Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven"

Transkript

1 Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven 1. Sammendrag av Folkehelseinstituttets hovedsynspunkter Folkehelseinstituttet støtter forslaget om å opprette et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Det er behov for bedre data fra og kunnskap om de kommunale helse- og omsorgstjenestene som grunnlag for gode, helhetlige, sikre og rettferdig fordelte helse- og omsorgstjenester, for bedre helseberedskap og bedre folkehelse. Samfunnets behov for et bedre datagrunnlag fra kommunale helse- og omsorgstjenester er så tungtveiende at det legitimerer lovbestemt behandling av helseopplysninger i et nasjonalt, identifiserbart helseregister for det gitte formålet. Samtidig støtter vi departementets beskrivelse av en rekke juridiske, faglige og teknologiske personvernfremmende tiltak som vi mener ivaretar den enkeltes og samfunnets behov for et godt personvern på en tilfredsstillende måte. For at KPR skal være nyttig for pasienter og brukere, for helsetjenestene og for helse- og omsorgsforvaltningen, må det gi grunnlag for fire typer kunnskap; 1. Om forekomst av sykdom og risikofaktorer for sykdom, og om sammenhenger mellom sosiodemografiske forhold, risikofaktorer og ytre påvirkningsfaktorer for sykdom og helse 2. Om fordelingen, bruken og kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i befolkningen etter kjønn, aldersgrupper, geografisk bakgrunn, utdanning og inntekt, med særlig fokus på pasient- og brukerforløp innad i kommunale tjenester (f.eks. samhandling mellom allmennlegetjenester og omsorgstjenester), og på tvers av tjenestenivåene (samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) 3. Om effekten av endringer i styringen av tjenestene (herunder organisatoriske og økonomiske tiltak som f.eks. samhandlingsreformen) 4. Om effekten av primær- og sekundærforebyggende tiltak i de ulike delene av tjenestene, inklusive folkehelsetiltak Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for ni nasjonale helseregistre, hvorav fem inneholder direkte personidentifiserende kjennetegn og har hjemmel i helseregisterloven 11, mens de øvrige fire ikke inneholder direkte personidentifiserende kjennetegn og har hjemmel i helseregisterloven 9b. Vi har således betydelig erfaring med etablering, drift og utvikling av helseregistre innen et bredt spekter av helseforhold; svangerskap og fødsel, ikkesmittsomme sykdommer, smittsomme sykdommer og smittevern, legemiddelbruk og dødsårsaker. Tilgang til data fra nasjonale helseregistre og andre offentlige registre til statistikk, helseanalyse og forskning er avgjørende for at instituttet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag innen helseberedskap, forebygging av sykdom, evaluering av folkehelsetiltak og helsetjenester samt rådgivning. Nedenfor gjengir vi de viktigste momentene i vårt høringssvar. 1

2 1.1 KPR vil gi bedre kunnskapsgrunnlag ved analyser og tilgjengeliggjøring av resultater Vi er enige i departementets vurderinger om at det er behov for kontinuerlige og helhetlige data som kan gi grunnlag for kunnskapsbasert planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, samt for helseberedskap og folkehelsetiltak. Alle som yter helse- og omsorgstjenester i eller for kommunene, må ha rapporteringsplikt til KPR, også helprivatfinansierte virksomheter. Ved bruk av data fra KPR til statistikk, helseanalyser og forskning, vil vi få ny og oppdatert kunnskap om helsetilstanden og tjenestebehovet i befolkningen, om fordelingen og bruken av tjenestene, og om sosial og geografisk ulikhet i helse- og omsorgstjenestetilbud og om pasientsikkerhet. I tillegg vil analyser av KPR-data gi kunnskap om mulige risikofaktorer for og årsaker til sykdom, skader og funksjonshemming i befolkningen. Slik får vi bedre oversikt og grunnlag for gode politiske og faglige beslutninger/prioriteringer for mest mulig effektiv forebygging, behandling og rehabilitering, og for helseberedskap og folkehelsetiltak. 1.2 KPR bør bli personidentifiserbart uten krav om samtykke eller reservasjonsrett For at KPR skal kunne oppfylle behovene som nevnt over, og for å oppnå de foreslåtte formålene med KPR er det etter vårt syn nødvendig med et begrenset, men komplett datagrunnlag om alle aktuelle pasienter, brukere og helse- og omsorgstjenester i kommunene. Datagrunnlaget må altså omfatte tilstrekkelige og relevante opplysninger om den enkelte pasient eller bruker og tjenesten for å gi pålitelig og nyttig kunnskap. Krav om samtykke til eller reservasjonsrett mot at helseopplysninger registreres vil medføre at datagrunnlaget ikke blir komplett og at det blir mindre valid. Folkehelseinstituttet støtter derfor at KPR etableres som et personidentifiserbart med hjemmel i helseregisterloven KPR må ha innebygget personvern Prinsippene for innebygd personvern må ligge til grunn ved etablering av KPR. God informasjonssikkerhet er sentralt i godt personvern. Gjennom konkrete tiltak slik som at registerets innhold begrenses til nødvendige og tilstrekkelige opplysninger, dvs. uten for stor detaljeringsgrad, samt at så få som mulig i registerforvaltningen har tilgang til å se direkte personidentifiserbare helseopplysninger, vil personvernulempen for den enkelte begrenses. Gjenbruk av eksisterende datakilder for å unngå dobbeltrapportering vil også være personvernfremmende. Direkte personidentifiserende kjennetegn (fødselsnummer/navn) må behandles kryptert og separert fra helseopplysningene i registeret, på lignende måte som i Norsk pasientregister og Hjerte- og karregisteret. Det bør videre etableres en god og sikker løsning for pasientenes/brukernes innsyn i egne data i KPR, samt innsyn i logg over oppslag foretatt på direkte personidentifiserbare helseopplysninger. 1.4 KPR-data må kunne sammenstilles med andre datakilder for analyser Mye av kunnskapen som etterspørres, er avhengige av analyser på sammenstilte data fra ulike kilder/registre, både helseregistre og administrative registre. Dette gjelder for eksempel analyser av følgene av influensapandemien og pandemivaksinen, av sosial ulikhet i helse, og av pasient- og brukerforløp. Dagens systemer for sammenstilling av data fra de ulike registrene er i dag kompliserte og ressurskrevende. Selv ved maksimal innsats fra registerforvaltere kan det ta måneder og år før et tilstrekkelig datasett er klargjort for analyser. Gjennom gode IKT-løsninger for personvern og informasjonssikkerhet, bør det bli mulig å 2

3 etablere bedre systemer for å sammenstille data fra KPR med data fra andre kilder for analyser i tråd med KPR sitt formål. 1.5 Det må etableres et analysemiljø for KPR-data For at KPR raskt skal kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag som er nyttig for pasienter/brukere og pårørende, helsepersonell og tjenester, samt sentrale og kommunale helsemyndigheter, må KPR-data tas i bruk og målgruppene få rask og sikker tilgang til resultater fra KPR. Vi vil derfor anbefale at det etableres et analysemiljø i tilknytning til KPRforvaltningen. Gjennom analysemiljøets aktive bruk av KPR-data til statistikk, helseanalyser og forskning, vil nytten av registeret bli synlig og relevante data og analyseresultat bli tilgjengelig for målgruppene. Videre bør analysemiljøet bistå andre med råd om hvordan KPR-data skal forstås og analyseres, og hvordan det kan lages et godt system for tilgang til rådata for andre analysemiljø. Denne typen tjeneste har etter vår erfaring med helseregisterdrift vist seg svært nyttig for at registeret skal oppnå formålet. 3

4 2. Registerets formål Hovedformålet med det foreslåtte KPR er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Registeret skal også være en viktig datakilde for forebyggende arbeid, kvalitetsforbedringsarbeid samt helseberedskap og folkehelsetiltak, som er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. For å kunne oppnå disse formålene må KPR-data brukes til statistikk, helseanalyser og forskning. Folkehelseinstituttet støtter det foreslåtte formålet med KPR. Samfunnet bruker store ressurser på helse- og omsorgstjenester, og det er viktig at sentrale og kommunale myndigheter får et godt og robust kunnskapsgrunnlag for best mulig planlegging, styring, finansiering og evaluering av disse tjenestene. Både helseberedskapsloven og folkehelseloven forutsetter at helse- og omsorgstjenestene og sentrale og kommunale helsemyndigheter har nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Videre er det viktig med et slikt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av tjenestene gjennom forskning og innovasjon, jf. HelseOmsorg21-strategien. 1 Mye av kunnskapen som etterspørres, er avhengige av analyser på sammenstilte data fra ulike kilder/registre, både helseregistre og administrative registre. Dette gjelder for eksempel analyser av følgene av influensapandemien og pandemivaksinen, av sosial ulikhet i helse, og av pasient- og brukerforløp. Dagens systemer for sammenstilling av data fra de ulike registrene er i dag kompliserte og ressurskrevende. Selv ved maksimal innsats fra register-forvaltere kan det ta måneder og år før et tilstrekkelig datasett er klargjort for analyser. Gjennom gode IKT-løsninger for personvern og informasjonssikkerhet, bør det bli mulig å etablere bedre systemer for å sammenstille data fra KPR med data fra andre kilder for analyser i tråd med KPR sitt formål. 2.1 Forutsetninger for at KPR kan oppfylle formålet Det er to helt sentrale forutsetninger for at KPR skal kunne gi datagrunnlag for det foreslåtte formålet: (1) At registeret inneholder tilstrekkelige og relevante opplysninger om alle pasienter/brukere i alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og (2) At data fra KPR skal kunne sammenstilles med data fra andre kilder for analyseformål. Når det gjelder (1) innholdet i KPR må det gjøres solide faglige vurdering av hvilke opplysninger som ansees tilstrekkelige og relevante for formålet, jf. helseregisterloven 6 tredje ledd. Det er da nødvendig at data om alle pasienter/brukere i kommunale helse- og omsorgstjenester registreres, slik at datagrunnlaget blir komplett. Samtidig er det viktig at hensynet til den enkelte pasient/bruker sitt personvern er ivaretatt. Da er det viktig at detaljeringsnivået på helseopplysningene i KPR ikke blir for stort, det vil si at opplysningene registreres og kategoriseres slik at KPR-data blir meningsfulle uten for stor detaljeringsgrad. Det er for eksempel ikke sikkert alle detaljer om en persons pleiebehov eller sosiale situasjon behøver å inngå i KPR, selv om disse opplysningene behandles i kommunenes system for tildeling av pleie- og omsorgstjenester. Vi forutsetter at de faglige og personvernmessige vurderingene om hvilken type opplysninger som kan inngå gjøres i forbindelse med forskriftsarbeidet. 1 Se 4

5 Når det gjelder (2) at data fra KPR skal kunne sammenstilles med data fra andre kilder for analyseformål, må KPR være direkte personidentifiserbart, slik at fødselsnummer kan brukes som koblingsnøkkel. Dette betyr ikke at fødselsnummeret skal være lett tilgjengelig for registerforvalterne, men at det lagres kryptert og separert fra helseopplysningene, og hentes fram til automatiserte koblingsprosedyrer ved behov. 2.2 KPR som nøkkelregister fellesregistermodellen Departementet mener KPR bør fungere som et nøkkelregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, på samme måte som Norsk pasientregister fungerer som et nøkkelregister for spesialisthelsetjenesten. Et viktig prinsipp for et nøkkelregister er at data fra nøkkelregisteret kan gjenbrukes i andre registre for å unngå dobbeltrapportering av de samme opplysningene til flere registre. Folkehelseinstituttet støtter departementets synspunkt og prinsippet om gjenbruk av data. Dette er både ressursbesparende og personvernvennlig. I Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret) opprettet i 2012, gjenbrukes data fra nøkkelregistrene Norsk pasientregister, Det sentrale folkeregister og Dødsårsaksregisteret i et basisregister. Datagrunnlaget suppleres så med data fra tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karlidelser for å oppnå registerets formål, se Figur 1. Dette registerkonseptet er beskrevet som fellesregistermodellen i Nasjonalt helseregisterprosjekt. 2 Figur 1. Skisse av fellesregistermodellen i Hjerte- og karregisteret Fellesregistermodellen er en faglig og juridisk modell, ikke en datateknisk modell; utvalget av opplysninger registreringsmetoder forsøkes harmonisert mellom delregistrene, data fra basisregisteret sammenstilles med data i de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene ved behov, og data fra ulike nasjonale medisinske kvalitetsregistre sammenstilles ved behov. Data i Hjerte- og karregisteret ligger altså ikke samlet teknisk i én database, men separert i flere nasjonale databaser; basisregisteret hos Folkehelseinstituttet og de ulike nasjonale medisinske kvalitetsregistrene ved utvalgte helseforetak. Ingen medarbeidere har tilgang til 2 Se 5

6 alle datakildene samtidig, og uttrekk fra de ulike datakildene gjøres tilgjengelig for konkrete analyser ved behov, herunder ved sammenstillinger mellom delregistrene. Fellesregistermodellen med bruk av nøkkelregistre til basisregisteret, faglig samarbeid og harmonisering samt sammenstilling av data mellom basis- og kvalitetsregistre ved behov har etter vår erfaring så langt fungert godt. 2.3 KPR for helseberedskap Helseberedskapsloven pålegger helse- og omsorgstjenestene å sørge for helsemessig beredskap etter ansvarsprinsippet. For å vurdere alvorlighet av og tiltak ved kriser og katastrofer, er det nødvendig med kontinuerlige data fra alle deler av helse- og omsorgstjenestene. KPR data vil her bidra med data fra kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for eksempel forekomsten av sykdommer/konsultasjoner i allmennlegetjenesten før, under og etter utbrudd av smittsomme sykdommer (vannbårne utbrudd av mage-tarm infeksjoner, influensa-epidemier, pandemier) eller miljøhendelser som kjemikalieutslipp. Ved å følge med på forekomster i allmennlegetjenesten, kan man også fange opp tidlige tegn på utbrudd av smittsomme sykdommer eller miljøhendelser. Folkehelseinstituttet har siden 2014 brukt anonyme data fra kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) i Sykdomspulsen 3 for den ukentlige overvåkingen av influensa. Sykdomspulsen er begrenset til diagnoser knyttet til smittsomme sykdommer og opplysninger om hver konsultasjon, men ikke om person. Erfaringene fra driften av Sykdomspulsen tilsier at dersom systemet skal bidra ytterligere til helseberedskapsarbeidet slik at kommuneoverlegene blir i stand til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer vesentlig raskere enn i dag, må data oppdateres daglig og analysene knyttes til person (ved fødselsnummer). 2.4 KPR for kunnskapsbasert folkehelsearbeid Det er stort behov for et bedre datagrunnlag som vil bidra til et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, jf. Riksrevisjonens rapport fra 2015 om det offentlige folkehelsearbeidet. 4 At folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, betyr at det må gjennomføres helseanalyser og forskning om helsetilstanden i befolkningen, forekomst av og årsaker til sykdom, skade og funksjonsnedsettelse og om effekten av tiltak på folkehelseområdet. Folkehelseloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative påvirkningsfaktorer, jf. 5 og 21. I den forbindelse skal kommunen «særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.» Videre skal folkehelseinstituttet «utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser og drive forskning på folkehelseområdet.» og gjøre tilgjengelig data for kommunens og fylkeskommunens arbeid, jf. 25 For å tjene folkehelsearbeidet, er det altså nødvendig at KPR-data kan sammenstilles med andre datakilder for analyseformål. Dette gjelder spesielt (andre) helseregistre hjemlet i helseregisterloven 11 og 9b, men også andre datakilder som for eksempel Det sentrale 3 Se 4 Se 6

7 folkeregisteret, Nasjonal utdanningsdatabase og registre over arbeidsinntekt og trygdeytelser. Sammenstilling med de sistnevnte datakildene (nasjonale administrative registre) vil være nødvendig for å få et tilstrekkelig datagrunnlag for kunnskap om geografiske og sosiale helseforskjeller. 2.5 KPR for pasientforløp I høringsnotatet er det beskrevet at sammenstilling av data fra KPR med data fra Norsk pasientregister vil gjøre det mulig å følge pasientforløp og samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Folkehelseinstituttet mener at det også vil være viktig å legge til rette å kunne sammenstille data fra KPR og Norsk pasientregister med andre helseregistre som for eksempel Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret, for å analysere pasientforløp. 2.6 Behov for tilgang til individbaserte legemiddeldata Legemidler utgjør en stor del av den medisinske behandlingen av pasienter både i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. I Reseptregisteret finnes informasjon om reseptbasert legemiddelbruk på individnivå i befolkningen, det vil si om hvilke resepter den enkelte har fått ekspedert ved norske apotek, og om hvem som har forskrevet resepten. Dette er svært relevante opplysninger for kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2014 fikk 3,54 millioner personer (69 prosent av befolkningen i Norge) utlevert legemidler på resept. Disse legemidlene utlevert til hjemmeboende utgjorde 95,5 prosent av alle utleverte legemidler i 2014 målt i mengde definerte døgndoser. Den resterende mengde legemidler leveres til sykehjem og andre institusjoner. 5 Det vil derfor være viktig at individdata om legemiddelbruk kan sammenstilles med data i KPR for analyser. Reseptregisteret har på linje med andre nasjonale helseregistre nevnt i høringsnotatet vært brukt til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap siden opprettelsen i KPR-data sammenstilt med data fra Reseptregisteret vil utgjøre et viktig verktøy for systematisk oppfølging av legemiddelforskrivning og -bruk som grunnlag for pasientsikkerhet og bedre kvalitet på kommunale helse- og omsorgstjenester. Reseptregisteret mangler i dag informasjon på individnivå om legemidler forskrevet internt og utdelt til pasienter innlagt i sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner. Det betyr at det ikke er mulig å måle systematisk kvaliteten av intern forskrivning av legemidler eller konsekvenser av legemiddelbehandling/-bruk hos innlagte pasienter i institusjon. Det er heller ikke mulig å kartlegge og analysere kontinuiteten av legemiddelbehandling når pasienten skifter omsorgsnivå. Felles legemiddelopplysninger i helsetjenesten, uansett omsorgsnivå eller hvor pasienten oppholder seg, vil legge grunnlaget for data og analyser av legemiddelbruk i hele pasientforløpet, inkludert hos innlagte pasienter i sykehjem og sykehus og andre helseinstitusjoner. Regjeringen har i Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen varslet at den ønsker å utrede mulig etablering av et individbasert legemiddelregister der personvernhensynet er ivaretatt, som bidrar til gjenbruk og bedre utnyttelse av eksisterende datakilder og supplert med data om legemiddelbruk i institusjon når felles legemiddelliste muliggjør dette. En 5 Se Legemiddelforbruket i Norge , 7

8 individbasert (i stedet for reseptbasert) legemiddelregister vil gi betydelig merverdi til KPR ved sammenstilling av data for analyseformål. 2.7 Analysemiljø for KPR-data Det må sikres god og sikker tilgang til resultater fra KPR for pasienter/brukere, helsepersonell og helse- og omsorgsforvaltningen i kommunene. Resultater fra KPR bør produseres og publiseres i en form som tjener formålet og gir registeret legitimitet og høy nytteverdi. Folkehelseinstituttet støtter departementet i at det bør det etableres et system for tilbakemelding til de som melder inn data til KPR, dvs. de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Videre bør analyseresultat gjøres tilgjengelig for øvrige målgrupper og data gjøres tilgjengelig for forskning. Vi vil derfor anbefale at det etableres et dedikert analysemiljø med nødvendig kompetanse i helsedata, analysemetoder og publiseringsløsninger i tilknytning til KPR-forvaltningen. Dette er også viktig for å sikre god datakvalitet i registeret. Videre bør analysemiljøet bistå andre med råd om hvordan KPR-data skal forstås og analyseres, og hvordan det kan lages et godt system for tilgang til data for andre analysemiljø og forskningsmiljø. Denne typen tjeneste har etter vår erfaring med helseregisterdrift vist seg svært nyttig for at registeret skal oppnå formålet. 8

9 3. Dagens kunnskapsgrunnlag Folkehelseinstituttet støtter at KPR bygges opp ved å ta i bruk eksisterende datakilder og rapporteringssystemer, i første omgang system for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR-data) og Register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS-registeret), og at KPR så bygges opp trinnvis til også å omfatte andre datakilder. 3.1 KUHR og IPLOS-data må tas i bruk og valideres I beskrivelsen av KUHR-data og IPLOS-registeret legges det til grunn at kvaliteten på data i registrene er gode for eksisterende formål. Folkehelseinstituttet mener kvalitetsbegrepet som anvendes er begrenset. Når kvaliteten på data i helseregistre skal vurderes, må vi både se på komplettheten, dvs. i hvilken grad alle nye tilfeller av en sykdom/hendelse er inkludert i registeret, og på validiteten av data, dvs. i hvilken grad data er gyldige og gir et riktig bilde av virkeligheten. Som eksempel kan vi vurdere KUHR som datakilde for planlegging, styring, finansiering og evaluering av allmennlegetjenestene, samt til helseberedskap og folkehelseformål. Ettersom alle kontakter med fastlege og legevakt som medfører rett til refusjon er inkludert i KUHR, har KUHR stor grad av kompletthet for disse kontaktene. Og ettersom 99,5 prosent av registreringene i KUHR er knyttet til et gyldig fødselsnummer eller d-nummer, kan data brukes til å følge pasientforløp i allmennlegetjenestene. Som nevnt er komplettheten i KUHR meget god, men det gjelder først 3-4 uker etter at konsultasjonen/tjenesten har funnet sted. Refusjonskrav fra legene til HELFO skal sendes innen 14 dager etter konsultasjonen, og data fra Sykdomspulsen (se tidligere) viser at 50 prosent av kravene er kommet inn etter 9 dager og 74 prosent etter 14 dager. Vi vet mindre om kvaliteten på selve helsedataene i KUHR. Vi vet for eksempel ikke om diagnosekodene som rapporteres til KUHR dekker de tilstandene eller sykdommene som pasientene oppsøker fastlege eller legevakt for det vil si om diagnosedata i KUHR er valide. Vi ser også at en betydelig del (omtrent ti prosent) av konsultasjoner hos fastlege er registrert med svært uspesifikke diagnosekoder ( allment og uspesifisert ). 6 Også ved legevakt registreres i økende grad allmenne og uspesifikke diagnoser (f.eks. «helseproblem/sykdom»). Dette gjelder først og fremst diagnoser ved telefonkontakter, hvor mer enn halvparten av diagnosene er uspesifikke. I fysiske konsultasjoner, er det 13 prosent uspesifikke diagnoser. 7 Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i allmennlegetjenesten. Disse eksemplene illustrerer behovet for å etablere et sterkt fagmiljø/analysemiljø som kan utføre jevnlige analyser av data fra KUHR og IPLOS-registeret, og drive validering av data, slik at målgruppene for KPR kan vurdere muligheter og begrensninger med disse datakildene. 3.2 Funn ved analyser av tilgjengelige datasett ved Folkehelseinstituttet For at KPR skal være nyttig for pasienter og brukere, for helsetjenestene og for helse- og omsorgsforvaltningen, må det gi grunnlag for fire typer kunnskap; 6 Se ssb.no Tabell Se Årsstatistikk fra legevakt 2014, 9

10 1. Om forekomst av sykdom og risikofaktorer for sykdom, og om sammenhenger mellom sosiodemografiske forhold, risikofaktorer og ytre påvirkningsfaktorer for sykdom og helse 2. Om fordelingen, bruken og kvaliteten på helse- og omsorgstjenester i befolkningen etter kjønn, aldersgrupper, geografisk bakgrunn, utdanning og inntekt, med særlig fokus på pasient- og brukerforløp innad i kommunale tjenester (f.eks. samhandling mellom allmennlegetjenester og omsorgstjenester), og på tvers av tjenestenivåene (samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) 3. Om effekten av endringer i styringen av tjenestene (herunder organisatoriske og økonomiske tiltak som f.eks. samhandlingsreformen) 4. Om effekten av primær- og sekundærforebyggende tiltak i de ulike delene av tjenestene, inklusive folkehelsetiltak Som ledd i det pågående utredningsarbeidet for KPR i Helsedirektoratet, har Folkehelseinstituttet foretatt analyser av tilgjengelige men begrensede datasett 8 for å dokumentere nytte og kvalitet av eksisterende data, som beslutningsgrunnlag for KPR. Vi har her spesielt undersøkt om bruk av KUHR-data er nyttig, herunder om KUHR-data har god nok kvalitet til å bidra til at KPR kan fylle formålene for registeret. Nedenfor gjengis noen av funnene i disse analysene. Vi har sett at data fra KUHR kan være egnet til å gi informasjon om forekomster av tilstander som vanligvis behandles i allmennlegetjenesten, på samme måte som data fra Norsk pasientregister kan benyttes til å analysere forekomster av sykdommer som vanligvis behandles i spesialisthelsetjenesten. Både KUHR og Norsk pasientregister er «tjenesteregistre», noe som har betydning for hvordan data fra registrene kan tolkes. Registrene kan bare brukes som grunnlag for kunnskap om forekomst av sykdom i befolkningen for tilstander/sykdommer hvor det er å forvente at befolkningen faktisk søker lege- eller spesialisthjelp. Vi har videre sett at om lag 10 % av befolkningen søkte hjelp i allmennlegetjenesten for psykiske lidelser i I de aller fleste tilfeller vil lettere psykiske plager og sykdommer bli behandlet i allmennlegetjenesten og ikke i spesialisthelsetjenesten, slik at KUHR i mye større grad vil gjenspeile den reelle forekomsten av slike tilstander enn Norsk pasientregister. For mer alvorlige psykiske lidelser som schizofreni eller bipolare lidelser vil det være mer hensiktsmessig å bruke Norsk pasientregister som datagrunnlag, eller å kombinere data fra KUHR og Norsk pasientregister, supplert med data fra Reseptregisteret. For visse kroniske sykdommer vil data fra registrene ofte være egnet, særlig ved kombinasjon av data fra både allmennlege- og spesialisthelsetjenesten. Dette har vi sett eksempler på her i analysene av forekomst av ADHD, atrieflimmer/flutter og kols. For alle disse sykdommene må vi kunne anta at en stor andel av pasientene søker legehjelp i løpet av en ettårsperiode. Vi har også sett at det ikke eksisterer gode data om forekomst av alkoholmisbruk eller overvekt og fedme verken i KUHR eller i Norsk pasientregister. Registrene gir heller ikke informasjon om livsstilsfaktorer som røyking, alkoholbruk, fysisk aktivitet eller kosthold. Slik informasjon må innhentes fra andre kilder, som for eksempel levekårsundersøkelser eller samtykkebaserte helseundersøkelser. 8 Med «tilgjengelige datasett» menes data innhentet i pågående forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet. 10

11 Når det gjelder smittsomme sykdommer, har vi gjennom «Målbilde smittevernregistre» og RegFlu-prosjektet tilgang til opplysninger om konsultasjoner for virushepatitt, lungebetennelse og influensa i allmennlegetjenesten (KUHR-data) og influensainnleggelser i somatiske sykehus (Norsk pasientregister-data). Avhengig av problemstillingen, kan disse to datakildene, spesielt om de kobles sammen, gi et godt bilde av infeksjoner i befolkningen, og fordelingen etter aldersgrupper, fylker og kommuner. Videre bør data om diagnoser suppleres med data fra laboratorier for å verifisere forekomster av enkelte typer allmenfarlige smittsomme sykdommer. Data både i KUHR og Norsk pasientregister gjengir data slik de faktisk rapporteres inn til registrene. NPR ble etablert som et sentralt personidentifiserbart helseregister i 2008 og kunnskapen om datakvaliteten i registeret er økende. Slik kunnskap oppnås gjennom dokumentkontroller i regi av Helsedirektoratet, sammenstilling av Norsk pasientregister -data med data fra andre registre, forskningsprosjekter med gjennomgang av pasientjournaler (validering mot gullstandard), og gjennom små og store statistikkfremstillinger, helseanalyser og forskningsprosjekter. For eksempel kan enkle analyser av samsvar mellom koder for diagnoser og prosedyrer si noe om datakvaliteten. Det er lite tilsvarende kunnskap om datakvalitet i KUHR. Vi har sett at når data fra KUHR og Norsk pasientregister kombineres er det relativt bra samsvar mellom sammenstilte data fra de to registrene om forekomst av ADHD og data fra Reseptregisteret om uttak av ADHD-medikamenter, noe som tyder på god kvalitet i diagnosesettingen når ADHD diagnosen finnes i både KUHR og NPR. Hos fastleger kan det hende at bare en kode registreres per besøk, og at ikke alle tilstander hos en pasient registreres ved hver konsultasjon. Dette kan gjøre det utfordrende når vi skal bruke data fra allmennlegetjenesten til å følge trender og studere komorbiditet. Dersom KUHR skal inngå i KPR slik det er foreslått, må det settes i gang et system for analyse og validering av helseopplysningene i registeret, slik at formålet som delregister i et KPR kan oppnås. Dette gjøres best ved å etablere et analysemiljø for registeret som kan gi nyttig styringsinformasjon til tjenestene, nyttig kvalitetsinformasjon til pasienter og brukere og nyttig oversikt for helseforvaltningen. Videre bør en vurdere om eksisterende KUHR-data kan suppleres med andre data fra allmennlegetjenesten ved automatiske uttrekk fra de elektroniske pasientjournalene hos fastleger og ved legevakt, for eksempel om absolutte målinger av høyde og vekt, som kan inngå i KPR. 11

12 4. Registerets innhold Folkehelseinstituttet støtter at registerets innhold tar utgangspunkt i de kommunale og fylkeskommunale oppgavene og at det legges opp til en fleksibilitet i registerets innhold og rapporteringsløsninger. Registerets innhold inklusive mulighet for gjenbruk av og sammenstilling med data fra andre registre må vurderes etter registerets formål og de øvrige kriteriene i helseregisterloven, og fremgå nærmere av forskrift. Vi er enige i at det bør legges opp til gjenbruk av eksisterende datakilder for å begrense omfanget av opplysninger i KPR, og for at det nye registeret ikke skal øke rapporteringsbyrden for tjenestene. Videre er det viktig at sekundærbruk av helseopplysninger tar utgangspunkt i informasjon som allerede føres i pasientjournal eller behandlingsrettede registre (primærbruk). Folkehelseinstituttet støtter at dagens KUHR-data og IPLOS-registeret samles, utvides og samordnes under overbygningen av KPR. Samtidig ønsker vi å understreke at det ikke er nødvendig å samle alle data i én felles database for å oppnå formålet med registeret. Så lenge data fra ulike kilder kan sammenstilles ved behov ved bruk av felles koblingsnøkkel, kan de ulike datakildene behandles separat, se omtalen av løsningen i Hjerte- og karregisteret. Departementet legger til grunn at data fra Det sentrale folkeregisteret om fødested og vital status (bosatt, utvandret eller død) inngår i KPR. Dette er viktig for å kunne holde styr på både telleren og nevneren i registeret, og derved ha et komplett og korrekt datagrunnlag for statistikk, helseanalyser og forskning som grunnlag for planlegging, styring, finansiering og kvalitetssikring av tjenestene mv., og for helseberedskap og folkehelseformål. 4.1 Behov for tilgang til individbaserte sosiodemografiske data Befolkningens helse påvirkes av mange forhold som ligger utenfor helse og omsorgstjenestene, slik som geografisk tilhørighet, etnisk bakgrunn, utdanning, arbeid, inntekt og levevaner. I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Det er derfor viktig at sosiodemografiske opplysninger kan hentes fra andre offentlige (administrative) registre for å fremme formålet med KPR. Geografiske helseforskjeller følger ikke alltid bydels- eller kommunegrenser. Videre endres bydels- og kommunegrensene over tid. For å få tilstrekkelig detaljert kunnskap om forekomst og utvikling av geografiske helseforskjeller, bør datagrunnlaget i KPR derfor være på grunnkretsnivå. Grunnkretser er små stabile geografiske enheter som består av et sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Grunnkretser kan gi et fleksibelt grunnlag for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Særlig med tanke på kommunereformen, som legger opp til at antall kommuner skal reduseres ved sammenslåing, vil det være behov for å få data på grunnkretsnivå. Da kan man harmonisere data fra før og etter endringene, og på denne måten unngå brudd i tidsseriene. Brudd i tidsserier er spesielt uheldig for bydels- og kommunestatistikk der tallene som presenteres gjerne er gjennomsnittsverdier for flere år. 12

13 I Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble det i 2011 behandlet en sak (2011/119) om behovet for bedre kunnskap om helsetjenester til innvandrere. 9 Nasjonalt råd konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester i dag er fragmentert og ufullstendig, og at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Utvalget mente videre at informasjon om helsetilstanden som utarbeides av sentrale myndigheter, for eksempel per helseforetak og fylke, også bør vise resultater om ulike grupper av innvandrere. 4.2 Data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det nevnes i høringsnotatet at man på litt sikt ønsker å inkludere informasjon fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste. God helse er et sentralt mål for å sikre grunnleggende behov og rettigheter, også for barn og unge. Helseforhold tidlig i livet har dessuten stor betydning for helsen i voksenlivet og er særlig viktig i et forebyggende perspektiv. I dag mangler vi gode data om barn og unges generelle helseforhold, og om hva ved helsestasjonsog skolehelsetjeneste som er av betydning for barn og unges helse. Regjeringen har nylig besluttet å styrke helsetjenestene til barn og unge gjennom en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 10 For at en slik satsing skal bli målrettet, effektiv og mulig å evaluere, kreves et solid datagrunnlag, både om helsetilstanden blant barn og unge og om bruken av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ved å inkludere data fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste i KPR vil kunnskapsgrunnlaget for gode helsetjenester til barn og unge styrkes betraktelig. I Bergen kommune er det utviklet en IKT-løsning som bruker strukturerte data direkte fra journalsystemene ved helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Kommunen har derved fått oversikten over ulikheter i helseatferd og påvirkningsfaktorer, som er et viktig grunnlag for å kunne drive et godt folkehelsearbeid. 11 Når man har god oversikt over sosiale og geografiske helseforskjeller, kan man også målrette folkehelsetiltakene bedre. Ved sammenstilling av helsestasjonsdata med data fra Medisinsk fødselsregister, har man dessuten fått ny kunnskap om forekomst av og påvirkningsfaktorer for amming Data fra helprivatfinansierte tjenester I høringsnotatet ber departementet om innspill på om opplysninger fra helprivatfinansierte tjenester bør inngå i KPR. Folkehelseinstituttet mener det bør være et prinsipp at alle som yter helsetjenester i Norge må ha plikt til å rapportere data til lovbestemte registre uavhengig av finansieringsform. Spesifikt mener vi opplysninger fra helprivatfinansierte tjenester bør inngå i KPR for å sikre et helhetlig datagrunnlag om sykdomsforekomst i befolkningen og om forbruk av og kvalitet på tjenester, uavhengig av om de finansieres av det offentlige eller av pasientene/brukerne selv. Det er og vil være geografiske ulikheter i omfanget av helprivatfinansierte helsetjenester. Kun ved å inkludere helprivatfinansierte helse- og omsorgstjenester i registeret vil det være mulig å følge med på forholdet mellom bruk av offentlige og helprivatfinansierte tjenester mellom geografiske og sosioøkonomiske grupper, 9 Se 10 Se 11 Se Barn og unge i Bergen, a.pdf 12 Se Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:

14 noe som er en forutsetning for å sikre en samfunnsutvikling som utjevner sosiale helseforskjeller, jf. folkehelseloven 1. 14

15 5. Lovgrunnlaget Hovedregelen for behandling av personopplysninger, herunder helseopplysninger, er samtykke. Bakgrunnen for dette er å sikre den enkeltes integritet og kontroll over egne opplysninger. Unntak fra hovedregelen kan begrunnes i formålet med behandlingen av personopplysninger etter en grundig avveining der personvernhensyn vurderes mot andre samfunnshensyn, jf. personopplysningsloven 9. For å oppnå det foreslåtte formålet med KPR er det etter vårt syn nødvendig med et begrenset, men komplett datagrunnlag om alle aktuelle pasienter, brukere og tjenester. Datagrunnlaget må omfatte tilstrekkelige og relevante opplysninger om den enkelte pasient eller bruker og tjenesten for å gi pålitelig og nyttig kunnskap. Opplysningene som behandles i registeret må med andre ord være personidentifiserbare, komplette, korrekte og oppdaterte, og gjøres tilgjengelig for analyser ved sammenstilling av data fra ulike kilder, slik at registeret kan tjene formålene. Folkehelseinstituttet støtter derfor at KPR etableres som et personidentifiserbart register uten samtykke eller reservasjonsrett med hjemmel i helseregisterloven 11. Videre støtter vi at behandlingen av KUHR-data hjemles i pasientjournalloven i tillegg til helseregisterloven, slik at opplysningene gis hjemmel for bruk både til primærbruk (administrasjon av helsetjenester til den enkelte) og sekundærbruk. 5.1 Nærmere om samtykke og reservasjonsrett For å kunne oppnå det foreslåtte formålet med KPR er det som nevnt nødvendig med personidentifiserbare data, og nødvendig med komplette og valide datasett. Ved krav om samtykke eller reservasjonsrett vil datagrunnlaget ikke bli komplett. Et ikke-komplett datagrunnlag vil egne seg dårlig for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Frafallet ved krav om samtykke vil kunne bli betydelig og ikke tilfeldig statistisk fordelt i befolkningen; de som ikke samtykker vil ofte ha spesielle preferanser eller kjennetegn, det vil si at frafallet blir skjevt, og datagrunnlaget blir derved verken komplett eller valid. Frafallet ved reservasjonsrett vil sannsynlig bli mindre, vil det være grunn til å tro at også pasienter og brukere som reserverer seg mot registrering har spesielle preferanser eller kjennetegn. I og med at det er vanskelig å overskue hvor mange som vil ta i bruk en reservasjonsrett, er det vanskelig å vite hvor store konsekvensene blir. For noen problemstillinger vil selv et lite frafall som følge av reservasjonsretten kunne føre til alvorlige feil i datagrunnlaget for registeret. Generelt vil det være slik at jo færre opplysninger det går an å reservere seg mot at blir registrert, og jo færre som tar i bruk reservasjonsretten, desto mindre konsekvenser får dette for komplettheten av og representativiteten til helseopplysninger i registeret. Krav om samtykke eller reservasjonsrett medfører altså at datagrunnlaget blir mindre komplett og valid, og dette gir en betydelig utfordring for analyser og tolkning av resultater fra KPR. Det vil måtte gjøres en omfattende utredning av konsekvenser av frafallet for datakvaliteten. KPR basert på samtykke eller reservasjonsrett vil derfor ikke egne seg til det foreslåtte formålet. Departementet åpner også for at pasienter og brukere kan reservere seg mot at enkelte opplysninger om dem registreres. Folkehelseinstituttet mener dette vil være uheldig av to 15

16 grunner; For det første kan det være svært krevende for helseforvaltningen og/eller helsepersonellet å praktisere denne typen reservasjonsrett i lovbestemte helseregistre. For det andre kan tolkningen av data fra opplysninger basert på reservasjonsrett bli vanskelig å tolke. Vi vil illustrere dette med et eksempel fra Medisinsk fødselsregister, som er et lovbestemt register etter 11 i helseregisterloven. Det er viktig med komplette og valide røykeopplysninger i Medisinsk fødselsregister for å kunne finne sammenhenger mellom risikofaktorer og andre påvirkningsfaktorer og helsen til mor og barn, og for å kunne bruke data til statistikk, helseanalyser og forskning mv., for å bedre svangerskaps- og fødselsomsorgen samt bidra til å forebygge uønskede svangerskapsutfall. Medisinsk fødselsregister har siden 1999 kunnet inneholde opplysninger om mors røykevaner under svangerskapet, men kvinnen har anledning til å motsette seg at opplysninger om røyking under svangerskapet registreres, jf. Medisinsk fødselsregisterforskriften 1-7 andre ledd. Landets fødeinstitusjoner har rapportert opplysninger til Medisinsk fødselsregister på ulike format (papir og ulike elektroniske meldesystemer) gjennom årene. I forbindelse med at Oslo universitetssykehus endret sine meldeformater til Medisinsk fødselsregister 1. april 2014, endret andelen kvinner som motsetter seg at opplysninger om røykevaner blir registrert til registeret betraktelig: Ved overgangen fra papirformat (papirskjema ved Ullevål) til det elektroniske systemet Partus, ble det meldt lavere andel «motsetter seg», mens ved overgang fra et gammelt elektronisk system (Obstetrix ved Rikshospitalet) til Partus ble det meldt en høyere andel «motsetter seg», se Tabell 1. Vi ser også at denne andelen varierer etter mors fødeland, her eksemplifisert ved Norge eller Somalia. Data om mors røykevaner i Medisinsk fødselsregister blir derfor vanskelig å tolke. Tabell 1. Andel fødsler meldt med at kvinnen «motsetter seg at opplysninger om røykevaner blir registrert» i Medisinsk fødselsregister. Oslo universitetssykehus før og etter innføringen av Partus 1. april Kilde: Medisinsk fødselsregister, september 2015 Periode Institusjon, meldesystem Andel meldt «motsetter seg» etter kvinnens fødeland Norge Somalia Alle Apr/ Mar/2014 Ullevål, papir 66,1 % 73,2 % 66,8 % Apr/ Mar/2015 Ullevål, Partus 12,4 % 36,2 % 15,9 % Apr/ Mar/2014 Rikshospitalet, Obstetrix 0,1 % 0,0 % 0,0 % Apr/ Mar/2015 Rikshospitalet, Partus 13,4 % 24,6 % 14,3 % Også i Kreftregisteret kan den registrerte reservere seg mot ( motsette seg ) at opplysninger om den registrertes yrkesmessige forhold, røykevaner og eventuelt andre kjente risikofaktorer for kreft registreres, jf. Kreftregisterforskriften 1-7 andre ledd. Bestemmelsene i Medisinsk fødselsregisterforskriften og Kreftregisterforskriften har gjort det vanskelig å oppnå komplette og representative data om røykevaner blant de registrerte, og reduserer derved registrenes mulighet til å oppfylle sine formål. 5.2 Nærmere om valg av personidentifikator Folkehelseinstituttet stiller seg positiv til forslaget om at personidentifikator i KPR skal være internt kryptert, og at dette skal gjelde for samtlige datakilder i KPR, inklusive IPLOSregisteret. 16

17 Det innebærer at personidentifikator i IPLOS-registeret blir omgjort fra pseudonym (fødselsnummer kryptert av ekstern tiltrodd tredjepart) til internt kryptert fødselsnummer fra og med den datoen lovendringen trer i kraft. Erfaringen fra driften av IPLOS-registeret og Reseptregisteret tilser at pseudonymisering gir økt risiko for feil fordi det er utfordringer tilknyttet kvalitetssikring av data i pseudonyme registre. Videre medfører pseudonymisering tungvint og meget tidkrevende saksbehandling ved tilrettelegging av data for analyser. Ved sammenstilling av data fra ulike kilder med et pseudonymt register, må alle datasettene behandles av forvalteren for det pseudonyme registeret før datasettet kan ferdigstilles og gjøres tilgjengelig for analyseformål. Videre finnes det per i dag ingen metode for å sammenstille data fra to pseudonyme registre, som IPLOS-registeret og Reseptregisteret. Disse faktorene bidrar samlet både til redusert integritet og tilgjengelighet på data, og til en høyere pris/kostnad pga. tidkrevende saksbehandling, noe som gjør at det blir vanskeligere å oppnå gode formål med pseudonyme registre. Endelig er det uklart hva som legges i begrepet «pseudonymt», og det omtales heller ikke i den gjeldende helseregisterloven. Hvis begrepet skal videreføres for eksisterende/historiske IPLOS-data, må betydningen klargjøres og presiseres. Kravet om intern kryptering av direkte personidentifiserende kjennetegn i alle helseregistre etter helseregisterloven 11, jf. helseregisterloven 21, gir etter vårt syn godt personvern og samtidig bedre informasjonssikkerhet med bedre integritet og tilgjengelighet på data enn pseudonymisering. Hvis opplysninger fra et internt kryptert register skulle komme på avveier, vil det være svært vanskelig å finne tilbake til enkeltindivider basert på helseopplysningene alene. Stortinget har da også i senere tid, etter at IPLOS-registeret og Reseptregisteret ble opprettet, vedtatt to personidentifiserbare registre med internt kryptert fødselsnummer som personidentifikator: Norsk pasientregister (etablert i 2009) og Hjerte- og karregisteret (etablert i 2012). 5.3 Behov for gjennomgang av helseregisterforskriftene samlet De lovbestemte registrene er alle regulert av hver sine forskrifter. De gjeldende forskriftene har til dels ulike bestemmelser om sammenstilling av data fra andre kilder. Det vil være hensiktsmessig å se på KPR-forskriften i sammenheng med de øvrige registerforskriftene for å få en helhetlig struktur og harmonisering. På den måten vil det legges til rette for tilgang til og sammenstilling av data fra andre helseregistre, Det sentrale folkeregisteret og ander administrative registre for å følge med på utviklingen i forekomsten av sykdom og helsetilstanden i befolkningen. Vi vil også påpeke at tilgang til data som inngår i helseforskningsprosjekter må ha forhåndsgodkjenning fra regional etisk komité, noe som sikrer en etisk vurdering av forskningsprosjekter, slik det følger av helseforskningsloven. Annen bruk av data forutsetter i mange tilfeller konsesjon fra Datatilsynet for det enkelte prosjekt, og det er nødvendig å se på dette regelverket under ett i forbindelse med gjennomgang av registerforskriftene. 17

18 6. Personvern og informasjonssikkerhet Gjeldende helseregisterlov er en personvernlov, og KPR er foreslått hjemlet i helseregisterloven 11. Departementet skriver at KPR skal baseres på systemer og løsninger etter prinsippene om innebygd personvern. Folkehelseinstituttet støtter konklusjonene om avveiningene mellom hensynet til den enkeltes personvern og samfunnets behov for tilstrekkelige og relevante, komplette og valide data i KPR som grunnlag for kunnskap. God informasjonssikkerhet er sentralt i godt personvern. Utgangspunktet for kravet til informasjonssikkerhet i helseregistre følger av helseregisterloven 21. Her oppstilles det krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Gjennom ytterligere konkrete tiltak slik som at (1) registerets innhold begrenses til kun å inneholde tilstrekkelige og relevante opplysninger, (2) direkte personidentifiserende kjennetegn behandles kryptert og separert fra helseopplysningene i registeret, (3) så få som mulig har tilgang til direkte identifiserbare helseopplysninger i registeret, (4) all behandling av direkte identifiserbare helseopplysninger i registeret logges og (5) de registrerte gis rett til innsyn i egne opplysninger og i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert direkte identifiserbare helseopplysninger om seg selv, vil informasjonssikkerheten styrkes og personvernulempen for den enkelte begrenses. Gjenbruk av eksisterende datakilder for å unngå dobbeltrapportering vil også være et viktig personvernfremmende tiltak. Folkehelseinstituttet støtter departementets forslag om å ta utgangspunkt i informasjonssikkerhetsprinsippet om at direkte personidentifiserende kjennetegn behandles kryptert og separert fra helseopplysningene, se over. 6.1 Behov for løsning for innsyn i egne data og innsyn i logg Kravet om logging av all tilgang til og utlevering av direkte identifiserbare helseopplysninger i helseregistrene er hjemlet i helseregisterloven 11, og bidrar til å styrke den enkeltes kontroll over opplysninger og avdekke eventuell uautorisert tilgang til opplysninger. Folkehelseinstituttet støtter departementets uttalte mål at alle helseregistre skal ha gode elektroniske loggløsninger som er tilrettelagt for innsyn i logg gjennom digitale innbyggertjenester. Vi vil også foreslå at det parallelt med etableringen av KPR, utvikles en god og sikker løsning både for innsyn i egne data i KPR, og for innsyn i logg over oppslag foretatt på direkte identifiserbare helseopplysninger via helsenorge.no. En slik løsning bør utvikles gjennom innsatsområdet digitale innbyggertjenester i Nasjonal handlingsplan for e-helse, og bør på litt sikt utvikles som en felles tjeneste for alle lovbestemte helseregistre. En god og sikker innsynsløsning vil styrke personvernet til den enkelte, samt kunne bidra til at data i registrene blir mer korrekte og dermed får bedre datakvalitet, jf. erfaringene med løsning for innsyn i egne data i Nasjonal kjernejournal via helsenorge.no. 18

19 7. Trinnvis utvikling av KPR i tråd med pågående e-helsearbeid Gjennom behandlingen av Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal er det varslet en omfattende modernisering av digital behandling av helseopplysninger, både til primærbruk og til sekundærbruk. Det pågående moderniseringsarbeidet for pasientjournalsystemene i helse- og omsorgstjenestene er en nødvendig forutsetning for en utvidelse og nødvendig modernisering av nasjonale helseregistre. Helsedirektoratet har siden våren 2014 arbeidet med utredningen av det faglige innholdet i og den tekniske utviklingen av KPR i et eget program, hvor blant andre Folkehelseinstituttet bidrar med registerfaglig og juridisk ekspertise. Samtidig er Helsedirektoratet eier av flere større e-helsetiltak, som utredningen av «Én innbygger én journal» og det nasjonale EPJløftet for kvalitetsheving av fastlegers og avtalespesialisters EPJ-system. Helsedirektoratets arbeid med kodeverk og terminologi for helse- og omsorgstjenestene er også grunnleggende for at en skal kunne strukturere opplysningene slik at kvaliteten på data i helseregistrene blir god. Ulike EPJ-systemer og lovbestemte helseregistre bør ta i bruk felles kodeverk for gjennomgående informasjon, for eksempel om en persons kjønn, alder og bosituasjon, høyde og vekt, slik at det lar seg gjøre å sammenstille opplysninger fra ulike systemer til meningsfylte datasett som kan brukes til å oppnå formålet med KPR. Det er avgjørende at det videre arbeidet i KPR-programmet skjer i tråd med Nasjonal handlingsplan for e-helse og Nasjonalt helseregisterprosjekt, slik at løsningene for KPR kan realiseres uten for store ekstra kostnader, og blir mulig å forvalte og utvikles videre. De generelle prinsippene om gjenbruk og deling av data må legges til grunn, og etableringen av KPR bør bidra til felles løsninger for hele helseregisterfeltet. Ved etableringen av KPR vil det som tidligere nevnt være nødvendig med jevnlig tilgang til oppdaterte data fra Det sentrale folkeregisteret. I den pågående kommunereformen med mulig sammenslåing av kommuner, vil det også være spesielt viktig at KPR får tilgang til grunnkretsdata, slik at det går an å følge utviklingen innen kommuner og bydeler basert på grunnkrets som minste stabile geografiske enhet, se over. For øvrig støtter Folkehelseinstituttet forslaget om å etablere KPR ved å ta i bruk eksisterende rapporteringsløsninger og datakilder som KUHR-data og IPLOS-registeret som delregistre i KPR, se over. 19

20 8. Endringer i helsepersonelloven Folkehelseinstituttet støtter forslaget om å endre helsepersonelloven 42 og 43 slik at det ikke lenger skal være et lovpålagt krav at Fylkesmannen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet før saker om retting eller sletting av pasientjournalopplysninger kan ferdigbehandles. 20

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Det juridiske rammeverket for helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)

Detaljer

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

folkehelseinstituttet

folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904826 Vår ref: 09/3244-2/ILDFEHAG Dato: 25.03.2010 Svar på høringsbrev - Strategi for modernisering og samordning

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Detaljer

Innst. 373 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 106 L ( )

Innst. 373 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 106 L ( ) Innst. 373 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 106 L (2015 2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient-

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen /

Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen / Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen oyc@shdir.no 24 16 35 46 / 922 99 322 Innhold Bakgrunn for et personidentifisert NPR Personvern, sikkerhet og nye rapporteringsrutiner Videreutvikling

Detaljer

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Side 1 av 5 Mental Helse Storgata 38 0182 Oslo 1. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL NY PASIENTJOURNALLOV OG NY HELSEREGISTERLOV Generelt:

Detaljer

Eksempel fra helseregistre

Eksempel fra helseregistre Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ

Detaljer

lettere tilgjengelig for formålene som er listet opp i helseregisterloven 20. På den andre siden vil bestemmelsen medføre at databehandlingsansvarlig

lettere tilgjengelig for formålene som er listet opp i helseregisterloven 20. På den andre siden vil bestemmelsen medføre at databehandlingsansvarlig Folkehelseinstituttets høringssvar til utkast til forskrift for Kommunalt pasient- og brukerregister lagt inn på nettstedet regjeringen.no her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/h2525625/

Detaljer

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø 2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen 15.10.2014 Heidi Talsethagen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SKDE - nasjonalt servicemiljø Opprettet 2004 Opprinnelig

Detaljer

Synspunkter på Gode helseregistre bedre helse

Synspunkter på Gode helseregistre bedre helse Synspunkter på Gode helseregistre bedre helse Monica Fornes, seniorrådgiver Helge Veum, senioringeniør 6. desember 2010 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering helsetjenesten Positivt at det tenkes

Detaljer

Helseforskningsrett med fokus på personvern

Helseforskningsrett med fokus på personvern Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2012-13* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 4. desember 2013 *Til og med 26. november 2013 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

1. Forslag til endringer i helseregisterloven

1. Forslag til endringer i helseregisterloven Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/2426 15/00723-2/CGN 05.10.2015 Nytt kommunalt pasient- og brukerregister Datatilsynets høringsuttalelse

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forskrift om kommunalt pasientog brukerregister (KPR)

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forskrift om kommunalt pasientog brukerregister (KPR) Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forskrift om kommunalt pasientog brukerregister (KPR) 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 4 1.1 Formålet med registeret... 4 1.2 Et helhetlig register

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Helseavdelingen Det Kongelige Helse- og Omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200405796-/NF 06.10.2005 2005/21027-2 FM-H Guro Merethe Breien

Detaljer

IPLOS pseudonymt helseregister

IPLOS pseudonymt helseregister IPLOS pseudonymt helseregister 19.05.2008 IPLOS-registeret: Hjemlet i helseregisterloven 8 andre ledd Egen forskrift Vedtatt av Kongen i Statsråd 17. februar 2006 Trådte i kraft 1. mars 2006 Personentydig,

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim Krav til kvalitetsregistre Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim Agenda 1. Utgangspunktet 2. Kvalitetsregistre sentrale tema 3. Kort om Gode helseregistre

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 17/ / /CDG

Deres referanse Vår referanse Dato 17/ / /CDG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/2267 17/00747-2/CDG 18.09.2017 Høringssvar - Pasientens legemiddelliste Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

Prop. 106 L. Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.)

Prop. 106 L. Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.) Prop. 106 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold 5 1.1 Nytt

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Høringsnotat. Nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven

Høringsnotat. Nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven Høringsnotat Nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 5 1.1 Registerets formål... 5 1.2 Registeret vil gi nødvendig

Detaljer

Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonelloven

Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonelloven Til høringsinstansene, jf. vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200900661/MAL 13.02.2009 Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetspliktsbestemmelsene

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Høringssvar fra Helsedirektoratet vedrørende forslag til forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister

Høringssvar fra Helsedirektoratet vedrørende forslag til forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 22015405 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6945 Vår ref.:

Detaljer

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/

Detaljer

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold 1. Hvorfor helseregistre? 2. Hvorfor modernisere helseregistre? 3. Utfordringer,

Detaljer

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften, Page 1 of 11 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert april 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009

Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 651 009/008-002 Deres ref: 200900661/MAL Dato: 27.03.2009 Høring vedrørende forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte-

Detaljer

Lovvedtak 76. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )

Lovvedtak 76. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( ) Lovvedtak 76 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2013 2014), jf. Prop. 72 L (2013 2014) I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om helseregistre

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2011-12* Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 *Til og med oktober 2012 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet Medisinsk fødselsregister Enhet for mottak

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 ( )

Ot.prp. nr. 51 ( ) Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Tilgang til behandlingsrettede helseregister på tvers av virksomhetsgrenser Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Formålet med lovforslaget Fjerne regelverksmessige

Detaljer

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet 15. april 2015 Hvorfor trenger vi oversikt og statistikk? Oversikt over barn og unges helse Dokumentere behov Gi oss

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Prop. 72 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Pasientjournalloven og helseregisterloven

Prop. 72 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Pasientjournalloven og helseregisterloven Prop. 72 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 72 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Oversikt over innhold Forkortelser... 9 15 Kvalitetssikring...

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER I. Innledning....2 II. Formål med Norsk pasientregister...2 III. Hva kan man få utlevert?...2 IV. Søknad om tilgang til opplysninger...2

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert november 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Det vises til departementets høringsbrev av 13. februar 2009.

Det vises til departementets høringsbrev av 13. februar 2009. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27.03.2009 200900067-2 008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: SKDE v/anne Høye Tlf. 77626000 13.02.2009 200900661/MAL

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag

Detaljer

Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet

Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet Agenda: Viktigheten av gode styringsdata Nye planverk, reformer og

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR Det kongelige helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06862 LMS/BjS OT/CLB 13.05.2003 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Detaljer

Høringssvar på forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister

Høringssvar på forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister v4-29.07.2015 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/76-2 Saksbehandler: Siril Jonassen Dato: 23.03.2017 Høringssvar på forskrift om kommunalt pasient-

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

Ny pasientjournallov endringer og muligheter Helse- og omsorgsdepartementet Ny pasientjournallov endringer og muligheter Sverre Engelschiøn, fagdirektør Fornebu 2. februar 2016 Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) Legge til rette for at opplysningene

Detaljer

Registrering og rapportering til NPR

Registrering og rapportering til NPR Registrering og rapportering til NPR Mette Ertsgaard, Norsk pasientregister(npr) 24.08.2012 Registrering og rapportering til NPR 1 Tema i denne sesjonen Norsk pasientregister Bruksområder Aktivitetstall

Detaljer

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH 4.9. 2009 Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Lovendring 19.6. 2009 Åpner for tilgang

Detaljer

Forslag til kombinert modell for helseregistre

Forslag til kombinert modell for helseregistre NOTAT KITH Forfatter Torbjørn Nystadnes, KITH Dato 9. mars 2010 KITH-notat nr. 1004 Forslag til kombinert modell for helseregistre Sammendrag I dette notatet skisseres en løsning for helseregistre som

Detaljer

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009 Datatilsynet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200900661 /MAL 09/00220-2 /CBR 10. mars 2009 Høringsuttalelse - Forslag

Detaljer

Pasientjournalloven og helseregisterloven

Pasientjournalloven og helseregisterloven Pasientjournalloven og helseregisterloven Sverre Engelschiøn LFH Forskningsparken Åpner mulighetsrommet Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og hvor

Detaljer

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 10. mars 2016 Geir Bukholm Smittevern, miljø og helse Dagens «infeksjonsregistre» Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104748-/RAGS 11/01336-2/EOL 16. mars 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Hvordan bruker pasientene personvernombudet?

Hvordan bruker pasientene personvernombudet? Hvordan bruker pasientene personvernombudet? Hva er personvern? retten til et privatliv Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv

Detaljer

Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning 26. 27.oktober 2016 Julie Kjelvik og Marit Kveine Nygren Helsedirektoratet,

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

Forslag til kombinert modell for helseregistre

Forslag til kombinert modell for helseregistre Forslag til kombinert modell for helseregistre Torbjørn Nystadnes, KITH HelsIT - Trondheim 23. september 2010 Innhold Fordeler og ulemper ved forskjellige registerformer Sentrale egenskaper ved KITH-modellen

Detaljer