Innhold. 1. Innledning Gjennomføringen av forstudien Omdømmetenkningen i prosjektet Om VA-bransjen Medieomtalen av bransjen 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1. Innledning 3. 2. Gjennomføringen av forstudien 4. 3. Omdømmetenkningen i prosjektet 6. 4. Om VA-bransjen 9. 5. Medieomtalen av bransjen 12"

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Gjennomføringen av forstudien 4 3. Omdømmetenkningen i prosjektet 6 4. Om VA-bransjen 9 5. Medieomtalen av bransjen Dialog- og forankringsmøtene med aktørene Det videre arbeidet med bransjens omdømme 25 2

3 1. Innledning Hensikten med denne forstudien har vært å kartlegge VA-bransjens motivasjon og ambisjon for å delta i en felles omdømmesatsning, samt å avklare muligheter og begrensninger for et evt. videre arbeid med å utvikle bransjens omdømme. Forstudien er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Vannklyngen (Clean Water Norway), hovedsakelig lokalisert i Vestfold/Telemark, og Smart Water Communities Cluster (SWCC), hovedsakelig lokalisert i Trøndelag/Midt-Norge. Norsk Vann som organiserer de kommunale vann- og avløpsverkene, ble trukket inn i arbeidet mot slutten. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. Denne sluttrapporten fra forstudien er basert på møter og samtaler med 12 sentrale aktører i bransjen, samt på innspill fra bredt sammensatte workshops i klyngene. Rapporten består av følgende kapitler: Kapittel 2 beskriver forstudiens formål og prosessen som forstudien gjennomført etter, mens kapittel 3 presenterer omdømmetenkningen som ligger til grunn for arbeidet. Kapittel 4 gir en kort beskrivelse av den norske vann- og avløpsbransjen, samt det internasjonale bakteppet. Kapittel 5 inneholder en analyse av hvordan bransjen fremstår og omtales i media. Kapittel 6 oppsummerer de viktigste innspillene som fremkom i én-til-én møtene med 12 sentrale aktører i bransjen, med et særlig fokus på bransjens utfordringer, omdømme og samarbeid. Kapittel 7 presenterer konklusjonene fra workshopene i klyngene med tanke på det videre omdømmearbeidet og kommer med en anbfaling til klyngene om den videre prosessen. Oslo, 12. mars

4 2. Gjennomføring av forstudien For å styrke markedsmulighetene for bedrifter innen vannbehandling, ble det i 2011 etablert to klynger innenfor Innovasjon Norges Arena-program: ARENA Clean Water Norway med hovedtyngde i Oslofjord-området (www.vannklyngen.no) ARENA Smart Water Communities Cluster med hovedtyngde i Trøndelag (www.swcc.no) De to klyngeprosjektene har som ambisjon å øke bedriftenes attraktivitet og å styrke næringens omdømme. Styringsgruppene for de to klyngeprosjektene ga høsten 2011 sin tilslutning til å igangsette en forstudie for en omdømmestrategi for VA-bransjen i Norge i samarbeid med Innovasjon Norge (IN). Formålet med forstudien var å: Kartlegge bedriftenes motivasjon og ambisjon for å delta i et samordningsprosjekt for å utvikle en felles strategisk omdømmeposisjon for næringen Kartlegge styrker og svakheter, muligheter og trusler for et evt. videre omdømmearbeid Etablere en felles forståelse av omdømmebegrepet blant deltakerne Forstudien er gjennomført som en prosess over fire faser: Fase 1: Analyse (januar 2012) Hensikten med analysen var å etablere prosjektets kunnskapsgrunnlag, samt å forberede møterunden med bedriftene. Sentrale elementer i fasen har vært desk research, medieanalyser for perioden , samt utvikling av en intervju- og samtaleguide for bedriftsmøtene. 4

5 Fase 2: Møter og dialog (januar/februar 2012) I denne fasen ble det gjennomført én-til-én møter med 12 aktører/bedrifter. I tillegg til å orientere om forstudien, var sentrale tema for møtene å få innspill på følgende problemstillinger: Hvilke utfordringer står næringen og bedriftene overfor? Hvilket omdømme har næringen i dag? Hvilket omdømme bør næringen tilstrebe å ta? Hvordan kan/bør aktørene samarbeide i et eventuelt videre omdømmearbeid? Hvilke ambisjoner bør et eventuelt videre omdømmearbeid ha? En representant for Vannklyngen deltok på ett av disse møtene, mens Innovasjon Norge var til stede på tre. Fase 3: Diskusjonsutkast (februar 2012) På bakgrunn av fase 1 og 2 ble det utarbeidet et diskusjonsnotat som oppsummerte desk research og samtalene med bedriftene. Notatet trakk også på de sentrale temaene for et evt. videre omdømmearbeid og inngikk som grunnlag for diskusjonen på workshopene i klyngene. Fase 4: Konklusjon og videre fremdrift (mars 2012) Sluttrapporten er utarbeidet på bakgrunn av de innspillene som kom på workshopene i klyngene i mars. Begge klynger, samt Norsk Vann, konkluderer med at det er grunnlag for et videre arbeid med å utvikle bransjens omdømme. I rapporten brukes ordet bransje når vi snakker om alle segmentene av den (vann- og avløpsvirksomhetene, leverandørindustrien, rådgivende ingeniører/konsulenter, samt FoU- og utdanningsmiljøene). Ordet næring brukes når vi kun snakker om de kommersielle bedriftene i bransjen. Konsulentselskapet Zynk v/ partner Jan Glendrange (ansvarlig) og rådgiver Anniken H. Jebsen har fasilitert gjennomføringen av forstudien. De har også ført sluttrapporten i pennen. 5

6 3. Omdømmetenkningen i prosjektet I en verden med sterkt økende global konkurranse, blir det å bygge og vedlikeholde et godt omdømme stadig viktigere. Innovasjon Norge har derfor etablert et eget Omdømmeprogram for å ivareta pådriverrollen for omdømmebygging for norske næringer. Gjennom programmet har IN blant annet bistått bransjer som maritim næring, marin næring, oljeteknologiindustrien, fornybar energi og miljøteknologi, samt reiseliv. Illustrasjonen viser INs modell over fasene i omdømmebyggingen av sektorer, bransjer og næringer. Det er denne modellen som ligger til grunn for dette omdømmeprosjektet. 6

7 For å utvikle en sektors omdømmeposisjon må altså næringen mobiliseres, nåsituasjonen analyseres og ønsket omdømmeposisjon forankres. Omdømmeposisjonen må deretter befestes gjennom organisering, eksponering og ledelse. I begrepet omdømme ligger alle de assosiasjonene som omgivelsene (kunder, myndigheter, medier, opinion etc.) har til en virksomhet, et produkt eller, som i dette tilfellet, til en næring. Kort formulert dreier omdømmearbeid seg om å skape positive assosiasjoner i omgivelsene, slik at omgivelsenes atferd overfor næringen blir støttende. Omdømme dreier seg med andre ord om å skape, styre, innfri og helst overgå omgivelsenes forventninger. For å lykkes med dette må man først finne ut hva omgivelsene er opptatt av, og så utnytte dette til å skape en støttende adferd fra omgivelsene overfor næringen. Omdømme dreier seg om å skape forretningsmessige resultater gjennom andre Forretningsmål Resultater Planer & aktiviteter Stole på Anbefale Kjøpe av Investere I Bevilge til Jobbe hos Skaper adferd Oppfatning i omgivelsene Kunder Partnere Myndigheter Opinion Media etc 7

8 Internasjonale studier indikerer at gevinsten av et godt omdømme først og fremst er: Evnen til å rekruttere og beholde medarbeidere Styrkede business-to-business relasjoner (B2B) Økt kundelojalitet i forbrukersegmentet (B2C) Økt tillit i alle målgrupper Evne til å overvinne kriser som måtte oppstå Internasjonale studier viser videre at et omdømme først og fremst formes av følgende faktorer: Kvaliteten på næringens produkter og tjenester Kvaliteten på næringens eksterne kommunikasjon Opplevelsen av bransjens ledelse Opplevelsen av bransjens kundebehandling Opplevelsen av bransjens ærlighet og troverdighet Dette betyr at et omdømme formes av både inntrykket av de varene og tjenestene som produseres, av den interne kulturen (ledelse, kundebehandling mm.) og av hvordan man kommuniserer med og markedsfører seg overfor omverdenen. Hvis man ønsker å justere eller endre sitt omdømme, er det normalt således ikke nok å endre på én av disse faktorene, man må sikre at produktene, kulturen og kommunikasjonen samsvarer godt. Omdømmearbeid er ikke noe en bedrift eller en næring gjør for å bli populær eller for å sminke bruden. Omdømmeutvikling er en strategisk øvelse som gjøres for å styrke næringens forretningsmessige resultater gjennom å styrke sin konkurransekraft og posisjon i markedet. 8

9 4. Om VA-bransjen Dette kapittelet gir en kort oversikt over vann- og avløpsbransjen (VA). 4.1 Globalt Jordens overflate består av over 70 prosent vann, hvorav 96,5 prosent er saltvann. Av de 3,5 prosentene som er ferskvann, er to tredjedeler frosset. Verdens behov for ferskvann er raskt stigende, dels på grunn av befolkningsvekst og dels på grunn av økt levestandard i utviklingslandene. Prognoser tyder på at det globale vannbehovet vil stige med 40 prosent de neste 20 årene, og FN venter at vannforbruket i utviklingslandene vil fordobles de neste årene. Denne utviklingen har fått mange til å peke på at verden beveger seg i retning av en global vannkrise, og at kampen om rent vann vil stå sentralt det 21. århundret. I dag mangler over 1 milliard mennesker tilgang til ferskt drikkevann, mens 2 milliarder har dårlige sanitærforhold, i følge FN. En fersk McKinsey-rapport peker på at det globalt investeres mellom 50 og 60 milliarder dollar årlig på å opprettholde og forbedre vannforsyningen. Samsung Economic Research Institute mener det stigende globale vannbehovet vil kreve investeringer på nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot Det vil gjøre den globale vannindustrien til en av verdens desidert største næringer. Til sammenligning estimerer for eksempel IEA at det vil bli investert milliarder dollar i året i den globale olje- og gassindustrien frem til I dag investeres det årlig ca 350 milliarder USD årlig i olje- og gassindustrien. Behovet for avansert vannteknologi er således større enn noen gang, og det internasjonale markedet er i kraftig vekst. Dette gjenspeiler seg også i det internasjonale finansmarkedet. I løpet av det siste tiåret er antall oppkjøp og sammenslåinger i vannteknologisektoren mer enn doblet, og samlet transaksjonsverdi nådde 32,5 milliarder dollar i I følge Global Water Intelligence ventes de finansielle aktivitetene å økte ytterligere i

10 4.2 Nasjonalt Norges store forekomster av ferskvann gjør at vi er i en global særstilling med hensyn på ressurstilgang. Norge kan i motsetning til mange andre land bruke overflatevann til drikkevann, og vi har mindre behov for å resirkluere. Mens vannet i Rhinen i snitt resirkuleres syv ganger på sin vei mot havet, bruker vi normalt bare vannet én gang. Derfor ligger også Norge i verdenstoppen i forbruk med 200 liter per innbygger i døgnet. Navet i den norske vann- og avløpssektoren er ca vannverk og renseanlegg, i hovedsak kommunale. Disse omsetter for 10 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt personer. VAsektoren er selvfinansierende, det vil si at alle utgifter dekkes gjennom brukerbetaling (kommunale gebyrer). Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Vann, har VA-sektoren i Norge et fornyelsesbehov på ca. 5 milliarder kroner i året. Dette henger sammen med at rørene i mange kommuner er så gamle at prosent av vannet lekker ut på veien mellom renseanlegget og husveggen. Klimaendringer og økt nedbørsmengde stiller også avløpssystemene overfor nye utfordringer. Videre vil Vanndirektivet, som ble vedtatt i 2007 og fases inn mot 2015, kreve økte investeringer. 4.3 Klyngene/bedriftene Leverandørindustrien til vann- og avløpsbransjen er i hovedsak små og mellomstore bedrifter, primært rettet mot det nasjonale markedet. Etableringen av to ARENA-klynger er gjort som et strategisk grep for å skape grobunn for økt samarbeid og internasjonal vekst. Vannklyngen rundt Oslofjorden omfatter 35 virksomheter fra privat og offentlig sektor, og representerer et bredt spekter av kompetansebedrifter innen vannbehandling. Bedriftene har en samlet omsetning på fire milliarder kroner i året og nærmere ansatte. Klyngens hovedmål er å skape grunnlag for et bredere samarbeid for å videreutvikle eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi for rensing av vann. 10

11 SWCC-klyngen i Midt-Norge består av et tyvetalls bedrifter med en årlig omsetning på drøyt 2,1 milliarder kroner og nærmere 900 ansatte. Bedriftene har som hovedmål å utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk av vann. For de fleste bedriftene er de kommunale vann- og avløpsvirksomhetene de viktigste kundene, men flere opererer også internasjonalt. Enkelte bedrifter satser faktisk nesten utelukkende internasjonalt. I tillegg til vannverk er teknologiske løsninger for vannrensing eller vanngjenvinning til skipsnæringen, olje- og offshoresektoren og øvrig industri blant satsingsområdene. Videre har Norge forskningsmiljøer som er internasjonalt ledende på flere områder. Dette omfatter ikke bare VA, men også materialteknologi og andre viktige aspekter av verdikjeden. 11

12 5. Medieomtalen av bransjen For å få en oversikt over hvordan VA-bransjen omtales i mediene, har vi gjennomført en medieanalyse for perioden Analysen dekker alle nasjonale og sentrale internasjonale medier. Søkeordene som er benyttet er vannteknologi, vann og avløp, vann og gjenvinning, vann og renseteknologi. I tillegg er det gjort kvalitative søk på øvrige relevante temaer innen sektoren. Som tabellen viser, er det en klart økende medieoppmerksomhet om bransjen: Antall medieoppslag per år i norske medier Vannsektoren 12

13 Splitter man opp antall artikler fordelt på lokale og regionale medier versus rikspressen, er det tydelig at bransjen i stor grad omtales på lokalt plan, og at det er tradisjonelle vann- og avløpssaker som i størst grad blir omtalt Antall Lokale/regionale medier Riksmedier Vannteknologi Vann og renseteknologi Vann og gjenvinning Vann og avløp Ved en nærmere analyse av tematikken i artiklene, tegner det seg et tydelig bilde: Vann- og avløp er først og fremst interessant når noe går galt. I hovedsak omhandler artiklene disse temaene: Oversvømmelser, flom og lekkasjer De siste årenes klimaendringer med hyppige tilfeller av uvær og flom har skapt store utfordringer for sektoren. Dette får bred mediedekning, og bransjen omtales ofte i lys av gamle rørsystemer og vedlikeholdsetterslep. Det er også en stor andel artikler om konsekvensene av dette, som dårlig drikkevannskvalitet, oversvømte kjellere og kloakklekkasjer. Kommunale avgifter Omtale av de kommunale gebyrene knyttet til vann og avløp. er en gjenganger. Dette handler i stor grad om prisforskjeller mellom kommuner eller om kommuner som setter opp gebyrene. Sakene går sjelden inn i hva brukerne faktisk får for gebyrene de betaler, eller hvor lite man egentlig betaler for vannet. Drikkevannskvalitet Artikler om forurensning av de lokale drikkevannskildene, dårlig vannkvalitet i springen og forbruket av kjøpevann i perioder der vannet ikke kan drikkes, får bred dekning. Utbrudd som Giardia i Bergen, får bred medieomtale, både lokalt og nasjonalt. 13

14 VA som næring Vann og avløp omtales sjelden som næring. Etter at de to vannklyngene ble Arena-prosjekter, har det kommet noen flere artikler på trykk om enkeltselskaper og hva klyngesamarbeidet skal oppnå. Dette er stort sett i lokale medier. Riksmediene har rettet oppmerksomheten mot ny teknologi i et knippe temasaker, der lovende norske vannteknologiselskaper er omtalt. Sakene omhandler teknologien, personene bak og økonomiske utfordringer. Det generelle inntrykket er at selv om klyngeformasjonene har gitt bedriftene et lite omdømmeløft, skrives det i sum lite om selskapene, teknologien og potensialet i næringen. Enkelte artikler om har nådd opp i riksmediene, men da først og fremst fra kundesiden.. Internasjonalt Medieanalysen har også inkludert et søk i The Economist, The Financial Times, The New York Times og Wall Street Journal for å kartlegge den internasjonale oppmerksomheten knyttet til sektoren. Analysen viser helt klart at temaene vann, teknologi og miljø klatrer oppover på den internasjonale dagsordenen. Internasjonale medier rapporter fra tunge internasjonale analysemiljøer som de siste årene har dokumentert det økende globale behovet for rent drikkevann, og hvordan et smartere og mer energibevisst vannforbruk er tett knyttet opp til aktuelle miljøspørsmål. Mediene kommer også innom de økonomiske mulighetene som den globale vannmangelen åpner for. Flere medier slår fast at kampen om vann vil bli det 21. århundrets største utfordring, slik kampen om olje er det 20. århundrets største utfordring. 14

15 6. Dialog- og forankringsmøtene med aktørene En sentral del av denne forstudien har vært dybdeintervjuer med representanter for 12 aktører i næringen for å få innspill fra de sentrale aktørene på bransjens og næringens utfordringer og muligheter. Følgende bedrifter og personer har deltatt i samtalene: Virksomhet Aquateam Biotek Lyng Protech Salsnes Filter Asplan Viak ENWA Inrigo Water Normex Vannverket i Vestfold Høyskolen i Telemark NIVA Norsk Vann Person Line Diana Blytt Vibeke Rasmussen Arne Ivar Sundseth Ivar Solvi Anette Kveldsvik Desjardins Erland Buøen Gaute Moldestad Stig Johansen Tanja Breyholtz Rune Bakke Christian Vogelsang Kjetil Kjennseth 15

16 I møtene ble formålet med forstudien og omdømmetenkningen som ligger til grunn for prosjektet presentert. Deretter ble tiden brukt til dialog rundt følgende hovedtema: Hvilke utfordringer står bransjen og næringens overfor? Hvilket omdømme har bransjen i dag? Hvilket omdømme bør bransjen tilstrebe å ta? Hvordan kan/bør aktørene samarbeide? Hvilke ambisjoner bør et eventuelt videre omdømmearbeid ha? De 12 aktørene som deltok på møtene har forskjellig størrelse, forretningsvirksomhet og interessefelt. Deltagerne spenner fra leverandører til rådgivende konsulenter, kommunalt eide virksomheter og FoUorganisasjoner. Innspillene er derfor varierte, men i samtalene fremkom det også en lang rekke fellestrekk og problemstillinger som forener næringen. I dette kapittelet oppsummerer vi de viktigste innspillene med relevans for et eventuelt fremtidig omdømmeprosjekt. Innspillene representerer ikke nødvendigvis noen konsensus blant aktørene, men aspekter som er viktige for det videre arbeidet. 16

17 6.1 Hvilke utfordringer står bransjen og næringen overfor? Bransjens aller største utfordring kan ifølge aktørene oppsummeres med to ord: Usynlig og traust. Dette er en bransje som stort sett får oppmerksomhet når noe går galt, og der det siste store nasjonale fokuset var knyttet til Mjøs-aksjonen i perioden Ingen sense of urgency Norge har tilsynelatende ubegrenset med vannressurser, folk får stort sett rent vann i springen, og utslippene fra sektoren oppleves som akseptable. Dermed blir det lite politisk debatt rundt de kommunale VA-tjenestene, og bransjen får lite ytre press for å gjennomføre endringer i form av teknologiløft, sammenslåinger eller mer miljøvennlig drift Fragmentert kundeside gir få krevende kunder Det er kundesiden, ca vannverk og renseanlegg, som i stor grad legger premissene for utviklingen av bransjen. De fleste vann- og avløpsvirksomhetene er små kommunale enheter med begrenset økonomi og med liten evne eller vilje til å gjennomføre store teknologiske løft. De etterspør i liten grad ny teknologi, ettersom de eksisterende løsningene oppleves å være velprøvd og å fungere tilfredsstillende Begrensende anbudsregime og rådgivere Det er de kommunale vann- og avløpsvirksomhetene som er næringens viktigste kunder, og deres opplevde behov danner grunnlaget for hvilke varer og tjenester bedriftene leverer. I anbudsprosessene er fokus gjennomgående på velprøvde løsninger til lavest mulig pris. De rådgivende ingeniørene er svært sentrale i dette regimet fordi de gir råd til de kommunale driftsselskapene, samtidig som de skreddersyr anbudskriteriene. Mange peker på anbudsregimet som begrensende og hemmende for den teknologiske utviklingen i bransjen. Flere etterlyser nye måter å strukturere et anbud på, slik at premissene for teknologiutviklingen kan styrkes Fragmentert leverandørindustri Også leverandørsiden i bransjen er fragmentert, og består stort sett av små og mellomstore bedrifter. Det store flertallet av bedriftene har fokus på å fikse enkeltproblemer for kundene, eller levere biter til en større totalleveranse. Mangelen på utbud av helhetsløsninger oppleves spesielt som en begrensning for 17

18 utenlandssatsninger. Men fragmenteringen er også av betydning for hjemmemarkedet, ettersom det åpner for at premissene for utvikling av produkter og ny teknologi ligger alle andre steder enn i bedriftene Lite innovasjon I lys av utfordringene beskrevet ovenfor, blir resultatet en bransje med lite innovasjon. Dette kommer av at bedriftene gjennomgående er for små til at de har kapasitet og penger til FoU og innovasjon i det daglige arbeidet, at kundene og de rådgivende ingeniørene ikke etterspør ny teknologi, og at miljøkravene som stilles til sektoren er lave. Klyngedannelsene har fått fart på enkelte felles innovasjonsprosjekter, men den manglende etterspørselen fra kundene fungerer som en bremsekloss Rekrutteringsutfordringer Politikere, offentlige myndigheter og opinionen er tilsynelatende lite opptatt av bransjen, så lenge den leverer de nødvendige tjenestene med en tilfredsstillende kvalitet. Den manglende oppmerksomheten slår også uheldig ut for nyrekrutteringer. Både de kommunale kundene og de private bedriftene sliter med å få tak i nok VA-ingeniører og annet relevant personell. Dette er en klart begrensende faktor for innovasjon og vekst. Årsaken til rekrutteringsproblemene er flere. Det utdannes både for få VA-ingeniører, samtidig som de ingeniørene som kommer ut på markedet ofte lokkes over til mer lukrative bransjer som olje og energi. Samtidig forbindes vann- og avløpssektoren i stor grad med kommunal virksomhet og lave lønninger. 6.2 Bransjens omdømme i dag På spørsmål om hvilket omdømme bransjen har i dag, oppsummerer aktørene dette slik: Usynlig Gubbete Kommunal sektor Usexy (slam, mudder og avløp) Det er en bred oppfatning om at bransjen er svært usynlig. Befolkningen, media og myndigheter er ikke bevisst næringen, så lenge det er vann i springen og avløpet fungerer. 18

19 Bransjen mener også at den har et gubbete image, og forklarer dette med den høye snittalderen. Det er over 30 år siden Mjøs-aksjonen som ga startskuddet til en landsomfattende opprustning av landets kommunale renseanlegg. Dette omtales som bransjens glansperiode, der oppmerksomheten var høy og nyrekrutteringen stor. Det er i stor grad de samme menneskene som fortsatt styrer landets vannverk og renseanlegg, og som legger premissene for utviklingen av sektoren. En tredje omdømmeutfordring er oppfatningen av at bransjen i stor grad er kommunal. I fraværet av en synlig leverandørindustri, farges oppfatningen av bransjen av den kommunale kundesiden. Dette bidrar til at bransjen oppleves som lite lukrativ. Bransjens fjerde omdømmeutfordring ligger i selve navnet vann og avløpssektoren. Mens vann klinger godt, er aktørene redde for at flere lar seg skremme av ordet avløp. Det gir bransjen et usexy image, og forbindes med slam, mudder og kloakk. Det er bred enighet blant aktørene om at bransjen har en stor omdømmeutfordring. Men det er også enkeltselskaper som trekker frem positive momenter. Bransjen oppleves å ha et godt omdømme i utlandet takket være oppfatningen av Norge som et rent land med store vannforekomster og få miljøutfordringer. Norge har også et godt omdømme innen avansert teknologi, og flere aktører viser til at dette omdømmet smitter over på vannteknologinæringen i møte med internasjonale kunder. Videre viser kommunes brukerundersøkelser at innbyggerne gjennomgående er fornøyd med de kommunale vann- og avløpstjenestene og at de heller ikke er misfornøyd med kommunens informasjonsarbeid på feltet. 6.3 Hvilket omdømme bør bransjen strekke seg etter? Det er bred enighet om at den globale vannsektoren representerer et marked med store muligheter. Rent vann er en kritisk ressurs i store deler av verden. I takt med befolkningseksplosjonen i utviklingslandene, vil behovet for avanserte teknologiske løsninger bare stige. Norge har en tydelig posisjon internasjonalt som en miljønasjon med ubegrensede vannressurser. Norge har også et sterkt nasjonalt FoU-miljø, som allerede i dag arbeider aktivt på en lang rekke internasjonale prosjekter. Disse faktorene underbygger at det finnes et internasjonalt mulighetsrom for næringen. 19

20 For å komme i posisjon til å ta markedsandeler, er næringen tydelig på at den må bli mer synlig nasjonalt, for tiltrekke seg mer ressurser og arbeidskraft, og få anledning til å teste ut mer avansert teknologi i hjemmemarkedet før det internasjonale markedet angripes. Da er et bedret omdømme en viktig motor. Aktørene peker på tre hovedpunkter som sentrale i et ønsket fremtidig omdømme: Spennende og innovativ bransje som jobber med verdens viktigste ressurs (vann) Viktig og sentral miljøaktør (gjenvinning, rensing, energieffektivisering) Internasjonal aktør med internasjonale karrieremuligheter Verdens viktigste ressurs Aktørene trekker frem at VA-bransjen har muligheter til å fremstå som både spennende og innovativ. Å jobbe med og ivareta verdens aller viktigste ressurs - vann - oppleves som svært givende. Samtidig trekker flere frem bransjens arbeid med å løse livsviktige nasjonale og internasjonale oppgaver som et sentralt moment for å bygge et positivt omdømme. Bransjen har ikke bare en viktig samfunnsfunksjon, den kan også tilby jobber over hele landet både i privat og offentlig sektor, og har en stor flerfaglig bredde. Til tross for en lav innovasjonstakt i dag, er det flere selskaper knyttet til vannklyngene som har kommet langt i å utvikle svært avansert og spennende teknologi knyttet til for eksempel gjenbruk og ressursutnyttelse. Å formidle dette vil være en viktig del av et eventuelt fremtidig omdømmearbeid Viktig miljøaktør Næringen etterspør strengere miljøkrav fra myndighetene, slik at Norge kan bli et foregangsland innen miljø. Selv om Norge har store forekomster av rent drikkevann, mener næringen at Norge bør spille en tydeligere rolle med tanke på renseteknologi, gjenvinning og energieffektivisering. Særlig innen avløpssektoren, mener flere i næringen at det er mulig å jobbe mot en tydeligere miljøposisjon. Avfallet i renseanleggene kan for eksempel omdannes til energi. Andre trekker frem behovet 20

21 for å gjøre fosfor mer biotilgjengelig, slik at den kan nyttiggjøres i landbruket som gjødsel. Innføringen av Vanndirektivet vil også føre til strengere miljøkrav i bransjen og trolig akselerere næringens satsning på miljøvennlige løsninger. I et internasjonalt marked vil gode miljøløsninger knyttet til vann- og avløpssektoren bli stadig mer etterspurt. Næringen har som ambisjon at Norge kan innta rollen som et foregangsland innen miljøteknologi, og bli en tydelig og viktig eksportaktør innen feltet Internasjonal spiller/ karrieremuligheter En av bransjens største utfordringer er å rekruttere nye medarbeidere. Ved å synliggjøre bransjens og ikke minst næringens internasjonale potensial, mener aktørene det er mulig å tiltrekke seg flere attraktive kandidater og studenter til VA-fagene. Mens bansjen i dag forbindes med kommunal sektor og lite nyvinning, er målet å synliggjøre næringens internasjonale potensial, og dermed også mulighetene for en internasjonal karriere. 6.4 Samarbeid og samhandling Aktørene i dialogrunden peker på at samarbeidet og samhandlingen internt i bransjen og næringen ikke er god nok i dag. Dagens virkelighet preges av at små og mellomstore aktører konkurrerer mot hverandre, mens man som helhet møter stadig tøffere konkurranse fra internasjonale aktører. Næringen lar seg styre av premisser som settes i anbudene, isteden for selv å bidra til å påvirke prosessene gjennom samarbeid om innovative pakkeløsninger. Opprettelsen av de to klyngene, Vannklyngen og SWCC, har bidratt til økt samarbeid mellom selskapene i næringen lokalt, og på tvers av klyngene. Det er likevel en iboende skepsis til et for nært samarbeid, ettersom aktørene først og fremst ser på hverandre som konkurrenter, og ikke som aktører med felles interesse for å utvikle et større marked. I dialogmøtene har det likevel kommet tydelige signaler i retning av at næringen ønsker tettere samarbeid for å øke innovasjonstakten og styrke konkurransekraften overfor utenlandske storaktører som stadig oftere vinner frem i anbudsrunder, også i Norge. 21

22 Næringen ser et behov for større og mer slagkraftige enheter på leverandørsiden, som kan utvikle felles konsepter og helhetlige løsninger. Samtidig etterlyses det et bredere samarbeid på kommunalt nivå, av typen Vannverket i Vestfold (ViV), der alle de kommunale vannverkene i fylket er slått sammen til én enhet. Dette gir færre, men mer profesjonelle og betalingsdyktige kunder, som igjen kan utfordre næringen til mer avanserte løsninger. Aktærene ser også behov for et økonomisk løft blant de kommunale kundene, noe som krever samhandling med politikere og innbyggerne i kommunene. Ettersom den kommunale vann- og avløpssektoren er brukerfinansiert, er det viktig med en tett dialog med kommunens innbyggere for å synliggjøre verdien av gode VA-anlegg og hva man får for forholdsvis beskjedne gebyrer. Næringens ambisjon er et større marked hjemme som vil kunne danne grunnlaget for et bredere samarbeid som muliggjør helhetlige løsninger på tvers av bedriftene. Slike helhetlige løsninger antas å være avgjørende for å nå opp i konkurransen i utlandet, og for å sikre et fotfeste inn mot det attraktive globale vannmarkedet. 6.5 Målgrupper for et videre arbeid Aktørene vi snakket med, mener det er viktig at de fire sentrale grupperingene i VA-bransjen (kommunale vann- og avløpsvirksomheter, leverandørindustrien, rådgivende ingeniører og FoU-miljøene) samarbeider tett om et eventuelt videre omdømmeprosjekt. Hver for seg er alle disse aktørene, med et mulig unntak for Norsk Vann, for små til å få til noe. Viktige målgrupper for et eventuelt videre omdømmearbeidet bør være: Rikspolitikere og statsforvaltningen Kommunepolitikere og -administrasjon Studenter og potensielle arbeidstakere Sluttbrukerne/opinionen Mediene 22

23 6.6 Mulige tiltak i et videre omdømmearbeid Blant tiltakene spm bransjen og næringen bør samarbeide om, ble følgende nevnt oftest under samtalene: Aktørene ønsker seg et nytt navn og muligheten til å fortelle en ny historie. Målet er å riste av seg stempelet som gubbete og usexy, og heller få frem innovasjon, internasjonale muligheter og hvor viktig bransjen er for å sikre verden tilgang på den viktigste ressursen av dem alle; vann. En felles kampanje for å bygge bransjens omdømme, særlig rettet inn mot lokale politikere og sluttbrukere. Hensikten er å øke betalingsvilligheten blant sluttbrukerne, og politikernes vilje til å tillate økte gebyrer. Aktørene ønsker seg felles rekrutteringskampanjer rettet inn mot skoleelever og studenter. Ved å synliggjøre utfordringene og mulighetene i bransjen, er håpet å kunne ta opp konkurransen med sektorer og næringer som i dag oppfattes som mer attraktive. Et tiltak flere aktører har nevnt er en reklamekampanje på TV 2 - vannsektorens Nøtteknekker. Hensikten er å fortelle bransjens historie og potensial, bygge omdømmet og øke rekruteringen. En aktør ønsker seg også et nasjonalt vannsenter (vitensenter) der barn, unge og andre interesserte kan lære seg om vann og vannets muligheter. Det er også et uttalt ønske om å legge til rette for et tettere samarbeid gjennom hele verdikjeden, slik at bransjen samlet kan jobbe mot et felles mål om miljøvennlige løsninger, avansert teknologi og en høy grad av innovasjon. 23

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VANNBRANSJEN TRENGER GODE AMBASSADØRER!

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VANNBRANSJEN TRENGER GODE AMBASSADØRER! VANNBRANSJEN TRENGER 10 000 GODE AMBASSADØRER! INNHOLD 01 OPPLEGG 02 PRESENTASJON 03 DISKUSJONSOPPLEGG 04 VANNKORTET 01 OPPLEGG HVORFOR VIL VI SKAPE 10.000 AMBASSADØRER? Vi i vannbransjen har tidligere

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Vannbransjens omdømmeprosjekt sluttrapport

Vannbransjens omdømmeprosjekt sluttrapport Vannbransjens omdømmeprosjekt sluttrapport Den norske vannbransjen har i perioden 2013 2016 gjennomført et omfattende omdømmeprosjekt som vi opplever har styrket bransjens omdømme og rekrutteringsgrunnlag.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Norsk vannbransje: Omdømmeplattform og strategi

Norsk vannbransje: Omdømmeplattform og strategi Norsk vannbransje: Omdømmeplattform og strategi 8. januar 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn 1.2 Aktørene i prosjektet 1.3 Prosjektets styringsgruppe 2. Om forstudien s. 5 3. Omdømmeplattformen

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER VA-konferansen 2017 Molde, 10. mai Ida Gram, Rambøll Management Consulting 1 UTGANGSPUNKT Klimautfordringer Kommunereform Energiomlegging og energibruk

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Samling info-medarbeider Oslo 2012 Godt omdømme er lyden av trivsel Samling info-medarbeider Oslo 2012 Trond G. Skillingstad Informasjonssjef, Helse Nord-Trøndelag Thomas Brøndbo Artist Omdømme - Hva er det? - Hvorfor er det viktig? - Hvordan

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni Satsingen; Hva og hvorfor Prosessen frem til i dag Innretningen Utlysningen Prosessen videre Spørsmål Det globale kappløpet om å tilpasse seg

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Fagseminar Norsk Havneforening 23.4-25.4.2012, Daglig leder Kristin S. Storli Definisjon omdømme Hvordan måles omdømme Viktigheten av å ha et

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VANNBRANSJEN TRENGER GODE AMBASSADØRER!

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VANNBRANSJEN TRENGER GODE AMBASSADØRER! VANNBRANSJEN TRENGER 10 000 GODE AMBASSADØRER! VI I VANNBRANSJEN ER I FERD MED Å ENDRE MÅTEN VI SNAKKER PÅ OG HVORDAN VI OMTALES AV ANDRE. MEN JOBBEN ER IKKE FERDIG! BLÅBOKA TV-AKSJONEN 2014 VI JOBBER

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Søknadskonferanse Informasjon Arena Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Avfall Norge: Strategi

Avfall Norge: Strategi Avfall Norge: Strategi 2018-2022 Vedtatt av Avfall Norges styre, 8. november 2017 Bakgrunn: Bransje i endring Effektiv innsamling og gjenvinning av avfall er kjernevirksomheten til Avfall Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Strategi Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Tre strategiske grep 1. Utvikle et nasjonalt fyrtårnprosjekt for gjenvinning i Øs:old 2. Proak>vt oppsøke medlemsbedribene og gjennomføre

Detaljer

Rapport. KS Å gjøre de usynlige tjenestene synlige. Kommunale bedrifters omdømme. Sammendrag

Rapport. KS Å gjøre de usynlige tjenestene synlige. Kommunale bedrifters omdømme. Sammendrag Rapport KS Å gjøre de usynlige tjenestene synlige Kommunale bedrifters omdømme Sammendrag 1 Sammendrag og hovedpunkter Sammendrag De fleste innbyggerne bruker tjenester som leveres fra kommunale bedrifter,

Detaljer

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere

Detaljer

Næringslivets utfordringer og muligheter

Næringslivets utfordringer og muligheter Regional plan for «Verdiskaping og næringsutvikling» Næringslivets utfordringer og muligheter Innspillmøte, Gol 26.4.2013 Torkil Bjørnson NCE SE, Kongsberg 1 Innretning & konkurranse 26.04.2013 Ulike bedrifter

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning The image part with relationship ID rid2 was not found in the file. DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for utvikling av en ny type forvaltningsstøtte for utarbeidelse av hovedplaner

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Omdømme og kommunikasjon

Omdømme og kommunikasjon Omdømme og kommunikasjon HiST 13. oktober 2011 Fra Kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør - Trøndelag 2009-2012 Kommunikasjonsmål: 1. HiST skal øke sin generelle synlighet og forbedre omdømmet gjennom

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER FOU-PROSJEKT144006 DRØFTINGSGRUNNLAG HVILKE UTVIKLINGSTREKK VIL PREGE DE TEKNISKE TJENESTENE I FREMTIDEN? Flere sentrale utviklingstrekk vil gjøre seg gjeldende i kommunalteknisk sektor Vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne. Kjetil Furuberg, VAnnforsk

Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne. Kjetil Furuberg, VAnnforsk Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne 1 Kjetil Furuberg, VAnnforsk 18.01.17 Barrierer/hindringer 2 Tradisjonelt en konservativ bransje. Langsom fornyelse av teknologi Rammevilkår

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene

Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Steinkjer, TFoU, 7. des 2016 1 Innovative anskaffelser nødvendig når helsehus og velferdsteknologiske løsninger skal anskaffes

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017

Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017 Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Omdømme foredrag 13. juni 2017 for

Omdømme foredrag 13. juni 2017 for Omdømme foredrag 13. juni 2017 for Næringsforeningen i Trondheimsregionen med Trond Stiklestad NTNU Handelshøyskolen Trond.stiklestad@ntnu.no Trond Stiklestad Siviløkonom og organisasjonssosiolog Førstelektor

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer