Nye Statoil - et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi

Transkript

1 September 2007 nr.2/3 4 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Nye Statoil - et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi Les også: Kraftkrisen i Midt-Norge, kommer ikke utenom gasskraftverk, Har spart 1 TWh i Oslo, Nye krafttak innen bærekraftig energi, Peak oil mellom 2008 og 2013, Quo vadis elsikkerhet?, Automatisering: Måleprinsipper

2

3

4 Exhibition & Conference October 2007 EXPO XXI, Warsaw, Poland Piotr Grzegorz Wozniak Honorary Patronage, Ministry Of Economy, Poland Partnerzy medialni Oficjalne publikacje Reklamy The Central European Show has been established to bring together a diverse range of organisations and individuals. The three day exhibition and conference will allow power industry professionals, investors/power producers and government officials from all sectors of the power industry to meet and discover new ideas, make new connections, and most importantly advance the thinking for today s fast moving power market. Fossil, nuclear and renewable power will be represented in Poland s premier exhibition and conference centre EXPO XXI Warsaw International Register online NOW for FREE ENTRY to the exhibition and for your EARLY BIRD DISCOUNT for the conference! Exhibition Space Still Available for More Details Contact: Tim Price: +44 (0) tprice@wilmington.co.uk Linda Dunkley: +44 (0) ldunkley@wilmington.co.uk

5 Kjernekraften kommer Selskapene Shell og Statoil har svidd av 400 millioner kroner på en studie rundt CO2 rensing på Tjeldbergodden uten resultat, og studien ble avsluttet her tidligere i sommer. Kjernekraft er i dag det eneste alternativet som kan levere store mengder CO2-fri kraft til stabile og konkurransedyktige priser. Sammenlignet med konvensjonell kull- og gasskraft uten CO2-håndtering er ny kjernekraft i dag konkurransedyktig. I USA planlegges en omfattende utbygging av kjernekraft etter en bred tilrettelegging fra myndighetenes side. I Europa utgjør kjernekraften med sine 205 reaktorer ca 50% av kraftproduksjonen. Sverige investerer betydelige beløp i oppgradering av sine kjernekraftverk for å øke produksjonskapasiteten med MWe eller rundt 15%. Tidligere statsminister i Storbritannia Tony Blairs vitenskapsrådgiver Sir David King mener at kjernekraften bør dekke ca 30% av energibehovet. Derfor bør det tas sikte på å bygge opp til 20 nye store kjernekraftverk. Her har fransk/tysk kjernekraftindustri allerede tatt sikte på å komme i førersetet. I Norge dekkes deler av kraftunderskuddet ved import av finsk, russisk og svensk kjernekraft. Årsproduksjonen av vannkraft i Norge er omtrent 125 TWh (milliarder kilowatt-timer). I Finland bygges nå et kjernekraftverk, hvor en dampturbin og én generator kan produsere hele MW (1,6 millioner kilowatt) og ca 13 TWh, mer enn 10% av hele Norges produksjon. Neste år nærmere bestemt mai arrangeres det 34 EHPG møte i regi av OECDs Halden Reaktor Prosjekt på hotell Alexandra i Loen, samtidig som OECDs Halden Reaktor Prosjektet er femti år neste år. Da er det bare å legge arrangementet inn i almanakken, for kjernekraft er kommet for å bli. Tor Bergersen s.6-7 Nye Statoil - et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi s Kraftkrisen i Midt- Norge, kommer ikke utenom gasskraftverk s Peak oil mellom 2008 og 2013 s.8 Hydrogen framtidens energibærer? s Energibunt med glede som drivkraft s PA-2007 og E07 s.16 Melbye gruppen 100 år: Sikter mot 1 milliard i omsetning i 2010 s Vil gi finske Vaasa Engineering vekst i Norge s.22 Nye krafttak innen bærekraftig energi s Peak oil mellom 2008 og 2013 s.26 Flere satellitter å måle fra s Refleksjoner og spørsmål fra sivilingeniør Fridtjov Løvmo: Quo vadis elsikkerhet? s Nyutvikling av transformatorer s.32 Fra Rognan til Canada s.32 Forsterker langvarig samarbeid s Måleprinsipper s Fornybar og annen energi s Nye produkter s.46 Nytt fra bransjen Nr. 2/3, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Mobiltelefon: Mobilfaks: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Terje Høyland Oddvar Lind Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Forside: Sleipner, foto: Dag Myrestrand/ Statoil Neste utgave Uke 43, 2007 Annonsematr. til V4-07 Matr. frist 12. oktober Tema: 2VK, belysning, skipselektro og kraftkabler Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Form SidepåSide Trykk Hestholms Trykkeri AS Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 485,- Norden kr 495,-. Europa 515,-. Andre verdensdeler 550,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Gassnett AS Per Ivar Wethe, IFE Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS 5

6 Nye Statoil - et kraftsentrum for ny energ Det fusjonerte Hydro-Statoil blir en gigant innenfor olje og gass. Men det nye konsernet blir også et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi, skal vi tro Ann-Elisabeth Serck-Hanssen som er direktør for resultatenheten Statoil Ny Energi med 20 ansatte, en promillestab i Statoil-sammenheng. Spørsmålet er hvor store økonomiske ressurser Nye Statoil vil bruke på fornybar energi og nye energiløsninger. Pengebingene er velfylte. Oddvar Lind Nye Statoil kan kjøpe børsnoterte Vestas i lunsjpausen og bli verdens største produsent av vindturbiner. Både vind, sol og bioenergi er blitt mega-business med en global vekst på prosent i året. I flere land er etterspørselen etter vindmøller og solcellepaneler større enn tilbudet. Det er her RECs eventyrlige vekst kommer inn. Men det er plass til flere seriøse aktører på området. Sol og vindkraft vokser meget raskt, og en ny type solcellepaneler kan rulles ut på taket av bygninger. Noe å pr Vi har store forventninger til satsingen på fornybar energi og nye energiløsninger i det fusjonerte Hydro-Statoil, sier Ann Elisabeth Serck-Hanssen som er direktør i resultatenheten Statoil Ny Energi. 6 Volt 2/ Fem områder Direktør Ann-Elisabeth Serck- Hanssen i Statoil Ny Energi er optimist. Den 40 år gamle siviløkonomen er overbevist om at fusjonen mellom Hydro og Statoil vil gi synergieffekter og at det nye konsernet står foran en meget spennende utvikling. Serck-Hanssen har tidligere vært direktør for Statoils konsernstrategi og kjenner dermed selskapets prioriteringer godt. Hun er kjent som en pådriver og dyktig lagspiller. Avdelingen Ny Energi har nærmere 20 ansatte og er delt inn i fem områder: fornybar energi, energieffektivisering, hydrogen, CO2-verdikjeder og utvikling av CO2-kvoter. Alle områdene er viktige, og det kan i tillegg være andre områder Statoil vil satse på fremover, sier Serck-Hansen i en samtale. Det ligger i kortene at hennes avdeling vil utvikles raskt i årene framover. Andre toppledere i Statoil snakker om å bryte nye barrierer. Vind og bølgekraft Fra Hydro kommer vindkraft, bølgekraft, hydrogen og biodiesel når fusjonen er et faktum 3. kvartal I tillegg skal vi trekke veksler på kunnskapene og resultatene til hundrevis av kompetente forskere i Hydro og Statoil, understreker Serck-Hanssen. Hydro er en betydelig aktør på vindkraft i Norge med en potensiell portefølje på 4 TWh, delvis sammen med andre selskaper. Men hittil er bare et større vindkraftanlegg blitt realisert, Havøygavlen i Måsøy kommune. Hydro-ledelsen er misfornøyd

7 i og ny teknologi øve for Hydro-Statoil for å markere den nye satsingen på fornybar energi? med feed in-tariffene på 8 øre/ kwh for vindkraft fra statsselskapet Enova. Nye vindkraft-prosjekter er lagt på is inntil videre. Her bør staten ta noen grep som eier, forvalter og aktør på alle sider av bordet for å få situasjonen ut av dødvannet. Ledende på biodrivstoff Nye Statoil har ambisjoner om å være en ledende aktør på biodrivstoff i Norden. Vi har allerede et stort distribusjonsnett gjennom Statoil-stasjonene som kan brukes til biodrivstoff, sier Serck-Hanssen. Alt tyder på at dette markedet vil vokse raskt framover. Det viser utviklingen i Sverige den siste tiden. Statoil er kommet i gang med biodrivstoff i Sverige og Danmark, og Norge vil følge etter. Statoil er i tillegg en mellomstor aktør på pellets i Norden. Dette er også et marked i vekst, forteller hun. Hydro har satt i gang et samarbeidsprosjekt med Norske Skog med henblikk på produksjon av 2-generasjons biodiesel, en ny og mer miljøvennlig biodiesel der hele planten blir brukt. Prosjektet er i startfasen. CO2-håndtering viktig Serck-Hanssen mener at CO2- håndtering vil bli viktig framover, både som klimatiltak og forretningsområde av stor betydning. Statoil er en foregangsbedrift og storaktør på CO2-håndtering og CO2-fangst. Dette er et viktig satsingsområde, både kommersielt og forskningsmessig, bekrefter hun. Statoil har et bredt internasjonalt samarbeid på området, blant annet med EU og USA. CO2- gassen kan brukes som trykkstøtte for å øke utvinningen av olje, og CO2 kan lagres i geologiske formasjoner eller på land uten slike formål, legger hun til. CO2-reduserende tiltak Statoil satser også på CO2-reduserende tiltak innenfor CDM og JI, dvs. Kyoto-mekanismene Clean Development Mechanism og Joint Implementation. Vi jobber med å etablere avtaler med bl.a. Algerie, Iran, Kina, Mexico og Russland, og vi har undertegnet avtaler for Russland. Her er investeringer fra lokale partnere viktig, sier Serck- Hansen. CDM og JI sammen med kjøp og salg av kvoter forventes å bli et stort marked internasjonalt. Vi regner med at dette markedet vil vokse raskt de nærmeste årene i tråd med Kyoto-avtalens målsettinger, repliserer hun. Norge har allerede to store globale aktører på dette området. Den norske Veritas (DnV) er verdens største selskap på godkjenning (validering) og sertifisering av CDM-prosjekter. Point Carbon er størst på analyser, informasjon og rådgivning innefor det globale karbonmarkedet. Vekst for CHP Serck-Hanssen viser til at det vil skje veldig mye på energieffektivisering og CHP-anlegg (kogenanlegg) dvs. combined heat and power-anlegg, framover. Det viser bl.a. utspillene fra EU og IEA den siste tiden. For Statoil er dette et viktig utviklingsområde, og konsernet tilbyr i dag småskala CPH-anlegg i land som Tyskland, Storbritannia og Danmark. CPH-anleggene bruker olje og gass, og de produserer kilowatt strøm og kw varme. Fornybar energi kan også benyttes. Målgruppene er kontorbygg, skoler, sykehus, hoteller, gårdsbruk, boligblokker etc. Det er snakk om meget energieffektive løsninger. Vi har solgt flere hundre slike anlegg, men det er bare begynnelsen, påpeker hun. CPH-anleggene er modulbasert og kan seriekobles etter behov. De vil bidra til å styrke graden av selvforsyning for kraft og varme og samtidig avlaste strømnettet. Om noen år kan diesel og gass bli erstattet med alternative energikilder som drivstoff i CPH-anleggene, sier hun til slutt. 7

8 Hydrogen framtidens energibærer? Mye tyder på at hydrogen blir en viktig energibærer i framtiden. Vi jobber for å fremskaffe CO2- nøytral hydrogen. Både Statoil og Hydro produserer hydrogen i sine anlegg, sier Serck-Hanssen. Hydro har lang erfaring med hydrogen i sine prosesser, samt en del kommersielle produkter på området. Globalt kommer 90 prosent av hydrogenet fra gass. En viktig utfordring blir å fremstille hydrogen uten at det bidrar til drivhuseffekten. Vi har en rekke demonstrasjons -og forskningsprosjekter gående, og neste år vil hydrogenveien mellom Stavanger og Oslo åpnes. Den skal forlenges til kontinentet noen år seinere. I Trondheim får vi et hydrogenforskningssenter Hytrec basert på et samarbeid mellom Statoil, Statkraft og Det norske Veritas. Det har vi store forventninger til, sier Serck- Hansen til slutt. Blant fagfolk har hydrogen og brenselceller både tilhengere og motstandere. Hydrogen er framtiden, sier ofte tilhengerne og mener at hydrogen kan bidra til å skape et karbonfritt samfunn. Ja, hydrogen er framtiden, og slik vil det alltid være, sier skeptikerne. Reiser karbon-nøytralt Unge Statoil-ansatte viser veien på klimaområdet. De har gjennom tiltaket Energy etablert et system for karbonnøytrale reiser. Det innebærer at Statoil som første selskap i Norge kjøper CO2-kvoter når de ansatte reiser. Kostnad: 10 millioner kroner i året, betalt til Verdens karbonfornd, CDCF. Det omfatter også CO2-utslipp fra oppvarming og kjøling av Statoils bygninger. Ingen høy pris, med andre ord. Bølgekraft og vindkraft til havs Hydro har investert i flere nye prosjekter som vil få betydning for energisatsingen i det fusjonerte Hydro-Statoil. Hydro har blant annet investert i selskapet Ocean Power Delivery som skal bygge verdens første kommersielle bølgekraftverk utenfor kysten av Portugal. Hydro-ledelsen har også stor tro på forskningsprosjektet Hywind som er et nytt konsept for flytende vindmøller. De er basert på flytende konstruksjoner, slik man kjenner dem fra oljevirksomheten i Nordsjøen. Blir Hywind-prosjektet økonomisk interessant, kan det få stor betydning. Europa tørster etter mer fornybar energi, og Nordsjøen og norskekysten har noen av Europas beste vindressurser. Det hører med til historien at det er økende motstand mot nye vindkraftparker i flere kommuner langs norskekysten. 8 Volt 2/3-2007

9 Årets største møteplass for automatisering og elektronikk oktober Foto: Yara Industrial Electronics Exhibition October 2007 Norges Varemesse, Lillestrøm

10 Kraftkrisen i Midt-Norge Kommer ikke utenom Skal vi sikre kraftforsyningen i Midt-Norge kommer vi ikke utenom gasskraftverk, og de bør bygges i dag når behovet er her og så får co2 rensingen komme senere - mener stortingsrepresentant Børge Brende (H). Nestlederen i energiog miljøkomiteen anser også kabler og fornybar energi som betraktelig bedre løsninger enn Regjeringens alternativ med sterkt forurensende mobile gasskraftverk og skjemmende kraftlinjer gjennom storslåtte naturlandskap på Vestlandet. Terje Høiland Vi har mye vakker natur her i landet ikke minst på Vestlandet med sine fjorder og fjell. I økende grad opplever vi at turister fra andre land kommer hit til landet for å oppleve vår storslåtte natur. Vi kan neppe konkurrere med andre land verken hva gjelder prisnivå, historiske minnesmerker og bygninger eller soltimer. Men når det gjelder naturopplevelser og rekreasjon ligger vi i verdenstoppen. Vi må derfor ta vare på våre naturperler. Særlig har dette blitt aktualisert gjennom spørsmålet om kabling av den nye kraftlinjen fra Fardal i Sogn til Ørskog på Sunnmøre. En kraftlinje med mer enn 40 meter høye master gjennom noe av vår mest storslåtte natur har forståelig nok vakt reaksjoner, sier den tidligere miljøvernministeren og tilføyer: Stortingsrepresentant Børge Brende (H) ønsker andre energiløsninger enn skjemmende kraftledninger i Midt-Norge. Behovet for kraftlinjen skyldes først og fremst at det ikke er blitt bygget ut nok kraftproduksjon i Møre og Romsdal og i Trøndelag til å håndtere det økende kraftbehovet fra industrien i området de kommende årene. Høyres syn er at denne situasjonen burde bli løst gjennom økt kraftproduksjon i Midt-Norge. Det ville vært bedre økonomisk, og når man ser på konsekvensene i form av kraftlinjer gjennom vår fantastiske natur, så vil jeg også si at økt kraftproduksjon i Midt- Norge også hadde vært den beste miljøløsningen. Nei til økt produksjon Men dessverre har den rødgrønne regjeringen sagt nei til prosjekter som kunne gitt mer kraftproduksjon i Midt-Norge. Både ved å si nei til Statoils planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden med co2 rensing senere og ved å komme med en så dårlig støttepakke for fornybar elektrisitet at nesten alle planlagte vindkraftutbyggingene i Trøndelag og langs kysten av Møre stanser opp, sier Brende. Når lokal utbygging ikke iverksettes, planlegger selvsagt Statnett det er jobben deres isteden fremføring av store og nye kraftlinjer. Det er planlagt kraftlinjer gjennom verdifulle naturlandskap i hele landet. Utbygging av sentralnettet for elektrisitet kommer i konflikt med mange interesser langs Hardangerfjorden, på Sunnmøre, Agder og i Sogn og Fjordane, bl. Foto: Harald Pettersen, Statoil a i nærheten av Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som begge nylig ble innlemmet i FNs eksklusive verdensarvliste. Norges fjordlandskap har dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe som skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Turistnæringen, lokalbefolkningen, friluftsutøvere, hytteeiere og naturvernere er imot. Bedre med kabel Det er riktig at det vil koste mer å legge disse linjene i kabel. Men vakker natur har faktisk også en verdi. Miljøinngrep har sin pris. Og det kan av og til koste noe å ta vare på vakker og uberørt natur. Det vet alle som har fått sin eiendom vernet. Men hvorfor skal bare berørte private grunneiere betale prisen for uberørt 10 Volt 2/3-2007

11 gasskraftverk selvsagt vært en mulighet for Regjeringen, som nå har 20 milliarder kroner ekstra til disposisjon hvert år på grunn av avkastningen på petroleumsfondet, å ha brukt disse pengene til fornuftige investeringer for å hindre unødvendige naturinngrep, hvis det hadde vært å foretrekke. I praksis vil nok også den økte nettleien eller bevilgningene fra Regjeringen bli mindre, da ekstrakostnadene ved kabel vil bli et spleiselag med industrien, påpeker Brende. Fornybar energi? Hvis man i Midt-Norge eller på Vestlandet kunne fått i gang den lokale energiproduksjonen, ny fornybar energi, hadde man selvsagt ikke hatt det samme presserende behovet for disse overføringslinjene. Men det virker jo ikke som det skjer noe på dette området. Nå skal vi forhåpentligvis inngå et klimaforlik, og et ufravikelig krav fra Høyres side vil være at vi må presse frem støtteordninger for ny fornybar energi som gjør at det blir utløst. Det vil, hvis vi lykkes med å presse Regjeringen til å innføre noe som er tilsvarende bra som grønne sertifikater ville vært, gi støtte til utløsning av fornybar energi, slik at det kan ta litt av presset bort fra disse ledningene. natur? Hvis vi virkelig mener noe med å ta vare på vakker natur bør også storsamfunnet betale hva det koster. Så langt har fokuset fra myndighetenes side vært knyttet til kostnadene ved å kable, enten legge sjøkabel eller annen kabling. Men man burde også fokusere på nytten av å unngå landskapsinngrep ved å legge kablene i sjøen og i bakken, og ikke bare på kostnadene. Selv om det er dyrere å kable enn å legge en linje i luftspenn, så koster det lite for storsamfunnet sammenlignet med verdien av å ta vare på vakker og uberørt natur for kommende generasjoner, understreker Brende. Han viser til at førsteamanuensis Ståle Navrud ved avdeling for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, med samfunnsøkonomi som spesialfelt, har gjort beregninger som viser at hver husstand i Norge vil måtte betale mellom 25 og 40 kroner pr. år i økt nettleie for å legge kabel og dermed bevare det verdifulle landskapet i Hardanger. - Alternativt kunne det jo Gasskraft nødvendig Skal vi sikre kraftforsyningen i Midt-Norge kommer vi nok uansett ikke utenom gasskraftverk. Vi har tre gode gasskraftverkprosjekter i regionen: Industrikraft Midt-Norge sitt prosjekt på Skogn, Statoil sitt prosjekt på Tjeldbergodden og Industrikraft Møre sitt prosjekt på Fræna. Høyre mener at alle tre er gode prosjekter også uten CO2- håndtering fra dag en. Det bør være mulig å kunne bygge gasskraftverkene i dag når behovet er her og investere i CO2- håndtering senere Det alternativet Regjeringen legger opp til, med sterkt forurensende mobile gasskraftverk og skjemmende kraftlinjer gjennom storslåtte naturlandskap på Vestlandet er definitivt den dårligste løsningen både for energi og miljø, fastslår Brende. 11

12 Energibunt med glede Smilet smitter til muntert glimt i øyet før Greta Bangsund lener seg frem og sier at det bare er å legge på en krone. Så snakker hun som fossene hun liker at vi tapper ren energi fra. Selv har hun glede som drivkraft, glede over jobben og menneskene hun møter i den. Vet du ikke hvem Greta Bangsund er, har du neppe hatt noe med energibransjen å gjøre. For der kjenner alle Greta. Og Greta kjenner alle. Som prosjektleder for kurs og konferanser i EBL Kompetanse får hun venner i alle lag, fra montører til direktører. Det sies at ingen andre i bransjen har så stort kontaktnett som meg. Men så har jeg jo også holdt på en stund med dette. Over 30 år. Er godt voksen som du skjønner! Over 60, utbryter den kompetente damen nesten forskrekket og forteller at hun etter sigende har et større tempo enn de fleste i sin alder. Kanskje fordi hun henter energi på daglige morgenturer og får god kraft fra givende møter med mennesker hun blir kjent med og glad i. Og når hun reiser rundt for å forberede og arrangere kurs og konferanser, er det slett ikke noe hinder å være sosial, utadvendt, sprudlende blid. Og talefør! Men de som kjenner Greta godt, vet å fortelle at hun også kan være riktig så bestemt og tøff når det gjelder. En nødvendig egenskap når hun skal selge inn jobber og få de involverte til å arbeide og samarbeide slik hun forventer. Kvinnenettverk Prosjektlederen nøler ikke lenge med å vise at det ikke er noe i veien med snakketøyet. Vi trenger ikke legge på en eneste krone før hun peker på en brosjyre om kvinnenettverkskonferansen med bilde av kronprinsesse Mette- Marit og skravler fossende om at egentlig skulle Helga Pedersen åpnet konferansen, men måtte trekke seg. Og så spurte hun Petter Stordalen som også takket nei på grunn av styremøte, og hva skulle hun gjøre da? Ja, også er jeg jo litt sånn gær n av meg, og i og med at vi hadde klima, lederskap og etikk som tema, så tenkte jeg at kronprinsparet er jo interessert i miljø og klima og hvorfor ikke ringe Slottet. Og da fikk jeg vite at det var dårlig timet, for Slottet planlegger jo gjerne et halvt år og ett år i forkant, og da var det halvannen måned til vi skulle ha konferansen. Men send noe info, så får du svar om en uke, sa de. Og det fikk jeg. Om at Mette-Marit ikke kunne åpne konferansen fordi da måtte hun i følge etikette gå med en gang og det ville hun ikke, fordi hun syntes at programmet var så interessant! Og sånn ble det. Tenk deg oppstandelsen her på huset, da jeg fortalte at jeg hadde fått med Mette-Marit på konferansen, sier Greta begeistret. Her på huset er i Sørkedalsveien 10 på Majorstua, et lite steinkast fra Colosseum kino. Der holder datteren til, som hun sier: EBL Kompetanse. Neste år flytter hun inn i NHO sammen med moren, EBL (Energibedriftenes landsforening). Kraft- og elverksbransjens interesseorganisasjon har skiftet navn flere ganger i løpet av Gretas fartstid, men det har ikke påvirket jobben hennes. Og nå vil den energiske damen gjerne sprudle videre i vei om vellykket kvinnenettverkskonferanse: Jeg tok initiativ til å starte denne konferansen for fire år siden fordi jeg følte at det var behov for å synliggjøre kvinnene i bransjen og få dem opp og frem. Tankegangen nå var at det er en rød tråd mellom temaene. Det er en klar forbindelse mellom klima og moral og etikk, men det hjelper ikke med noe av dette hvis man ikke har et godt lederskap. Første dag hadde vi en introduksjon ved Alvhild Hedstein i Lavutslipputvalget. Hun beskrev klimakartet på en kjempefin måte og ble fint fulgt opp av Grete Hovelsrud fra Cicero. Så snakket Elin Lerum Boasson fra Fridtjof Nansens Institutt om hvordan EU påvirker norsk energipolitikk, og kom med en direkte oppfordring til Mette-Marit som satt i salen: Hvorfor oppretter ikke kronprinsparet en miljøvernpris som står i deres navn. Og Mette-Marit sa etterpå at hun syntes de var en god ide som hun skulle ta med hjem til kronprinsen. Engasjert Mette-Marit Pressen fokuserte på mote, hva hun hadde på seg, men burde heller skrevet om hvor engasjert hun var. Mette-Marit var virkelig interessert. Hun noterte flittig og kommenterte underveis, sier Greta og hopper elegant over til tema lederskap med et begeistret lite rop: Ja! Grete Faremo!. Hun har fulgt bransjen nøye, vært olje- og energiminister og styreleder i Statnett, så hun vet hva hun snakker om. Jeg tror aldri jeg har hørt henne bedre, og det sa jeg til henne etterpå. Så hadde vi en flott avslutning første dag. Carl Størmer holdt først foredrag om nettverk og teambygging i USA før han trommet sammen et jazzensemble og underholdt i halvannen time. Fantastisk! jubler Greta og nevner i fleng fra etikk-tema andre dag: spennende foredrag om global korrupsjon ved Tina Søreide fra Chr. Michelsens Institutt, Sven Mollekleiv, Veritas om nye varslingsregler og en opplagt Marit Breivik om beslutningsdyktige team på håndballbanen. Prosjektleder Bangsund trekker pusten, lener seg litt tilbake og hever øyenbrynene spørrende. Smiler igjen, og blir plutselig helt stille. Taleflommen stanser. Hun sier ikke et ord. Men det går ikke mange sekunder før den taleføre damen er i gang igjen. Ivrig gestikulerende, snakkesalig selvgående: Urettferdig omdømme Ja! Vi hadde jo et interessant 12 Volt 2/3-2007

13 som drivkraft Gylling Teknikk AS arbeider i dag med tre hovedsegmenter: Batterier til industri, nødlys, Forsvaret og start av kjøretøy. Elektromekanikk til grossister og industribedrifter. Sol- og vindenergi, komplette systemer leveres fra vårt eget datterselskap SUNWIND. innspill fra Kristian Pladsen i EBL om bransjens omdømme. Ikke sant, når det blir dyr strøm, så får vi dårlig omdømme og blir veldig utsatt, og det er veldig urettferdig, sier Greta og understreker at dette er hennes personlige mening. Når prisen blir høy, tjener kraft- og elverkene mye penger. Men de er jo 85 prosent kommunalt, interkommunalt eller statlig eiet. Det vil si at de pengene som tjenes inn stort sett går tilbake til samfunnet. Jeg mener, hvis en Røkke eller en Hagen tjener penger, er det greit. Men når kraftbransjen tjener penger er det ikke greit, fordi mor fryser. Det er veldig sårbart. Jeg synes det er urettferdig, for pengene forsvinner ikke ut til noen som bare blir enda rikere. Og politikerne kunne gjort noe med det hvis de ville. Men de vil jo ha inntekten. Det sies at det er et fritt marked, men det er ikke helt riktig. NVE regulerer og Stortinget bestemmer. Det er politikerstyrt, fastslår hun. Ren energi Greta Bangsund er stolt av jobben sin og bransjen hun representerer. Hun kan snakke seg lenge og varm om ren energi. Vi bruker ingenting om igjen og om igjen, pleier jeg å si. Ikke sant, vi kjører dette vannet gjennom turbinen. Det går inn kaldt og kommer ut akkurat som det kom inn, og vi bruker ingenting på veien, vi bare lager strøm av det. Så det er jo en flott bransje, en ren bransje. Og kanskje den reneste energien vi klarer å lage. Og jeg føler at jeg er med i en veldig samfunnsnyttig bransje også. Vi hører at Norge stopper uten lastebiler. Jeg pleier å si at Norge stopper hvis vi drar ut kontakten. Strøm er vi helt avhengig av, sier Greta og fosser videre om kvoter og utslipp og at oljen i Nordsjøen forurenser mye, at vindmøller trenger strøm for å ha jevn drift, at gasskraftverk gir utslipp og at pelleter ikke er så rene som det påstås når man tenker på hele prosessen med maskinhogst, frakt, lagring og tilberedning. - De kommer ikke akkurat fiks ferdig hjem til deg. Men det gjør jo strømmen, da! Det er en fryd å høre på engasjementet hennes, hun stiller seg ikke likegyldig til noe eller noen og i hvert fall ikke til mennesker hun møter land og strand rundt på kurs og konferanser. Foruten Kvinnenettverkskonferansen har hun tidligere i år arrangert HR-konferanse, Vinterkonferanse og Produksjonsteknisk konferanse (PTK). Godt hjerte til PTK PTK har jeg et spesielt god hjerte til. Der møtes gutta fra Kraftverkene og dammene og ser dette som et godt faglig sosialt samlingspunkt årlig. Mange små og store utstillere har fulgt oss i alle år, og vi får en fin ramme til gjensidig nytte og glede. Jeg har inntrykk av at alle setter stor pris på den sosiale delen. Vi har to kvelder med festlig lag og god mat. Gutta fra anleggene kan prate fag hele natten og blir gjerne spandert på av representanter fra selskapene som stiller ut. Jeg føler at jeg har fått et godt og personlig forhold til alle, og det er en god følelse å ta med seg fra år til år, sier Greta som er mye på reisefot i jobben. Jeg har reist veldig mye og vært i alle byer i Norge. Nei, nå juger jeg. Jeg har ikke vært i Narvik, men en jeg kjenner fra Narvik sier at jeg ikke har gått glipp av Nå leverer Gylling ORBIS i Norge! Digitale koblingsur Mekaniske koblingsur Astronomiske koblingsur Fotocellebrytere Bevegelsesmeldere så mye! Og så har jeg har vært på alle kraftverkene og dammene, da, sier Greta. Kjører motorbåt Men selve sommerferien er hellig og helt fri for flyplasser og hoteller. Da henter energibunten frem en annen og mer tilbaketrukket side. Du vil kanskje ikke tro det. Men privat kan jeg være ganske sjenert og ha behov for en motvekt til det utadvendte og sosiale jeg får i jobben. Min mann som jeg har levd med i 33 år, er veldig rolig. Han har reist fra seg etter å ha seilt som chief på syv hav i 25 år! Så den eneste form for reise vi tar er i egen båt langs kysten. Og her er det ikke snakk om noen seilbåt. VI kjører båt. Når mannen min har jobbet så lenge som maskinist, må han høre at det durer skikkelig under dekk. Det holder liksom ikke med litt skvalping! Så vi har kost oss i en 32 fots motorbåt i sommer, sier Greta, med et strålende smil. Hvis du har hørt klokkeklare soprantoner blande seg med måkeskrik på fjorden, kan det ha vært henne. For Greta har sunget opera i flere år og fryder seg i hele kroppen når hun hever stemmen litt bare for seg selv og mannen sin. Men hun møter alltid kjentfolk på sine båtferder. Og når noen veiver blidt vinkende med hånden, vet hun at sannsynligheten er svært så stor for at vedkommende har et eller annet med kraftbransjen å gjøre. For der kjenner alle Greta. Og Greta kjenner alle. Trappereleér Termostater Plug-in ur Timetellere Nivåkontroll Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud Tlf Fax gylling@gylling.no Gylling garanterer kvaliteten Kontakt din lokale grossist! Deadline AS 8/07 13

14 PA-messen 2007 Søkelys på gasskraft Arrangørene av PA-2007 forventer stor interesse for et variert og høyaktuelt seminarprogram og tror spesielt mange vil finne veien til åpningsseminaret Gasskraft i Norge. Messen arrangeres oktober i Norges Varemesse på Lillestrøm. Konferansekomiteens intensjon har vært å sette sammen et så faglig interessant program at det lokker flere besøkende til messen. Vi åpner med et veldig aktuelt seminar som jeg regner med at mange vil interessere seg for. Gasskraft fremheves jo som en teknologi som kan bidra til å dekke underbalansen i vannkraften. Vi har hentet inn tungvektere på foredragssiden, og det handler om alt fra bygging av gasskraftverk på Kårstø til hvordan teknologien virker og utfordringene i forhold til CO2 og renseteknologi, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i Norsk Forening for Automatisering. (NFA). Kompetanse Han er medlem av konferansekomiteen og veldig glad for å ha sikret seg sentrale personer med høy kompetanse: informasjonsdirektør Geir Fugleseth i Naturkraft, seniorspesialist Simen Elvestad i Statkraft og administrerende direktør Bjørn- Erik Haugan i Gassnova. Kompetanse er forøvrig stikkord også når det gjelder tema, Vi vet jo at industrien sliter med å få kompetent teknisk personell. Vi er avhengig av kompetanse for å få den veksten vi legger opp til, sier Ekornsæter som har fått med seg tungvektere på dette feltet også: Hugo Parr, ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft og dekanus Arne Sølvberg fra NTNU. Mangfold og kvalitet Temaene ellers i seminarprogrammet forsterker inntrykket av mangfold og kvalitet: Måling og instrumentering, Styring, regulering og produksjonskontroll og Overvåking og kvalitetskontroll. Et av de sentrale spørsmålene er hvordan norsk industri kan styrkes gjennom automatisering. Vi jobber mye med dette i NFA, om hvordan vi skal bli enda bedre, sier Ekornsæter og viser ellers til spennende foredrag som Feltbuss - Snøhvit fra Power Point til praksis og Store gevinster ved bruk av 2D og 3D robot vision. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon , e-post: tove.lisbeth@mice. no eller se Vi har hentet inn tungvektere på foredragssiden, og det handler om alt fra bygging av gasskraftverk på Kårstø til hvordan teknologien virker og utfordringene i forhold til CO2 og renseteknologi, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i Norsk Forening for Automatisering. (NFA). PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon , e-post tor@e07.no eller se Utstillere om PA-2007: Bransjens viktigste messe PA-messen har hatt en positiv utvikling, har livets rett og er den viktigste for bransjen. Det er blant svarene sentrale aktører gir på spørsmål om messens betydning. Årets arrangement er det femte i rekken og foregår oktober i Norges Varemesse på Lillestrøm PA-messen er veldig viktig. Etter mitt skjønn er det den mest betydningsfulle i vår bransje, sier teknisk sjef Pål Kvam i Hyptech, Norges største leverandør av nivåinstrumentering. Messen er jo et forum kun for oss, der prosessindustrien og de mest interessante leverandørene samles. Vi har hatt gode erfaringer tidligere og fått nye kundekontakter. Det er viktig både for oss og kundene at det er en effektiv messe med mindre fagfelt, der man ikke trenger å gå seg vill blant lampekupler og trafokiosker... Dermed kan du gjøre kortere besøk som kunde. Tid er penger! sier Kvam og tilføyer 14 Volt 2/ at han ønsker messen et godt liv fremover. Gode erfaringer Det gjør daglig leder Magne Bjerva i Matek-Samson Regulering også Vi har deltatt på messen flere ganger og har gode erfaringer. Man har jo andre messetilbud, men som spesialmesse innen prosess og automasjon, er PA den mest aktuelle både for utstillere og brukersiden. Det er viktig for oss å pleie kontakt med kundene, vise frem nyheter og henvise til medarbeidere med spesialkompetanse fra fabrikken. Vårt segment er prosessventiler, men i samtale med kunder kan vi også anbefale andre på messen, for eksempel når det gjelder temperatur, flow og trykk, sier Bjerva. Han gleder seg over at det er en god utvikling i bransjen i Norge med nye typer prosjekter og fabrikker som bygges opp, men understreker at det er viktig å vedlikeholde og ivareta eksisterende segment også. Henning Grorud, daglig leder i Phoenix Contact synes messen har utviklet seg positivt. Jeg synes absolutt at messen har livets rett. Den ivaretar automasjonsdelen vi savner fra Eliaden og arrangeres nå på et bedre tidspunkt. Vi føler at vi treffer markedet godt og bruker messen til å snakke med nye og eksisterende kunder, sier han og tilføyer at det skal vises frem spennende nyheter blant annet i form av redudante løsninger innen industriell kommunikasjon. Positivt med e07 Han har fått med seg nyheten om at PA 2007 arrangeres parallelt med elektronikkmessen e07, i tilstøtende hall, og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk Det er positivt for oss og kan gi synergieffekter. Vi har produkter også mot den produserende elektronikkbransjen og lurte på om vi skulle være på plass i begge haller. Vi valgte å ikke gjøre det i år, men det er utvilsomt interessant for oss at messene arrangeres samtidig. Vi har flere kunder som er interessert i hva som foregår i begge hallene, sier Grorud. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon , e-post: tove.lisbeth@mice. no eller se PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon , e-post tor@e07.no eller se

15 e07 og PA-2007 Fra forlovelse til ekteskap En forlovelse som kan utvikle seg til ekteskap! utbryter Tor Bergersen, leder av hovedkomiteen for e07 entusiastisk. Han ser for seg gode synergieffekter, høyere besøkstall og tettere samarbeide på arrangementssiden når PA 2007 og e07 foregår samtidig i Norges Varemesse på Lillestrøm oktober. Vi har lenge hatt tanker om å arrangere den industrielle elektronikkmessen e07 sammen med PA-messen. Og i år lot det seg gjøre, i tilstøtende haller i Norges Varemesse. Allerede nå merker vi fordelene med forlovelsen i form av et større apparat på arrangementssiden. Begge hovedkomitéene ser positivt på samarbeidet, at det i realiteten blir én arrangør i stedet for to. På den måten får vi blant annet fordeler i form av felles annonsering og besøkerkampanjer, der det inviteres til årets største møteplass for automatisering og elektronikk, fastslår Bergersen. I fremtiden ser han for seg at de to messene spleises sammen i et ekteskap og at det blir nærmere 300 utstillere til sammen. Det dreier seg jo om to relativt små nisjemesser. Men bransjene er nærliggende, og vi føler ikke at vi tråkker hverandre på tærne. Det er naturlig for besøkende å gå innom begge hallene. Og det faktum at flere av årets utstillere har hatt vanskeligheter med å bestemme seg for hvilken hall de skal velge, bekrefter at det er et stort potensial her. Ved å slå sammen messene vil vi oppnå fordeler både for utstillere og besøkende, sier Bergersen og opplyser at messene har felles kompetansetorg. Høyskoler, utstillere og organisasjoner er samlet på et felles torg. Her presenteres teknisk utdanning, videreutdanning, karrieremuligheter og rekruttering med representanter fra begge bransjer. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon , e-post: tove.lisbeth@ mice.no eller se PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon På den måten får vi blant annet fordeler i form av felles annonsering og besøkerkampanjer, der det inviteres til årets største møteplass for automatisering og elektronikk, fastslår Bergersen. 55, e-post tor@e07.no eller se Nedbyggingsløsning er på veg! Møre Trafo AS, Aursneset, 6230 SYKKYLVEN. Telefon: Telefax: more.trafo@moretrafo.no Nedbyggindsannonse.indd :10:38 15

16 Melbye gruppen 100 år Sikter mot 1 milliard i omsetning i 2010 Fra en beskjeden start med et agentur for blikkemballasje, el-verksmateriell og elektrisk isolasjonsmateriale, har tre generasjoner Melbye eiet og ledet en bedrift som i dag fremstår som en stor og fremtidsrettet virksomhet. Det er et stort spenn fra datidens blikkemballasje og elektrisk utstyr til dagens bedrifter innen telekommunikasjon, energiforsyning og entreprenørvirksomhet. Et fremtredende trekk i Melbyes historie har vært evnen til å drive en virksomhet i takt med skiftende tider og utviklingen i samfunnet. Gruppen omfatter i dag hovedsakelig to operative selskaper; Melbye Skandinavia AS og Betonmast AS. Melbye Skandinavia er et markedsføringsog salgsselskap som leverer produkt- og systemløsninger for bygging av infrastruktur innen området energiforsyning og telekommunikasjon. Betonmast er et entreprenørselskap med tre virksomhetsområder; bygg, anlegg og bane. Melbye Gruppen hadde i 2006 en kraftig vekst med en total omsetning på 509 mill kroner og totalt 185 ansatte. Utsiktene for gruppen er gode. Hovedvirksomhetene venter fortsatt kraftig vekst og har som mål å passere 1 milliard kroner i omsetning innen Sterk vekst Bygget på lange tradisjoner er Melbye Skandinavia i dag en betydelig aktør innen energi og telekommunikasjon Norge og Sverige, for telekommunikasjon også i Danmark. Innen energi leverer selskapet linjemateriell og kabeltilbehør. For første gang oppnådde selskapet i fjor salg av 100 km høyspentlinjer. Utbyggingen av bredbåndsnettet er i sterk vekst i hele Skandinavia. Selskapet satser her på fiberteknologi som løsning. Selskapet mener dette er den beste løsningen som på sikt sikrer kundene den maksimale kapasitet i fastnettet. I 2006 solgte gruppen over 4 millioner meter tuber(rør) som forberedelse til blåsing av fiber. Selskapet leverer også brønnog kanalløsninger ved bygging av signalanlegg og telenett. Selskapet har 50 ansatte og en omsetning i 2006 på 172 mill. kroner. Store kontrakter Betonmast har også i 2006 hatt en kraftig vekst og har i løpet av året oppnådd en rekke betydelige kontrakter. Innen anleggsvirksomheten har de største prosjektene vært en parsell på den nye E-16 i Bærum og Granfoss bru på Lysaker. På byggsiden er selskapet i gang med betydelig ombygging og rehabilitering på det gamle Rikshospitalet i Oslo. Innen området bane har ombygging av jernbanespor og signalanlegg i forbindelse med Bjørvika prosjektet vært det største oppdraget. Betonmast hadde i 2006 en omsetning på 334 mill. kroner og har 132 ansatte. Melbye-slekten har drevet firma i 100 år og rundet i fjor 500 millioner kroner i omsetning. I midten sitter styreleder Hans Melbye omkranset av sin familie. Utfordringer Noen av de største utfordringene i årene fremover vil være energidistribusjon og kommunikasjonsutbygging. På begge disse områdene har Melbye gruppen sterke selskaper som ønsker å være med i utviklingen gjennom leveranser av utstyr, materiell, kompetanse og tjenester Volt 2/3-2007

17 GENERATORREVISJONER Vedlikehold av generatorer er et viktig og interessant tema for kraftverkseiere. Når skal det gjøres, hvordan skal det gjøres, hvor lang tid tar det og hvor mye koster det. Dette er spørsmålsstillinger vi i SES AS arbeider med daglig. Våre erfaringer er lett tilgjengelig for deg som kraftverkseier/drifter. Vi har bygget opp en bedrift som er tilpasset det Norske markedets behov for langsiktige leveranser og hasteoppdrag. SES AS Har en meget fleksibel montørstab bestående av mekanikere og generatorviklere. SES AS er godkjent opplæringsbedrift for generatorviklere. Vår viklingsfabrikk i Sarpsborg gir oss denne unike muligheten til å utdanne nye viklere for fremtiden. Det er verdifull videreføring av en viktig kompetanse for det Norske generatormarkedet. Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation Postboks Sarpsborg Ved Havari / 24t SERVICE ring. Sverre Solheim Jon Thorbjørnsen

18 Har spart 1 TWh i Oslo Enøk-suksess i Oslo Oslo har spart en milliard kilowattimer (1 TWh) siden Enøkfondet ble etablert i Mer enn enøktiltak har fått økonomisk støtte, og rundt 20 prosent av Oslos boliger og bygninger har gjennomført enøktiltak. 1 TWh tilsvarer årsforbruket i eneboliger med et snittforbruk på kwh/år. I Oslo bruker en husholdning kwh/år i gjennomsnitt. Når vil andre kommuner følge Oslos eksempel? Oddvar Lind Vi er godt fornøyd med resultatene og responsen fra enøk-kundene, sier direktør Erik Hauge i Enøketaten i Oslo kommune når vi møtes til en samtale på hans kontor et steinkast fra rådhuset i Oslo. Hauge er jurist av utdannelse og har vært enøk-sjef i kommunen i 10 år, en jobb han trives godt med. -Vi synes dette er et meningsfylt og viktig arbeid. Enøkstøtten går til en lang rekke tiltak og kunder. Det gjelder alt fra vanlige boligeiere som får støtte til innkjøp av f.eks nye vedovner, etterisolering og pelletskaminer, til større selskap og byggeiere som får støtte til varmepumper og biobrenselanlegg, forteller Hauge. Enøkstøtten utgjør inntil 20 prosent av kostnadene i prosjektene, påpeker han. Hvilke enøktiltak er mest lønnsomme? Det er ingen tvil om at store enøktiltak er mest lønnsomme. De gir den største innsparingen i antall kilowattimer pr. investert krone, inkludert Enøkstøtten. Vi har bl.a. gitt støtte til det store varmepumpeanlegget i Nydalen i Oslo, der den årlige besparelsen er beregnet til 11 GWh i forhold til en løsning med oljekjeler, elkjeler og tradisjonelle kjøleløsninger. Varmepumpene brukes til oppvarming og kjøling av flere nye bygninger i Nydalen, Oslos største byggeprosjekt de siste årene, og de bidrar til å halvere de årlige energiutgiftene for eiendomsselskapet Avantor. Vi ga 5,5 millioner kroner i støtte til dette prosjektet som vi fordelte over tre år på våre budsjetter. Også Enova støttet prosjektet. I tillegg har Viken fjernvarme har 18 Volt 2/ fått mye penger fra enøkfondet, bl.a. 8 millioner kroner til et stort biobrenselanlegg og 10 millioner kroner til Norges største kloakkvarmepumpe på Skøyen i Oslo. Mange små enøktiltak får også støtte? Ja, de fleste som søker om enøkstøtte, er vanlige boligeiere og folk som bor i leiligheter. Det er slått fast i Enøkfondets statutter at disse kundene har rett til å søke om enøkstøtte og eventuelt få innvilget støtte, selv om støtten gir færre sparte kilowattimer enn store enøkprosjekter. Vanlige boligeiere søker om støtte til bl.a. etterisolering av hus, innkjøp av pelletskaminer, systemer for strømstyring, solvarmeanlegg, varmepumper og nye vedovner. I år har nesten 2000 personer søkt om støtte til luft til luftvarmepumper og utskifting av gamle vedovner. Økte strømpriser fører som regel til økt interesse for enøktiltak. Med dagens strømpriser kan en luft til luftvarmepumpe være nedbetalt på rundt fire år i en vanlig enebolig med en støtte på kroner fra enøkfondet. Hvordan skal man søke om støtte? I dag er det enkelt. Det er bare å fylle ut et søknadsskjema som ligger på internett. De aller fleste gjør det, kanskje 90 prosent. Men det er viktig å understreke at søkerne må få tilsagn om enøkstøtte før de setter i gang enøktiltakene og gjør sine innkjøp. Hvis ikke denne prosedyren blir fulgt, gir vi ikke økonomisk støtte. I dag er det slik at svært mange av dem som søker om enøkstøtte, får penger fra fondet. Det er en Det burde være mulig å etablere enøk-fond etter Oslo-modellen flere steder i landet, sier Erik Hauge som er direk god balanse mellom antall søkere og de midlene vi har til rådighet. Søknadene blir behandlet av en konsulentbedrift som arbeider for oss. Ca 80 prosent av enøkprosjektene blir realisert. Vi driver en løpende informasjonsvirksomhet om enøkfondet rettet mot boligeiere og bedrifter i Oslo og har en gratis rådgivningstjeneste på vår enøktelefon Enøkstøtten har også en miljødimensjon? Helt klart. Det gjelder både nasjonalt og lokalt. Når vi reduserer strømforbruket i Norge, vil importen av kullkraft bli mindre. Lokalt gir det miljøfordeler når vi f.eks skifter ut gamle vedovner med nye rentbrennende ovner og erstatter oljekjeler med biobrenselanlegg. La meg bare nevne et eksempel. Ved Sogn videregående skole ga vi støtte til et biobrenselanlegg som reduserte utslippene av olje med liter pr. år. Her brukes det biobriketter laget av høvelflis fra trevirke som kommer fra Nordmarka. Biobrenselanlegget har etterbrenningskammer og dobbel rensing

19 tør i Enøkbedriften i Oslo kommune (foto: Oddvar Lind) av avgassene, slik at utslippene er minimale. Hvor mye penger er brukt til enøktiltak hittil? I perioden ble det avsatt 1 øre per solgt kwh fra Oslo Lysverker til et enøkfond. I 1991 ble Oslo Lysverker omdannet til Oslo Energi AS. Fondet var da på ca 600 mill kroner. Det er avkastningen fra enøkfondet som brukes til enøkstøtte. Avkastningen varierer med rentenivået. De siste årene har vi gitt ca. 30 mill kroner i enøktilskudd hvert år. Enøkstøtten ligger i snitt på ca kroner til vanlige boligeiere. Det er kanskje ikke så mye penger, men det bidrar til å utløse mange gode enøktiltak. Dermed er hensikten oppnådd. Politikerne bak enøkfondet i Oslo var framsynte? Ja, både politikerne i kommunen og styret i everket var framsynte. Tidligere medlem av kommunestyret i Oslo og styret i Oslo Energi, Erik Tandberg, ivret sterkt for enøkfondet. Husk at fondet ble etablert før Norge hadde underskudd på kraft. Tanken var at vi ikke skal sløse med strømmen og at kommunen skal støtte fornuftige enøk og miljøtiltak. Det har gitt resultater. Med et større enøkfond kunne selvsagt resultatene ha blitt enda bedre. Det er fortsatt et stort enøkpotensial i Oslo. Enøkfondet består av strømkundenes egne penger. Kjenner du til andre kommuner i Norge som har etablert enøkfond? Nei, jeg tror ikke andre kommuner har noe slikt fond. Vi har fått noen telefoner fra enkelte kommuner som spør om erfaringene i Oslo. Men jeg har ikke hørt om kommuner som har fulgt vår modell for enøkvirksomhet. Det kan kanskje være en utfordring framover. Med lokale enøkfond kan man drive lokale enøktiltak. Det vil ikke konkurrere med Enova som i hovedsak gir støtte til større enøktiltak. De fleste kraftverk i Norge er jo offentlig eid, så det burde være mulig å etablere enøkfond flere steder i landet, oppfordrer Hauge til slutt. 19

20 Vil gi finske Vaasa Engineerin På et lite kontor i Asker sitter Børre Helgesen og legger store planer for å gi finske Vaasa Engineering vekst i Norge. Målsetningen er å tidoble omsetningen fra dagens 7-8 millioner til millioner kroner innen 6 år Det er en realistisk målsetning og en spennende utfordring, sier den erfarne sivilingeniøren som ble Vaasas mann i Norge ved årsskiftet. Nå er han i full gang med å forhandle frem de første kontraktene for det nyopprettede firmaet han er medeier i: Vaasa Engineering AS. Moderselskapet Vaasa Engineering OY har jobbet mot det norske markedet i flere år, men ønsker nå en mer målrettet satsning ved å styre salg og markedsføring, prosjektledelse, montasje og idriftsettelse fra Norge. Satsningsområdene er vannkraft, vindkraft, transmisjon og distribusjon, bioenergi og prosessindustri. Vannkraftverk Nå jobber jeg i første omgang opp mot vannkraftverk, som jeg har mest erfaring med, sier Helgesen og forteller at Vaasa Engineering allerede er involvert både i rehabilitering av gamle kraftverk og i bygging av nye, blant annet har de bygget Grunnåi kraftverk ved Seljord i Telemark i samarbeide med Veidekke (16,9 MW). Sammen med ScanWind er Vaasa også med i bygging av vindparken Hundhammerfjellet nord for Trondheim som vil bestå av 15 vindturbiner og ha en total effekt på 45 MW. Vi leverer jo ikke selve møllene, men distribusjonsanlegg med transformatorer, frekvensomformere, mellomspennings koblingsanlegg og vernsystemer, forklarer Helgesen som ser for seg at Vaasa også kommer til å bidra innen biokraft i Norge. Han viser til at selskapet har et tett samarbeide med Wärtsilä Biopower Oy og har biokraftprosjekter blant annet i Finland, Sverige, Tyskland og Belgia. Vi leverer det elektriske som tross alt bare er en liten del i forhold til alt det mekaniske / bygningsmessige i et biokraftverk. Wärtsilä er leverandør av selve brenneren og er store på den delen. Det forhandles nå om et samarbeide for å satse i Norge, sier Helgesen entusiastisk. Fordelingsanlegg Fordelingsanlegg har hele tiden vært en hovedsatsning for Vaasa Engineering. Selskapet har opparbeidet stor kompetanse på produksjon av komplette tavlesystem for lavspent og mellomspenning (koblinganlegg) og betegner det som en markedsåpner i Norge da fordelingsanlegg (VEKE MV switchgears og VEDA 5000 ) ble levert til Norske Skogs anlegg ved Saugbruksforeningen i Halden i fjor. Vannkraft er basisen vår, men vi kommer også til å arbeide mot tungindustrien i Norge. Det er for eksempel stort behov for kraft i prosessene innen papirindustri og kjemisk industri, fastslår Helgesen som har fulgt med på utviklingen i Vaasa i mange år før han selv ble en del av selskapet. I 1987 bestemte svenske ASEA (senere ABB) seg for å kjøpe Strömberg OY. 30 av de ansatte gikk ut fordi de ønsket å være selvstendige og å fortsette å bruke det amerikanske PLS systemet; Alan Bradly. De dannet selskapet: Vaasa Engineering OY (1988). Nå har selskapet vokst fra 30 til 260 medarbeidere, sier Helgesen. Siste årsrapport fra Vaasa Engineering Group viser at det har vært en god vekst i selskapet, som er involvert i virksomheter over hele verden og i fjor omsatte for 51 millioner Euro. Solid erfaring Børre Helgesen startet sin karriere i NEBB i 1985 og jobbet med utvikling av elektroniske turbinregulator; som blant annet medførte konstruksjon, prosjektledelse, testing og dokumentasjon av produktet. I 1988 ble han en del av ABB der han i årene frem til 2000 hadde en rekke arbeidsoppgaver. Han var blant annet teknisk ansvarlig for Børre Helgesen har stor tro på en god fremtid for Vaasa i det norske markedet. magnetisering, prosjektleder for en del utenlandske prosjekter, avdelingsleder RTU (Remote Terminal Units) og avdelingsleder engineering, med ansvar for bemanning av prosjekter innen kontrollanleggsområdet. Så jobbet han tre år i Alstom Power som avdelingsleder for småkraft satsningen deres før han gikk til VA Tech Hydro AS og jobbet som produkansvarlig for apparat og kontrollanlegg. Han var også prosjektansvarlig for enkelte komplette mindre kraftverk og hadde markeds, salgsansvar i tillegg til resultatansvar for apparat og kontrollanlegg, en god erfaring å ta med seg i den nye jobben Det er gode tider for kraftutbygging og industri i Norge nå, så vi har store forventninger. Da jeg flyttet fra NEBB på Skøyen til Økern i 1988 var vi cirka 800 ingeniører som drev med transmisjon / distribusjon og kraftgenerering. Da jeg sluttet i Alstom i 2003 var vi ca. 50 igjen som drev på med kraftproduksjon og et tilsvarende antall på Økern for transmisjon og distribusjon. Vi var med andre ord redusert fra 800 til 100. Det var en formidabel nedbygging av kompetanse og kapasitet innen dette området. Dette sliter bransjen med i dag, oppdragene står i kø men det er ikke mulig å bygge opp kompetanse over natten. I denne bransjen så tar det ca. 2-3 år før en ingeniør har den erfaringen og kompetansen som skal til for å prosjektere ett komplett småkraftanlegg ( elektro ). For få ingeniører Når markedet nå eksploderer igjen, blir det store problemer Det er rett og slett for få med relevant ingeniørbakgrunn. Nå skjer det mye både med små og store anlegg. 20 Volt 2/3-2007