Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen"

Transkript

1 Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av PwC på oppdrag fra Oslo kommune ved Plankontoret for Groruddalen. Arbeidet med rapporten er gjennomført i samarbeid med Tor Dølvik fra Agenda og Marjan Nadim fra Fafo. Rapporten tar utgangspunkt i oppstartsdokumentasjonen for Groruddalssatsingen. På bakgrunn av dette arbeidet er det foretatt vurderinger knyttet til hvilke hovedutfordringer vi kan observere i Groruddalen i dag, samt vurderinger av i hvilken grad programområdene med sine respektive delmål, sammenfaller med og adresserer de utfordringene som skisseres gjennom oppstartsdokumentasjonen. Det er viktig å understreke at oppstartsdokumentasjonen ikke er uttømmende kilder til informasjon om Groruddalen, men snarere presenterer forskning og data som var tilgjengelig på det tidspunktet da denne rapporten ble utformet. Dette setter begrensninger for anvendelsen av konklusjonene som fremlegges i rapporten. Det er også mulig at informasjon som tilkommer i ettertid kan føre til at konklusjonene og anbefalingene vi her presenterer, vil måtte nyanseres eller endres. Kontaktpersoner hos Oslo kommune har vært Petter Daae Slipher og Peter Austin. Rapporten er utarbeidet av Hilde Maartmann-Moe og Helge Dønnum, med sistnevnte som prosjektleder. Oslo, oktober 2008

3 Innhold 1 Innledning Kort om programområdene Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Programområde 3: Bolig- by, og steds-utvikling Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Sammendrag av oppstartsrapportene Fafo-rapporten: Levekår i Groruddalen (Marjan Nadim) UKE-rapporten: Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør (Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen) Agenda-rapporten: Groruddalssatsingen Belyst med data fra Publikumsundersøkelsen (Tor Dølvik) Utdanningsstatistikk Hva er utfordringene? Bildet av Groruddalen som et problemområde må nyanseres Hovedutfordringer basert på oppstartsdokumentasjonen Jobber vi mot de riktige målene er vi på rett spor? Delmål og effekter som begreper i programområdene Hvordan møte de sosioøkonomiske utfordringene? Hvordan møte utfordringer knyttet til områdets omdømme og attraktivitet? Sammendrag og anbefalinger Litteratur og referanser Figurer og tabeller Figur 1: Analysemodell... 2 Tabell 1: Oppsummering programområde Tabell 2: Oppsummering programområde Tabell 3: Oppsummering programområde Tabell 4: Oppsummering programområde Figur 3: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 4: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 5: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 6: Alternative delmål og mulige effekter, Programområde Figur 7: Revidert analysemodell Figur 8: Hvordan skapes og endres et omdømme?... 24

4 1 Innledning Denne rapporten tar utgangspunkt i oppstartsdokumentasjonen for Groruddalssatsingen. Oppstartsdokumentasjonen inkluderer følgende rapporter, som alle har vært gjenstand for analyse og planarbeid i Groruddalssatsingen: - Levekår i Groruddalen (Fafo v/ Marjan Nadim) - Goruddalssatsingen Belyst med data fra publikumsundersøkelsen (Agenda v/ Tor Dølvik) - Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen ( ) (Utviklings- og kompetanseetaten Oslo kommune v/ Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen). I tillegg er følgende to kilder anvendt som grunnlagsmateriale og referert til i rapporten: - Statistikk om grunnskoleresultater og gjennomstrømning i skolen (SSB) - Effektindikatorer for Groruddalssatsingen. Grunnlag for langsiktig evaluering Peter Austin, Byrådsavdelingen for byutvikling Hensikten med denne rapporten er for det første å samle utgangsinformasjon for det arbeidet som skal utføres i Groruddalen i de kommende årene fram til satsingen avsluttes i Rapporten er ment som et overordnet dokument og bygger på det statistiske materialet nevnt ovenfor, men gjengir ikke dette materialet i detalj. Det betyr at leseren selv må gå tilbake til disse kildene der han eller hun opplever at det er behov for å dykke ned i tabeller, grafer og rent statistiske forklaringer. Foruten å gi en samlet framstilling av informasjonen fra oppstartsdokumentasjonen, er en annen hensikt at rapporten skal kunne inngå som en av flere kilder til kommende evalueringer av satsingen. For eksempel kan rapporten være en hjelp til å besvare spørsmål som: Hvordan var situasjonen i Groruddalen da satsingen startet? Hvilke utfordringer pekte seg ut som særlig sentrale? Hva var målene for satsingen? Er vi nærmere måloppnåelse nå enn ved siste evaluering? Og er tiltakene vi har satt i verk effektive i forhold til å nå de målene som er satt? Satser vi på de riktige tingene på de riktige stedene? En tredje hensikt med rapporten er å foreta noen vurderinger knyttet til fokuset for satsingen, i den grad dette er mulig på grunnlag av materialet som foreligger. Rapporten tar for seg de ønskede resultatene og effektmålene ved oppstart Groruddalssatsingen og er ikke en oppsummering av hva som har blitt gjennomført av konkrete eller substansielle tiltak per

5 Tilnærming Den metodiske tilnærmingen som ligger bak utarbeidelsen med rapporten, er illustrert i figuren nedenfor. Virkemiddel Prosess Resultat Effekter Vurdering av resultater Ressursbruk Kostnadseffektivitet Måloppnåelse Figur 1: Analysemodell Figuren viser fire elementer som kan ansees som sentrale i gjennomføringen av et prosjekt av en skala og kompleksitet som det Groruddalssatsingen har. Det første elementet er selve satsingen (Virkemiddel). Her kan vi for eksempel plassere de målene som er satt for satsingen, hvordan disse er konkretisert, samt omfang av de økonomiske tilskuddene som satsingen krever. I den påfølgende dimensjonen kan vi for eksempel plassere bidragsyternes tjenesteproduksjon (Prosess). Her kommer de arbeidsprosessene som hver av de engasjerte leverandørene bidrar med inn. Prosess-elementet er et selvstendig parameter for å vurdere måloppnåelse. Det tredje elementet omfatter de direkte og konkrete resultatene som følger av de tjenestene som ytes (Resultat). Også dette inngår som et selvstendig parameter for å vurdere måloppnåelse. Prosess og Resultat vurderes ut i fra ressursbruk og kostnadseffektivitet. Det siste elementet i modellen (Effekter) tar gjerne for seg de mer kvalitative følgene av resultatene som tiltakene har på de overordnede målene for prosjektet. Gjennom denne tilnærmingen kan man altså komme til at de vedtatte prosessene kan gi diverse konkrete resultater, uten at disse nødvendigvis er effektive i forhold til å nå de overordnede målene som er satt for et prosjekt. Modellen, og en ytterligere konkretisering av hvordan den kan anvendes i forbindelse med Grorudalssatsingen, kommer vi tilbake til i del 5. Gangen i rapporten Den påfølgende delen av rapporten (del 2) gir en grov oversikt over hvert av programområdene, med tilhørende mål, delmål, effektmål og indikatorer. Del 3 inneholder sammendrag av hver av de fire oppstartsrapportene. Basert på disse følger deretter en analyse av hva som peker seg ut som de viktigste utfordringene i Groruddalen i dag (del 4). Del 5 er en diskusjon rundt hvorvidt de vedtatte tiltakene i Groruddalssatsingen er kan antas å være effektive i forhold til å nå de målene som er satt. Avslutningsvis følger konklusjoner og anbefalinger (del 6). 2

6 2 Kort om programområdene Denne delen gir en kortfattet og skjematisk gjennomgang av hovedmålet, delmålene og effektene hvert av de fire programområdene som Groruddalssatsingen består av. Framstillingen er hentet fra en foreløpig utgave av Effektindikatorer for Groruddalssatsingen. Hensikten med å inkludere dette her, er å tilgjengeliggjøre denne sentrale bakgrunnsinformasjonen i samme dokument som den øvrige sammenfatningen av oppstartsdokumentasjonen, av rent praktiske hensyn for leseren. 2.1 Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Hovedmål: Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Oppsummering av programområde 1: Delmål og effekter Delmål 1. Miljøet langs veinettet skal bedres økt trafikksikkerhet, bedre luft og mindre støy. Effekter Økt trafikksikkerhet Bedre luft Mindre støy 2. Godsterminalen på Alnabru skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig. 3. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 4. Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Mer gods på bane Kollektivtransportbruken i Groruddalen øker Flere personer bruker sykkel som transportmiddel Tabell 1: Oppsummering programområde 1 3

7 2.2 Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Hovedmål: Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Oppsummering av programområde 2: Delmål og effekter Delmål 1. Mest mulig av Alnaelva og sidebekker skal åpnes fra Marka til fjorden og bidra til kvalitetsheving på tilstøtende arealer, både frilufts-, nærings- og boligområder. 2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende langs Alna og på tvers av dalen mellom Lillomarka, Gjelleråsmarka og Østmarka og gi tilbud til barnehager, skoler, boliger og friluftsliv. 3. Det skal legges bedre til rette for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 4. Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres. 5. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder. Effekter Kvalitetsheving på grøntområder og turveier Økt tilgjengelighet til sammenhengende grønnstrukturer og turveisystemer Flere er fysisk aktive gjennom idrett og friluftsliv Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres Flere bruker kulturminner og kulturmiljøer aktivt, bl.a. som møtesteder Flere kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes Tabell 2: Oppsummering programområde 2 4

8 2.3 Programområde 3: Bolig- by, og steds-utvikling Hovedmål: Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Oppsummering av programområde 3: Delmål og effekter Delmål 1. Utviklingsarbeidet i Groruddalen skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolknings- og beboergrupper, samtidig som det skal bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2. Gjennomføre en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes ved etablering av nye boliger, aktiviteter og senterfunksjoner og der næringsområder og lokalsentra oppgraderes og foredles med høy standard på uteområder og bygninger. 3. Gjennom lokal forankring skal det utvikles lokal stedsidentitet og tilhørighet og heving av de ulike stedenes omdømme. Medvirkning og profilering vil være viktige elementer. 4. Fremme god by- og stedsutvikling i Groruddalen ved etablering av gode sosiale møteplasser i boområdene og i sentra. 5. Legge til rette for bærekraftig og variert boligbygging gjennom nybygging, samt supplering og opprustning av allerede etablerte boområder. Sikre trygge og gode bo-, oppvekst- og nærmiljø og et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningsstørrelser og livsløp (universell utforming). Effekter Bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolknings- og beboergrupper ifm utviklingsarbeidet i Groruddalen Lokal kompetanse og ledelseskapasitet styrkes Økt attraktivitet for eiendomsutvikling og lønnsomhet i arealbruk Styrke lokal tilhørighet og stedsidentitet Heve de ulike områdenes omdømme Flere bruker møteplasser i boområdene og i sentra Flere aktiviteter på møteplassene Et bærekraftig og variert boligtilbud tilpasset ulike husholdningsstørrelser og livsløp Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal oppleves som trygge og gode Tabell 3: Oppsummering programområde 3 5

9 2.4 Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmål: Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over. Oppsummering av programområde 4: Delmål og effekter Delmål 1. Sikre barn i førskolealder tilstrekkelige språkferdigheter til å mestre skolestart, og legge bedre til rette for foreldres medvirkning og innflytelse. 2. Sikre at ungdomsmiljøene er inkluderende, aktive og attraktive, samtidig som enkeltungdommer/grupper får oppfølging og mulighet for positiv aktivitet og voksenkontakt. 3. Bedre læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene i Groruddalen til Oslo-gjennomsnittet og videreutvikle forpliktende samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjemmene. 4. Sikre flere personer i utsatte grupper innpass i arbeidslivet. Arbeidsledighet og sysselsettings-grad i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra gjennomsnittet i Oslo. Det offentlige tjenestetilbudet skal utvikles og tilpasses i forhold til et mangfold av ulike brukergrupper, samt at medarbeiderne skal speile befolkningssammensetningen i Groruddalen. 5. Redusere helseforskjellene blant befolkningen i Groruddalen ved å legge til rette for økt fysisk aktivitet og bedre kostholdsvaner. Det offentlige tjenestetilbudet skal utvikles og tilpasses i forhold til et mangfold av ulike brukergrupper. 6. Sikre gode bomiljøer hvor representanter for alle befolkningsgrupper, uavhengig av språk og etnisk tilhørighet, deltar i forvaltning av eget boligområde. Legge til rette for at personer med særlige omsorgs- og hjelpebehov opprettholder trygge og varige boforhold. 7. Legge til rette for et rikt kulturtilbud både lokalt og regionalt i Groruddalen med gode og varierte arenaer for skapende virksomhet, egenaktivitet og opplevelse av profesjonelle kunst- og kulturytringer. 8. Legge til rette for et variert og inkluderende foreningsliv som samlet representerer et godt tilbud til alle befolkningsgrupper. Det legges vekt på å styrke samhandling mellom foreninger, bydel og skole, samt å sikre en aktiv medvirkning fra befolkningen i forhold til beslutnings- og gjennomføringsprosesser av lokal betydning. Effekter Barn i førskolealder har tilstrekkelige språkferdigheter til å mestre skolestart Foreldres medvirkning og innflytelse i barnehage og skole er økt Antisosial atferd blant ungdom er redusert Læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene i Groruddalen ligger på Oslogjennomsnittet Arbeidsledighet og sysselsettingsgrad i Groruddalen ligger på Oslogjennomsnittet Helsen for utsatte grupper i Groruddalen er bedret Representanter for alle befolkningsgrupper deltar i forvaltning av eget boligområde Bruk av kulturtilbudet i Groruddalen er økt Deltakelse i foreningslivet i Groruddalen er økt i alle befolkningsgrupper Tabell 4: Oppsummering programområde 4 6

10 3 Sammendrag av oppstartsrapportene Denne delen inneholder sammendrag av oppstartsdokumentasjonen som ligger til grunn for arbeidet med rapporten. Sammendragene er i all hovedsak direkte gjengivelser av de respektive forfatternes egne oppsummeringer av sine forskningsrapporter. 3.1 Fafo-rapporten: Levekår i Groruddalen (Marjan Nadim) Fafo har i hovedsak brukt datamateriale fra rapporten Levekår på vandring. Rapporten er bestilt av Oslo kommune. - Mer enn hver femte Oslo-borger bor i Groruddalen, og mer enn en tredjedel av beboerne i Groruddalen har enten selv innvandret til Norge eller har foreldre som har innvandret. Det vil si at det er her vi finner den høyeste andelen personer med innvandringsbakgrunn i Oslo. - Beboerne i Groruddalen har markert dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo, både slik det kan leses ut av offentlig statistikk og slik befolkningen selv vurderer sin helse. Selv om det er interne variasjoner i Groruddalen når det gjelder andel personer med redusert funksjonsevne, har alle delbydelene en høyere andel innbyggere med redusert funksjonsevne enn snittet for Oslo. Det er flere personer med dårlig helse i alle befolkningsgrupper vi har sett på, noe som understreker at helseproblemene i Groruddalen ikke skyldes den demografiske befolkningssammensetningen. - Personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn har generelt en høyere sannsynlighet for å være registrert med redusert funksjonsevne enn resten av befolkningen, men i Groruddalen er tendensen motsatt. Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uten innvandringsbakgrunn i større grad har dårlig helse enn personer med innvandringsbakgrunn. Denne sammenhengen noe svekket når det tas høyde for kjønns- og aldersfordelingen i de to befolkningsgruppene. - Folk i Groruddalen har en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers i Oslo. Det er en lavere andel av beboerne i Groruddalen som er i arbeid sammenlignet med resten av byen, og det er flere som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid. Siden Groruddalen er det området i Oslo med lavest andel personer i arbeid, er det ikke overraskende at det også er her en finner den laveste gjennomsnittlige inntekten i Oslo, og hvor flest er avhengige av overføringer fra det offentlige. - Selv om Groruddalen skiller seg negativt ut fra resten av Oslo når det gjelder tilknytning til arbeidsmarkedet og inntekt, ser bildet annerledes ut for den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. Det er en høyere andel med ikke-vestlig bakgrunn som er i arbeid i Groruddalen enn det er i resten av byen. Samtidig har denne delen av befolkningen i Groruddalen høyere inntekt enn personer med tilsvarende bakgrunn ellers i byen. - Beboerne i Groruddalen rapporterer i stor grad at de trives i nærmiljøet sitt. De opplever ikke mer problemer og kriminalitet i nærområdet sammenlignet med resten av Oslo, men er noe 7

11 mer plaget av støy enn andre. Nesten åtte av ti synes naboforholdene og de sosiale forholdene i nærmiljøet er gode. - Flertallet av beboerne i Groruddalen har gode sosiale relasjoner og kontakt med andre, og denne delen av byen kjennetegnes av at beboerne har stor grad av tverrkulturell kontakt. Samtidig er det også her at innbyggerne er mest skeptisk til innvandrere. De aller fleste i Groruddalen synes de har det bra, og Groruddalen skiller seg ikke negativt ut fra resten av byen når det gjelder generell trivsel eller hvordan folk vurderer sine egne levekår sammenlignet med andres. Innbyggerne selv tegner et positivt bilde av området de bor i, og Groruddalen, slik innbyggerne selv beskriver situasjonen, utmerker seg ikke med lav trivsel eller dårlige selvopplevde levekår. - Det er derfor lite i dataene som tyder på at levekårene i Groruddalen er relatert til forhold knyttet til området som sådan. Det er dermed grunn til å tro at mange av utfordringene Groruddalen står overfor er en konsekvens av mer allmenne prosesser knyttet til sosial og økonomisk bosegregering. - Når søkelyset rettes mot Groruddalen, er det ofte de områdene der situasjonen er dårlig som skarpstilles. Datene viser imidlertid at det er viktig å nyansere bildet av Groruddalen som et enhetlig område. Denne delen av byen preges ikke av én virkelighet, men flere. Det er gjennomgående større forskjeller internt i Groruddalen enn det er mellom Groruddalen og resten av Oslo på de fleste indikatorene for levekår. 3.2 UKE-rapporten: Groruddalen og Søndre Nordstrand Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør (Geir Thorsnæs og Niels Henning Gundersen) UKE har i hovedsak brukt datamateriale fra SSB. Rapporten er bestilt av Oslo kommune som en grunnlagsrapport til videre bruk i oppstartdokumentasjonen. - Etter flere år med stagnasjon i folketallet på 1980-tallet og først på 1990-tallet øker det igjen i Groruddalen, men denne veksten er noe svakere enn i byen som helhet, i perioden henholdsvis 8,8 prosent i Groruddalen og 10,9 prosent i byen som helhet - Tallet på innvandrere fra ikke-vestlige land økte mer enn i noen av de øvrige byområdene , og Groruddalen er eneste byområde med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i denne perioden. - Veksten i innvandrerbefolkningen i Groruddalen gjelder uansett innvandrernes ankomstår til Norge. Men veksten er størst for dem med kort botid her i landet. Særlig stor er økningen for innvandrere født i Norge. - Størstedelen av befolkningsveksten i Groruddalen i årene skyldes naturlig tilvekst (70 %) framfor netto innflytting ( 30 %). Dette er i motsetning til resten av Oslo, hvor netto innflytting har vært en like viktig drivkraft i befolkningsveksten som naturlig tilvekst. 8

12 - Groruddalen har netto innflytting fra Indre by og utlandet, og netto utflytting til Akershus, først og fremst til Romerikskommunene. - Det er hovedsakelig ungdom/unge voksne (16-19 og år) som har netto innflytting til Groruddalen. Det er netto utflytting av barn i aldersgruppene opp til 12 år, likeledes i alle gruppene over 30 år. Flyttebalansen for barnefamilier (aldersgruppene år, samt barn 0-12 år) har bedret seg noe de siste årene - Utdanningsnivået i befolkningen i Groruddalen er noe lavere enn i byen som helhet. Dette skyldes bl.a. aldersstrukturen og det betydelige innslaget av innvandrere i området - Høyest andel under utdanning i Groruddalen har befolkningen med norsk bakgrunn, lavest de med bakgrunn fra vestlige land, noe som skyldes atskillig arbeidsinnvandring av yngre mennesker fra vestlige land, særlig fra Sverige - Groruddalen har en lavere yrkesdeltagelse enn byen som helhet, og økningen i den er svakere enn i byen som helhet. De ikke-sysselsatte domineres av trygdede/ pensjonister, jf. bl.a. aldersstrukturen i området. - Andelen av befolkningen med lav inntekt i Groruddalen (under 50 prosent av medianinntekten for Oslo som helhet) ligger så vidt under nivået i byen som helhet. Mens en marginalt mindre andel av byens befolkning fikk lav inntekt i perioden , økte andelen i Groruddalen i denne perioden Når det gjelder de demografiske forholdene avviker Groruddalens befolkning fra befolkningen i byen som helhet særlig med hensyn til andelen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Denne andelen lå således 76 prosent høyere i Groruddalen enn i byen som helhet i Andelen ikkevestlige innvandrere utgjorde således 34,7 prosent av den samlede befolkningen i Groruddalen i 2007 mot 19,6 prosent i Oslo som helhet. For de andre demografiske variablene er det bare mindre forskjeller mellom Groruddalen og Oslo som helhet. Det er likevel grunn til å merke seg litt høyere andeler fødte og bosatte barn 0-5 år, men en noe lavere andel unge voksne år. Befolkningen i yrkesaktiv alder 30 år og over ( år ) ligger imidlertid nokså nær bygjennomsnittet, mens eldre over 80 år ligger så vidt under dette gjennomsnittet. Dødeligheten ligger marginalt over nivået i byen som helhet. Kanskje noe overraskende er utflyttingsraten i Groruddalen ( utflyttere ) litt lavere enn i byen som helhet. I denne forbindelse må nevnes at særlig Indre by trekker denne opp for byen som helhet. For alle de sosioøkonomiske variablene skårer Groruddalen lavere enn byen som helhet. Det er særlig for variablene lav utdanning, uføretrygdede, arbeidsledige og trangbodde boliger at verdiene i Groruddalen ligger over nivået i Oslo som helhet. Størst avvik er det for lav utdanning, der andelen i Groruddalen ligger 66 prosent over andelen i hele Oslo. Dette skyldes særlig to forhold. For det første ble store deler av Groruddalen utbygd på og 1960-tallet før utdanningseksplosjonen satte inn. Dertil medfører det relativt sett store - og økende - innslaget av ikke-vestlige innvandrere til en høyere andel med lav utdanning enn byen som helhet. Innvandrerinnslaget betyr antagelig også en del for de høye andelene for arbeidsledighet og trangboddhet i Groruddalen. Nærmest nivået i Oslo som helhet ligger andelene av befolkningen 9

13 med henholdsvis lav inntekt og barnevernsklienter. Her ligger andelene i Groruddalene henholdsvis 5 og 10 prosent over andelene i hele Oslo. Typisk for de fysiske og miljømessige forholdene i Groruddalen er den omfattende biltrafikken som gir seg utslag i høy biltrafikkintensitet og stor andel av reiser med bil fra bydelen. Derimot har Groruddalen sammenlignet med byen som helhet mindre andeler av befolkningen utsatt for trafikkstøy. Likeledes har området en lavere frekvens av personskadeulykker i veitrafikken. På boligsektoren har Groruddalen en klart høyere sanitærstandard enn byen som helhet målt ved andelen boliger uten bad og wc. Denne andelen er svært lav i området og avspeiler den store andelen av boligene i Groruddalen som er bygget etter krigen. Groruddalen har som de andre områdene i Ytre by også en lavere andel småleiligheter, noe som bl.a. avspeiler at en stor andel av leilighetene er bygget på tallet og senere. Men viktigst i denne sammenheng er det store antall småleiligheter i Indre by som trekker bygjennomsnittet for andelen småleiligheter opp. Tilgangen på friarealer synes rimelig bra i Groruddalen tatt i betraktning av at området ligger på bygjennomsnittet hva gjelder innbyggere pr. daa regulert friareal og i tillegg har store og relativt nærliggende marka-arealer på begge sider. Den relativt sett lave verdien for arealbruksintensitet i Groruddalen bekrefter dette. Summen av bosatte, arbeidsplasser, skole- og studieplasser pr daa totalt areal i dette området ligger således lavere enn i byen som helhet. Også for denne variabelen er det i første rekke Indre by som trekker bygjennomsnittet opp. 3.3 Agenda-rapporten: Groruddalssatsingen Belyst med data fra Publikumsundersøkelsen (Tor Dølvik) Agenda har skrevet rapporten med basis i datamateriale fra Oslo kommunes publikumsundersøkelse fra Vurdering av eget boområde - trivsel og tilfredshet: Hovedbildet er at færre innbyggere i Groruddalen er tilfredse med å bo der de bor enn i resten av Oslo. I Groruddalen oppgir syv av ti spurte at de trives godt eller svært godt i området der de bor. I Oslo for øvrig oppgir åtte av ti at de trives godt eller svært godt der de bor. Trivselen er noe lavere i de fire innsatsområdene 1 i Groruddalen, der seks av ti oppgir at de trives godt eller svært godt. Tre av fem spurte i Groruddalen oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo der de bor. I resten av Oslo sett under ett er det tre av fire som tilkjennegir den samme tilfredsheten. I innsatsområdene er det under halvparten (48 prosent) som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo der de bor. - Stolthet: Færre innbyggere i Groruddalen er stolte av sitt eget boområde enn i resten av Oslo samlet sett. Under halvparten av de spurte i Groruddalen (45 prosent) oppgir at de er stolte eller svært stolte av området der de bor. I Oslo for øvrig oppgir 57 prosent av de spurte at de er stolte eller svært stolte av området der de bor. Høyest grad av stolthet finner vi i de ytre vestlige bydelene, der to av tre spurte oppgir at de er stolte eller svært stolte over eget 1 Innsatsområdene i Groruddalssatsingen er: Veitvedt/Sletteløkka i bydel Bjerke, Romsås i bydel Grorud, Haugenstua i bydel Stovner og Furuset/Gransdalen i bydel Alna 10

14 boområde. Andelen som er stolte over eget boområde er lavest i de fire innsatsområdene i Groruddalen, med snaut to av fem (38 %). - Miljøvennlig transport: På flere indikatorer for miljøvennlig transport er befolkningen i Groruddalen og i innsatsområdene mer tilfreds enn i resten av Oslo. Det gjelder vurderingen av trafikksikkerheten, standarden på lokalveier om vinteren, vurderingen av sykkelveinettet og tilretteleggingen for gange og sykling. Det er ingen vesentlig forskjell mellom Groruddalen og resten av Oslo i befolkningens vurdering av standarden på hovedveiene, luft- og støyforurensningen eller holdeplassene for kollektivtransport. Befolkningen i Groruddalen bruker ikke kollektivtrafikk like ofte som befolkningen i resten av Oslo, og de bruker sykkel som framkomstmiddel langt sjeldnere enn folk i resten av byen sett under ett. - Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø: Befolkningen i Groruddalen vurderer tilgangen til natur- og friluftsområder som langt bedre enn det folk i resten av byen gjør, men de benytter slike områder sjeldnere enn folk ellers i byen. Befolkningen i Groruddalen driver også i mindre grad idrett. - Bolig, by og stedsutvikling: Befolkningen i innsatsområdene synes å være noe mer tilfreds med muligheten til lokal medvirkning i det som skjer i egen bydel enn folk i resten av Groruddalen og byen for øvrig er. Befolkningen i Groruddalen vurderer også uteområdene for barn som tryggere enn det folk i resten av byen gjør. I opplevelsen av lokal tilhørighet, vurderingen av offentlige møteplasser og den estetiske utformingen av byrommene, er derimot befolkningen i Groruddalen mindre tilfreds enn folk i byen for øvrig. I vurderingen av nabofellesskapene er befolkningen i innsatsområdene mindre tilfreds enn folk i resten av Oslo. Men i Groruddalen utenom innsatsområdene er folk mer tilfreds med nabofellesskapene enn folk er i byen for øvrig. - Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering: Befolkningen i Groruddalen vurderer tilbudet om fritidsklubber og dekningen av fritidsklubber som bedre enn det folk i byen for øvrig gjør. Folk i Groruddalen er også mer tilfreds enn folk i resten av byen med tilbudet overfor hjelpetrengende, slik som tilrettelagte boliger og tjenester til personer med psykiske lidelser. Derimot vurderer folk i Groruddalen arbeidsmulighetene som dårligere enn det folk i byen for øvrig gjør. De er også i mindre grad fysisk aktive, bruker kulturtilbudene sjeldnere og er mindre tilfreds med kulturtilbudene i egen bydel. 3.4 Utdanningsstatistikk Det er foretatt spesialkjøringer fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk om grunnskoleresultater for årene og om gjennomstrømning i videregående utdanning for elever som avsluttet grunnskolen i 2000/2001. Statistikken viser bl.a. at seks delbydeler har om lag dobbelt så store andeler elever med meget svake grunnskoleresultater som bygjennomsnittet (som er 8 prosent). I syv delbydeler fullfører under halvparten av de som begynner på videregående, opplæringen på normert tid. 11

15 4 Hva er utfordringene? Denne delen tar for seg hvilke utfordringer som, basert på data beskrevet i oppstartsdokumentasjonen, utmerker seg spesielt i Groruddalsområdet. Vurderingene er altså foretatt uavhengig av de fire programområdene. Denne presiseringen er viktig fordi del 4 kan ansees som et forarbeide for del 5, der vi søker å se programområdene i sammenheng med utfordringene som nevnes nedenfor. Hensikten er å danne grunnlaget for at man i del 5 kan avstemme i hvilken grad programområdene med sine respektive delmål, sammenfaller med og adresserer de utfordringene som skisseres i del Bildet av Groruddalen som et problemområde må nyanseres Basert på oppstartsdokumentasjonen, er én overordnet observasjon, at forskjellene mellom Groruddalen som helhet og Oslo for øvrig, er relativt små. Med dette mener vi ikke å påstå at kontrastene er fraværende, men det er viktig å presisere hva slags utfordringer som observeres, hvor de er mest framtredende og dessuten vekte alvorlighetsgraden av forskjellene. For eksempel er det et faktum at befolkningen i området har dårligere helse enn befolkningen ellers i byen. Dette må kunne betegnes som alvorlig. Nedenfor vil vi trekke fram følgende nyanseringer: - På noen av områdene som er målt kommer Groruddalen relativt likt ut som Oslo for øvrig. Dette gjelder for eksempel vurdering av luft- og støyforurensing, eldreomsorgen, helsetilbudet og det offentlige tjenestetilbudet. - På noen områder kommer Groruddalen dårligere ut, for eksempel trives beboerne i noe mindre grad med å bo der de bor og tilknytningen til at arbeidsmarkedet er lavere enn ellers i byen. - På noen områder kommer området bedre ut. Dette gjelder for eksempel tilfredsheten med trafikksikkerheten i boligområdene, vurdering av veier i boligområdet, tilrettelegging for gang og sykkel, tilgang til natur og friluft, tilfredsheten med uterom for barn og fritidsklubbtilbudet. Dette bildet kan virke overraskende. En viktig rasjonale i starten av Groruddalssatsingen har vært å forbedre fysiske forhold i Groruddalen, som har vært antatt å være av dårlig kvalitet. Funnene i dokumentasjonsgrunnlaget som er presentert her, tyder på at betraktninger og synliggjøring av områder som objektivt sett har dårlig fysisk kvalitet, kan ha bidratt til å skape et generelt negativt inntrykk av hele området. Dette er et eksempel på faren for stigmatisering, noe som alltid er en risiko i en områdebasert satsing. Demografisk skiller Groruddalen seg i forhold til resten av Oslo som en del av byen hvor befolkningsandelen med ikke-vestlig bakgrunn er markert større enn i andre bydeler. Og innvandrebefolkningen har økt raskt de siste årene. I denne sammenheng er det interessant og viktig å påpeke at størstedelen av befolkningsveksten i Groruddalen i årene , skyldes naturlig tilvekst, og ikke nettoflytting. 12

16 I tillegg er det viktig å presisere at kontrastene innad i Groruddalen er langt større enn kontrastene mellom Groruddalen og byen for øvrig. Det er grunnlag for å påpeke at enkelte områder er preget av vesentlige utfordringer. Dette gjelder særlig enkelte av delbydelene i Groruddalen. Dette kan bidra til å skape en oppfatning om at Groruddalen et problemområde For grovt å illustrere kontrastene mellom delbydelene i Groruddalen, har vi satt sammen tabellen under. Tabellen viser et samlemål på en rekke levekårsindikatorer, og delbydelenes plassering (Spesialkjøringer fra Fafos levekårsundersøkelse i Oslo, 2008). Indikatorene som inngår i indeksen er: Andeler personer med redusert funksjonsevne Personer som ikke er registrert sysselsatt Lav utdanning Velferdsstatsavhengige 2 Sysselsettingsekskluderte 3 Fattige barn og registrert ledige Fossum Haugenstua Rommen Romsås Furuset Vestli Trosterud Grorud Veitvet Lindeberg Ammerud Tveita Linderud Teisen Nordtvet Rødtvet Økern Stovner Ellingsrud Høybråten Årvoll Hellerudtoppen Figur 2: Sammenlikning delbydeler Indikatorene 4 som inngår i indeksen dekker for det meste fenomener som på en eller annen måte er relatert til tilknytningen til arbeidsmarkedet og inntekt. 2 Personer som får mer enn halvparten av sin inntekt gjennom offentlige overføringer. 3 Personer som ikke er registrert sysselsatt eller som selvstendig næringsdrivende de seks foregående årene ( ). 13

17 For hver indikator er delbydelene rangert etter hvem som har høyest og lavest score. I rangeringen har vi brukt samme metode som i SSBs levekårsindeks for kommuner og bydeler. Vi har som SSB delt opp rangeringen i desiler, hvor målet angir antall plasser den enkelte delbydelen ligger fra median. Skalaen er satt til 1-10, der 10 gir lavest plassering og 1 en høy plassering. En delbydel som scorer 10 ligger dårligere an i forhold til de andre delbydelene innenfor flere av de seks indikatorene samtidig. I praksis gir dette et utrykk for at delbydelen har opphopning eller segregasjon. Fossum ligger på topp på alle indikatorene foruten lav utdanning, hvor de ligger på 3.plass. Selv med noe ulike versjoner av indeksen, er mønstret gjennomgående likt: Fossum, Haugenstua, Rommen, Romsås og Furuset skiller seg ut i negativ retning, mens Hellerudtoppen, Årvoll og Høybråten slår ut mest positivt på levekårsindikatorene Nadim (2008) har sett på. Vi ser også en tendens til at befolkningssammensetningen i Groruddalen forsterker de observerte sammenhengene. For eksempel kommer befolkningen i området som helhet dårligere ut på helsevariablene samlet sett. Ser man nærmere på dette forholdet finner vi imidlertid at helsenivået blant den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i området er bedre enn i befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Denne tendensen er motsatt i Groruddalen sammenliknet med resten av Oslo, der den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen generelt sett har dårligere helse enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Noe av årsaken til dette er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Groruddalen er relativt ung og derfor har færre helseproblemer, sammenliknet med befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Altså ser det ut til at sammenhengen mellom alder og helse er sterkere enn sammenhengen mellom befolkningsgrupper og helse. Relatert til punktet ovenfor er det en interessant observasjon at befolkningen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn bosatt i Groruddalen, kommer bedre ut på de fleste parametrene som ellers gir antydninger om utfordringer i bydelen, sammenliknet med befolkningen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ellers i Oslo. Dette kan tyde på at for denne gruppen, utgjør det å flytte til Groruddalen, et steg i retning av større sosial mobilitet. Data om flyttestrømmen bidrar til å underbygge denne hypotesen: flyttemønsteret går fra indre Oslo, til Groruddalen og videre til Romerikskommunene og Akershus fylke. Slik kan det å flytte til Groruddalen anses som et viktig skritt i retning av egen boligkarriere. Dette kan også bidra til å forklare hvorfor en relativt stor andel av befolkningen ikke føler sterk tilhørighet til området: Kanskje har de planer om å bli boende der kun for en periode, før de så flytter videre til andre boligstrøk i utkanten av Osloområdet. 4.2 Hovedutfordringer basert på oppstartsdokumentasjonen Dersom en skal framheve utfordringer som peker seg ut i Groruddalen, kan en overordnet si at de største av dem ser ut til å være knyttet til klassiske levekårs-parametre som helse, utdanning, 4 For hver indikator har vi sett på andelen i delbydelene, men de baserer seg på noe ulike aldersgrupper i befolkningen: Andel personer med redusert funksjonsevne i alderen 18-67år, andel som ikke er registrert sysselsatt i alderen år, andel med lav utdanning i alderen år, andelen velferdsstatsavhengige i alderen år, andel sysselsettingsekskluderte i alderen år, andel barn under 17 år som lever i fattige husholdninger (OECD mål på fattigdom) og registrert ledige i alderen år. 14

18 sysselsetting og inntekt. I tillegg fremmer vi et spørsmål knyttet til om ikke noen av utfordringene kan være relatere til hele byområdets omdømme. Disse utfordringene er konkretisert nedenfor. Sosioøkonomiske utfordringer Når det gjelder alle sosioøkonomiske forhold, kommer Groruddalen dårligere ut enn Oslo forøvrig: vesentlig flere av beboerne i området har lav utdanning, det er flere arbeidsledige, uføretrygdede, barnevernsklienter, enslige forsørgere og flere er avhengig av sosialhjelp. - Sammenliknet med resten av Oslo, er det en lavere andel av beboerne i Groruddalen som er i arbeid. Det er også flere som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lengre tid. Den tydeligste illustrasjonen på lav tilknytning til arbeidsmarkedet, er delbydelen Fossum. Her er sysselsettingsgraden nede i 50 %. Det må samtidig påpekes at det lave sysselsettingsnivået på Fossum henger sammen med den høye andelen av eldre som bor i området. - En relativt høy andel av befolkningen har såkalt redusert funksjonsevne, noe som gjenspeiles i sysselsettingsbildet. Dette innebærer at de er registrert med minst én av de helserelaterte statuskodene uføretrygdet, midlertidig uføretrygdet, langtidssykemeldt, under rehabilitering eller yrkeshemmet. Det er særlig kvinner over 55 år som har redusert funksjonsevne. - Sysselsettingsbildet gjenspeiles i et lavere inntektsnivå sammenliknet med resten av byen. En årsak til dette kan være knyttet til hva slags jobber de yrkesaktive har, snarere enn at de bor i Groruddalen. En stor andel av de yrkesaktive har jobber innen industri og logistikk/transport, jobber som relativt sett er lavt lønnet. I disse yrkene er det også større risiko for yrkesskader, noe som igjen kan reflektere tilbake på helseparametrene. De største forskjellene i inntekt finner vi mellom yrkesaktive menn i Groruddalen og menn i Oslo for øvrig. Det er mindre forskjeller mellom kvinner i Groruddalen og kvinner i resten av Oslo. Et slikt sysselsettingsbilde kan innebære at beboerne i Groruddalen er mer sårbare for konjunktursvinginger. - Selv de beboerne som er i jobb, anser mulighetene for å få en annen type jobb som dårligere enn resten av Oslos befolkning. - Færre skoleelever gjennomfører videregående på normert tid. På Tveita var det for eksempel under 25 % som fullførte videregående på normert tid i Denne tendensen er mest markant på yrkesfaglig studieretning. I tillegg er det en større andel av grunnskolekullet som har grunnskolepoeng 30 eller lavere: Denne tendensen er tydelig i flere av delbydelene i Groruddalen, for eksempel på Fossum, Nordtvedt, Grorud og Romsås. I sistnevnte delbydel er det over 17 % som har lavere grunnskolepoeng enn 30, mens nivået for Oslo som helhet er 8%. - Det er noen færre som driver med idrett i Groruddalen enn det er i resten av byen. Her gir oppstartsdokumentasjonen et noe ulikt bilde, men det er også mulig at spørsmålsstillingene kan gi rom for tvetydige tolkninger: Ifølge Fafo-rapporten driver befolkningen med fysisk aktivitet på et relativt likt nivå som befolkningen ellers i Oslo, mens Agenda har funnet at 15

19 befolkningen i mindre grad driver med idrett. Kanskje oppfattes det å drive med idrett som en mer organisert treningsform, for eksempel gjennom faste gruppetreninger (fotball), men at å drive med fysisk aktivitet kan tolkes som å gå tur, jogge alene eller liknende. Dersom disse tolkningene har noe for seg, er det heller ikke urimelig å anta at flere driver med fysisk aktivitet enn idrett. - Som nevnt innledningsvis, er befolkningen i stor grad fornøyde med tilgangen til natur og friluft. Samtidig registrerer vi at de som bor i Groruddalen i noe mindre grad utnytter seg av denne tilgangen enn befolkningen ellers i Oslo. De som i minst grad bruker natur og friluft, er også de som er minst fornøyd med tilgangen på natur og friluft. - Noe av det samme gjelder for sykkelstier: befolkningen oppgir høy grad av tilfredshet med sykkelstier og veier, men anvender i mindre grad sykkel enn hva vi ser er tendensen ellers i Oslo. Her bør det likevel understrekes at sykkelbruken generelt er lav i Oslo (6 %). I Groruddalen oppgir kun 3 % at de sykler regelmessig. Omdømme-relaterte utfordringer Befolkningen i Groruddalen er i mindre grad enn Oslo-borgere for øvrig, tilfredse med å bo der de bor. Kontrasten til Oslo ytre vest er særlig stor: her er befolkningen i stor grad fornøyd med å bo i Oslo og svært fornøyd med å bo der de bor. I Groruddalen er befolkningen relativt fornøyd med å bo i Oslo, men under halvparten av befolkningen i innsatsområdene er fornøyde med å bo der de bor. Tendensen i innsatsområdene er særlig tydelig sett i sammenheng med botid: Jo lenger botid, desto dårligere trivsel. Dette er motsatt av andre områder i byen, der tilfredsheten øker i takt med botiden. Hva som er årsaken til dette, er usikkert: en mulighet er at beboerne har opplevd en reell forverring i løpet av den tiden de har bodd i området, en annen er at de først har blitt bevisste på eller klar over negative lokale trekk i løpet av tiden de har bodd der. Uansett mener vi dette er et alvorlig funn som fortjener oppmerksomhet. Generelt sett gjenspeiler dette befolkningens egne vurderinger knyttet til området de bor i, og/eller deres oppfatning av områdets omdømme generelt. Dersom de mener at området de bor i relativt sett har dårligere omdømme enn øvrige deler av Oslo, er det en mulighet for at dette også har innvirket på respondentenes grad av tilfredshet med å være bosatt i det området de bor i. Dette punktet er interessant med tanke på at store deler av befolkningen i både Groruddalen som helhet, og i innsatsområdene, gir uttrykk for stor tilfredshet med området de bor i når spørsmålet rettes inn mot mer konkrete forhold (tilgang til natur og friluft, trafikksikkerheten, fritidsklubbtilbudet, lekeplasser for barn osv). Vi mener at dette forholdet kan sees i sammenheng med hypotesen om Groruddalen som et startpunkt for boligkarrieren, noe som kan ha betydninger for hva slags forventninger befolkningen har til området de bor i. Dersom de i utgangspunktet ser på Groruddalen som et steg på veien mot noe annet, er det heller ikke så usannsynlig at dette gjenspeiles i lavere tilfredshet som svar på et generelt spørsmål om trivsel. 16

20 5 Jobber vi mot de riktige målene er vi på rett spor? I denne delen vil vi diskutere sammenhengene mellom de utfordringene som ble nevnt i del 4 og de fire ulike programområdenes delmål. Hensikten er å vurdere om satsingen er på rett spor i den grad dette er mulig på grunnlag av det begrensede materialet som har vært utgangspunktet for denne rapporten. I relasjon til dette vil vi også i enkelte tilfeller komme inn på hvilke antakelser som er gjort om mulige årsakssammenhenger mellom tiltak i satsingen og ønskede effekter av disse tiltakene. 5.1 Delmål og effekter som begreper i programområdene I arbeidet med denne delen av rapporten, gikk vi tilbake til programområdene og den tabellariske oppsummeringen av delmål og effekter. Vurderingen av om satsingen på rett spor, ble imidlertid en utfordring basert på denne oversikten, grunnet måten begrepene delmål og effekter var anvendt her: for eksempel er enkelte av delmålene ikke tydelig operasjonalisert, de består av en kombinasjon av mål og virkemidler, og de er formulert i relativt lange setninger som gjør budskapet noe vanskelig tilgjengelig. Enkelte av effektene er også, etter vårt skjønn, en sammenblanding av mål, virkemidler og effekter. Dette mener vi kan utgjøre et hinder i satsingen, ettersom det blir vanskelig både å styre og evaluere prosessen innenfor hvert av programområdene på bakgrunn av de målene og effektene som er uttrykt. Vi har derfor gjennomgått tabellene og reformulert både delmålene og effektene. Avsnittet er ment som et innspill til programledelsen. 5 I framstillingen nedenfor har vi lagt vekt på å formulere delmålene nettopp som noe målbart. Gjennom slike formuleringer er det enklere å vurdere om målene er nådd eller ikke. Vi har videre valgt å formulere mulige effekter som kan følge av måloppnåelse, og med dette forsøkt å utvise varsomhet i forhold til å gjøre antakelser om mulige årsakssammenhenger. Forståelsen av effekter som er lagt til grunn her, er den samme som i analysemodellene på side 2, og 21. Altså anser vi effekter til å være noe som går utover selve de direkte resultatene som følger av en prosess. 5 Kanskje er ikke vår forståelse samsvarende med det som er tenkt fra programledelsens side. I så fall kan våre formuleringer fungere som en tankevekker i forhold til hvordan andre oppfatter delmål og effekter slik de nå er formulert. Vår intensjon er at innspillet kan brukes til å forbedre og tydeliggjøre mål- og effekt-formuleringene ytterligere. 17

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen?

Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Folkehelsekonferansen 2014: Folkehelse i praktisk politikk 11. mars 2014 - Drammen Knut Vareide Regional utvikling Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre For Sunndal kommune 2011 Orientering kommunestyret Gjennomført i 6 kommuner i perioden uke 48 og 49 2011. Rindal, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Nesset og Surnadal, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltar fra

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer