DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005"

Transkript

1 DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005 Dette debattgrunnlaget er utgangspunktet for KS` medlemsdialog på strategikonferansene for Del 1 tar for seg strategiske og praktiske spørsmål knyttet til økonomi- og konsultasjonsarbeid for Del 2 omhandler sentrale spørsmål innenfor arbeidsgiverfeltet. Tydelige tilbakemeldinger fra medlemmenes folkevalgte/styrende organer gir best grunnlag for et tydelig KS i 2005.

2 Del 1 ØKONOMI- OG REFORMBEHOV I KOMMUNE-NORGE Kommunesektorens to viktigste inntektskilder er skatteinntekter og overføringer fra staten enten i form av rammeoverføringer eller øremerkede bevilgninger. I tillegg kommer gebyrinntekter og eventuelle renteinntekter. Gjennom årlige vedtak om rammeoverføringer, øremerkede bevilgninger og skattører har staten direkte innflytelse på mer enn 80 pst. av kommunesektorens inntekter. Den økonomiske situasjonen i kommunal sektor er preget av stor ubalanse, betydelige vedlikeholdsetterslep og stramme driftsbudsjetter. PRIORITERTE OPPGAVER I 2005 Økonomisk gjenoppretting I tillegg til et løpende administrativt samarbeid, skal KS ha fire politiske konsultasjonsmøter med Regjeringen i KS har prioritert behovet for en gjensidig opptrappingsplan som kan gjenopprette den økonomiske balansen i sektoren høyt. Tanken bak dette arbeidet har vært at både Regjeringen og kommunesektoren skal påta seg forpliktelser i et slik arbeid. Kommunal sektor forvalter en så stor del av fellesskapets verdier at det bør være i hele samfunnets interesse at sektoren er preget av en sunn økonomi. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag. Elementene i en slik plan er, med utgangspunkt i en målt underbalanse i forhold til et netto driftsresultat på 3 pst., bl. a.: En ekstra vekst i frie inntekter, og forpliktelser på kommunal sektor for å prioritere gjenoppretting av ubalansen Kompensasjon for ekstra demografikostnader Fullfinansierte statlige reformer Effektivisering i kommunal sektor Til sammen vil disse komponentene kunne bidra til en gjenoppretting av ubalansen over en 2-3 års periode, avhengig av hvilke forpliktelser det er mulig å legge i planen. KS vurderer tilbakemeldingene fra medlemmene slik at dette arbeidet fortsatt bør prioriteres høyt. Uavhengig av en avtale, er det mange gode grunner for at kommunesektoren bør forsøke å styrke økonomibalansen og ha som mål at netto driftsresultat i makro bør være minst 3 prosent i løpet av en rimelig tidshorisont. En slik målsetting betyr tøffe økonomiske prioriteringer på kort sikt, for å få styrket handlingsrom på litt lengre sikt. KS ønsker en dialog med medlemmene om en slik målsetting. Kostnads- og oppgaveoverveltning mellom forvaltningsnivåene KS får mange tilbakemeldinger fra medlemmene om kostnadsforskyvning mellom forvaltningsnivåene etter at sykehusene ble overført til staten. Det prioriteres derfor høyt å få best mulig dokumentasjon på hva dette betyr i kroner og øre og oppgaver for kommunal sektor. Videre er det etablert en arbeidsgruppe mellom KS og Helseog omsorgsdepartementet for å se på samspillet mellom 1. og 2. linjetjenesten. KS vil fortsatt prioritere dette arbeidet for å sikre gode arbeidsbetingelser for kommunal sektor. Samordning av velfredstjenestene SATS Samordningen og organiseringen av sosialtjenestene, a-etat og trygdeetaten vil bli avgjort i Dette er en stor reform kanskje den største på dette feltet siden innføringen av Folketrygden. Kommunal sektor har betydelige økonomiske, organisatoriske og lokaldemokratiske interesser på dette området. KS har ikke minst vært opptatt av å sikre en kommunal innflytelse på realiseringen av arbeidslina, samordningsansvaret og møtet med brukerne. Denne reformen vil kreve betydelig innsats for å sikre kommunesektoren, og brukernes, interesser. Kommunale oppgaver statlig fullfinansiering av reformer Barnehagereformen, introduksjonsloven for flyktninger og kvalitetsreformen i utdanningssektoren er tre eksempler på reformer der kommunal sektor har gjennomføringsansvaret. Dermed blir det avgjørende å sikre at de forpliktelsene staten legger på kommunesektoren er fullfinansierte. Dette krever solid dokumentasjon og mye interesse/lobbyarbeid mot Regjering og Storting. KS vil legge mye innsats i å sikre kommunesektorens interesser på disse områdene i

3 Rammeavtaler mellom stat og kommunesektor Et alternativ til statlig detaljstyring som øremerkede midler, bemanningsnormer, lover og forskrifter kan være rammeavtaler som sikrer at kvalitetsarbeidet gjøres lokalt i kommunal sektor. KS har bl. a. inngått en slik avtale innenfor pleie- og omsorgsområdet der forutsetningen er at staten bidrar til at kommunene ikke pålegges unødig detaljert regelverk og bindende nasjonale normer. Kommunene forutsettes å drive et effektivt kvalitetsarbeid lokalt. KS mener slike avtaler kan være et egnet virkemiddel for å forbedre styringsdialogen mellom stat og kommunesektor. Hvilke områder bør KS prioritere høyest i arbeidet mot Regjering og Storting? SKATTEFINANSIERING Skatteinntektene er andelsmessig økende. I 2005 vil skatteinntektene utgjøre 50 pst. av kommunesektorens inntekter. Stabiliteten i skatteinntektene for kommunal sektor avhenger spesielt av tre elementer: Andelen av inntektsskatten for personer I hvilken grad selskapsskatten er en del av kommunesektorens inntektsgrunnlag Ordningen for tilførsel av skatteinntekter Det første punktet dreier seg om hvor stor del av inntektsskatten som blir igjen i kommunene og fylkeskommunene. Høy skatteandel favoriserer isolert sett de skattesterke kommunene, men må ses i sammenheng med inntektsutjamningen. Etter å ha vært synkende en lang periode, er skatteandelen på vei opp. Det viktigste virkemiddelet for å øke eller redusere skatteandelen er skattøre. Det andre punktet handler i stor grad om næringsutvikling. KS har stilt seg positive til en gjeninnføring av sels kapsskatten, men reist spørsmål omkring inntektsfordelingen mellom kommuner som en del av dette. Det tredje punktet handler om kommunene bør motta direkte de løpende skatteinntektene gjennom året som i dag, eller om skatteinntektene f. eks. bør tildeles forskuddsvis etter anslag på skatteinntektene med påfølgende avregning når ligningsresultatet foreligger. Det siste alternativet vil kunne innebære at oppmerksomheten flyttes fra lokalt ansvar for egne inntekter til systemet for statens overføringer. Det har tradisjonelt vært stor motstand mot en slik modell i kommunal sektor fordi den har store ulemper for kommunesektorens lokale finansielle forankring. Disse punktene er relevante i forhold til diskusjonen om sviktende skatteinntekter bør kompenseres; og eventuelt om merskattevekst bør inndras. Dersom merskattevekst eller skattesvikt som en fast ordning trekkes inn eller kompenseres, gir dette kommunene få eller ingen insentiver i forhold til å drive egen nærings- og velferdsutvikling. Kommunesektoren får høy overføringsavhengighet, og finansieringen av kommunesektoren får lav lokal forankring. Motsatt vil muligheter for å påvirke eget inntektsgrunnlag gjennom å trekke til seg innbyggere og drive næringsutvikling gi en høyere lokal forankring for finansieringen av kommunesektoren. Dette taler for ikke å trekke inn eller kompensere mer/mindreskattevekst som en fast ordning. Det vil naturligvis finnes mellomvarianter av de to ytterpunktene som er beskrevet her. Bør skatteinntektene fortsatt tildeles løpende, eller bør tildelingen gjøres mer forutsigbar enn i dag? INNTEKTSSYSTEMET Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg (IS-utvalget) med frist 1. oktober Fire av utvalgets tretten representanter kommer fra kommunesektoren. I tillegg har KS satt ned en ressursgruppe av medlemmer som - 3 -

4 følger utvalgsarbeidet. Utvalget skal foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i finansieringssystemet med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system. Utvalgsarbeidet vil ikke bringe mer penger inn i kommunesektoren, men foreslå endringer som omfordeler midler. Dagens rammetilskuddsmodell har som utgangspunkt et likt tilskudd pr. innbygger. Dette tilskuddet blir korrigert for utgiftsforskjeller med tillegg og trekk innenfor områder som administrasjon, skole, helse- og sosial etc. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for skatteforskjeller gjennom inntektsutjamningen. I dagens inntektssystem ligger det inne et regionaltilskudd og et Nord-Norge tilskudd. Midlene som brukes her kan alternativt tilføres utenfor inntektssystemet. Det vil være målkonflikter mellom hensynet til et rettferdig eller treffsikkert inntektssystem og hensynet til enkelhet. Til en viss grad kan det derfor hevdes at man må velge mellom disse to hensynene. KS` utgangspunkt er et enklere inntektssystem som gir større lokal handlefrihet og ansvar. Ved en revisjon av inntektssystemet: I hvilken grad bør enkelhet og lokal handlefrihet vektlegges foran rettferdighet? LOKAL FINANSIERING Finansieringen av kommunal sektor er viktig i forhold til hvilke muligheter sektoren har til å produsere velferdstjenester. Samtidig har graden av lokalt ansvar i forhold til skattenivå, skatteformer og brukerbetaling stor betydning for lokaldemokratiets vilkår og handlingsrom. Reelt lokalt handlingsrom forutsetter større kontroll over egne inntektsmuligheter enn kommunesektoren har i dag. Lokal beskatningsrett forbindes ofte med et fritt skattøre. Men også utvidet mulighet for eiendomsbeskatning, tidsavgrensede lokale skatter og gebyrer/egenbetaling er varianter av lokal beskatning som vil kunne oppnå mye av det samme. Noen forhold som er viktige i diskusjonen om økt lokal beskatningsfrihet er: Kommunene får et mer selvstendig ansvar for finansieringen av tjenestetilbudet Økte inntektsforskjeller fører til økte forskjeller i tjenestetilbudet Inntektsutjevningen må endres Den makroøkonomiske styringen av kommunesektoren kan bli vanskeligere Det lokale folkestyret vitaliseres Forskjeller i skattøre gjenspeiler forskjeller i politiske prioriteringer Ansvarsforholdet mellom stat og kommunesektor blir klarere og kommunene får mer selvstendighet til å finansiere sine egne tjenestetilbud. Kommunene stimuleres til å legge til rette for lokal verdiskapning Bør KS jobbe for en friere beskatningsrett for kommunesektoren? - 4 -

5 Del 2 ARBEIDSLIVSPOLITIKK FOR ET KOMMUNE-NORGE I ENDRING Kommunesektoren utfordres fra flere hold både hva gjelder tjenestetilbudenes struktur og organisering. Hvilket forvaltningsnivå de ulike tjenestene mest hensiktsmessig legges til og hvorvidt tjenesteproduksjonen skal skje helt eller delvis innenfor rammen av offentlig/privat sektor er stadig grunnlag for debatt. Utover disse problemstillingene er spørsmål knyttet til arbeidsgiveri mer eller mindre koplet fra øvrige diskusjoner i samfunnsdebatten. For KS har det vært viktig å legge arbeidslinja til grunn for vårt engasjement i arbeidslivspolitikken. Det er flere grunner til dette. Én åpenbar begrunnelse er hensynet til samfunnets totale kostnader ved å ha borgere gående uvirksomme. Kommunene sitter med store utgifter til pensjonsforsikringer disse vil fortsette å stige med økende grad av uførepensjonering blant ansatte i kommunal sektor. Utgifter til sosialhjelp henger i stor grad sammen med innbyggernes evne til og mulighet for å være sysselsatt. Utstøting fra arbeidslivet utenom kommunesektoren selv, vil derfor også påføre kommunene økte utgifter. Sist men ikke minst, er også hensynet til den enkelte innbyggers opplevelse av å mestre eget liv av stor betydning i denne sammenheng. Nedbemanning vs. inkluderende arbeidsliv Isolert sett står temaene nedbemanning og inkluderende arbeidsliv som motpoler. Omstilling og bemanningstilpasning som følge av blant annet strammere økonomiske rammebetingelser er virkeligheten i store deler av kommune-norge. Mange kommuner har allerede iverksatt bemanningstilpasninger samtidig med en sterk innsats hva gjelder tiltak for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Bemanningstilpasning er ett virkemiddel for å slanke utgiftssiden. Merkantile arbeidsområder er ikke de eneste som bidrar i denne slankeprosessen. Det handler i stor grad om å finne smarte måter å arbeide på, slik at flere brukere kan motta et tjenestetilbud med samme bemanning som tidligere. Til dels tilbys samme tjeneste med lavere bemanning etter effektiviseringstiltak. I de fleste tilfeller er nedbemanning i kommunesektoren løst gjennom naturlig avgang i form av at ansatte sier opp sin stilling eller går av med pensjon. I en studie Sintef har gjort på oppdrag fra flere arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer i pleie- og omsorgssektoren fant forskerne ingen sammenheng mellom bemanningsstørrelse og tjenestekvalitet. Inkluderende arbeidsliv handler på den ene siden om å hindre utstøting av arbeidslivet pga redusert funksjonsevne eller alder. På den andre siden handler det om å bidra til større grad av sysselsetting i befolkningen generelt. Ved å legge forholdene til rette for at personer med redusert funksjonsevne er i arbeid bidrar både den private og offentlige del av arbeidsmarkedet til større aktivitet i økonomien. For kommunesektoren gir dette en dobbel effekt både ved reduserte utgifter til knyttet til sykefravær hos egne ansatte og lavere utgifter til tjenesteområder med tilbud til de som ikke fanges opp i det ordinære arbeidslivet. Hvilke områder innen IA-satsingen er det viktig at KS har et særlig fokus på? Hvilke områder hva gjelder bemanningstilpasning og effektivisering er det viktig at KS retter innsatsen inn mot? Organisasjonsstruktur og forholdet til tillitsvalgtordningen - 5 -

6 Medinnflytelse for de ansatte kan utøves på flere måter. I moderne organisasjonsteori er forekomsten av medinnflytelse over eget arbeid og endrings- og effekt iviseringstiltak i virksomheten en sentral forklaringsvariabel på vellykkede virksomheter. Hovedavtalen i KS tariffområde fikk omfattende endringer hva gjelder tillitsvalgsordningen ved revisjonen i Grunnlaget for frikjøp er nå grunnlag for forhandlinger mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. Utgangspunktet for disse forhandlingene om frikjøp vil være hvordan beslutningsstrukturen i den enkelte kommune er organisert slik at de tillitsvalgte møter med sine innspill der beslutningene faktisk fattes. Hovedavtalen skal revideres innen I hvilken grad reflekterer tillitsvalgtstrukturen kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens beslutningsstruktur? Er det behov for ytterligere tilpasninger av medbestemmelsesordningen i parlamentariske modeller? Er det behov for ytterligere tilpasninger i Hovedavtalen hva gjelder tillitsvalgtstrukturen? Arbeidsgiverpolitikk i flat struktur Stadig flere kommune/fylkeskommuner velger å organisere sin virksomhet med en flat struktur hvor rapportering foregår direkte mellom rådmann /administrasjonssjef og virksomhetsledere. KS avtaleverk er blitt mer og mer rammepreget. Det forutsettes større grad av tilpasninger ut fra lokale behov og prioriteringer på områder som tidligere var detaljstyrt i selve avtaleteksten. Dette har vært viktige innsatsområder for KS ved de siste hovedtariffoppgjørene for å bidra til at KSmedlemmene i mye større grad selv har styring med fordeling av lønns- og belønningssystemer ut fra lokale behov og forhold. I hovedtariffoppgjøret 2004 ligger det som forutsetning for lønnssystemet at det er utarbeidet en lokal arbeidsgiverpolitikk som er gjort kjent for alle ansatte. Endringene både i beslutnings- og ledelsesstruktur hos KS-medlemmene og endringene i tariffavtalene krever en langt større bevissthet på felles lokalt ståsted innen arbeidsgiverområdet. På hvilken måte kan KS bistå medlemmene i å synliggjøre den lokalt besluttede arbeidsgiverpolitikken som retningsgivende i utøvelsen av arbeidsgiverfunksjonene i den enkelte virksomhet? Reduksjon av uønsket deltid De undersysselsatte (uønsket deltid) utgjør om lag samme andel av arbeidsstyrken som de som er helt arbeidsledige. Det kan oppfattes urimelig å prioritere undersysselsatte høyere enn de som er helt uten arbeid i det norske samfunn. Tilgang til arbeidsmarkedet er et viktig mål for sysselsettingspolitikken i Norge. Arbeidsplassen er en viktig arena for sosiale nettverk. Uten denne muligheten for sosiale nettverk kan en større andel av befolkningen komme i en situasjon med økt behov for økonomisk støtte fra det offentlige. KS tariffavtale har i mange år hatt fortrinnsrett for deltidstilsatte til å utvide sin stilling ved vakanser. Ved hovedtariffoppgjøret 2004 ble partene enig om å innarbeide lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid. I hvilken grad har kommunen/fylkeskommunen/virksomheten iverksatt særlige tiltak for å redusere andelen av uønsket deltid blant de tilsatte? Kommunesektorens omdømme og rekrutteringssituasjonen - 6 -

7 Et godt omdømme skaper merverdi. Arbeidsplasser som har et godt omdømme vil høste positive effekter når det gjelder rekrutteringsevne, trivsel og organisasjonens evne til innovasjon og læring. Kommunesektoren har betydelig høyere gjennomsnittsalder enn privat sektor. Det blir derfor om få år, stort behov for tilførsel av ung arbeidskraft. Mens privat sektor ansetter ungdom med utdanning betalt av det offentlige, bruker kommunal sektor betydelige summer på å utdanne voksne. Dersom ungdom kan se arbeidsplasser i kommunesektoren som attraktive når de skal foreta sine utdanningsvalg, slipper vi i fremtiden å måtte bruke så store ressurser som i dag for å kvalifisere egen arbeidskraft. Bedre omdømme kan ikke bygges av godt informasjonsarbeid alene. Godt omdømme bygges innenfra og handler om å utvikle hele spekteret av arbeidsgiverkvaliteter for å oppfylle virksomhetens mål. Omdømme må være i fokus fra politisk og administrativ ledelse ved formulering av mål og verdier. Medarbeidernes viktige rolle som ambassadører kan være fast tema i medarbeidersamtaler. Å delta på utdanningsmesser, besøker ungdomsskoler, videregående skoler, universitet- og høyskoler og å la elever/studenter ha praksis i virksomheten og å inngå partnerskapsavtaler med utdanningsinstitusjonene er kjennetegn på vellykket omdømmesatsing i kommunesektoren. KS har utviklet en nettbasert karriereplanlegger for ungdom i alderen år på samt en god del profileringsmateriell som er tilgjengelig via Nettstedet er en informasjonsportal der ungdom finner råd om utdanning, yrker, jobb- og karrieremuligheter og lønns- og arbeidsvilkår i kommunal sektor. Profileringsmateriellet framhever en rekke positive kjennetegn ved kommunesektoren. Noe av materiellet kan tilpasses og merkes med lokal arbeidsgiver, slik at hver enkelt arbeidsgiver også kan profilere sin egenart ved å bruke materiellet. Hvilke tiltak har dere allerede på plass i dag som bidrar til å fremme virksomhetens omdømme? På hvilken måte kan KS ytterligere bidra i sektorens arbeid for bedre omdømme? Lærende organisasjoner utfordringer og muligheter I 2003 presenterte Regjeringen for første gang en Kompetanseberetning. Her fremgår det at særlig skolesektoren i liten grad har kultur for læring på arbeidsplassen. Pleie- og omsorgssektoren kommer heller ikke høyt opp på listen over bransjer med kultur for læring på arbeidsplassen. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr 268 ( ) er det utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med navn Kompetanse for utvikling. I løpet av nevnte 4-årsperiode er det anslått et behov for 2-3 mrd kroner til å oppfylle strategien er første år, og det er foreslått bevilget 500 mill kroner hvorav 300 mill kroner skal gå direkte til kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. Strategien er nedfelt i et dokument som er sendt alle kommuner og fylkeskommuner. Et sentralt punkt er behovet for å utvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner og at det kun kan gjøres ved at skoleeiere og skolene selv tar ansvar. For kommunesektoren blir det viktig å spørre: Hva gjør vi for å lykkes? Hva gjør lærende organisasjoner? Ifølge forskere kjennetegnes de av at de: Utvikler visjoner, lærer underveis, skaper arenaer for læring, gir faglig støtte til personalet, stimulerer til problemløsning og bidrar til restrukturering. Spørsmål Hva er det særlig viktig at KS gjør for å hjelpe medlemmene med å utvikle seg og sine virksomheter, herunder skoler og lærebedrifter til lærende organisasjoner? - 7 -

8 Mellomoppgjøret 2005 KS skal bidra til at kommunen er effektiv, selvstendig og ivaretar innbyggernes behov for gode velferdstjenester. KS har derfor satt seg som mål for 2005 å videreutvikle avtaler som sikrer medlemmene handlingsrom i arbeidsgiverpolitikken. Lønnsoppgjøret skal gjennomføres innenfor økonomiske rammer som for arbeidslivet for øvrig uten ytterligere sentrale tillegg eller justeringer. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2005 er det lagt til grunn en årslønnsvekst fra 2004 til 2005 på 4 %. KS har erfaring for at denne antatte tekniske forutsetningen vil justeres noe ned, slik som foran hovedtariffoppgjøret Under tariffrevisjonen 2004 ble det avtalt betydelige tillegg for 2005 som vil utgjøre ca 1 ¼ % i årslønnsvekst for 2005, samt et anslått overheng til 2005 på 1 ¼ %. Avtalte tillegg og anslått overheng utgjør allerede 2 ½ %. Dette betyr at det i mellomoppgjøret 2005 ikke vil være rom for sentrale justeringer utover det som allerede er gitt og at utgangspunktet for KS for oppgjøret vil være en ytterligere tilpasning til de lønnsprinsipper partene har lagt til grunn for lønnsystemet. Partssammensatte utvalg: Ved tariffoppgjøret pr. 1. mai 2004 avtalte partene i KS tariffområde å nedsette partssammensatte utvalg for å utrede følgende tema: 1. KS bedriftsmedlemmer Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Under erkjennelsen av bedriftenes situasjon som selvstendige juridiske enheter utenfor forvaltningen, søkes det utarbeidet utkast til særavtale for bedriftene som ivaretar de behovene disse har for lokale tilpasninger. Arbeidet baseres på en analyse av situasjonen for bedriftene. Frist for arbeidet settes til 15. november Partene vil med utgangspunkt i utkastet eventuelt forhandle fram særavtale for bedriftene med virkning tidligst fra og med utløp Undervisningspersonalet Partene er enig om at det er viktig å sikre god og relevant lærerkompetanse i skolen og stimulere til kompetanseheving for undervisningspersonalet. Endringene i skolen krever endret og styrket kompetanse (jf. St.meld.nr.30 Kultur for læring ). Det nedsettes et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan lønnssystemet for lærere bør være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling samtidig som skolen skal utvikles som en attraktiv arbeidsplass. Utvalget skal levere sin innstilling innen Utvalgsinnstillingen skal danne grunnlag for forhandlingene av Hovedtariffavtalen pr , pkt.4 C. 3. Særavtale for undervisningspersonalet Bestemmelsene i ny særavtale gjøres gjeldende for undervisningspersonalet i skolen for perioden til Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Vurdere forholdet mellom arbeidstidsavtalen og ny særavtale. Vurdere konsekvenser av de endringer som ble gjort i avtaleverket pr Frist for arbeidet settes til

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 2 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 05/1 TID: 10.02.2005 14:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.02.2005 kl. 15.00

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.02.2005 kl. 15.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal NB! 07.02.2005 kl. 15.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg For perioden 1.1.2010 til 31.12.2013 er partene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 4 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 01/04 TID: 12.01.2004 13:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151. Bare arbeidsgiverrepsentantene innkalles

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS`visjon: En effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. KS skal være kommunesektorens

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalet. Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Dato: 19.01.2016 kl. 8:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 15/01276 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Ann Elisabeth Nes (31 40 99 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Vara møter

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN

TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Torsken kommune Lønnspolitisk handlingsplan 9380 Gryllefjord Lokale forhandlinger TORSKEN KOMMUNE LØNNSPOLITISK HANDLINGSPLAN Godkjent i kommunestyret 19.12.06 Virkningstid til 31.12.2008 LØNNSPOLITISK

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

ARBEIDSGIVER- STRATEGI

ARBEIDSGIVER- STRATEGI ARBEIDSGIVER- STRATEGI Innledning Dette dokumentet beskriver Grue kommune sin arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlaget for denne. Her synliggjøres fokusområder, mål, suksessfaktorer og handlinger som arbeidsgiver

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan

Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan politisk handlingsplan 2015 Ledelse -Skape en kultur preget av åpenhet, trygghet og mangfold. -Levere resultater i tråd med politiske vedtak. -Involvere og legge til rette for medbestemmelse/medvirkning

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 24.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Bakgrunn 3 02. Omfang 3 03. Begrepsavklaringer 3 04. Formål 4 05. Former for medbestemmelse 4 06.

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Vi jobber også for å få til en dag om tariff og lønn i forkant av strategikonferansen, den 12.februar.

Vi jobber også for å få til en dag om tariff og lønn i forkant av strategikonferansen, den 12.februar. file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/390977_fix.html Side 1 av 1 04.12.2013 Fra: Ruth Nilsen Stubberud[ruth.stubberud@ks.no] Dato: 04.12.2013 11:23:35 Til: Ruth Nilsen Stubberud Tittel: Strategikonferansen

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER RENDALEN KOMMUNE RENDALEN KOMMUNE LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 2014 2017 Vedtatt i kommunestyret 22.05.2014, saksnr. 15/14 (gjeldende f.o.m. 01.05.2014) INNHOLD Side 1. Overordnet målsetting 1 2. Prinsipper

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal 1. Innledning Gjerstad kommune, Risør kommune, Vegårshei kommune, Tvedestrand kommune og Arendal kommune (nedenfor

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune 1 Innledning Farsund kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune har fremforhandlet en felles plattform som viser mulighetene for en

Detaljer

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Det store heltidsvalget Hva er partene enige om? Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046 Regnskap NPE ønsker med dette regnskapsoppsettet å gi et samlet bilde av kostnadene knyttet til pasientskadeordningen. Fremstillingen er annerledes enn den virksomheten plikter å sette opp i henhold til

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

KS kommunesektorens organisasjon

KS kommunesektorens organisasjon KS kommunesektorens organisasjon Visjon for KS En selvstendig og nyskapende Kommunesektor Oppdraget er å sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser og fremme sektoren som inngangsport til velferdssamfunnet.

Detaljer

Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Rekrutteringsutfordringer på kort og lengre sikt. Saksbehandler: Rannveig Mogren

Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Rekrutteringsutfordringer på kort og lengre sikt. Saksbehandler: Rannveig Mogren Ark.: Lnr.: 494/09 Arkivsaksnr.: 09/63-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren INNSPILL TIL KS` STRATEGIER - TIL DEBATTHEFTE 2009 Vedlegg: Debatthefte SAKSOPPLYSNINGER: KS er avhengig av løpende dialog med medlemmene

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 02.02.2006 kl. 15.30 NB! Kun arbeidsgivers representanter innkalles.

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 02.02.2006 kl. 15.30 NB! Kun arbeidsgivers representanter innkalles. ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal 02.02.2006 kl. 15.30 NB! Kun arbeidsgivers representanter innkalles. Innkallingen skjer i samsvar med Administrasjonsutvalgets

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

Debattgrunnlag Kommuneforlaget

Debattgrunnlag Kommuneforlaget Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as Mellomoppgjøret

Detaljer

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland.

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland. Byrådssak 1022 /14 Innspill til KS. Svar på debatthefte, strategikonferansen 2014 INKV ESARK-0804-201300321-27 Hva saken gjelder: KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

HOVEDAVTALEN 1.1.2014

HOVEDAVTALEN 1.1.2014 HOVEDAVTALEN 1.1.2014 KRAV 1. april 2014 kl. 08.30 Innledning Krav om likeverdige vilkår ved anbud mv henvises til hovedtariffoppgjøret i KS. I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Det vises til KS` tilbud

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer