DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005

Transkript

1 DEBATTGRUNNLAG STRATEGIKONFERANSER 2005 Dette debattgrunnlaget er utgangspunktet for KS` medlemsdialog på strategikonferansene for Del 1 tar for seg strategiske og praktiske spørsmål knyttet til økonomi- og konsultasjonsarbeid for Del 2 omhandler sentrale spørsmål innenfor arbeidsgiverfeltet. Tydelige tilbakemeldinger fra medlemmenes folkevalgte/styrende organer gir best grunnlag for et tydelig KS i 2005.

2 Del 1 ØKONOMI- OG REFORMBEHOV I KOMMUNE-NORGE Kommunesektorens to viktigste inntektskilder er skatteinntekter og overføringer fra staten enten i form av rammeoverføringer eller øremerkede bevilgninger. I tillegg kommer gebyrinntekter og eventuelle renteinntekter. Gjennom årlige vedtak om rammeoverføringer, øremerkede bevilgninger og skattører har staten direkte innflytelse på mer enn 80 pst. av kommunesektorens inntekter. Den økonomiske situasjonen i kommunal sektor er preget av stor ubalanse, betydelige vedlikeholdsetterslep og stramme driftsbudsjetter. PRIORITERTE OPPGAVER I 2005 Økonomisk gjenoppretting I tillegg til et løpende administrativt samarbeid, skal KS ha fire politiske konsultasjonsmøter med Regjeringen i KS har prioritert behovet for en gjensidig opptrappingsplan som kan gjenopprette den økonomiske balansen i sektoren høyt. Tanken bak dette arbeidet har vært at både Regjeringen og kommunesektoren skal påta seg forpliktelser i et slik arbeid. Kommunal sektor forvalter en så stor del av fellesskapets verdier at det bør være i hele samfunnets interesse at sektoren er preget av en sunn økonomi. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag. Elementene i en slik plan er, med utgangspunkt i en målt underbalanse i forhold til et netto driftsresultat på 3 pst., bl. a.: En ekstra vekst i frie inntekter, og forpliktelser på kommunal sektor for å prioritere gjenoppretting av ubalansen Kompensasjon for ekstra demografikostnader Fullfinansierte statlige reformer Effektivisering i kommunal sektor Til sammen vil disse komponentene kunne bidra til en gjenoppretting av ubalansen over en 2-3 års periode, avhengig av hvilke forpliktelser det er mulig å legge i planen. KS vurderer tilbakemeldingene fra medlemmene slik at dette arbeidet fortsatt bør prioriteres høyt. Uavhengig av en avtale, er det mange gode grunner for at kommunesektoren bør forsøke å styrke økonomibalansen og ha som mål at netto driftsresultat i makro bør være minst 3 prosent i løpet av en rimelig tidshorisont. En slik målsetting betyr tøffe økonomiske prioriteringer på kort sikt, for å få styrket handlingsrom på litt lengre sikt. KS ønsker en dialog med medlemmene om en slik målsetting. Kostnads- og oppgaveoverveltning mellom forvaltningsnivåene KS får mange tilbakemeldinger fra medlemmene om kostnadsforskyvning mellom forvaltningsnivåene etter at sykehusene ble overført til staten. Det prioriteres derfor høyt å få best mulig dokumentasjon på hva dette betyr i kroner og øre og oppgaver for kommunal sektor. Videre er det etablert en arbeidsgruppe mellom KS og Helseog omsorgsdepartementet for å se på samspillet mellom 1. og 2. linjetjenesten. KS vil fortsatt prioritere dette arbeidet for å sikre gode arbeidsbetingelser for kommunal sektor. Samordning av velfredstjenestene SATS Samordningen og organiseringen av sosialtjenestene, a-etat og trygdeetaten vil bli avgjort i Dette er en stor reform kanskje den største på dette feltet siden innføringen av Folketrygden. Kommunal sektor har betydelige økonomiske, organisatoriske og lokaldemokratiske interesser på dette området. KS har ikke minst vært opptatt av å sikre en kommunal innflytelse på realiseringen av arbeidslina, samordningsansvaret og møtet med brukerne. Denne reformen vil kreve betydelig innsats for å sikre kommunesektoren, og brukernes, interesser. Kommunale oppgaver statlig fullfinansiering av reformer Barnehagereformen, introduksjonsloven for flyktninger og kvalitetsreformen i utdanningssektoren er tre eksempler på reformer der kommunal sektor har gjennomføringsansvaret. Dermed blir det avgjørende å sikre at de forpliktelsene staten legger på kommunesektoren er fullfinansierte. Dette krever solid dokumentasjon og mye interesse/lobbyarbeid mot Regjering og Storting. KS vil legge mye innsats i å sikre kommunesektorens interesser på disse områdene i

3 Rammeavtaler mellom stat og kommunesektor Et alternativ til statlig detaljstyring som øremerkede midler, bemanningsnormer, lover og forskrifter kan være rammeavtaler som sikrer at kvalitetsarbeidet gjøres lokalt i kommunal sektor. KS har bl. a. inngått en slik avtale innenfor pleie- og omsorgsområdet der forutsetningen er at staten bidrar til at kommunene ikke pålegges unødig detaljert regelverk og bindende nasjonale normer. Kommunene forutsettes å drive et effektivt kvalitetsarbeid lokalt. KS mener slike avtaler kan være et egnet virkemiddel for å forbedre styringsdialogen mellom stat og kommunesektor. Hvilke områder bør KS prioritere høyest i arbeidet mot Regjering og Storting? SKATTEFINANSIERING Skatteinntektene er andelsmessig økende. I 2005 vil skatteinntektene utgjøre 50 pst. av kommunesektorens inntekter. Stabiliteten i skatteinntektene for kommunal sektor avhenger spesielt av tre elementer: Andelen av inntektsskatten for personer I hvilken grad selskapsskatten er en del av kommunesektorens inntektsgrunnlag Ordningen for tilførsel av skatteinntekter Det første punktet dreier seg om hvor stor del av inntektsskatten som blir igjen i kommunene og fylkeskommunene. Høy skatteandel favoriserer isolert sett de skattesterke kommunene, men må ses i sammenheng med inntektsutjamningen. Etter å ha vært synkende en lang periode, er skatteandelen på vei opp. Det viktigste virkemiddelet for å øke eller redusere skatteandelen er skattøre. Det andre punktet handler i stor grad om næringsutvikling. KS har stilt seg positive til en gjeninnføring av sels kapsskatten, men reist spørsmål omkring inntektsfordelingen mellom kommuner som en del av dette. Det tredje punktet handler om kommunene bør motta direkte de løpende skatteinntektene gjennom året som i dag, eller om skatteinntektene f. eks. bør tildeles forskuddsvis etter anslag på skatteinntektene med påfølgende avregning når ligningsresultatet foreligger. Det siste alternativet vil kunne innebære at oppmerksomheten flyttes fra lokalt ansvar for egne inntekter til systemet for statens overføringer. Det har tradisjonelt vært stor motstand mot en slik modell i kommunal sektor fordi den har store ulemper for kommunesektorens lokale finansielle forankring. Disse punktene er relevante i forhold til diskusjonen om sviktende skatteinntekter bør kompenseres; og eventuelt om merskattevekst bør inndras. Dersom merskattevekst eller skattesvikt som en fast ordning trekkes inn eller kompenseres, gir dette kommunene få eller ingen insentiver i forhold til å drive egen nærings- og velferdsutvikling. Kommunesektoren får høy overføringsavhengighet, og finansieringen av kommunesektoren får lav lokal forankring. Motsatt vil muligheter for å påvirke eget inntektsgrunnlag gjennom å trekke til seg innbyggere og drive næringsutvikling gi en høyere lokal forankring for finansieringen av kommunesektoren. Dette taler for ikke å trekke inn eller kompensere mer/mindreskattevekst som en fast ordning. Det vil naturligvis finnes mellomvarianter av de to ytterpunktene som er beskrevet her. Bør skatteinntektene fortsatt tildeles løpende, eller bør tildelingen gjøres mer forutsigbar enn i dag? INNTEKTSSYSTEMET Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg (IS-utvalget) med frist 1. oktober Fire av utvalgets tretten representanter kommer fra kommunesektoren. I tillegg har KS satt ned en ressursgruppe av medlemmer som - 3 -

4 følger utvalgsarbeidet. Utvalget skal foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i finansieringssystemet med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system. Utvalgsarbeidet vil ikke bringe mer penger inn i kommunesektoren, men foreslå endringer som omfordeler midler. Dagens rammetilskuddsmodell har som utgangspunkt et likt tilskudd pr. innbygger. Dette tilskuddet blir korrigert for utgiftsforskjeller med tillegg og trekk innenfor områder som administrasjon, skole, helse- og sosial etc. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for skatteforskjeller gjennom inntektsutjamningen. I dagens inntektssystem ligger det inne et regionaltilskudd og et Nord-Norge tilskudd. Midlene som brukes her kan alternativt tilføres utenfor inntektssystemet. Det vil være målkonflikter mellom hensynet til et rettferdig eller treffsikkert inntektssystem og hensynet til enkelhet. Til en viss grad kan det derfor hevdes at man må velge mellom disse to hensynene. KS` utgangspunkt er et enklere inntektssystem som gir større lokal handlefrihet og ansvar. Ved en revisjon av inntektssystemet: I hvilken grad bør enkelhet og lokal handlefrihet vektlegges foran rettferdighet? LOKAL FINANSIERING Finansieringen av kommunal sektor er viktig i forhold til hvilke muligheter sektoren har til å produsere velferdstjenester. Samtidig har graden av lokalt ansvar i forhold til skattenivå, skatteformer og brukerbetaling stor betydning for lokaldemokratiets vilkår og handlingsrom. Reelt lokalt handlingsrom forutsetter større kontroll over egne inntektsmuligheter enn kommunesektoren har i dag. Lokal beskatningsrett forbindes ofte med et fritt skattøre. Men også utvidet mulighet for eiendomsbeskatning, tidsavgrensede lokale skatter og gebyrer/egenbetaling er varianter av lokal beskatning som vil kunne oppnå mye av det samme. Noen forhold som er viktige i diskusjonen om økt lokal beskatningsfrihet er: Kommunene får et mer selvstendig ansvar for finansieringen av tjenestetilbudet Økte inntektsforskjeller fører til økte forskjeller i tjenestetilbudet Inntektsutjevningen må endres Den makroøkonomiske styringen av kommunesektoren kan bli vanskeligere Det lokale folkestyret vitaliseres Forskjeller i skattøre gjenspeiler forskjeller i politiske prioriteringer Ansvarsforholdet mellom stat og kommunesektor blir klarere og kommunene får mer selvstendighet til å finansiere sine egne tjenestetilbud. Kommunene stimuleres til å legge til rette for lokal verdiskapning Bør KS jobbe for en friere beskatningsrett for kommunesektoren? - 4 -

5 Del 2 ARBEIDSLIVSPOLITIKK FOR ET KOMMUNE-NORGE I ENDRING Kommunesektoren utfordres fra flere hold både hva gjelder tjenestetilbudenes struktur og organisering. Hvilket forvaltningsnivå de ulike tjenestene mest hensiktsmessig legges til og hvorvidt tjenesteproduksjonen skal skje helt eller delvis innenfor rammen av offentlig/privat sektor er stadig grunnlag for debatt. Utover disse problemstillingene er spørsmål knyttet til arbeidsgiveri mer eller mindre koplet fra øvrige diskusjoner i samfunnsdebatten. For KS har det vært viktig å legge arbeidslinja til grunn for vårt engasjement i arbeidslivspolitikken. Det er flere grunner til dette. Én åpenbar begrunnelse er hensynet til samfunnets totale kostnader ved å ha borgere gående uvirksomme. Kommunene sitter med store utgifter til pensjonsforsikringer disse vil fortsette å stige med økende grad av uførepensjonering blant ansatte i kommunal sektor. Utgifter til sosialhjelp henger i stor grad sammen med innbyggernes evne til og mulighet for å være sysselsatt. Utstøting fra arbeidslivet utenom kommunesektoren selv, vil derfor også påføre kommunene økte utgifter. Sist men ikke minst, er også hensynet til den enkelte innbyggers opplevelse av å mestre eget liv av stor betydning i denne sammenheng. Nedbemanning vs. inkluderende arbeidsliv Isolert sett står temaene nedbemanning og inkluderende arbeidsliv som motpoler. Omstilling og bemanningstilpasning som følge av blant annet strammere økonomiske rammebetingelser er virkeligheten i store deler av kommune-norge. Mange kommuner har allerede iverksatt bemanningstilpasninger samtidig med en sterk innsats hva gjelder tiltak for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Bemanningstilpasning er ett virkemiddel for å slanke utgiftssiden. Merkantile arbeidsområder er ikke de eneste som bidrar i denne slankeprosessen. Det handler i stor grad om å finne smarte måter å arbeide på, slik at flere brukere kan motta et tjenestetilbud med samme bemanning som tidligere. Til dels tilbys samme tjeneste med lavere bemanning etter effektiviseringstiltak. I de fleste tilfeller er nedbemanning i kommunesektoren løst gjennom naturlig avgang i form av at ansatte sier opp sin stilling eller går av med pensjon. I en studie Sintef har gjort på oppdrag fra flere arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer i pleie- og omsorgssektoren fant forskerne ingen sammenheng mellom bemanningsstørrelse og tjenestekvalitet. Inkluderende arbeidsliv handler på den ene siden om å hindre utstøting av arbeidslivet pga redusert funksjonsevne eller alder. På den andre siden handler det om å bidra til større grad av sysselsetting i befolkningen generelt. Ved å legge forholdene til rette for at personer med redusert funksjonsevne er i arbeid bidrar både den private og offentlige del av arbeidsmarkedet til større aktivitet i økonomien. For kommunesektoren gir dette en dobbel effekt både ved reduserte utgifter til knyttet til sykefravær hos egne ansatte og lavere utgifter til tjenesteområder med tilbud til de som ikke fanges opp i det ordinære arbeidslivet. Hvilke områder innen IA-satsingen er det viktig at KS har et særlig fokus på? Hvilke områder hva gjelder bemanningstilpasning og effektivisering er det viktig at KS retter innsatsen inn mot? Organisasjonsstruktur og forholdet til tillitsvalgtordningen - 5 -

6 Medinnflytelse for de ansatte kan utøves på flere måter. I moderne organisasjonsteori er forekomsten av medinnflytelse over eget arbeid og endrings- og effekt iviseringstiltak i virksomheten en sentral forklaringsvariabel på vellykkede virksomheter. Hovedavtalen i KS tariffområde fikk omfattende endringer hva gjelder tillitsvalgsordningen ved revisjonen i Grunnlaget for frikjøp er nå grunnlag for forhandlinger mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. Utgangspunktet for disse forhandlingene om frikjøp vil være hvordan beslutningsstrukturen i den enkelte kommune er organisert slik at de tillitsvalgte møter med sine innspill der beslutningene faktisk fattes. Hovedavtalen skal revideres innen I hvilken grad reflekterer tillitsvalgtstrukturen kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens beslutningsstruktur? Er det behov for ytterligere tilpasninger av medbestemmelsesordningen i parlamentariske modeller? Er det behov for ytterligere tilpasninger i Hovedavtalen hva gjelder tillitsvalgtstrukturen? Arbeidsgiverpolitikk i flat struktur Stadig flere kommune/fylkeskommuner velger å organisere sin virksomhet med en flat struktur hvor rapportering foregår direkte mellom rådmann /administrasjonssjef og virksomhetsledere. KS avtaleverk er blitt mer og mer rammepreget. Det forutsettes større grad av tilpasninger ut fra lokale behov og prioriteringer på områder som tidligere var detaljstyrt i selve avtaleteksten. Dette har vært viktige innsatsområder for KS ved de siste hovedtariffoppgjørene for å bidra til at KSmedlemmene i mye større grad selv har styring med fordeling av lønns- og belønningssystemer ut fra lokale behov og forhold. I hovedtariffoppgjøret 2004 ligger det som forutsetning for lønnssystemet at det er utarbeidet en lokal arbeidsgiverpolitikk som er gjort kjent for alle ansatte. Endringene både i beslutnings- og ledelsesstruktur hos KS-medlemmene og endringene i tariffavtalene krever en langt større bevissthet på felles lokalt ståsted innen arbeidsgiverområdet. På hvilken måte kan KS bistå medlemmene i å synliggjøre den lokalt besluttede arbeidsgiverpolitikken som retningsgivende i utøvelsen av arbeidsgiverfunksjonene i den enkelte virksomhet? Reduksjon av uønsket deltid De undersysselsatte (uønsket deltid) utgjør om lag samme andel av arbeidsstyrken som de som er helt arbeidsledige. Det kan oppfattes urimelig å prioritere undersysselsatte høyere enn de som er helt uten arbeid i det norske samfunn. Tilgang til arbeidsmarkedet er et viktig mål for sysselsettingspolitikken i Norge. Arbeidsplassen er en viktig arena for sosiale nettverk. Uten denne muligheten for sosiale nettverk kan en større andel av befolkningen komme i en situasjon med økt behov for økonomisk støtte fra det offentlige. KS tariffavtale har i mange år hatt fortrinnsrett for deltidstilsatte til å utvide sin stilling ved vakanser. Ved hovedtariffoppgjøret 2004 ble partene enig om å innarbeide lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid. I hvilken grad har kommunen/fylkeskommunen/virksomheten iverksatt særlige tiltak for å redusere andelen av uønsket deltid blant de tilsatte? Kommunesektorens omdømme og rekrutteringssituasjonen - 6 -

7 Et godt omdømme skaper merverdi. Arbeidsplasser som har et godt omdømme vil høste positive effekter når det gjelder rekrutteringsevne, trivsel og organisasjonens evne til innovasjon og læring. Kommunesektoren har betydelig høyere gjennomsnittsalder enn privat sektor. Det blir derfor om få år, stort behov for tilførsel av ung arbeidskraft. Mens privat sektor ansetter ungdom med utdanning betalt av det offentlige, bruker kommunal sektor betydelige summer på å utdanne voksne. Dersom ungdom kan se arbeidsplasser i kommunesektoren som attraktive når de skal foreta sine utdanningsvalg, slipper vi i fremtiden å måtte bruke så store ressurser som i dag for å kvalifisere egen arbeidskraft. Bedre omdømme kan ikke bygges av godt informasjonsarbeid alene. Godt omdømme bygges innenfra og handler om å utvikle hele spekteret av arbeidsgiverkvaliteter for å oppfylle virksomhetens mål. Omdømme må være i fokus fra politisk og administrativ ledelse ved formulering av mål og verdier. Medarbeidernes viktige rolle som ambassadører kan være fast tema i medarbeidersamtaler. Å delta på utdanningsmesser, besøker ungdomsskoler, videregående skoler, universitet- og høyskoler og å la elever/studenter ha praksis i virksomheten og å inngå partnerskapsavtaler med utdanningsinstitusjonene er kjennetegn på vellykket omdømmesatsing i kommunesektoren. KS har utviklet en nettbasert karriereplanlegger for ungdom i alderen år på samt en god del profileringsmateriell som er tilgjengelig via Nettstedet er en informasjonsportal der ungdom finner råd om utdanning, yrker, jobb- og karrieremuligheter og lønns- og arbeidsvilkår i kommunal sektor. Profileringsmateriellet framhever en rekke positive kjennetegn ved kommunesektoren. Noe av materiellet kan tilpasses og merkes med lokal arbeidsgiver, slik at hver enkelt arbeidsgiver også kan profilere sin egenart ved å bruke materiellet. Hvilke tiltak har dere allerede på plass i dag som bidrar til å fremme virksomhetens omdømme? På hvilken måte kan KS ytterligere bidra i sektorens arbeid for bedre omdømme? Lærende organisasjoner utfordringer og muligheter I 2003 presenterte Regjeringen for første gang en Kompetanseberetning. Her fremgår det at særlig skolesektoren i liten grad har kultur for læring på arbeidsplassen. Pleie- og omsorgssektoren kommer heller ikke høyt opp på listen over bransjer med kultur for læring på arbeidsplassen. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr 268 ( ) er det utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med navn Kompetanse for utvikling. I løpet av nevnte 4-årsperiode er det anslått et behov for 2-3 mrd kroner til å oppfylle strategien er første år, og det er foreslått bevilget 500 mill kroner hvorav 300 mill kroner skal gå direkte til kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. Strategien er nedfelt i et dokument som er sendt alle kommuner og fylkeskommuner. Et sentralt punkt er behovet for å utvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner og at det kun kan gjøres ved at skoleeiere og skolene selv tar ansvar. For kommunesektoren blir det viktig å spørre: Hva gjør vi for å lykkes? Hva gjør lærende organisasjoner? Ifølge forskere kjennetegnes de av at de: Utvikler visjoner, lærer underveis, skaper arenaer for læring, gir faglig støtte til personalet, stimulerer til problemløsning og bidrar til restrukturering. Spørsmål Hva er det særlig viktig at KS gjør for å hjelpe medlemmene med å utvikle seg og sine virksomheter, herunder skoler og lærebedrifter til lærende organisasjoner? - 7 -

8 Mellomoppgjøret 2005 KS skal bidra til at kommunen er effektiv, selvstendig og ivaretar innbyggernes behov for gode velferdstjenester. KS har derfor satt seg som mål for 2005 å videreutvikle avtaler som sikrer medlemmene handlingsrom i arbeidsgiverpolitikken. Lønnsoppgjøret skal gjennomføres innenfor økonomiske rammer som for arbeidslivet for øvrig uten ytterligere sentrale tillegg eller justeringer. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2005 er det lagt til grunn en årslønnsvekst fra 2004 til 2005 på 4 %. KS har erfaring for at denne antatte tekniske forutsetningen vil justeres noe ned, slik som foran hovedtariffoppgjøret Under tariffrevisjonen 2004 ble det avtalt betydelige tillegg for 2005 som vil utgjøre ca 1 ¼ % i årslønnsvekst for 2005, samt et anslått overheng til 2005 på 1 ¼ %. Avtalte tillegg og anslått overheng utgjør allerede 2 ½ %. Dette betyr at det i mellomoppgjøret 2005 ikke vil være rom for sentrale justeringer utover det som allerede er gitt og at utgangspunktet for KS for oppgjøret vil være en ytterligere tilpasning til de lønnsprinsipper partene har lagt til grunn for lønnsystemet. Partssammensatte utvalg: Ved tariffoppgjøret pr. 1. mai 2004 avtalte partene i KS tariffområde å nedsette partssammensatte utvalg for å utrede følgende tema: 1. KS bedriftsmedlemmer Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Under erkjennelsen av bedriftenes situasjon som selvstendige juridiske enheter utenfor forvaltningen, søkes det utarbeidet utkast til særavtale for bedriftene som ivaretar de behovene disse har for lokale tilpasninger. Arbeidet baseres på en analyse av situasjonen for bedriftene. Frist for arbeidet settes til 15. november Partene vil med utgangspunkt i utkastet eventuelt forhandle fram særavtale for bedriftene med virkning tidligst fra og med utløp Undervisningspersonalet Partene er enig om at det er viktig å sikre god og relevant lærerkompetanse i skolen og stimulere til kompetanseheving for undervisningspersonalet. Endringene i skolen krever endret og styrket kompetanse (jf. St.meld.nr.30 Kultur for læring ). Det nedsettes et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan lønnssystemet for lærere bør være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling samtidig som skolen skal utvikles som en attraktiv arbeidsplass. Utvalget skal levere sin innstilling innen Utvalgsinnstillingen skal danne grunnlag for forhandlingene av Hovedtariffavtalen pr , pkt.4 C. 3. Særavtale for undervisningspersonalet Bestemmelsene i ny særavtale gjøres gjeldende for undervisningspersonalet i skolen for perioden til Det nedsettes et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Vurdere forholdet mellom arbeidstidsavtalen og ny særavtale. Vurdere konsekvenser av de endringer som ble gjort i avtaleverket pr Frist for arbeidet settes til