Mona Nilssen. Her er endelig utkast til rusplan. Behandles i formannskapet og kommunestyret over nyttår. Registreres i ESA under "Rusprosjekt"

Transkript

1 Mona Nilssen Fra: May Hege Kaspersen Sendt: 19. desember :36 Til: Mette Anita Anfindsen; Aino Paulette Eide; Bodil Karin Teigstad; 'Bruaset, Unn Rigmor'; Einar Høydahl NHN; Kopi: Post Dønna Emne: Rusplan for Dønna kommune Vedlegg: Rusplan for Dønna kommune doc Her er endelig utkast til rusplan. Behandles i formannskapet og kommunestyret over nyttår. Registreres i ESA under "Rusprosjekt" Med vennlig hilsen May Hege Kaspersen Folkehelsekoordinator

2 Rusplan Foto: Erlend Haarberg for Dønna kommune Utkast til politisk behandling

3 Innholdsfortegnelse: 1.0. Dønna kommune side Igangsatte tiltak side Rusplan side Referansegruppe side Lovgrunnlag side Kommunens mål og strategier side Kommunens visjon: Rett hjelp til rett tid side Politisk ansvar side Administrativt ansvar side Rusmidler generelt side Tobakk side Alkohol side Narkotika side Oversikt over rusbruk/misbruk i kommunen side Planlagte tiltak side Kartleggingsverktøy: 5.1. Brukerplan side Ungdata side Rusprosjekt side Målsetninger i prosjektet side Kompetanseheving: 7.1. Tidlig intervensjon side Rus og psykiske lidelser (ROP) side Etikk og brukermedvirkning side Bolig for rusmiddelmisbrukere side SLT rus og kriminalitetsforebyggende samarbeid i HALD side Skjenkebevilling i Donna kommune side 11 2

4 1.0 Dønna kommune: Dønna er en øy kommune på Helgelandskysten med ca 1450 fastboende som bor spredt på øyene Døtma, Løkta og Vandve. Dønna er hovedøya, hvor kommunens administrasjonssenter ligger på Solfjellsjøen. Det er en nødvendig erkjennelse at rusomsorgen og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge ikke er tilstrekkelig i dag. Dønna kommune har betydelige utfordringer innen rusfeltet. Vi har en ruspolitisk handlingsplan, men vi har ingen forebyggende tiltak rettet mot skoler generelt og risikoutsatt ungdom spesielt. Vi har for liten kapasitet til oppfølging, ettervern og boligsosialt arbeid rettet mot de tungt belastede rusmisbrukerne. Vi har satte i gang en rekke tiltak for å forbedre samhandling innad i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Det er viktig med en forsvarlig rusomsorg i et folkehelseperspektiv, både for å forebygge rus problemer generelt og for å fange opp rusproblemer i en tidlig fase, sette inne nødvendige tiltak. Da kan vi forebygge et livsvarig problem med rusmisbruk med de omkostninger der har for brukeren selv, pårørende, barn som pårørende og samfunnet som helhet Igangsatte tiltak: Koordinerende rusgruppe: skal ivareta samhandling på overordnet nivå og sikre riktig bruk av ressurser og prioriteringer innen rusfeltet. Gruppe består av: kommunalsjef 2, kommunelege 1, NAV-leder, leder hjemmetjenesten, leder ASVO, folkehelsekoordinator og ruskoordinator. Organiseringen av de ansatte i rusteamet er så spredt at det er nødvendig med en rusgruppe på overordnet nivå.. Rusteam: skal samarbeide på systemnivå og fange opp brukere som har behov for oppfølging, ansvarsgruppe, individuell plan osv. Team består av kommunelege 1, ruskonsulent (NAV), psykisk helsearbeider (hjemmetjenesten), folkehelsekoordinator (rådmanns stab) og ruskoordinator (kommunelege). Helsesøster, barnevern eller andre aktuelle samarbeidspartnere kalles inn etter behov. Rusprosjekt: Dønna kommune har fått ,- til rusprosjekt i 2013 for bedre samhandling og koordinering av tjenester til ansettelse av ruskoordinator. Ruskoordinator skal være bindeleddet mellom koordinerende rusgruppe og rusteam. Samarbeid med SLT-team (rus og kriminalitetsforebyggende) i Alstahaug. Kompetansehevingsprogrammer Samarbeid med frivillige organisasjoner, prosjekt "Friluftsliv for mestring" Dønna kommune som røykfri arbeidsplass, høring i Politisk behandling i Fortsatt fokus på røyk og snusfri barne- og ungdomsskole i Dønna kommune. 3

5 1.2. Ruspian: Rusmiddelpolitisk handlingsplan, utgjør kommunens samlede strategi på rusfeltet. Den omfatter rusmidlene tobakk, alkohol, legemidler og narkotiske stoffer. Planen beskriver periodens satsingsområder innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. Planen blir en del av kommunens plan for forebyggende folkehelse Referansegruppen: Mette Anita Anfindsen - Kommunalleder 2 Einar Høydal - Kommunelege 1 May Hege Kaspersen - Folkehelsekoordinator Edvard Børø - Lensmann Herøy/Dønna Knut Solfield - Leder - Dønna FAU Ken Anfindsen - Rektor Dønna barne- og ungdomsskole May Brith Pedersen - Leder Nav Herøy/Dørma Mathias T. Nor - Elevrådsleder Dønna barne- og ungdomsskole Unn Rigmor Bruaset - Ruskonsulent Lise L Alfheim - Helsesøster Eva Solfjeld - Styrer i Dønna barnehage Bodil Teigstad Psykisk helsearbeider 2.0. Lovgrunnlag: Rusmiddelomsorgen er hjemlet i Helse- og omsorgsloven og i Folkehelseloven. Sentrale tiltak for å bidra til at den rusavhengige skal få nødvendig bistand og hjelp til å mestre å ha et verdig liv kan raskt oppsummeres: Tilfredsstillende bolig Meningsfull hverdag med skole, arbeid, tiltak eller annen aktivitet Rusfritt sosialt nettverk Fast inntekt/trygd/inntekt. En forutsigbar økonomi. Gjeldsrådgivning eller hjelp til å rydde i økonomiske forhold Hjelp, behandling og oppfølging i forhold til fysisk og psykisk helse Veiledning/oppfølging i bolig Ansvarsgruppe Individuell plan (IP) 4

6 2.1. Kommunens mål og strategier: Kommunen ønsker imidlertid å presisere at forebyggende arbeid rettet mot barn og unge skal ha høy prioritet. Tidlig oppfølging av ungdom med rusproblematikk skal prioriteres med hensyn til tiltak som kan være med på å forebygge langvarig/livsvarig rusmisbruk. Vi vil ha: Bedre tilgang til rådgivning, behandling og oppfølging for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende, familie, barn og andre berørte. Sikre brukermedvirkning Bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten Bedre samhandling internt i kommune Tidlig intervensjon Sikre god kvalitet på tjenestene - Sikre j evnlig kompetanseheving og veiledning 2.2. Kommunens visjon: Rett hjelp til rett tid En overordnet målsetting med ruspolitikken i Dønna kommune er å forebygge og redusere rusbruken til innbyggerne. Vi ønsker å redusere de medisinske og sosiale skadevirkningene som rusbruk fører med seg både for brukerne selv og deres nærmeste og for samfunnet som helhet Politisk ansvar: Det overordnede ansvaret for rusmiddelarbeidet i Dønna kommune ligger hos kommunestyret Administrativt ansvar: Det administrative ansvaret for rusmiddelarbeidet ligger hos rådmannen Rusmidler generelt: Målt i dødsfall og tap av friske leveår er det tobakksbruk som står for den største andelen av sykdomsbyrden i høyinntektsland. Alkohol står igjen for en større andel enn narkotika. Siden alkohol har så mye større utbredelse enn narkotika, vil flere barn, partnere og andre nære pårørende rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk. Alkoholbruk utgjør også en viktigere faktor i forbindelse med voldsutøvelse enn narkotikabruk, og et flertall av alle voldsepisoder her i landet er alkoholrelatert. 5

7 3.1. Tobakk Det er helseskadene og ikke sosiale problemer som peker seg ut når det gjelder tobakksbruk. Bruk av tobakk er forbundet med en rekke sykdommer, av disse er det hjerte / kar-sykdom og kreft som tar flest liv. Samlet står tobakksbruk for ca. 18 % av alle dødsfall og omtrent 11 % av tapte friske leveår i høyinntektsland. Andelen ungdom som røyker er synkende, samtidig har andelen snusbrukere økt betydelig Alkohol Alkoholbruk er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. I høyinntektsland kan ca. 2 % av alle dødsfall og omtrent 7 % av tapte friske leveår tilskrives alkoholbruk. Alkoholbruk kan også medføre en rekke sosiale problemer og skader for tredjepart, som for eksempel ofre for promillekjøring eller alkoholrelatert voldsbruk, barn som lider under foreldrenes alkoholbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 % av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. I tillegg til de alvorlige skadene barn kan få i fosterlivet som følge av mors alkoholbruk, vil en oppvekst preget av foreldres alkoholmisbruk i mange tilfeller innebære sosial isolasjon, redusert omsorg, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas behov. Alkohol er det rusmiddelet som brukes mest, som øker i konsum og som vil utgjøre en av de absolutt største utfordringene i forhold til folkehelsen i årene fremover hvis utviklingen fortsetter 3.3. Narkotika Det er vanskelig å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer siden narkotikabruk spenner fra moderat cannabisbruk til langvarig heroinbruk. WHO har anslått at narkotikabruk står for ca. 2 % av tapte friske leveår i høyinntektsland og godt under 1 % av dødsfallene. Det er også store sosiale problemer knyttet til tung narkotikabruk blant annet marginalisering, kriminalitet som vinningsforbrytelser og salg av narkotika og barn som lider under foreldres narkotikamisbruk Oversikt over rusbruk/misbruk i kommunen: Kommunen har ikke en helhetlig oversikt over alle som er søkt inn til behandling for et Rusproblem. Mange henvises fra lege, noen henvises fra NAV, barneverntjeneste eller andre. Det finnes i dag ingen etatsoverskridende registreringssystemer som kategoriserer rusproblematikk som helhet. Dette gjør det vanskelig å få tall som gir en god nok oversikt. 6

8 Brukerplan er en nyutviklet metode som flere kommuner på Helgeland har benyttet seg av, blant annet Alstahaug og Leirfjord kommune. Et annet kartleggingsverktøy Ungdata gir tigang på informasjon om barn og unges oppvekstvilkår i kommunen generelt og bruk/utprøving av rusmidler Planlagte tiltak: Oversikt over rusbruk/misbruk i kommunen ved bruk av Brukerplan og Ungdata. Deltakelse i 4-åring rusprosjekt "Samhandling og koordinering innen rusfeltet" Tidlig Intervensjon: tverrfaglig kompetanseprogram gjennom KoRus Samarbeid med SLT-team i Alstahaug (rus og kriminalitetsforebyggende). Kartlegge og sette inn nødvendige tiltak i tilfeller med boligmangel og behov for oppfølging i hjemmet for etablerte rusmisbrukere. Delta i kompetanseheving sammen med VOP innen ROP-lidelser (rus og psykiatri). Delta i kompetanserekke "Etikk og brukermedvirkning" gjennom RKK. Samarbeid med Frivillighetssentralen, Dønna jeger og fisk og folkehelsekoordinator om prosjektet "Friluftsliv for mestring". Et prosjekt for ungdom som ramler utenfor ordinære fritidsaktiviteter på grunn av rus og/ eller psykiske problemer Kartleggingsverktøy: 5.1. Brukerplan Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Verktøyet kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. Det er Helse Stavanger som sammen med KoRus-Nord og Fylkesmannen samarbeider om å gi kommunene den nødvendige opplæring og støtte for å kunne ta verktøyet i bruk. Rusmiddelmisbruk blir i denne sammenhengen definert som bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre. Alle deltakende kommuner innenfor et helseforetaksområde gjennomfører kartleggingen i den samme tidsperioden. Kartleggingen gjennomføres en gang pr. år med følgende tidsperspektiv: i løpet av siste år, situasjonen nå, i løpet av neste år. Instansene og fagpersoner avtaler hvem som skal kartlegge "felles" brukere for å unngå dobbeltarbeid. Alle instanser kartlegger de brukerne de mener de er alene om. Brukerplan dokumenterer og synliggjør omfang og karakter av rusmiddelmisbruk blant brukere av kommunens tjenester sammenlignet med andre kommuner. Kartleggingen 7

9 dokumenterer det tilbudet som rusmiddelmisbrukere får pr. dato. Kartleggingen er mye brukt som datagrunnlag i kommunale ruspolitiske handlingsplaner og som informasjonskilde for sentrale myndigheter. En kartlegging bør foretas i løpet av Ungdata: Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale, web-baserte spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Kartlegging av lokal oppvekstsituasjon gjennom Ungdata kan inngå i kommunenes arbeid med å få oversikt over helsetilstanden i ungdomsbefolkningen, og er godt egnet i planarbeid for utviklingen av og gjennomføringen av forebyggende arbeid blant ungdom. Ungdata-undersøkelsen gjennomføres hvert annet år: Undervisningssektoren. For skolen vil det være viktig å inneha kompetanse til å oppdage tidlig og intervenere i forhold til barn og unge som er i risikosonen. De er også den arenaen som mest kontinuerlig ser barna og kan oppfatte tidlige faresignaler. Videre kompetanseutvikling på tidlig avdekking og intervensjon er derfor vesentlig. Skolen vil også være avhengig av at det finnes andre aktører som kan gi støtte og intervenere direkte overfor den unge eller familien. Ungdata gjennomføres fortløpende i kommune etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland Rusprosj ekt: Vi ser viktigheten av å bygge opp en rusomsorg over tid for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for brukere, samarbeidspartnere og ansatte. I denne perioden må vi jevnlig informere administrasjon og politikere om arbeidet som pågår, resultater og konsekvenser. Det overordnede målet er at Dønna kommune skal bygge opp og beholde en koordinert og god rusomsorg som skal videreføre arbeidet også etter at prosjektet er avsluttet Målsetninger i prosj ektet: Fokus på etiske problemstillinger i møte med rusmisbrukere og bevisst framsnakking for å motvirke stigmatisering og skape felles holdninger til hvordan vi møter brukene på en god og hensiktsmessig måte. Kartlegging av behov for kompetanseheving for ansatte som møter rusmisbrukere og i gangsetting av kompetansehevende tiltak. Et mer avklart og funksjonelt samarbeid innad i kommunen og fokus på stabilitet og forutsigbarhet. 8

10 Fokus på brukermedvirkning/etablere brukerpanel for å sikre fokus på individuell tilrettelegging. En gjennomgang og oppdatering av individuelle planer. Tilby individuell plan og eller ansvarsgruppe til brukere som mangler det. Etablere et gjensidig forpliktende samarbeid/ med eksterne aktører blant annet ASVO, VOP, Karrieresenter og SLT - team i Alstahaug kommune. Deltakelse i kompetanseprogrammet Tidlig intervensjon. Programmet innebærer tidlig avdekking av problemer med rus og vold for gravide og småbarnsforeldre. Utrede muligheten for å bruke midler til støttekontakter som tilskudd til frivillige foreninger for å opprette tiltak for rusmisbrukere Kompetanseheving: 7.1. Tidlig intervensjon: Målgruppen er kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Det gis opplæring i konkrete verktøy og samtalemetodikk, og anbefalinger knyttet til tverrsektoriell samhandling i oppfølgingen. Ved siden av noe teori, inneholder opplæringsprogrammet flere øvelser for å styrke den enkeltes ferdigheter og opplevelse av mestring. Det legges også opp til veiledning og erfaringsutveksling. Målgruppe for deltakelse er alle fastleger, jordmødre og helsesøstre som har avtale med eller arbeider i kommunen. (Disse læres opp i screening/kartleggingsmetoder) Aktuelt fagpersonell i kommunen innenfor barnevern, ansatte som arbeider spesielt med rus, vold og psykisk helse i NAV i kommunen, psykisk helsevern, PPT, familievernskontor, familiesentre og lignende. Representanter fra barnehagene og andre som arbeider i forhold til førskolebarn inviteres til deltakelse for å sikre at de er orientert om satsingen i kommunen Rus og psykiske lidelser (ROP): Etter invitasjon fra Psykiatrisk senter på Ytre Helgeland, Helgelandssykehuset inviteres kommunene med i et felles kompetanseløft innen ROP (rus og psykiske lidelser). Kompetanseheving følger "Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykiske lidelser. Kommunene kan sende to personer per program og det må ikke være samme deltakere fra gang til gang. Temaene er: Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Hvordan møter vi personer med ROP-lidelser? 9

11 Utredning og kartlegging i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Ferdighetstrening i gruppe og kognitiv terapi ved ROP lidelser. Hvorfor er planarbeid viktig og hvordan gjør vi det i hverdagen? Konsekvenser ved misbruk av anabole steroider og hvordan intervenere? Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), til hvem og hvordan praktiseres det? Barn og ungdommer med risiko for å utvikle ROP lidelser. Hvordan få til tidlig intervensjon? 7.3. Etikk og brukermedvirkning: Kursene arrangeres i regi av RKK og skal tilbys alle kommunene på ytre Helgeland, NAV, ASVO og Helgelandssykehuset, VOP avdeling Sandnessjøen. Kursene er relevante for alle som møter brukere/pasienter med en rusproblematikk. Målet med kursene er at hjelperen skal reflektere rundt egen rolle og praksis i møte med brukeren. Hvordan påvirker vårt menneskesyn og holdninger møte med rusmisbrukeren og pårørende? Hvor bevisst er vi på vår egen måte å kommunisere på i møte med brukeren og pårørende. Hvor ofte reflekterer vi rundt begrepene makt og avmakt i møte med brukeren. Hvordan opplever vi pårørende rundt rusmisbrukeren? Er pårørende en ressurs eller en belastning og hvilke strategier har vi i møte med pårørende? 8.0. Bolig for rusmiddelmisbrukere For rusmiddelmisbrukere er det vanskelig å etablere eller opprettholde et stabilt boforhold på det private boligmarkedet. Flere av disse har en sammensatt problematikk som omfatter både fysisk og psykiske helse, økonomi, fritid, sosiale vansker osv. Denne gruppen kan ha behov for koordinert og langvarig, kanskje livsvarig oppfølging. Erfaring viser at det å ha et fast bosted før, under og etter behandling er avgjørende for brukerens motivasjon og opplevelse av ro til å fokusere på behandlingen. En tilfredsstillende og stabil bolig er også avgjørende for nnnlevelcen av Perenv erd na av mectre eaet liv Rådmannen i Dønna ga i 2013 en boliggruppe mandat til å utrede behovet for egnet kommunale boliger for personer i Dønna med rusproblemer og komme med forslag til tiltak. Gruppa konkluderte med behov for å bygge/pusse opp boliger for å heve boligstandarden for denne gruppa og behov for oppfølging i bolig og eller hjemmetjenester. Gruppas anbefalninger må videreføres og tas opp til politisk behandling. Det er et mål at alle som har behov for og en lovpålagt rett til tilrettelagt bolig med oppfølging skal ha muligheter for dette i eget lokalmiljø. Dette kan oppnås enten ved salg eller kommunalt utleie av bolig. 10

12 9.0. SLT- rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid i HALD: Alstahaug kommune har vært en SLT-kommune siden Dønna kommune har siden 2012 vært tilknyttet teamet i likhet med Herøy og Leirfjord kommune. Teamet består av ansatte innen rus, barnevern, politi, utekontakt og ungdomsklubb. Arbeidet er tveitfaglig og jobber mot system og individnivå. Målet med samarbeidet er å så tidlig som mulig fange opp ungdom på videregående skole fra Dønna og sette inn nødvendige tiltak. Ruskoordinator i Dønna kommune deltar i teamet Skjenkebevilling i Dønna kommune: Viser til gjeldende alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk fram til De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholvarer behandles med de alkoholpolitiske prinsippene som er fastsatt i denne planen. Målsetting: Reduksjon av helseskader gjennom redusert forbruk av alkohol. Spesielt er det et mål at ungdom ikke skal ha tilgang til alkohol, og arrangementer der barn og ungdom er til stede skal holdes alkoholfrie. 11