Snøhvitutbyggingen. gir drivkraft

Transkript

1 Sommarøy - gjestfrihet og opplevelser! NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 20,- NR. 1, 2005 Snøhvitutbyggingen RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ gir drivkraft TURBOVEKST Jan Opgård i Alta har i høyeste grad merket Snøhvit-effekten. Fra 2001 til 2004 klarte firmaet å tredoble både omsetning og overskudd SIDE 15 HVER 5. INNTEKTS- KRONE FRA SNØHVIT Einar Jørgensen og Elektro Bodø har to kontrakter på Snøhvit for AFS-Phil Group. Verdi 40 mill.kr. SIDE HISTORISK KONTRAKT Kontrakten på rundt 25 millioner kr. på Melkøya er den største enkeltkontrakt for oss noen gang, sier prosjektleder Ivar Hansen, Nord-Klima i Tromsø. SIDE 9 GRUNDIG OG UNIKT OM SNØHVIT. KUN I NÆRINGSRAPPORT Samarbeidspartner for din bedrift Ta kontakt på telefon eller

2 2 JUS Bokanmeldelse: Mayday for rettssikkerheten? Tidligere avdelingsdirektør i OVDS, Gunn Fosse og journalist Geir Magnussen har sammen laget boken Mayday Mayday etter Fosses dramatiske karriere i rederiet, som endte med at hun ble dømt som norgeshistoriens desidert største norske, kvinnelige svindler, med et medansvar for et bedrageri mot Staten, som totalt skulle koste rederiet nærmere 140 millioner kroner i tilbakebetaling og bøter. Det er dette bildet av Gunn Fosse som hun og journalist Geir Magnussen går til angrep på og som de både søker å nyansere og å tilbakevise. Og de lykkes faktisk langt på vei. For resultatet av en flere måneder lang rettssak i Salten Tingrett og en årelang etterforskning i forkant av saken er faktisk temmelig magert for både Økokrim og påtalemyndighet. Rett nok fikk de pådømt et antall tidligere og daværende ledere i rederiet, men topplederne, både tidligere og sittende administrerende direktør og mangeårig styreformann gikk fri. Tvert i mot ble særlig sistnevnte, sammen med andre deler av toppledelsen faktisk brukt som vitner for alt de var verdt mot sine tidligere underordnede, mens de høylydt hevdet å ha vært ukjent med rederiets bedragerske praksis. I tillegg ble Gunn Fosse fratatt sin stilling og tapte senere rettssaken mot sin tidligere arbeidsgiver etter en heller tvilsom rettsavgjørelse. Fosse fikk heller ikke lov til å få sin straffesak prøvet pånytt i Lagmannsretten. I skrivende stund er det kun straffeutmålingen mot henne som er oppe til ny behandling. I ettertid får dommen i Salten Tingrett et noe parodisk preg, ettersom en mindre gruppe underordnede gjøres ene ansvarlige for et bedrageri mot Staten i hundremillioners klassen, uten at noen av dem sitter igjen med fem flate øre i personlig gevinst etter bedrageriet. Det man vet om bedrageriet er at det i sin tid ble initiert av selskapets daværende direktør på tidlig 1990-tall, Bjørne Øveraas, og at i ettertid et fåtall underordnede ble mer eller mindre beordret til å videreføre praksisen. Verken revisor, regnskapsavdeling, kontrollkomite, styre eller toppledelse etter Bjørne Øveraas skal ifølge dommen ha hatt det fjerneste kjennskap til at denne bedragerske praksis ble fulgt. Lyder dette troverdig? Vel, om det ikke er troverdig, så er det muligens uklanderlig juridisk. I alle fall synes Økokrim at det er det. For de maktet ikke å finne dokumentasjon for at selskapets styreleder gjennom mange år, og senere administrerende direktør, Thor J. Strand hadde kjennskap til praksisen. Heller ikke hans forgjenger, Jan Skaar, skal ha hatt kjennskap til dette. De får tro det, de som vil. Men uansett om boken, Mayday, Mayday er et åpenbart partsinnlegg, så etterlater den seg uansett et ganske eiendommelig bilde av både Økokrims etterforskning, og av rettssikkerheten. For det første synes det ganske utrolig at Økokrim sannsynligvis ødela sine muligheter for en straffesak mot Tor J. Strand gjennom en usedvanlig klønete ransaking av Strands private kontor, som også var sete for hans advokatpraksis. Så klønete var dette at mulighetene for en senere siktelse mot Strand i realiteten ble ødelagt gjennom Økokrims egen håndtering av den delen av saken. At Økokrims egen aktor, Erling Grimstad under den senere rettssak skulle bli overkjørt under avhøret av Strand i Salten Tingrett er ellers ikke overraskende. På grunn av siktelsen mot Strand, som raskt ble frafalt, ikke minst på grunn av Økokrims elendige håndtering av formalia Som ikke det var nok: Tidligere avdelingsdirektør i OVDS, Gunn Fosse. Et offerlam for elendig politietterforskning, eller nasjonens største bedrager? Da NæringsRapport gikk i trykken hadde Hålogaland Lagmannsrett økt hennes straff med 10 måneder. knyttet til ransaking av et advokatkontor, var Økokrim i realiteten uten krutt i avhøret av Strand. Dermed havnet politi og påtalemyndighet i den selsomme situasjon at de måtte konsentrere tiltalen mot en tidligere administrerende direktør, og fire mellomledere, som etter sigende kun hadde fulgt ordre etter å ha blitt konfrontert med en innarbeidet praksis. Muligens skulle de reist spørsmålstegn ved denne, og sannsynligvis var de ikke våkne nok i forhold til at praksis kunne være ulovlig. Men vi gad faktisk se den mellomleder, som stiller spørsmål til sin konsernledelse om han eller hun faktisk er beordret til å begå lovbrudd, i et gammelt, velrenommert rederi, som OVDS. Hva skulle vel mellomlederne vite om hvilke avtaler som eksisterte mellom rederiet og Statens Veivesen? Hvilken kompetanse måtte ikke mellomlederne ha for å kunne hevde at det de bedrev i realiteten var et sofistikert utformet bedrageri? Og igjen står vi overfor det paradoks at bedrageriet ble gjennomført uten at bedragerne satt igjen med en eneste krone for innsatsen, mens deres egne toppledere altså tilsynelatende ikke hadde kjennskap til det som foregikk. Mildt sagt, denne saken stinker, og bedre blir det ikke av at Gunn Fosse faktisk er nektet den selvsagte ankeadgang hva gjelder skyldspørsmålet, som normal norsk rettspraksis skulle tilsi. Vi kan ikke annet enn å anbefale en anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstol, for vi har en sterk følelse av at her er rettsstatens prinsipper krenket, både ved at ansvaret ensidig pålegges underordnede medarbeidere, mens deres toppsjefer slipper tiltale, og ved at de i realiteten fratas en ankeadgang, som de ellers skal være garantert i enhver rettsstat. Den behandling denne saken har fått er rett og slett ikke en rettsstat verdig. Og vi har ennå til gode å finne et eneste menneske, som mener at det rettslige utfall i Salten Tingrett i fjor sommer er et riktig og rettferdig punktum for denne saken. Som sådan har den virket opprørende på folks alminnelige rettsfølelse, og det er en sunn og riktig reaksjon. Finn Bjørnar Hansen INGENIØRMARKEDET Nytt liv i gamle broer Veien til Å i Lofoten har fått nye broer og er nå landfast. Statens vegvesen i Lofoten har revet de gamle hengebroene over Djupfjord og Kåkeren, og entreprisen gikk til HRS Maskin AS i Harstad. I stedet for å sprenge broene eller demontere dem og dumpe dem i havet, har HRS Maskin plukket de ned bit for bit og behandlet dem slik at betong og stål blir gjenvunnet. - Denne miljøriktige rivingsmetoden har ikke vært mye brukt i Norge tidligere, sier daglig leder John Skog i HRS Maskin. Broene plukkes fra hverandre i motsatt rekkefølge som da de ble bygd. Seksjoner på om lag 50 tonn løftes ned på lekter, fraktes til land og knuses. Stål og betong blir separert og går til gjenvinning. Selve brotårnene legges ned ved sprengning og knuses på stedet med betongknuser. Betongmassene og skrapjernet fraktes bort og benyttes til henholdsvis fyllmasse og råstoff til Fundia armering. Utstrakt samarbeid HRS Maskin samarbeider med flere andre selskap i denne spesielle prosessen, for å sikre at alle ledd skjer på en sikker og miljøvennlig måte. Bruene er nå revet og arbeidet er avsluttet, og oppdragsgiveren er svært fornøyd med jobben som er gjort. - Vi har gjennom disse oppdragene fått bevis for at vi og våre samarbeidspartnere er i stand til å gjennomføre både vanskelige og utfordrende oppdrag for blant annet Vegvesenet. Det er ingen tvil om at det fins ekspertise i Nord-Norge til oppgaver som dette, sier Skog. Aktiv datter -HRS Maskin er et datterselskap av Hålogaland Ressursselskap IKS. De 16 ansatte jobber hovedsakelig med transport- og rivningsoppdrag. Transporten av brennbart avfall til Kiruna Varmeverk er nok mest kjent i HRS Maskins virksomhet. Den langsiktige kontrakten med Kiruna omfatter levering av tonn brennbart avfall per år. Utover dette skal HRS Maskin også levere om lag samme mengde treflis til Troms Treforedling og varmeverk i Sverige. Nå har også brorivinga i Lofoten vært med på å sette HRS Maskin på kartet. I fjor omsatte firmaet for 56 mill kroner, og gikk med et pent overskudd på tre mill kroner. Ser penger i skrap - HRS Maskin har i tillegg til transport, riving og flising av trevirke gjort seg bemerket på håndtering av skrapjern og metaller. For et år siden etablerte de seg i oljebyen Hammerfest. Selskapet har nylig skilt ut skrapbehandlingen i et eget datterselskap; HRS Metallco as. Med seg på eiersiden har de Oslofirmaet Metallco AS. Selskapet virksomhetsområde er mottak og behandling av skrapjern, kjøp av metaller og kabel. Selskapet har mobilt utstyr og kan påta seg behandling av skrapjern hvor som helst ute i distriktet. I tillegg driver HRS Maskin et behandlingsanlegg for elektrisk avfall, hvor miljøgifter som kvikksølv, bly og en rekke andre miljøskadelige og giftige komponenter fjernes på en forsvarlig måte, forsikrer John Skog. I denne sammenheng har HRS Maskin avtale med returselskapet RENAS og fremstår som et behandlingsanlegg for dem. Ny avfallsaktør I løpet av februar skal en ny aktør på avfallsmarkedet være i drift. MiljøEnergi Kjøpsvik eies av Ingeniørkunst: SP Maskin fikk det prestisjetunge oppdraget å rive gamle broer i Lofoten. Hengebroa over Djupfjorden demonteres her på en sikker og miljøbesparende måte. Byggematerialet gjenvinnes og skaper nye produkter. John Skog (innfelt) er daglig leder i HRS maskin. Norcem (50 prosent), NordMiljø (30 prosent) og HRS Maskin (20 prosent). Selskapet skal samle inn og produsere brenselsfraksjoner av avfall til sementovnen i Kjøpsvik. I utgangspunktet skal en energigjenvinne om lag tonn avfall fra blant annet trykkimpregnert og kreosotholdig trevirke. Etter hvert skal en utvide til også å gjenvinne andre typer brennbart avfall. Brenslet vil erstatte kull, som blant annet Norcem bruker som energikilde. Dette vil i sin tur redusere utslippet av miljøskadelig karbondioksid. - Vi ser på dette som en veldig positiv utvikling. I stedet for å sende avfallet til anlegg sørpå og i Sverige, kan vi nå øke gjenvinningsgraden av innsamlet avfall i vår egen landsdel, sier Skog. 2 - NæringsRapport Nr

3 Nyhetssjefer: TOR M. NONDAL OG MAGNE STOREDAL LEDER 3 Kampanjen som gikk på trynet Fredag den 19. oktober 2001 skrev avisen Dagens Næringsliv en lederartikkel, der avisen forlangte at den nye borgerlige regjeringen, Bondevik II burde se det som en første og øyeblikkelig oppgave å stanse utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest. Lederartikkelen var nærmest en kuliminering av en flerårig kamp mot dette prosjektet, som etter avisens mening ikke hadde livets rett på grunn av manglende lønnsomhet. Like før hadde imidlertid finansminister Karl Erik Schjøtt Pedersen i Stoltenbergs regjering gjort vedtak om en skattetilpasning, som bidro til lønnsomheten i feltet, og avisen, samt enkelte allierte blant miljøvernorganisasjonene raste mot vedtaket. Særlig Bellona. Argumentasjonen mot Snøhvitvedtaket fortsatte i lang tid etter Schjøtt Pedersens beslutning, blant annet gjennom Bellonas selsomme anke til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, der avisen i flere artikler åpenbart ble forledet til å tro at Bellona hadde en god sak. Blant annet gjenga avisen en rørende folkelivsskildring fra et tilfeldig flyplass-møte, der Bellona-leder Fredrik Hauge angivelig skal ha fått sitt ankeskrift skrytt opp i skyene av ESA-ledere han tilfeldigvis møtte der. Kilde var selvsagt Fredrik Hauge selv, og det tjener avisen til lite ære at dette våset kom på trykk. Bellonas såkalte anke til ESA ble for øvrig blankt avvist av ESA selv, med den formelle begrunnelse at Bellona var uten noen form for ankeadgang. Akkurat den hadde Bellona tildelt seg selv, med sedvanlig frekkhet. Men tilbake til lederartikkelen fra 19. oktober Den er en merkelig saus av argumenter av dels ideologisk innhold, dels av miljøargumenter a la det er litt drøyt å subsidiere klimautslipp. Den ideologiske argumentasjonen rettet seg mot de tre samarbeidende partier, Høyre, Kr.F. og Venstre, som ble minnet om elementære lønnsomhetsprinsipper innenfor næringslivet, og subsidieringens styggedom, som avisens lederskribent mente at Snøhvit avgjørelsen var basert på. Lederartikkelen representerer et høydepunkt i en langvarig kampanje avisen bedrev for å få stanset Snøhvit, Men avisen tapte. Samarbeidsregjeringen, Bondevik II, lot seg ikke friste til å omgjøre avgjørelsen. Akkurat det var faktisk ikke det minste merkelig. Som også Dagens Næringsliv burde vite var Stoltenbergs regjering en mindretallsregjering, som var sterkt avhengig av Finansminister Karl Erik Schjøtt Pedersen i Stoltenbergs regjering. På trygg parlamentarisk grunn da han godkjente skattetilpasningene for Snøhvit, og samtidig åpnet for utbygging av feltet. Finansminister Per Kristian Foss i Bondevik II. Hadde ingen planer om å omstøte beslutningen. Oppsto det problemer underveis ville det være Statoils og forgjengerens problem. støtte fra andre partier for å kunne overleve. Vi har svært gode grunner for å vite at Schjøtt Pedersens beslutning om skattetilpasninger til Snøhvit hadde støtte fra partier i Stortinget utenom Arbeiderpartiet, og at finansministerens vedtak derfor sto på trygg parlamentarisk grunn. Faktisk med støtte også fra partier som i oktober 2001avløste Stoltenbergs regjering. Dette var faktisk ingen stor hemmelighet i det politiske miljøet. Innenfor opposisjonen var det nok mange med verbal kritikk av vedtaket, men som overhodet ikke ville ta den politiske belastningen med å omgjøre et vedtak, som samtidig utraderte Nord-Norges største industriutbygging noensinne. Den beslutning som Dagens Næringsliv ba om på lederplass avslører dessverre både en forbløffende kunnskapsmangel om politiske prosesser generelt i fedrelandet, og en hårreisende mangel på fingerspitzen-gefuhl, om realitetene i norsk petroleumspolitikk. Verken Høyre, Kr.F eller Venstre hadde noe velutviklet ønske om å begå politisk harikiri i Nord-Norge, ved å omstøte en politisk beslutning om utbyggingen av Snøhvit. Tvert i mot var faktisk Høyre meget tilfreds med beslutningen, fordi den også representerte åpningen av ny norsk oljeprovins, som hadde perspektiver når det gjaldt både leteboring og petroleumsutvinning i Barentshavet. Per Kristian Foss var dessuten trygg i forvissningen at om Snøhvit skulle vise seg å være mislykket, så ville den politiske belastningen ramme hans forgjenger, og ikke ham selv eller Høyre. Alt dette var velkjent i det poliske miljøet rundt Stortinget og regjeringen. For en avis som smykker seg med å ha en politisk redaktør må derfor lederartikkelen synes å antyde en ikke ubetydelig kompetansebrist. Da Karl Erik Schjøtt Pedersen avgjorde Snøhvits skjebne visste han faktisk at beslutningen ville bli opprettholdt av sin etterfølger. Og resten er historie. Fra å være et marginfelt med flere milliardsprekker har samtidig prisutviklingen på petroleumsprodukter gjort Snøhvit til en gullgruve, både for staten, utbyggerne og operatørene, For ikke å snakke om de lokale og regionale industrielle og økonomiske effektene. I tillegg la vedtaket om Snøhvit et fundament for fremtidig utvikling av Barentshavet som oljeog gassprovins. Det er en utvikling som Dagens Næringsliv knapt kan ha noe imot. Derimot har avisen fått seg en på kjeften fordi den ensidig bedrev en tåpelig kampanjejournalistikk mot et gassprosjekt utenfor finnmarkskysten, med en usalig blanding av økonomiske og miljøvernmessige argumenter, som knapt hang på greip. I norsk petroleumshistorie er faktisk skattemessige tilpasninger for å styrke lønnsomheten i enkeltprosjekter ikke noe fremmedord, og hva gjelder miljøargumentene, så har vi aldri sett at DN har ytret den ringeste frykt for skadevirkninger for miljøet verken i Nordsjøen eller i Norskehavet, når utbygginger der har vært aktuelle. Derfor ble avisens argumentasjon på dette felt uforståelig, inkonsekvent og uten troverdighet. Sannsynligvis ble avisens standpunkt i denne saken styrt av Bellona og Fredrik Hauge. Det er bare pinlig. I dag er Snøhvit et godt prosjekt, som vil skape store verdier for det norske samfunn, og som samtidig vil være en pilot for fremtidig utvikling av olje- og gassressurser i Barentshavet. Hva enten Dagens Næringsliv tror det eller ei. EN FRI DAGSAVIS Sjefredaktør og adm. direktør: Amund Djuve Subsidierte klimautslipp S Ønsker man å gjøre noe for å opprettholde bosettingen i Finnmark, er det meningsløst å subsidiere et kapitalintensivt prosjekt som Snøhvit. Politisk redaktør: STEIN B. HAUGLID ubsidier er noe skitt. Det er klimautslipp også. Å subsidiere klimautslipp er dobbelt ille, og det er vanskelig å forstå at noen kan foreslå noe slikt. Likevel går et stort politisk flertall på Stortinget inn for nettopp det. Hvorfor? Jo, fordi det dreier seg om industriarbeidsplasser i Nord-Norge, og det er en kombinasjon som er umulig å motstå i Norge. Bare bønder og dataprogrammerere overgår industriarbeidsplasser i status, og ingenting overgår distriktspolitikk i Finnmark. Men ønsker man å gjøre noe for å opprettholde bosettingen i Finnmark, er det meningsløst å subsidiere et kapitalintensivt prosjekt som utbygging av gassfeltet Snøhvit og det tilhørende nedkjølingsanlegget. Det blir ikke mindre meningsløst av at nedkjølingsanlegget vil slippe ut tonn CO2 i året, nesten like mye som ett av de gasskraftverkene den forrige Bondevik-regjeringen gikk av for å stoppe. Kritikken mildnes heller ikke av at utbyggingen skal foregå i et sårbart område som Barentshavet. Skal man foreta inngrep i naturen som har usikre virkninger for miljøet, bør de i det minste være lønnsomme, også etter skatt. Til tross for dette vedtar sannsynligvis regjeringen i dag å si ja til prosjektet. Vi trodde lenge det underlige forslaget om å subsidiere Snøhvit-utbyggingen ene og alene skyldtes den forrige finansministeren, Karl Eirik Schjøtt-Pedersens, stemmesanking hos velgerne i hjemfylket. Skuffelsen og overraskelsen var derfor stor da finansminister Per-Kristian Foss omfavnet forslaget allerede før han tiltrådte. Høyrefolk er jo normalt mot subsidier, og subsidiering av klimautslipp blir da ganske spesielt. Og hva med regjeringens populære og handlekraftige miljøvernminister, Børge Brende? Like før jul sto han på i Marokko for å begrense klimautslippene. Han brukte sterke ord og talte USA midt imot fordi landet ikke ville forplikte seg til en reduksjon. Bare uker senere er han med på et vedtak om å subsidiere klimautslipp i Finnmark. Det henger ikke på greip. En milliard kroner er regjeringen villig til å gi i skattelettelse til lng-anlegget i tilknytning til Snøhvit-feltet. Det er omtrent like mye som alle Finnmarks innbyggere betaler i inntekts- og formuesskatt i løpet av ett år. Det ville vært mye bedre om regjeringen fritok alle som bor i Finnmark for skatt i ett år, innførte Svalbard-skatt også i vårt nordligste fylke, eller noe lignende. Det ville både gjøre det mer attraktivt å bo i Finnmark og gjøre det mer lønnsomt for bedrifter å etablere seg der, ikke minst for arbeidsintensive bedrifter. Det er mye man kan gjøre for én milliard kroner. Det er synd at regjeringen velger å bruke dem til å subsidiere klimautslipp. S INNHOLD NR : Featureredaktør: GRY EGENES Utgitt av: Dagens Næringsliv A/S GRUNNLAGT AV MAGNUS ANDERSEN I 1889 Mayday for rettssikkerheten? Nytt liv i gamle broer Kampanjen som gikk på trynet Ingeniøreventyret på Melkøya /5 LNG-skip Driftsfasen Snøhvit - noen nøkkeltall Der sand og sement blir gull Nord-Kloma med historisk Snøhvit-kontrakt En åpen dør til Snøhvit Snøhvit kan bli en gullgruve /13 Knallsuksess Tjener i nord, taper i sør Turbovekst med Snøhvit Får friere sørfra Ingen ulempe, akkurat Nærportrettet - Snøhvit-emissæren /19 Ytterstad og Inventum får det til Inventum Tromsø AS satser knallhardt Frem og tilbake er like langt Statoil spikrer basemønsteret Livet etter snøhvit Det subsidierte vannvidd /25 Opplever sponsorboom Kjøp en fotballspiller Får minst fra TV-potten Selg en hurtigrute! Positive vedtak Innovasjon Norge Innovasjon Norge - bedriftene Da siviløkonomutdanningen kom til Bodø /33 Siviløkonomer i lange baner Oppblåst ballong Penger, kraft og industrikultur NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Odd Mikalsen, Jonas Ellingsen, Ingrid Klein Hedlund Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 SNØHVITUTBYGGINGEN Ingeniøreventyret For Hammerfest og Vest- Finnmark har Snøhvit blitt et eventyr. Utbyggingen av anleggene på havbunnen, 140 kilometer utenfor kysten og LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest, har ført til nye arbeidsplasser, optimisme og store lokale og regionale leveranser. LNG står for liquefied natural gas, eller flytende naturgass på norsk. I Hammerfestbassenget, 140 kilometer utenfor kysten, ligger det et reservoar med cirka 300 milliarder kubikkmeter naturgass, samt store mengder andre typer hydrokarboner. Av dette er det med dagens teknologi mulig å få opp 190 milliarder kubikkmeter naturgass. I tillegg skal det utvinnes 17,9 millioner kubikkmeter kondensat (lettolje) og 5,1 millioner tonn flytende våtgass (NGL). 200 milliarder kroner Informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil forteller at naturgassen og de andre produktene som skal prosesseres og skipes ut fra Melkøya vil ha en antatt verdi på 200 milliarder kroner over de neste 30 årene. Årlig skal det eksporteres 5,7 milliarder kubikkmeter LNG, tonn kondensat og tonn LPG fra Melkøya. Av naturgassen skal 2,4 milliarder kubikkmeter til USA, 1,7 milliarder kubikkmeter til Frankrike og 1,6 milliarder kubikkmeter til Spania. Anleggene på havbunnen, rørledningen og anlegget på Melkøya er budsjettert til mellom 49 og 51 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer til bygging av fire LNG-skip. Anlegg på havbunnen Snøhvit blir den første større utbyggingen på norsk sokkel uten plattform eller produksjonsskip på overflaten. Produksjonsanlegget blir plassert på havbunnen mellom 250 og 345 meter under havflaten. Det skal bores 20 brønner i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Gassen skal transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning med en indre diameter på 65,5 centimeter. Rørledningene vil bli lagt ut fra et spesialfartøy i løpet av sommeren Leggingen vil starte fra Melkøya, og fartøyet vil arbeide seg utover mot feltet langs en nøye fastlagt trasé. Gassen i Snøhvit-området har et CO2- innhold på 5-8 prosent. CO2-innholdet i gassen vil bli utskilt på landanlegget og sendt ut igjen i en egen ledning for lagring under havbunnen. Anlegg på Melkøya Rørledningen kommer til land ved Landfallet nordvest på Melkøya. Gassen sendes først gjennom en væskefanger som skal skille ut væskeinnholdet i gassen. Deretter fortsetter gassen gjennom hovedrørgaten og til prosessanlegget. Etter behandling her lagres gassen i fire tanker før den skipes ut i verden på fire spesialbygde LNG-skip. I tillegg finnes det støttefunksjoner som kjølevannssystem, kjemikaliebehandling/kjemikalielager, vannrensesystem, kompressorer, nitrogenfabrikk, MEG-system (frostvæske), hovedventil og diverse transformatorer og fordelerhus. Både produksjonsanlegget i havet, rørledningen og landanlegget på Melkøya styres fra kontrollrommet i administrasjonsbygget. Melkøya ligger rett utenfor Hammerfest i nordvestlig retning. Øya var opprinnelig på 750 mål, men på grunn av utfyllinger er den nå på mål. Landanlegget er på cirka 500 mål. Statoil betalte 8,5 millioner kroner for Melkøya, som ble kjøpt av ulike grunneiere. Atkomsten til Melkøya skjer via en 2,3 kilometer lang undersjøisk tunnel. Den går ned til 70 meter under havflaten, og kostet rundt 200 millioner kroner. Tunnel viste seg å være en rimeligere løsning enn bro. Ferge ville være uhensiktsmessig. Tunnelen holder riksveistandard. I tunnelen er det meget kraftige vifter som blåser ut mot Melkøya. I tilfelle gasslekkasje skal viftene hindre at gass slipper inn i tunnelen og kommer inn til Hammerfest. Takler 1000-års bølger På nordsiden av Melkøya er det bygd en molo som skal ta av for storhavet. Den er så kraftig og har en struktur som gjør at den skal klare å stå mot 1000-års bølger, som i dette området kan bli 14 meter høye. Moloen består av mellom og kubikkmeter steinmasser, som er hentet fra Melkøya. De største steinene er på 35 tonn. Moloen er formet slik at bølger skal rulle oppover og ikke slå mot moloen. Bølger med mye energi skal møte toppen av moloen på en slik måte at det blir minst mulig sjøsprut inn over anlegget. Konstruksjonsprinsippet er utviklet på Island. Steinene er ikke pakket tett sammen, noe som hindrer at bølgene slår mot noe massivt. Store betongtanker Melkøyas skyline domineres av fire store betongtanker. To av dem har en diameter på 78 meter, er 47 meter høye og rommer kubikkmeter. De to andre rommer henholdsvis og kubikkmeter. To skal inneholde LNG, en kondensat og den siste LPG. Betongskallene er støpt ved glidestøp. Inne i tanken er det flere lag med stål. Taket er laget omtrent som på en iglo, bortsett fra at det KOLO VEIDEKKE as Distrikt Finnmark Telefon: Telefaks: Mye på spill for Statoil: Informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil foran MEG-anlegget. består av betong og ikke is. Inne i tanken vil gassen bli oppbevart i væskeform ved en temperatur på minus 163 grader Celsius. Gassen pumpes inn og ut av tankene via en rørgate til toppen av tanken. I følge Sverre Kojedal vil tankene tåle å bli truffet av et småfly, men ikke av en Boeing 737. Arbeidet med tankene er nå inne i sluttfasen. Andre store konstruksjoner på Melkøya er en væskefanger, hovedrørgate, MEG-anlegg, vannrenseanlegg, fakkeltårn og prosessanlegg. Gassen som kommer fra feltet inneholder væske. Den blir skilt ut i en væskefanger som er plassert helt vest på øya. Den består av store vannrette, hvitmalte rør, og dekker et areal på 115 x 80 meter. Høyden er 15 meter. Væskefangeren kom i to deler på lektere, og ble plassert på 130 fundamenter, hvert med fire bolter. Total vekt er tonn. MEG-anlegget består av blant annet flere store blå tanker. Her blir det lagret Mono Etylen Glykol (MEG) (frostvæske). Den sendes ut til produksjonsanlegget i havet, og tilsettes gassen for å hindre at den skal fryse når den nærmer seg kysten, og trykket reduseres. Vannrensingen skjer på et område som tilsvarer en halv fotballbane. Rensingen skjer gjennom en totrinnsprosess. Først fjernes hydrokarboner, så partikler. På Melkøya vil det være to fakkeltårn, en lavtrykksfakkel og en høytrykksfakkel. Sistnevnte er 130 meter høy, og er en stålkonstruksjon a la Eiffeltårnet. Prosessanlegg på tonn Prosessanlegget veier tonn, og bygges på en 154 meter lang og 54 meter bred lekter som veier tonn. Lekteren skal fløtes inn i en stor dokk inne på Melkøya, og monteres på kraftige fundamenter. Anlegget bygges ferdig i Spania, noe som reduserer behovet for stålarbeider på Melkøya. Lekteren skal fraktes til Melkøya med et tungløftskip. Kojedal sier den vil være på plass i løpet av juli måned. Bygningsmassen på Melkøya er på kvadratmeter. Administrasjonsbygget blir på kvadratmeter. Resten av bygningsmassen utgjøres av garasjer og en transformatorstasjon. Stor betydning Sverre Kojedal forteller at Snøhvitutbyggingen har hatt meget stor betydning for næringslivet i Nord-Norge og for Hammerfest kommune spesielt. Til nå har lokalt og regionalt næringsliv levert varer og tjenester for 1,9 milliarder kroner. Drøyt 1,4 milliarder kroner av dette kommer fra næringslivet i Hammerfest nordlendinger er eller har vært med på utbyggingen. I tillegg til leveranser og direkte og indirekte sysselsetting, har utbyggingen skapt ny optimisme i Hammerfest. 450 nye boliger er planlagt eller under bygging. Tidsplan Snøhvitutbyggingen startet i begynnelsen av Anleggene på havbunnen skal være ferdigbygd høsten Rørledningen skal være på plass ved årsskiftet 2005/2006. Sprengningsog grunnarbeidene på Melkøya startet 17. juni Lagertankene skal være helt ferdige høsten Det samme gjelder prosessanlegget. Mot slutten av 2005 skal sammenkobling og testing utføres. LNG-skipene skal være ferdigbygde i begynnelsen av Målet er produksjonsstart høsten Sverre Kojedal sier at i løpet av fire måneder i fjor sommer og høst kom det tonn utstyr til Melkøya. Det tilsvarer biler. I løpet av våren og sommeren i Dimensjoner: De hvite rørene er en del av væskefangeren gassen passerer gjennom. Væskefangeren er 115 meter lang, og veier tonn. 4 - NæringsRapport Nr

5 SNØHVITUTBYGGINGEN 5 på Melkøya feltet skal skje i et lukket system det ikke skal kunne forekomme utslipp fra. Undervannsanleggene 140 kilometer ute i havet vil ikke hindre fiske; de kan overtråles. LNG-skipene som skal frakte gassen vil bli bygget etter meget strenge miljø- og sikkerhetskrav. Snøhvit er det best utredede prosjekt Statoil noen gang har søkt om å få bygge ut. Kunnskapsoverføring Kojedal forteller at utbyggingen gir gode muligheter for kunnskapsoverføring til bedriftene som er med. Det er ingen tvil om at mange av underleverandørene har lært mye når det gjelder dokumentasjon, kvalitetssikring, HMS og planlegging/ledelse. Kunnskapen Dyno og AF Pihl fikk ved sprengning av stein til moloen vil nok også komme til nytte. Ingen bensindrevne biler Når gassen begynner å strømme til Melkøya vil det ikke bli tillatt med bensindrevne biler på øya, kun dieseldrevne. Bensindrevne biler regnes som mer eksplosjonsfarlige enn dieseldrevne. Det skal ikke være tennkilder på anlegget når gass starter å komme. Det vil si at lightere/fyrstikker, radioer og mobiltelefoner ikke kan tas med ut på Melkøya. LNG er i seg selv ikke eksplosiv, men dersom det er en viss konsentrasjon av gass i lufta kan den antennes. Rundt om på anlegget ligger det brannvannsledninger. Ved brann blir første oppgave å evakuere området. Neste oppgave blir å stenge av det brennende området. For å hindre spredning av brannen vil omliggende områder bli kjølt ned. Normalt vil det ikke bli gjort forsøk på å slukke en gassbrann, det er bedre å la den brenne ut av seg selv. Til nedkjøling vil det først bli brukt ferskvann, deretter sjøvann dersom det er behov for det. Ole Harald Dale (tekst og foto) Dimensjoner: Lagertankene på Melkøya er enorme. De to største tankene rommer kubikkmeter LNG. år vil vi få inn flere hundre ulike moduler som skal monteres. Store utfordringer På spørsmål om hva som er de største utfordringene i Snøhvitprosjektet, svarer Sverre Kojedal teknologien, størrelsen og kompleksiteten. Mye av teknologien i utbyggingen er ny, noe som er en stor utfordring. Størrelsen er også en utfordring. Anleggsområdet på Melkøya er på 500 mål. Utbyggingen vil koste cirka 50 milliarder kroner. Den er kompleks, som et stort puslespill. Det riktige utstyret må komme til rett tid. Dette gjør planlegging og koordinering på byggeplassen meget viktig. Vi må ha en fleksibel plan, slik at vi kan justere arbeidsoppgavene når noe ikke går som planlagt. Vi må ha evnen til å løse problemer som oppstår hver dag. Klimaet har også vært en utfordring, selv om de to siste vintrene har vært milde. Kojedal sier delvis på spøk at været nordpå er oppskrytt. Det er vinden som kan bli den største værutfordringen. Ved kraftig vindstyrke stopper kranoperasjonene. Kombinasjonen av vind og kulde setter store krav til bekledning. Mørket om vinteren er i følge Kojedal ikke noe problem, siden man har 50 master Dimensjoner: De største mobilkranene på Melkøya kan løfte 600 tonn med flomlys. Nedbør har ikke vært problem så langt. Avansert logistikk I følge Kojedal er suksesskriteriene i et så stort prosjekt en god plan og et godt logistikksystem. Så langt har alt fungert bra. Arbeidet med å få en god plan starter i designfasen, der arbeidet deles opp i underområder. I dette tilfellet har kravet til koordinering og ledelse vært stort. Vi har hatt drøyt 450 firmaer og over personer med på prosjektet. Vi holder også en meget stram framdriftsplan. Ansvaret for koordinering og ledelse ligger hos byggeledelsen på 120 personer. Som eksempel på størrelsen på prosjektet nevner Kojedal at brakkeleiren på øya har rom, dobbelt så mange som landets største ordinære hotell. I realiteten er brakkeleiren et fullservice hotell. Vi har 14 busser som har 130 ukentlige avganger, og som frakter passasjerer i uken. Tre millioner kubikkmeter fjellmasse Grunnarbeidene på Melkøya var meget omfattende. Det ble sprengt ut og flyttet tre millioner kubikkmeter fast masse. Hvis massen ble plassert på en fotballbane, ville den gått 500 meter til værs (fem ganger så høyt som banen er lang). Doserne, dumperne og hjullasterne som ble brukt var i 50-tonns klassen. Det har gått med kubikkmeter betong, og lass med sement, hvert på 36 tonn. Tar HMS på alvor Kojedal forteller at det har vært to alvorlige ulykker på Melkøya. Vi har hatt en dødsulykke. En dumperfører døde da dumperen hans veltet. En annen fikk en skade i foten. Ut over det har det vært en del mindre fraværsskader. Vi har såkalt offshore regime når det gjelder HMS. I situasjoner med risiko har folk vært fokusert, og få skader har skjedd. Skadene har gjerne skjedd når folk har vært tankeløse i situasjoner som ikke trengte å være farlige. Hver måned har vi HMS-kampanjer med ett bestemt tema. Strenge miljøkrav Snøhvitutbyggingen er den første utbyggingen i Barentshavet. Dette stiller spesielle krav til helse, miljø og sikkerhet. Produksjonen på Dimensjoner: Moloen mot nord har enorme dimensjoner. De største steinene er på 35 tonn. Den lille grønne firkanten på innsiden av moloen er en buss. Det sier litt om størrelsen. NRK Tekst-TV s 699 Ingen arbeidsgiveravgift hos oss! Etablerer? Nyskaper? Investor? Utforsk mulighetene i Finnmark og Nord-Troms NæringsRapport Nr

6 6 SNØHVITUTBYGGINGEN LNG-skip Gassen fra Snøhvit skal sendes ut på fire LNGskip som nå er under bygging i Japan. Skipene skal leveres i perioden november 2005 april Statoil eier to av skipene sammen med tre japanske rederier, og et sammen med det norske rederiet Leif Høegh & Co Shipping og det japanske Mitsu O.S.K. Skipene er 290 meter lange (nesten to og en halv ganger så lange som hurtigruteskipene som passerer rett forbi Melkøya), og har en lastekapasitet på kubikkmeter LNG. Årlig vil skipene ha til sammen cirka 70 anløp for å hente LNG. LPG og kondensat (lettolje) skal fraktes på andre skip. Når gassen kjøles ned til minus 160 grader går den over i væskeform. Volumet reduseres da 600 ganger, og gassen blir enklere å transportere på skip. Dette stiller spesielle krav til kjøleteknikk og materialvalg. Tankene kan ikke lages av stål, siden det vil knekke ved så lav temperatur. I dag foregår 26 prosent av verdens transport av naturgass på skip. Tallet er raskt økende, sammen med flåten av LNG-skip. 67 av verdens 126 LNG-skip er bygget etter norsk teknologi utviklet av Kværner-konsernet. De fire nye LNG-skipene som skal transportere Snøhvit-gass til Sør-Europa og USA vil alle bli bygget etter Moss Maritimes kuletank-teknologi. Dimensjoner: LNG-skipene som skal bringe gassen på Melkøya ut i verden blir 290 meter lange og får en lastekapasitet på kubikkmeter LNG (Foto: Statoil) Hovedleden for LNG-skipene blir den nordlige innseilingen mellom Sørøya i vest og Kvaløya i øst. Bare når været hindrer bruk av denne leden vil skipene seile gjennom Sørøysundet lenger sør. Området fra Loppa sørvest av Sørøya til Honningsvåg ved Nordkapp vil få oppdaterte sjøkart innen sommeren De nye kartene blir også laget i elektroniske versjoner som gjør skipene i stand til å navigere i vanskelige værforhold ved hjelp av elektroniske navigasjonshjelpemidler. Nordlige seilingsled skal oppgraderes med nye fyrlykter på Skipsholmen, Akkarfjordnæringen og Håja. Eksisterende lykter på Tarhalsen, Mylingen og Molvikbåen vil bli oppgradert. Los vil normalt bli tatt om bord i området vest for Fruholmen fyr verdens nordligste fyr nord for innseilingsleden. Farvannet rundt Melkøya blir stengt for annen trafikk når LNG-skipene legger til og fra kai. De tre taubåtene som blir stasjonert på Melkøya, vil til sammen ha en trekkraftkapasitet på om lag 230 tonn. LNG-skipene vil ha baugpropeller med skyvkraft på 32 tonn. Driftsfasen Gassen som kommer fra Snøhvit-feltet er såkalt rikgass. Den inneholder blant annet naturgass, kondensat og karbondioksid. Selve naturgassen består av tørrgass (metan) og våtgass (butan og propan). Kondensatet separeres ut, og skal også eksporteres. Karbondioksid skilles ut, og sendes ut til Snøhvit-feltet igjen for lagring under havbunnen. For å unngå at gassen fryser når den nærmer seg land (da blir trykket mindre, gassen skiller seg og vannet i den kan fryse), er gassen tilsatt MEG (Mono Etylen Glykol, eller frostvæske på vanlig norsk). MEG må vinnes tilbake fra gassen. Snøhvitfeltet og anlegget på Melkøya vil bli fjernstyrt fra et kontrollrom i administrasjonsbygget på Melkøya. I kontrollrommet vil de som er ansvarlige for drift av feltet overvåke og styre produksjonen på havbunnen og transporten av gass gjennom rørledning til Melkøya. Overvåkning og kontroll skjer via to fiberoptiske kabler som ligger inne i en ti centimeter tykk hovedkontrollkabel. Inne i denne kabelen ligger det også to kabler for elektrisk kraft, to rør for hydraulikk og ett rør for kjemikalieinjeksjon. Styring av anlegget på bunnen skjer gjennom høyspent elektrisk strøm og hydraulisk kraft. Hovedkabelen mellom landanlegget og feltsenteret blir på cirka 145 kilometer. I tillegg skal det legges fire kortere kontrollkabler på til sammen 30 kilometer mellom feltsenteret og de fire bunnrammene på Snøhvit, Albatross og Askeladd. Statoil har rekruttert og holder på å lære opp de som skal arbeide i driftsorganisasjonen. Selskapets mål er at minst 50 prosent av de ansatte i driftsorganisasjonen skal komme fra Finnmark eller Troms, og at minst 20 prosent er kvinner. Driftspersonellet skal følge utbyggingsprosjektet og etablerte kvalifiseringsprogrammer for å være opplært og klar til å starte driften straks anlegget står ferdig mot slutten av Fram til anlegget på Melkøya settes i drift, får Snøhvitpersonell uten tilstrekkelig relevant erfaring opplæring ved landanleggene på Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden, samt på plattformene Åsgard A og B. Deler av bemanningen på anlegget vil arbeide i henhold til en sjuskiftsplan. Dette systemet legger til rette for at personalet kan gjennomføre forskjellige opplæringsprogrammer på dagtid og tar hensyn til at fravær i forbindelse med ferier og sykdom skal dekkes inn. Organisasjonen er bygget opp med en flat struktur med få nivåer. Myndighet og ansvar er i stor grad delegert til skiftlagene. Tverrfaglig kompetanse i skiftlagene skal sikre at hvert skift har bred kunnskap om de oppgavene som skal utføres. Totalt vil om lag 160 personer være i arbeid på Melkøya. Fagarbeidere innen kjemi og prosess, elektro, automasjon og industrimekanikk utgjør den største delen av organisasjonen med om lag 100 stillinger. Resten av organisasjonen består av personell innen administrasjon og de ulike ingeniørgreinene. Hele Snøhvit-anlegget er konstruert for at kostnadene ved utskiftning av utstyr gjennom anleggets levetid skal kunne holdes så lave som mulig. Bore- og brønnaktiviteter ute i havet skal samordnes med produksjonen på land for å holde nedetiden på anlegget på et minimum. En spesiallaget treningssimulator skal lære operatørene av kontrollrommet på Melkøya å styre anlegget. 6 - NæringsRapport Nr

7 SNØHVITUTBYGGINGEN 7 SNØHVIT - noen nøkkeltall Felt: Snøhvit-området består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. Det første gassfunnet ble gjort i Ingen overflateinstallasjoner. Produksjonsbrønner på havbunnen med rørledning til land. Antall brønner: 20 produksjonsbrønner + én CO2- reinjiseringsbrønn Utvinnbare ressurser: 190 milliarder kubikkmeter naturgass, 17,9 millioner kubikkmeter kondensat (lettolje), tilsvarer 113 millioner fat og 5,1 millioner tonn flytende våtgass (NGL). Reservoardybde: meter Trykk i reservoarene: bar Temperatur: C Produkter: LNG: Liquefied Natural Gas. Flytende naturgass. Består av 90 prosent metan som omdannes til flytende form ved nedkjøling til 163 grader Celsius. LPG: Liquefied Petroleum Gases. Flytende petroleumsgass. Gasser som består hovedsakelig av propan og butan, også kjent som våtgass, Kondensat (lettolje): Fraksjoner som er i gassform i reservoaret, men blir flytende ved atmosfærisk trykk og temperatur. D.v.s. pentan, hexan, heptan. Kondensatet er flytende ved trykk og temperatur. Havdyp: meter Utbyggingsløsning: Fjernstyrt havbunnsutbygging og rørtransport til land. Rørledning: 143 kilometer lang flerfaseledning med indre diameter 65,5 centimeter. Landanlegg: Melkøya like utenfor innseilingen til Hammerfest Årlige salgsvolumer: 5,67 milliarder standard kubikkmeter LNG (tilsvarer 4,1 millioner tonn), 0,5-0,9 millioner standard kubikkmeter kondensat (tilsvarer 3,1-5,7 millioner fat) og tonn NGL Skip: Fire nye LNG-tankere bygges ved japanske verft og leveres i perioden november 2005 april Ett skip eies av Statoil sammen med det norske rederiet Leif Høegh & Co Shipping og det japanske Mitsu O.S.K. To skip eies av Statoil og de tre japanske rederiene Kawasaki Kisen Kaisa, Mitsui & Co og Lino Kaiun Kaisa Ltd. Lastekapasitet, LNG: m3. Lengde: 290 meter Årlige skipninger: Om lag 70 med LNG, med LPG og kondensat i andre fartøyer Prosjektgjennomføring: Anleggsstart første halvår forpliktelse til å levere gass fra 1. oktober 2006 Investeringer: Mellom 49,3 og 51,3 milliarder løpende kroner til utbygging av felt, rørledning og landanlegg. I tillegg kommer kostnader knyttet til bygging av LNG-skip Rettighetshavere: Statoil (operatør) ASA 33,53 % Petoro AS 30,00 % Total E&P Norge AS 18,40 % Gaz de France Norge AS 12,00 % Amerada Hess Norge AS 3,26 % RWE Dea Norge AS 2,81 % Samarbeid D&F Group Hammerfest Norske leveranser: I utbyggingsfasen : 10 milliarder kroner (estimert). Lokalt næringsliv (Nordland, Troms og Finnmark): samlet 1,1 milliarder kroner per 1. september 2003, herav 830 millioner kroner til Finnmark (antatte lokale leveranser ved oppstart av Snøhvitprosjektet var 600 millioner kroner). I driftsfasen: 240 millioner kroner per år i regionale/lokale leveranser (estimert). Arbeidsplasser: nye arbeidsplasser i Hammerfest, 160 av disse ved LNG-anlegget på Melkøya Produksjonsperiode: krever øyekontakt Derfor besluttet D&F Group i 2003 å være til stede i Hammerfest - med Snøhvit til enhver tid i siktet. Samme år var flere av bedriftens ingeniører i Tyskland og Belgia til spesielle engineeringsjobber i sammenheng med brannbeskyttelse på Melkøya. Også stillasarbeidet på Melkøya ble satt i gang. Året etterpå fulgte D&F Group Statoil til Cadiz i Spania og påførte brannbeskyttelse både på Kristin og Snøhvitlekteren. Per dags dato har D&F Group utført arbeid for Snøhvit i alle fagområder bedriften tilbyr. Vi takker våre samarbeispartnere - Statoil, AF Pihl, Fabricom, AkerKværner m.fl. - for tilliten. Melkøya ENGINEERING OVERFLATEBEHANDLING BRANNBESKYTTELSE ISOLERING STILLAS Til å stole på og tillit D&F Group i Hammerfest: Anlegget i Hammerfest på ca. 4500m 2 rommer en av Nordens mest avanserte maler- og blåsehall, et isoleringsverksted, et stort lager for utstyr og stillas, samt kontorfasiliteter. NæringsRapport Nr

8 8 SNØHVITAKTØRENE Beisfjord Sementvarefabrikk AS Der sand og sement blir gull Beisfjord Sementvarefabrikk feiret 50- års jubileum i fjor. Fabrikken eies i sin helhet av Røkenes-familien, og har i en årrekke gitt glimrende økonomiske resultater. I fjor avsluttet bedriften en betydelig leveranse til Snøhvit-prosjektet ved Hammerfest, der bedriften leverte betongrør til vann, avløp og kabler. Leveransen på nærmere 1900 tonn var fordelt på 30 tonns trailerlaster, og Frode Røkenes kunne personlig krysse av 63 trailerlass med sementvareprodukter fra Beisfjord i Ofoten til Hammerfest, en strekning på om lag 700 kilometer. Oppdraget i Finnmark hadde en varighet på to år, og ga en omsetning på ca 5,0 millioner kroner. Det er brødrene Odd, Bjørn og Frode Røkenes som styrer bedriften, etter at faren Knut pensjonerte seg. Og de driver en aldri så liten gullgruve, for resultatene er svært gode, og med en jevn og kontrollert vekst. I 2000 tok bedriften i bruk et nytt produksjonsanlegg. 8 - NæringsRapport Nr Sterk aktør i Beisfjord: Daglig leder i Beisfjord Sementfabrikk, Odd Røkenes. En stillferdig jubilant i Beisfjorden, som leverer glimrende resultater. Omsetningen har vokst jevnt de senere år, fra vel 16,3 millioner i 1998 til 24,3 millioner i Resultatet på bunnlinjen har hele tiden vært positivt, med en topp i 2003 på nesten 3,5 millioner kroner. Frode Røkenes forteller at veksten fortsatte også i fjor, og at omsetningen trolig vil ligge på vel 26 millioner kroner, med et resultat omtrent som året før. Det er i så fall en netto resultatgrad som de fleste kan misunne dem. I 2003 var resultatet etter finansposter og skatt på 14,4 prosent, og det er svært godt i denne typen industri. Bedriften er dessuten svært solid, med eiendeler på 35,6 millioner kroner og egenkapital på 13,5 millioner. Langsiktig gjeld var på 16,5 millioner kroner. Tallene er fra regnskapet for Tallene for fjoråret er ennå ikke klare. Merkevare fra Beisfjord: En stabel BS-Skrårør Ø600 mm med innstøpt pakning. Dette er et egenutviklet produkt som etterhvert har blitt "standard" i stikkrenner ved Nord- Norske veger. Bedriften har 13 ansatte, og leverer over hele landsdelen. For tiden er det lokale markeder i Ofoten og Tromsø som er viktigst for bedriften. En større ordre som Snøhvit, som i to år sto for ca 10 prosent av driftsinntektene, ble raskt kompensert av etterspørsel fra andre markeder i landsdelen. Særlig i Tromsø, der byggeaktiviteten er svært stor. En oversikt over utviklingen i bedriften i årene fra 1998 til i dag viser en nesten forbløffende kontroll på kostnadssiden. I 2002 lå lønnskostnadene f. eks. under nivået i 1998, fem år før. Mens omsetningen lå jevnt så vidt under 17 millioner på årsbasis fra 1998 til 2000, har den økt med ca 2 millioner i året fra 2001 og utover, sannsynligvis som et resultat av investeringene i nytt produksjonsanlegg. I de seks årene fra 1998 til og med 2003 hadde bedriften samlede overskudd på nesten 12 millioner kroner. I denne perioden tok eierne ut ca halvparten av dette i utbytte, og lot resten stå igjen i bedriften. Som nevnt er Beisfjord Sementfabrikk en gammel og solid bedrift. På 1980-tallet gikk bedriften nye veier i markedsføringen, da den skaffet en gammel buss som ble innredet til kombinert campingbil og show-room for betongproduktene. Med den fartet representanter for bedriften land og strand rundt for å vise frem produktene. Det var den gang de fleste kjøperne befant seg i grøfta eller på byggeplassenog trengte rør. I dag er kjøperne helst konsulenter som befinner seg på kontor. Bussen er for lengst avhendet, men den gjorde sin nytte, forteller Frode Røkenes til NæringRapport. Finn Bjørnar Hansen

9 SNØHVITAKTØRENE 9 Nord-Klima, Tomasjord, Tromsø Nord-Klima med historisk Snøhvit-kontrakt Nord-Klima AS i Tromsø er blant de nordnorske selskapene utenfor Finnmark som har fått merke Snøhvitutbyggingen. Kontrakten på rundt 25 millioner kroner på Melkeøya er den største enkeltkontrakt noen gang for det snart 30 år gamle selskapet. Dette oppdraget har hatt betydning for oss utover det økonomiske, sier daglig leder i Nord- Klima, Arild Karlsen, og sikter til de høye krav til dokumentasjon og kvalitetssystem knyttet til oppdraget for Statoil. Nord-Klima fikk oppdraget med luftteknisk installasjon samt kjøling i seks av driftsbygningene på Melkeøya. Oppdraget er som underleverandør til AFS Pihl-Group. Store utfordringer Vi har vært stilt overfor store utfordringer når det gjelder krav til kvalitetssystem. Heldigvis har vi tidligere vært aktuell som leverandør til Statoil og hadde allerede et godkjent kvalitetssystem. Det har vi nå fått sett fungere i praksis, sier Karlsen. Det meste av praktiske installasjoner i kontrakten er allerede gjennomført. Nå arbeider selskapet fritt stål. Det er kostbart, og man skal i tillegg ha spesialkompetanse for sveising. Andre nordnorske med Gjennom denne kontrakten har det blitt arbeid også for andre nordnorske bedrifter. EK Automasjon i Sørreisa har levert styre- og reguleringsutstyret for ventilasjons- og kjøleanleggene og Tromsø Skipsverft har laget spesielle anslutningsdeler til ventilasjonsaggregatet i rustfritt stål, forteller Kræmer. Ivar Hansen sier den største utfordringen ute på Melkeøya har vært logistikken. Å få riktig utstyr fram til riktig tid. Det er ikke bare å sende en bil med utstyr hit. Alt som skal benyttes av materialer, maskiner, verktøy og utstyr skal først innom Polarbase for godkjenning. Deretter kan det fraktes ut til anlegget på øya. Smertefritt Alt har imidlertid gått smertefritt. Vi har fått gjort det vi skulle, og innen den tiden vi har hatt til rådighet. Og uten uhell, sier prosjektleder Ivar Hansen, og legger til at HMS-reglene på Snøhvitanlegget er omfattende. Det har vært sterkt fokus på å unngå personellskader, og det oppleves som positivt. Gardintrapper har vært bannlyst. Det skal være stillaser for alle arbeider over ståhøyde. Og ingen må nærme seg stillaset før det henger godkjent -merke på det. Men det skal også legges til at det har vært få ulykker til tross for en nesten ufattelig byggeaktivitet, legger han til. Satser på å være med Har dette oppdraget gitt mersmak på offshore-sektoren? Vi har tidligere vært med og regnet på prosjekter innen offshore. Men jeg kan si så mye at vi har ambisjoner om å være med videre i driftsfasen når det gjelder service. Ikke minst på den delen av anlegget som vi har vært med på nå, slår daglig leder Arild Karlsen fast. Odd Magne Johansen Store utfordringer: Prosjektleder for Snøhvit i Nord-Klima Ivar Hansen flankeres av teknisk leder Svein Kræmer (t.v.) og daglig leder Arild Karlsen. Driftsbygningen der Nord-Klima hadde kontrakten med ventilasjon og kjøling. med dokumentasjonen i forbindelse med kontrakten. Prosjektleder for Melkeøya-prosjektet Ivar Hansen antar at oppdraget vil vare til sommeren. Flerfaglig Det har spesielt vært morsomt å utnytte vår store flerfaglighet ved dette oppdraget. Her har vi ventilasjon, kjøling, ekspertise på elektrisk og automasjon, og ikke minst dyktige håndverkere for sveising i rustfritt stål, sier Karlsen og nikker til kollega Svein Kræmer som har ledelsen for håndverkerne i bedriften. Her har vi blitt satt på prøve på mange områder, innrømmer Kræmer, og berømmer handverkerne for god jobb. At kontrakten ble så høy som 25 millioner skyldes langt på vei kvaliteten i utstyr og de materialer som har vært benyttet. Hele installasjonen er utført i rust- Tlf info@polarbase.no NæringsRapport Nr

10 10 SNØHVITAKTØRENE Rapp Bomek AS En åpen dør til Snøhvit Rapp Bomek har en fryktinngytende industriell forhistorie før det ble satset for alvor på bedriftens i dag mest kjente produkt, brann- og eksplosjonssikre dører til oljebransjen. Det skjedde faktisk mens bedriften fortsatt het Bodø Jostein Johansen har vært med omtrent fra starten av når det gjelder produksjonen av brann- og eksplosjonssikre dører til olje-industrien. Selskapet har levert flere kontrakter knyttet til Snøhvit-prosjektet, og har levert nærmere et par hundre enheter til Hammerfest. Inkludert montasje er disse ordrene verdt omkring 8 millioner kroner, og utgjør dermed snaut ti prosent av selskapets samlede omsetning på rundt 90 millioner kroner siste år. Det er tøff konkurranse i dette markedet, og produktene fra Bodø er ikke blant de billigste, men snart 28 års erfaring, utvikling og kunnskap om eget produkt gjør åpenbart inntrykk i markedet. Så sterkt er inntrykket at leverandøren nord for polarsirkelen gjennom årene har vært konkurransedyktig både i Japan, Korea, Malaysia og Saudi-Arabia. Transportkostnadene har åpenbart ikke svekket konkurransedyktigheten, til tross for at produktet ikke er blant de letteste å transportere. Nå har de som bygger ut landanleggene på Melkøya selvstendig innkjøpsansvar forslike produkter, og 3-4 av dem har altså hverfor seg landet på samme produsent. Antagelig forteller det om en sterk stilling i markedet for det som opprinnelig var et nisjeprodukt, innrettet mot en voksende aktivitet i Nordsjøen. Men det er lenge siden Nordsjøen ble et for trangt marked for Rapp Bomek, og ekspansjonen, gjennom en systematisk markedsføring har sendt spesialdører fra Bodø til de fleste himmelstrøk der slikt etterspørres. Rapp Bomek 2003 Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat E.K. Finn Bjørnar Hansen mill.kroner mill.kroner mill.kroner mill.koner Lederlønn Aksjonær: Rapp Marine, 100% Bomek-veteran: Markedssjef Jostein Johansen. Spesialdørene fra Bodø har fortsatt en sterk markedsposisjon, snart 28 år etter at den første ble produsert. Og Johansen har vært med fra starten. Samarbeidspartner for Snøhvit Mekaniske Verksted, og året var I 1982 gikk den tradisjonsrike bedriften, med røtter fra 1864 konkurs og ble overtatt av naboen, Rapp, som etablerte Rapp Bomek på ruinene av det tidligere verftet. Bli abonnent på NæringsRapport -slik at dere får lest alle våre produksjoner i driftsåret RIMELIG OVERNATTING i hjemmekoselige omgivelser like ved Hammerfest Stadion. Ved langtidsleie, be om tilbud. Hotell SKYTTERHUSET Skytterveien Hammerfest Tlf.: Fax: Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 30 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro. Vi arbeider innenfor følgende områder: Elektroinstallasjon: Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB Automatisering: PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Svakstrøm: Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Ingeniørtjenester: Rådgivning - Prosjektering DAK ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER 10 - NæringsRapport Nr Vakttelefon:

11

12 12 SNØHVITØKONOMI Snøhvit kan bli På mitt skrivebord har jeg en liten flaske olje fra Snøhvitfeltet. Den er datert april Det er datoen for det første store funnet av drivverdige petroleumsforekomster i Barentshavet. Funnet ble gjort i blokk 7120/6, og ble av et samlet Olje-Norge, nærmest avskrevet fra dag en etter funnet. Det skjedde til tross for at feltet, inkludert Albatross og Askeladd, inneholdt 151 milliarder standardkubikkmeter gass, 5,1 millioner tonn NGL (Natural Gas Liquids) og 17,9 millioner standard kubikkmeter kondensat. Omregner vi disse kvanta til oljeekvivalenter får vi til sammen 1 milliard 123 millioner 617 tusen fat olje. Det er basert på følgende omregningsfaktorer: 151 milliarder standardkubikkmeter gass er det samme som 151 millioner kubikkmeter, eller 126, 840 millioner tonn (basert på omregningsfaktor 0,84) oljeekvivalenter. Det gir fat oljeekvivalenter, (7,49 fat pr. tonn). Så kommer NGL på 5,1 millioner tonn, som gir fat. Dernest de 17,9 millioner tonn kondensat, som gir fat oljeekvivalenter. Mye bråk for å komme igang Først den 7. mars 2002, nesten 17 år etter funnet vedtok Stortinget Snøhvitøkonomi: Fra utbyggingen på Melkøya utenfor Hammerfest. Dette prosjektet ble dømt nord og ned i visse finansaviser, og våre myndigheter brukte 17 år på å ta stilling til utbyggingen. Nå har økt etterspørsel, krigstilstand i Midt-Østen og enorm prisoppgang gjort prosjektet til en gullgruve. å gi godkjenning for utbygging av feltet, og resten er historie. Det hører med til historien at feltet ble regnet som marginalt lønnsomt fra første dag, men dog lønnsomt, selv om det ble foretatt en skattemessig tilpassning som styrket lønnsomheten. Dette førte til at i hvert fall avisen Dagens Næringsliv la feltet for hat. Det er nokså eiendommelig Sammen står vi sterkere all den stund skattemessige tilpasninger for å styrke lønnsomhet ikke har vært ualminnelige, verken i Nordsjøen eller utenfor Midt-Norge. En annen motstander var Bellona, godt støttet av nettopp DN, og en tredje motstander var en universitetslærer i Tromsø. Samtlige ble overkjørt. Heldigvis, får vi vel si i ettertid, for underveis i utbyggingsprosessen har Snøhvit gått fra antatt marginalfelt til å bli en gullgruve. Nå er det mange forhold som påvirker lønnsomheten i et felt, og utbyggingskostnadene er selvsagt viktig. Der har budsjettene sprukket for utbyggerne opptil flere ganger. Sannsynligvis kan det faktisk komme flere sprekker. Tross alt snakker vi om å bygge ut ett av verdens nordligste petroleumsfelt, med store teknologiske utfordringer både til brønner, rørledninger og landanlegg, Om man hadde klart slike utfordringer etter fastsatte budsjetter ville det sannsynligvis vært et mirakel. Snøhvit er dessuten et teknisk komplekst anlegg, som på selve feltet består av 20 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO2. Gass og kondensat skal føres i en 143 kilometer lang flerfaserørledning til Melkøya utenfor Hammerfest, der LNG-anlegget nå er under bygging. Når produksjonen kommer i gang skal årlig CO2 EN FRI DAGSAVIS Sjefredaktør og adm. direktør: Amund Djuve Stopp Snøhvit D et første den nye regjeringen bør gjøre når den i dag tiltrår, er å stoppe Snøhvit-prosjektet. Det er bare å omgjøre finansminister Karl Eirik Shjøtt- Det er litt drøyt å subsidiere klimautslipp. Pedersens beslutning om å gi feltet med tilhørende gasskraftverk skattesubsidier. Men saken burde være lett, ikke minst for den nye samarbeidsregjeringen. Det er mange og gode argumenter for ikke å gi skattesubsidier til Snøhvit, og det er noen for enhver smak. For Høyre er det åpenbare argumentet å si nei til subsidier. Der har jo Høyre et nesten prinsipielt standpunkt. Partiet er ellers opptatt av et klart skille mellom privat og offentlig virksomhet. Da er det ganske dumt å gi Statoil som er både operatør og største eier i lisensen, spesialbehandling. Eller for å bruke partiprogrammets egen formulering i innledningen til kapittelet om verdiskapning: «Selektiv næringsstøtte til bedrifter og bransjer bør derfor avvikles til fordel for bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet». Kristelig Folkeparti er et parti som har hjertet først og fremst plassert på statsbudsjettets utgiftsside. Det burde derfor være opptatt av ikke å underminere inntektssiden. Den beste måten å starte uthulingen av skattegrunnlaget på er å gi unntak. Snøhvit Næringsforening - en viktig aktør for fremtiden i Barentshavet og nordområdene Snøhvit er bare starten på petrolumsvirksomheten i nord. Vi ser frem til: tog to på Melkøya oljeproduksjon på Goliat ny letevirksomhet i Barentshavet utvikling av petroleumsnæringen i Nordvest Russland annen industriell virksomhet basert på gass og olje mulig letevirksomhet i Lofoten åpning av gråsonen og Barentshavet øst 12 - NæringsRapport Nr ill: Statoil ill:statoil Foto: Statoil Da har politikerne øyeblikkelig godt betalte og svært erfarne lobbyister på dørene. Forskjellsbehandling, roper de og det er et ord som få politikere klarer å argumentere mot. Den beste måten å beskytte fremtidige inntekter på er derfor å behandle alle likt og holde seg langt unna unntak. Det gjelder også i denne saken. Blir Snøhvitvedtaket stående, er det ikke lenge før det kommer andre og lignende saker på politikernes bord. I innledningskapittelet i sitt program skriver KrF: «En sterk og offentlig sektor er viktig for å sikre et godt tilbud til den enkelte og en rettferdig fordeling mellom grupper. Dette fordrer tilstrekkelig med økonomiske ressurser.» Venstre har lenge forsøkt å representere et grønt alternativ. Sammen med KrF ble partiet dessuten kastet ut av forrige regjering fordi de ikke ville godta bygging av gasskraftverk med gammeldags teknologi. Gassanlegget knyttet til Snøhvit vil slippe ut nesten like mye miljøgass som de gasskraftverk statsminister Kjell Magne Bondeviks forrige regjering gikk av på. Da er det et langt steg i neste runde å subsidiere klimautslipp. For Venstres regjeringsmedlemmer, kan det i tillegg være lurt å lese det som står under tittelen «Ingen oljeutvinning i sårbare havområder» i programmet. Som sagt er det nok av argumenter, det gjelder bare å ha mot nok. Stopp Snøhvit: Faksimile fra Dagens Næringsliv 19. oktober 2001

13 SNØHVITØKONOMI en gullgruve 13 tas ut av produksjonsstrømmen og injiseres tilbake i reservoarer på feltet. På feltet vil alle installasjoner være undersjøiske, på havdybder på mellom 250 og 345 meter. Det sier vel seg selv at både tekniske og økonomiske kalkyler fra tegnebrett og datamaskiner kan komme i temmelig kraftige konflikter med virkeligheten innenfor et slikt scenarium. Olje og gassprisene avgjør Men etter hvert har Snøhvit fått svært sterke økonomiske ben å stå på, for underveis i prosessen har olje- og gassprisene gått dramatisk opp. I 2002, året da Stortinget etter mye frem og tilbake ga sin tilslutning til utbyggingen av Snøhvit var prisen på Brent Blend på 25 dollar fatet. Det var en økning på 0,60 dollar fatet fra året før. Brent Blend på spotmarkedet omsettes ifølge DN i dag for litt i overkant av 43 USD pr. fat. Oljeprisen, og med den også gass og andre petroleumsprodukter har dermed hatt en dramatisk prisstigning de senere år, hovedsaklig på grunn av krig og politisk uro. Men også på grunn av en kraftig økning i etterspørsel, ikke minst forårsaket av den eksplosive økonomiske utviklingen i Kina. Den var det få som forutså, og enda færre som analyserte de langsiktige konsekvensene av. Ingen av disse faktorene er ventet å endre seg vesentlig med det første. For gass er det ventet økt etterspørsel i lang tid fremover. Ikke minst, paradoksalt nok, av miljøvernhensyn. Mange ser det som viktig å erstatte kull- og oljefyrte energikilder med gassdrevne av rene miljøhensyn. Det er standpunkter som er temmelig fremmede her til lands, der motstanden mot gasskraftverk har fått preg av en slags irrasjonell CO2 fundamentalisme, slik spesialrådgiver Hogne Hongset i Nopef, nylig beskrev den i en artikkel i DN. Nå vil selvsagt både olje- og gasspris variere sterkt over tid. De fleste analytikere tror imidlertid på et langvarig høyt prisleie som vil ligge på mellom 30 og 40 USD pr. fat oljeekvivalenter. Det gir oss faktisk en pris på Snøhvit, om vi er dristige nok, og det bør vi jo kunne være. Basert på de energimengder som befinner seg i feltet, inkludert Albatross og Askeladd, så vil verdien ligge på mellom 41,5 milliarder USD og 33,7 milliarder USD. Dette er basert på en gjennomsnittlig toppris på 37 USD pr. fat oe og en minimumspris på 30 USD pr. fat olje. Valuta er også en annen faktor. Amerikanske dollar, som er omsetningsvaluta for olje og gass har lenge vært i fritt fall. Det er imidlertid flere måter å sikre seg mot valutarisiko på, og vi legger likevel til grunn et forsiktig estimat på fremtidig gjennomsnittlig dollarkurs, men en betydelig sikkerhetsmargin. Mens dagens kurs ligger over 6,59 mot NOK, forutsetter vi ytterligere fall mot kronen, og antar en kurs på 6,00 i snitt. Dermed har vi tatt romslig høyde for både fall i oljeprisen og en betydelig valutasvekkelse. Hva vi ikke har tatt høyde for er selvsagt kontraktsforhold (prissikringsklausuler) og kontraktslengde. De er, stort sett strengt fortrolige, Store verdier I tillegg kommer så at gass prismessig ligger på litt under 80 prosent av oljeprisen. Også dette er en usikkerhetsfaktor. Med slike forutsetninger får Snøhvit, med tilliggende herligheter en brutto verdi på mellom 235 milliarder NOK og 162 milliarder NOK. Vel og merke før neddiskontering, med en samfunnsmessig kalkulasjonsrente på 7 prosent, eller en bedriftsøkonomisk på 10 prosent. Fratrukket samlede investeringer på omkring 60 milliarder NOK (også det med sikkerhetsmarginer) samt 20 års driftstid, pluss transport etc så vil operatører og eiere likevel sitte igjen med en solid gevinst fra Barentshavets første store oljeinstallasjon. Og la det igjen være understreket. I regneeksemplene er det lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i forhold til en oljepris som ligger lavere enn de fleste prognoser, og en dollarkurs ca 10 prosent under dagens kursnivå. Best case og worst case Selvsagt finns det også både en best case og en worst case for Snøhvit. Men i sistnevnte tilfelle må vi både se for oss et drastisk fall i olje- og gasspriser, kombinert med et drastisk fall dollarkursen. Det siste kan skje, men det førstnevnte er lite sannsynlig uten at det enten oppstår en regulær depresjon i verdensøkonomien, eller at Snøhvit får konkurranse fra store, lett tilgjengelige gassfelter, i områder uten politisk risiko for stabile leveranser. Av slike finns det kun et fåtall i hele verden, og i hovedsak i Russland, med Stokman-feltet som største fremtidige konkurrent.. Men gass fra Stokman ligger fortsatt mange år frem i tid, trolig 10 til 15 år. Basert på dette synes lønnsomheten i Snøhvit å være temmelig trygg, selv om utbyggerne skulle støte på nye, kostbare overraskelser. For tiden foregår dessuten utbyggingen av feltet Kristin på vestre del av Haltenbanken, der det også er grandiose overskridelser. Forstår vi både oljeanalytikere og aksjeanalytikere rett, så gir de i dag blaffen i overskridelser enten de skjer på Kristin-feltet eller Snøhvit, takket være økningen i oljeprisene. La oss avslutningsvis våge oss på et sitat fra Dagens Næringsliv, som altså helst så at Snøhvit ble skrinlagt før prosjektet kom i gang. I en samtale med aksjemegler Johan A. Olaisen i Carnegie, om Kristinfeltets siste milliardoverskridelse sier denne: Det er klart lønnsomheten er en helt annen med dagens oljepris. Det er det som kommer til å gjøre disse prosjektene (Kristin og Snøhvit) fantastiske. Fantastisk er ordet. Finn Bjørnar Hansen Vi bygget betongstankene på Snøhvit! NæringsRapport Nr

14 14 SNØHVITAKTØRENE Kræmer & Giertsen i Hammerfest: Knallsuksess For Kræmer & Giertsen AS har Hammerfestavdelingen allerede blitt god butikk. Det gamle selskapet Barents Supply AS har firedoblet omsetningen etter at det ble overtatt av nye eiere og fikk navnet Kræmer & Giertsen Hammerfest AS. I takt med utbyggen av Snøhvit på Melkeøya har omsetningen i selskapet skutt i været. Det samme har inntjeningen. Det var et gjeldstynget selskap med negativ egenkapital som ble overtatt av Kræmer & Giertsen AS i Eierne tilførte ny egenkapital, men selskapet har lært å stå på egne bein. I 2003 omsatte selskapet for 23,4 millioner kroner og hadde et overskudd på 1,9 millioner kroner. Året før hadde selskapet et overskudd på kroner av ei omsetning på 10,7 millioner kroner. Snøhvit ga suksess Det er ingen tvil om at det er Snøhvit-utbyggingen på Melkeøya som er årsaken til den store omsetningsøkningen. Men det betyr ikke at vi får noe gratis av den grunn. Vi må kjempe hardt for hver leveranse både hva pris, service og kvalitet angår, sier Kay Hugo Hanssen, daglig leder i Kræmer & Giertsen. Selskapet har mer enn doblet omsetningen år for år siden I denne perioden er selskapet drevet opp fra et negativt driftsresultat i 2001 på nær 1,3 til et positivt driftsresultat på 2,3 mill. i Tid er penger Og det har de gjort ved blant annet å fikse det meste for bedriftene som arbeider med Snøhvit-prosjektet. Noen ganger er tidsaspektet så vesentlig at prisen blir helt ubetydelig. Når avisene slår stort opp at Statoil bruker drosje for å kjøre et oljefat fra Bodø til Hammerfest, så viser det seg at de har forstått lite. Det koster selvfølgelig noen tusen kroner, men er lite i sammenligning med hva det koster per døgn å chartre et supplyfartøy med fullt mannskap, som da eventuelt måtte vente. Lager og god logistikk Vi har et bra lager og en veldig god logistikk. Noe av det vi har brukt tid og penger på er å legge ulike artikler inn i et datasystem som står i nettverk mellom alle våre avdelinger. Her har vi tilgang på det meste. Har vi ikke varen på lager, ja, så fikser vi det i løpet av kort tid, sier Hanssen. Det finnes ikke en eneste vare i vårt sortiment som vi Is i magen: Kræmer & Giertsen har store underskudd på konsernet og avdelingene i sør, men Kay Hugo Hanssen har is i magen. Dette er som forventet, og vi bygger opp en topp moderne, landsdekkende kjede. ikke har konkurranse på. Derfor må vi hele tiden være konkurransedyktig på pris og service. Ikke minst gjelder dette volumvarene som kanskje er mer prisutsatt enn mange andre ting vi leverer, sier Hanssen, og mener Kræmer & Giertsen Hammerfest AS har lykkes godt i sin strategi på Snøhvit. Tror på gassflåten Det har gått bra i utbyggingsfasen av anlegget på Melkeøya, men hvordan vurderer du mulighetene i driftsfasen? Vi er jo tradisjonelt en skipshandel, og gassen skipes ut. Det er klart vi vil forsøke å posisjonere oss i forhold til de skip som vil frakte gassen. Dette setter krav til oss, og det liker vi, sier Kay Hugo Hanssen, som for lengst har blinket ut gassflåten som et stort potensielt marked. Odd Magne Johansen Tjener i nord, taper i sør 14 - NæringsRapport Nr Jeg har en plan! En femårsplan. Og i forhold til den er vi i rute, sier daglig leder Kay Hugo Hanssen i skipshandleren Kræmer & Giertsen. Konsernet med avdelinger i Hammerfest, Tromsø, Kristiansund, Ålesund, Bergen og Stavanger tjener gode penger i nord, men taper i sør. Vi har oppgradert selskapet stort og det har kostet penger. Datanettverk, biler og utstyr har kostet dyrt, men nå er investeringene gjort og vi har fått hele kjeden på det nivå vi ønsker. Vi følger den plan vi har lagt, og regner med å tjene penger over hele linja før femårsplanen er ute, sier Hanssen. Heleiet Kræmer-selskap På eiersiden er Kræmer-konsernet i Tromsø nå alene etter at andelen til Giertsen-familien i Bergen i fjor ble kjøpt opp. Kræmer har mer enn hundre års tradisjoner i langsiktig tenkning etter å ha befunnet seg i fiskerinæringen i mer enn en mannsalder. Det skyldes å legge til at selskapet også har lange tradisjoner innen skipshandel. Vårt marked er alt som har propell bak, sier Hanssen, og tilkjennegir at også oljenæringen offshore er inkludert. Så langt har man gjort det bra på supplering til Snøhvit og Ormen Lange, men selskapet ønsker å utvikle denne markedet ytterligere. Store underskudd Konsernet omsatte i 2003 for 189 millioner kroner. Driftsresultatet var negativt med 5,4 millioner, mens det negative resultatet i bunnlinjen var nær 6,4 millioner kroner. Nå er det ikke på noen måte fare på ferde i konsernet som har en aksjekapital på 22 millioner kroner. I tillegg har selskapet rike eiere som vil kunne tre støttende til om det skulle behøves. I Tromsø omsatte selskapet i 2003 for 31,6 millioner kroner og hadde et resultat på kroner. I Hammerfest var omsetningen 23,4 millioner kroner og med et plussresultat på 1,9. Lengre sør i landet står det imidlertid ikke like bra til. Taper i sør I Ålesund var omsetningen 15,7 millioner kroner og årsresultatet negativt med kroner. I Bergen var omsetningen nær 93,4 millioner og resultatet negativt med 4 millioner. I Stavanger var omsetningen 27, 3 millioner, mens det negative resultatet var 1,1 millioner kroner. Kay Hugo Hanssen har imidlertid is i magen og sier at dette er som forventet. Vi bygger opp en landsdekkende kjede for å supplere fiskeflåten, handelsflåten, cruiseskip og olje- og gassbasert offshore. Ikke minst det siste har kostet penger å skaffe oss kompetanse på og skaffe oss systemer for. Skaffer det meste Vi har opplevd en periode der marginene på det vi leverer har blitt knappet inn, samtidig som stadig flere ulike firmaer leverer de samme varene. Det har gitt oss utfordringer som vi har stor tro på å lykkes med, sier Hanssen, som mener de bygger et fremtidsrettet selskap. Nytt navn i år Det var i 2001 at Giertsen i Bergen og Kræmer i Tromsø slo sine to skipshandelsselskaper sammen for å bygge opp en større enhet. Etter hvert har oppkjøp sikret dem representasjon i de viktigste havnene. I fjor kjøpte Kræmer opp Giertsens aksjepost og eier dermed hele selskapet. Vi kommer i løpet av året til å endre navn og profil på selskapet. Det er jo naturlig ettersom Giertsen-familien er ute. Hva det nye navnet skal bli er imidlertid ennå ikke klart, sier Kay Hugo Hanssen, før han må gjøre seg klar til avreise til Tyskland. Selskapet er nemlig ikke fremmed for å utvide etableringene også utenlands. Men det blir en helt annen historie.

15 SNØHVITAKTØRENE 15 Turbovekst med Snøhvit Snøhvit-utbyggingen har gitt en rekke entreprenører i Finnmark formidabel vekst de siste tre årene. Selv om veksten ser ut til å flate ut er Snøhviteffekten fortsatt merkbar. Pene overskudd, høye bonuser til ansatte og gode ordrereserver preger inngangen til Alta-entreprenøren T Johansen Entr AS hadde en meget pen økning i omsetningen i fjor, selv om selskapet ikke hadde noen kontrakter på Melkøya. Snøhvit-effekten er derimot åpenbar, gjennom de prosjektene selskapet var med på i fjor. T Johansen Entr. AS deltok med grunnarbeider og betong til Sentrum Panorama i Hammerfest. Over halvparten av leilighetene ble kjøpt av Statoil. Videre sikret selskapet seg kontrakten for nybygg og rehabilitering av Fuglenes skole i Hammerfest i fjor. Kontrakten har en verdi på 24 millioner kroner (eksl. Mva), og arbeidet regnes med å være ferdig i september i år. NØKKELTALL ENTREPRENØRER I ALTA OG HAMMERFEST Turbovekst: Viggo Eriksen, Viggo Eriksen AS Turbovekst: Torleif Johansen, T. Johansen Entrep. Viggo Eriksen AS, Rypefjord 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: -128 Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt T Johansen Entr AS, Alta 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat:4 856 Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt Turbovekst: Kjetil Fredriksen, Kvalsund Maskin & Transport Turbovekst: Jan Opgård, i Firmaet Jan Opgård AS. Kvalsund maskin & transport, Kvalsund 2002: Driftsinntekter:9 923 Årsresultat: 560 Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt Jan Opgård AS, Alta 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt Hjemmemarkedet øker - Vi merker også et oppsving på hjemmemarkedet, og en tredjedel av arbeidsstokken er i sving i Alta-området, sier innehaver Torleif Johansen. Med en ordrereserve på 25 millioner kroner i januar ser Johansen ingen grunn til å klage. Det gjør heller ikke bedriftens 20 ansatte, som også i fjor mottok en betydelig bonus og tur til utlandet. De siste årene har bonusene ligget mellom og kroner. I fjor gikk turen til Praha, mens tidligere års utflukter har gått til Budapest, London og København. Turbovekst Firma Jan Opgård AS har i aller høyeste grad merket Snøhviteffekten. Fra 2001 til 2003 klarte firmaet å tredoble både omsetning og overskudd. I 2001 hadde firmaet en omsetning på 10,5 millioner kroner, og et resultat på kroner. I 2003 var omsetningen på hele kroner. Det ga et resultat etter skatt på nesten 4,1 millioner kroner. Nesten bare Hammerfest Det er Snøhvitprosjektet i Hammerfest og transporten av betongelementer for Jaro som ligger bak tallene. Det er tredje året på rad vi er i Hammerfest, og det er ingen tvil om at det er god butikk. Samtidig har vi passert 1000 turer med betongelementer til Tromsø, forklarer hovedaksjonær Jan Opgård, og forteller at firmaet nesten ikke har hatt oppdrag utenom Hammerfest med maskinparken. Viggo Eriksen AS hadde mye å gjøre på Melkøya i I fjor var det Snøhvit-relaterte prosjekter som Fuglenesåsen boligfelt i Hammerfest som befestet økningen i omsetningen. Vi har Snøhvit å takke for alt, sier Viggo Eriksen til Nærings- Rapport. - Jeg pleier å si at de to siste årene er belønningen for 20 års slit. Som å få en "bonus", medgir han. Viggo Eriksen forklarer det negative resultatet i 2002 med konkursen hos entreprenøren K. Bjørkum, der bedriften tapte nesten 2,4 millioner kroner. Desto mer gledelig er oppsvinget de to siste årene. Turbovekst: Svend Ingvar Larsen, Larsen Maskin & Transport - Vi får bare håpe at aktivitetsnivået vedvarer. Mange maskinentreprenører har investert tungt de siste årene, og det vil bli en tøff nedtur dersom bremsene plutselig kommer på, mener Eriksen. Satset Skal man vinne, må man satse. I løpet av de fire årene Snøhvit-eventyret har vart for Jan Opgård AS, har firmaet ikke bare økt inntektene. Gjelda er doblet siden 2001, og firmaet har etter hvert blitt en betydelig aktør med en stor maskinpark. Vi har investert mye penger i utstyr og kjøpt gravemaskiner og et knuseverk som var ganske kostbart. Vi fant ut at det var riktig å satse nå, og vi har nesten satset så mye at jeg nesten blir nervøs, sier maskinentreprenøren. Marginalt sykefravær Opgård skryter gjerne av arbeidsstokken sin, som teller omlag 16 mann. Jeg må få lov til å fremheve dem. De jobber borte hjemmefra i lang tid om gangen, men likevel har jeg til gode å ha over to prosent sykefravær i løpet av et år. Det er oppsiktsvekkende etter 26 år i bransjen, og det er jeg ikke så rent lite stolt over. Det sier kanskje litt om at guttene trives. De gjør i alle fall en god jobb for firmaet, sier Opgård. Gode tall Entreprenør Einar Stene har også gode tall etter å ha kommet seg inn på Melkøya, og har samme utviklingen på omsetning og resultat som Jan Opgård AS. Einar Stene AS doblet Larsen Maskin & Transport, Hammerfest 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: 272 Utbytte: Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt omsetningen fra 2002, og omsatte for nesten 17 millioner kroner i Det ga nesten 2,8 millioner kroner i resultat etter skatt. Stene er for øvrig den eneste entreprenøren i oversikten som ikke vil gi seg inn på et estimat for Ute av Melkøya Kvalsund Maskin og Transport er ute av Melkøya etter en større jobb med Unifab Nord er en bedrift som eies av Unifab i Bodø og tradisjonsrike Kaarbøeverkstedet i Harstad. Kåre K. Kristensen AS, Alta 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: Ikke bestemt å kjøre stein til moloveien i Oppdraget medførte en tilnærmet dobling av omsetning og resultat fra 2002 til Vi har lagt inn noen anbud på Melkøya, men ikke fått oppdrag, sier Kjetil Fredriksen, som overtok lederstolen til faren Odd Fredriksen for to år siden. Heller ikke entreprenøren Kåre Den Bodø baserte varianten eies med 56 prosent av Rapp Marine, og 37 prosent av Elektro AS. Bedriften har hatt oppdrag i Hammerfest siden i juli i fjor, og oppdragene der skaffet i fjor inntekter på ca 7,5 millioner kroner. Det opplyser administrerende direktør Knut Salomonsen i Unifab. Unifab hentet dermed nesten en tredel av sin samlede omsetning i fjor, på ca 26 millioner kroner, fra Snøhvitprosjektet. Det er montører til rørarbeid, samt platearbeid som utgjør det meste av oppdragene i Hammerfest for Unifab. Salomonsen ser, som de fleste andre, at oljeaktiviteten er på flyttefot nordover. For hans vedkommende har det betydd atskillig kontakt med etablerte bedrifter innen offshore, som har hatt sitt geografiske ståsted i aksen mellom Stavanger og Bergen. De ser også at fokus flytter nordover, og vil gjerne ha kontakt med kompetente virksomheter i Nord-Norge. Det har ikke Salomonsen noe i mot, for han ser også de muligheter slike kontakter kan skape for oppdrag i sør, paradoksalt nok. Hva som kan komme ut av slike kontakter er vel foreløpig for tidlig å si, men at det er en fordel for den etablerte industrien i sør, å finne samarbeidspartnere i nord, særlig ettersom det ikke lenger er et problem at nordnorske bedrifter ligger etter hva gjelder kompetanse på de fleste felter. Dette åpner for allianser etter hvert som offshoreindustrien flytter nordover, i takt med økt etterspørsel etter dens tjenester. Einar Stene AS, Alta 2002: Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: : (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte: K. Kristensen AS i Alta hadde oppdrag knyttet til Snøhvit i fjor. Entreprenøren er tilbake i lokalmarkedet, og omsetningen er tilbake på tidligere nivå. Estimatene for 2004 viser imidlertid at begge selskap driver virksomhet med gode marginer. Unifab Nord AS Får friere sørfra Jonas Ellingsen Effekt: Adm.dir.Knut Salomonsen i Unifab. Hadde i fjor nesten tredel av firmaets omsetning fra Snøhvitprosjekter. NæringsRapport Nr

16 16 SNØHVITAKTØRENE Elektro AS: «Ingen ulempe,akkurat» Elektro-gjengen: Bildet viser montørne til Elektro som har vært engasjert i Snøhvit-prosjektet for Pihl Group Nei, det er ikke akkurat noen ulempe å ha oppdrag knyttet til Snøhvitutbyggingen i Hammerfest. Det sier Einar Jørgensen i Elektro Bodø AS, en av landsdelens store elektroinstallatører, som har hatt oppdrag i Hammerfest siden i Akkurat nå har Elektro Bodø AS ca 30 ansatte i Hammerfest, men vil trappe opp til 40 ansatte i løpet av våren. Arbeidet er krevende og de ansatte er kurset for deler av de spesielle utfordringene arbeidet kan innebære, blant annet arbeid i eksplosjonsutsatte områder. Likeledes setter prosjektet store krav til prosjektledelse og kvalitetssikring, og gir en viktig erfaring og referanse som bedriften kan ta med seg i nye prosjekter. Arbeidet på Snøhvit betyr mye for Elektro Bodø AS, og i 2004 utgjorde kontraktene på Snøhvit ca. 25 mill. av en total omsetning på 127 mill. Det betyr november Bedriften har to kontrakter på Snøhvit for AFS-Phil Group som vil komme opp i en samlet verdi på ca 40 millioner kroner, opplyser Jørgensen, som også antyder at omfanget av arbeidsoppdragene kan bli større. at om lag hver femte inntektskrone i fjor kom fra Snøhvit, og det ruver. Av de åtte bedriftene i Elektrokonsernet er det kun Elektro Bodø AS som er engasjert på Melkøya, men som en kuriositet kan det nevnes at datterbedriften Argon Elektro AS i Trondheim er engasjert med de elektrotekniske installasjoner for tre slepebåter som bygges på Kolvereid i Nord- Trøndelag, og som skal opp til Snøhvit. Konsernet Elektro AS hadde i 2004 en samlet omsetning på 285 mill. kr. I 2003 var omsetningen 261 mill. kroner, og årsoverskuddet 7,9 mill. kroner. Nå er likevel Elektro Bodø AS, i likhet med de fleste andre nordnorske bedriftene med Snøhvitkontrakter, ganske små, og alt for små til å kunne konkurrere om de største kontraktene innen sitt felt på Snøhvit. Tanken om å danne arbeidsfellesskap, der flere bedrifter innenfor samme sektor går sammen om å konkurrere om slike større kontrakter har vært lansert, men er etter hvert forlatt, forteller Jørgensen. Det er sjelden enkelt å sy sammen en slik virksomhet, som både skal være konkurransedyktig og kompetent, med flere medvirkende bedrifter. Elektro-ledelsen har hatt liten tro på slike konstruksjoner, og kjører sitt eget løp, sier Jørgensen. Elektro akter uansett å konkurrere om flere kontrakter i Hammerfest, også når vedlikeholdskontraktene blir utlyst. Finn Bjørnar Hansen 16 - NæringsRapport Nr Størst av Bodø-bedriftene på Snøhvit: Einar Jørgensens Elektro Bodø AS hadde 25 millioner i inntekt i fjor, og mer kan det bli.

17

18 18 NÆRPORTRETTET Snøhvit-emissæren For mange bedrifter slås i dag konkurs. Eiere og banker velger i dag oftere Skifteretten i stedet for å ta tak i problemene og kanskje omstrukturere. Dermed går betydelige verdier tapt. Det sier Arvid Jensen i Bedriftskompetanse Hammerfest AS i dette NærPortrettet. Og han vet hva han snakker om. Det er ikke få ganger han og Bedriftskompetanse har fått i oppdrag å gå inn som troubleshooter i selskaper der eierne har vært usikker på videre drift. Jeg har nettopp gått inn som styreformann i et selskap der vi med å gjøre noen grep har skapt lysere tider for et selskap som ellers ville ha havnet i Skifteretten. Her har jeg gått inn som styreformann, og eierne har på sin side gjort det de har måttet, og sammen har vi fått snudd utviklinga. Forlot politikken 22 år gammel forlot Arvid Jensen politikken. Det var ikke noe for ham. Riktignok var han på tredjeplass, den utsatte, første ukumulerte plassen på Arbeiderpartilista i moderne tid, men ble strøket ut i så stort monn at han ikke kom inn i kommunestyret hjemme i Hammerfest. Heldigvis, som han selv sier. Han fortsatte i stedet til Bergen og Handelshøyskolen. Det skulle vise seg å gi sterkere makt enn én politiker. I alle fall er det noen som mener det. De som har rangert han på femteplass over de med makt i Nord-Norge blant annet. Høyt hevet over både lensmann og prest! Dette er show fra pressens side, sier Arvid Jensen selv. Jeg har akkurat gratulert han med fjerdeplassen over maktmennesker i nord, etter at Tor Lægreid brått ble revet bort fra sin maktbastion, TFDS. Og Arvid Jensen liker ikke show. I alle fall i arbeidstida. Nyansatte i fella På Julelunsjen ved Bedriftskompetanse er det show. Det er kanskje derfor lunsjen først starter etter arbeidstidas slutt kl Eller kanskje er det fordi sjefen sjøl har ansvaret for akkevittserveringa, og den bør jo helst ikke starte før klokka tikker over 16. Arvid Jensens akkevittfelle kaller de gamle ansatte det. De fleste av dem har gått i den fella! Med å tømme glasset ved hver skål uten å tenke på at sjefen er den perfekte vert som ikke lar et eneste glass stå tomt. Så da ender det ofte som det må, for den uforsiktige som havner i fella, og til stoooor glede for sjefen! 18 - NæringsRapport Nr Globetrotter: Arvid Jensen har vært et vanlig syn på norske flyplasser. Etter at kona ble syk ansatte han konserndirektør og begrenset reisingen. A R V I D J E N S E N Det er de som snakker om den andre gjenreisinga av Hammerfest. Den første gjenreisinga skjedde jo som kjent etter andre verdenskrig. Arvid Jensen så dagens lys i Rypefjord i gamle Sørøysund kommune. Til alt hell ble Sørøysund slått sammen med Hammerfest og dermed ble Arvid Jensen Hammerfest-patriot. Det beklager ikke Hammerfest. Andre gjenreising Det er de som snakker om den andre gjenreisinga av Hammerfest, sier Arvid Jensen. Den første gjenreisinga skjedde jo som kjent etter andre verdenskrig da hele Finnmark lå i aske. Den andre gjenreisinga fant sted da Statoil kom med Snøhvit til Hammerfest. Ja, Hammerfest var veldig sliten. 15 år med stagnasjon og tilbakegang hadde gjort sitt. Men i - Maktrangeringen er show fra pressens side. dag blomstrer det i byen, sier han. Og han er ikke fremmed fra å ta i alle fall noe av æren for det. Som leder for Snøhvit Næringsforening har han reist nærmest som en emissær for å samle støtte til utbygging av Melkeøya til en terminal for ilandføring av LNG-gass fra Barentshavet. Mange oppturer og mange nedturer ble det før Snøhvit var vedtatt og igangsatt. Og Arvid Jensen kjempet hele tida. Mot og med politikere, byråkrater, miljøaktivister og oljeselskaper. Og det var realisten Arvid som kjempet, for han kjennetegnes ikke av sine nærmeste som noen utpreget optimist. Arkitekt bak skatteendring Det siste som gjensto da markedet for LNG tok seg opp, og Statoil så på mulighetene for å realisere prosjektet, var å få gjort noen endringer i skatteregimet. Mange hevder at det var Arvid Jensen som sørget for at finansminister Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, og senere Per Christian Foss klarte å finne, og få tilslutning til nye beskatningsmetoder. Folk tror det er Snøhvit i seg selv som er det viktigste. Men det er det jo ikke. Det viktigste er at Nord-Norge har fått en annen forutsigbarhet og kontinuitet gjennom reåpningen av Barentshavet. Hammerfest har selvfølgelig fått en opptur på Snøhvit, men jeg tror Nord-Norge i sterkere grad vil bli berørt av økt virksomhet i Barentshavet. Og Hammerfest har lykkes på fiskerisiden også? Ja, Røkke holdt hva han lovet. At han bygget en ny fabrikk har stor betydning for Hammerfest. Ikke minst fordi vi heldigvis ikke lenger er avhengig av bare ett bein å stå på. Hammerfest, som på så mange måter representerer landsgjennomsnittet har nå fått styrket sitt bredt sammensatte næringsliv. Klondyke-stemning Det er nesten ikke en næring som har vært upåvirket av aktiviteten i kjølvannet av Snøhvit. Hele Hammerfest by har blomstret. Selskaper som så vidt hanglet og gikk har suksessivt fått doblet, tredoblet og firedoblet omsetningen. Overskuddene er tilbake i mange selskaper og det gir gode skatteinntekter til en tidligere hardt prøvet kommune. Munnvikene trekkes oppover og det karakteristiske smilet, som har blitt Arvid Jensens brand trer fram når Snøhvit og suksessen er tema. Vi sitter ved et bord i en nesten tom kafe ved Tromsø Lufthavn. Stiletthæler høres mot flisegulvet i taktfast gange og en stor delegasjon føres forbi bak ryggen på Arvid Jensen. Hva var det for noe? Det var prinsesse Martha Louise. Jasså, det var derfor hun så slik på oss Jeg hadde stillingen som leder for Statens Teknologiske Institutt i Finnmark, men etter ti måneder hadde jeg fått nok. Jeg holdt på å forgå. Det måtte selvfølgelig være på en flyplass vi møtte Arvid Jensen. Det er nemlig et sted han frekventerer nokså ofte. Hvor mange reisedøgn har du egentlig? Preget av konas sykdom Noen blir det, men jeg har begrenset reiseaktiviteten ned til det helt nødvendige. Det var blant de avgjørelsene jeg tok da min kone ble alvorlig syk for et par år siden. Da sørget jeg også for å få på plass en daglig leder. Og selv om kona nå

19 NÆRPORTRETTET 19 er frisk igjen er det Rune Erland Hansen som nå leder Bedriftskompetanse-konsernet, forteller han. Det sies om deg at du først da kona di ble syk begynte å slippe taket på firmaet i feriene. Nå ringer du ikke hver morgen fra syden for å sjekke om hvordan det går. Du jobber mye? Ja, jeg liker å jobbe, sier Arvid Jensen. Gleden ved å arbeide og det å være skapende var nettopp årsaken til at han i sin tid startet opp Bedriftskompetanse. Jeg hadde stillingen som leder for Statens Teknologiske Institutt i Finnmark, men etter ti måneder hadde jeg fått nok. Jeg holdt på å forgå. Jeg ville jobbe, og startet derfor opp Bedriftskompetanse. De første årene som enkeltmannsforetak, men etter hvert ble det mye å gjøre og jeg fikk ansatte og dannet det om til aksjeselskap. Siden har det gått slag i slag. Arvid Jensen liker ikke at folk utstyres med millionfallskjermer når de ikke har gjort jobben sin Solgte statsbedrifter Ett av oppdragene Bedriftskompetanse fikk i startfasen var gjennomføringen av det første store utsalg av statsbedrifter. Det gjaldt statsbedriften og fiskeribedriften FiNo- Tro som ble etablert i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Etter hvert som næringslivet fikk bygget seg opp var det ikke lenger behov for en stor statlig konkurrent og Arvid Jensen fikk forestå salget. Det gikk smertefritt og kjøperen var Arne Asper i Frionor som bygget seg stort opp med frossenfisk da det ble utbredt med frysebokser blant befolkningen. Hva ble honoraret for den jobben? Det husker jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall ikke noe å bli feit av. Og feit har ikke Arvid Jensen blitt siden heller. Liten og spe i sin natur, men både med pondus og slagkraft i sin personlighet. Men penger har han tjent. Og spart. Det er ikke noen millionoverskudd akkurat, men det tikker årlig inn hundretusener i overskudd på driften av de ulike selskapene i konsernet. Runder 25 år I dag har de selskaper i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Murmansk der de har én konsulent. I tillegg har de etablert et selskap i Oslo i samarbeid med tidligere Fokus Bank-direktør Bjarne Borgersen. I år er det tjue år siden har var så heldig å få med seg Per-Trygve Kongsnes og kunne åpne avdeling i Tromsø. Sammen har de ledet selskapene med et uklanderlig ytre, og neste år feirer Bedriftskompetanse 25 års-jubileum. Selskapet driver bedriftsrådgivning, rekruttering og utreder for private og offentlige. I klartekst betyr det at de blant annet ansetter og sparker folk. I Hammerfest har vi nesten bare damer ansatt. Jeg har et inntrykk at de er litt flinkere enn oss menn å sense riktig. Jeg var av de ansatte i Bedriftskompetanse i Hammerfest, og svært overraskende for meg, foreslått til en likestillingspris. Fallskjerm-svineri Eksponenter for gyldne fallskjermer? Fallskjermkulturen er noe svineri. At folk overøses med massevis av millioner kroner der de kanskje til og med har gjort en dårlig jobb er en ukultur. Det bidrar jo ikke til annet enn å bryte ned respekten til de som gjør en seriøs og alvorlig jobb. Det er greit at folk får en godtgjørelse før de eventuelt kommer over i ny jobb, men millioner for å slutte er uhørt Hva betyr penger for deg? Jeg har faktisk reflektert over det. Så mye kan jeg si at det er i hvert fall ingen drivkraft for meg. For selskapet kan det kanskje være annerledes fordi vi er resultatorientert. Jeg gleder meg mest over å få ting til, se at yngre folk kommer til og lykkes. Det gjør meg glad. Det sies at du har mye makt. At du er en edderkopp som har spunnet et nettverk av kontakter og I Hammerfest har vi nesten bare damer ansatt. Jeg har et inntrykk at de er litt flinkere enn oss menn å sense riktig. som samlet gir deg stor makt. Nordlys har rangert deg helt i toppen i Finnmark og i toppsjiktet for hele Nord-Norge. Føler du selv at du har slik makt? Makt, slik det presenteres er - Røkke holdt hva han lovet Hammerfest. et belastet ord. Jeg liker det ikke. Det hender at jeg i mange situasjoner vet hvem jeg skal snakke med og at jeg slikt sett kan skape resultater. Men noe makt slik det presenteres er det jo ikke snakk om. For lite makt Landsdelen burde generelt ha hatt mer makt. Vi trenger et presseorgan som dekker hele landsdelen. Vi har jo ikke en gang det. Selv med Nordlys som en gang var et landsdelsorgan går det tilbake. De trekker seg tilbake og har økningen i lokalmarkedet. Da hjelper det jo lite at redaktøren på lederplass går for et samlet Nord-Norge, buser han ut. Makt, slik det presenteres er et belastet ord. Jeg liker det ikke. Arvid Jensen mener det kanskje kan være innsatsen for Snøhvit som har gitt ham stempelet som maktperson. I stedet for å fokusere på egen person viser han til en samlet landsdel. Dette er et resultat av et nordnorsk samarbeid. Hele landsdelen har stått samlet om å få til utbyggingen på Melkeøya, sier han og legger til at man styrket samarbeidet i Nord-Norge, så kunne man kanskje få mer til, også her nord. Gutten i Shippingklubben Mon tro om ikke gutten fra Hammerfest følte en liten snev av makt da han ble invitert til Shippingklubben i Oslo, der servitørene ennå serverer med hvite hansker, for å snakke om olje og gass i nord til utenlandske ambassadefolk. Her måtte han finne fram blazeren for ikke å stikke seg ut blant publikum. Arvid Jensen svarer seriøst på alle våre spørsmål. Han er kunnskapsrik, forstandig og har et svar på det meste. Men er han bare en grå, kjedelig fyr uten en eneste skrape i lakken? Har du aldri vært på glattisen? Folk som kjenner meg privat vet at jeg ikke er noen festbrems. Jeg kan også ta løs på privaten, forteller han. Noen morsom historie med seg selv i hovedrollen har han selvfølgelig ikke. Da den lokale revygruppen i Hammerfest ville gjøre et pek mot kjendisen Arvid Jensen i en av sine revyer fikk de problemer. For her var det ingenting å ta tak i. Ikke en eneste brøler er begått av bedriftsrådgivningsselskapet som har blitt offentlig kjent. Arvid og geita Ikke en gang selvmordet til geita hans kunne legges Arvid Jensen til last. Det hadde seg nemlig slik, og det viser jo at mannen har humor, at han ga sin venn Terje Trondsen en kanin i 40-års gave. Trondsen er halvannet år eldre. Mens han satt i telefonkonferanse på kontoret på sin egen 40-årsdag får Arvid Jensen dobbelt tilbake. Minst. Inn på kontoret kommer nemlig hans gode venn med ei geit. Jensen tålte spøken, men ble alvorlig da kompisen ikke vil ta med seg geita. Det sies at det ble lange og alvorlige samtaler mellom Bedriftskompetanse og Landbruksavdelingen i fylket. Problemet var at det nesten ikke fantes geitebruk i Finnmark. Geita fikk et døgns overnatting hjemme hos Arvid Jensen og senere en stall. I perioder kunne den sees mens den gresset på taket av Turistua. Da dyrevernere protesterte ble den sendt på sommerbeite på landet, og her endte den sine dager. Den sto i band og klarte å vikle seg inn i båndet før den gjorde et siste byks. Den ble funnet kvalt og må selv ta skylda for det. Raske studier Arvid Jensen på sin side fikk vist sin besluttsomhet, sine evner til problemløsning og resultatorientering. På samme måte som han gjør i sin egen bedrift på vegne av private eller offentlige kunder. Og som han gjorde i sine studiedager. Han passet alltid på å jobbe hardt å ta studiene på kortere tid enn normert. Da fikk han tid til et real rotbløyte imellom. Det synes ikke i dag! Når Arvid Jensen tar ferie reiser han gjerne til Torrevieja i Spania. Der kjøpte han for tre fire år siden ikke mindre enn to leiligheter. Vi har faktisk ikke hatt en eneste påske på hytta utenfor Hammerfest etter at vi kjøpte leilighet i Spania. Jeg kjøpte såpass tidlig for å slippe å betale tredobbelt når jeg fyller 65, sier han, som om han skal få oss til å tro på en retrett ved oppnådd aldersgrense. Har du noen hobby? Jeg liker å fiske. Men jeg må innrømme at jeg aller best liker å gå med oteren på vannene på Sennalandet, sier han, og føler seg heller beskjemmet når vi forteller at han ikke ser særlig elegant ut når han er på sin årlige laksetur i Altaelva. Kanskje er det større lakser å møte langs elvebredden. Altaelva er jo viden kjent for sine mange næringslivskjendiser langs bredden. Jeg har i hvert fall tatt laks, iler han til. Hva er livskvalitet for deg? Det å være frisk, ha familie som klarer seg bra og i det hele tatt trives! sier han. Den eldste datteren studerer medisin i Tromsø, sønnen fiskerifag, mens den yngste datteren fortsatt er i grunnskolen. Arvid Jensen interjuvet av Odd Magne Johansen NæringsRapport Nr

20 20 IKT InventumAS Ytterstad og Inventum får det til Han satset riktig. Harstadmannen Jarle Ytterstad (40) har nese for gode forretninger. For seks år siden gikk han sammen med fem kollegaer der av tre nordnorske eiere av forretninger som driver med salg av kontorutstyr, innredning og data-tilpasninger. De dannet Inventum-kjeden. I ettertid er dette blitt en ren suksess i landsdelen. Jarle Ytterstad ville skape muskler gjennom samarbeid i en kjede. Derfor valgte han å gå sammen med seks andre fra Ørjan Mo fra Brønnøysund og Rune Andreassen fra Bodø for å etablere dagens Inventumkjede. Senere har han styrket sin stilling både på Sortland og i Tromsø der han er hovedaksjonær. Og i løpet av våren håper han på å etablere en forretning i Narvik. Han legger ikke skjul på at opprettelsen av kjeden med sterk forankring i Nord- Norge virkelig har vært en motivasjonsfaktor. Går i riktig retning - Jeg synes det meste har gått i riktig retning. Vi driver lønnsomt og har en filosofi som går ut på at butikkene slutter seg til kjeden, men beholder sitt lokale eierskap. Dermed går skattekronene til kommunene den enkelte butikk er etablert i, sier Ytterstad. Eierstrukturen i dag har endret seg en del i forhold til starten i Vi har knyttet til oss en ny investestor gjennom Dolphin Management som eies av den tidligere grunderen for Elkjøpkjeden Øivind Tidemansen fra Oslo, forteller Ytterstad. De øvrige eierne er fordelt på butikker som er tilknyttet kjeden. Større marked Bakgrunnen for å starte med Inventumkjeden var å kapre et større marked og være konkurransedyktig på pris. - Vi kunne ikke overlate alt til sør-norske firmaer og kjeder. Vi ville være med i egen landsdel og vi har lykkes. - Skal man være konkurransedyktig i markedet, gjelder det å ha sterk rygg. Styrken har vi fått gjennom Inventumkjeden,sier Jarle Ytterstad. I dag driver han CopySafe i Harstad i trange lokaler. Han har nettopp satset fem millioner kroner for å få et topp moderne kontormøbel- og datavarehus. Et bygg like utenfor bykjernen hvor han nå holder til, mener Ytterstad er rette veien å gå. - Vi har det for trangt nå. Kudene må selv se hva som passer dem. I det nye bygget får vi noe av det vi mangler, nemlig plass. Utstillingsplass og presentasjon av det absolutt siste innen teknologi i vår nisje, sier Ytterstad. - I dag har vi 380 kvadratmeter, og disse er vi vokst ut av for flere år siden. Nå vil vi få nærmere 850 kvadratmeter, og det gir oss helt nye muligheter, sier han. En halv million Jarle Ytterstad vet hvordan han vil ha det. Derfor bruker han en halv million kroner for å få huset nøyaktig etter hans ønske.. - I dag sliter vi med mangel på utstillingsplass, men i Seljestadveien vil det bli plass til store utstillinger i alle etasjene. Det blir showroom der kundene kan få se og oppleve møbler, data, printere, kopi og kontormaskiner, sier han. 20 millioner Copysafe er medlem av Inventumkjeden, og i fjor omsatte Harstadavdelingen i overkant av 20 millioner kroner. Han forventer at butikken i Harstad, Sortland og Tromsø skal forbedre salgstallene dette året. - Nytt bygg i Harstad og oppussing i Tromsø, håper jeg gir forventet omsetning. Tromsø. Jarle Ytterstad og Une Andreassen har gjennom sine selskaper overtatt aksjemajoriteten i butikken i Tromsø. - I begynnelsen av august i fjor ble han eier av Inventum Tromsø som også fikk nytt navn. Totalt omsetter butikkene i Inventumkjeden for om lag 70 millioner kroner, og om to til tre år er målet at butikkene skal passere 100 millioner kroner i totalomsetning Vi har vært en pådriver mot Inventum-kjeden, som vi håper i framtiden skal gi gode resultater i hele regionen, sier han. Inventum Tromsø har fått ny Daglig leder. Oddbjørn Berg forlot Nytt bygg: Jarle Ytterstad foran sitt nye kontorbygg på Seljestad i Harstad. (Foto: Odd Mikalsen) Acta ASA og gikk rett over i sjefsstolen hos Inventum. Jarle Ytterstad synes det er morsomt å vise at man kan gå sammen i nord og få noe til her også. - Vi har holdt den lokale forankringen samtidig som vi har bygd opp en kjede vi tror på. Det er bra, avslutter han. Vesterålen Inventum Vesterålen Kontorsenter på Sortland er en butikk som har hatt en fin utvikling de siste årene. Dette er et resultat av vår medlemskap i Inventumkjeden. Inventum VKS er et firma som eies av Jarle Ytterstad sammen med Svein Tore Nikolaisen og Sture Isaksen. Svein Tore og Sture har sitt daglige virke i Inventum VKS. Odd Mikalsen Inventum Tromsø AS satser knallhardt - Vi hadde en kjempehyggelig festdag da Tromsø Inventum ble reåpnet i begynnelsen av februar.tromsømiljøet hadde virkelig lagt en flott ramme rundt navneendringen. En forrykende avslutning på 2004 og styrking av arbeidstokken med 4 stillinger borger for en særdeles offensiv satsing hos Inventum Tromsø AS. De siste månedene har Inventum pusset opp lokalene i Strandveien 90, og gjort store innredningsmessige endringer. Av sine 35 år i bransjen har selskapet holdt til nettopp i disse lokalene de siste 25 årene. Etter 5 år i Inventumkjeden har en gått til det skritt å skifte navn til Inventum Tromsø AS. Det er harstadmannen Jarle Ytterstad sammen med Rune Andreassen i Bodø gjennom sine selskaper som har aksjemajoriteten og sitter med 80 prosent av aksjene i Inventum Tromsø. Selskapets gründer Jan Olsen, the grand old man i kontor- og databransjen har solgt seg ut, men vil fortsatt være med på salgssiden. Ny daglig leder, Oddbjørn Berg, tiltrådte stillingen 1. november Berg, kommer fra stillingen som daglig leder i Acta ASA og var tidligere regionsjef i Vår bank og Forsikring, har sammen med de nye eierne bestemt seg for å vokse betydelig innen for kontor og databransjen i Tromsø. Sterk vekst - De to siste månedene i 2004 gav en fin salgsøkning for Iventum Tromsø AS. Vi er bare i startgropa, sier daglig leder Oddbjørn Berg. Selskapet skal i år øke omsetningen til 23 millioner. - Vi har økt bemanningen på alle områdene både innen for salg og teknisk avdeling, sier Berg. Han ser for seg flere arbeidsplasser i nye Inventum Tromsø. Inventum Tromsø: Fra venstre stående Oddbjørn Berg, Pål Jakobsen, Thomas Mortensen, Atle Trondsen, Jostein Klausen, Stein-Åge Kaspersen, Turid Olsen og Jan Olsen. Sittende foran fra venstre Lars Dypfest, Jan Roar Simonsen og Leif H. Hansen. Produkter - Utviklingen har gått med hurtigtogfart i kopi/print. Nå er det maskiner med farve, scan, fax og mulighet for innbinding, samt produksjon av egne brosjyrer kundene ønsker. Audiovisuelt utstyr er i sterk fremgang. Stadig flere ønsker å ta i bruk den nye teknologien, som nå kan kjøpes til en overkommelig pris. Her kan man gjøre presentasjoner av seg selv, sin bedrift eller til hjemmekino. Og for å lette arbeidet skal kjøp og salg også kunne formidles via nettet. Egen avis - Kjedesamarbeidet gjør oss i stand til å presentere våre produkter på en måte vi alene ikke ville maktet. Derfor har vi laget egen avis.den kommer ut ni ganger i året, forteller en av drivkreftene bak opprettelsen av Inventum-kjeden Jarle Ytterstad NæringsRapport Nr