Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Hjerkinn, Norsk villreinsenter

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Dato: Tidspunkt: 13:00 16:40 Hjerkinn, Norsk villreinsenter Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei leder Oppdal kommune Arne Braut medlem Sør-Trøndelag fylkeskommune Bengt Fasteraune medlem Dovre kommune Rolf Jonas Hurlen medlem Nesset kommune Ståle Refstie nestleder Sunndal kommune Toril Melheim Strand medlem Møre og Romsdal fylkeskommune Møyfrid Brendryen medlem Folldal kommune Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunn Randi Fjæstad medlem Hedmark fylkeskommune Merete Myhre Moen medlem Tynset kommune Steinar Tronhus medlem Lesja kommune Aud Hove medlem Oppland fylkeskommune Magnhild Vik medlem Rauma kommune Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hanne Alstrup Velure Steinar Tronhus Lesja kommune

2 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Dato: Tidspunkt: 13:00 16:40 Hjerkinn, Norsk villreinsenter Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei leder Oppdal kommune Arne Braut medlem Sør-Trøndelag fylkeskommune Bengt Fasteraune medlem Dovre kommune Rolf Jonas Hurlen medlem Nesset kommune Ståle Refstie nestleder Sunndal kommune Toril Melheim Strand medlem Møre og Romsdal fylkeskommune Møyfrid Brendryen medlem Folldal kommune Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunn Randi Fjæstad medlem Hedmark fylkeskommune Merete Myhre Moen medlem Tynset kommune Steinar Tronhus medlem Lesja kommune Aud Hove medlem Oppland fylkeskommune Magnhild Vik medlem Rauma kommune Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hanne Alstrup Velure Steinar Tronhus Lesja kommune

3 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars Børve nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter I tillegg møtte Arne Johs Mortensen naturoppsyn, Statens naturoppsyn Merknader Ingen Godkjenning av protokoll Protokollen bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos de tre valgte medlemmer i sak 70, se arkivsak 14/8634 og følgende dokumenter: Utsendt protokollutkast (dok. nr. 132), med godkjenninger fra - Ola Røtvei (dok. i 14/8634 nr. 134) og - Bengt Fasteaune (dok. i 14/8634 nr. 133)

4 Saksliste Utvalgs- saksnr ST 70/2015 ST 71/2015 RS 56/2015 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av to medlemmer til å godkjenne protokollen Referatsaker Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Dalsida LVO -Dispensasjon ikke påkrevd - geologisk prøvetaking - Norges geologiske undersøkelser RS 57/2015 Avgjørelse i klagesak - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Helikopter til filming - Visit Nordmøre & Romsdal. Opphevet som ugyldig av direktoratet. RS 58/2015 ST 72/2015 Svar på felles brev fra styreledernee til direktoratet for nødkommunikasjon -Dalsida landskapsvernområde (og Reinheimen nasjonalpark, Mørkridsdalen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde) Delegerte vedtak RD 82/2015 Delegert vedtak - Tillatelse og kjørebok - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Skottåi Svein Birger Rundtom Arkivsaksnr 2014/ / / /7326

5 Styresaker til behandling ST 73/2015 Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre /7024 ST 74/2015 Delegeringsreglement for Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015/7095 ST 75/2015 ST 76/2015 ST 77/2015 ST 78/2015 ST 79/2015 ST 80/2015 ST 81/2015 ST 82/2015 Søknad fra Egil Rune Slåen, Folldal, om transport med snøskuter til leid hytte ved Råtåsjøen i Flåman naturreservat Dispensasjonssøknad for terrengsykkelrittet Sykkelenern gjennom Knutshø LVO - Oppdal sykkelklubb Søknad om bruk av skuterløypa over fjellet til Torbudalen når veien er åpen, for hytteeiere som frykter ras langs bilveien Klage fra Fylkesmannen i Oppland på vedtak om dispensasjon til å rive gammel bu og sette opp ny hytte i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Behandling av ny klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på endret vedtak om tillatelse til helikopterflyginger for Jetman Klage fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening på avslag på søknad om bygging av ny selvbetjent turisthytte på Stølgjerdesætra i Åmotsdalen i Åmotsdalen landskapsvernområde Klage fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på styrets vedtak om å tillate kjøring til Tverrfjellet Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / / / / / /4199

6 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 73/ Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre 2016 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner forslagene til budsjett for 2016 for drift sekretariat, styret og andre utgifter, med de endringene som Arbeidsutvalget ble enige om på møtet. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Merknader Det var ingen forslag til endringer i framlagte budsjett, og siste komma i innstillingen går dermed ut. Leder og sekretariat ble bedt om å formulere et tilleggspunkt om nasjonalparkstyrets bekymring for de økonomiske rammene for forvaltningen av verneområdene styret har ansvar for. Dette ble så sendt styremedlemmene for godkjenning. Ordlyden ble etter dette slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre bekymrer seg for utviklingen av økonomien til styret i forhold til oppgavene nasjonalparkstyret har ansvar for. Vi har de siste år sett nedskjæringer i budsjettpostene, og dette kan etter hvert gjøre det vanskelig å drive som forutsatt.

7 Midlene til drift av nasjonalparkstyret ser ut til å bli for knappe. Vedtektene pålegger nå minimum fire styremøter i året og et møte i rådgivende utvalg. I år er det avviklet fem ordinære styremøter (et to-dagers møte med befaring), det er erfaringsmessig minimum møtefrekvens, og to ekstra telefon- / e- postmøter. Erfaringsmessig bør styremøtene avholdes som fysiske møter. Videre var det ni møter i arbeidsutvalget, alle avholdt per telefon / e-post. Midlene til styrets virksomhet for 2015 strakk da ikke til for å avvikle møte i rådgivende utvalg. Rammene bør gi rom for flere befaringer enn nå, i første år etter valg må det også være rom for opplæring av nye styrer og rådgivende utvalg (to dagers samling). Rammene for drift av nasjonalparksekretariatet har blitt trangere, neste år blir også ekstrakostnader i forbindelse med avvikling av gamle Statens hus på Lillehammer belastet driftsmidlene til de nasjonalparkforvalterne som er tilknyttet Fylkesmannen i Oppland. Dette fordi både lønns- og driftsmidler til forvalterne er en del av Fylkesmennenes ordinære drifts- og lønnsbudsjett. Disse midlene burde hatt en egen post i statsbudsjettet under midler til forvaltning av verneområder og vært uavhengig av tildeling til fylkesmennene. Dovrefjell nasjonalparkstyre er av de styrene som har flest enkeltsaker. Dette legger beslag på så mye arbeidskapasitet at det er vanskelig å frigjøre nødvendig tid til utviklingsarbeid (blant annet forvaltningsplan) og informasjon. Økt adgang til delegering som vi utnytter fullt ut vil effektivisere noe det er en del mindre arbeid med delegerte enn med politiske saker, men allerede nå behandles hovedtyngden av enkeltsaker delegert. Det bør gjøres midler tilgjengelig for å leie inn 2-3 månedsverk i året til å ta unna rutinesaker, slik at sekretariatets kompetanse i større grad kan nyttes til utviklingsarbeid. Det er ikke mulig å gjøre dette innenfor en ramme på 100 til forvaltningsplan, om man samtidig skal kunne leie inn ekstern kompetanse til bl.a. nødvendige kartleggingsoppgaver. Vedtak Som innstillingen, med tillegget fra styret. - enstemmig. Vedtaket ble etter dette slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner forslagene til budsjett for 2016 for drift sekretariat, styret og andre utgifter. Dovrefjell nasjonalparkstyre bekymrer seg for utviklingen av økonomien til styret i forhold til oppgavene nasjonalparkstyret har ansvar for. Vi har de siste år sett nedskjæringer i budsjettpostene, og dette kan etter hvert gjøre det vanskelig å drive som forutsatt. Midlene til drift av nasjonalparkstyret ser ut til å bli for knappe. Vedtektene pålegger nå minimum fire styremøter i året og et møte i rådgivende utvalg. I år er det avviklet fem ordinære styremøter (et to-dagers møte med befaring), det er

8 erfaringsmessig minimum møtefrekvens, og to ekstra telefon- / e-postmøter. Erfaringsmessig bør styremøtene avholdes som fysiske møter. Videre var det ni møter i arbeidsutvalget, alle avholdt per telefon / e-post. Midlene til styrets virksomhet for 2015 strakk da ikke til for å avvikle møte i rådgivende utvalg. Rammene bør gi rom for flere befaringer enn nå, i første år etter valg må det også være rom for opplæring av nye styrer og rådgivende utvalg (to dagers samling). Rammene for drift av nasjonalparksekretariatet har blitt trangere, neste år blir også ekstrakostnader i forbindelse med avvikling av gamle Statens hus på Lillehammer belastet driftsmidlene til de nasjonalparkforvalterne som er tilknyttet Fylkesmannen i Oppland. Dette fordi både lønns- og driftsmidler til forvalterne er en del av Fylkesmennenes ordinære drifts- og lønnsbudsjett. Disse midlene burde hatt en egen post i statsbudsjettet under midler til forvaltning av verneområder og vært uavhengig av tildeling til fylkesmennene. Dovrefjell nasjonalparkstyre er av de styrene som har flest enkeltsaker. Dette legger beslag på så mye arbeidskapasitet at det er vanskelig å frigjøre nødvendig tid til utviklingsarbeid (blant annet forvaltningsplan) og informasjon. Økt adgang til delegering som vi utnytter fullt ut vil effektivisere noe det er en del mindre arbeid med delegerte enn med politiske saker, men allerede nå behandles hovedtyngden av enkeltsaker delegert. Det bør gjøres midler tilgjengelig for å leie inn 2-3 månedsverk i året til å ta unna rutinesaker, slik at sekretariatets kompetanse i større grad kan nyttes til utviklingsarbeid. Det er ikke mulig å gjøre dette innenfor en ramme på 100 til forvaltningsplan, om man samtidig skal kunne leie inn ekstern kompetanse til bl.a. nødvendige kartleggingsoppgaver. Dokumenter - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Vedlegg - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Saksopplysninger Sekretariatet har utarbeidet: - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Forslagene til budsjett for 2016 tar utgangspunkt i regnskapstall for

9 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland

10 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 74/ Dovrefjell nasjonalparkstyre - Delegeringsreglement Vedlegg: 1 Delegeringsreglement for Dovrefjell nasjonalparkstyre - utkast Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre fra Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 sammenlignet med vedtekter fra Stillingsbeskrivelse for nasjonalparkforvalter - januar 2015 sammenlignet med Sak Delegering myndighet fra nasjonalparkstyret til forvaltere 6 SAK Arbeidsoppgaver arbeidsutvalget 7 Svar på høring - Forenkling av utmarksforvaltningen Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar som delegeringsreglement framlagt utkast datert Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møte Nasjonalparkstyret ønsket følgende endringer innarbeidet i delegeringsreglementet:

11 Nasjonalparkstyret S 4 (21) pkt 5, a, b, c stryk i så fall Anmeldelse (jf. 8.5 i vedtektene) - Myndighet til å inngi anmeldelse ligger til styret. Delegering av myndighet fra nasjonalparkstyret til leder: Forslag endret pkt. 3 under delegering til leder: Leder kan ta avgjørelse om at hastesaker skal behandles delegert. Pkt. 6 side 3 (20) endres tilsvarende. Delegering til leder av oppsettende virkning (pkt. 4), gjelder organ i nasjonalparkstyret. Presiseres. Avgjørelse om utsatt klagefrist legges til som delegert til leder. Pkt. 5 (nestleder) er selvfølge og unødvendig. Delegering til forvalter: Vedtak Pkt. 1 henviser i tillegg til vedtekten 6.2. Avsnitt 2 innenfor rammen av vedtekter, driftsbudsjett Nest siste avsnitt det organ (utvalg eller forvalter) som har fattet vedtak Siste avsnitt bør ha overskrift Omgjøring av vedtak. Som innstillingen med de tillegg og endringer som kom fram i møtet. - enstemmig. Saksopplysninger Nasjonalparkstyret har tidligere delegert myndighet til arbeidsutvalget og forvalterne. Miljødirektoratet åpner nå får utvidet delegerering. Dette kan styret benytte seg av, forvalter ser det som ryddig å lage et enkelt delegeringsreglement for å ha dette samlet. Delegering til arbeidsutvalget i dag Nasjonalparkstyret delegerte i sak 23/2012 følgende oppgaver til arbeidsutvalget (se vedlegg 6): - Enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. - Enkeltsaker der nasjonalparkstyret har hjemmel i verneforskriftene til å gi tillatelse. - Dispensasjonssaker der det klart framgår av forvaltningsplanen om tillatelse kan/bør gis, med unntak av irreversible tiltak som f.eks. byggetiltak. - Søknader om forlengelse av tillatelse eller dispensasjon fra verneforskriftene, hvor søker har fått tillatelse eller dispensasjon fra nasjonalparkstyret eller AU tidligere. I 2013 åpnet departementet for delegering til nasjonalparkforvalteren(e) gjennom en vedtektsendring. Denne åpnet for å delegere til forvalter saker etter verneforskriftenes spesifiserte bestemmelser om ferdsel det vil si 3 i nyere forskrifter,

12 dispensasjonsbestemmelsene her om motorferdsel og annen ferdsel. Dette gjaldt da i hovedsak saker om motorferdsel både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Det ble ikke gitt adgang til å delegere saker etter naturmangfoldloven 48. Denne adgangen er nå utvidet til også å omfatte 48 i kurante saker. Arbeidsutvalget ble i 2012 redusert fra 7 til 5 medlemmer, uten vara. Det har av og til vært problemer å få AU vedtaksført og det kan i forbindelse med delegeringsreglementet vurderes om det bør ha varamedlemmer for å unngå dette. Om delegeringsreglementet vedtas som framlagt, vedtar man å ha 3 ikke-personlige varamedlemmer som innkalles i nummerrekkefølge ved behov. Delegering til forvalterne i dag Nasjonalparkstyret gjorde i sak 42/1013 følgende vedtak om delegering til forvalterne (se vedlegg 5): - Dovrefjell nasjonalparkstyre gir forvalterne myndighet til å treffe vedtak i alle kurante saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte tillatelsesbestemmelser om ferdsel. Dette omfatter bl.a. motorferdsel både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. - Forvalternes vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og forvaltningsplanen. Omfanget av ferdsel må ikke være i strid med verneformålet, naturmangfoldlovens bestemmelser, og bevaringsmål og retningslinjer i forvaltningsplanen. - Klager på vedtak om ferdsel som er fattet av forvalterne, skal legges fram for nasjonalparkstyret til behandling. - Forvalterne har ikke adgang til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. I sin uttalelse til innstillingen fra utvalget for forenkling av utmarksforvaltningen (vedlegg 7) ønsket styret en utvidet adgang til å delegere kurante saker til forvalter. Dette ble også meddelt direktoratet. I reviderte vedtekter for Dovrefjellnasjonalparkstyre av (vedlegg 2) er dette imøtekommet i stor grad. Endringer i vedtektene i siste versjon Det er gjort en god del endringer i vedtektene også på andre områder, til orientering for styret vedlegges en sammenligning av gamle og nye vedtekter (vedlegg 2). Noen viktige endringer: Nasjonalparkstyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Styret avgjør selv antall medlemmer i AU Beskrivelsen av forholdet mellom nasjonalparkstyre, nasjonalparkforvalter og Fylkesmannen er kraftig utvidet og detaljert: o Forvalteren(e)s ansvar for helhetlig forvaltning og at styrets saksbehandling er korrekt, er presisert. o Det er åpnet for å delegere saker av kurant karakter til forvalteren(e). o Det er styret som disponerer sekretariatets arbeidstid.

13 o Fylkesmannen skal ha dialog med styre hvordan arbeidsoppgavene skal løses ved langvarig fravær / fratredelse. Minst fire styremøter i året, mot to i gamle vedtekter. Leder og et (ikke to) medlemmer skriver under protokollen. Minimum to ukers varsel om møtedato, sakliste seinest en uke før møtene. Tilråding skal framgå av protokollen, der styret gjør annet vedtak enn tilrådingen, må begrunnelsen framkomme i vedtaket. Styrets ansvar i forhold til internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene er presisert. Medlemmene har felles ansvar for helhetlig forvaltning av verneområdene der ivaretakelse av verneverdier og formål er hovedoppgaven. Verdiskapning innenfor rammen av styrets hovedoppgaver (forrige punkt) er nå en frivillig oppgave for styret. Styret skal ikke opptre som næringsaktør. Forvaltningsplan skal inneholde flerårig tiltaksplan og en besøksstrategi. Krav til faglig godkjenning av høringsutkast er tatt inn i vedtektene. Styret skal behandle alle klager, med mindre det er avtalt at AU/forvalter kan gjøre det. (Dvs. at det er sagt i vedtaket aktuelt om klage bør behandles raskt.) o Klage på vedtak gjort av forvalter etter delegert vedtak skal alltid via AU/styret før oversendelse til direktoratet. o Klageinstans er endret fra departement til direktorat (vedtektsfesting av tidligere bestemmelse). Samme gjelder myndighet til å endre vedtektene. Adgangen til å delegere fra styret til AU, er som før: «Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven / verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med natur-mangfoldloven/verneforskriftene.» Det foreslås at leder delegeres myndighet til å fatte vedtak i hastesaker, disse skal leggs fram for det organ som normalt behandler saken ved første anledning. Dette er formalisering av en uformell praksis. Det foreslås videre at dette også skal omfatte å ta foreløpig stilling til krav om oppsettende virkning ved klage, fram til behandlende organ kan gjøre dette endelig. Adgangen til å delegere fra styret til forvalter er utvidet til alle kurante saker, uansett hjemmel: «Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der:

14 a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret / arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret.» Dette er i stor grad som et konkret forslag oversendt herfra jf. vedlegg 7. Det er en del koplinger mellom vedtektene for styret og stillingsinstruksen for forvalter. Sistnevnte vedlegges derfor til orientering (vedlegg 4). I siste utgave er gjort noen få mindre endringer som er vist i vedlegget. Kort om forslaget Forvalter har valgt, slik det er vanlig i kommunale delegeringsreglement, å ta med en innledning som forklarer en del sentrale begreper, ikke minst av hensyn til publikum. Forslaget har en oversikt over nasjonalparkstyrets organer, sammensetning og hvordan de oppnevnes. Med unntak av det som er sagt om AU, framgår dette direkte av vedtektene. Organenes ansvar er definert, igjen følger dette av vedtektene. Det er foreslått prinsipper for delegering, ved at prinsipielle saker legges til styret og kurante saker lavest mulig i organisasjonen (AU forvalter). Det foreslås en rullering i hver valgperiode, etter at nytt styre har vært i virksomhet et års tid. Forskjell på kurante og prinsipielle saker er kort definert. Delegering er foreslått så langt vedtektene åpner for. Det vil si at er det mulig, behandles saker administrativt, og styret får kun de prinsipielle sakene. Videre er leders rolle formalisert og leder er gitt fullmakter i hastesaker. Dette vurderer forvalter viktig for å få en raskest mulig men formelt korrekt behandling av sakene. Delegeringen er tilpasset at nasjonalparkstyret nå er egen juridisk person med mulighet for egen økonomi. Klagebehandling ønsket styret i sak at kun skulle gå via styret. Forvalter mener at når det gjelder ikke-prinsipielle saker forsinker dette saksgangen unødvendig. Det foreslås at AU får myndighet til å behandle klager på egne vedtak og administrative vedtak. I praksis blir da klagen behandlet i det organ som først har møte (AU eller styret). Vurdering Ut fra hensynet til rasjonell saksbehandling og for å gi nasjonalparkstyret i størst mulig grad anledning til å arbeide strategisk, bør delegasjonsadgangen utnyttes fullt ut. Det bør utarbeides et enkelt delegeringsreglement som vedtas av styret. Forvalter mener

15 videre at AU bør kunne behandle klager på kurante saker, slik at disse videresendes klageinstansen uten unødig opphold i påvente av styremøte. AU vil uansett kunne velge å videresende enn slik sak til styret om det mener det er nødvendig. Som det framgår foreslår forvalter videre at det skal oppnevnes varamedlemmer til AU, dette vurderes som en nødvendig forsikring mot å få et ikke vedtaksdyktig AU. AU er foreslått gitt fullmakt til budsjettjustering innenfor 10 % av en eventuell ramme. Forvalter er usikker på hvor stor denne prosenten bør være.

16 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 75/ Søknad fra Egil Rune Slåen, Folldal, om transport med snøskuter til leid hytte ved Råtåsjøen i Flåman naturreservat Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Egil Rune Slåen, Folldal, tillatelse til transport av ved og proviant med snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde til leid hytte ved Råtåsjøen. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir samtidig Egil Rune Slåen dispensasjon til transport av ved og proviant med snøskuter til bua ved Råtåsjøen i Flåman naturreservat. Det gis tillatelse og dispensasjon til inntil 2 turer (tur-retur) pr. år i Kjørerute er: Furutjønna Fjellvegen / Setervegen Råtåsjøen. Når det gjelder Flåman naturreservat begrunnes dispensasjonen med at transport med snøskuter på godt snødekt mark om vinteren, sannsynligvis ikke vil medføre skade på de kvartærgeologiske forekomstene, og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Vilkår: - Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av Folldal kommune. - Kjøring skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjørebevis skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere.

17 Vedtak er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde 3, pkt. 5.3 c, og naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter : Søknad fra Egil Rune Slåen, Folldal, om transport med snøskuter til leid hytte ved Råtåsjøen i Flåman naturreservat : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Egil Rune Slåen, 2580 Folldal, søker om transport av ved og proviant med snøskuter (leiekjører) til leid hytte ved Råtåsjøen i Flåman naturreservat i Kjørerute er Furutjønna Fjellvegen Råtåsjøen. Kjøreruta går gjennom områder som ikke er vernet, en del av Knutshø landskapsvernområde og Flåman naturreservat. Det er ikke oppgitt i søknaden hvor mange turer det er behov for. Bua ligger ved bilvei som ikke blir brøytet om vinteren. Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.

18 Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. I Knutshø landskapsvernområde er motorferdsel med snøskuter vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3 pkt. 5.1 og 5.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer, hytter mm, jf. 3 pkt. 5.3 c. Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. fredningsforskriften punkt III. I fredningsforskriften for Flåman naturreservat, går det fram at motorisert ferdsel ikke er tillatt, med noen unntak, jf. punkt IV og V. Unntakene omfatter ikke transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, hytter og buer. Den delen av søknaden som går ut på kjøring med snøskuter gjennom Flåman naturreservat, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Bua ved Råtåsjøen ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». I de generelle retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen (s. 83) går det bl.a. også fram: I sone uten tilrettelegging og inngrep: De hyttene som det er mulig å kjøre bil / traktor til på sommerstid, kan få inntil 2 turer med snøskuter. Ved spesielle behov i enkelte år, kan det søkes om ekstra turer. For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I forvaltningsplanen går det (s. 85) fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Når det gjelder kjøring mellom Dalholen, Fundin og Marsjøen, går det i forvaltningsplanen også fram (s. 86): Det bør legges vekt på hvilken trasé som gir minst konflikt i forhold til villreinen i området. I utgangspunktet bør derfor traséen gjennom Einunndalen velges. Dersom det ikke fører til spesielle problemer for villreinen i området, så kan imidlertid den korteste veien fra Dalholen også benyttes.

19 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi Egil Rune Slåen tillatelse til transport av ved og proviant med snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde på vei til bua ved Råtåsjøen, jf. 3, pkt. 5.3 c. I Flåman naturreservat vil kjøring med snøskuter på godt snødekt mark om vinteren sannsynligvis ikke medføre skade på de kvartærgeologiske forekomstene, og vil dermed ikke være i strid med verneformålet eller påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. 48 i naturmangfoldloven. Det er et villreintrekk mellom Steinhøa og Råtåsjøhøa som krysser veien mellom Dalholen og Fundin ved «Kjerringa». Det må derfor tas ekstra hensyn hvis det er villrein i nærheten av kjøreruta. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transportene med snøskuter til bua ved Råtåsjøen berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med snøskuter, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Når det gjelder Flåman naturreservat vil en dispensasjon for 2 turer med snøskuter i året, ikke være i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene,

20 og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Det foreslås også at det gis tillatelse og dispensasjon for 4 år, dvs , som er i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Egil Rune Slåen

21 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 76/ Dispensasjonssøknad for terrengsykkelrittet Sykkelenern gjennom Knutshø LVO - Oppdal sykkelklubb Vedlegg: 1 Søknad Sykkelenern - Oppdal sykkelklubb til Enern AS 2 Tillatelse til Sykkelenern Oppdal kommune 3 Knutshø LVO - Sykkelenern - terrengtraseen - Rapport fra befaring Villreinens bruk av området Vårstigen/Elgsjøen - Risberget/Sissihøa Andre dokumenter i saken 5. Dokumenter fra forrige behandlingsrunde m.m. samlet i 6. Om arrangementet Sykkelenern Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 9. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Villreinens arealbruk i Knutshø - Forslag til vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oppdal sykkelklubb tillatelse til å arrangere Sykkelenern i årene på disse vilkårene: 1. Seneste dato for arrangementet er 15. august. 2. Arrangørene skal gi informasjon og regler for å hindre bruk av terrengdelen av løypa utenom rittet, slik det gjøres i dag. Dette omfatter blant annet: Rittreglement som fastsetter startnekt for trening i terrengdelen.

22 God og fyldig informasjon på arrangementets nettsider og i arrangementets brosjyrer om at sykling i terrengdelen er uønsket. Dagens informasjon er god, forvalterne kan be om justeringer og endringer om behov Oppdal sykkelklubbs medlemmer skal ikke bruke terrengdelen til tur eller trening. Skilting i begge ender av terrengdelen med oppfordring om ikke å sykle der. Norsk, engelsk og tysk tekst. 3. Maksimalt deltakerantall over terrengtraseen er Dette kan reduseres om terrengslitasjen utvikler seg kraftigere enn forutsatt. Søker bør iverksette tiltak i traseen som det tidligere er gitt dispensasjon til for å unngå dette. Styret viser også til konklusjon fra befaring etter rittet i sommer. 4. Langs terrengtraseen skal arrangøren gjøre tiltak for å sikre at deltakerne holder seg i sporet og at løypa ikke sprer seg i bredden. Merking i terrengdelen kan etableres tidligst dagen før rittet Merking skal fjernes dagen etter rittet 5. Hele rittløypa i landskapsvernområdet inkludert strekningene med bilvei skal være ryddet for søppel senest tre dager etter rittet. Ved drikke- /matstasjoner og andre steder der stor forsøpling må forventes, skal det ryddes kontinuerlig under rittet. 6. Arrangøren skal gjøre fotodokumentasjon av terrengdelen. Det etableres minst fem faste fotopunkter på steder der slitasje kan være et problem, der traseen fotograferes fra samme standpunkt og med samme kameravinkel umiddelbart før og etter rittet. Eksempelvis når merking settes ut og tas inn. Kort rapport med bilder og ca. antall deltakere som har passert terrengdelen oversendes nasjonalparkstyret seinest 14 dager etter rittet. 7. Nasjonalparkstyret peke på at det ser ut til at arrangementet har funnet en god form i forhold til verneinteressene og forutsatt at en unngår økt bruk av strekningen Veslvonin-Karilægret utenom rittdagen, bør det kunne fortsette. Styret vil be Miljødirektoratet forby slik ferdsel om det skulle bli tilfelle. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysninger Oppdal sykkelklubb søker om å få arrangere «Sykkelenern» gjennom Knutshø landskapsvernområde en helg per år på samme vilkår som tidligere. Sykkelenern er et terrengsykkelritt som gikk i nåværende trase første gang i Lang løype (76 km) går gjennom delvis gjennom Knutshø LVO. Lang løype går fra Auna («Oppdal sentrum») sørover, opp Vinstradalen og krysser LVO-grensen ved

23 Oppistusetra og videre 9 km inn til Veslvonin på bilvei. Herfra går det en sti på drøyt 5 km til Karilægret ved Fundin som traseen følger. Videre følger løpet Unndalsvegen og Orkelsjøvegen 11 km og ut av LVO i Unndalen ved Mjøasetra og tilbake til Auna. Arrangementet avløste et annet sykkelritt som gikk fra Savalen til Oppdal gjennom Setaldalen og Orkeldalen. For kart og nærmere opplysninger, se lenken til arrangementet foran (dokument 6). Vi har ikke hatt tilgjengelig papirer som viser hvordan rittet ble behandlet i forhold til forskriften for LVO i Lang løype krysser to villreintrekk som er viktige for at reinen skal kunne nytte de gode sommerbeitene og svalende snøfonnene på Leirtjønnkollen, Brattfonnhøa, Kringsollen og Sissihøa. Funn i fonnene her viser at dette har vært viktige områder for reinen i hundrevis av år. Det ene trekket går over Ytre Veslevonskardet der Vinstradalsvegen kommer opp fra Vinstradalen. Den andre er over Indre Veslevonskardet der terrengdelen av rittet går. Stien fra Veslvonin over Indre Veslvonskardet var tidligere setervei til Unndalen, før veien fra Orkelsjøen ble bygget. Daværende forvaltningsmyndighet for Knutshø LVO, Oppdal kommune, ga tillatelse til å arrangere rittet i Rittet hadde da vakt konflikt og både villreininteressene, DN (nå Miljødirektoratet) og naturvernorganisasjoner var skeptiske. Skepsisen var i hovedsak knyttet til at man fryktet rittet kunne føre til at traseen ble brukt til trening og tursykling gjennom hele sommersesongen og derved vunne bli en effektiv barriere for villreintrekkene. Selve rittet, med stor trafikk en dag, ble ikke vurdert å være et problem i så måte. Man var også opptatt av mulig terrengslitasje. De ble gitt tillatelse for et ritt, med betingelser om tiltak for å hindre trafikk utenom rittdagen og for å hindre at terrengtraseen utvider seg i bredden. Ut fra erfaringene fra perioden behandlet så oppdal kommune saken på nytt i og ga tillatelse for perioden Vilkårene var tilsvarende som for 2010 med noen justeringer. Se dokument 2. Det var en viss bekymring for at deltakerantallet skulle bli for stort, det har ikke slått til, se figuren. Antall deltakere i langløypa nådde en topp i 2011 med Dette er langt under den øvre grense kommunen satte. Erfaringene i 2010 inkludert ferdselstelling viste at det ikke er noen vesentlig bruk av terrengtraseen utenom rittdagen. Etter noen justeringer og korreksjoner har nå arrangøren en god informasjon om ikke å bruke løypa, og Oppdal sykkelklubb holder selvjustis på sine medlemmer. Blir noen oppdaget syklende i løypa

24 og vedkommende blir identifisert, blir det startnekt i påfølgende ritt. Se også informasjon på rittets hjemmeside inklusive rittreglementet. Rittet arrangeres normalt 1. helg i august. De er et av i alt fire (fem) arrangementer under Enern-paraplyen. Disse er viktige for aktiviteten i lokalt idretts- og næringsliv i Oppdal. Arrangementet er sertifisert som miljøfyrtårn. Data fra satellittmerkete reinsdyr i Knutshø (dokument 4) viser at trekkene er i bruk og dyra fortsatt nytter de gode sommerbeitene på de kalkrike toppene nord for traseen. Det har vært ferdselsteller på stien ovenfor Karilægret i 2010, 2011 og «Ferdselen forbi telleren er på et generelt lavt nivå, og det er få dager i løpet av sommeren den overstiger 30 passeringer. Unntaket er dagen sykkelrittet gjennomføres, som har passeringer. Det er ingen signifikante for- skjeller i ferdselsvolum i perioden før og etter rittet, og heller ikke mellom år. Det ser med andre ord ikke ut til at sykkelrittet generer spesielt mye ekstra trafikk i traseen, før og etter rittet, og det ser ut til at antall syklister er stabilt mellom år.» (Villreinrapporten for knutshø, dokument 11.) Befaring i sommer etter rittet (dokument 3) viste at arrangementet medfører noe slitasje på terrenget, men dette er i rapporten ikke vurdert å true verneverdiene. Søker fikk i fjor dispensasjon for avbøtende tiltak i terrengtraseen. Disse er ikke gjennomført. Forvalters vurdering etter befaringen var at tiltakene bør gjennomføres, men kanskje noe mindre omfattende enn omsøkt. Det viktigste er å hindre vann i arbeide i traseen, ved å lede det ut av stien og hindre at regnbekker renner inn i stien. Mye bør kunne gjøres med håndmakt. Før sommeren varslet vi de interessentene som tidligere har vært inne i saken om at det er søkt om å arrangere rittet i fire nye år, med merknadsfrist i september. Det er ikke kommet merknader. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Forskriften for landskapsvernområdet 3, 4.2 sier at «Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Videre stiller pkt. 4.1 krav om at «All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller kultur- og naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.» Saken skal da behandles etter overstående. Oppdal kommune behandlet den etter naturmangfoldloven 48 forrige gang i det de har vurdert at 3, 4.2 ikke i seg selv åpner for dispensasjonsbehandling. Det gjør den etter forvalters vurdering «må ha særskilt tillatelse» i en forskriftstekst må tolkes slik at dette åpner for behandling etter forskriften. Sykling er ikke regulert i LVO, det er idrettsarrangementer som er det. Imidlertid kan Miljødirektoratet «Innenfor nærmere avgrensede deler av landskapsvernområdet ( ) ved forskrift regulere eller forby all slags ferdsel når det er nødvendig for å bevare natur- og kulturmiljøet» ( 3, 4.3). Sykling både på sti og bilvei er tillatt i Knutshø LVO, men et arrangement av dette omfang krever tillatelse både for bruk av veiene i LVO og terrengtraseen.

25 Formålet med vern av Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Forvaltningsplan Denne nevner ikke dette arrangementet spesielt eller idrettsarrangementer generelt, utover å vise til at de må ha tillatelse i Knutshø LVO. Naturmangfoldloven Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en vil gi dispensasjon. Vurdering Sykkelenern kan i utgangpunktet komme i konflikt med verneverdiene i forhold til villrein ved at traseen kan gi barriereeffekt om den blir mye brukt utenom arrangementet. Videre kan arrangementet i en viss grad komme i konflikt med planteliv om terrengtraseen får utvide seg fritt i bredden og i så fall kan traseen også bli et vesentlig inngrep i terrenget. Oppdal kommune vurdert ei 2010 tillatelsen etter naturmangfoldloven 8-12 og kom til at arrangementet på de da gitte vilkår lå innenfor det akseptable. Denne vurderingen blir den samme nå, i tillegg er kunnskapsgrunnlaget forbedret slik at føre-var-tiltak blir mindre aktuelt. Med de avbøtende tiltak som etter hvert er etablerte og som foreslås videreført med noen presiseringer i ny tillatelse, er det liten grunn til å forvente negative effekter som i vesentlig grad går ut over verneverdiene eller biologisk mangfold. Dette betinger selvsagt at ikke minst informasjonsbiten følges like godt opp av arrangøren i årene framover som i de siste årene. Forvalter ser ikke grunn til å sette annen deltakerbegrensing enn den som er satt. Nasjonalparkstyret bør imidlertid forbeholde seg retten til å senke denne om effektene på terrenget skulle bli større enn forventet. I den sammenheng er det viktig at arrangøren gjør tiltak i traseen som påpekt etter befaring og som de har tillatelse til. Den største utfordringen er å unngå at traseen fra Ytre Veslevonskardet til Karilægret får økt bruk som følge av den publisiteten Sykkelenern skaper. Dette er avhengig av at interessen fra tur- og treningssyklister for å ta turen ikke blir for stor, og at oppfordringene fra arrangøren om ikke å bruke denne traseen blir fulgt. Disse har i dag et omfang og en form som ser ut til å virke, og som er blitt til over noen år i samarbeid med sekretariatet. Et forhold utenfor vår kontroll er at forskjellige sykkelkart på internett viser traseen som sykkeltrase. Sekretariatet har arbeidet med å få de som lager slike kart til å vise at sykling er uønsket (og andre traseer, i nasjonalparken, forbudt) og har møtt rimelig velvilje, men dette kan likevel bli et problem. Det finnes ikke hjemmel til å forby slik sykling i verneforskriften eller annet generelt regelverk. Dette er et paradoks i det virksomhet som vi ikke kan regulere kan få et omfang som gjør at det kan bli aktuelt å si nei til arrangementet i framtiden. Det skal understrekes at det ikke ser ut til å være noen umiddelbar fare for dette. Om en slik

