Møtet starter i formannskapssalen kl. 10:10. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:10 Komitè for levekår Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl. 09:00-10:00 Besøk i Bodø kunstforening, Storgata 9 Møtet starter i formannskapssalen kl. 10:10. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Kl. 10: IKT i helse- og omsorgssektoren v/ Terje Jørgensen Kl. 10: Den kulturelle skolesekken, planene for 2015 v/alice Sivertsen Kl. 10: Skolestrategi v/gisle Berg. Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 14/32 Samhandlingsprosjektet - fase 1 PS 14/33 SFO - Evaluering av skolefritidsordningens kvalitet og innhold PS 14/34 Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede PS 14/35 Tekniske hjelpemidler - organisering og videre arbeid PS 14/36 Referatsaker RS 14/16 Status "Framtida vårres del 2", utredninger og gjennomførte tiltak PS 14/37 Bo- og omsorgstilbud på kommunalt rusfelt fra 2015 Bodø, 20. november 2014 Else-Marie Torp (Krf) Leder Torill Eline Kristiansen Møtesekretær Side2

3 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5645 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /6 Organisasjonsutvalget /32 Komitè for levekår Bystyret Samhandlingsprosjektet - fase 1 - gjennomføring Forslag til innstilling: 1. Det opprettes en Barne, og familieenhet i 2015 som omfatter Familiesentrene, Helsesøstertjenesten, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge, Psykologtjenesten og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Oppvekst og Kulturavdelingen. Alle ansatte innen PPT 0 16 år samles økonomisk, personalmessig og faglig under nåværende fagleder som en egen virksomhet. PPT 6-16 vil fremdeles være en desentralisert tjeneste så nært barn og unge som mulig. Helsesøstertjenesten vil som før ha økonomisk, personalmessig og faglig ansvar, og legges som helhet inn i den nye enheten som egen virksomhet. Leder for den nye enheten skal ha overordnet personal og økonomiansvar for de to virksomhetene, samt for Fysio/Ergoterapitjenesten for barn og unge, Psykologtjenesten og Familiesentrene. Denne stillingen skal være pådriver av arbeidet i fase 2 og Finansiering av den nye enheten dekkes primært innen avdelingenes egne budsjetter. 3. Følgende føringer legges til grunn for oppfølgingen i fase to: Arbeidet med å lage et enklere, mer rasjonelt system for de som trenger langvarig koordinert oppfølging fra flere tjenester over tid prioriteres. Dette kan innebære en endret organisering i arbeidet med individuelle planer på tvers av avdelingene, og en mulig reorganisering av støttekontaktordningen, avlastning og utvidet SFO. Det skal utarbeides tverrfaglige møteplasser nærmest mulig brukerne/en dør inn. Forpliktende samhandlingsrutiner utarbeides med klar ansvars og oppgavefordeling. For aldersgruppen 0-6 år kan disse teamene knyttes opp mot familiesentrene. Fra 6 16 til de enkelte skolene. Familiesentrenes oppgaver spisses etter en faktabasert analyse fra de ulike tjenestene som har ansvar for barn og unge i de bydelene de omfatter. Barnevern, familiesenter, barnehage (herunder fagteamet) og grunnskole (herunder innsatsteamet og alternative læringsarenaer)vurderes hvordan de best skal samordne og samhandle framover. Arbeidet med samhandlingsreformen koordineres med dette utviklingsarbeidet. Det sees på om barne- og familieenheten på sikt skal ha ansvar for ungdom ut over 16 år. Side3

4 Endringer for Aktiv hverdag og frisklivssentralen blir framlagt som egen sak i Side4

5 Sammendrag Oppvekst og kulturavdelingen har siden 2004 hatt en stor oppvekstsatsing En oppvekstkoordinatorstilling har vært pådriver for å få fram utviklingsprosjekter, samt utviklet nye tilbud som ikke er lagt inn i linjeorganisasjonen. Eksempler på dette er familiesentrene, tirsdagstreffet og psykologtjenesten. Disse tverrfaglige tjenestene har blitt bygd opp ut fra endrede behov for barn og unge, og har vært basert på nasjonale anbefalinger og forskning på oppvekstfeltet. Nå legger vi disse tjenestetilbudene inn i beslutningslinja. Det andre hovedoppdraget er tjenesteutvikling for barn med behov for langvarige koordinerte tjenester (Barn med særlige behov) Kommunene har et lovmessig krav til å ha et system som ivaretar barns rett til koordinerte tjenester. Kommunene har valgt ulike modeller for å få til en effektiv utøvelse av dette ansvaret. I Bodø har tildelingskontoret som ligger i Helse og omsorg hatt dette ansvaret. Dette gjøres ved at ulike andre tjenester, hovedsakelig fra OK, eller fra foreldrene selv søker om å få en individuell plan. Tildelingskontoret besøker familien, gjør et positivt vedtak i nesten 100 % av sakene. Vedtaket sendes deretter til en person i Oppvekst og kultur som følger opp at planen blir utarbeidet i samhandling med foreldrene, det foretas et nytt hjemmebesøk og barnet tildeles en koordinator som skal følge opp planen sammen med de berørte tjenester. Vi ønsker å effektivisere saksbehandlingen sammen med de berørte parter, samt vurdere om dette ansvaret bør/skal flyttes nærmere der barnet er til daglig. Det vil også bli vurdert om vedtak må fattes da dette er en rettighet. En skarpere sortering på behovet for individuell plan bør gjøres. Dersom kommunen endrer sin saksgang på dette området må det sikres at kommunen har en oversikt over hvem som har disse planene, og en god dokumentasjon som gjør at vi sikrer barnets rettigheter. Vi har i dag et kapasitetsproblem med utarbeidelse av individuelle planer. Denne kan reduseres betraktelig ved en effektiv omorganisering. Denne konkretiseringen bør kunne leveres før februar 2015 som en egen politisk sak. Bodø kommune la i 2013 fram for Komite for levekår en statusrapport på Samhandlingsprosjektet. Samhandlingsprosjektets mål var å se på nye måter å øke kvaliteten på det samlede tilbudet til barn og unge med særlige behov. «Helhetlige tjenester på individnivå innebærer at tjenestemottaker får tjenester som er godt samordnet, og som tar tak i den helhetlige situasjonen til individet, og ikke de enkelte utfordringene hver for seg. Utredningen viste at dersom kvaliteten på tjenestetilbudet til denne målgruppen skal økes, kreves det en betydelig innsats på alle nivå i organisasjonen. Problemstillingene kan kreve at det gjøres organisatoriske endringer i måten å organisere tjenester på i myndighet og ansvarsforhold.» Prosjektet utredet ulike modeller og tallmateriale som har dannet et godt grunnlag for lederne i HO og OK som våren 2014 startet en prosess med tanke på et politisk beslutnings-grunnlag før jul. I Komite for levekår den ble det lagt fram en referatsak 2014/5645 som skisserte framdrift og mulig retning på arbeidet: Det opprettes en Barne- og familieenhet som består av: Familiesentrene, Helsesøstertjenesten, fysio-ergoterapitjenesten for barn og unge og psykologene. Begrunnelse: Dette gir en større mulighet for å få bedre koordinering mellom de ulike tjenestene, samt iverksette samordnede tiltak tidligere. Side5

6 For å sikre at kommunens spesialkompetanse i PPT brukes på rett plass til enhver tid, uavhengig av barnas alder og hvor de bor, så foreslås det i første omgang vurdert at - PPT 0 16 år skal sees samlet. - PPT 0-6 år fremdeles er samlokalisert med fagteamet, og at PPT 6-16 år fremdeles skal være desentralisert, tjeneste, med faglig koordinering og ledelse. - At det videre må avklares hvem som har det personalmessige ansvaret for de PPT-ansatte. Aktiv Hverdag og Frisklivssentralen legger opp til et tettere samarbeid, og gjennomgår sine målgrupper sammen basert på folkehelse og gruppetenkning i tilbudene. I en senere fase kan det sees på om det er naturlige forbindelseslinjer til støttekontaktordningen i miljøtjenesten. Ut fra samtidighetsprinsippet sees det spesielt på hvilke tverrfaglig fora og arbeidsmåter vi kan utvikle sammen med BUP og andre. KS sine pilarer og nye måter å ta i bruk brukerkompetansen på skal tas med inn i arbeidet til vurdering. Barn og unge trenger tidlig hjelp og hjelp som virker på sikt Barn og unge virker i hverdagen og må få hjelp i hverdagen Barn og unge trenger tjenestenettverk ikke tjenestekjeder Det barn og unge er opptatt av må tjenestene ikke gå glipp av Det søkes knyttet forskning til arbeidet for å sjekke ut om det blir et kvalitetsmessig bedre tilbud med de tiltak vi har igangsatt. Konsekvenser Tiltakene skal i utgangspunktet gjennomføres innenfor avdelingenes økonomiske ramme Ledelse for barne- og familieenheten vurderes ved intern omorganisering. Levekårskomiteen gav i møtet den sin prinsipielle tilslutning til arbeidet. Det foreligger nå en enstemmig anbefaling fra begge avdelingene om et første organisatoriske grep.(fase 1) Dette arbeidet må tas i flere faser, og forutsetter tett oppfølging i fase 2 og 3. Det er foretatt risiko-vurdering sammen med organisasjonene. De er positive til organiseringen, men spesielt opptatt av at den nye lederen må være en person med helhetssyn. Saken har vært oppe i AMU i OK-avdelingen. Det er enighet om at det blir viktig med drøftinger med de involverte organisasjonene. Det sees spesielt på rollen og oppgavefordelingen mellom PPT og skole. De endringer som foreslås medfører ikke oppsigelser eller overtallighet. Det er bred tilslutning til hovedmodellen, og enighet om at dette må følges ytterligere opp i tett samhandling med organisasjonene (jevnfør vedlegg fra risikovurderingen og AMU-OK). AMU HO behandler saken den Organisasjonsutvalget behandler saken den Saksopplysninger Når Bodø kommune ønsker å se på nye måter å øke kvaliteten på det kommunale tilbudet til «barn og unge med særlige behov» betraktes det som en videreføring av en stor innsats på oppvekst og levekårsfeltet over mange år. Fornyingsarbeidet sees i sammenheng med Oppvekstplanen, Rett tjeneste til rett tid, Familieveiviseren, Levekårssaken, «Vårres Unga Vårres framtid (FN`s barnekonvensjon), ny politisk organisering, og samhandlingsreformen. Side6

7 Bodø bystyre vedtok i april 2011 :»I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekår ivaretas på tvers av alle programområder. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestetilbudet reduseres.» Nyere føringer for arbeidet finnes vi i kommunens strategiske samfunnsdel ( ) under hovedmål 2:» Byen det er godt å bo i mangfold, levekårs og livskvalitet.» «og barn og unge med særlige behov stiller ekstra krav til kommunal tilrettelegging, da de ofte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Bodø kommune vil derfor vurdere nye måter å øke kvaliteten på det samlede kommunale tilbudet til barn og unge med særlige behov.» Som et ledd i arbeidet er det hentet inn eksempler /erfaringer og forskning på mulige veivalg for kommunen. Dette viser at denne problemstillinger er det mange kommuner som leter etter gode svar på. Arbeidet er blitt intensivert i år, blant annet på grunn av samhandlingsreformen. Kommunenes sentralforbund (KS) har invitert kommunene med på et prosjekt «God samhandling» som er drahjelp i arbeidet med samhandlingsreformen. Kommunen deltar i prosjektet som har samme overordnede mål som Bystyret vedtok i 2011 (se ovenfor) Vurderinger Som tidligere vedtak og utredninger viser så er det en felles forståelse fra politisk, administrativt hold, de tillitsvalgte og ikke minst fra brukerne om at vi har et forbedringspotensiale for barn med særlige behov. Gjennom dokumentasjon/brukermedvirkning i prosjektene «rett tjeneste til rett tid» og «familieveiviseren» kom det fram at for mange familier med barn som trenger langvarig koordinerte tjenester opplever at: 1. Tjenestene er for dårlig koordinerte i kommunen. 2. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenestene og kommunen er ikke god nok 3. Saksbehandlingen tar for lang tid 4. Tiltakene er ikke alltid tilpasset det de har behov for. 5. Tiltakene kommer ikke i gang tidlig nok Hva må til for å lykkes med denne tjenesteutviklingen? Mange kommuner strever med og har søkt ulike løsninger for å bli bedre på dette området. Flere modeller er utviklet. Det er ikke en organisatorisk modell som skiller seg ut, men KS har ved hjelp av Møreforskning kommet fram til en del faktorer som er avgjørende for at slik organisatoriske grep skal lykkes. Av de 80 utviklingsprosessene som har blitt bedre i sin tjenesteproduksjon så har de noen suksesskriterier: a. Ledelsesforankring (90%) Side7

8 Her er ledelsesforankringen av de berørte tjenestene i kommunen 100 % b. Kompetanse i tjenestene (89%) Bodø kommune har god kompetanse på feltet, nå lager vi muligheter for bedre samhandling. c. Felles etablerte møtearena Dette skal på plass i fase to i prosjektet. Den klassiske måten kommunene har arbeidet på er at hver tjeneste avgrenser hva den kan bidra med, og sender saken videre til neste tjeneste (tjenestekjedeprinsippet) Her tar man utgangspunkt i den tjeneste som brukeren kommer i kontakt med, og evt. blir henvist til neste tjeneste. Henvisningen tar tid, det kan bli dårlig koordinert fra brukernes ståsted, men kan være hensiktsmessig fra sektorsynspunkt. Det motsatte er å lage et system for samtidighet med de personene som brukerne mener er relevante å ha med, disse skal kunne gjøre de nødvendige avklaringer i møtet. KS støtter samtidighets-tenkningen i oppbygging av nye systemer. Dette vil ligge i bunn når nye tverrfaglige møteplasser skal etableres. d. Kjennskap til hverandres tjenester. Dette er godt etablert på ledernivå. Hvordan vil denne organisasjonsmodellen kunne gi en bedre tjeneste til brukerne? Den vil kunne gi mulighet for bedre koordinering og samtidighet av de resurser vi har til rådighet. Saksbehandlingen kan bli raskere, og tiltakene bedre tilpasset brukernes behov uavhengig av forvaltningsnivå på tjenestene. Vår modell er inspirert av Asker kommune. Så langt har Asker lykkes godt med de mål de har satt seg. En viktig erfaring derfra var at de dannet en Barne og familieenhet med flere tjenester som blir koordinert av en leder. RKBU (Regionalt senter for barn og unge, tilknyttet Universitetet i Tromsø) har fulgt deres prosess over tid, og lager fortsatt rapporter på resultater derfra. De kan også tenke seg et samarbeid med Bodø kommune. Dette fordi vi gjør noen av de samme grep som Asker, men i tillegg har vi familiesentrene i førstelinjen. BKPU har delansvar på nasjonalt nivå når det gjelder å utvikle familiesentermodellen i Norge. Spesielt interessant blir dette for oss i fase to hvor vi lager nye møteplasser nær brukerne. Hvordan måle at vi har får løst oppgavene bedre enn før med de grep vi gjør? KS-prosjektet Det er 5 konkrete forbedringsområder. I KS-prosjektet presenteres det ny metodikk for hvordan vi kan få sjekket ut fra brukerståsted om de systemene vi bygger opp samlet sett gir en bedre tjeneste. Disse eller andre systemer må vurderes brukt, slik at vi kan få evaluert arbeidet. Samhandlingsreformen Vi koordinerer dette arbeidet med Nordlandssykehuset for å sikre at dette sikrer en god vei inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Felles tallmateriale analyseres og gode ansvarsavklaringer i henhold til ny oppgavefordeling sikres her. Forskning Nordlandsforskning har søkt om midler for å følge utviklingen. Samarbeide med RKBU Side8

9 Konklusjon og anbefaling Ved å gjøre organisatoriske grep i denne saken så legger vi nå i grunnlaget for en bedre tjenesteutvikling for barn med behov for langvarige sammensatte tjenester. Videre blir Familiesentrene og psykologene lagt inn i linja under en Barne, og familieenhet. Fase 1. Omhandler vedtakspunktene 1 2. Disse grep legger til rette for bedre samordning og koordinering av ressurser, og dermed en mer effektiv organisasjon i forhold til oppgaveløsning. Disse grepene er det en høy grad av konsensus om, og bør kunne komme på plass i første halvdel av Fase 2 Omhandler vedtakspunkt 3. I tillegg til de punktene som er nevnt omhandler risikovurderingen flere aktuelle forslag som bør tas med i det videre arbeidet både i forhold til tjenesteutvikling og konsekvenser for ansatte.(se vedlegg) Arbeidet med utvikling av fase to bør starte parallelt med gjennomføringen av fase 1 med tanke på en politisk sak før sommeren I saken må det legges fram hvilke indikatorer vi skal utarbeide for å måle effekt av de endringene vi gjør. I første omgang kan de 5 forbedringspunktene i saksframlegget være indikatorer nok i forhold til tjenesteutviklingen som må skje på bakgrunn av de organisatoriske grep vi gjør. Fase 3 Vedlikeholde /etterspørre/analysere om vi har nådd de mål som ble satt, justere ved behov. Viktig å utvikle en kultur med forståelse for at endring av organisasjonen på bakgrunn av endrede behov i befolkningen vil være en kontinuerlig prosess. Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør for Helse og Omsorg Saksbehandler: Henny Aune Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør for Oppvekst og kultur Trykte vedlegg: 1. Risikoanalysen 2. Organisasjonskartet 3. Referat fra AMU -OK Side9

10 Notat til orientering Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Dato: Saksbehandler:... Henny Aune Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /5645 Arkivkode:... Risikovurdering Samhandlingsprosjektet Tilstede: Kristin Schenken Navjord (de første 45 min av møtet)ergoterapiforbundet og Bård Ottar Brekkan, Fysioterapiforbundet, Anders Eivik, FO-klubben, Trond Are Fjordtun, Utdanningsforbundet, Tor Erlend Nordhus, Sykepleieforbundet, Bjørg Apeland som sekretær og Henny Aune,Oppvekstkoordinator. Forslag til reorganisering ble lagt fram. Kvalitet : Alle organisasjonene var i utgangspunktet positiv til denne modellen så langt som den nå er utviklet. Den kan medføre et bedre tjenestetilbud., men organisasjonene var opptatt av at følgende momenter ble med i det videre arbeidet slik at intensjonene blir fulgt opp, og at merknadene følger saken. Sykepleierforbundet tok opp om navnet på den nye enheten burde ha ordet forebyggende med, da dette er veldig relevant for tjenesten. Forslag :»Barne,familie og forebyggingsenhet» BFF Viktig at det i fase 2 følges opp med avklaring av koordinerende enhet. Det var enighet om at dette var en forutsetning. Prosessen må følges tett opp framover dersom det skal lykkes. I risikovurderingen fra det forrige samhandlingsprosjektet så var en av de største risikofaktorene at ikke lederne var tilstrekkelig medvirkende, og ikke hadde samme syn på veien videre. Derfor var det viktig for NSF å spørre om dokumentet denne gangen er forankret i ledergruppen og at deres synspunkt er kommet tydelig fram. Alle lederne er nå enige om veien videre, og har vært aktivt medvirkende. Ved intern utlysning av leder for den nye enheten er det av avgjørende betydning at personen har et helhetssyn, og ikke bare representerer sin sektor dersom det er en fra de berørte sektorer som får stillingen. Det var stor enighet om dette. En felles gjennomgang av utlysningstekst og vanlig tilsettingsprosedyre vil kunne sikre dette. Det må utarbeides felles overordnede retningslinjer for prioritering av ulike barn/problemområder. «Barne- og familieenheten bør ha en felles holdning i forhold til hvilke grupper som skal prioriteres «.(Ergoterapitjenesten) Det var i utgangspunktet tilslutning til samtidighetsprinsippet, og at en analyse områdevis med utgangspunkt i familiesenterområdene kunne være en vei å gå for å se hvor satsingene må være ut fra en felles forståelse. Nivået under, de tverrfaglige møteplassene må det arbeides videre med. Det sees videre positivt på at det blir en PPT-tjeneste, med en leder med personal og økonomiansvar, men fortsatt en desentralisert tjeneste. Side10

11 Foreldreveiledningen må sees på. Hvorfor legges foreldreveiledningen ned i en tjeneste (f.eks i helsesøstertjenesten) og opprettes i barnevernet? Enighet om at vi må se mere helhetlig på slike behov. Det er en viktig jobb for den nye barne-og familieenheten- i fase to. NSF var veldig tydelig på at penger som kommer fra statsbudsjettet «øremerket» Helsesøstertjenesten skal gå til grupper de allerede er tiltenkt (jmf)normtall etc) og ikke til administrative stillinger. Viktig å bli godt kjent med hverandres kompetanse for at dette lykkes. Økonomi : I utgangspunktet skal eventuelle økte utgifter i forbindelse med denne tjenesteutviklingen dekkes innen avdelingenes eget budsjett. Sykepleierforbundet var opptatt av hvor finansieringen av den nye stillingen skulle tas fra. Personalkonsekvenser: Noen ansatte får nye ledere og samhandlingspartnere. Psykologene og familiesentrene vil bli lagt inn i linja. De som arbeider i PPT vil få en leder, og vi får en PPT-tjeneste «For at den nye modellen skal lykkes så må det være en fagleder for fysio/ergo for barn og unge som flyttes over, og en fagleder for psykologene». Organisasjonene var opptatt av dette for å ivareta faget inn i fellesskapet. Leder for Barne-og familieenheten får personal og økonomisk ansvar for enheten, men virksomhetslederne for PPT og Helsesøstertjenesten har økonomi og personalansvar. Div. utviklingsforslag fra organisasjonene til vurdering videre: Ergoterapitjenesten mener at:» Alle som yter tjenester til barn og unge må være i samme enhet. Dette for å samordne og koordinere tjenestene til det beste for barna og familiene, og til de enkelte skolene og barnehagene. Vi vil derfor se det svært hensiktsmessig at fagteamet er i samme enhet.(barne- og familieenheten)» Fagteam- og innsatsteam ligger i dette forslaget slik de er i dag organisatorisk. Sykepleierforbundet er videre opptatt av helsesøstertjenesten og utviklingen videre (fase 2) -ambulerende psykisk helseteam til barn og unge, kan det være aktuelt framover? -økt foreldreveiledningstilbud, det er stort behov for dette. -gruppetilbud til barn som strever psykisk? -tilbud til PIS-grupper (gruppe til barn av foreldre som har flyttet fra hverandre) i familiesenter, eller skole? Videre oppfatter NSF at det ikke er foreslått noen reduksjoner i stillinger i forslaget, men kun snakk om å «bruke ressursene vi har på en mer koordinert måte» som det kommer fram av dokumentet. Konklusjon så langt var at: Det er av avgjørende betydning at det blir en «driver» med helhetssyn som leder denne nye enheten. Altså at man finner en leder som ikke har særinteresser, men felles interesser hos de ulike gruppene. Dette er en kritisk faktor for det tverrfaglige samarbeidet i den nye organisasjonen. Risikovurdering samhandlingsprosjektet 2 av 3 Side11

12 Arbeidet med denne samhandlingen må følges opp i forhold til en koordinerende enhet som fungerer annerledes enn i dag, raskere tettere på med en dør inn og samtidighet av tjenestene for den målgruppen som trenger mest koordinering. Alle organisasjonene er opptatt av å være tett på i den videre utviklingsprosessen og forbedring av tjenestetilbudet. Med hilsen Henny Aune Oppvekstkoordinator Risikovurdering samhandlingsprosjektet 3 av 3 Side12

13 Legge psykologene og familiesentrene inn i linja /For å gi et bedre tilbud for barn med spesielle behov Endret organisering for å tilpasse organisasjonen tjenesteutvikling med fokus på brukerne. Samle kompetanse men beholde den utøvende delen desentralisert som før /nærmest mulig der barna er.(ppt/helsesøstertjenesten) Tydelig ledelse på tvers i en barne- og familieenhet Mulighet på ledernivå å legge til rette for tidligere hjelp/mindre dobbeltarbeid i tjenestene Muligheter for å bruke knappe ressurser der hvor barna trenger den mest ut fra en felles analyse på ledernivå om hvor vi bør bruke disse. (f.eks psykologene) Leder i barne-og familieenhetens oppgaver og ansvar utarbeides av ledergruppen i samhandling med kommunaldirektørene. Nye arenaer /møtesteder utvikles nær brukerne der det er et behov. Det gjennomføres risikoanalyse/organisasjonene blir hørt Innen boksene (firkantene) er ikke alle detaljer lagt det har vi god tid på. Rundinger betyr at det er tjenester som ikke er egen virksomhet Vurdere forvaltningsenhet /koordinerende enhet flyttet til barne- og familieenheten. Bydelstenkning m/familiesenterområdene som basis Familiesentrene spisses mer i oppgavene etter en faktaorientert analyse fra flere tjenester i området bruker vi ressursene på rett plass? Deler av barnevernet vurderes i fase to Tverrfaglige arenaer utvikles vår 2015 når ledelses strukturen er på plass. Kom.dir B.v B.hage/ fagteam Skole/inns atsteam Barnefam.enheten Kultur Flykt.k PPT. Fysio/ergo Psykolog/ familiesent erkoord. Helesøstertj e/jordm/fly ktninge-helsesøster Side13

14 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur AMU Dato: Saksbehandler:...Torill Kristin Svedhaug Telefon direkte: Deres ref.:...«ref» Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /502 Arkivkode: AMU - OK-avd, referat fra møte Dato: Møtestart: Sted: Rådhuset Til stede: Fra arbeidstakersiden: Anita Kalsen Utdanningsforbundet, Anne M. Larsos Kristiansen Fagforbundet, Bente Justad fung Hovedverneombud, Fra administrasjonen: Arne Øvsthus, Henny Aune, Torill K. Svedhaug, Ulrik B. Thomsen Ikke møtt: Bedriftshelsetjenesten Sak nr Sak/tema 1. Samhandlingsprosjektet politisk sak til levekårskomiteen og bystyret Orientering v/henny Aune Følgende innspill fra organisasjonene: - PPT som eksisterer nå, er ikke bare PPT men også tidligere spesialpedagogiske rådgivere ute i skolen - Delstillingen må gjenkjennes eller mister skolene ressurser - Må gjøres en god jobb sammen med rektorene i etterkant av beslutning - Ønsker ekstern utlysning - Lurt å skille PPT fra skolene administrativt - Viktig at de involverte blir tatt med i drøftinger - Ønsker en prosessdialog underveis Prosessen innebærer ikke oppsigelser eller overtallighet. Dette skal evalueres underveis. Alle organisasjonene var positive til modellen med de reservasjoner som foreligger. Torill K. Svedhaug referent Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: torill.k.svedhaug@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: Side14

15 AMU - OK-avd, referat fra møte av 2 Side15

16 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7168 A22 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/33 Komitè for levekår Bystyret SFO - Evaluering av skolefritidsordningens kvalitet og innhold Forslag til innstilling: Bodø kommune kan vise til gode lokale vedtekter og rammeplan for Skolefritidsordningen. Kvaliteten sikres med et godt system for evaluering, der hver enkelt enhet følger opp resultatene. Det sendes rapport til grunnskolekontoret innen 01. mai hvert år. Gjennomgang av tidligere sak PS14/12 Evaluering av skolens skolefritidsordning og orientering om stauts samt denne saks gjennomgang av hva og hvordan SFO drives i Bodø tas til orientering Sammendrag I denne saken redegjøres det for kvaliteten og innholdet i skolefritidsordningen (SFO) og skal sees i sammenheng med tidligere sak om evaluering og status. Saksopplysninger Bystyret vedtok følgende i sitt møte i PS12/193 «Økonomiplan årsbudsjett 2013»: Punkt 5 Kvaliteten i SFO tilbudet. Bystyret ber rådmannen gjennomføre en evaluering av SFO tilbudet og foreslår tiltak basert på denne for å sikre kvaliteten i innholdet i tilbudet. Saken legges frem til politisk behandling» Komite for levekår behandlet i sitt møte PS14/12 «Evaluering av skolens skolefritidsordning og orientering om stauts» følgende uttalelse ble gitt: «saken sendes tilbake for ytterligere utdyping rundt hva og hvordan SFO drives i Bodø» Side16

17 Forankring For at kommunen selv skal kunne vurdere kvaliteten på SFO tilbudet følges først og fremst opplæringsloven. SFO-tilbudet er forankret i: Opplæringsloven 13.7 skolefritidsordninga Stortingsmelding 30, «kultur for læring» kapitel 11 Stortingsmelding 16 ( ) ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Gjeldene læreplan: L-06 I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen. «Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Lokale vedtekter for skolefritidsordningen i Bodø kommune SFO skal regnes som en del av skolens totale virksomhet og skal bygge på skolens overordnede verdigrunnlag og kommunens skolestrategi. Det er rektor ved skolen som har det overordnete ansvaret for SFO. Skolen tildeles et samlet budsjett til drift av skole del og SFO-del. Skolefritidordringen skal ha en leder som er ansvarlig for den daglige virksomheten. Bystyret har bestemt at SFO bemannes med en voksen pr barn til stede. Bodø kommune tilbyr også sommer-sfo med egne priser og må bestilles uten om den ordinere plassen. Inntak av barn skjer ved den enkelte skole. Betaling for opphold følger de retningslinjer og satser som til en hver tid er vedtatt i bystyret. Det beregnes ikke søskenmoderasjon. Arbeid med kvalitet i SFO Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken i forhold til bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO. Det gjennomføres evaluering av SFO tilbudet hver vår. Denne evalueringsformen er ny og ble presentert i komite for levekårs PS 14/12. Evalueringen omfatter barna, foreldre og de ansatte. Denne evalueringen bidrar til å sikre kvaliteten i SFO tilbudet. Funn etter årlige evalueringer, konkretisert i en tiltaksplan for hver enkelt skole, dette følges opp av den enkelte enhetsleder. Oppsummert viser resultatene etter siste evaluering at elever, foresatte og ansatte i stor grad opplever tilbudet i SFO som godt. Det som har vært av mangler har blitt tatt tak i umiddelbart lokalt og har vært tema på SFO-leder nettverksmøte. Rammeplan og innhold i SFO-hverdagen Side17

18 Den politiske vedtatte rammeplan fra 2010 for SFO i Bodø kommune skal gi retningslinjer og føringer for innholdet i SFO. I SFO skal barna utvikle sin sosiale kompetanse og utvide sitt sosiale nettverk gjennom fri lek og organiserte aktiviteter. Barna skal kunne ta i bruk og videreutvikle de ferdigheter de tilegner seg i skolen i SFO Mål SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole gi barna et best mulig grunnlag for trivsel, læring og utvikling Gi familien trygghet for at barna blir ivaretatt på en god måte Barn med spesielle behov I 13-7 i Opplæringslova: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. I forhold til barn med spesielle behov tildeles ekstra ressurser etter behov og sakkyndig vurdering. Bodø kommune tilbyr friplass for barn med spesielle behov fra 5-7 klasse. Dette er et tilrettelagt tilbud, med mulighet til utvikling ut ifra egne forutsetninger. Det må sendes egen søknad om friplass. Med søknaden vedlegges dokumentasjon fra PPT, lege eller lignende Skolene sender søknad om styrket ressurs til barn med spesielle behov trinn 1-7 til grunnskolekontoret. Grunnskolekontoret tildeler ut fra søknaden en ramme på stillingsressurs til hver SFO i mai/juni og endelig fastsatt i slutten av august. Det er da opp til hver SFO å disponere denne ressursen på beste måte ut fra behovet gjennom skoleåret. Når det gjelder trinn 8-10 så omfattes ikke SFO-tilbud til barn med spesielle behov av Opplæringsloven. Det er derfor HOavdelingen som har ansvaret for finansieringen av dette tilbudet. Her har HO-avdelingen og OKavdelingen i samarbeid utarbeidet prosedyrer for dette tilbudet. Leksehjelp Fra 1. august 2014 gjelder nye regler for organisering av tilbudet om leksehjelp. Det er opprettet en arbeidsgruppe som ser på denne saken. Dette vil komme opp som sak vår Eksempler utenfra Når vi ser på andre kommuner tilsvarende Bodø kommune er det mange likhetstrekk rundt innhold og kvalitet i SFO. Bodø kommune ligger på et gjennomsnittlig prisnivå i forhold til øvrige kommuner. Kommune Vedtatt sats for 2014, hel plass Måltider inkludert Søskenmoderasjon Side18

19 pr måned Bodø Kr. 2320,- ja nei Tromsø Kr. 2610,- ja nei Ringerike Kr ,- ja ja Ålesund Kr. 2265,- ja nei Sarpsborg Kr. 2300,- ja ja Fauske Kr ,- nei nei Vurderinger Bodø kommune kan vise til gode lokale vedtekter og rammeplan for Skolefritidsordningen. Kvaliteten sikres med et godt system for evaluering, der hver enkelt enhet følger opp resultatene. Det sendes rapport til grunnskolekontoret innen 01. mai hvert år. Evalueringen brukes til å forbedre kvaliteten i SFO, samt som et verktøy til refleksjon og utvikling av SFO tilbudet. SFO-lederne jobber i lærendenettverk og har faste møtepunkt. Det tilbys et variert aktivitetstilbud samt læringsstøttene aktiviteter for alle barn. Når det kommer til kvalitetsfremmende trekk ved i innhold i SFO gir Utdanningsdirektoratet gode føringer for hva kvalitet i Skolefritidsordningen innebærer. Utdanningsdirektoratet bruker Bodø kommunes Rammeplan for SFO som eksempel på god kvalitet i SFO. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune kan vise til gode lokale vedtekter og rammeplan for Skolefritidsordningen. Kvaliteten sikres med et godt system for evaluering, der hver enkelt enhet følger opp resultatene. Det sendes rapport til grunnskolekontoret innen 01. mai hvert år. Gjennomgang av tidligere sak PS14/12 Evaluering av skolens skolefritidsordning og orientering om stauts samt denne saks gjennomgang av hva og hvordan SFO drives i Bodø tas til orientering Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Anette Killengren Trykte vedlegg: PS14/13 Evaluering av skolens SFO Side19

20 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7168 Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår Bystyret Evaluering av skolens SFO Forslag til innstilling Evalueringen av skolens SFO tas til etterretning. Sammendrag Evalueringen av tilbudet i SFO i kommunen ble initiert som bestilling via «Økonomiplanen ». Her ble rådmannen bedt om å gjennomføre en evaluering av SFO tilbudet, og foreslå tiltak basert på denne, slik at kvaliteten og innholdet i tilbudet blir sikret. Grunnskolekontoret har implementert og gjennomført flere tiltak for å sikre at SFO tilbudet er i henhold til gjeldende bestemmelser og av god kvalitet. Et av tiltakene som er iverksatt er etablering av et godt og formålstjenlig system og en struktur for oppfølging av SFO tilbudet som sikrer kontinuitet og kvalitetssikring over tid. Dette innebærer bl.a. oppfølging av funn etter årlige evalueringer, konkretisert i en tiltaksplan for hver enkelt skole og rapport til grunnskolekontoret innen 01. mai hvert år. Den tidligere evalueringsformen (foresatte - evaluering) har blitt revidert og utvidet i samarbeid med SFO lederne og rektorer til også å omfatte elevene og de ansatte. Arbeidet, herunder tiltakene, følges opp og «holdes varmt» gjennom: Kommunens og skolenes årshjul Skolenes kvalitetsprogram (1310.no) Utviklingsbesøk (gjennomføres av grunnskolekontoret) SFO nettverk Rektor nettverk Kommunale ledermøter med rektorer, inspektører og SFO ledere Grunnskolekontorets samlede evaluering av kommunens SFO tilbud bygger bl.a. på at den enkelte skole har gjennomført en evaluering av sitt eget SFO tilbud våren Skolenes tilnærming er basert på tre forhold: 1) foresatte evaluering, 2) brukerevaluering (elevene) og 3) skolens egenvurdering. Side20

21 Evalueringene har gitt skolene, og deres SFO, viktig informasjon om hvordan brukerne og de ansatte opplever kvaliteten på innholdet i SFO og tilbudet forøvrig. Evalueringene har også bidratt til innspill til kommunen, skolene og SFO om hva som må endres, forbedres og videreutvikles. Spesielt ønskes å fremheve tilbakemeldingene fra elevene. Oppsummert viser resultatene etter evalueringene at elever, foresatte og ansatte i stor grad opplever tilbudet i SFO som godt. Saksopplysninger Arbeidet med evalueringen av kommunenes SFO er forankret i forhold til: FN s barnekonvensjon, artikkel 12: Medbestemmelse («Vårres unga vårres fremtid») Opplæringsloven 13-7 «Skolestrategi i Bodø kommune» «Håndbok for skolefritidsordningen i Bodø kommune» Kvalitetsutvikling i SFO Utdanningsdirektoratets (heretter Udir) beskrivelse av faktorer som antas å ha betydning for kvaliteten i SFO. Beskrivelsen har utgangspunkt i prosjektet «Helhetlig skoledag» Bodø kommune har 17 skoler med et SFO-tilbud. 14 av disse er med i tallene nedenfor. Ved tidspunkt for evalueringene benyttet om lag 1300 elever SFO tilbudet i Bodø kommune (ca. 52 % av elevene i målgruppen) En kort/enkel gjennomgang av det innkomne materialet kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Høyere svarprosent på tilbakemeldingene fra de foresatte enn tidligere år (ca. 55 % svar, varierer fra 92,8 % til 30 %) Implementering av evaluering der «elevenes stemme» blir hørt har vært viktig. Disse viser at elevene i stor grad trives og har venner på SFO (ca.88 % av elevene som har svart har svart at de trives på SFO, 98 % av elevene som har svart har svart at de har venner på SFO) De foresatte er i stor grad fornøyde med tilbudet de opplever i SFO (95 % av de som har svart er fornøyde med tilbudet) Egenevalueringen av skolene har gitt skolens ledelse betydningsfull kunnskap om de ansattes opplevelse som grunnlag for videre utvikling tilbudet og voksenrollen i SFO Mange konkrete tilbakemeldinger fra elever, foreldre og ansatte som vil kunne bidra til å heve kvaliteten på SFO tilbudet, samlet og på hver enkelt skole/sfo. Evalueringen er lagt opp slik at skolene/ SFO skal analysere, reflektere og identifisere 3 4 områder som de skal ha fokus på i tiden fremover. Innenfor disse fokusområdene skal det iverksettes tiltak som på en systematisk måte skal bidra til å utvikle kvaliteten på innholdet og tilbudet i SFO. Eksempel fra en av skolene i evalueringene: Fokus og utviklingsområder for vår SFO fremover Opplevelse av inkludering ifm kompetansehevingstiltak til de som jobber i SFO Tiltak Bevisstgjøring om bruk av SFO-møter og planleggingsdager. Legge til rette for mer refleksjon over egen praksis og yrkesutøvelse. Synliggjøre/bevisstgjøre på hva slags kompetansehevingstiltak som faktisk kjøres. Sørge for en gjennomgang i personalet Forventet endring/ utvikling Målet er at hele personalet på SFO skal få en økt bevissthet omkring på hvilke arenaer kompetanse utvikles. Personalet skal også oppleve at de er med på den utviklingsprosessen vi er i gang med og hva den innebærer også når det gjelder kompetanse. Side21

22 Opplevelsen av utvalget av leker og annet utstyr Opplevelse av hvorvidt måltidene blir brukt som arena for sosial læring Opplevelse av rutiner når barnet kommer Opplevelse av variert lek og aktivitetstilbud Opplevelse av tilbudet om leksehjelp Garderobe på hvilke kompetansehevingstiltak som ønskes. Formidle til personalet hvilken type kompetanse som det eventuelt er ønskelig å øke. Lage en oversikt over status på leker og utstyr. Sørge for eventuelt innkjøp av nytt. Vi skal, sammen med SFO personalet, utvikle en plan for hvordan vi bedre skal kunne bruke måltidene som en arena for sosial læring. Oppfølging av hvordan planen blir fulgt opp i hverdagen. Sørge for at rutinene vi alt har knyttet til morgenvakten i SFO blir fulgt av alle. Det skal alltid være en voksen i eller i nærheten av garderoben når barna kommer om morgenen. Fokus på at det skal være et positivt møte med barn og foresatte. Synliggjøre på en bedre måte hvilke lek og aktivitetstilbud vi faktisk har. Mer aktiv bruk av hjemmeside samt ukeplan for SFO ut på Fronter. I tillegg skal vi fortsette arbeidet med å sørge for at vi alltid har et godt og tilpasset lek og aktivitetstilbud. Gjennomgang av tilbudet både blant SFO-personalet, men også blant lærerne. Vurdere om den modellen vi har valgt med 1 time leksehjelp 2X pr uke på en god nok måte ivaretar behovet for elevene på de to laveste trinnene. Sørge for at de foresatte er oppdatert på hva leksehjelpen innebærer (og hva den ikke innebærer) Sørge for at det øves i garderoben med elevene hver høst og vår. Følge opp at de reglene vi sammen med elevene har laget følges. Sørge for å «sveipe» over gulv med en mopp når det er behov for det. I tillegg til å være lydhør overfor hvilke kompetansehevingstiltak som er ønsket har vi også et mål om at alle i organisasjonen skal bli mer bevisst på hva som allerede tilbys/kjøres av tiltak for å utvikle og/ heve kompetansen. Det er et mål at leker og utstyr på SFO skal være oppdatert og helt til enhver tid. Målet er at måltidene i større grad blir brukt bevisst som en arena for sosial læring. Vi skal fortsette å møte barn og foresatte med smil og tydelig tilstedeværelse. Målet er at ingen av våre brukere skal uttrykke misnøye knyttet til rutinene når barn kommer. Målet er at barn og foresatte skal kjenne til og oppleve hva vi har av lek og aktivitetstilbud. Det er også et mål at barn og foresatte skal oppleve at vi stadig jobber med å forbedre tilbudet. Leksehjelptilbudet skal av barn og foresatte oppleves som et nyttig tilbud med aktiviteter som støtter opp om det læringsarbeidet som foregår i klassene. Målet er at garderobene skal se ordentlig ut. Klær og fottøy skal henge og ligge på sine respektive plasser. Det er et mål at elevene, med hjelp fra de voksne, selv skal være i stand til å holde orden i sine klær og sko. Skolene/SFO vil altså gjennom evalueringen utvikle en overordnet handlings-/tiltaksplan med bakgrunn i sine egne identifiserte fokusområder. Det vil være viktig at den enkelte skole/sfo implementerer denne planen og tiltakene i sin ordinære drift. Grunnskolekontoret har en klar forventning om at tiltakene følges opp og evalueres av rektor, inspektører og SFO-leder, og at disse kommer til uttrykk i skolens årshjul og kvalitetsprogram (1310.no). Det vil videre være avgjørende Side22

23 at fremdrift og gjennomføring av tiltak gjennomgås i alle relevante fora, slik at man sikrer nødvendig kommunikasjon/informasjon, samt medvirkning fra både ansatte, foreldre og elever. Det vil i tillegg til tiltakene på den enkelte skole/sfo være nødvendig med tiltak på et overgripende felleskommunalt nivå. Omfanget og innretningen på dette arbeidet vil måtte tilpasses, og være et produkt av, evalueringen sett under ett. Ett tiltak som, etter en kort analyse av det innkomne materialet, ser ut til å være felles for flere skoler er de foresattes behov for å utvikle og forbedre informasjonen mellom SFO/skole og hjem. Konklusjon og anbefaling Grunnskolekontoret er av den oppfatning at etableringen av et system som bl.a. innebærer årlige evalueringer med etterfølgende oppfølging vil bidra til å sikre kvaliteten og innholdet i SFO tilbudet i Bodø kommune over tid. Resultatene fra årets gjennomføring av evalueringene av skolenes SFO viser etter den foreløpige gjennomgangen at tilbudet i Bodø kommune i all hovedsak vurderes som godt av både elever, foresatte og ansatte. I de tilfeller hvor det er identifisert forhold som bør forbedres, utvikles og endres blir det laget konkrete handlingsplaner på hver enkelt skole, samt felleskommunale tiltak som vil være gjeldende for samtlige skoler/sfo. Videre oppfølging vil bl.a. foregå gjennom skolenes og kommunens årshjul og kvalitetssystem, som bl.a. innebærer gjennomføring av kontinuerlige evalueringer, utviklingsbesøk og årlig rapportering. Orienteringen om evaluering av skolenes SFO tas til etterretning. Saksbehandler: Heidi Einarson Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Evalueringen for foresatte Evaluering for elevene Evaluering for ansatte Felles tilbakemeldingsskjema til grunnskolekontoret Felles brev informasjon til foresatte om evalueringene Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side23

24 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /34 Komitè for levekår Bystyret Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede Forslag til vedtak 1. Det tilrettelegges for oppføring av omsorgsboliger med tjenester for unge voksne funksjonshemmede i OPT1 på Vollsetta. 2. Tilrettelagte boliger med tjenesteareal og fellesareal på Vollsletta skal eies av Bodø kommune. 3. Tiltaket iverksettes når investeringsmidler og driftsmidler er bevilget i budsjett/økonomiplan. Sammendrag Helse- og omsorgsavdelingen har samarbeidet med en foreldregruppe vedrørende medvirkning til boligfremskaffelse for deres seks voksne barn med behov for bolig med heldøgns bemanning jf. bystyrets vedtak i PS 13/42. Kommunens medvirkning er nødvendig for å få ivaretatt behov vedrørende anskaffelse av bolig, tjenesteareal og tjenestetilbud. I saken tilrådes det etablering av tilrettelagte omsorgsboliger med tjenesteareal og fellesareal på Vollsletta som eies av Bodø kommune. Tiltaket fordrer avsatte investeringsmidler til framskaffelse av boliger samt driftsmidler til tjenester. Saksopplysninger Bakgrunn Det vises til bystyrets vedtak i PS 13/42 vedr bo- og omsorgstilbud i Ragnar Schjølbergs vei 5. Formannskapet har i PS 14/179 fattet vedtak om å legge tomt i Ragnar Schjølbergs vei 5 ut for salg. Det har over en tid vært nødvendig å se på andre tomtealternativer og Vollsletta ses på som det klart foretrukne alternativ og er i samsvar med føringer fra bystyret i PS 12/193 med hensyn til beliggenhet. Foreldrene til de seks ønsker at deres voksne barn skal bo i samme bygning og eie sin egen bolig/leilighet. Foreldrene ønsker primært ikke en løsning med boliger, men ønsker at bygningen skal inneholde boliger til seks med fellesareal og tjenesteareal. Helse- og omsorgsavdelingen anbefaler bygging av omsorgsboliger ut fra foreliggende behov og med tanke hensiktsmessig organisering og rasjonell drift. Det er lagt føringer for at de resterende fire boligene skal tildeles beboere med behov for nærhet til tjenester. Side24

25 Forhold til planverk Områdereguleringsplanen for Vollsletta er behandlet i bystyret i PS 14/67. Det vises videre til bystyrets vedtak i PS 14/133 Reguleringsplan Vollsletta, løsning på innsigelse fra Jernbaneverket. Føringer fra tidligere vedtak Det vises til bystyret PS 13/42 «Boliger for unge med bistandsbehov», bystyret PS 12/193 føringer iht budsjett 2014, bystyret PS 12/13 retningslinjer for tildeling av kommunale boliger samt formannskapet PS 14/179 vedrørende salg av Ragnar Schjølbergsvei 5. Aktuelle lovhjemler Helse- og omsorgstjenesteloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens, lov og forskrift om offentlig anskaffelse samt husleieloven lovtekst i utrykt vedlegg. Andre opplysninger Husbankens virkemidler Som det fremgår av utrykt vedlegg til denne sak har Husbanken en rekke virkemidler for anskaffelse av bolig både i privat og offentlig regi for å sikre at vanskeligstilte kan skaffes en trygg og god bolig. Behovet for tiltaket er vedtatt i boligpolitisk handlingsplan som var vedtatt av bystyret i februar 2014, PS 14/10 under tiltak I rådmannens forslag til årsbudsjett/økonomiplan er tiltaket skissert med foreslåtte investeringskostnader på kr 15 mill i 2015 og kr 20,5 mill i Investeringer Totale investeringskostnader vil etter fratrekk for tilskudd fra Husbanken samt momskompensasjon utgjøre kr ,- Se utrygt vedlegg sak Drift tjenester: Årlige driftskostnader vil etter fratrekk for tjenester brukerne har per i dag samt refusjon 6 ressurskrevende brukere utgjøre kr ,- Se utrykt vedlegg sak Vurderinger Tjenestemottakerne vil ha behov for vedtak om omfattende helse- og omsorgstjenester fra Bodø kommune. Kommunen har ansvar for å medvirke til fremskaffelse av boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak. Det er hensiktsmessig å se på løsninger for fremskaffelse av boliger som tilrettelegger for best mulig bomiljø, hensiktsmessig organisering og rasjonell drift av lovpålagte kommunale tjenester. Helse- og omsorgsavdelingen anbefaler etablering av totalt 10 leiligheter/boliger i bygningen. I tillegg til de seks brukerne denne sak omhandler, vil fire beboere med behov for trygghet ved å ha nærhet til tjeneste kunne etableres i boliger i samme boligkompleks. Dette for å gi flere med behov for tilrettelagt bolig mulighet til å få en bolig i nær framtid. Sambruk av helse- og omsorgspersonell vil være kostnadsbesparende. Kommuneadministrasjonen anbefaler at omsorgsboligene med tjenesteareal og fellesareal etableres som kommunale utleieboliger på Vollsletta i OPT1. Foreldrene til de seks ønsker at deres barn skal eie boligene selv. Kommuneadministrasjonen anbefaler ikke salg og lånefinansiering med f.eks startlån ut fra brukerens kjente inntekt og formue. For å imøtekomme leietakernes ønske om trygghet for leieforholdet vurderes det rimelig at kommunen inngår tidsubestemte leiekontrakter. Side25

26 Konklusjon og anbefaling Med forankring i boligpolitisk handlingsplan og rådmannens forslag til årsbudsjett/ økonomiplan anbefales tilrettelegging for oppføring av omsorgsboliger med tjenester for unge voksne funksjonshemmede på Vollsetta. Finansiering gjennomføres under forutsetning av tilskudd fra Husbanken og eventuelt at momskompensasjon tilgodeses byggeprosjektet. Det anbefales at tilrettelagte boliger med tjenesteareal som etableres på Vollsletta eies av Bodø kommune. Investerings- og driftsmidler innarbeides i budsjett/økonomiplan. Saksbehandler: Reidar H. Skogli Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: Vedlegg sak Vedlegg hjemler, virkemidler Vedlegg investering og drift Vedlegg kostnads- og finansieringsoversikt Skisser omsorgsboliger i OPT1 <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side26