Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING. Sammendrag. Parallellsesjoner

Transkript

1 Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING Sammendrag Parallellsesjoner

2

3 Sesjon 1 Demens Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING

4

5 IVARETATT ELLER GLEMT? En studie om ivaretakelse av psykososial helse hos eldre hjemmeboende personer med demens Stipendiat: Anette Hansen Veiledere/deltakere: Solveig Hauge (hovedveileder) og Ådel Bergland Ansvarlig institusjon: Høgskolen i Telemark, Institutt for helsefag Prosjektperiode: Finansieringskilder: Høgskolen i Telemark og forskningsmidler fra Norsk sykepleierforbund I Norge er det i dag cirka personer med demens, over halvparten av disse bor i eget hjem. Antallet personer med demens vil trolig fordobles innen Nasjonale føringer legger til grunn at innbyggerne skal kunne bo i eget hjem lengst mulig, og få dekket sine behov for pleie- og omsorg der. St.meld. nr. 25 Mestring, muligheter og mening, Kvalitetsforskriften, Verdighetsgarantien og Aktiv Omsorg er dokumenter som fremhever betydningen av en verdig, meningsfull hverdag hvor vektlegging av sosial-, kulturell- og fysisk aktivitet står sentralt. Igjennom disse føringene er kommunene gitt et ansvar å vektlegge faktorer som har betydning for den enkeltes psykososiale helse. Pasienter med demens kan ha problemer med selv å formidle og ivareta sine psykososiale behov. God behovsavklaring og vektlegging av helsepersonells kompetanse og holdninger blir derfor sentralt for at kommunene skal kunne gi disse pasientene tilrettelagte og helhetlige tjenester. Hensikt Hensikten med denne studien er å frembringe mer kunnskap om hvordan psykososiale behov til hjemmeboende, eldre pasienter med demens forvaltes og utøves i praksis. Hvordan vektlegger og kvalitetssikrer de som tildeler og utøver tjenesten ivaretakelsen av pasientenes psykososiale helse. Metode og materiale Studien har i hovedsak en kvalitativ tilnærming. Da studien søker å få mer kunnskap om helsepersonells opptatthet og bevissthet omkring ivaretakelse av psykososial helse og behov, hos hjemmeboende eldre med demens, innlemmes både de som innvilger hjemmetjenester og de som utøver tjenesten. Datainnsamlingen har foregått ved hjelp av fokusgruppeintervjuer, med de som tildeler tjenesten (tildelingskontor) og de som utøver tjenesten (ansatte i hjemmetjenesten). Ytterligere data er innhentet via dokumentgjennomgang av anonymiserte vedtak om innvilget hjemmetjeneste og dagsenteropphold. Fire Østlandskommuner fra tre ulike fylker deltar i studien. Resultater og konklusjon Studiens datamateriale er samlet inn og analysearbeidet pågår. Analytiske utfordringer og foreløpige funn vil bli presentert.

6 HELSEFREMMING OG DEMENS Solveig Hauge 1), Kristin Helleberg 1) og Karin Thorvik 2) 1) Høgskolen i Telemark, 2) St. Hansåsen Undervisningssykehjemmet, Porsgrunn Kontaktperson: solveig.hauge@hit.no Helsefremming er i liten grad drøftet og anvendt i omsorg for personer med demens. Dette kan ha noe å gjøre med at helsefremming i mange tilfeller blir forstått og framstilt som en kognitiv ressurs, som for eksempel i Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng (OAS). Teorien legger vekt på menneskets potensialer til å mestre stress og utfordringer på en helsefremmende måte. Sentrale komponenter i teorien er begrepene; forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet. Antonovsky hevder at det er sjelden at en person med lav evne til å forstå har høy evne til å håndtere og oppleve mening Hensikt Formålet med presentasjonen er å utforske og drøfte om Antonovskys teori er anvendelig og nyttig som faglig tilnærmingsmåte i omsorg for personer med redusert kognitiv kapasitet. Metode Utgangspunkt for analysen er emirirsk data fra et prosjekt som hadde som formål å beskrive god omsorg for personer med alvorlig demens. Data ble samlet inn ved deltakende observasjon fra november 2011 til februar Fra datamaterialet er det valgt ut en spesiell situasjon. Denne situasjonen blir analysert og drøftet i lys av Antonovskys teori. Resultat Diskusjonen kretser rundt spørsmålene; Hvor viktig er kognitiv kapasitet for en helsefremmed tilnærming? Er det mulig å arbeide helsefremmende med personer som har redusert kognitiv kapasitet? Konklusjon Analyse og drøfting konkluderer med at for personer med demens er det mulig å arbeide helsefremmende ved å arbeide mot å styrke en persons opplevelse av mening, noe som i neste omgang kan føre til at en personer med demens kan håndtere situasjoner de står oppi.

7 PÅRØRENDE - VIKTIGE I PASIENTMEDVIRKNINGSPROSESSEN? Ann Karin Helgesen førsteamanuensis 1) 1) Høgskolen i Østfold for studien Det er begrenset med studier som omhandler pårørende til beboere ved skjermet avdeling for personer med demens sin rolle i pasientmedvirkningsprosessen. Hensikt: Å utforske hvordan pårørende til beboere ved skjermet avdeling for personer med demens erfarer sin rolle i pasientmedvirkningsprosessen. Materiale og metode Studien har et eksplorativ design og metodologisk tilnærming er «Grounded Theory». I alt 24 intervju ble utført med 12 nære pårørende. Funn Pårørende forflyttet seg mellom ulike roller for å sikre beboerens velbefinnende. Dette innebar beboerens velvære og verdighet, hvilket var selve målet for pårørendes medvirkning. Kategoriene å være besøker, å være talsperson, å være vokter og være link til verden utenfor beskriver de ulike rollene. Ulike situasjoner og betingelser trigget ulike roller. Pårørendes rolle i pasientmedvirkningsprosessen var også påvirket av deres vilje og evne til å medvirke, deres oppfatning av beboerens tilstand, graden av emosjonell nærhet til beboeren, deres oppfatning av personalets ferdigheter og deres tillitt til personalet. Konklusjon Pårørende må sees og få mulighet til å være en ressurs i pasientmedvirkningsprosessen, da deres rolle er avgjørende for å sikre beboerens velvære og verdighet. Pårørendes medvirkning er viktig for kvaliteten på pleien som ytes. Det bør rettes mer oppmerksomhet til å initiere bedre samarbeid mellom pårørende og personell da dette kan virke positivt både for beboerens og pårørendes velvære. Studien i sin helhet kan leses i Journal of Clinical Nursing. Helgesen, Ann K., Maria Larsson, and Elsy Athlin. How do relatives of persons with dementia experience their role in the patient participation process in special care units? (2013):

8 FYSISKE OG SOSIALE AKTIVITETER FOR HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS ERFARINGER FRA PÅRØRENDE Ulrika Söderhamn 1), Sissel Eriksen 2) og Bjørg Landmark 2) 1) Universitetet i Agder, Senter for omsorgsforskning Sør 2) Drammen kommune, Senter for omsorgsforskning Sør Å være pårørende til en hjemmeboende person med demens er kjent å være en tung byrde. I Drammen kommune er det startet et aktivitetssenter, Villa Fredrikke, med sykepleiere og frivillige som tilbyr hjemmeboende personer med demenssykdom, i tidlig fase, deltakelse i fysiske og sosiale aktiviteter og støtte til pårørende. Hensikt Å belyse erfaringer fra pårørende til personer med demens i tidlig fase som har deltatt i organiserte fysiske og sosiale aktiviteter ved Villa Fredrikke. Materiale og Metode: Studien har en kvalitativ design. Ti pårørende, barn eller ektefelle, ble inkludert i studien. To fokusgruppeintervju med fem deltaker i hvert intervju ble gjennomført. Intervjuteksten ble analysert med manifest og latent innholdsanalyse. Resultater To kategorier fremkom i den manifeste analysen: «Avbrudd i hverdagen» og «Bli sett og passet på». To subkategorier til hver kategori ble identifisert: «Behov av avlastning» og «Meningsfulle aktiviteter» respektive «Bli bekreftet» og «Dele erfaringer og få råd og hjelp». Kategoriene ble fortolket (latent analyse) i et overordnet tema: «Tilfredshet med tilpassede aktiviteter og gruppemøter formidlet med en person-sentrert omsorg». Pårørende opplevde økt velvære da de fikk avlastning og da de så at personene med demens fikk en ny hverdag gjennom Villa Fredrikke. Personene med demens ble gladere og mer oppmerksomme ved å delta i aktivitetene. De pårørende fikk mulighet til å delta i gruppemøter sammen med andre pårørende. Dette opplevdes som en god støtte i en vanskelig situasjon og de følte seg alltid sett og velkommen når de kom til Villa Fredrikke. Konklusjon For at et aktivitetssenter for personer med demens i tidlig fase skal kunne gi personene med demens en ny hverdag og støtte til de pårørende er det helt avgjørende at personalet har høy kompetanse innen demens og kan gi en personsentrert omsorg.

9 DET PERSONLIGE ROMMET. OM SÅRBARHET VED KROPPSLIG NÆRHET NÅR KOGNITIVE EVNER ER SVEKKET. Anne-Margrethe Støback, Universitetslektor, Master i helsefag - studieretning helse og omsorgstjenester for eldre, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Vi har alle et personlig rom, en grense for hvor fysisk nært vi vil ha andre mennesker. Personen med demenssykdom er utsatt for mange tap som; svekket oppmerksomhet, svekket vurderingsevne og svekket dømmekraft. Personen sin opplevelse av omgivelsene kan dermed endre seg. Opplevelsen av å være ubeskyttet oppstår når andre personer, som personalet i hjelperelasjonen, kommer fysisk nær. Det kan forståes som en invasjon av det personlige rom. Og det igjen kan utløse uro ved sinne eller fortvilelse. Slik uro kan personalet i en sykehjemsavdeling oppleve som utfordrende atferd og det gjøre hjelperelasjonen vanskelig. Hensikt Hensikten med arbeidet som ble gjort var å tydeliggjøre at som enkeltpersoner forholder vi oss til omgivelse med våre tanker, og med vår kropp. Dersom kognitive endringer skaper behov for hjelp og omsorg, må omgivelsene forstå til at den kroppslige tilnærmingen kan oppleves som en trussel heller enn som et tilbud om hjelp. Material og metode Innsamling av data er gjort ved å samle praksis- fortellinger i løpet av gjennomføring av et kompetanseprogram rettet mot personalet i sykehjem. Kompetanseprogrammet omhandlet forståelse og mestring av utfordrende atferd. Fortellingene er analysert sammen med personalet, og gjennom refleksjon brukt som redskap for å forbedre praksis. Resultater Fortellingene viser situasjoner som oppleves vanskelig for personalet. Men personalet ser at uro kan skyldes en naturlig reaksjon fra pasienten fordi de vil forsvare seg mot en opplevd trussel. Refleksjonen over slike situasjoner, hvor forståelse for pasientens opplevelse og en bevissthet om det personlige rom, viser seg å bidra til å forebygge vanskelige situasjoner i møte med pasienter med kognitiv svikt. Gjennom oppmerksomhet på egen atferd kan personalet forebygge utfordrende situasjoner, og de opplever også større trygghet i mestring av tilsynelatende uforutsigbare hendelser.

10

11 Sesjon 2 Overgang til, mellom og tilbake til tjenester Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING

12

13 SPYDSPISS ABILDSØ KORTTIDSAVDELING SOM LÆRINGSARENA Lene Svendsen, Turid Mood,Torunn Wibe Utviklingssenter for sykehjem i Oslo, Abildsø sykehjem. Signaler fra ordinære korttidsenheter etter samhandlingsreformen, er at pasientene kjennetegnes av behov for mer avansert behandling og sykepleie. Det mangler både nødvendig kompetanse og utstyr til å håndtere dette, og mange ansatte føler seg utrygge på de utfordringer de står ovenfor. En rapport fra Helsedirektoratet (Samhandlingsstatistikk ) ett år etter samhandlingsreformens oppstart, beskriver at antall reinnleggelser har økt. Evaluering i 2012 av fire spesialiserte korttidsenheter - et samhandlingsprosjekt, beskriver færre reinnleggelser etter innleggelse til spesialiserte korttidsenheter. Korttid 1, Abildsø sykehjem (tidligere spesialisert korttidsenhet) ble vurdert til å besitte en type kompetanse alle korttidsenheter burde ha, og vi ønsket derfor å bruke dette unike fagmiljøet til å gjennomføre et prosjekt med fokus på kompetanseheving i Oslosykehjemmenes korttidsavdelinger. Mål/hensikt Økt trygghet i håndtering av korttidspasienter med behov for mer avansert behandling og sykepleie ved: Økt kompetanse til å håndtere akutt og kritisk syke Økt handlingskompetanse Økt fokus på fagutvikling Materiale og metode Tre ulike korttidsavdelinger ble valgt ut til å være med i prosjektet. Prosjektgruppen dro til alle korttidsenhetene for å presentere prosjektet, bli kjent med enheten og de ansatte og så hvordan de organiserte sin avdeling. De ansatte på de involverte korttidsenhetene fikk hospitere på Korttid 1, og alle korttidsenhetene fikk teoretisk undervisning og opplæring i prosedyrer av prosjektgruppen på eget arbeidssted. Det ble utarbeidet et stort undervisningshefte til alle ansatte, som det ble undervist fra og som kan brukes som oppslagshefte videre. Resultater Evaluering fra prosjektdeltakerne er foreløpig svært god, og i oktober vil prosjektet være avsluttet og vi kan presentere fullstendig evaluering. Konklusjon Kunnskap gir trygghet. Undervisning til hele personale på avdelingen er vesentlig for å bygge størst mulig faglig trygghet hos alle og sikre en god implementering av nye rutiner. Kontakt: lene.svendsen@sye.oslo.kommune.no

14 ERFARINGAR MED SJUKEHUSOPPHALDET OG DEN FØRSTE TIDA ETTER UTSKRIVING 1 Ranveig Boge, sjukepleiar/cand.san., 2,3 Stig Harthug, professor II/ dr.med. 1 Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus 2 Seksjon for pasientsikkerheit, FoU-avdelinga, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 3 Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Norge E-post: Ranveig.Marie.Boge@helse-bergen.no Kvar tredje nye brukar av omsorgstenester blir re-innlagt i sjukehuset, og det er ein samanheng mellom dette, tilhøve ved sjukehus og lengd av opphald. Sjukdom påverkar den helserelaterte livskvaliteten og pasientar si vurdering av helse og funksjon gir viktig informasjon. Pasienterfaringar og re-innlegging av eldre i somatiske sjukehus er to nye kvalitetsindikatorar, indirekte mål på kvalitet innan et område, utgitt av Helsedirektoratet i Mål/Hensikt Formålet med studien er å få kunnskap om eldre pasientars helserelaterte livskvalitet samt erfaringar med sjukehusopphaldet og den første tida etter utskriving. Materiale og metode Studien inkluderer 250 menn og kvinner over 65 år med hoftebrot, kols eller hjartesvikt innlagt meir enn 24 timar, og som er i stand til å gje fritt informert samtykke. Deltakarane må vera i stand til å fylle ut spørjeskjema utan hjelp og ikkje ha fast plass i sjukeheim. Metoden er spørjeskjema som kartlegg fysisk og mental helse, angst og depresjon, usikkerheit ved sjukdom, trøttheit og utmatting, subjektive helseplager og erfaringar med sjukehusopphaldet. I tillegg blir det stilt spørsmål knytt til problem etter utskriving, kva type omsorgstenester pasientane mottar, kor dei oppheld seg dei første 30 dagar etter utskriving og re-innlegging i sjukehus i dette tidsrommet. Skjema blir svara på i sjukehuset og ein månad etter utskriving. Resultat Data frå om lag 100 pasientar er samla inn i perioden juni 2013 april Konklusjon Resultata vil bli presentert i eit internasjonalt tidsskrift i løpet av Konsekvensar for praksis Studien kan tilføre nyttig kunnskap i forhold til kvalitetsmåling og pasientsikkerheitsarbeid ved overføring av pasientar frå sjukehus til primærhelseteneste.

15 HELSEPERSONELLS INFORMASJONSPRAKSIS VED UTSKRIVELSE AV PASIENTER FRA SYKEHUS Torunn Wibe 1) 2), Mirjam Ekstedt 3) 4) og Ragnhild Hellesø 2) 1) Utviklingssenter for sykehjem i Oslo, Abildsø sykehjem, 2) Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo, 3) KTH, Skolan för teknik och hälsa, 4) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, Oslo universitetssykehus Helsetjenesten i Norge er i økende grad preget av korte sykehusopphold, involvering av mange forskjellige helsearbeidere og spesialister, samt at stadig mer helsehjelp ytes i kommunehelsetjenesten. Dette stiller store krav til utveksling av informasjon når pasienter utskrives fra sykehus. Mål/Hensikt Å undersøke sykepleiere og legers praksis med å informere pasienten ved endt sykehusopphold, samt informasjon til helsepersonell i kommunehelsetjenesten som skal gi pasienten videre helsehjelp. Materiale og metode Vi brukte en kvalitativ tilnærming med intervju av 22 sykepleiere og leger i sykehus. Resultater I sykepleiernes og legenes beskrivelser av informasjonspraksis ved utskrivelse av pasienter fra sykehuset identifiserte vi to hovedtemaer: 1) Informasjon blir produsert i parallelle prosesser, basert på sykehusrutiner og profesjonelle normer. Det vil si at sykepleier i sykehuset informerer sykepleiere i hjemmetjenesten og sykehuslege informerer fastlege. Hjemmesykepleier vet normalt ikke hva fastlegen er informert om og fastlegen vet ikke hva hjemmesykepleier er informert om fra sykehuset. 2) Utfordringer knyttet til å tilpasse informasjon til ulike mottakere. Informantene i vår studie var opptatt av at informasjon som pasienten skal lese må tilpasses pasienten. De var derfor skeptiske til å tilby pasienten kopi av den informasjonen som sendes til hjemmesykepleier og fastlege. Pasienten får et eget informasjonsskriv som er ment å være mer forståelig for pasienten. Konklusjon Den beskrevne informasjonspraksisen tar ikke høyde for at pasienten kan ha interesse av å vite hvilken informasjon hjemmesykepleier og fastlege har fått fra sykehuset. De parallelle informasjonsprosessene og mangel på transparens kan være til ulempe for tverrfaglig samarbeid om pasienten i kommunehelsetjenesten. Dersom informasjonspraksis skal endres slik at den bidrar til mer transparens for pasienten, samt mellom de partene som skal gi pasienten videre helsehjelp i kommunen etter utskriving fra sykehus, må både sykehusets rutiner og profesjonelle normer tas med i betraktning. Dette handler ikke bare om holdninger hos den enkelte helsearbeider. Kontakt: torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no

16 GOD OMSORG FOR ELDRE PASIENTER I OVERGANGSFASEN FRA SYKEHUS TIL EGET HJEM - SYKEPLEIELEDERES ERFARINGER Bjørg Dale 1) Sigrun Hvalvik 2) 1) Universitetet i Agder 2) Høgskolen i Telemark Eldre pasienter skrives ut fra sykehuset sykere og mer avhengig av hjelp enn før, og med større risiko for reinnleggelser. Det å overføre pasienter mellom ulike avdelinger eller ulike nivåer i helsetjenesten kan by på problemer og utfordringer for pasienten, men også for de som er videre ansvarlige for å gi pasienten riktig og god behandling og pleie. I tillegg kan det ha økonomiske konsekvenser. Overføring av pasienter er derfor ansett som et viktig område for forbedring, både når det gjelder kvalitet på omsorgstjenestene og pasientsikkerhet. Ledere i hjemmetjenesten spiller en betydningsfull rolle for å fremme samhandling og for å bidra til bedre kvalitet på omsorgen til eldre pasienter som er i en overgangsfase fra sykehus til eget hjem, og med fortsatt behov for å motta omsorgstjenester. Mål/hensikt Å få innsikt sykepleielederes erfaringer med å administrere pleie til eldre personer i overgangsfasen fra sykehus til eget hjem, og med fortsatt behov for å motta profesjonell omsorg i hjemmet. Materiale og metode Et fenomenologisk hermeneutisk design med semistrukturerte intervjuer med ti sykepleieledere i hjemmesykepleien, fem fra Aust-Agder og fem fra Telemark. Resultater Sykepleielederne i hjemmetjenesten: måtte forholde seg til motsetningsfylte verdier opplevde utfordringer knyttet til organisering og samarbeid på tvers av nivåer ble utfordret av manglende samsvar mellom krav om effektivitet og kompetanse, og tilgjengelige ressurser måtte tenke praktisk og funksjonelt for at den enkelte pasienten skulle få mest mulig kompetent pleie Konklusjon Sykepleielederne hadde et omfattende ansvar som innebar utfordringer og ofte tøffe prioriteringer knyttet til organisering, ansatte, pasienter og omsorgsutøvelse. For å tilrettelegge for pleie av høy kvalitet var de fleksible og pragmatiske, og tok stort individuelt ansvar. Dette ansvaret medførte ofte etiske og profesjonelle dilemmaer.

17 Sesjon 3 Rus, psykiatri og utviklings- hemming. Ernæring. Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING

18

19 OMSORGSKVALITETER I PROFESJONELL PRAKSIS MED PERSONER SOM HAR UTVIKLINGSHEMMING AV ALVORLIG GRAD Laila Luteberget og Anita Gjermestad Diakonhjemmet Høyskole, Institutt for vernepleie og ergoterapi laila.luteberget@diakonhjemmet.no anita.gjermestad@diakonhjemmet.no Voksne personer med utviklingshemming av alvorlig grad er en uensartet gruppe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hovedutfordringen til denne brukergruppen er deres begrensede muligheter til å uttrykke seg språklig og på denne måten påvirke eget tjenestetilbud. I tillegg til kommunikasjonsvansker har brukergruppen ofte store bevegelsesvansker og omfattende utfordringer knyttet til både psykisk og somatisk helse. I kommunale botilbud opplever personalet at det påhviler dem et stort ansvar for å ivareta beboernes omsorgsbehov. Metode I denne presentasjonen beskrives en metodisk tilnærmingsmåte i et fagutviklingsprosjekt initiert av ansatte i en omsorgsbolig for personer med utviklingshemming i alvorlig grad. Fokus er omsorgskvaliteter. Metodikken i prosjektet bygger på en forståelse av at egen praksis er en unik læringsarena (Tiller 1999, Cohen & Manion 1998). Inspirert av aksjonsforskning og aksjonslæring var utgangspunktet for prosjektet knyttet til personalets egne erfaringer og utfordringer. Resultat Å lære av egen og andres praksis innebærer å skape et læringsmiljø der en verdsetter og ser betydningen av å utveksle erfaringer i den hensikt å utvikle større innsikt i egen praksis (Alvsvåg 2007, Lundstøl 1999, Steen-Olsen og Postholm red. 2009). For å stimulere til en lærende omsorgskultur blant de ansatte i bofellesskapet ble personalets egne fortellinger fra omsorgsarbeidet med beboerne en kilde til refleksjon som var kime til ny kunnskap og innsikt. Konklusjon Refleksjoner knyttet til det å utvikle bevissthet om det å ta beslutninger på vegne av andre, engasjement i forhold til å utvikle forståelse for den enkeltes uttrykksform, bevissthet om maktdimensjonen i en asymmetrisk relasjon, hvordan skape lærings- og livsutfoldelse i hverdagslivet. Mønstrene i personalets refleksjoner kan beskrives som moralsk-praktiske innsikter knyttet til forståelse av den Andre (beboerne) og hva som er den gode profesjonelle handlingen og væremåten i møte med den enkelte beboer.

20 KLIENT- OG RESULTATSTYRT PRAKSIS (KOR) I PSYKISK HELSE- OG RUSTJENESTEN Navn: Kristin Skutle, Kaja Ostling, Bærum kommune Nasjonale føringer og Bærum kommunes planer legger alle stor vekt på brukermedvirkning. Pasienter og brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere pasienter og brukere i behandling og valg av tjenestetilbud 1. KOR er brukermedvirkning i klinisk praksis og systematisk tilbakemelding fra bruker i hvert møte om nytten av behandlingen og av prosessen gjennom bruk av 2 enkle skalaer. 1. Skala for endringsvurdering (ORS) 2. Skala for samtalevurdering (SRS) ORS måler viktige dimensjoner med psykisk helse: personlig opplevelse av velvære/ ubehag, fungering i nære relasjoner og sosial fungering. SRS måler relasjonen mellom bruker og fagperson. KOR er anerkjent som Kunnskapsbasert praksis av SAMSHA 2. KOR er den best dokumenterte metoden for systematiske tilbakemeldinger fra brukeren 3. KOR anbefales brukt i alle tjenester hvor terapeutiske samtaler og arbeid foregår 4. Mål Målet er kvalitetsforbedring av tjenestene ved at bruker aktivt medvirker i egen behandling og utvikling av egne ressurser. Målet er også å tydeliggjøre og synliggjøre psykisk helse- og rusfeltet, og frembringe praksisnær dokumentasjon. Materiale og metode Prosjektet er evaluert. Intervjuet gjennomført ved oppstart og avslutning. Spørreskjemaundersøkelse til ansatte og brukere. 13 fagpersoner. 69 brukere. 4 ledere. Analyser av intervjuer og spørreskjemaer gjennomført Hovedfunn og resultater KOR er benyttet i 69 saker og anbefales videre implementert i tjenesten. Samarbeidsrelasjonen mellom bruker og fagperson er styrket. Arbeidet rundt den enkelte bruker er blitt tydeligere. Kompetansebygging og veiledning er sentralt. Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid er blitt tydeliggjort gjennom prosjektet. Konklusjon KOR implementeres i psykisk helse- og rustjenesten. Prosjektet er finansiert gjennom Extrastiftelsen i Pasient- og brukerrettighetsloven, USAs Substance Abuse and Mental Health Service Administration (SAMHSA) 3 Utkast til ny nasjonal veiledere for lokalt psykisk helse og rusarbeid. Helsedirektoratet. 4 Forskningsbasert evaluering av bruken av KOR- skjemaer i «Familiehjelpa i Stange». Høgskolen i Buskerud. 2011

21 BRUKERMEDVIRKNING I PSYKISK HELSE BOLIG I BÆRUM KOMMUNE Marit Refvem, Kristin Skutle, Bærum kommune Ingun Pahr, Høyskolen Diakonova Nasjonale føringer og Bærum kommunes planer vektlegger brukermedvirkning. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukere i behandling og valg av tjenestetilbud 1. Tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Kunnskap om recovery og bedringsprosesser er faglig fundament i prosjektet 2. Meningsfull aktivitet gir en rekke positive effekter som økt velvære, mestring, redusert stress og uro 3. Arbeid med aktivitet har tradisjonelt hatt liten plass i psykisk helsearbeid. Bærum Kommune og Høyskolen Diakonova samarbeider om et prosjekt i tre boliger psykisk helse med problemstilling: Hvordan oppnå fokus på meningsfulle aktiviteter/arbeid gjennom brukermedvirkning. Mål Prosjektet bidrar til økt kompetanse i systematisk arbeid med brukermedvirkning og meningsfull aktivitet i psykisk helse boliger. Materiale og metode Prosjektet er 2-årig. Kartleggingsskjema for brukere, ansatte og studenter. Tema er meningsfulle aktiviteter og brukermedvirkning, utfordringer og hindringer som brukere, ansatte og studenter opplever. Studentenes logger inngår i datamaterialet. 18 studenter, 11 beboere og alle ansatte i boligene deltar. Analyse av spørreskjemaene startet våren Prosjektet godkjent av Datatilsynet Foreløpige resultater De fleste brukerne oppgir å gjøre noe de liker daglig/ukentlig. Initiativ til å delta på aktiviteter gjøres i fellesskap. Enkelte opplever ikke å bli spurt om hva de liker å gjøre. Noen kjente ikke til begrepet brukermedvirkning. Ansatte er opptatt av å trygge og legge til rette for at bruker deltar i meningsfulle aktiviteter. Mange konkrete forslag til økt brukerinvolvering. Utfordringer: Vanskelig å tenke nytt, økonomi, fagforståelse. Foreløpige konklusjoner Prosjektet har bidratt til større fokus på brukermedvirkning og meningsfulle aktiviteter både for beboere, studenter og ansatte. 1 Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2011, St. meld. 47 ( ) 2 Borg, M, Topor, A. (2003). Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykisk lidelser. 3 Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne. Helsedirektoratet 2014

