Dcdsdabch,ci 309 Dalsdalselva Sage

Transkript

1 Samla plan for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Luster kommune Alt. A Kringlevatn Ro 1 Øtad µ Tunnel 02 SAGE 0 3km Dcdsdabch,ci 309 Dalsdalselva Sage

2 famla plen for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og frad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ ein proposisjon innan utgangen av Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags - og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 309 DALSDALSELVA ALT. I 02 SAGE ALT SAGE FEBRUAR 1984 ISBN

4 VASSDRAGSRAPPORT 309 D A L S D A L S E L V A FELLESSEKRETARIAT FOR VASSDRAGSPLANLEGGING SOGN OG FJORDANE SANDANE, FEBRUAR 1984,

5 FØREORD. Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"- arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m.m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

6 VASSDRAG NR. 309,Da1sdaSeyi,... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum - og erosjcnssikring Transport VASSKRAFTPROOS.IEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Dalsdalselva Kraftverkprosjekt Hydrologi og magasin Vassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m. m Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssyst. Linjetilkn Kostnader

7 Side: 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk...4-S 4.5 Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk cg skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Regionaløkonomi OPPSUMMERING 5.0 Generelt Sage Kraftverk. Alt. A Sage Kraftverk. Alt. B OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

8 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar Alt. I Alt. II M.M Busetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn 0 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* g Is/vasstemperatur/klima 10 * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m.,. som står i kapitel 3.

9 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Natur runnla _Geo2rafisk_Plasserinq. Dalsdalselvi ligg på vestsida av Lustrafjorden i Luster kommune. Ho renn ut i fjorden ved tettstaden Luster. 1_1_2--Geologi. Ber runns eolo i. Det meste av beggrunnen i nedbørsfeltet til Dalsdalselvi er kambrosilursk fyllitt, med omdanna feltspatisk sandstein i ei sone frå Fivlenosi, over dalen mellom Saudeskreda og Tallagjerdet og opp Kolstaddalen til Kringlevatnet. Sentralt og nord i nedbørsfeltet er eit område med grunnfjellbergartar, dominert av ulike skifrar, gneisar og gabbro. Heilt vest i det aktuelle området ligg granittiske grunnfjellsalder. gneisar av Fylitten vitrar lett og gir eit næringsrikt jordsmonn. Sandstein og grunnfjellsbergartar har mindre gunstig verknad på jordsmonnet. Geomorfolo i - Storformer. Landformene i nedbørsfeltet til Dalsdalselva omfattar den gamle (paleiske) overflata i dei høgaste områda, og yngre, iseroderte former i dalstrøka. Det er dels markert overgang frå den gamle overflata til dei yngre dalane. Dalane har typisk iserodert form med u-forma tverrprofil og lengdesnitt med tersklar og trau. Sidedalene er hengjande i høve til hovuddalføra grunna sterkare breerosjon langs hovuddalene.

10 1-2 Kvartærgeologi. I høgfjellet ligg bergrunnen i dagen over store område. Elles er det ein blanding av tynt morenedekke, vitringsjord, myr og skredmateriale/ur. Det er fleire markerte randmorenar ved t.d. Storehaugen, SmØrvevatnet og Hamarsdalen. Dalsidene i Dalsdalen er dominert av skredmateriale Skreda går fleire stader over heile dalbotnen. og urar. I dalbotnen i Dalsdalen ligg ein skredpåverka dalfylling. Materialet er for det meste sand, grus og stein i dei øvre delane, og blir finare nedover dalen. Ved Dale er det fleire sand- og grusterrassar Dette representerar marin grense i området. opp til 130 m.o.h _Klima,-hydrologiske_og_limnolosiske_tilhøve Vassdraget ligg i ei overgangsone mellom maritimt og kontinentalt klima. Fortun i Luster er næraste verstasjon og syner årsnedbør på 680 mm nede i dalen. Truleg opp mot 2000 mm i fjellstroka. Normal månadstemperatur varierer mellom - 50 og MedelvassfØring for området ligg i storleiksorden 60 l/sek./km2. Meir om dette under kap Det meste av berggrunnen er fyllitt, men og ein del gneisar og skifer. I fjellstroka til dels lite lausmassser. I fjellsidene og dalane skredmateriale, morene og elveavsetnader. Fyllitten vitrar lett og avgir ein dell næringssalt til elvar og vatn. Det er ikkje mort analyse av vasskvalitet. I samband med fiskegranskingar er det gjort avgrensa undersøkingar av viktige næringsdyr i vassdraget, sjå kap Crganismesam_`unnet er elles ikkje undersøkt nærare.

11 1-3 1_1.4--Vegetas5on. Berggrunnen i størstedelen av nedbørsfeltet er lettvitrande fyllitt som gjev næringsrikt jordsmonn. Dalsdalen er dominert av lauvskog med gråor som viktigaste treslag. Innslaget av bjørk og alm er stort fleire stader. På austsida av dalen finn ein furuskog, særleg Øvst i liene på skrinne kollar. Skoggrensa går m.o.h. I fjellet finn ein lyngheiar, der blåbær og fjellkrekling dominerer. Høgare oppe dominerer snøleier. Rik vegetasjon er godt representert både i låglandet og høgfjellet, og det finst fleire artar som er sjeldne. 1_1_5_ Arealfordeling. Dalsdalselvi sitt nedbørsfelt er på 73 km? Bruken av arealet går fram av tabell I og temakart nr. 9. Tabell I. Arealbruk i Dalsdalsvassdraget. (Etter Landbruksteljinga 1979) Jordbruksareal 2,0 km Barskog 1,1 Lauvskog 10,4 Vatn 1,0 Fjell og anna areal 58,5 I alt 73,0 km2 2 Jordbruksarealet er bortimot 3%, og skogbruksarealet bortimot 16% av nedbørsfeltet. HØ defordelin i nedsla sfeltet: < 300 m: 8%, m: 11%, m: 21%, > 900 m: 60%. Vassdraget er kransa av høge fjell som i nord går opp i over 1500 m. Vassdraget munnar ut ved tettstaden Dalsøyri (Luster).

12 1.2 Samfunn og samfunnsutviklin. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Luster kommune. Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunane Sogndal og Leikanger, sjøl om begge desse - og særleg då Leikanger kommune - ligg heilt i periferien av nemnde omland. Som fellesnemning på Luster kommune og dei nemnde kommunane i dagpendlingsomlandet vil vi i det følgjande nytte "regionen" Folketal oa busetnad. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram utgangen av året Leikanger Sogndal Luster. Regionen Ar til , Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Luster har :halde seg stabilt i tida etter I tidlegare tider var folketalet høgare. Utviklinga i regionen sett under eitt har vore positiv, og dette heng i hovudsak saman med den sterke veksten ein har opplevd i regionsenteret Sogndal. Tabell 1.2 Naturlig tilvekst. flytting og samla tilvekst i gjennomsnitt for årene Leikanger Sogndal Luster Fylket Naturlig tilvekst Netto flytting Sam ia tilvekst J 0.3 rinde: Statistisk seri traibvra Tabell 1.2 viser at Luster, 1-k--eins : ned Sogndal, kan vise til poslu ve fl_.tte a_ i perioden nip :can 8g m erke seg Luster 'hadde negativ (= 0.2 )!aturl._ ke=31s-tilvek st desse ; `ra. Dette er

13 1-5 ikkje tilfeldige utslag. Andre tal syner at kommunen har hatt fødselsunders':ot kvart einaste år sidan Kommunen har med andre ord ei gjennomgåande eldre befolkning. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tiluekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år Kommune Tat Tot Tot Leikanger Sogndal li Luster ICC Regioner ) , Fvlket Z R1I e: EåIsisk ent,rålnvrå Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Folketalet i "utbyggingskommunen" Luster vil i følgje framskrivingane gå jamnt ned fram mot årtusenskiftet, trass i at kommunen har positive flyttetal å vise til for perioden Nedgangen skuldast difor den særlege aldersstrukturen i kommunen, med mange eldre innbyggjarar. Det er her særleg viktig å merke seg at ei utbygging av Breheimen vil kunne få store verknader i Luster kommune Næringsliv_oq_sysselsettinq. Tabell 1.4 Yrkesaktive. 16 år og over. etter næring og 177U (i parentes ) og Over 500 timer. k.iønn,?rusent i næringsgruo2er Primzr 3ergo. & yggi Varen.Tr ansp.off: Driv Kommune Menn Kvinner Totalt niring indust. anlegg m.m. tjeneste Leikanger 737( 77?) 413( 357) 1150( 1136) 18(36) 15(13) 15( 9) 8( 7) 6( 6) 38(27) Sogndal 1364( 1249) 843( 692) 2207( 1941) 17(32) 12(15) 10(11) 16(11) 11( 8) 34(21) Luster 1184 ( 1372) 604( 765) 1783( 2137) 23(54) 10( 6) 16(12) 7( 5) 7( 5) 30(16) Renionen 3285( 3400 ) 1360( 1^cc ii ) `( 5214) 23-42) 12(ll 13(11) 111 G) ( b) 33(20) yl ket2156t ( ) 145_4 ( 13553) _ 411 `_Sf _ 421^3) -- _ LO(?6)_22i 1?1_11 (11) 7) (_ 3) Z9(17) e: Folke- og 6oligceilingene 1970 og 19å0. SSå; I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge.

14 I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årlec arbeidsinnsats 500 timar i 1980 vurdert til personar. på over Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. Følgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er 62739daa. Au dette er ca. 73. prosent fulldyrket Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 45. daa. 6. prosent av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 73. prosent av eiendommene har mindre enn 250 daa. produktivt skogareal, mens 7. prosent har mer enn 1000 daa skogareal ` Antall Andel av familiens nettointekt sym kommer fra bruket bruk prosent = Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for Leikanger- Sogndal Luster Tilbud arb.kraft Arbeidsløshet _ Sysselsatte bosatt i kommunen Utpendling Innpendling Ettersp. arb.kraft Kildei Folke- og boligtellinga SSEI Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen i dag ( ) er på 130 personar, medan talet for Luster kommune er 57. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

15 1.2.3 Kommunale ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper Leikanger Sogndal Luster ---' Folketall Fylket (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift $0 Skatteutj amn Overf. til undervisn ":64 Driftsinnt.* a` Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg ** Lånegjeld Renter / avdr. i 7. av skatter og skatteut.j tilskudd Undervisn Kilde: Statistisk sentralbur. * Inkl. skatter. overføringer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Luster ligg omlag på nivå med fylkesmedelen både når det gjeld skatteutjamningsmidlar og overføringar til undervisningssektoren (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Luster ligg omlag 10 % over fylkesmedelen.

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Smørvevatn og Kringlevatn er normalt godt islagt hele vinteren og det meste av våren. Når det tappes fra Kringlevatn, går elva åpen til forbi Lø. Videre nedover kan det være en del kjøving isganger som skaper problemer for inntaket til kraftstasjonen. I Dalsdalen, nedenfor kraftstasjonen, er elva ustabilt islagt og det kan også her være kjøving og mindre isganger som ikke gjør skade. Lusterfjorden er ofte islagt til forbi Dale. og mindre På Kringlevatn er det en del skiferdsel til og fra hytter langs vatnet. Normalt gr det ikke vanskelig å passere vatnet før vannstanden begynner å stige om våren. Når Lusterfjorden er islagt, foregår det en del fritidsaktiviteter på isen så som skøyting og sparking Naturvern. (Kartvedlegg 2) Ei enarten til området. Dalsdalselvi ligg i naturgeografisk region 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogsregion. Indre fjordstrok i Sogn. Landskapet i vassdraget er typisk for regionen. Det er prega av store kontrastar i landformer. Fjella har flate eller avrunda toppar, medan hovuddalføra har typisk iserodert U-form med tersklar er regulert og trau. Det er to snorre vatn i vassdraget, i samband med varaskraftproduksjonen. og begge Berggrunnsgeologien varierer noko, rnen fyllist og glimmerskifer dominerer. Berggrunnen forvitrar lett og gjev godt næringsgrunnlag for plantane. Dalsdalen har rik og interessant flora og vegetasjon. Hovudtrekka i dei botaniske tilhøva er karakteristiske for regionen indre Sagn. Rik vegetasjon er godt representert både i låglandet. og høgfjellet og det finst fl eiie artar som er sjeldne både innan regionen og på Vestlandet. Området er sterkt. kulturp verka, o j vegetasjonen ber preg av sterk beiting. Dei ulike bruks- og attgroingstadia med mange kantsaner og eit stort Utval av veksesteder, resulterer 1 elt høgt artstal og aukar ornr',dets -oiuloogiske mangfald.

17 2-2 Verneverdi e område o, førekomstar. Den høgaste terasseflata i munningen av Dalsdalen representerer marin grense i området, og delar av denne bør difor takast vare på som dukumentasjon. Dei andre kvartærgeologiske avsetningsformene vert vurderte å ha middels verdi for naturverninteressene. Dei er betre illustrerte andre stader i distriktet. Ved Kvåle er det ein edellauvskog som er foreslått freda som naturreservat i Verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Ein gråoralmeskog sør for Dalehaug er av stor botanisk verneverdi. Lokaliteten er artsrik med mange næring skrevande planter m.a. den austlege arten storrapp (Poa remata) som er svært sjelden på Vestlandet. Ved Kilen er ein frodig attgroingskog der m.a. den sjeldne arten huldregras (Cinna latifolia) førekjem i store mengder. Denne lokaliteten er av stor botanisk interesse. I området sør for Ringabotn ligg det godt utvikla rikmyrer og rike snøleier. også i nordenden av Kringlevatnet er det rikmyrer. Slike rikmyrer kambro-silurske bergartar, er bundne til område med dei er uvanlege i Sogn. Referanseområde. Berggrunnsgeologisk er området representativt for vestranda av Kaledoni.dane, der det er kambrosilurske skifrar mellom Jotundekket i aust og grunnrjei _ et i vest. I dei kambro-silurske skifrane eroderer brear og elvar lett, og eire får djupe dalar og gjel. I Dalsdalen nar ein truleg eitt av dei tydelegaste eksemplar på dette i landsdelen. inste del av Dalsdalen ar truleg eitt av dei. mest aktive skredområda i Luster. Dette gjer at området har stor verdi som referanse - og undervisningsområde for landskapsutvrkling rå kambro-silur til i dag.

18 2-3 Delar av Dalsdalsvassdraget er alt regulert til kraftproduksjon, området er sterkt påverka,og det eignar seg difor ikkje som referanseområde for urørd natur. Men Dalsdalen har ein flora og vegetasjon som er rik og interessant, og fleire sjeldne artar er registrerte. Suksesjonane/gjengroinga av kulturlandskapet er også av botanisk interesse. Vurderin av vassdra et. Dalsdalsvassdraget gjev eit godt og representativt bilde på vanlege natur- og landskapstypar i regionen. Det biologiske mangfaldet er stort, og det er registrert nokre sjeldne planteartar. Det er påvist fleire verdifulle område og førekomstar i området. Nedbørfeltet er sterkt kulturpåverka, og delar av vassdraget er alt utbygd til kraftproduksjon. Men reguleringa er av ein så moderat karakter for naturverninteressene. at området likevel vert vurdert å ha middels verdi 2.2. Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) V k3 Landskapet i nedbørfeltet til Dalsdalselva har eit kraftig relieff. Fjelltoppane er avrunda, og dalane har typisk U-form. I dalbotnen er det kulturlandskap med dyrka mark, stølar og busetnad. I skogregionen er det bjørk, blandingsskog, myr og innslag av edellauvskog. Det er to større vatn i området, Kringlevatnet og Smørvevatnet. Vassdraget er delvis utbygd til kraftproduksjon. Begge dei to store vatna er regulerte. Fleire kraftliner går gjennom området. Fr vs>g 5C gås uel Liiv, g ca. 3 km inn i Dalsdalen. Nederst i vassdraget er det gardsbruk og spreidd busetnad. Lenger oppe i Dalsdalen ligg stølar på rad og rekkje, og ved Kringlevatnet ligg 3 stølsområde med tilsamen hytter og stølshus. Tilkomsten til området er god på skogsbilveg og sti opp til vatna, og sti v idare innover dalføra.

19 2-4 Området er godt eigna for aktivitetar som fiske, jakt, fotturar og skiturar. Dessuten er båtbruk i dei to vatna aktuell. Delar av vassdraget er så bratt og ulendt at det ikkje er eigna for ferdsel, men det er fleire turruter i området som er mykje nytta både sommar og vinter. DNT si merka turistrute mellom Vigdalsstøl og Fast går gjennom Hamarsdalen i nordenden av nedbørfeltet. k k Området vert relativt mykje nytta til friluftsliv. Spesielt er dalføret Kolstadelva til dagsturar, - Kringlevatnet - Smørvevatnet mykje nytta helgeturar og som ferieopphaldsstad i støls /hytteområda Kringla, Hornane og Lø. Her er til saman hytter og stølshus. Det er fleire aktuelle turruter i området, og desse vert nytta både sommar og vinter. Det er i hovudsak hytteeigarar og innanbygdsbuande som nyttar området. Både i vatna og elvane er det bra fiske, og terrenget vert nytta til jakt. Vurdering I generalplanutkastet til Luster kommune er nordvestre del av nedbørfeltet i samband med Vigdalen registrert som friluftsområde og naturvernområde. Generalplanen er enno ikkje godkjend. Landskapet i vassdraget skil seg ikkje nemnande frå det normale i regionen. Vassdraget er delvis utbygd, og det er ein del tekniske inngrep i området. Nedbørfeltet er lett tilgjengeleg, og det er gode vilkår for friluftsaktivitetar som fiske i elvar og vatn (med båt), jakt, fotturar og skiturar. Det er hytter i området, og den aktuelle bruken må seiast å vere stor. Såleis vurderer ein området til å ha stor verdi. for friluftsinteressene.

20 2.3. Vilt. (Kartvedlegg 4) Vilt og jakt Hjort er eneste hjortevilt, og bestanden er god. Store deler av hjortestammen synes å ha vinterbeiter ute langs Lusterfjorden. De støre rovdyr ser ut til å mangle i det berørte området. Fjellrype og lirype finnes i gode bestander, orrfugl mer lokalt. Det er påvist hekkeplasser for kongeørn og hubro. Vadefugl er sparsomt representert, mens andefugler er representert ved at stokkand og krikkand hekker langs Dalsdalselva. Lom skal finnes i vassdraget. Fuglefaunaen i området er ellers dårlig kjent. Re resentativitet Området er lite i utstrekning, og har liten verdi i denne sammenheng. Referanseverdi Vassdraget er allerede regulert, og har liten verdi i denne sammenheng. Produks'onsverdi Det gis idag 12 fellingsløyver årlig for hjort. Antall felte dyr er uvisst, fellingsprosent for hele Luster kommune er ca 45%. Produksjonen av fugleartene i området er ukjent. Bruksverdi Det selges årlig 360 jegeravgiftskort i Luster kommune, men antall jegere som jakter i det berørte området er ukjent. Brukerundersøkelser utført i området 1979;80 indikerer at området har en relativt liten verdi som jaktområde. Det blir ikke solgt jaktkort for småviltjakt for området. Samlet vurderin Totalt sett har området middels verdi for viltinteressene.

21 Fisk o fiske (kartvedle 5) Smørvevatn har ein middels tett aurebestand av god kvalitet. Gyteforholda er begrensande for fiskemengden i vatnet, og gytinga foregår i tillaupsbekken frå Grasøyvatn. Kringlevatn har ein noko overbefolka aurebestand av middels kvalitet. Gyteforholda er svært gode, gytinga foregår i tillaupa frå Smørvevatn og Kvigevotni. I Kolstadelva er det mykje aure av varierande storleik, mest smått, og middels kvalitet. Dalsdalselva nedanfor Sage har mykje småfallen aure. Den nedste kilometer av elva har ein liten sjøaurebestand, vanlege storleikar er omkring I kg og årleg fangst mellom 25 og 50 kg. Re a Reine aurevatn i fjellet som Kringlavatn og Smørvevatn er typisk for regionen. Det samme gjeld sjøaurebestanden, men vassdraget er ikkje lakseførande. Biotopkrava for innlandsauren er godt ivaretekne, for sjøauren noko dårlegare. Vassdraget er regulert. Referanseverdi. Området er særprega ved ein beggrunn som er grunnlag for gode forhold for fisk. Bestandane av innlandsaure er gode. P ' onsver vassdraget er velegna for aure. Den sjøaureførande delen kan kultiverast og gi ei høgare avkasting. utnyttast betre ved eit hardare fiske. Innlandsauren kan

22 2-7 Bruksverdi Området vert mykje nytta til sportsfiske/fritidsfiske. Det ligg nær tettstad og er lett tilgjengeleg. Mange turistar fiskar i vassdraget som gir muligheit til innlandsaurefiske i vatn og elv og til sjøaurefiske. Samla vurderin Vassdraget har stor representativitets-, produksjons- og bruksverdi og middels referanseverdi. Samla vurdert har vassdraget stor verdi for fiskeinteressene. 2.5 Vassfors nin. Busetnaden i Dalsdalen har vassforsyning frå oppkomer og sidebekkar i dalsida. Ingen tek vatn frå sjølve hovudvassdraget. Elva frå Kringlevatnet, med sideelvane Hornagrovi og Rya er vasskjelde for dyr på beite, og for stølsområda på Hornane og LØ. 2.6 Vern mot ureinin. Dalsdalelva er resipient for tilsaman 63 busette, 720 da dyrka mark og 108 mjølkekyreiningar. Tre gardsbruk i Dalsdalen har-silo. Elva er ikkje påverka av ureiningane. 2.7 Kulturminnevern. Området enerelt. Nede ved fjorden er det gjort funn fra forhistorisk tid på flere gårder, spesielt rike fra eldre jernalder. Dale kirke i Luster er en kjent steinkirke fra middelalderen. Utmarksressursene, særlig beiter, har vært viktige for bosetningen. I stølsregionen langs hele Lustrafjorden, spesielt vestsiden; er det registrert skålgropristninger: steiner eller svaberg med innhogde groper, som kan skrive seg fra bronsealder-jernalder.

23 2-8 I nedre del av Dalsdalen er det registrert slike ristninger på gården Isen. I dalføret Kringlevatn og SmØrvevatn er det registrert skålgropristninger i to stølsområder: Hornane og Kringla. i samme områder er det registrert rekke tufter, som sannsynligvis har høy alder. Spesielt er anlegget ved uringlo interessant, hvor 8 tufter er gruppert ved en steinblokk med ca. 25 innhogde groper. Tufteanlegget tolkes som en ØdestØl, fra jernalder/middelalder. Ved tuftene og lengre ned mot vannet ligger til sammen 15 kullgroper, som er spor etter spesialaktiviteter i jernalderen. en Ved Øvre og nedre del av SmØrvevatn er det registrert henholdsvis 5 og 6 tufter, som også kan være fra forhistorisk tid/middelalder. På stølene ved sørenden av Kringlevatn, Kornane og LØ er det registrert mange tufter som kan ha høy alder. Her er det også kullgroper, på Øvre og Nedre Horrane henholdsvis 5 og 10 groper og på LØ 10. I vassdraget er det til sammen registrert 5 skålgropristninger, minst 28 tufter og minst 40 kullgroper. Den senere tids undersøkelser viser at slike kulturminner er typiske for stølsemråder i Indre Sogn. Det er likevel sjelden å finne en så stor konsentrasjon i et lite område en kort befaring, noe som tyder på at det finnes enda flere. Området har et særlig viktig kildemateriale som kan belyse stølsbrukens historie, som er et aktuelt forskningstema i landssammenheng. på Funnet av en spydspiss fra jernalderen ved SmØrvevatn samt et fangstanlegg, vitner om en annen type ressursutnytting. Vest for Kringlevatn er det dessuten et klebersteinsbrudd. Kulturminnene fra nyere tid knytter seg til Nede i alsdalen er det gammel gårdsbebyggelse og rester av de eldre minnene. en vassdrevet sag. De vikti gste kulturminnene er fra stølsdrifta.

24 2-9 De store stølsgrendene nå Øvre og Nedre Hornane, LØ og uringlo er ledd i et flerstølssystem med vår- og sommerstøler. Her er forskjellige hustyper representert, for det meste sel. Veggene er i tørrmurt stein, laft og andre konstruksjoner. BygningsmiljØet har et helhetlig og gammelt preg og husene er i god stand. Ruiner og tufter fra nyere tid både på nåværende og tidligere støler knytter forbindelsen tilbake til stølsminnene fra forhistorisk tid og middelalder. Det samme gjelder den gamle stølsveien gjennom området som bl.a. går langs Kringlevatn hvor veien er fint oppmurt. En bro og et brofundament er også registrert. Alt i alt er de mange minnene fra stølsdrifta et viktig forskningsmateriale som gjør det mulig å følge utviklingen gjennom en lang sammenhengende periode. Vurdering. Spesielt når det gjelder stølsdrift har området en rik og variert kulturminnebestand og andre utmarksnæringer, som kan belyse et langt tidsrom. Kulturminnene har meget stor kunrskapsvei ±, opplevelsesverdi cg redagoaisk verdi av regional betydning. De er typiske for Indre Sogn, samtidig som det er sjelden å finne slike store konsentrasjoner av så viktige kulturminner. Mange av kulturminnene har nær kontakt med vann. Området er fra før berørt av kraftutbygging Jordbruk o sko bruk. Noverande Sage Kraftverk er utbygt i ein sidedal til Dalsdalen. Her er ikkje dyrka jord, men det er ein god beitedal med mange stølar og ein del skog. Grunneigarane har nettopp bygd traktorveg opp brattaste lia for å nytte den betre ut. Fl-les er det 51 gardsbruk i Dalsdalen og tilstøytande grender ved fjorden. Driftsopplegg er vanleg husdyrhald med atskilleg fruktdyrking ved fjorden. Utviklin svilkår. Med endå betre tilkomst oppover med stølane, kan det verte aktuelt med fellesstøl eller andre landbrukstiltak.

25 2-10 Skogbruk. Det er ein del barskog på begge sider av dalen ved Kolstad. Elles lauvskog i liene. Den nye traktorvegen vil gjere avvirkninga lettare. 2.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser Flaum- o eros'onssikring. Det er særlig stor erosjon i sideelver, men tildels også i hovedelven ovenfor øygard. Det oppstår ganske store problemer når erosjonsmasser fra sideelvene legger sig opp i hovedelven. Flomplagene ligger hovedsagelig i området øygard - Skår Transport. Ingen transportinteresser.

26 VIAK 3-1 UTBYGGINGSPLANER I 309 DALSDALSELVA I SOGN OG FJORDANE. 3.1 Kraftverkpros'ekt. Vassdraget renner gjennom Sage, ca 5 km nord for Luster sentrum. Kolstadelvi renner ut i Dalsdalselvi ved Sage. Nedbørsfeltet. Feltet begrenses av KattØyro mot vest, Hamarsdalsnosi mot nord. Kaldrasane og Midtfjellet mot øst og Kinnfokfjellet mot sør. Hovedtilløpet til Smørvevatnet og-kringlevatnet kommer inn fra nord. Midlere vassførin. Utfra målinger i Feigedalselva VM.NR Feigumfoss er tilløpets summasjonskurve tegnet opp. Bilag nr. 3.5 A og B Det finnes også et vannmerke i Dalsdalselva, Hydrologisk avd. i NVE er dette ikke brukbart. men ifølge Nedbørsfeltet i Feigedalselva har tilnærmet samme høyde over havet som vårt felt. Spesifikk nedbør har vi derfor antatt til ca. 63 1/s/km2. Presentas'on av kraftverket. Vi har utredet 2 alternativer; kraftstasjon "i fjell" og "i dagen" Alt. A. Kraftstasjonen "i fjell" ligger ca. 600 m nord fra Sage (K 150), med tilløpstunnel/sjakt fra Kringlevatn via elvene Hornagrovi og Rya. Alt. B. Her er kraftstasjonen plassert "i dagen" ved Sage. Den må trolig bygges ny, da bygningen som står her i dag, neppe vil være stor nok. Inntaket er i Kolstadelvi ca. kote 490, på samme sted som i dag.

27 VIAK 3-2 Presentas ' on av eksisterende kraftverk. Kraftverket er av den eldre typen bygget for vel 40 år siden ifølge opplysninger fra el-verket. Bare en brøkdel av tilløpet i Kolstadelvi går til kraftproduksjon. Egen inntaksdam er murt opp ved siden av elven på kote ca Herfra går rørgaten Ø 600 mm forbi gården Kolstad ned til kraftstasjonen v/sage på kote ca maskin yter 2100 Hk (1540 kw, Q = 0.6 m3/sec. Den går for fullt så og si hele året. I 1982 var produksjonen 12.3 mill kwh. Kraftverket har 2 regulerte vann: Smørvevatn, kote 793, er hevet 4 m og senket 10 m. (Ca. 5 mill. m3). Kringlevatn, kote 672, er hevet 4 m og senket 3 m. (Ca. 3 mill. m3) A 02 Sa e kraftverk. Alt. A o B. Hoveddata. - Installasjon Alt. A 14.4 MW " B 10.8 " - Midlere produksjon Alt. A 59.0 GWh B " - Utbyggingskostnader Alt. A mill.kr. Alt. B "--- Kort enerell beskrivelse av kraftverk. Alt. A. Beli genhet inntak/utløp. Inntak i Kringlevatnet Øst for damstedet. Utløp i Kolstadelvi ved Sage. Reguleringsmagasin. Kringlevatnet foreslåes heves 10 m og senket 3 m. Det vil gi et magasin på ca. 6.5 mill. m3. Vannet er i dag regulert i alt 7 m, fordelt på 4 m heving og 3 m senkning. Dammen er murt opp av tilhugget stein med tetting av betong mot vannsiden. Vi foreslår å bygge på dammen 6 m, slik at HRVI heves fra 676 m til 682 m.o.h. Smørvevatnet er regulert fra før 14 m, heving 4 m og senking 10 m. Magasinet er ca. 5.0 mi11.m. 3

28 VIAK 3-3 Under befaringen fikk vi se at ytterligere oppdemming vil by på problemer p.g.a. damstedets flate profil og fare for lekkasjer igjennom morenemassene Øst for elva. Type anlegg. Kraftstasjon og driftsvassvei "i fjell". Totale lengder, tunneller/sjakter/anleggsveier: Tursneller: ca m Sjakter: ca. 700 m Anleggsvei: Ny anleggsvei ca m Opprusting ca m Antall meter re ulerin : 13 m. Brutto fall (midlere): Ca. 528 m. Kort generell beskrivelse av kraftverk. Alt. B. Beli enhet inntak/utlø. Inntak på samme sted som i dag, i Kolstadelvi kote ca Re uleringsmagasin. Likt for begge alternativ. Type anlegg. Kraftstasjon "i dagen" og rørgate opp til inntaket. Totale lengder,tunneller/sjakter/anleggsveier. Tunneller og sjakter: RØrgate: 0 m Ca m Anleggsvei: Samme som for alt. A. Antall meter regulering: " Brutto fall (midlere): Ca. 340 m. 3.2 H drolo i - Reguieringsanlegg. Alt. A og alt. B. Vnssr.erl;2r. VM.NR Feigum_`oss.

29 Magasin. Her er også tatt med tidligere reguleringer. Før regulering Etter regulering Areal (km2) NV HRV LRV Volum ;mill. m3) Demn. Senkn. Sum SmØrvevatn Kringlevatn S Sum KRINGLEVATN. Kringlevatn heves ytterligere 6 m over tidligere regulering. Dam. Type: Gravitasjonsdam. Påbygging av eksisterende dam som er bygget opp av tilhugget stein. Høyde/lengde. Høyden varierer fra 0 til ca. 14 m. Lengden er ca. 66 m, kfr. damprofil. Plassering. Naturlig damplassering er der det i dag er en steindam. Grunnforhold. Grunnen er gunstig for dambygging. Her er fjell "i dagen" med en bratt fjellside mot Øst. Mot vest er det løsmasser over kote ca. 677, men sannsynligvis ikke langt til fjell. Damvolum. (Se foto). Ca m3. Senkingstunnel. Senkingstunnel kan muligens unngås i forbindelse med dambyggingen. Vannet ledes gjennom nåværende tappeluke/dypløp under dambyggingen. Errosjonsforhold. Det kan ikke sees å forekomme errosjon i forbindelse med reguleringen av Kringlevatn.

30 VIAK Nedbørsfelt - Avlø. Alt. A. Feltets Inntaks Areal navn kote km2 ca. m.o.h. Spesifikt Midlere avløp avløp l / s km2 m3/ s mill m3/år Kringlevatn Hornagrovi Rya Sum Restfelt Kolstadelvi Alt. B. Feltets Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote km2 avløp ca. m.o.h. 1/s km2 m3/s mill m3/år Sage Restfelt Kolstadelvi Vassføring etter utb in en. kfr. bilag nr Noe av det mest sårbare ved alt. A er reduksjon av vassføringen i Kolstadelvi nedstrøms for Kringlevatn og elveinntakene Hornagrovi og Rya. Her er et pent stølsområde, LØ, minstevassføring sommers tid. hvor det kan bli krav om 3.3 Vassveier Overføringer. Alt. B vil gi stort sett samme vannføring som i dag i dette områder Om vinteren større vannføring enn i dag. Overføringstunnel er ikke aktuelt. Feltet rundt SmØrvevatn renner over i Kringlevatn ved naturlig fall. Alt. A. - Kfr. bilag nr. 3.2, Fra inntak i Kringlevatn går tilløpstunnellen, tversnitt= Fmin, tilnærmet horisontal de første ca m og tar inn elvene Hornagrovi og Rya på kote ca. 700.

31 VIAK 3-6 Falltap 0.02 m/100 m): = 0.24 M. For å få god fjelloverdekning så raskt som mulig, går tilløpet over i en 450 skråsjakt fra inntak Rya ned til kote ca Tverrsnitt = Fmin, lengde ca. 700 m. Falltap 0.04 m/100 m _= 0.28 m Videre føres vannet gjennom en ca m horisontal (5 0/O0 fall) mot kraftstasjonen. Tverrsnitt = Fmin ): ca. 7 m2. Falltap 0.02 m /100 m ): = 0.34 m. tunnel Sum falltap = m = 0.86 m + singulære tap = 0.30 m 1.16 m ca. 400 m oppstrøms for kraft- Luftputekammeret stasjonen. er plassert Driftsvassveier. Alt. B. Fra nåværende inntak, kote ca. 490, bygges ny rørgate etter samme trace som nåværende rørgate følger. Den nye rørgaten vil få innvendig diameter på ca mm. (Nåværende rørgate skiftes ut). Lengde ca. Falltap 1260 m. ca. 9 m i alt Fallhøyder. Alt. A. Sage kraftverk Overvann max/min.kote 682/669 Undervann 150 Bruttofall, middel (m) 528 Netto fall, middel (m) 527 Alt. B. Overvann max/min.kote 490 Undervann 150 Bruttofall, middel (m) 340 Nettofall, Kraftstasjon Teknisk beskrivelse. Alt. A. - Beliggenhet. Ca. 600 m inni fjellet rett nord for nåværende Sage kraftstasjon,(kote ca. 150). Fjelloverdeknina ca. 250 m.

32 Tilløp/utløp. Tilløpet kommer fra SmØrvevatn, Kringlevatn, kote 672, og inntak av elvene Hornagrovi og Rya på kote ca. 700 m. Kfr. bilag nr. Utløpet går gjennom en ca. 500 m lang avløpstunnel Kolstadelvi/Dalsdalselvi, kote ca ut til Antall turbiner/t er. 1 stk. pelton, 2 stråle horisontalmaskin. Slukeevne/ telse. Ca. 3.2 m3/sec 14.4 MW. Brukstid. (Def. midlere årlig ener i rod. (kwh) turbininstallasjon Kw = 4100 timer Alt. B. Beliggenhet. "I dagen", på samme sted som nåværendl ::rasjon står (kote ca. 150). Tilløp/utlØp. Fra inntak i Kolstadelvi, kote ca Utløp i Kolstad elvi, kote 150. Antall turbiner/t er. 2 stk. pelton, 2 stråler horisontalmaskiner. Slukeevne/ telse. Max 3.8 m3/sec / 10.8 MW. ): pr. maskin 1.9 m3/ sec/5.4 MW. Brukstid. (Def. midlere årli ener turvininstallasjon i rod. (kwh) (Kw) timer Manøvrering. (Strategi). /. På vedlagte tilløpskurve for begge alternativ er lagt inn forslag til midlere kjøring vinter og sommer. Kfr. bilag n-r

33 VIAX 3-8 nå vinter- og sommer- Problemet her er den store forskjellen avrenning. Størst utslag får vi for alt. B hvor valget står mellom 2 pelton maskiner og 1 Francis. Kommer vannføringen under 0.4 max ): 1.52 m3/sec synker virkningsgraden nokså mye. Av den grunn velger jeg 2 stk. pelton maskiner. For alt. A er det enklere p.g.a. større fallhøyde. Her blir det 1 stk. pelton, 2 strålemaskiner. Den kan gå med god virkningsgrad ned til ca. 0.6 m3/sec. Av forslaget til kjøring ser vi at begge alternativ tar utgangspunkt i fulle magasin ca. 1. november. Nedkjøring av magasinene til ca. 1. mai. Vinterkjøring i middel q = 1.0 m3/sec. Fulle magasin allerede 15. juni/1. juli. Overløp om sommeren. Sommerkjøring, 1/5-30/9, i middel 2.2 m3/sec i alt. A og 2.8 m3/sec i alt. B.

34 VIAK Data for kraftverket Alt. A: 1.0 TILLØPSDATA NedbØrfelt (km2) 29,7 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/gwh) Magasin (mill n3/%) 59.0/ ,5/19,5 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh.(m) Midlere energiekv. (kwh/m3) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 14,4 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 3,2 Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 23,0 Midlere sommerprod. (GWh/år) 36,0 Midlere produksjon (GWh/år) 59,0 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå ) (mill kr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) 1.75 Kostnadsklasse II B Bvaaetid (ca år) 3 år 5 0 :TEDEN:OP.LIGGENDE VERK Midlere energiekv. ( kwh/m3) Økt produksjon (GWh/år)

35 VIAK 3-10 Alt. B: 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 35,9 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/gwh) 71,3/56,2 Magasin (mill m3/%) 11,5/16,1 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallm.(m) Midlere energiekv. (kwh/m3) 0,788 Installasjon ved midlere fallhøyde-(mw) 10,8 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 3,8 Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 14,0 Midlere sommerprod. (GWh/år) 29,0 Midlere produksjon (GWh/år) 43,0 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå ) (mill kr) 6666,7 Utbyggingskostnad (kr/kwh) 1,55 Kostnadsklasse II A Byggetid (ca år) 3 år 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Økt produksjon (GWh/år)

36 3.5 Anleggsveger. Ti er. Masseuttak. Anle skraft - Samband Anleggsveger. Bilag nr A og B Opprusting av privat vei fra Kolstad opp til veienden (kote ca. 550). Denne veistubben på ca. 1.5 km er nokså bratt max ca. 1:5, men med bredde-utvidelse og avslaking, der det er mulig, skulle det gå å bruke den til anleggsvei. Fra kote 550 og videre frem til Kringlevatn anleggsvei 1 = 2500 m. må bygges ny I tillegg må bygges en sidearm til inntaket på kote 490 dersom alternativ B blir valgt, lengde ca. 200 m. Alternativt kan det bygges ny vei fra Kolstad til Kringlevatn på.vestsiden av Kolstadelvi. Lengden blir omtrent den samme som på østsiden, ca. 4 km. Vi sparer da sidearmen på 200 m fordi dette alternativet går rett forbi inntaksdammen, kote 490. Vertikaltrace blir slakere, men kostnadene blir derimot vesentlig større p.g.a. mer sprengning For alternativ B kommer utgifter til trallebane i forbindelse med rørgatebygging Ti er - Masseuttak. Bilag nr A og B Tipper: Alternativ A vil ha tipp i nærheten av inntak Hornagrovi i forbindelse med tverrslag. Massene planeres ut langs Kolstadelvi på kote ca Det meste av massene fra tilløpet og kraftstasjonen tippes på Sage. Massene planeres ut langs Dalsdalselvi (utfylling av fordypninger i terrenget). Alternativ B. (rørgate). Her vil neppe bli aktuelt med tipper. Masseuttak: Masser til veibygging finnes i veilinjen. Støpesand må sannsynligvis tilkjøres fra Gaupne/Skjolden, evt. ferdigbetong.

37 VIAK Anle skraft - Samband. Anleggskraft tas fra nåværende Sambandet er også o.k. 22 kw linje på Sage. 3.6 Kom enserende tiltak Terskler. Aktuelt i forbindelse med alternativ A. Det gjelder de flate partiene fra stølsområdet LØ og nedover. For alternativ B vil neppe terskler være aktuelt Landskapspleie. Må utføres for begge alternativer i kraftstasjonsområdet og i inntaksområdene. Spesielt viktig for alternativ A. 3.7 Inn assin i roduksjonss stemet. Lin'etilkn tning Produksjon vil gå inn i samkjøringen Linjetilknytning til 22 kv.linjen gjennom Dalsdalen. (Stål/aluminiumlinje nr. 25). Denne må sannsynligvis forsterkes iflg. el-verket.

38 VIAK Kostnader pr (7% rente i byggetiden) Sage kraftverk - Alt. A. 1. Reguleringsanlegg 5.0 mill.kr. 2. Overføringsanlegg Driftsvassveier Kraftstasjon - bygningsmessig Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk Transportanlegg - anleggskraft Boliger - verksteder. Byggherreutg., kontroll m.v Terskler - Landskapspleie Uforutsett Investeringsavgift Planlegging - Administrasjon Erstatninger (ervervelse etc.) Finansieringsutgifter II Sum utbyggingskostnad: mill.kr. Kostnadsklasse II B _ kr/kwh Beregnet etter midlere årlig produksjon.

39 VI.AH Kostnader pr (71 rente i byggetiden) Sage kraftverk - Alt. B. 1. Reguleringsanlegg 8,5 mill.kr. 2. Overføringsanlegg 0,0 3. Driftsvassveier 11,8 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5,0 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 17,0 6. Transportanlegg - anleggskraft 4,0 7. Boliger - verksteder. Byggherreutg., kontroll m.v. 0,5 8. Terskler - Landskapspleie 1,0 9. Uforutsett 1,0 10. investeringsavgift 4,2 11. Planlegging - Administrasjon 7,0 12. Erstatninger ( ervervelse etc.) 2,2 13. Finansieringsutgifter 4,5 Sum utbyggingskostnad 66,2_mi11_kr_ Kostnadsklasse II A 66,7 = 1,55 kr/kwh 43 Beregnet etter midlere årlig produksjon.

40 Bilag nr. 3, 1, A SAGE KRAFTVERK. Alternativ A. VU - SKJEMA. 11,5 59,0 14,4 74, ,4 1,255 3, 2 1,255

41 Bitag nr B SAGE KRAFTVERK Alternativ B. VU - SKJEMA. t6,2 11,5 71,3 10,8 0,788 3,8 0,788

42 BILAG 3.2. X1, r\ J f4/ - \' /..r, 0,3. A `-J 2-1 r 'i.t\ 1,\ }}II v/i, 19 A - 3 in '"/O 1 S ti,tii. `.1 (9' :l i? _,.`l1'lvl r % ' `:1 -Ko,qsd s ' j,xaoe ilel / ' /, ae.elntvl)1` / ii i. ' v' X11,v. / ' r ;11 l 1 dle/%' h e Ofsa toel ste ri amidtffel ic atal.` _,i \a /.'\''1 'i ell t 21 t\', u.. \ ', r c a df alfe ;i t.! / - il I ;( J cn ' _ ( 'tte 11I Ø' l / J!! r b (nen ab 4v dp 0 j\ e l I \ ofafaj 'o Q 1 1 9j huard ako,i 1,. / Rererrbotnen \ tl V 1. \ /.r.. - _ / 2 km SAML.PLA4.,qnforklarina: Regulert vatn Uregulert vatn Tunnel Tunnel '.. FOR FORVALTING 309 DALSDALSELVA 29,7 KM2 Sogn og Fjordane. Måle: t; Kraftstasjon stokk Grense nedslagsfelt Dato: eo/7-83 Eks.veg AV VASSR- Tegn.: MR Anleggsveg Kartvedl. ne. Utbyggingsplaner. Kraftlinje ( 13. Kartbl - Tipp iki ee

43 Idr J { mei- ' rc X f` s t ' I (C /17j `),, y, j1` X19' 0 leaatn<i, n aa J i! \tl ITEM \Ma / t I silo.. \ 9 moar Ari -:\ *,,Midt J* l n _/ B ` åat t 1, %j! ' I ;! Iw\ u d \` \ \ a _ i.-',-, --ri - `._ e III n Q i" t,. \\ 4 `.. f]elflt1`;2,i.j _.. \`\ `\ ) `\.Ø 1 c, VA co,jrl a df die Rb fil(/ / 1 / R a iy I 'V en r i r {:j;: _ D D "i:: ( fl" II '.?fyl! i \\ 4r. r n rn _ aø o', )J(( e I I e ode" I B/vnnkan hd;l I 'p,herbrre' sl' 0 Teanf orkl a r; n d: Regulert vatn Uregulertvatn. J Segn måltstokk: Grense Dato: -1 1 Tipp 11\19.-J 4 I C.: 1j i Tegn.: 1:SO-CCO Kartvedt. fssc.< nr. 33 Lykt r,'r Utbyggingsplaner. Kart bl; Alt.8 fjåarwbr7rn /i og Fjordane An teggsv eg Kraftlinje { _ H err(- 309 DALSDALSELVA 35,9 K", Rargate Eks.reg v:a SAML PLAN FORFORVALTING AV VASSR. Kraftstasjon nedslagsfelt 2 km 1 / /]Y % % 22 rf

44 ni c LENGDEPROFIL KOLDSTADELVI. Alternativ A. M.O.H Rya Homgrovi Kringtevatn K672 Smorvevatn K Datsdalselva Km fra Sage 0-0,55m/sec Regulert vatn I Uberort kraftutbygging --

45 ca LENGDEPROFIL KOLSTADELVI. Alternativ B. Kanal til inntaksdam Rya Hornagrovi Kringlevatn K672 Smorvevatn K 793 Dalsdalselva M.O.H Km fra Sage -{-0-0,18 n?/ sek Regulert Uberort av kraftutbygging

46 BILAG NR. 3. 5, A SAGE KRAFTVERK TILLQPETSUMMASJONSKURVE M/INNLAGT FORSLAG TIL MIDLERE PRODUKSJON mill.m3 ALT. A (TUNNEL) TOTALT MAGASIN CA. 11,5 MILL M3 MiU.vinterprod: 23,0 Gwh IMidl.sommerprod: 36,0 Gwh IMidl.årsprod : 59,0 Gwh 10 r1/ 4 ' 31S D J F M A j M J J A S j 0 N D I Pmiddel: 4500 Kw 9900 Kw Midl.prod: 230 Gwh l 36,0 Gwh vinterkraft sommerkraft

47 mitt. m3 SAGE KRAFTVERK T!LLOPETS SUMMASJONSKURVE M/INNLAGT FORSLAG TIL MIDLERE PRODUKSJON BILAG NR. 3,5, B 70 ALT. B (RORGATE) TOTALT MAGASIN CA. 11,5 MILL. M3 Midl.vinterprod: 14,0 Gwh Midl.sommer rod: 29,0 Gwh Midl.årsprod : 43,0 Gwh J F M A M J J A S 10 N 0. r 'middel: 2800 Kw 7900 Kw MidLprad : 1,0 Gwh 29,0 Gwh vinterkraft sommerkraft

48 Verknader å naturmil'øet. 4_0.1-Arealkonsekvensar. Neddemming : Utmark og stølsbeite ca. 80 daa Tippar, påhogg elveinntak ( alt. A) Utmark 5 Anleggsveg : Utmark og skog 15 = ca. 100 da. 4_0_2-Is-oq-vasstemperatur. Alt. A. Elvestrekningen fra Kringlevatn til inntaksdammen ovf Kolstad vil fryse til tidligere på vinteren og få mer stabile isforhold enn i dag. På Kringlevatn blir sonen med oppsprukket is rundt vannet noe breiere pga større reguleringsintervall. I Dalsdalen vil elva normalt ikke rekke å fryse før samløpet med fjorden så lenge kraftstasjonen kjøres, men i kuldeperioder kan det bli noe kjøving i nedre delen. Isforholdene i Lusterfjorden påvirkes neppe. Ellers ventes ingen vesentlige endringer fra dagens forhold. Alt. B. Pga. økt vassføring nedenfor Kringlevatn om vinteren vil elva fra Kringlevatn til inntaksdammen gå noe mer åpen enn i dag, men det kan fortsatt bli kjøving ved inntaksdammen. Ellers ventes de samme endringer som beskrevet for alt. A. Alt. A. Strekningen fra Kringlevatn til Sage vil få noe varmere vann om sommeren, spesielt når det ikke er overløp fra Kringlevatn. På den annen side blir det litt kaldere vann om vinteren. Nedenfor kraftverket vil elvevannet bli noe varmere om vinteren og kaldere om sommeren fordi oppvarmingen / avkjølingen på strekningen fra Kringlevatn til inntaksdam tas bort. Endringene blir størst ved utløpet fra kraftstasjonen og avtar videre nedover Dalsdalen. Ellers ventes ingen vesentlige endringer fra dagens forhold. Alt._B. Det blir bare mindre endringer fra dagens forhold. Pga. større vassføring ut fra stasjonen kan det bli litt kaldere sommervann og litt varmere vintervann nedenfor kraftstasjonen. Ellers ventes ingen vesentlige endringer fra dagens forhold. 4.0_3-Lokale-klimaendrin51er Det kan ventes noe høyere sommertemperatur og lavere vintertemperatur samt noe tørrere luft over og like ved Øvre Kolstadelv ved alt. A, ingen endring ved alt. B. Virkningene er meget små. Forslag om spesielle undersøkelser: ingen.