DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005"

Transkript

1 DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005 Dette debattgrunnlaget er utgangspunktet for KS` medlemsdialog på strategikonferansene for Del 1 tar for seg strategiske og praktiske spørsmål knyttet til økonomi- og konsultasjonsarbeid for Del 2 omhandler sentrale spørsmål innenfor arbeidsgiverfeltet. Tydelige tilbakemeldinger fra medlemmenes folkevalgte/styrende organer gir best grunnlag for et tydelig KS i 2005.

2 Del 1 ØKONOMI- OG REFORMBEHOV I KOMMUNE-NORGE Kommunesektorens to viktigste inntektskilder er skatteinntekter og overføringer fra staten enten i form av rammeoverføringer eller øremerkede bevilgninger. I tillegg kommer gebyrinntekter og eventuelle renteinntekter. Gjennom årlige vedtak om rammeoverføringer, øremerkede bevilgninger og skattører har staten direkte innflytelse på mer enn 80 pst. av kommunesektorens inntekter. Den økonomiske situasjonen i kommunal sektor er preget av stor ubalanse, betydelige vedlikeholdsetterslep og stramme driftsbudsjetter. PRIORITERTE OPPGAVER I 2005 Økonomisk gjenoppretting I tillegg til et løpende administrativt samarbeid, skal KS ha fire politiske konsultasjonsmøter med Regjeringen i KS har prioritert behovet for en gjensidig opptrappingsplan som kan gjenopprette den økonomiske balansen i sektoren høyt. Tanken bak dette arbeidet har vært at både Regjeringen og kommunesektoren skal påta seg forpliktelser i et slik arbeid. Kommunal sektor forvalter en så stor del av fellesskapets verdier at det bør være i hele samfunnets interesse at sektoren er preget av en sunn økonomi. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag. Elementene i en slik plan er, med utgangspunkt i en målt underbalanse i forhold til et netto driftsresultat på 3 pst., bl. a.: En ekstra vekst i frie inntekter, og forpliktelser på kommunal sektor for å prioritere gjenoppretting av ubalansen Kompensasjon for ekstra demografikostnader Fullfinansierte statlige reformer Effektivisering i kommunal sektor Til sammen vil disse komponentene kunne bidra til en gjenoppretting av ubalansen over en 2-3 års periode, avhengig av hvilke forpliktelser det er mulig å legge i planen. KS vurderer tilbakemeldingene fra medlemmene slik at dette arbeidet fortsatt bør prioriteres høyt. Uavhengig av en avtale, er det mange gode grunner for at kommunesektoren bør forsøke å styrke økonomibalansen og ha som mål at netto driftsresultat i makro bør være minst 3 prosent i løpet av en rimelig tidshorisont. En slik målsetting betyr tøffe økonomiske prioriteringer på kort sikt, for å få styrket handlingsrom på litt lengre sikt. KS ønsker en dialog med medlemmene om en slik målsetting. Kostnads- og oppgaveoverveltning mellom forvaltningsnivåene KS får mange tilbakemeldinger fra medlemmene om kostnadsforskyvning mellom forvaltningsnivåene etter at sykehusene ble overført til staten. Det prioriteres derfor høyt å få best mulig dokumentasjon på hva dette betyr i kroner og øre og oppgaver for kommunal sektor. Videre er det etablert en arbeidsgruppe mellom KS og Helseog omsorgsdepartementet for å se på samspillet mellom 1. og 2. linjetjenesten. KS vil fortsatt prioritere dette arbeidet for å sikre gode arbeidsbetingelser for kommunal sektor. Samordning av velfredstjenestene SATS Samordningen og organiseringen av sosialtjenestene, a-etat og trygdeetaten vil bli avgjort i Dette er en stor reform kanskje den største på dette feltet siden innføringen av Folketrygden. Kommunal sektor har betydelige økonomiske, organisatoriske og lokaldemokratiske interesser på dette området. KS har ikke minst vært opptatt av å sikre en kommunal innflytelse på realiseringen av arbeidslina, samordningsansvaret og møtet med brukerne. Denne reformen vil kreve betydelig innsats for å sikre kommunesektoren, og brukernes, interesser. Kommunale oppgaver statlig fullfinansiering av reformer Barnehagereformen, introduksjonsloven for flyktninger og kvalitetsreformen i utdanningssektoren er tre eksempler på reformer der kommunal sektor har gjennomføringsansvaret. Dermed blir det avgjørende å sikre at de forpliktelsene staten legger på kommunesektoren er fullfinansierte. Dette krever solid dokumentasjon og mye interesse/lobbyarbeid mot Regjering og Storting. KS vil legge mye innsats i å sikre kommunesektorens interesser på disse områdene i

3 Rammeavtaler mellom stat og kommunesektor Et alternativ til statlig detaljstyring som øremerkede midler, bemanningsnormer, lover og forskrifter kan være rammeavtaler som sikrer at kvalitetsarbeidet gjøres lokalt i kommunal sektor. KS har bl. a. inngått en slik avtale innenfor pleie- og omsorgsområdet der forutsetningen er at staten bidrar til at kommunene ikke pålegges unødig detaljert regelverk og bindende nasjonale normer. Kommunene forutsettes å drive et effektivt kvalitetsarbeid lokalt. KS mener slike avtaler kan være et egnet virkemiddel for å forbedre styringsdialogen mellom stat og kommunesektor. Hvilke områder bør KS prioritere høyest i arbeidet mot Regjering og Storting? SKATTEFINANSIERING Skatteinntektene er andelsmessig økende. I 2005 vil skatteinntektene utgjøre 50 pst. av kommunesektorens inntekter. Stabiliteten i skatteinntektene for kommunal sektor avhenger spesielt av tre elementer: Andelen av inntektsskatten for personer I hvilken grad selskapsskatten er en del av kommunesektorens inntektsgrunnlag Ordningen for tilførsel av skatteinntekter Det første punktet dreier seg om hvor stor del av inntektsskatten som blir igjen i kommunene og fylkeskommunene. Høy skatteandel favoriserer isolert sett de skattesterke kommunene, men må ses i sammenheng med inntektsutjamningen. Etter å ha vært synkende en lang periode, er skatteandelen på vei opp. Det viktigste virkemiddelet for å øke eller redusere skatteandelen er skattøre. Det andre punktet handler i stor grad om næringsutvikling. KS har stilt seg positive til en gjeninnføring av sels kapsskatten, men reist spørsmål omkring inntektsfordelingen mellom kommuner som en del av dette. Det tredje punktet handler om kommunene bør motta direkte de løpende skatteinntektene gjennom året som i dag, eller om skatteinntektene f. eks. bør tildeles forskuddsvis etter anslag på skatteinntektene med påfølgende avregning når ligningsresultatet foreligger. Det siste alternativet vil kunne innebære at oppmerksomheten flyttes fra lokalt ansvar for egne inntekter til systemet for statens overføringer. Det har tradisjonelt vært stor motstand mot en slik modell i kommunal sektor fordi den har store ulemper for kommunesektorens lokale finansielle forankring. Disse punktene er relevante i forhold til diskusjonen om sviktende skatteinntekter bør kompenseres; og eventuelt om merskattevekst bør inndras. Dersom merskattevekst eller skattesvikt som en fast ordning trekkes inn eller kompenseres, gir dette kommunene få eller ingen insentiver i forhold til å drive egen nærings- og velferdsutvikling. Kommunesektoren får høy overføringsavhengighet, og finansieringen av kommunesektoren får lav lokal forankring. Motsatt vil muligheter for å påvirke eget inntektsgrunnlag gjennom å trekke til seg innbyggere og drive næringsutvikling gi en høyere lokal forankring for finansieringen av kommunesektoren. Dette taler for ikke å trekke inn eller kompensere mer/mindreskattevekst som en fast ordning. Det vil naturligvis finnes mellomvarianter av de to ytterpunktene som er beskrevet her. Bør skatteinntektene fortsatt tildeles løpende, eller bør tildelingen gjøres mer forutsigbar enn i dag? INNTEKTSSYSTEMET Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg (IS-utvalget) med frist 1. oktober Fire av utvalgets tretten representanter kommer fra kommunesektoren. I tillegg har KS satt ned en ressursgruppe av medlemmer som - 3 -

4 følger utvalgsarbeidet. Utvalget skal foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i finansieringssystemet med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system. Utvalgsarbeidet vil ikke bringe mer penger inn i kommunesektoren, men foreslå endringer som omfordeler midler. Dagens rammetilskuddsmodell har som utgangspunkt et likt tilskudd pr. innbygger. Dette tilskuddet blir korrigert for utgiftsforskjeller med tillegg og trekk innenfor områder som administrasjon, skole, helse- og sosial etc. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for skatteforskjeller gjennom inntektsutjamningen. I dagens inntektssystem ligger det inne et regionaltilskudd og et Nord-Norge tilskudd. Midlene som brukes her kan alternativt tilføres utenfor inntektssystemet. Det vil være målkonflikter mellom hensynet til et rettferdig eller treffsikkert inntektssystem og hensynet til enkelhet. Til en viss grad kan det derfor hevdes at man må velge mellom disse to hensynene. KS` utgangspunkt er et enklere inntektssystem som gir større lokal handlefrihet og ansvar. Ved en revisjon av inntektssystemet: I hvilken grad bør enkelhet og lokal handlefrihet vektlegges foran rettferdighet? LOKAL FINANSIERING Finansieringen av kommunal sektor er viktig i forhold til hvilke muligheter sektoren har til å produsere velferdstjenester. Samtidig har graden av lokalt ansvar i forhold til skattenivå, skatteformer og brukerbetaling stor betydning for lokaldemokratiets vilkår og handlingsrom. Reelt lokalt handlingsrom forutsetter større kontroll over egne inntektsmuligheter enn kommunesektoren har i dag. Lokal beskatningsrett forbindes ofte med et fritt skattøre. Men også utvidet mulighet for eiendomsbeskatning, tidsavgrensede lokale skatter og gebyrer/egenbetaling er varianter av lokal beskatning som vil kunne oppnå mye av det samme. Noen forhold som er viktige i diskusjonen om økt lokal beskatningsfrihet er: Kommunene får et mer selvstendig ansvar for finansieringen av tjenestetilbudet Økte inntektsforskjeller fører til økte forskjeller i tjenestetilbudet Inntektsutjevningen må endres Den makroøkonomiske styringen av kommunesektoren kan bli vanskeligere Det lokale folkestyret vitaliseres Forskjeller i skattøre gjenspeiler forskjeller i politiske prioriteringer Ansvarsforholdet mellom stat og kommunesektor blir klarere og kommunene får mer selvstendighet til å finansiere sine egne tjenestetilbud. Kommunene stimuleres til å legge til rette for lokal verdiskapning Bør KS jobbe for en friere beskatningsrett for kommunesektoren? - 4 -

5 Del 2 ARBEIDSLIVSPOLITIKK FOR ET KOMMUNE-NORGE I ENDRING Kommunesektoren utfordres fra flere hold både hva gjelder tjenestetilbudenes struktur og organisering. Hvilket forvaltningsnivå de ulike tjenestene mest hensiktsmessig legges til og hvorvidt tjenesteproduksjonen skal skje helt eller delvis innenfor rammen av offentlig/privat sektor er stadig grunnlag for debatt. Utover disse problemstillingene er spørsmål knyttet til arbeidsgiveri mer eller mindre koplet fra øvrige diskusjoner i samfunnsdebatten. For KS har det vært viktig å legge arbeidslinja til grunn for vårt engasjement i arbeidslivspolitikken. Det er flere grunner til dette. Én åpenbar begrunnelse er hensynet til samfunnets totale kostnader ved å ha borgere gående uvirksomme. Kommunene sitter med store utgifter til pensjonsforsikringer disse vil fortsette å stige med økende grad av uførepensjonering blant ansatte i kommunal sektor. Utgifter til sosialhjelp henger i stor grad sammen med innbyggernes evne til og mulighet for å være sysselsatt. Utstøting fra arbeidslivet utenom kommunesektoren selv, vil derfor også påføre kommunene økte utgifter. Sist men ikke minst, er også hensynet til den enkelte innbyggers opplevelse av å mestre eget liv av stor betydning i denne sammenheng. Nedbemanning vs. inkluderende arbeidsliv Isolert sett står temaene nedbemanning og inkluderende arbeidsliv som motpoler. Omstilling og bemanningstilpasning som følge av blant annet strammere økonomiske rammebetingelser er virkeligheten i store deler av kommune-norge. Mange kommuner har allerede iverksatt bemanningstilpasninger samtidig med en sterk innsats hva gjelder tiltak for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Bemanningstilpasning er ett virkemiddel for å slanke utgiftssiden. Merkantile arbeidsområder er ikke de eneste som bidrar i denne slankeprosessen. Det handler i stor grad om å finne smarte måter å arbeide på, slik at flere brukere kan motta et tjenestetilbud med samme bemanning som tidligere. Til dels tilbys samme tjeneste med lavere bemanning etter effektiviseringstiltak. I de fleste tilfeller er nedbemanning i kommunesektoren løst gjennom naturlig avgang i form av at ansatte sier opp sin stilling eller går av med pensjon. I en studie Sintef har gjort på oppdrag fra flere arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer i pleie- og omsorgssektoren fant forskerne ingen sammenheng mellom bemanningsstørrelse og tjenestekvalitet. Inkluderende arbeidsliv handler på den ene siden om å hindre utstøting av arbeidslivet pga redusert funksjonsevne eller alder. På den andre siden handler det om å bidra til større grad av sysselsetting i befolkningen generelt. Ved å legge forholdene til rette for at personer med redusert funksjonsevne er i arbeid bidrar både den private og offentlige del av arbeidsmarkedet til større aktivitet i økonomien. For kommunesektoren gir dette en dobbel effekt både ved reduserte utgifter til knyttet til sykefravær hos egne ansatte og lavere utgifter til tjenesteområder med tilbud til de som ikke fanges opp i det ordinære arbeidslivet. Hvilke områder innen IA-satsingen er det viktig at KS har et særlig fokus på? Hvilke områder hva gjelder bemanningstilpasning og effektivisering er det viktig at KS retter innsatsen inn mot? Organisasjonsstruktur og forholdet til tillitsvalgtordningen - 5 -

6 Medinnflytelse for de ansatte kan utøves på flere måter. I moderne organisasjonsteori er forekomsten av medinnflytelse over eget arbeid og endrings- og effekt iviseringstiltak i virksomheten en sentral forklaringsvariabel på vellykkede virksomheter. Hovedavtalen i KS tariffområde fikk omfattende endringer hva gjelder tillitsvalgsordningen ved revisjonen i Grunnlaget for frikjøp er nå grunnlag for forhandlinger mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. Utgangspunktet for disse forhandlingene om frikjøp vil være hvordan beslutningsstrukturen i den enkelte kommune er organisert slik at de tillitsvalgte møter med sine innspill der beslutningene faktisk fattes. Hovedavtalen skal revideres innen I hvilken grad reflekterer tillitsvalgtstrukturen kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens beslutningsstruktur? Er det behov for ytterligere tilpasninger av medbestemmelsesordningen i parlamentariske modeller? Er det behov for ytterligere tilpasninger i Hovedavtalen hva gjelder tillitsvalgtstrukturen? Arbeidsgiverpolitikk i flat struktur Stadig flere kommune/fylkeskommuner velger å organisere sin virksomhet med en flat struktur hvor rapportering foregår direkte mellom rådmann /administrasjonssjef og virksomhetsledere. KS avtaleverk er blitt mer og mer rammepreget. Det forutsettes større grad av tilpasninger ut fra lokale behov og prioriteringer på områder som tidligere var detaljstyrt i selve avtaleteksten. Dette har vært viktige innsatsområder for KS ved de siste hovedtariffoppgjørene for å bidra til at KSmedlemmene i mye større grad selv har styring med fordeling av lønns- og belønningssystemer ut fra lokale behov og forhold. I hovedtariffoppgjøret 2004 ligger det som forutsetning for lønnssystemet at det er utarbeidet en lokal arbeidsgiverpolitikk som er gjort kjent for alle ansatte. Endringene både i beslutnings- og ledelsesstruktur hos KS-medlemmene og endringene i tariffavtalene krever en langt større bevissthet på felles lokalt ståsted innen arbeidsgiverområdet. På hvilken måte kan KS bistå medlemmene i å synliggjøre den lokalt besluttede arbeidsgiverpolitikken som retningsgivende i utøvelsen av arbeidsgiverfunksjonene i den enkelte virksomhet? Reduksjon av uønsket deltid De undersysselsatte (uønsket deltid) utgjør om lag samme andel av arbeidsstyrken som de som er helt arbeidsledige. Det kan oppfattes urimelig å prioritere undersysselsatte høyere enn de som er helt uten arbeid i det norske samfunn. Tilgang til arbeidsmarkedet er et viktig mål for sysselsettingspolitikken i Norge. Arbeidsplassen er en viktig arena for sosiale nettverk. Uten denne muligheten for sosiale nettverk kan en større andel av befolkningen komme i en situasjon med økt behov for økonomisk støtte fra det offentlige. KS tariffavtale har i mange år hatt fortrinnsrett for deltidstilsatte til å utvide sin stilling ved vakanser. Ved hovedtariffoppgjøret 2004 ble partene enig om å innarbeide lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid. I hvilken grad har kommunen/fylkeskommunen/virksomheten iverksatt særlige tiltak for å redusere andelen av uønsket deltid blant de tilsatte? Kommunesektorens omdømme og rekrutteringssituasjonen - 6 -

7 Et godt omdømme skaper merverdi. Arbeidsplasser som har et godt omdømme vil høste positive effekter når det gjelder rekrutteringsevne, trivsel og organisasjonens evne til innovasjon og læring. Kommunesektoren har betydelig høyere gjennomsnittsalder enn privat sektor. Det blir derfor om få år, stort behov for tilførsel av ung arbeidskraft. Mens privat sektor ansetter ungdom med utdanning betalt av det offentlige, bruker kommunal sektor betydelige summer på å utdanne voksne. Dersom ungdom kan se arbeidsplasser i kommunesektoren som attraktive når de skal foreta sine utdanningsvalg, slipper vi i fremtiden å måtte bruke så store ressurser som i dag for å kvalifisere egen arbeidskraft. Bedre omdømme kan ikke bygges av godt informasjonsarbeid alene. Godt omdømme bygges innenfra og handler om å utvikle hele spekteret av arbeidsgiverkvaliteter for å oppfylle virksomhetens mål. Omdømme må være i fokus fra politisk og administrativ ledelse ved formulering av mål og verdier. Medarbeidernes viktige rolle som ambassadører kan være fast tema i medarbeidersamtaler. Å delta på utdanningsmesser, besøker ungdomsskoler, videregående skoler, universitet- og høyskoler og å la elever/studenter ha praksis i virksomheten og å inngå partnerskapsavtaler med utdanningsinstitusjonene er kjennetegn på vellykket omdømmesatsing i kommunesektoren. KS har utviklet en nettbasert karriereplanlegger for ungdom i alderen år på samt en god del profileringsmateriell som er tilgjengelig via Nettstedet er en informasjonsportal der ungdom finner råd om utdanning, yrker, jobb- og karrieremuligheter og lønns- og arbeidsvilkår i kommunal sektor. Profileringsmateriellet framhever en rekke positive kjennetegn ved kommunesektoren. Noe av materiellet kan tilpasses og merkes med lokal arbeidsgiver, slik at hver enkelt arbeidsgiver også kan profilere sin egenart ved å bruke materiellet. Hvilke tiltak har dere allerede på plass i dag som bidrar til å fremme virksomhetens omdømme? På hvilken måte kan KS ytterligere bidra i sektorens arbeid for bedre omdømme? Lærende organisasjoner utfordringer og muligheter I 2003 presenterte Regjeringen for første gang en Kompetanseberetning. Her fremgår det at særlig skolesektoren i liten grad har kultur for læring på arbeidsplassen. Pleie- og omsorgssektoren kommer heller ikke høyt opp på listen over bransjer med kultur for læring på arbeidsplassen. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr 268 ( ) er det utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med navn Kompetanse for utvikling. I løpet av nevnte 4-årsperiode er det anslått et behov for 2-3 mrd kroner til å oppfylle strategien er første år, og det er foreslått bevilget 500 mill kroner hvorav 300 mill kroner skal gå direkte til kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. Strategien er nedfelt i et dokument som er sendt alle kommuner og fylkeskommuner. Et sentralt punkt er behovet for å utvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner og at det kun kan gjøres ved at skoleeiere og skolene selv tar ansvar. For kommunesektoren blir det viktig å spørre: Hva gjør vi for å lykkes? Hva gjør lærende organisasjoner? Ifølge forskere kjennetegnes de av at de: Utvikler visjoner, lærer underveis, skaper arenaer for læring, gir faglig støtte til personalet, stimulerer til problemløsning og bidrar til restrukturering. Spørsmål Hva er det særlig viktig at KS gjør for å hjelpe medlemmene med å utvikle seg og sine virksomheter, herunder skoler og lærebedrifter til lærende organisasjoner? - 7 -

8 Mellomoppgjøret 2005 KS skal bidra til at kommunen er effektiv, selvstendig og ivaretar innbyggernes behov for gode velferdstjenester. KS har derfor satt seg som mål for 2005 å videreutvikle avtaler som sikrer medlemmene handlingsrom i arbeidsgiverpolitikken. Lønnsoppgjøret skal gjennomføres innenfor økonomiske rammer som for arbeidslivet for øvrig uten ytterligere sentrale tillegg eller justeringer. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2005 er det lagt til grunn en årslønnsvekst fra 2004 til 2005 på 4 %. KS har erfaring for at denne antatte tekniske forutsetningen vil justeres noe ned, slik som foran hovedtariffoppgjøret Under tariffrevisjonen 2004 ble det avtalt betydelige tillegg for 2005 som vil utgjøre ca 1 ¼ % i årslønnsvekst for 2005, samt et anslått overheng til 2005 på 1 ¼ %. Avtalte tillegg og anslått overheng utgjør allerede 2 ½ %. Dette betyr at det i mellomoppgjøret 2005 ikke vil være rom for sentrale justeringer utover det som allerede er gitt og at utgangspunktet for KS for oppgjøret vil være en ytterligere tilpasning til de lønnsprinsipper partene har lagt til grunn for lønnsystemet. Partssammensatte utvalg: Ved tariffoppgjøret pr. 1. mai 2004 avtalte partene i KS tariffområde å nedsette partssammensatte utvalg for å utrede følgende tema: 1. KS bedriftsmedlemmer Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Under erkjennelsen av bedriftenes situasjon som selvstendige juridiske enheter utenfor forvaltningen, søkes det utarbeidet utkast til særavtale for bedriftene som ivaretar de behovene disse har for lokale tilpasninger. Arbeidet baseres på en analyse av situasjonen for bedriftene. Frist for arbeidet settes til 15. november Partene vil med utgangspunkt i utkastet eventuelt forhandle fram særavtale for bedriftene med virkning tidligst fra og med utløp Undervisningspersonalet Partene er enig om at det er viktig å sikre god og relevant lærerkompetanse i skolen og stimulere til kompetanseheving for undervisningspersonalet. Endringene i skolen krever endret og styrket kompetanse (jf. St.meld.nr.30 Kultur for læring ). Det nedsettes et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan lønnssystemet for lærere bør være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling samtidig som skolen skal utvikles som en attraktiv arbeidsplass. Utvalget skal levere sin innstilling innen Utvalgsinnstillingen skal danne grunnlag for forhandlingene av Hovedtariffavtalen pr , pkt.4 C. 3. Særavtale for undervisningspersonalet Bestemmelsene i ny særavtale gjøres gjeldende for undervisningspersonalet i skolen for perioden til Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Vurdere forholdet mellom arbeidstidsavtalen og ny særavtale. Vurdere konsekvenser av de endringer som ble gjort i avtaleverket pr Frist for arbeidet settes til

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 2 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 05/1 TID: 10.02.2005 14:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.02.2005 kl. 15.00

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.02.2005 kl. 15.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal NB! 07.02.2005 kl. 15.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg For perioden 1.1.2010 til 31.12.2013 er partene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

HOVEDARIFFOPPGJØRET FORBEREDELSER

HOVEDARIFFOPPGJØRET FORBEREDELSER MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/112-1 Ark.: 510 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/16 Formannskapet 28.01.2016 Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver HOVEDARIFFOPPGJØRET 2016 - FORBEREDELSER Lovhjemmel:

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Sola 21. september Silje Tangen, KS og Kai Tangen, Delta Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål og intensjoner

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Fellesopplæring i Hovedavtalen

Fellesopplæring i Hovedavtalen VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Trondheim 14.sept. 2016 Bjørn Holmli, LO-K og Karsten Langfeldt, KS Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2 Mål for samlingen. Lysbilde 3 Formålet i Hovedavtalen

Lysbilde 1. Lysbilde 2 Mål for samlingen. Lysbilde 3 Formålet i Hovedavtalen Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Sted Dato Navn på foerelsere Lysbilde 2 Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål og intensjoner

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

HOVEDAVTALEREVISJONEN

HOVEDAVTALEREVISJONEN VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket

Detaljer

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer de kommunale tjenestene? Ulike avtaler hvem

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune 01.01.2016 31.12.2017 Mål for denne samlinga Grunnleggande forståing for Hovedavtalen sitt formål og intensjonar Best mulig samarbeid mellom partane

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Til ordfører Notat. Sak nr: Saksbehandler: Dato: xxxx Oll/Ang/Tma

Til ordfører Notat. Sak nr: Saksbehandler: Dato: xxxx Oll/Ang/Tma Til ordfører Notat Sak nr: Saksbehandler: Dato: xxxx Oll/Ang/Tma 16.05.13 Behov for gjennomgang av Lunner kommunes overordnede arbeidsgiverstrategi, delegeringsreglementene og folkevalgtes arbeidsgiverrolle

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges

Detaljer

Tariffoppgjøret 2016

Tariffoppgjøret 2016 Tariffoppgjøret 2016 KS er en arbeidsgiverorganisasjon hva betyr det? Partene og forhandlingsordningen 41 organisasjoner i 4 forhandlingssammenslutninger Likelydende tariffavtaler 02.12.2015 Hovedtariffavtalen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 4 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 01/04 TID: 12.01.2004 13:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151. Bare arbeidsgiverrepsentantene innkalles

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv.

Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 88 (2008 2009) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. Tilråding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS`visjon: En effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. KS skal være kommunesektorens

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Innhold, tiltak og virkemidler

Innhold, tiltak og virkemidler Innhold, tiltak og virkemidler Avtalepartene vil i fellesskap stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Programmet avgrenses til temaene sykefravær, heltid/deltid, kompetanse og rekruttering,

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Tariffoppgjør Disposisjon: 1. Historikk, ståsted 2. Noen viktige størrelser 3. Ikke bare penger 4. Framdrift, prosess 5.

Tariffoppgjør Disposisjon: 1. Historikk, ståsted 2. Noen viktige størrelser 3. Ikke bare penger 4. Framdrift, prosess 5. Tariffoppgjør 2016 Disposisjon: 1. Historikk, ståsted 2. Noen viktige størrelser 3. Ikke bare penger 4. Framdrift, prosess 5. KS spør Bratt start Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.02.2017 Arkivsaksnr: 2017/461 Klassering: 512 Saksbehandler: Ann-Karin Vang DEBATTHEFTE 2017- UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2233 KS STRATEGIKONFERANSEN 2014

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2233 KS STRATEGIKONFERANSEN 2014 Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 22.01.2014 Klokkeslett: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

Saksbehandler: Geir Løchsen Saksnr.: 16/

Saksbehandler: Geir Løchsen Saksnr.: 16/ Ås kommunes innspill til KS - debattheftet 2017 Saksbehandler: Geir Løchsen Saksnr.: 16/03950-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Administrasjonsutvalget 25.01.2017 Rådmannens innstilling: Ås kommune gir

Detaljer

Overhalla formannskap

Overhalla formannskap Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Møte via Telefon og E-post, Adm.bygg Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Farmasiforbundet Strategiplan

Farmasiforbundet Strategiplan Farmasiforbundet Strategiplan 2016 2018 1 Innhold: Innhold:...2 DEL I...3 Visjon, faglig- og politisk profil og strategiske mål...3 1. Rekruttering og kompetanseutvikling...3 2. Evne til påvirkning/premissleverandør...4

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Debatthefte Strategikonferanse 2015

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Debatthefte Strategikonferanse 2015 Behandles i: Formannskapet KS STRATEGIKONFERANSE 2015 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Debatthefte Strategikonferanse 2015 F SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER KS arrangerer hvert år fylkesvis strategikonferanser.

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer

Byrådssak 1017 /14. Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune ESARK

Byrådssak 1017 /14. Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune ESARK Byrådssak 1017 /14 Lokal lønnspolitikk i Bergen kommune INKV ESARK-0804-201300321-22 Hva saken gjelder: Lønnspolitikken er et politikkområde som i stor grad berører de ansatte, og hvor det ut fra norsk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 2 Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 29.02.2016 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

ARBEIDSGIVER- STRATEGI

ARBEIDSGIVER- STRATEGI ARBEIDSGIVER- STRATEGI Innledning Dette dokumentet beskriver Grue kommune sin arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlaget for denne. Her synliggjøres fokusområder, mål, suksessfaktorer og handlinger som arbeidsgiver

Detaljer

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Torsken kommune Lønnspolitisk handlingsplan 9380 Gryllefjord Lokale forhandlinger TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Godkjent i kommunestyret 19.12.06 Virkningstid til 31.12.2008 LØNNSPOLITISK

Detaljer

Arbeidsgiverrollen Folkevalgtopplæring

Arbeidsgiverrollen Folkevalgtopplæring Arbeidsgiverrollen 18.1.08 Folkevalgtopplæring Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk i Tjøme kommune er summen av de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver (politisk og administrativt)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/217 Klassering: 512 Saksbehandler: Marit Hjøllo DEBATTHEFTET 2016 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 24.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Bakgrunn 3 02. Omfang 3 03. Begrepsavklaringer 3 04. Formål 4 05. Former for medbestemmelse 4 06.

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked. Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling

Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked. Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling Ledelse og rekruttering i framtidens arbeidsmarked Anne-Cathrine Hjertaas avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverutvikling Mangel på personell? I dag? I morgen? 0m ti år? - Fire av ti jenter må velge omsorgsyrke

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Innst. 359 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:92 S ( )

Innst. 359 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:92 S ( ) Innst. 359 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:92 S (2012 2013) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter,

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Ann Elisabeth Nes (31 40 99 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Vara møter

Detaljer

Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015

Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015 Saknr. 15/72-2 Saksbehandler: Geir Aalgaard Øyvind Hartvedt Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet har følgende innspill til KS Strategikonferanse

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan

Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan politisk handlingsplan 2015 Ledelse -Skape en kultur preget av åpenhet, trygghet og mangfold. -Levere resultater i tråd med politiske vedtak. -Involvere og legge til rette for medbestemmelse/medvirkning

Detaljer