og slemme som han tidligere hadde trodd. Først ble det da ordnet med at han fikk kjøre bak på en stor lastebil opp til ulvungen Lura som stod oppe på et fjell som heter Langafjell. Tekst: Leif Magne Thu I mellomtiden storkoste StoreUlf seg først utenfor den kjempestore butikken «Bruelandssenteret». Her feiret han Jul og fikk pyntet seg med flotte sjerf og julenisse-klær og etter dette fikk StoreUlf oppleve nyttårsfeiring i Vågen i Sandnes. Rett utenfor Kulturhuset fikk han stå, inne på området til en stor pizzarestaurant, omtrent der han hadde fått tillatelse til først. Her fikk han være i 10 måneder og oppleve 17 mai, «Blink Festival» og mye annet spennende. På vei opp der fikk han og kjøre forbi ulvungene Austrått, Trones og ulvejenta Sanda. Denne kjekke ulvejenta i grønt og hvitt, står ved eventyrbroa og Kråkeberget. I mellomtiden, mens StoreUlf stod i Vågen og passet på, var ulvungen Hana forsvunnet på mystisk vis. Men, dette er slik det er i naturen. Noen ulver er på vandring, og før en vet ordet av det, så dukker de opp igjen. Vel oppe på Langafjedle ble det et kjærlig møte med den grønne ulvungen Lura. Men, StoreUlf ønsket seg enda høyere opp. Ja, til og med høyere enn Majestets utsikten som Kongen og Dronninga hadde besøkt i Her står det nå en kikkert som alle kan se i og lete seg frem til den hemmelige «hålå» og de andre ulvungene som står ute i naturen. Etter at StoreUlf kom opp til Langafjell, ble det mye dårlig vær. Så dårlig at det var umulig å komme seg helt opp til toppen. Dette passet likevel utrolig bra siden fotballklubben Sandes Ulf begynte å vinne omtrent alle kampene etter at StoreUlf kom til byen. Klubben ble rett og slett så god at den fikk lov til å spille med de beste lagene i landet. Derfor ble det besluttet at StoreUlf skulle få komme helt opp på toppen akkurat når klubben ble 100 år og spilte siste kampen for året. Da søndagen kom og det store helikopteret endelig dukket opp for å løfte StoreUlf, trodde ikke helikopterførereren at han ville greie å løfte StoreUlf. Han var mye større og tyngre enn noen ulv han tidligere hadde sett. Men, heldigvis, han lovet å gjøre et forsøk. Hvis det ikke gikk, ville kanskje StoreUlf bli ødelagt for alltid og aldri komme seg opp på toppen. Spenningen steg da helikopteret prøvde å løfte. Så kom der plutselig et kraftig vindpust og hjalp til, og det store helikopteret lettet

9 med StoreUlf hengende under seg. Klokken to på halv to var StoreUlf helt oppe på toppen og fikk se det store landet og fjorden langt der nede. Her kan nå StoreUlf stå og passe på ulvungene og ønske alle barn velkommen opp i all framtid. Derfor er StoreUlf og de sju ulvungene et sant eventyr. Det eneste StoreUlf og ulvungene vil, er å treffe mest mulig barn som er enig i at han og de andre ulvungene er bare snille og ikke stygge og slemme. Følger du skiltene i den retning ulven med stokk går, kommer du dit der neste ulvunge kan være. Om du ikke finner alle ulvungene, er de kanskje i den hemmelige «hålå» eller under en heller, som heter Ulvatånna, rett overfor Majestetsutsikten. For lettest å finne den hemmelige «hålå», som mange også kaller Hekse-grotta, er det lettest å lete etter en hvilebenk med bilde av hodet til en vær. Finner du den, ser du inngangen på hula. Og husk at oppe på Høgaste der ulvungen Boga i svart og hvitt holder til, er der en sittegruppe i fjellet som heter stolane, som mange også kaller Kongen og Dronninga. Dette er en veldig gammel steinformasjon i fjellet. På østsiden av Majestetsutsikten er det også et kjempestort steinbord. Her sier mange at ulvungene samles og spiser middag. Dette tror mange skyldes at de ofte er sultne etter å ha spilt fotball hele natten. Men til slutt. Husk å ta med lykt og godt med mat og drikke. Det er nemlig en lang og spennende opplevelse å lete etter StoreUlf og de sju ulvungene. De som ønsker å følge eventyret videre, kan gjøre dette på facebook «de 7 ulvungane». 9 9

10 Bli med på ferden! - fra Hana og ut i all verden Tekst: Anne Elisabeth Veggeland «som et hus uten vindu er en kirke uten misjon» Derfor har Hana menighet samarbeid med 3 misjonsorganisasjoner som driver arbeid i ulike deler av verden, bla. Bangladesh, Madagaskar og Midt-Østen. Denne gang «åpner vi et vindu» mot Midt-Østen der Hana menighet støtter: Bridgebuilders - et freds- og forsoningsprosjekt mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Vi er glade og takknemlige for å kunne videreformidle noen inntrykk fra det som skjedde i løpet av 10 intense dager i begynnelsen av august da 10 ungdommer fra hver av disse folkegruppene var sammen på forsoningsleir på Vaulali i Rogaland. Dette er tredje gang prosjektet går av stabelen, men første gang opplegget fant sted i Rogaland. Den siste helgen ble deltakerne innkvartert privat, i forbindelse med at de besøkte ulike menigheter for å dele noen av sine opplevelser. 4 jenter hadde vertsfamilier i Hana menighet og deltok på gudstjeneste i Høyland kirke. Doreen fra Nasaret (palestiner), Lena fra Haifa (israeler), Deborah fra Natanja ( israeler ) og Tanja fra Betlehem ( palestiner) «Å elske fienden» Det var overskriften på en artikkel som ble skrevet av Jorunn Andestad Langmoen etter disse dagene i Norge hvor ungdommene 10

11 gjennom teambuilding og undervisning ble utfordret til sunn refleksjon og samtale om identitet, fordommer og konfliktløsning. Hun skriver bla: Man skulle tro at de som er kommet så langt at de har meldt seg på en forsoningskonferanse, ikke har særlige problemer med å møte dem fra «den andre siden» De ble nok overrasket selv også, da det dukket opp fordommer og hatfølelser i møte med hverandres holdninger, kulturuttrykk og flagg «Her ble ikke noe feid under teppet. De utfordret hverandre og ble selv utfordret. De lekte, lyttet, danset, forsøkte seg på hallingkast, besteg Prekestolen, lo og gråt.» På gudstjenesten i Høylandskirken fikk vi hjelp av forsangere til å synge på arabisk og palestinsk Undervisningen hjalp dem med perspektivene. Fellesskapet løftet dem sammen i bønn og lovsang. Tenk at dette er mulig, sa de alle som en. De kjente langt inni seg at de hadde fått en dyp kjærlighet til mennesker blant «fienden». Palestineren Naseem kom til BridgeBuilders med mye indre motstand i bagasjen. Han har aldri hatt jødiske venner, har bare møtt soldater, og han har sett på dem og behandlet dem som okkupanter. Derfor har han også ved flere anledninger kastet stein på dem. Etter å ha padlet i kano, gått sammen med dem til Prekestolen, og blitt kjent med dem på en helt annen måte, fikk han nærmest et sjokk på en av gruppesamlingene. Da gikk det opp for ham at Angelica, gruppelederen hans, hadde vært soldat på den checkpointen nettopp i den perioden da han kastet steiner. Kanskje kastet han på henne? I hvert fall på dem hun jobbet sammen med. Men hvordan kunne hun finne på å være soldat og jobbe på checkpoint når hun trodde på Jesus? Det ble mange og lange prater. De delte, de lo og de gråt. Angelica selv innrømmer at hun ble provosert og såret over måten han omtalte soldatene på men hun valgte å ikke gå i forsvar med en gang, men heller lytte. Det gjorde utrolig godt for ham at hun lyttet og så ble det hans tur til å ønske å lytte til henne. Det ble et fantastisk fellesskap i denne gruppa, og de lærte å bli glad i hverandre og å ønske det beste for hverandres folk. Israeleren Avi forteller at før han kom til Norge hadde han ingen palestinske venner. Han har ment at de ikke har noen rett til å kalle seg palestinere og at det ikke finnes noe Palestina. Derfor ble han også provosert og nærmest kvalm da de tok fram det palestinske flagget under den palestinske kulturkvelden, og de brukte palestinaskjerf. Han orket knapt nok å delta i aktivitetene de la opp til. Men etter hvert gikk det opp for ham at dette er en viktig del av identiteten til hans nye venner og at de ble såret av at han ikke respekterte dem. Avi gikk i seg selv, og ba dagen etter om tilgivelse for holdningen han hadde vist. Det satte palestinerne stor pris på. Sammen opplevde de et fantastisk åndelig fellesskap og en familiefølelse flere av dem brukte akkurat det ordet som de sjelden har opplevd selv blant sine egne. «Jeg er imponert over hvor åpne disse unge har vært med hverandre. De har ikke alltid vært enige, men de har lyttet og snakket på en utrolig ydmyk måte. Vi kan trygt slå fast at Bridgebuilders har vært en suksess!» uttaler prosjektleder Håvard Maurstad. 11

12 Ronit Kory arbeider til daglig i forsoningsorganisasjonen Musalaha og har deltatt på mange opplegg allerede, siden hun startet for et år siden. «- Dette er det sterkeste jeg har opplevd», sier hun. «Så godt som alle har delt sterke vitnesbyrd om hva dette har betydd for dem og jeg kan se forandring hos dem. Det var godt å få så mange dager sammen jeg opplever at dette virkelig har gått på dypet. Husk dem i bønn når de nå er tilbake i hverdagen.» Bridgebuilder er et todelt prosjekt som innebærer at den samme gruppen som var i Norge i sommer, skal møtes i Midtøsten i påsken Hana menighet ønsker å ta ansvar både i forhold til bønn og økonomi. Del to er ennå ikke finansiert. Vil du være med å støtte dette? Ta kontakt med menighetskontoret eller bruk konto merkes: Bridgebuilders. For mer info : Hele gjengen samlet. 12 Gamle Forusvei 6 Tlf Aspervik,tlf.: Butikk Hanavegen 8 Tlf: Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: Adr. Hanaveien SANDNES Tlf

13 Bli med på BABYSANG og BABYTREFF i tripp trapp åpen barnehage i Hana kirke Mandag kl Babytreff med musikk og babymassasje. Fokus på trygghet og samspill. Nytt tilbud fra høsten 2012 Tirsdag kl Babysang spesielt tilrettelagt for 0-6 mnd. Torsdag kl Babysang spesielt tilrettelagt for 6-12 mnd. Pris: Kr. 30 pr. gang. Babysang/ treff opplegget varer ca. 40 min. Da kan dere også benytte andre tilbud i åpen barnehage før eller etter babysang/ treff. Vil du vite mer? Vi er også på facebook. Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Firma Bjarne Hov N. Hana Sandnes Telefon Geir Vølstad geir@glarsen.no Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien Sandnes Tel: fax: mobile: Livets merkedager BRYLLUP Bryllup er en stor dag i livet og fortjener unike og romantiske omgivelser. Dagen skal gjemmes i hjerte som et godt minne og tas frem når en vil huske gode øyeblikk. Tlf salg@kronen-gaard.no VELDE PUKK Hana Kirke Kom besøk oss på nett! 13

14 «Klarer meg ikke uten Sykevakten» Av Arild Vik Synnøve Hoff Berntsen blir snart 90 år, og trenger hjelp når hun skal til legen. Gjennom omsorgs tjenesten Sykevakten får hun den hjelpen hun trenger Jeg hadde aldri klart meg uten hjelp.hørselen min er dårlig, og derfor er det godt å ha med meg noen til legen, sier Hoff Berntsen. Det er torsdag, og hun har time hos legen klokken En halv time før avtalen hos legen kommer Astri Åtland og henter henne. Stortrives - Jeg har vært med i litt over to år i Til legen denne tjenesten. Jeg ble først med for å prøve ut om denne oppgaven kunne være noe for meg. Og Sykevakten er kjempebra, og jeg stortrives med å hjelpe eldre, sier Åtland. Klokken er de to på plass på legekontoret. Åtland blir med Berntsen inn til legen, og så kjører de hjem igjen etterpå. - Uten Sykevakten så måtte jeg spurt venner eller familie om hjelp. For det er ikke mulig for meg å ta en drosje hit. Jeg trenger transporthjelp, men også hjelp inne hos legen, sier Berntsen. Betaling For legebesøket må Berntsen betale 100 kroner. Tjenesten koster 30 kroner per time og 3,5 kroner per kilometer. Minsteprisen er 100 kroner. - Dette er ikke dyrt. Jeg betaler dette med glede, sier Berntsen. Også de frivillige får lønn. - Jeg hadde klart meg uten disse pengene, men jeg synes det er bra å få litt betalt for jobben. På meg virker det motiverende, og det gjør at jeg er mer trofast i oppgaven, sier Åtland. I løpet av ett år så hjelper Sykevakten om lag 200 personer i Sandnes. De fleste av disse får regelmessig hjelp. Nå håper Sykevakten at flere ønsker å være med som frivillig. Til hjelp Åtland anbefaler tjenesten. - Det kjekkeste er å treffe mange spennende og kjekke eldre mennesker. I tillegg så opplever jeg å få være til hjelp og nytte. Det er også viktig, sier hun.

15 Åtland er en av de lederen for tjenesten, Inger Jåtten Hetland, ringer med jevne mellomrom. - Vi har om lag ti frivillige som er med, og flere er med og gjør en oppgave flere ganger i uken, sier Hetland. Oppgavene de frivillige får, er blant annet å være sjåfør og hjelpe eldre til lege, tannlege og sykehus. I tillegg er det flere eldre som ønsker besøk, og enkelte ganger er Syketjenesten med ved livets slutt, når pårørende trenger avlastning. - Jeg opplever arbeidet veldig motiverende fordi tilbakemeldingene fra brukerne er veldig positiv, sier Hetland. Synnøve Hoff Berntsen (89) får hjelp av Astri Åtland på legekontoret. Det er kirken i Sandnes gjennom Sykevakten som organiserer hjelpen. Ønsker du å jobbe som frivillig for Kirkens sykevakt i Sandnes? Å strekke ut en hånd til noen som trenger det? Ta kontakt med: Leder for sykevakten, Inger J. Hetland inger.hetland@sandnes.kirken.no Kirkeverge i Sandnes, Andreas E. Eidsaa Jr. ae@sandnes.kirken.no Trygt med en hånd å holde i. Fakta Sykevakten organiseres av Sandnes kirkelige fellesråd Ordningen gjelder alle som bor i Sandnes kommune Har om lag 10 frivillige til 200 brukere De frivillige får lønn for arbeidet og kjøregodtgjørelse Vanlige oppgaver er transport av eldre til lege og besøkstjeneste Interesserte kan kontakte Inger Jåtten Hetland på LURA TRYKKERI AS post@luratrykkeri.no Gravmonumenter - Utstilling Tilbehør - Litteratur Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 15

16 Omtale av konserten MARIA i Hana kirke søndag 18. november kl Elisabeth Barstad representerer en av Rogalands flotte solo-instrumentalister og hun har en utstrakt evne til musikalsk og verbal formidling. Cd- og konsert- prosjektet Flûterie i 2008 var et spennende og nytenkende prosjekt som videreførte Elisabeths mangfoldige konsertvirksomhet. Elisabeth er opprinnelig Sandnesgaug, men har studert og bodd i Oslo, Zürich og Suldal før hun vendte tilbake til byen og bosatte seg på Malmheim i Sandnes. Nå er Stavanger hjemby, men hun har fortsatt sterke bånd til byen hun vokste opp i. For tiden kombinerer hun musikervirksomheten med undervisning på førskolelærerutdanningen ved UiS og fløyteundervisning på Stavanger katedralskole avd. Musikk, Dans og Drama i Bjergsted. Konserten Maria søndag 18.november er den første av tre konserter som kan kaste lys over utviklingen av noen av historiens sterke kvinner. Elisabeth sier det slik: «Maria er kanskje litt forsømt i vår lutherske tradisjon. Mine antakelser er at hun ofte bare blir vurdert, omtalt og forkynt ut fra et funksjonsperspektiv, og at det stopper der. Men Maria er så mye mer enn den som føder Jesusbarnet hun er også den som elsker og følger Jesus tett gjennom hele livet hans slik mødre vanligvis gjør med sine sønner. Gjennom utvalgte tekster og musikk vil jeg vise fram Maria som den opphøyde kvinnen hun er. Musikken som presenterer Maria, er mektig og vakker. Jeg har valgt musikkstykker av kjente komponister som bl.a. Bach, Mozart, Duruflè og Nystedt, men og musikk av Sandneskomponisten Steinar Eielsen. De andre medvirkende på konserten er sopranen Ingeborg Barstad, ansatt i koret ved Den norske opera, Eddie Andresen på slagverk, en allsidig musiker med stor spennvidde og en vokalkvartett fra Concentus, Kristin Sembsmoen, Merethe Rage Aasvold, Øygunn Ebenhard og Kirsten Bakke, som alle er dyktige sangere. Sokneprest Arne Berge i Hinna kirke har satt sammen teksten og bidratt til regien på konserten. Konserten blir også holdt andre steder denne helga. Fredag 16. nov. kl i St.Petri kirke, lørdag 17. nov. kl i Nærbø kirke, lunsjkonsert søndag 18. nov. kl i Sola Ruinkirke før vi avslutter i Hana kirke søndag kveld. Vi valgte den flotte Hana kirke som arena for vår konsert i Sandnes. Sandneskunstneren Per Odd Aarrestads flotte glassmaleri gir varmen og helheten vi bestreber i et kirkerom, omkranset av levende lys som en viktig del av det kunstneriske bidraget til selve konsertkonseptet. Hvem var Maria? I en ny, vakker og stemningsfull forestilling, gjennom ord, toner og lys, ønsker vi å skape et bilde av Maria. Vi håper du som søker Hanakirken søndag 18. november får en opplevelse som du kan gjemme i hjertet ditt. Velkommen! FØRJULSTUR TIL JULEBYEN EGERSUND 8. DESEMBER. 16 Vi starter fra Lura kirke kl og kjører til Undheim. Der skal vi besøke den gamle smia til Eli Undheim. Smia er restaurert og Eli tar imot oss med fyr på grua, kaffe og hjemmebakst samt historiefortelling. Så går turen videre til Egersund hvor vi skal besøke julebyen. Her er det et yrende liv. Det store flott pyntede juletreet, står som et lysende midtpunkt blant alle de koselige salgsbodene, og det skulle være mulig å gjøre et godt kjøp her! Dagens middag inntar vi på ærverdige Grand Hotell. Vi får servert en deilig juletallerken. Til dessert blir det riskrem og kaffe. Gode og mette tar vi fatt på hjemturen. Kanskje rekker vi også et besøk hos Skjæveland gardsmat. Pris for turen alt inkludert kr. 750,- Påmelding til Annelise Bernhardsen tlf /

17 Brev fra en som gleder seg over å få bli 80 år Kjære dere. En fargerik barndom, en rik ungdomstid og en spennende utdannelse ligger bak mitt voksne liv. Som ung familie slo vi røtter i Sandnes, fikk fire unger og fant oss vel til rette, først i Høyland, senere i Hana menighet. Opplevde fellesskap med mange flotte mennesker både i gudstjenesteliv og barnearbeid, og lærte å finne gledene i Jærens mangfoldige natur og landskap. Så min sang er «Jag vil tacka livet som gitt mig mycket!» 4.november feires Allehelgensdag i Hana kirke.lenge har jeg hatt et ønske om at vi kunne få en kveld på forhånd; en forberedelse til denne helt spesielle dagen. Nå har det hus fellesskapet jeg er med i, sagt at det får vi til! Så nå blir det en allehelgenskveld 2. november kl. 20 (merk tiden!) med tema «Tro og liv». Det blir en «folkelig» kveld med ulike innslag hentet fra så vel eventyr som salmer, diktere som Gabriel Scott, Runeberg og Ajax! Nathan Søderblom har sagt at helgener er de som viser oss at Gud lever. Så er det tro og liv det dreier seg om! Velkommen til en allsidig kveld! Det blir anledning til å gi en gave til trosopplæringen i Hana menighet. Hilsen Herdis og husfellesskapet ved: Anne Elisabeth, Audun, Hanne, Menberre, Brit, Trond, Karin og Kjell Nedskjæring i presteressurs i Hana I Hana menighet har vi i flere år hatt to fulle prestestillinger. Nå har det vært en prosess med omfordeling av ressurser i byen og fra 1. juni mistet vi 50 prosent prestestilling. Det vil si at prestene nå får mindre spillerom til å engasjere seg i ulikt menighetsarbeid. Hvordan dette skal organiseres på lang sikt, er foreløpig noe uklart. Fra 1. desember vil Synøve Roalkvam fungere som sokneprest i 100 prosent stilling, mens Rune Rasmussen vil jobbe 40 prosent. Han skal gå inn i ulikt arbeide med blant annet gudstjenester, gravferd, konfirmanter og Morgensang. Vi ønsker Rune velkommen og er sikker på at han vil ha mye å bidra med inn i menigheten vår. Kammerkoret Con Brio Konsert søndag 9. desember I følge Google betyr con brio «med bravur». Kanskje ikke det første du tenker på når du ser denne gjengen der (lyse)grått er en dominerende hårfarge, særlig i bakerste rekke. (Damenes hårfarge er jo mer ukjent). Men har du hørt oss synge? Noe du vil få anledning til søndag 9. desember. Da er det julekonsert i Hana kirke med allsidig program. Vi skal også delta i gudstjenesten søndag 27. november. Litt om koret: Con Brio er et frittstående kristent kammerkor. Koret legger vekt på kvalitet, sangglede og godt fellesskap. Repertoaret er allsidig og spenner fra klassisk kirkemusikk via enkle sanger og salmer til moderne gospel. For tiden jobber vi bl.a. med et verk av Händel, som vi skal framføre høsten 2013 sammen med Sola kammerkor og Stavanger amatørsymfoniorkester. Vi ønsker å glede andre og inspirere til allsidig korsang i vårt distrikt ved egne konserter og i samarbeid med andre ved arrangementer i kirker og bedehus. Dirigent er Ernst Th. Monsen. Liker du å synge, forresten? Så flott! Da er du velkommen som medlem i Con Brio. Vi øver i snitt hver tredje torsdag i Hana kirke. Ta kontakt med formann Per Halvorsen tlf eller sekretær Møyfrid Bjorland tlf Eller noen andre koret. NB! Din hårfarge spiller ingen rolle. 17

18 D Ø P T E «Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.» Jenny Hetland Sondre Jangsett Eliam Sømme Sarah Eikeland Frode Låstad Kjosavik Lara Ifigenia Nedrehagen (Forsand kirke) Thomas Sebastian Nedrehagen (Forsand kirke) Nikolai Halaas- Tungland Emma Løvik Hauge Emilie Løvik Hauge Emily Olsen Tor-Marius Sande Halvard Berland Klara Birkeland Juhlin Magnus Bakka Lobekk Vetle De Haas (Gand kirke) Emil Elias Sæløen Oskar Stenersen Eliassen Valentine Hiim Rønsen Eva Tucu Åsmund Tofte Lynghammar (Røldal) Kristian Eggebø (IMI-kirken) Eline Eggebø (IMI- kirken) Kasper Elias Soltvedt Fosse Ingvild Sagevaag Svensen Nora Sandstøl Borgli Trym Mork- Jansson Tara Louise Hågensen Tiril Louise Hågensen Lina Kjellsen Endija Adelina Kurzemniece Marco Lindahl Thea Vistnes Jørgensen Marcus Bergsagel Kyllingstad Oliver Anda Pedersen V I G D E DØDE «Herre, fyll dem med din kjærlighet, og bygg deres hjem i fred.» Sigrid Kjosavik og Thomas Angell Anne Berit Flakk og Hugo Hammer Christian Nesse og Jeanette Lundekvam Salte Ellen Wilhelmsen og Kjell Gimmestad «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.» Agnes Elise Saurdal Leif Reimund Hetland Olga Ildstad Sveinung Odland Herborg Fuglestein Iselin Sporaland Kurt Jarle Kleppa Thor Ausdal Elisabeth Eriksen Signy Rosengren Pauline Efskind Torleif Ansgar Thomassen Olav Skjæveland Kjetil Osmundsen Karen Eiane Solveig Eikeskog Saron Johannes Batalden Martha Sofie Kydland Trygve Sandvik Bertel Bertelsen Sverre Sporaland Edny Helmine Aase Ruth Hatlem Mary Jorina Steira Karl Inge Knutsen Alf Helge Røgelstad, Johan Einar Schjetne Tonje Egeland, Øygardsvn. Ester B. Svendal 18

19 Kirkekalenderen VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE Se også: Søndag 14. oktober 11:00 IKKE gudstjeneste i Hana Søndag 21. oktober 11:00 Gudstjeneste. Dåp, nattverd. Roalkvam. Offer: TV-aksjonen Søndag 28. oktober 11:00 Bot og bønnedagsgudstjeneste. Skriftemål. Anne Lise Matre Sprell levende søndagsskole. Offer: Stillinger i menigheten Søndag 4. november 11:00 Allehelgensmesse. Dåp. Nattverd. Anne Lise Matre. Kor og musikere. Offer: Norsk misjon i øst Søndag 4. nov. 20:00 Allehelgenskveld. Musikkandakt, minnestund. Roalkvam Søndag 11. november 11:00 Gudstjeneste, nattverd. Roalkvam. Offer:Menighetsarbeidet Søndag 18. november 11:00 Familiegudstjeneste. Minigospel. Siv Mari Halvorsen. Roalkvam Offer: Nærvær Søndag 25. november 11:00 Gudstjeneste. Dåp.Nattverd. Con Brio. Middag med smak av misjon. Offer: Menighetens misjonsprosjekt Søndag 2. desember 11:00 Familiegudstjeneste med Lys Våken deltakere. Hilde Bjera, Rune Rasmussen m. fl. Offer: Stillinger i menigheten Søndag 9. desember 11:00 Familiegudstjeneste. 2-åringene og Babysang spesielt invitert. Roalkvam. Dåp. Offer: Tripp Trapp Søndag 16. desember 17:00 Vi synger julen inn. Offer: Menighetsarbeidet Søndag 23 desember IKKE gudstjenste i Hana 24 desember 13:30 Julaftensgudstjeneste. Roalkvam. Offer: Kirkens Nødhjelp 14:45 Julaftensgudstjeneste. Roalkvam. Offer: Kirkens Nødhjelp 16:00 Julaftensgudstjeneste. Roalkvam. Offer: Kirkens Nødhjelp 25. desember 12:00 Høytidsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. Rune Rasmussen. Offer: Stillinger i menigheten ANDRE ARRANGEMENTER Torsdag 18.oktober Fokuskveld: Troens uro. Sigve Ims Onsdag 31.oktober «Hallovenn» i Hanahallen Fredag 2.november «Tro og liv» Søndag 4 november Minnestund. Allehelgenskveld. Musikkandakt. Roalkvam Torsdag 15. november 19,30 Fokuskveld: Troens glede. Ingeborg Erikstein Krager Lørdag 1. des. Adventskos 19

20 Kraftstasjon på Naxos Gudstjenesten søndag formiddag kan være en kraft stasjon for søkende, tvilende og troende. Denne søndagen ble likevel spesiell. Vi var på Naxos, en av disse perlene Egeerhavet byr på med lange, varme strender og en by som strekker seg hvitskurt fra blått hav opp mot høyden. Der ligger det en liten katolsk kirke. Denne blanke junidagen fylles den raskt av grekere i alle aldre og av turister. Her er vakkert og stille og forventning. Men idet gudstjenesten skal ta til, blir det annonsert messefall, presten måtte i et nødvendig soknebud til naboøya. På kirketrappen stanset vi etterpå - tre par, et fransk, et østerriksk og et norsk. Vi var ukjente for hverandre, men vi hadde skuffelsen felles. Så sier den ene: - Når det nå ikke ble gudstjeneste, kan vi ikke da gi hverandre et par minutter hver til å fortelle hva Jesus betyr for oss i vår hverdag? Odd Hatløy. Østerrikeren risset kort opp møtet med en lovisk tro i unge år. Den opplevelsen hadde holdt ham borte fra kristendommen helt fram til han hadde passert 50 år. Kona delte nå troen med ham etter at hun hadde vært livstruende syk. Min Lise sa hun hadde valgt å satse på at det er sant at Jesus lever. Selv innrømmet jeg undring, svingninger mellom tvil og tro og behovet for ankerfeste utenfor meg selv. Franskmennene smilte og hadde bare denne kommentaren: - For oss er det å tro like naturlig som å puste, sa de. Så ba vi «Fadervår» sammen på hvert vårt språk. Deretter «Velsignelsen», idet vi holdt hverandre i hendene der ute på kirketrappen. Et fellesskap. En annen form for gudstjeneste. Jeg glemmer den aldri.