Innhold. 1. Innledning Gjennomføringen av forstudien Omdømmetenkningen i prosjektet Om VA-bransjen Medieomtalen av bransjen 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1. Innledning 3. 2. Gjennomføringen av forstudien 4. 3. Omdømmetenkningen i prosjektet 6. 4. Om VA-bransjen 9. 5. Medieomtalen av bransjen 12"

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Gjennomføringen av forstudien 4 3. Omdømmetenkningen i prosjektet 6 4. Om VA-bransjen 9 5. Medieomtalen av bransjen Dialog- og forankringsmøtene med aktørene Det videre arbeidet med bransjens omdømme 25 2

3 1. Innledning Hensikten med denne forstudien har vært å kartlegge VA-bransjens motivasjon og ambisjon for å delta i en felles omdømmesatsning, samt å avklare muligheter og begrensninger for et evt. videre arbeid med å utvikle bransjens omdømme. Forstudien er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Vannklyngen (Clean Water Norway), hovedsakelig lokalisert i Vestfold/Telemark, og Smart Water Communities Cluster (SWCC), hovedsakelig lokalisert i Trøndelag/Midt-Norge. Norsk Vann som organiserer de kommunale vann- og avløpsverkene, ble trukket inn i arbeidet mot slutten. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. Denne sluttrapporten fra forstudien er basert på møter og samtaler med 12 sentrale aktører i bransjen, samt på innspill fra bredt sammensatte workshops i klyngene. Rapporten består av følgende kapitler: Kapittel 2 beskriver forstudiens formål og prosessen som forstudien gjennomført etter, mens kapittel 3 presenterer omdømmetenkningen som ligger til grunn for arbeidet. Kapittel 4 gir en kort beskrivelse av den norske vann- og avløpsbransjen, samt det internasjonale bakteppet. Kapittel 5 inneholder en analyse av hvordan bransjen fremstår og omtales i media. Kapittel 6 oppsummerer de viktigste innspillene som fremkom i én-til-én møtene med 12 sentrale aktører i bransjen, med et særlig fokus på bransjens utfordringer, omdømme og samarbeid. Kapittel 7 presenterer konklusjonene fra workshopene i klyngene med tanke på det videre omdømmearbeidet og kommer med en anbfaling til klyngene om den videre prosessen. Oslo, 12. mars

4 2. Gjennomføring av forstudien For å styrke markedsmulighetene for bedrifter innen vannbehandling, ble det i 2011 etablert to klynger innenfor Innovasjon Norges Arena-program: ARENA Clean Water Norway med hovedtyngde i Oslofjord-området (www.vannklyngen.no) ARENA Smart Water Communities Cluster med hovedtyngde i Trøndelag (www.swcc.no) De to klyngeprosjektene har som ambisjon å øke bedriftenes attraktivitet og å styrke næringens omdømme. Styringsgruppene for de to klyngeprosjektene ga høsten 2011 sin tilslutning til å igangsette en forstudie for en omdømmestrategi for VA-bransjen i Norge i samarbeid med Innovasjon Norge (IN). Formålet med forstudien var å: Kartlegge bedriftenes motivasjon og ambisjon for å delta i et samordningsprosjekt for å utvikle en felles strategisk omdømmeposisjon for næringen Kartlegge styrker og svakheter, muligheter og trusler for et evt. videre omdømmearbeid Etablere en felles forståelse av omdømmebegrepet blant deltakerne Forstudien er gjennomført som en prosess over fire faser: Fase 1: Analyse (januar 2012) Hensikten med analysen var å etablere prosjektets kunnskapsgrunnlag, samt å forberede møterunden med bedriftene. Sentrale elementer i fasen har vært desk research, medieanalyser for perioden , samt utvikling av en intervju- og samtaleguide for bedriftsmøtene. 4

5 Fase 2: Møter og dialog (januar/februar 2012) I denne fasen ble det gjennomført én-til-én møter med 12 aktører/bedrifter. I tillegg til å orientere om forstudien, var sentrale tema for møtene å få innspill på følgende problemstillinger: Hvilke utfordringer står næringen og bedriftene overfor? Hvilket omdømme har næringen i dag? Hvilket omdømme bør næringen tilstrebe å ta? Hvordan kan/bør aktørene samarbeide i et eventuelt videre omdømmearbeid? Hvilke ambisjoner bør et eventuelt videre omdømmearbeid ha? En representant for Vannklyngen deltok på ett av disse møtene, mens Innovasjon Norge var til stede på tre. Fase 3: Diskusjonsutkast (februar 2012) På bakgrunn av fase 1 og 2 ble det utarbeidet et diskusjonsnotat som oppsummerte desk research og samtalene med bedriftene. Notatet trakk også på de sentrale temaene for et evt. videre omdømmearbeid og inngikk som grunnlag for diskusjonen på workshopene i klyngene. Fase 4: Konklusjon og videre fremdrift (mars 2012) Sluttrapporten er utarbeidet på bakgrunn av de innspillene som kom på workshopene i klyngene i mars. Begge klynger, samt Norsk Vann, konkluderer med at det er grunnlag for et videre arbeid med å utvikle bransjens omdømme. I rapporten brukes ordet bransje når vi snakker om alle segmentene av den (vann- og avløpsvirksomhetene, leverandørindustrien, rådgivende ingeniører/konsulenter, samt FoU- og utdanningsmiljøene). Ordet næring brukes når vi kun snakker om de kommersielle bedriftene i bransjen. Konsulentselskapet Zynk v/ partner Jan Glendrange (ansvarlig) og rådgiver Anniken H. Jebsen har fasilitert gjennomføringen av forstudien. De har også ført sluttrapporten i pennen. 5

6 3. Omdømmetenkningen i prosjektet I en verden med sterkt økende global konkurranse, blir det å bygge og vedlikeholde et godt omdømme stadig viktigere. Innovasjon Norge har derfor etablert et eget Omdømmeprogram for å ivareta pådriverrollen for omdømmebygging for norske næringer. Gjennom programmet har IN blant annet bistått bransjer som maritim næring, marin næring, oljeteknologiindustrien, fornybar energi og miljøteknologi, samt reiseliv. Illustrasjonen viser INs modell over fasene i omdømmebyggingen av sektorer, bransjer og næringer. Det er denne modellen som ligger til grunn for dette omdømmeprosjektet. 6

7 For å utvikle en sektors omdømmeposisjon må altså næringen mobiliseres, nåsituasjonen analyseres og ønsket omdømmeposisjon forankres. Omdømmeposisjonen må deretter befestes gjennom organisering, eksponering og ledelse. I begrepet omdømme ligger alle de assosiasjonene som omgivelsene (kunder, myndigheter, medier, opinion etc.) har til en virksomhet, et produkt eller, som i dette tilfellet, til en næring. Kort formulert dreier omdømmearbeid seg om å skape positive assosiasjoner i omgivelsene, slik at omgivelsenes atferd overfor næringen blir støttende. Omdømme dreier seg med andre ord om å skape, styre, innfri og helst overgå omgivelsenes forventninger. For å lykkes med dette må man først finne ut hva omgivelsene er opptatt av, og så utnytte dette til å skape en støttende adferd fra omgivelsene overfor næringen. Omdømme dreier seg om å skape forretningsmessige resultater gjennom andre Forretningsmål Resultater Planer & aktiviteter Stole på Anbefale Kjøpe av Investere I Bevilge til Jobbe hos Skaper adferd Oppfatning i omgivelsene Kunder Partnere Myndigheter Opinion Media etc 7

8 Internasjonale studier indikerer at gevinsten av et godt omdømme først og fremst er: Evnen til å rekruttere og beholde medarbeidere Styrkede business-to-business relasjoner (B2B) Økt kundelojalitet i forbrukersegmentet (B2C) Økt tillit i alle målgrupper Evne til å overvinne kriser som måtte oppstå Internasjonale studier viser videre at et omdømme først og fremst formes av følgende faktorer: Kvaliteten på næringens produkter og tjenester Kvaliteten på næringens eksterne kommunikasjon Opplevelsen av bransjens ledelse Opplevelsen av bransjens kundebehandling Opplevelsen av bransjens ærlighet og troverdighet Dette betyr at et omdømme formes av både inntrykket av de varene og tjenestene som produseres, av den interne kulturen (ledelse, kundebehandling mm.) og av hvordan man kommuniserer med og markedsfører seg overfor omverdenen. Hvis man ønsker å justere eller endre sitt omdømme, er det normalt således ikke nok å endre på én av disse faktorene, man må sikre at produktene, kulturen og kommunikasjonen samsvarer godt. Omdømmearbeid er ikke noe en bedrift eller en næring gjør for å bli populær eller for å sminke bruden. Omdømmeutvikling er en strategisk øvelse som gjøres for å styrke næringens forretningsmessige resultater gjennom å styrke sin konkurransekraft og posisjon i markedet. 8

9 4. Om VA-bransjen Dette kapittelet gir en kort oversikt over vann- og avløpsbransjen (VA). 4.1 Globalt Jordens overflate består av over 70 prosent vann, hvorav 96,5 prosent er saltvann. Av de 3,5 prosentene som er ferskvann, er to tredjedeler frosset. Verdens behov for ferskvann er raskt stigende, dels på grunn av befolkningsvekst og dels på grunn av økt levestandard i utviklingslandene. Prognoser tyder på at det globale vannbehovet vil stige med 40 prosent de neste 20 årene, og FN venter at vannforbruket i utviklingslandene vil fordobles de neste årene. Denne utviklingen har fått mange til å peke på at verden beveger seg i retning av en global vannkrise, og at kampen om rent vann vil stå sentralt det 21. århundret. I dag mangler over 1 milliard mennesker tilgang til ferskt drikkevann, mens 2 milliarder har dårlige sanitærforhold, i følge FN. En fersk McKinsey-rapport peker på at det globalt investeres mellom 50 og 60 milliarder dollar årlig på å opprettholde og forbedre vannforsyningen. Samsung Economic Research Institute mener det stigende globale vannbehovet vil kreve investeringer på nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot Det vil gjøre den globale vannindustrien til en av verdens desidert største næringer. Til sammenligning estimerer for eksempel IEA at det vil bli investert milliarder dollar i året i den globale olje- og gassindustrien frem til I dag investeres det årlig ca 350 milliarder USD årlig i olje- og gassindustrien. Behovet for avansert vannteknologi er således større enn noen gang, og det internasjonale markedet er i kraftig vekst. Dette gjenspeiler seg også i det internasjonale finansmarkedet. I løpet av det siste tiåret er antall oppkjøp og sammenslåinger i vannteknologisektoren mer enn doblet, og samlet transaksjonsverdi nådde 32,5 milliarder dollar i I følge Global Water Intelligence ventes de finansielle aktivitetene å økte ytterligere i

10 4.2 Nasjonalt Norges store forekomster av ferskvann gjør at vi er i en global særstilling med hensyn på ressurstilgang. Norge kan i motsetning til mange andre land bruke overflatevann til drikkevann, og vi har mindre behov for å resirkluere. Mens vannet i Rhinen i snitt resirkuleres syv ganger på sin vei mot havet, bruker vi normalt bare vannet én gang. Derfor ligger også Norge i verdenstoppen i forbruk med 200 liter per innbygger i døgnet. Navet i den norske vann- og avløpssektoren er ca vannverk og renseanlegg, i hovedsak kommunale. Disse omsetter for 10 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt personer. VAsektoren er selvfinansierende, det vil si at alle utgifter dekkes gjennom brukerbetaling (kommunale gebyrer). Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Vann, har VA-sektoren i Norge et fornyelsesbehov på ca. 5 milliarder kroner i året. Dette henger sammen med at rørene i mange kommuner er så gamle at prosent av vannet lekker ut på veien mellom renseanlegget og husveggen. Klimaendringer og økt nedbørsmengde stiller også avløpssystemene overfor nye utfordringer. Videre vil Vanndirektivet, som ble vedtatt i 2007 og fases inn mot 2015, kreve økte investeringer. 4.3 Klyngene/bedriftene Leverandørindustrien til vann- og avløpsbransjen er i hovedsak små og mellomstore bedrifter, primært rettet mot det nasjonale markedet. Etableringen av to ARENA-klynger er gjort som et strategisk grep for å skape grobunn for økt samarbeid og internasjonal vekst. Vannklyngen rundt Oslofjorden omfatter 35 virksomheter fra privat og offentlig sektor, og representerer et bredt spekter av kompetansebedrifter innen vannbehandling. Bedriftene har en samlet omsetning på fire milliarder kroner i året og nærmere ansatte. Klyngens hovedmål er å skape grunnlag for et bredere samarbeid for å videreutvikle eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi for rensing av vann. 10

11 SWCC-klyngen i Midt-Norge består av et tyvetalls bedrifter med en årlig omsetning på drøyt 2,1 milliarder kroner og nærmere 900 ansatte. Bedriftene har som hovedmål å utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk av vann. For de fleste bedriftene er de kommunale vann- og avløpsvirksomhetene de viktigste kundene, men flere opererer også internasjonalt. Enkelte bedrifter satser faktisk nesten utelukkende internasjonalt. I tillegg til vannverk er teknologiske løsninger for vannrensing eller vanngjenvinning til skipsnæringen, olje- og offshoresektoren og øvrig industri blant satsingsområdene. Videre har Norge forskningsmiljøer som er internasjonalt ledende på flere områder. Dette omfatter ikke bare VA, men også materialteknologi og andre viktige aspekter av verdikjeden. 11

12 5. Medieomtalen av bransjen For å få en oversikt over hvordan VA-bransjen omtales i mediene, har vi gjennomført en medieanalyse for perioden Analysen dekker alle nasjonale og sentrale internasjonale medier. Søkeordene som er benyttet er vannteknologi, vann og avløp, vann og gjenvinning, vann og renseteknologi. I tillegg er det gjort kvalitative søk på øvrige relevante temaer innen sektoren. Som tabellen viser, er det en klart økende medieoppmerksomhet om bransjen: Antall medieoppslag per år i norske medier Vannsektoren 12

13 Splitter man opp antall artikler fordelt på lokale og regionale medier versus rikspressen, er det tydelig at bransjen i stor grad omtales på lokalt plan, og at det er tradisjonelle vann- og avløpssaker som i størst grad blir omtalt Antall Lokale/regionale medier Riksmedier Vannteknologi Vann og renseteknologi Vann og gjenvinning Vann og avløp Ved en nærmere analyse av tematikken i artiklene, tegner det seg et tydelig bilde: Vann- og avløp er først og fremst interessant når noe går galt. I hovedsak omhandler artiklene disse temaene: Oversvømmelser, flom og lekkasjer De siste årenes klimaendringer med hyppige tilfeller av uvær og flom har skapt store utfordringer for sektoren. Dette får bred mediedekning, og bransjen omtales ofte i lys av gamle rørsystemer og vedlikeholdsetterslep. Det er også en stor andel artikler om konsekvensene av dette, som dårlig drikkevannskvalitet, oversvømte kjellere og kloakklekkasjer. Kommunale avgifter Omtale av de kommunale gebyrene knyttet til vann og avløp. er en gjenganger. Dette handler i stor grad om prisforskjeller mellom kommuner eller om kommuner som setter opp gebyrene. Sakene går sjelden inn i hva brukerne faktisk får for gebyrene de betaler, eller hvor lite man egentlig betaler for vannet. Drikkevannskvalitet Artikler om forurensning av de lokale drikkevannskildene, dårlig vannkvalitet i springen og forbruket av kjøpevann i perioder der vannet ikke kan drikkes, får bred dekning. Utbrudd som Giardia i Bergen, får bred medieomtale, både lokalt og nasjonalt. 13

14 VA som næring Vann og avløp omtales sjelden som næring. Etter at de to vannklyngene ble Arena-prosjekter, har det kommet noen flere artikler på trykk om enkeltselskaper og hva klyngesamarbeidet skal oppnå. Dette er stort sett i lokale medier. Riksmediene har rettet oppmerksomheten mot ny teknologi i et knippe temasaker, der lovende norske vannteknologiselskaper er omtalt. Sakene omhandler teknologien, personene bak og økonomiske utfordringer. Det generelle inntrykket er at selv om klyngeformasjonene har gitt bedriftene et lite omdømmeløft, skrives det i sum lite om selskapene, teknologien og potensialet i næringen. Enkelte artikler om har nådd opp i riksmediene, men da først og fremst fra kundesiden.. Internasjonalt Medieanalysen har også inkludert et søk i The Economist, The Financial Times, The New York Times og Wall Street Journal for å kartlegge den internasjonale oppmerksomheten knyttet til sektoren. Analysen viser helt klart at temaene vann, teknologi og miljø klatrer oppover på den internasjonale dagsordenen. Internasjonale medier rapporter fra tunge internasjonale analysemiljøer som de siste årene har dokumentert det økende globale behovet for rent drikkevann, og hvordan et smartere og mer energibevisst vannforbruk er tett knyttet opp til aktuelle miljøspørsmål. Mediene kommer også innom de økonomiske mulighetene som den globale vannmangelen åpner for. Flere medier slår fast at kampen om vann vil bli det 21. århundrets største utfordring, slik kampen om olje er det 20. århundrets største utfordring. 14

15 6. Dialog- og forankringsmøtene med aktørene En sentral del av denne forstudien har vært dybdeintervjuer med representanter for 12 aktører i næringen for å få innspill fra de sentrale aktørene på bransjens og næringens utfordringer og muligheter. Følgende bedrifter og personer har deltatt i samtalene: Virksomhet Aquateam Biotek Lyng Protech Salsnes Filter Asplan Viak ENWA Inrigo Water Normex Vannverket i Vestfold Høyskolen i Telemark NIVA Norsk Vann Person Line Diana Blytt Vibeke Rasmussen Arne Ivar Sundseth Ivar Solvi Anette Kveldsvik Desjardins Erland Buøen Gaute Moldestad Stig Johansen Tanja Breyholtz Rune Bakke Christian Vogelsang Kjetil Kjennseth 15

16 I møtene ble formålet med forstudien og omdømmetenkningen som ligger til grunn for prosjektet presentert. Deretter ble tiden brukt til dialog rundt følgende hovedtema: Hvilke utfordringer står bransjen og næringens overfor? Hvilket omdømme har bransjen i dag? Hvilket omdømme bør bransjen tilstrebe å ta? Hvordan kan/bør aktørene samarbeide? Hvilke ambisjoner bør et eventuelt videre omdømmearbeid ha? De 12 aktørene som deltok på møtene har forskjellig størrelse, forretningsvirksomhet og interessefelt. Deltagerne spenner fra leverandører til rådgivende konsulenter, kommunalt eide virksomheter og FoUorganisasjoner. Innspillene er derfor varierte, men i samtalene fremkom det også en lang rekke fellestrekk og problemstillinger som forener næringen. I dette kapittelet oppsummerer vi de viktigste innspillene med relevans for et eventuelt fremtidig omdømmeprosjekt. Innspillene representerer ikke nødvendigvis noen konsensus blant aktørene, men aspekter som er viktige for det videre arbeidet. 16

17 6.1 Hvilke utfordringer står bransjen og næringen overfor? Bransjens aller største utfordring kan ifølge aktørene oppsummeres med to ord: Usynlig og traust. Dette er en bransje som stort sett får oppmerksomhet når noe går galt, og der det siste store nasjonale fokuset var knyttet til Mjøs-aksjonen i perioden Ingen sense of urgency Norge har tilsynelatende ubegrenset med vannressurser, folk får stort sett rent vann i springen, og utslippene fra sektoren oppleves som akseptable. Dermed blir det lite politisk debatt rundt de kommunale VA-tjenestene, og bransjen får lite ytre press for å gjennomføre endringer i form av teknologiløft, sammenslåinger eller mer miljøvennlig drift Fragmentert kundeside gir få krevende kunder Det er kundesiden, ca vannverk og renseanlegg, som i stor grad legger premissene for utviklingen av bransjen. De fleste vann- og avløpsvirksomhetene er små kommunale enheter med begrenset økonomi og med liten evne eller vilje til å gjennomføre store teknologiske løft. De etterspør i liten grad ny teknologi, ettersom de eksisterende løsningene oppleves å være velprøvd og å fungere tilfredsstillende Begrensende anbudsregime og rådgivere Det er de kommunale vann- og avløpsvirksomhetene som er næringens viktigste kunder, og deres opplevde behov danner grunnlaget for hvilke varer og tjenester bedriftene leverer. I anbudsprosessene er fokus gjennomgående på velprøvde løsninger til lavest mulig pris. De rådgivende ingeniørene er svært sentrale i dette regimet fordi de gir råd til de kommunale driftsselskapene, samtidig som de skreddersyr anbudskriteriene. Mange peker på anbudsregimet som begrensende og hemmende for den teknologiske utviklingen i bransjen. Flere etterlyser nye måter å strukturere et anbud på, slik at premissene for teknologiutviklingen kan styrkes Fragmentert leverandørindustri Også leverandørsiden i bransjen er fragmentert, og består stort sett av små og mellomstore bedrifter. Det store flertallet av bedriftene har fokus på å fikse enkeltproblemer for kundene, eller levere biter til en større totalleveranse. Mangelen på utbud av helhetsløsninger oppleves spesielt som en begrensning for 17

18 utenlandssatsninger. Men fragmenteringen er også av betydning for hjemmemarkedet, ettersom det åpner for at premissene for utvikling av produkter og ny teknologi ligger alle andre steder enn i bedriftene Lite innovasjon I lys av utfordringene beskrevet ovenfor, blir resultatet en bransje med lite innovasjon. Dette kommer av at bedriftene gjennomgående er for små til at de har kapasitet og penger til FoU og innovasjon i det daglige arbeidet, at kundene og de rådgivende ingeniørene ikke etterspør ny teknologi, og at miljøkravene som stilles til sektoren er lave. Klyngedannelsene har fått fart på enkelte felles innovasjonsprosjekter, men den manglende etterspørselen fra kundene fungerer som en bremsekloss Rekrutteringsutfordringer Politikere, offentlige myndigheter og opinionen er tilsynelatende lite opptatt av bransjen, så lenge den leverer de nødvendige tjenestene med en tilfredsstillende kvalitet. Den manglende oppmerksomheten slår også uheldig ut for nyrekrutteringer. Både de kommunale kundene og de private bedriftene sliter med å få tak i nok VA-ingeniører og annet relevant personell. Dette er en klart begrensende faktor for innovasjon og vekst. Årsaken til rekrutteringsproblemene er flere. Det utdannes både for få VA-ingeniører, samtidig som de ingeniørene som kommer ut på markedet ofte lokkes over til mer lukrative bransjer som olje og energi. Samtidig forbindes vann- og avløpssektoren i stor grad med kommunal virksomhet og lave lønninger. 6.2 Bransjens omdømme i dag På spørsmål om hvilket omdømme bransjen har i dag, oppsummerer aktørene dette slik: Usynlig Gubbete Kommunal sektor Usexy (slam, mudder og avløp) Det er en bred oppfatning om at bransjen er svært usynlig. Befolkningen, media og myndigheter er ikke bevisst næringen, så lenge det er vann i springen og avløpet fungerer. 18

19 Bransjen mener også at den har et gubbete image, og forklarer dette med den høye snittalderen. Det er over 30 år siden Mjøs-aksjonen som ga startskuddet til en landsomfattende opprustning av landets kommunale renseanlegg. Dette omtales som bransjens glansperiode, der oppmerksomheten var høy og nyrekrutteringen stor. Det er i stor grad de samme menneskene som fortsatt styrer landets vannverk og renseanlegg, og som legger premissene for utviklingen av sektoren. En tredje omdømmeutfordring er oppfatningen av at bransjen i stor grad er kommunal. I fraværet av en synlig leverandørindustri, farges oppfatningen av bransjen av den kommunale kundesiden. Dette bidrar til at bransjen oppleves som lite lukrativ. Bransjens fjerde omdømmeutfordring ligger i selve navnet vann og avløpssektoren. Mens vann klinger godt, er aktørene redde for at flere lar seg skremme av ordet avløp. Det gir bransjen et usexy image, og forbindes med slam, mudder og kloakk. Det er bred enighet blant aktørene om at bransjen har en stor omdømmeutfordring. Men det er også enkeltselskaper som trekker frem positive momenter. Bransjen oppleves å ha et godt omdømme i utlandet takket være oppfatningen av Norge som et rent land med store vannforekomster og få miljøutfordringer. Norge har også et godt omdømme innen avansert teknologi, og flere aktører viser til at dette omdømmet smitter over på vannteknologinæringen i møte med internasjonale kunder. Videre viser kommunes brukerundersøkelser at innbyggerne gjennomgående er fornøyd med de kommunale vann- og avløpstjenestene og at de heller ikke er misfornøyd med kommunens informasjonsarbeid på feltet. 6.3 Hvilket omdømme bør bransjen strekke seg etter? Det er bred enighet om at den globale vannsektoren representerer et marked med store muligheter. Rent vann er en kritisk ressurs i store deler av verden. I takt med befolkningseksplosjonen i utviklingslandene, vil behovet for avanserte teknologiske løsninger bare stige. Norge har en tydelig posisjon internasjonalt som en miljønasjon med ubegrensede vannressurser. Norge har også et sterkt nasjonalt FoU-miljø, som allerede i dag arbeider aktivt på en lang rekke internasjonale prosjekter. Disse faktorene underbygger at det finnes et internasjonalt mulighetsrom for næringen. 19

20 For å komme i posisjon til å ta markedsandeler, er næringen tydelig på at den må bli mer synlig nasjonalt, for tiltrekke seg mer ressurser og arbeidskraft, og få anledning til å teste ut mer avansert teknologi i hjemmemarkedet før det internasjonale markedet angripes. Da er et bedret omdømme en viktig motor. Aktørene peker på tre hovedpunkter som sentrale i et ønsket fremtidig omdømme: Spennende og innovativ bransje som jobber med verdens viktigste ressurs (vann) Viktig og sentral miljøaktør (gjenvinning, rensing, energieffektivisering) Internasjonal aktør med internasjonale karrieremuligheter Verdens viktigste ressurs Aktørene trekker frem at VA-bransjen har muligheter til å fremstå som både spennende og innovativ. Å jobbe med og ivareta verdens aller viktigste ressurs - vann - oppleves som svært givende. Samtidig trekker flere frem bransjens arbeid med å løse livsviktige nasjonale og internasjonale oppgaver som et sentralt moment for å bygge et positivt omdømme. Bransjen har ikke bare en viktig samfunnsfunksjon, den kan også tilby jobber over hele landet både i privat og offentlig sektor, og har en stor flerfaglig bredde. Til tross for en lav innovasjonstakt i dag, er det flere selskaper knyttet til vannklyngene som har kommet langt i å utvikle svært avansert og spennende teknologi knyttet til for eksempel gjenbruk og ressursutnyttelse. Å formidle dette vil være en viktig del av et eventuelt fremtidig omdømmearbeid Viktig miljøaktør Næringen etterspør strengere miljøkrav fra myndighetene, slik at Norge kan bli et foregangsland innen miljø. Selv om Norge har store forekomster av rent drikkevann, mener næringen at Norge bør spille en tydeligere rolle med tanke på renseteknologi, gjenvinning og energieffektivisering. Særlig innen avløpssektoren, mener flere i næringen at det er mulig å jobbe mot en tydeligere miljøposisjon. Avfallet i renseanleggene kan for eksempel omdannes til energi. Andre trekker frem behovet 20

21 for å gjøre fosfor mer biotilgjengelig, slik at den kan nyttiggjøres i landbruket som gjødsel. Innføringen av Vanndirektivet vil også føre til strengere miljøkrav i bransjen og trolig akselerere næringens satsning på miljøvennlige løsninger. I et internasjonalt marked vil gode miljøløsninger knyttet til vann- og avløpssektoren bli stadig mer etterspurt. Næringen har som ambisjon at Norge kan innta rollen som et foregangsland innen miljøteknologi, og bli en tydelig og viktig eksportaktør innen feltet Internasjonal spiller/ karrieremuligheter En av bransjens største utfordringer er å rekruttere nye medarbeidere. Ved å synliggjøre bransjens og ikke minst næringens internasjonale potensial, mener aktørene det er mulig å tiltrekke seg flere attraktive kandidater og studenter til VA-fagene. Mens bansjen i dag forbindes med kommunal sektor og lite nyvinning, er målet å synliggjøre næringens internasjonale potensial, og dermed også mulighetene for en internasjonal karriere. 6.4 Samarbeid og samhandling Aktørene i dialogrunden peker på at samarbeidet og samhandlingen internt i bransjen og næringen ikke er god nok i dag. Dagens virkelighet preges av at små og mellomstore aktører konkurrerer mot hverandre, mens man som helhet møter stadig tøffere konkurranse fra internasjonale aktører. Næringen lar seg styre av premisser som settes i anbudene, isteden for selv å bidra til å påvirke prosessene gjennom samarbeid om innovative pakkeløsninger. Opprettelsen av de to klyngene, Vannklyngen og SWCC, har bidratt til økt samarbeid mellom selskapene i næringen lokalt, og på tvers av klyngene. Det er likevel en iboende skepsis til et for nært samarbeid, ettersom aktørene først og fremst ser på hverandre som konkurrenter, og ikke som aktører med felles interesse for å utvikle et større marked. I dialogmøtene har det likevel kommet tydelige signaler i retning av at næringen ønsker tettere samarbeid for å øke innovasjonstakten og styrke konkurransekraften overfor utenlandske storaktører som stadig oftere vinner frem i anbudsrunder, også i Norge. 21

22 Næringen ser et behov for større og mer slagkraftige enheter på leverandørsiden, som kan utvikle felles konsepter og helhetlige løsninger. Samtidig etterlyses det et bredere samarbeid på kommunalt nivå, av typen Vannverket i Vestfold (ViV), der alle de kommunale vannverkene i fylket er slått sammen til én enhet. Dette gir færre, men mer profesjonelle og betalingsdyktige kunder, som igjen kan utfordre næringen til mer avanserte løsninger. Aktærene ser også behov for et økonomisk løft blant de kommunale kundene, noe som krever samhandling med politikere og innbyggerne i kommunene. Ettersom den kommunale vann- og avløpssektoren er brukerfinansiert, er det viktig med en tett dialog med kommunens innbyggere for å synliggjøre verdien av gode VA-anlegg og hva man får for forholdsvis beskjedne gebyrer. Næringens ambisjon er et større marked hjemme som vil kunne danne grunnlaget for et bredere samarbeid som muliggjør helhetlige løsninger på tvers av bedriftene. Slike helhetlige løsninger antas å være avgjørende for å nå opp i konkurransen i utlandet, og for å sikre et fotfeste inn mot det attraktive globale vannmarkedet. 6.5 Målgrupper for et videre arbeid Aktørene vi snakket med, mener det er viktig at de fire sentrale grupperingene i VA-bransjen (kommunale vann- og avløpsvirksomheter, leverandørindustrien, rådgivende ingeniører og FoU-miljøene) samarbeider tett om et eventuelt videre omdømmeprosjekt. Hver for seg er alle disse aktørene, med et mulig unntak for Norsk Vann, for små til å få til noe. Viktige målgrupper for et eventuelt videre omdømmearbeidet bør være: Rikspolitikere og statsforvaltningen Kommunepolitikere og -administrasjon Studenter og potensielle arbeidstakere Sluttbrukerne/opinionen Mediene 22

23 6.6 Mulige tiltak i et videre omdømmearbeid Blant tiltakene spm bransjen og næringen bør samarbeide om, ble følgende nevnt oftest under samtalene: Aktørene ønsker seg et nytt navn og muligheten til å fortelle en ny historie. Målet er å riste av seg stempelet som gubbete og usexy, og heller få frem innovasjon, internasjonale muligheter og hvor viktig bransjen er for å sikre verden tilgang på den viktigste ressursen av dem alle; vann. En felles kampanje for å bygge bransjens omdømme, særlig rettet inn mot lokale politikere og sluttbrukere. Hensikten er å øke betalingsvilligheten blant sluttbrukerne, og politikernes vilje til å tillate økte gebyrer. Aktørene ønsker seg felles rekrutteringskampanjer rettet inn mot skoleelever og studenter. Ved å synliggjøre utfordringene og mulighetene i bransjen, er håpet å kunne ta opp konkurransen med sektorer og næringer som i dag oppfattes som mer attraktive. Et tiltak flere aktører har nevnt er en reklamekampanje på TV 2 - vannsektorens Nøtteknekker. Hensikten er å fortelle bransjens historie og potensial, bygge omdømmet og øke rekruteringen. En aktør ønsker seg også et nasjonalt vannsenter (vitensenter) der barn, unge og andre interesserte kan lære seg om vann og vannets muligheter. Det er også et uttalt ønske om å legge til rette for et tettere samarbeid gjennom hele verdikjeden, slik at bransjen samlet kan jobbe mot et felles mål om miljøvennlige løsninger, avansert teknologi og en høy grad av innovasjon. 23

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Samling info-medarbeider Oslo 2012 Godt omdømme er lyden av trivsel Samling info-medarbeider Oslo 2012 Trond G. Skillingstad Informasjonssjef, Helse Nord-Trøndelag Thomas Brøndbo Artist Omdømme - Hva er det? - Hvorfor er det viktig? - Hvordan

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Strategi Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Tre strategiske grep 1. Utvikle et nasjonalt fyrtårnprosjekt for gjenvinning i Øs:old 2. Proak>vt oppsøke medlemsbedribene og gjennomføre

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning The image part with relationship ID rid2 was not found in the file. DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for utvikling av en ny type forvaltningsstøtte for utarbeidelse av hovedplaner

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Fagseminar Norsk Havneforening 23.4-25.4.2012, Daglig leder Kristin S. Storli Definisjon omdømme Hvordan måles omdømme Viktigheten av å ha et

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

OGHs oppstartsamling: Oppsummering (dokumentasjon) Brønnøysund 20.-21. oktober 2015

OGHs oppstartsamling: Oppsummering (dokumentasjon) Brønnøysund 20.-21. oktober 2015 OGHs oppstartsamling: Oppsummering (dokumentasjon) Brønnøysund 20.-21. oktober 2015 Betydningen av klyngebygging Hvorfor er klyngebygging viktig? (1) Klyngebygging er avgjørende for tilliten Tillit er

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen! Foto Flemming Larsen GVD Sommerseminar, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 11.00- LUNSJ 11.45 11.45 Velkommen - Status i GVD-programmet Fruene Haugestad Arild Eek og Ragnhild Leirset 12.00 Fordeler

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

VA-yngre Felles hygge til felles nytte

VA-yngre Felles hygge til felles nytte VA-yngre Felles hygge til felles nytte 1 VA-yngre seminar i Ålesund Quality Hotel Waterfront 20.-21. mai 2014 Christopher Gehrken Strauman Zzzzzz 2 Nei, ikke slik Bakgrunnen NORVAR-dagene Bergen 2001 Oppstart

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hvilke utfordringer står VAsektoren overfor? Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Karakterboka 2010 Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet:

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

KJENT ELLER POPULÆR Hvorfor lønner det seg å være godt likt?

KJENT ELLER POPULÆR Hvorfor lønner det seg å være godt likt? 1 KJENT ELLER POPULÆR Hvorfor lønner det seg å være godt likt? Your reputation is what people say about you when you re not in the room. JEFF BESOZ, GRUNNLEGGER AV AMAZON.COM 16 1: Kjent eller populær

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Hva gjør vi for å stanse forfallet i VA-nettet? Stil

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

VANN VERDENS VIKTIGSTE RESSURS VANNBRANSJEN LIVSVIKTIG TEKNOLOGI

VANN VERDENS VIKTIGSTE RESSURS VANNBRANSJEN LIVSVIKTIG TEKNOLOGI VANN VERDENS VIKTIGSTE RESSURS VANNBRANSJEN LIVSVIKTIG TEKNOLOGI 1 INNHOLD Verdens viktigste ressurs 1 Visste du at... 4 Vann styrer verden 6 Rent vann - ikke så selvsagt som du tror 9 Morgendagens store

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer