HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE SØKNAD OM KONSESJON - 4/69 OG KLAGEBEHANDLING JAN EITERSTRAUM, MOSJØEN

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 149/13 13/956 SAKSLISTE SØKNAD OM KONSESJON - 4/69 OG KLAGEBEHANDLING JAN EITERSTRAUM, MOSJØEN 150/13 13/1366 SØKNAD OM KONSESJON GNR/BNR 4/26 151/13 13/1368 SØKNAD OM KONSESJON 5/55 152/13 13/1274 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL PÅBYGG AV VINTERHAGE PÅ HYTTE I LNF - 2 OMRÅDE 153/13 12/2219 KOMMUNEPLAN /13 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" 155/13 13/1359 TILSKUDD TIL VEGLYS 2013

2 Herøy,

3 Sak 149/13 SØKNAD OM KONSESJON - 4/69 OG KLAGEBEHANDLING JAN EITERSTRAUM, MOSJØEN Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GBNR 4/69 og 156 Arkivsaksnr.: 13/956 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/13 Formannskap /13 Formannskap Rådmannens innstilling Klage fra Jan Eiterstraum på vedtak i Formannskapssak, datert klage på vedtak søknad om konsesjon på eiendommene gnr/bnr 4/69 og 4/156 er ikke begrunnet på en slik måte, eller inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket, jf forvaltningslovens 33. Kommunens vedtak i saken opprettholdes. Saken oversendes klageinstans v/ Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 114/13 Behandling: Fra repr. Vegar Dalen på vegne av FRP og repr. Yngve Magnussen på vegne av H/SP/V ble det framlagt følgende endringsforslag: Det gis konsesjon som omsøkt. Votering: Det ble avgitt 5 stemmer for rådmannens innstilling og 2 stemmer for endringsforslaget. Vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven nr. 98 av avslås søknad fra Jan Eiterstraum om konsesjon for erverv av gnr 4, bnr 69 og 156 i Herøy til fritidsformål. Bakgrunnen for avslaget er at i henhold til kommunens arealpolitiske retningslinjer tillates ikke bruksendring fra bolig til fritidsformål og at det vurderes som formålstjenlig å hindre at boligen omsettes til fritidsformål jfr Konsesjonsloven 10. Bakgrunn: Jan Eiterstraum søkte konsesjon for erverv av gnr/bnr 4/69 og 4/156 i søknad datert Søknad om konsesjon er tidligere behandlet av kommunen. Formannskapet har i møte , sak 114/13 fattet følgende vedtak:

4 Sak 149/13 Med hjemmel i konsesjonsloven nr. 98 av avslås søknad fra Jan Eiterstraum om konsesjon for erverv av gnr 4, bnr 69 og 156 i Herøy til fritidsformål. Bakgrunnen for avslaget er at i henhold til kommunens arealpolitiske retningslinjer tillates ikke bruksendring fra bolig til fritidsformål og at det vurderes som formålstjenlig å hindre at boligen omsettes til fritidsformål jfr Konsesjonsloven 10. På bakgrunn av avslag på søknaden har søker i klagebrev datert då. påklaget vedtaket. Klagen inneholder seks punkt. Klagen kommenteres punkvis. Saksutredning: Klage punkt 1: Eiendommen 4/69 har ikke vært brukt som bolig siden 1993 og innehar derfor ikke standard som bolig. Kommentar: Iht. Konsesjonsloven 7, pkt 1 er omsetning av eiendom som har vært helårsbolig konsesjonspliktig. Det er ikke relevant for saken om eiendommen har vært bebodd eller ikke i tiden før omsetning. Det er heller ikke relevant om boligen innehar standard iht. dagens krav til boligstandard. Klage punkt 2: Selv om det i avslaget refereres til at det er 2 andre interessenter som ønsker å kjøpe eiendommen som bolig er det i følge Thorstein Iversen ikke innkommet konkrete bud på eiendommen som bolig. Kommentar: Eiendommene har vært lyst ut for salg som fritidsbolig. To potensielle kjøpere har vist interesse for boligen til boligformål. I følge dokumenter i sak 13/740 i Herøy fremkommer det at Arild Harald Pettersen har gitt bud på eiendommen i brev til Thorstein Iversen datert 3.06.då. Pettersen ønsker videre å by på boligen til takst og delta i evt. budrunde. Kommunen har fått kopi av brev fra Pettersen om dette. I følge E-post-korresepondanse mellom fra Roar Aune og Roy Nilssen, Herøy kommune i tidsrommet då fremkommer det at Aune er interessert i boligen til boligformål. I følge E-post hevder Pettersen å ha gjort Iversen kjent med dette. I henhold til brev fra Pettersen oppfattes dette som et konkret tilbud på boligen til boligformål. Kommunen er ikke kjent med om Aune har avgitt konkret bud. Side 4 av 28

5 Sak 149/13 Klage punkt 3: I saksutredningen står det at eiendommen 4/69 er registrert som enebolig. Dette er feil. I matrikkelen står eiendommen registrert som 161 Fritidsbygg(hyttersommerh. Og lignede) Kommentar: I matrikkelen er eiendommen gnr/bnr 4/69 oppført som boligeiendom, mens boligen er oppført som Fritidsbygg kode 161. Thorstein Iversen ervervet eiendommen i 1993 og fikk da konsesjon til fritidsformål. Det er ikke foretatt bruksendring til fritidsformål etter Plan- og bygningsloven, men bygningen har likevel fått endre kode til 161. Kommunens praksis tidligere har vært at når det ble gitt konsesjon til fritidsformål ble bygningen endret til fritidsformål. Saksbehandler ser at dette overfor eier og erverver kan virke utydelig fra kommunens side. I tillegg opplyses det om at kommunen siden 1993 har krevd eier for kommunale gebyrer for fritidseiendom og ikke boligeiendom. Dette kan tyde på at kommunen i en del sammenhenger har oppfattet eiendommen som fritidseiendom. Uansett om det er foretatt bruksendring til fritidsformål eller ikke, utløser et nytt erverv konsesjonsplikt. Klage punkt 4: Thorstein Iversen kjøpte eiendommen 4/156 som tilleggstomt og har nylig bygd garasje på denne tomten. I matrikkelen er bygningene på eiendommen 4/156 registrert som 182 Garasjeuth.anneks til fritidsbolig. Dette tyder på at Herøy kommune i senere tid har vurdert 4/156 til å være en fritidsbolig, mest sannsynlig på bakgrunn at eiendommen 4/69 er det pr. i dag. Kommentar: Gnr/bnr 4/156 ble ervervet som tilleggsareal til gnr/bnr 4/69. I matrikkelen er eiendommen gnr/bnr 4/156 oppført som boligeiendom, mens bygningen harfått endre kode til Fritidsbygg kode 182. Kommunen har tillatt oppføring av garasje til fritidsformål på boligeiendom. Det at bygning og eiendom har ulikt formål fremstår som utydelig overfor eier og erverver. Klage punkt 5: Det refereres i avslaget til at eiendommen ligger i sentrumsområdet og at det derfor er formålstjenlig å hindre at boligen omsettes til fritidsformål. Denne begrunnelsen er noe vag i og med at det for tiden ikke er mangel på boliger i Herøy. Det ligger for tiden 8 boliger til salgs nært sentrum (Kilde: Finn.no) Kommentar: Formålet med nedsatt konsesjonsgrense er å hindre at boliger som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål jfr. Konsesjnsloven 7 siste ledd. Konsesjonslovens bestemmelser samt lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense tar ikke hensyn til svingninger i boligmarkedet lokalt. Boligmarkedet kan variere gjennom året og over år. Det er ikke dokumentert overfor kommunen at boligen er forsøkt solgt som bolig og at dette ikke har latt seg gjøre. Dersom det hadde vært situasjonen hadde dette vært viktige opplysninger ved behandling av en søknad om konsesjon til fritidsformål. Klage punkt 6: Det refereres til at boligen ligger i et utpreget boligområde. I følge kommunedelplanen for Sør- og Nord-Herøy så grenser eiendommen 4/69 og 4/169 til LNF-2 område. Eiendommen kommer dessuten ikke i konflikt med arealer for framtidig boligbygging. Derfor mener jeg betegnelsen utpreget boligområde er upresis. Side 5 av 28

6 Sak 149/13 Kommentar: Ved en gjennomgang av matrikkelen for naboeiendommene til gnr/bnr 4/69, fremkommer det at dette er boligeiendommer. Eiendommen ligger innenfor sentrumsområdet. Det at eiendommen grenser til LNF-sone 2 tilsier ikke at dette området ikke er et utpreget boligområde. Innenfor LNF-2 områder er det tillatt med boliformål. Det er ikke tillatt å brukesendre fra bolig til fritid uten evt. dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Det opprettholdes på bakgrunn av dette at dette er et utpreget boligområde. Påstand om at eiendommen ikke kommer i konflikt med fremtidig boligbygging vurderes ikke relevant denne sammenhengen. Saksbehandlers vurdering: Klager har begrunnet klagen som grunnlag for klagebehandlingen. Det fremkommer opplysninger i klagen som er kjent for kommunen fra før. Det at kommunen har gitt bygningene på eiendommen annen status enn eiendommen kan oppleves som utydelig, men dette vurderes ikke å være argument for å gi medhold i klagen. Konsesjonsloven 7 er klar på at erverv av bebygd eiendom som har vært bolig er konsesjonspliktig. Saksbehandler kan ikke se at klagen inneholder nye momenter eller innholder opplysninger som er av en slik art som tilsier at klagen bør tas til følge. Kommunen opprettholder de vurderinger som er gjort i saken. Saksvedlegg: Klage datert /956-8 Vedtak i saken - 13/956-7 Saksframlegg i saken 13/956-6 Søknad om konsesjon 13/782 Brev fra Arild Harald Pettersen 13/740-6 E-postkorrespondanse Herøy kommune og Roar Aune 13/740-5 Saksmappevedlegg: Alle journalposter i saken Alle journalposter i sak 13/740 Alle journalposter 13/782 Side 6 av 28

7 Sak 150/13 SØKNAD OM KONSESJON GNR/BNR 4/26 Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GBNR 4/26 Arkivsaksnr.: 13/1366 Saksnr.: Utvalg Møtedato 150/13 Formannskap Rådmannens innstilling Med hjemmel i konsesjonsloven nr. 98 av gis Tautvydas Navadruckas konsesjon for erverv av gnr 4, bnr 26 i Herøy til næringsformål. Bakgrunn: Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom - gnr 4, bnr 26 i Herøy, datert Søker: Tautvydas Navadruckas, Tennveien 52, 8850 Herøy Selger: Aagot Vold, Fagervikveien 206, 8850 Herøy Kjøpesummen er satt til kr: ,- Saksutredning: Eiendommen er på 8,2 dekar. Det er ikke arealer som er egnet til landbruksformål. Eiendommen er registrert som boligeiendom, men er benyttet til næringsformål ved utleie i flere år. I følge søknaden har søker samme plan for eiendommen som tidligere. Eiendommen var fram til 1994 landbrukseiendom med våningshus. Det ble foretatt bruksendring til fritidsformål i På bakgrunn av at Herøy kommune har nedsatt konsesjonsgrense, er omsetning av tidligere boligeiendom konsesjonspliktig iht. konsesjonsloven. I følge søknaden er teknisk tilstand på bygningen middels. Eiendommen ligger delvis i sone med formål næringsvirksomhet og delvis LNFR. Det er ikke kjent for saksbehandler at eiendommen er lagt ut for salg til boligformål eller at det er vist interesse for eiendommen til boligformål.

8 Sak 150/13 Figur 1: Omsøkt område - gnr/bnr 4/26. Vurdering: Ut fra saksbehandlers vurdering er det i denne saken ikke tjenlig å kreve at eiendommen skal omsettes som bolig. Dette ut fra at eiendommen tidligere er bruk til næringsfomål og at dette formålet vurderes som en positivt del av kommunens næringsliv. Ut fra en totalvurdering anbefaler saksbehandler anbefaler at det gis konsesjon til fritidsformål til søker. Saksmappevedlegg: Søknad datert Side 8 av 28

9 Sak 151/13 SØKNAD OM KONSESJON 5/55 Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GBNR 5/55 Arkivsaksnr.: 13/1368 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/13 Formannskap Rådmannens innstilling Med hjemmel i konsesjonsloven nr. 98 av gis Frid Nikolaisen konsesjon for erverv av andel 30/120 på gnr 5, bnr 55 i Herøy. Bakgrunn: Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom gnr 5, bnr 55 i Herøy, datert Søker: Frid Nikolaisen, Åsveien 36, 8850 Herøy Selger: Ingvild Nikolaisen, Dalen 8804 Sandnessjøen Kjøpesummen er satt til kr: ,- Saksutredning: Eiendommen er en ubebygd landbrukseiendom. Eiendommen eies i felleseie med 10 eiere. Eiendommen har felleseie sammen med gnr/bnr 5/27. Bebyggelse på eiendommen er tidligere godkjent fradelt. Søker er i slekt med selger, men ikke slik at ervervet kan skje konsesjonsfritt. På bakgrunn av at Herøy kommune har nedsatt konsesjonsgrense, er ervervet konsesjonspliktig iht. konsesjonsloven Vurdering: Eiendommen har status som landbrukseiendom, og er ubebygd. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at konsesjon ikke bør gis. Saksbehandler anbefaler at det gis konsesjon til søker.

10 Sak 151/13 Figur: Del av gnr/bnr 5/55 med områder som inngår i felleseie med gnr/bnr 5/27. Side 10 av 28

11 Sak 151/13 Figur 2. Del av gnr/bnr 5/55 med områder som inngår i felleseie med gnr/bnr 5/27. Saksmappevedlegg: Søknad datert Side 11 av 28

12 Sak 152/13 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL PÅBYGG AV VINTERHAGE PÅ HYTTE I LNF - 2 OMRÅDE Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 4/281 Arkivsaksnr.: 13/1274 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/13 Formannskap Rådmannens innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon slik at eiendommen 4/281, med den avgrensning som eiendommen har pr , kan bebygges etter reglene gitt av bestemmelse til kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, , Bebyggelse og anlegg nåværende - Fritidsbebyggelse. Dispensasjonen gitt her følger eiendommen for også fremtidige byggesøknader som er i tråd med nevnte bestemmelse. Saksutredning: Grunneier av eiendommen 4/281 har søkt om dispensasjon til å kunne oppføre vinterhage som en påbygging på eksisterende fritidshus. Saksbehandler ser ingen klare motforestillinger ved å tillate at en vinterhage på 15 m2 som påbygging på eksisterende fritidshus. Saksbehandler vurderer saken slik at det i forhold til dispensasjon ikke berører verken naboer eller regionaleog/eller statlige myndigheter. Tiltaket som er omsøkt vil ikke tilsidesette planen og vil heller ikke påvirke gjennomføringen av planen. Ut fra dette er det klart at kommunen har kompetansen (rettslig adgang) til å kunne avgjøre dispensasjonsspørsmålet. Søknaden er begrunnet med bekvemlighetshensyn for å få ly mot vær slik at "uteperiode" kan forlenges. Ut fra at dette er en eksisterende fritidseiendom der det ikke foreligger noen krav om konsesjon fordi boligen aldri har vært eller er en helårsbolig er det naturlig å se hva komunedelplanen sier om fritidseiendommer nåværende, fordi ekte fritidseiendomer burde ha vært lagt ut med arealformålet fritidseiendommer nåværende. Ved neste revisjon av kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland vil forslag om at arealformål til allerede bebygde og fradelte eiendommer bli forsøkt utlagt med det arealformål eiendommene benyttes til og vil da også få tilknyttede bestemmelser. Kommunedelplanen har egen bestemmelse for nåværende fritidsbebyggelse og er vedlagt. I forhold til denne bestemmelsen vil fritidsboligen få en BRA på i alt (98 + ca. 15 vinterhage) m 2 = 113 m 2. Dette ligger under tillatt BRA på 150 m2 som fremkommer i bestemmelsen, som er vedlagt, for en fritidsbolig. En fritidsbolig skal være egnet for rekreasjon og opplevelse. En vinterhage vil nok kunne bidra til dette. Det er vanskelig å peke på klare fordeler i en slik sak, samtidig kan det ikke pekes på noen ulemper. Planformålet for eiendommen burde ha vært fritidsbolig og ikke LNF 2 (spredt næring, men tilknyttet gårdsdrifta). Ut fra dette vurderes tiltaket som mer positivt enn negativt og saksbehandler anbefaler at dispensasjon innvilges, men slik at dispensasjonen som innvilges er i tråd med nevnte bestemmelse til planen det her er søkt dispensasjon fra.

13 Sak 152/13 Vedlegg: Bestemmelse gitt til kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, for arealformål bebyggelse og anlegg nåværende Fritidsbebyggelse. Søknad om dispensasjon med vedlegg, datert Side 13 av 28

14 Sak 152/13 Vedlegg - Bestemmelser gitt til nåværende fritidseiendommer i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, Side 14 av 28

15 Sak 153/13 KOMMUNEPLAN Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/2219 Saksnr.: Utvalg Møtedato 170/12 Formannskap /13 Formannskap /13 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Følgende deler av kommuneplan legges ut til offentlig høring: Kommunedelplan for næringsutvikling 2. Høringsfristen settes til 14. februar Disse plandokumentene legges fram til sluttbehandling i kommunestyret den 18. mars Behandling/vedtak i Formannskap den sak 170/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Herøy formannskap som kommunens planutvalg legger ut vedlagte forslag til planprogram (I.h.t. Plan og bygningslovens 11-13) for kommuneplanrevisjonen på høring. Samtidig varsles oppstart av kommuneplanrevisjonen Høringsfristen settes til Planprogrammet fastsettes av kommunestyret i februar Behandling/vedtak i Formannskap den sak 136/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1.Følgende deler av kommuneplan legges ut til offentlig høring: a. Samfunnsdelen - hoveddokument b. kommunedelplan for øktbosetting c. sektorplan for helse, sosial og omsorg d. sektorplan for oppvekst og kultur e. sektorplan for effektiv forvaltning

16 Sak 153/13 2.Høringsfristen settes til 14. februar Disse plandokumentene legges fram til sluttbehandling i kommunestyret den 18. mars Saksutredning: Arbeidet med revidering av kommuneplanen for inneværende kommunestyreperiode er i hovedsak ferdig. Det er behov for å gjennomføre en redigering og samordning av grunnlagsinformasjonen som presenteres i planverket. Dette kan påvirke innholdet og layout på samfunnsdelen. Bakgrunn: Bakgrunn: Kommunestyret la i møte den 18. desember 2012, i sak 34/12, grunnlaget for utvikling av en revidert kommuneplan, der det ble gjort følgende vedtak: 1. Strukturen i gjeldende kommuneplan videreføres i kommunestyreperioden (2023)) 2. Gjeldende hovedsatsingsområder Økt bosetting og Næringsutvikling videreføres. 3. Kommunens samfunnsdel ( ) skal bestå av følgende planer: o Kommunedelplan for Økt bosetting o Kommunedelplan for Næringsutvikling o Sektorplan for Helse, sosial og omsorg o Sektorplan for Effektiv forvaltning o Sektorplan for Oppvekst og kultur 4. Kommunedelplanene og sektorplanene revideres der det legges hovedvekt på å gjøre mål, delmål og tiltak konkret og målbar og realistisk i forhold til kommunens ressursgrunnlag. Folkehelseperspektivet og konsekvensene av samhandlingsreformen innarbeides i planene. 5. Vedtatt arealplan for de sentrale områdene av kommunen revideres ikke. Det skal utarbeides delplan for resten av kommunen i løpet av Vedtatte arealpolitiske retningslinjer legges til grunn for dette arbeidet. Herøy kommune startet opparbeidet med en revidering av kommuneplanens langsiktige del samfunnsdelen i 2008, ble det lagt vekt på at det skulle utvikles enkle strategiske planer som er lette å knytte opp kommunens økonomiplanarbeid, og rapportering gjennom tertialrapporter og årsmelding. Det skal være en direkte kobling mellom handlingsplanen i den enkelte sektorplan og kommunedelplan og økonomiplanen. Et slikt rapporteringsregime gjør det mulig til en hver tid å kontrollere hvor vi står i forhold til kommuneplanen med delplaner på tiltaksnivå. Et viktig prinsipp i kommuneplanarbeidet er arbeidsfordelingen mellom politisk og administrativt nivå. Denne arbeidsfordelingen blir godt beskrevet i den nye kommuneloven som kom i 1992, der dette beskrives på følgende måte: Politikerne skal bestemme hva som skal gjøres Side 16 av 28

17 Sak 153/13 Administrasjonen har ansvar for å bestemme hvordan det skal gjøres og å få det gjort. Det er derfor viktig at den strategiske styringen fullt og helt legges til politikerne, så får administrasjonen bestemme utførelsen og få det utført etter de rammer som er lagt av politikerne. Kommuneplanprosessen er altså en strategisk prosess som hører hjemme på politisk arena. Administrasjonen skal være rådgivere og sekretariat, og skal ikke legge aktive føringer til de politiske prosessene. Oppstarten av selve kommuneplanarbeidet ble gjennomført i forlengelsen av folkevalgtopplæringen for politikerne som ble gjennomført den 21. mars Her gikk plangruppene gjennom vedtatt planstrategi og struktur. I oppfølgingsmøte den 24. oktober 2012 konkluderte plangruppene med at det ikke var behov for endringer av visjon, hovedsatsingsområder eller planstruktur. Dette betyr at planstrategien for perioden videreføres. I planprosessen er kommunedelplanene og sektorplanene revidert med hovedvekt på å gjøre mål og delmål konkrete, målbare og realistiske i forhold til kommunens ressursgrunnlag. Folkehelseperspektivet og konsekvensene av samhandlingsreformen er også innarbeidet. Det er i tillegg utarbeidet et planprogram som beskriver revisjonsbehovet for den nye kommuneplanen. Side 17 av 28

18 Sak 153/13 Plangruppene som har utarbeidet høringsutkastene til kommuneplanens delplaner har bestått av følgende medlemmer: Kommunedelplan for næringsutvikling Laila Furu Vold leder Ellinor Zahl Yngve Magnussen Vegar Dalen næringsforeningen Svein Cato Jacobsen næringsforeningen Arnt Frode Jensen vara Arnt Erling Paulsen vara Kommunedelplan for økt bosetting Elbjørg Larsen leder Kenneth Johansen Britt Anne Karlsen Einar Roan næringsforeningen Tommy Eide næringsforeningen Jim Dahl vara Torsten Larsen vara Sektorplan for helse sosial og omsorg, sektorplan for oppvekst og kultur og sektorplan for effektiv forvaltning: Ola Loe leder Stian Prestø Bente Helen Karlsen Oddrunn Dahlheim Jan Tore Theimann Istvan Heiszter - vara Vurdering: Vedlegg: Side 18 av 28

19 Sak 154/13 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/13 Formannskap /13 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier i Ut i Øyan AS (gjelder også dersom selskapet får et annet navn) 3. Det bevilges inntil kr ,- for tegning av aksjer i selskapet. 4. Det bevilges inntil kr ,- til utvikling av selskapet/drift. Dette tas fra Næringsfond 1. ved omdisponering av midler til turistinformasjon. 5. Det forutsettes at Herøy kommune og Dønna kommune går inn med tilsvarende beløp. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 31/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Kommunene Herøy og Dønna overtar i fellesskap eierskapet til prosjektet "Ut i øyan", fra HALD IKS. Det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av næringssjefene i Herøy og Dønna kommuner, to representanter fra reiselivsnæringen (en fra hver av kommunene) og en representant fra Kystriksveien Reiseliv AS. Styringsgruppen får i oppgave å utvikle en prosjektplan, som legges frem til politisk godkjenning. Formannskapet får delegert ansvaret for å følge prosjektet videre. Næringssjefene konstituerer styringsgruppen. Saksutredning: Bakgrunn: Det ble i sak 29/13 vedtatt at kommunene Herøy og Dønna i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS. Vedtak 29/13 (der også tilsvarende også ble fattet i Dønna kommune): Herøy og Dønna i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS.

20 Sak 154/13 Det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av næringssjefene i Herøy og Dønna kommuner, to representanter fra reiselivsnæringen (en fra hver kommune) og en representant fra Kystriksveien Reiseliv AS. Styringsgruppen får i oppgave å utvikle en prosjektplan, som legges fram til politisk godkjenning. Formannskapet får delegert ansvar til å følge prosjektet videre. Næringssjefene konstituerer styringsgruppene. Styringsgruppen, som består av; Trond Olsen, Jens Carlsen, Frode Lindberg, Tor Henning Jørgensen og Stig Neraas, har utarbeidet strategiplan for videreutvikling og drift av reiselivssatsingen «Ut i Øyan». I arbeidet med utvikling av strategien er det i tillegg til fire styremøter holdt to felles møter der hele næringen i begge kommuner ble invitert. Forslag fra styringsgruppen til plan og strategi for Ut i Øyan: Organisering og strategi Side 20 av 28

21 Sak 154/13 1. Det etableres et aksjeselskap «Ut i Øyan AS» som eies av næringslivet og kommunene Herøy og Dønna. - Det forutsettes at næringslivet skal ha aksjemajoritet i selskapet. - Næringslivet (primært reiselivsnæringen) som ønsker å være eiere av selskapet forutsettes deltar aktivt i utviklingsarbeid og blir inkludert i markedsarbeidet som selskapet utfører. Disse tegner A-aksjer. - Øvrig næringsliv tegner B-aksjer 2. Utvikling av vertskapsfunksjonen på Herøy og Dønna. - Reiselivsbedrifter som ønsker å delta i Ut i Øyan (som eier eller samarbeidspartner) skal forplikte seg til å kunne utføre vertskapsoppgaven på en god måte. Dette innebærer å ha god kjennskap til opplevelsesmulighetene i Herøy og Dønna. En skal kunne gi positiv informasjon om hverandre, kunne informere om hva som skjer av aktiviteter, ha oversikt over og kunne gi informasjon åpningstider, om ledige overnattingsmuligheter, reiseruter, m.m. - For at man skal lykkes med dette vil det blir jobbet med kompetansehevende tiltak som gjør at dette kan skje i praksis. Tiltakene settes i gang i mars 2014 og skal være gjennomført til sesongstart samme år. - Gjennom å stille krav til hverandre og utvikle kjennskap og kunnskap om hverandre ønsker vi også å utforme en form for synliggjøring av dette. Dette kan være en planket, flagg eller annet som signaliserer at du nå har kommet til en «Ut i Øyan bedrift». Side 21 av 28

22 Sak 154/13 Informasjon som en del av vertskapsrollen til utvalgte bedrifter. (NB! bildene over bedrifter er kun brukt som eksempler på hvordan dette kan se ut) 3. Markedsplan - Det utarbeides en årlig plan for markedstiltak. Dette skal sikre en kontinuerlig drift av markedsføringen og primært være rettet mot Internett og sosiale media. - «Ut i Øyan AS» etablerer en egen facebookside. - «Ut i Øyan AS» skal være aktiv på sosiale medier som Instagram, Pinterest og Flickr. Her skal man primært distribuere bilder og korte historier. - Målet med all virksomhet på sosiale media er å drive trafikk inn til hjemmesiden og selge reiselivsproduktene. - Det er viktig å ha en markedsplan og å drive et kontinuerlig arbeid gjennom hele året. Kystriksveien er villig til eventuelt å påta seg oppgaver som markedsavdeling i «Ut i Øyan AS» Side 22 av 28

23 Sak 154/13 4. Omdisponering av kommunens midler til turistinformasjon. - På bakgrunn av punkt 2 og 3 mener vi det er riktig å omdisponere midlene kommunen bruker i dag på turistinformasjonene, både på Herøy og på Dønna. Hovedformålene med turistinformasjonen i kommunene er å styrke reiselivsnæringen. Dette ved å sørge for at de reisene føler seg velkommen i kommunen, får god informasjon om de mange tilbudene som finnes i kommunene. Det vurderes som framtidsrettet å la reiselivsnæringen i begge kommuner i fellesskap selv ta denne oppgaven. Vertskapsfunksjonen skal utvikles og gjennomføres der hvor turistene er. Internett, ny teknologi, apper på mobiltelefoner, m.m. gjør at behovet for en tradisjonell turistinformasjon har forandret seg. 5. Produktutvikling. - «Ut i Øyan AS skal sette i gang ulike tiltak som skal forbedre og utvikle Ut i Øyan som reiselivsprodukt. Dette kan være å selv ta ansvar for gjennomføring av konkrete bedriftstiltak eller å påpeke behov som kommunene har ansvar for. - Et slikt tiltak vil være å organisere baggasjetransport for syklister. Vi ønsker å gjennomføre dette som et prøveprosjekt allerede til sesongen Vi ser for oss at «Ut i Øyan AS» kan stå som søker av midler til gjennomføring av slike prosjekter, alene eller i samarbeid med andre (om tiltakene omhandler infrastruktur vil kommunene være en naturlig partner). 6. Attraksjoner, stoppesteder, stedsutvikling - Kommunene vil ha hovedansvaret med å tilrettelegge stoppesteder, utvikle steder og attraksjoner. Kommunene bør som en del av satsningen ha ekstra fokus på dette. 7. Søknad om ekstern finansiering - Kommunene og «Ut i Øyan AS» skal søke om eksterne midler til drift og investeringer i satsningen. En organisering der vi har en bedrift som «Ut i Øyan AS» og kommunene i prosjektet og satsningen, vil gi oss større mulighet til å søke på forskjellige ordninger. 8. Herøy og Dønna kommune som eiere av prosjektet / satsningen Ut i Øyan. - Kommunene må la det planlagt stiftede AS et få bruke Ut i Øyan i sitt navn og i reiselivsmarkedsføringen av kommunene. - Kommunene må som prosjekteier sette av tilstrekkelig tidsressurser for å ha overordnet ansvaret for prosjektet. Side 23 av 28

24 Sak 154/13 Vurdering: Forslaget innebærer en klarere fordelig av oppgaver og ansvar. Næringen får ansvar for produktutvikling, markedsplanlegging, markedsføring og viktigst å utvikle et godt samarbeid med hverandre som en del av vertskapsrollen. Kommunen har ansvar for infrastrukturen; stedsutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og tiltak ved aktuelle Ut i Øyan stoppesteder/attraksjoner. Dette kan kommunene gjennomføre uavhengig av hverandre, og prosjektene blir lagt inn i markedførings- informasjonsmateriellet for Ut i Øyan etter hvert som de er ferdige. Vi er avhenging av at reiselivsnæringene setter seg i førersetet i satsningen, at de samarbeider og bygger opp hverandre. Organisasjonsmodellen ved at næringslivet sammen med kommunene satser gjennom et felles AS vurderes som en fornuftig vei å gå for å oppnå dette. Det vurderes som framtidsrettet at næringen selv, som en del av vertskapsrollen tar felles ansvar for å gi god informasjon til turistene. Målsetningen er å få de besøkende til å være lengre i kommunene. Da er det viktig å ha god kjennskap til hverandre og å utvikle et godt og oppdatert system for å vise det som skjer i kommunene, ledig overnattingskapasitet, osv. Planene ivaretar dette. Et minimums budsjett for drift og markedsføring av Ut i Øyan AS er anslått til ca ,- pr. år. Dersom kommunene omdisponerer det som i dag brukes til turistinformasjon til Ut i Øyan AS vil selskapet få inn til sammen ca kr ,- fra kommunene (næringsfondene). (Det resterende må komme fra næringen) Ettersom planen tilsier at bedriftene skal ha turistinformasjonen som en del av den utvidede vertskapsrollen så vurderes det som rasjonelt å bruke midlene på denne måten. Har diskutert dette med Jørn Moe, Herøy Asvo som også synes det virket fornuftig. Herøy Asvo vil naturlig kunne være en av bedriftene som går inn i satsningen og vil kunne få andre oppgaver, som den planlagte bagasjetransporten for sykkelturister og eventuelt Passport Helgeland turister. Vedlegg: Side 24 av 28

25 Sak 155/13 TILSKUDD TIL VEGLYS 2013 Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: T51 Arkivsaksnr.: 13/1359 Saksnr.: Utvalg Møtedato 155/13 Formannskap Rådmannens innstilling Det bevilges tilskudd til utbygging av veilysanlegg med inntil 30 % av godkjente kostnader oppad begrenset de beløp som framkommer nedenfor: 1 Beboerne i Åsenveien bevilges tilskudd inntil kr til å bygge ut veilysanlegg i samsvar med søknad. 2 Veilys Herøyholmveien bevilges tilskudd inntil kr til å bygge ut veilysanlegg i samsvar med søknad. 3 Veglys Skolnesveien bevilges tilskudd inntil kr til å bygge ut veilysanlegg i samsvar med søknad. 4 Kirkåsveien vel bevilges tilskudd inntil kr til å bygge ut veilysanlegg i samsvar med søknad. 5 Oppsitterne lang Færøyveien bevilges ikke tilskudd ved denne tildelingen. Tilskuddene totalt kr - finansieres med kr over disposisjonsfondet og kr over ansvarssted 6520 Vei- og gatelys. Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret avsatte i sak 8/ kr til søknadsbasert støtte til bygging av veilys. Formannskapet vedtok i sak 107/13 kriterier for tilskudd veilys: 1. Ordningene om søknadsbaserte tilskudd til veilys annonseres i Herøyfjerdingen. 2. Søknad fra utbyggere må inneholde følgende opplysninger: o Kart over området som skal utbygges som viser aktuell veistrekning er markert. o Plassering av lyspunkt på kartutsnitt. o Kostnadsoverslag for ferdigstilt anlegg. o Finansieringsplan. 3. Det gis tilskudd med inntil 30 % av godkjente anleggskostnader. Med bakgrunn i dette vedtaket ble ordningen annonsert i Herøyfjerdingen med søknadsfrist

26 Sak 155/13 Vurdering: Ved søknadsfristenes utløp var det innkommet 7 søknader: Veglys Skolnesveien Karolineveien (mangelfull inneholder ikke tegninger, kostnadsoverslag og finansieringsplan)) Øksningsveien (mangelfull er å betrakte som en søknad/anmodning om å renovere eksisterende veilysanlegg) Veilys Herøyholmveien Beboerne i Åsenveien Oppsitterne langs Færøyveien Kirkåsveien vel To av søknadene oppfyller ikke kravene som er stilt i F.sak 107/13 og er ikke vurderte i denne. De øvrige søknadene er komplette og i samsvar med vedtatte kriterier I vurderingen er det lagt til mva på innkjøpt materiell og tjenester, men dugnadsinnsats er medtatt uten mva. Tilskuddsgrunnlaget er korrigert i samsvar med dette. Ad veilys Skolnesveien: Søknaden omfatter bygging av veilys langs kommunal vei over en strekning på 430 m. Søknaden er komplett og kostnadsrammen ligger innefor det vi godkjenner. Korrigerte kostnader: Materiell inkl. mva kr Dugnadsinnsats kr Sum kr Det søkes om 30 % tilskudd som etter korrigering utgjør kr Ad Karolineveien: Mangelfull. Ad Øksninganveien: Omfatter renovering av eksisterende anlegg. Ad veilys Herøyholmveien: Søknaden omfatter bygging av veilys langs kommunal vei over en strekning på 400 m. Søknaden er komplett og kostnadsrammen ligger innefor det vi godkjenner. Korrigerte kostnader: Materiell inkl. mva kr Dugnadsinnsats kr Sum kr Side 26 av 28

27 Sak 155/13 Det søkes om 30 % tilskudd som etter korrigering utgjør kr Ad Beboerne i Åsenveien: Søknaden omfatter bygging av veilys langs kommunal vei over en strekning på 150 m. Søknaden er komplett og kostnadsrammen ligger innefor det vi godkjenner. Korrigerte kostnader: Materiell inkl. mva kr Dugnadsinnsats kr Sum kr Det søkes om 30 % tilskudd som etter korrigering utgjør kr Ad Oppsittere lang Færøyveien: Søknaden omfatter bygging av veilys langs kommunal vei over en strekning på 1000 m. Søknaden er komplett og kostnadsrammen ligger innefor det vi godkjenner. Korrigerte kostnader: Materiell inkl. mva kr Dugnadsinnsats (stipulert) kr Fellesføring Helgelandskraft kr Sum kr Det søkes om 30 % tilskudd som etter korrigering utgjør kr Ad Kirkåsveien vel: Søknaden omfatter bygging av veilys langs kommunal vei over en strekning på 600 m. Søknaden er komplett og kostnadsrammen ligger innefor det vi godkjenner. Korrigerte kostnader: Materiell inkl. mva kr Dugnadsinnsats kr Fellesføring Helgelandskraft kr Sum kr Det søkes om 30 % tilskudd som etter korrigering utgjør kr Det er avsatt kr til tilskudd utbygging av nye anlegg. Det er forutsatt tilskudd inntil 30 % medgåtte kostnader oppad begrenset til bevilget beløp. I 2013 er det i sum søkt om kr i tilskudd. Det er dermed søkt om mere tilskudd enn det er budsjettert. Side 27 av 28

28 Sak 155/13 For ikke å overskride budsjettet har vi tre mulige løsninger: Innvilge 30 % tilskudd av godkjente kostnader i den rekkefølge søknadene er kommet inn. Redusere tilskuddsatsen slik at alle tilskuddsberettigede tiltak får et lavere tilskudd enn forutsatt. Tilskuddet vil i tilfelle bli på om lag 20 % av godkjente kostnader. Innvilge 30 % til alle tilskuddsberettigede tiltak, men forutsette utbetaling over flere år. I utlysningen er det satt en søknadsfrist. Alle søknadene er mottatt innenfor fristen. Det er derfor vanskelig å rangere søknadene ut fra mottaksdato. Dersom vi reduserer tilskuddsandelen slik at alle som oppfyller kriteriene får reduserte tilskudd innenfor rammen på kr, kan veilysforeningene få problemer med å finansiere de planlagte utbygginger. Et annet alternativ er å innvilge tilskudd og foreta utbetaling over flere år slik at alle får 30 % tilskudd basert på B-2013 og framtidige bevilgninger. Vi har valgt å prioritere de anleggene hvor kost-/nytteeffekten er størst basert på trafikksikkerhet og tryggere skolevei. Det er innhentet opplysninger fra Herøy skole. Når man fordeler kostnadene på antall skoleelever (f.o.m. neste skoleår) får vi følgende tall: Skolnesveien: kr Herøyholmen: kr Arm Åsenveien: kr Færøyveien: kr Kjerkåsveien kr Dette er selvfølgelig ikke eneste kriteriet for trafikksikkerhet, men trygg skolevei veier tungt. Denne beregningen sier heller ikke noe om forventet befolkningsutvikling. Innstillingen omfatter tilskudd på samlet kr. Dette er kr over budsjett. Overskytende beløp finansieres over ansvarssted 6520 Vei- og gatelys. Det siste prosjektet er vurdert i saksframlegget og kan lett legges inn i vedtaket dersom det finnes rom for dette. Vedlegg: Mottatte søknader. Side 28 av 28