22 EN MENNESKERETTIGHETSBASERT TILNÆRMING TIL UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR Å OPPFYLLE SYKEHJEMS- BEBOERES RETT TIL FULLGOD MAT Elisabeth I. Karlsen 1), Kristine Stray Aurdal 2), Laura Terragni 3), Wenche Barth Eide 4), Per O. Iversen 5) 1) Master i samfunnsernæring, Fakultetet for helsefag, Høyskolen i Oslo og Akershus 2) Master i klinisk ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo 3) Førsteamanuensis, Fakultetet for helsefag, Høyskolen i Oslo og Akershus 4) Førsteamanuensis (emeri.), Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo 5) Professor, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitet i Oslo Eldre utgjør en stadig større andel av Norges befolkning. Forekomsten av underernæring blant eldre på norske institusjoner er høy, mellom %. Dette viser at de eldre i dagens samfunn er en sårbar gruppe som kan ha vanskeligheter med å få realisert sin menneskerett til fullgod mat 1. Mål/hensikt Vi har i denne studien anvendt begreper og prinsipper fra en menneskerettighetsbasert tilnærming til å undersøke mat og måltidssituasjonen hos norske sykehjemsbeboere. Materiale og metode Studien ble utført på to sykehjem i Oslo kommune i , med fokus på henholdsvis sykehjemsbeboerne som rettighetshavere, og sykehjemmets ansatte som plikthavere. Fokusgrupper, intervjuer og deltakende observasjon ble benyttet som forskningsmetode. Resultat Vi fant at det å bruke en menneskerettighetsbasert tilnærming i omsorgsarbeidet med eldre kan fremme forståelsen for årsakene til dårlig ernæring hos eldre som bor på institusjon. Studien belyser utfordringer ved og muligheter for å ivareta retten til fullgod mat på norske sykehjem. Konklusjon Ved å fremme sykehjemsbeboeres verdighet og styrke deres «empowerment» 2 og deltakelse så de i større grad kan nyte mat og måltidssituasjonen på sykehjem, kan deres mulighet til å oppnå ernæringsmessig velvære øke. Dette kan bidra til å realisere sykehjemsbeboeres rett til fullgod mat. 1 Karlsen E.I., Aurdal K.S., Terragni L., Eide W.B., Iversen P.O. (2013). A Human Rights-Based Approach to Challenges and Opportunities in the Process of Fulfilling Nursing Home Residents Right to Adequate Food. NJHR, 31(3), Empowerment innebærer å ha makt, kapasitet og mulighet til å gjøre endringer i eget liv.

23 Sesjon 4 Lindrende omsorg, smerte, overgrep, tvang i sykehjem, forskning ut i praksis Prioritering og fordeling i omsorgstjenestene DEN 4. NASJONALE KONFERANSEN FOR OMSORGSFORSKNING

24 TRYGG LINDRENDE OMSORG I HJEMMET I HAMAR KOMMUNE PASIENTERS OG PÅRØRENDES ERFARINGER Reidun Hov 1,2), Bente Bjørsland 2), Bente Ødegård Kjøs 1,3), Bodil Wilde Larsson 2,4) 1) Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune 2) Høgskolen i Hedmark, Institutt for sykepleie og psykisk helse 3) Senter for Omsorgsforskning, Østlandet 4) Karlstads Universitet Norske helsepolitiske føringer legger opp til overføring av flere helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette inkluderer blant annet tjenester til pasienter med alvorlig sykdom eller som er døende. En intensjon er å snu siste års utvikling ( ) som viser nedgang i antall dødsfall i hjemmet fra ca. 24 % til ca. 14 %, og heller tilrettelegge for at alvorlig syke pasienter skal få være hjemme lengst og mest mulig, og om ønskelig få dø hjemme. Både forskning og erfaringer viser at kommunene har store utfordringer innen det lindrende omsorgsfeltet dersom intensjonene i de offentlige føringene skal realiseres. Det er blant annet nødvendig å legge til rette slik at pasienter kjenner seg trygge på de hjemmetjenestene som gis. På bakgrunn av dette har Hamar kommune satt i gang forskningsprosjektet «Trygg lindrende omsorg i hjemmet i Hamar kommune». Mål/hensikt Å skaffe innsikt i hvilke faktorer i palliativ hjemmetjeneste som bidrar til pasienters (u)trygghetsopplevelse og deres livskvalitet, identifisere forbedringsområder, samt prioritere og forberede implementering av resultater. Materiale og metode Informanter er pasienter (n=60) som mottar lindende omsorg i hjemmet i Hamar kommune og deres nærmeste pårørende (n=60). Data samles gjennom spørreskjema om bakgrunn, livskvalitet (EQ-5D) og pasienters trygghet. Spørsmål om trygghet omhandler symptomlindring, hjelp til daglige aktiviteter, informasjon, brukermedvirkning, kontinuitet, oppfatning av personalets kompetanse, tilgang på hjelp, respekt og omtanke. Spørsmålene omfatter både opplevelsen og viktigheten av trygghet innen de ovennevnte områdene. Den delen av spørreskjemaet som omhandler trygghet er en videreutvikling fra instrumentet KUPP (kvalitet ur patientens perspektiv, Wilde-Larsson). Datasamling pågår. Resultater Preliminære resultater om pasienters og pårørendes trygghet og livskvalitet vil bli presentert på konferansen. Konklusjon Funn fra spørreundersøkelsen legges til grunn for å videreutvikle den palliative omsorgen i kommunen. Spørreskjemaene videreutvikles for bruk i praksis og i forskning.