26 situasjon skulle oppstå, bør det være aktuelt å be direktoratet lage forskrift som forbyr sykling i terrengdelen utenom konkurranser med tillatelse fra nasjonalparkstyret. Sykkelenern er et etablert arrangement og har i forhold til de innvendinger som i starten ble reist mot å la det foregå i landskapsvernområdet funnet en form som gjør at det bør kunne fortsette på de vilkår som er foreslått i forslag til vedtak.

27 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 77/ Søknad om å få kjøre skuter over fjellet til Torbudalen når veien er åpen, for hytteeiere som frykter ras langs bilveien Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO - Torbudalen BVO - Leiekjøring - Sunndal kommune 2 Risikoberegning - Aursjøvegen strekningen Dalen-Holbu 3 Særutskrift - Utvidelse av eksisterende kjøreordning til Torbudalen, søknad om tre helger utenom vinterferie / påske Andre dokumenter i saken 12. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Torbudalen hytteeierforening om å kunne kjøre et begrenset antall turer med snøskuter over fjellet i påska selv om veien til Osbu er åpen. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48, ut fra at tiltaket vil ha små men negative effekter for verneformålet og verneverdiene, uten at det kan påvises at det vil gi økt sikkerhet.

28 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ståle Refstie og Toril Melheim Strand fremmet den alternative innstillingen fra saksutredningen. Vedtak innstillingen ble satt opp mot forslaget fra Ståle Refstie. - Innstillingen falt mot forslag fra Refstie / Strand som ble enstemmig vedtatt. Vedtaket ble dermed slik: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Torbudalen hytteeierforening dispensasjon til snøskutertransport etter løypa Skålvollen-Torbudalen når veien til Osbu er åpen på følgende vilkår: 1. Kjøring kan skje i perioden fredag før palmesøndag til 3. påskedag innenfor de kjøretider og på de vilkår som ellers gjelder. Dispensasjonen gjelder påskene , eller til revidert forvaltningsplan gir en permanent løsning. 2. Utgangspunkt for kjøringen er Skålvollen. 3. Det kan kjøres inntil tre turer hver vei i løpet av perioden med inntil fire skutere i følge. Skuterne skal kjøre samlet. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Styret mener at tiltaket ikke i nevneverdig grad vil være i strid med verneformålet eller til skade for biologisk mangfold. Den ekstra opplevde trygghet for de som vil benytte søkers tilbud veier tyngre enn dette. Saksopplysninger Torbudalen hytteeierforening søker om å få kjøre et begrenset antall snøskutere inntil 4 turer hver vei - fra Hafsåsen til Torbudalen etter den faste skuterløypa over fjellet og retur. Dette når Aursjøvegen er åpen inn til Holbu, som den vil være i påska trolig et flertall av årene framover. Årsaken er at økt fokus på rasfare langs Aursjøvegen på strekningen Dalen Osbu gjør at noen hytteeiere kvier seg for å kjøre her når de skal til og fra hytta i påska. Søknaden gjelder, etter muntlig avklaring med søker, en tur med inntil fire skutere inntil tre dager i påskeferien, de dager det er lov å kjøre. Det er først og fremst barn sammen med en foresatt som skal fraktes, de forutsetter at varer fraktes til Osbu. Første tur inn starter på Skålvollen (Hafsåsen) og siste tur avsluttes der, slik at det ikke kjøres ekstra tomme turer fordi man har kjørt inn til Osbu med skuterne på henger. Regelverket for denne løypa, jf. forvaltningsplanen om Løypa Hafsåsen- Torbudalen, sier at «Løypa kan ikke kjøres når det er brøytet til Osbu» dvs. at man kan kjøre opp på fjellet ved Holbu / Osbu og få skutertransport videre til hytta langs Ausjøvegens trase. Den lange og til dels konfliktfylte historikken bak ordningen merd

29 kjøring over fjellet finnes gjengitt i vedlegg 3, side 2-3. Kjøringen er i dag godt organisert, over fjellet kjøres i kolonne til avtalte tider. Bakgrunnen for restriksjonen om at løypa ikke skal nyttes når veien er åpen er selvsagt at motorferdsel i utmark og spesielt i verneområder skal reduseres til et minimum, og (person-)transport med snøskuter gjennom en nasjonalpark er spesielt lite ønskelig. Derfor har det ikke vært vurdert som aktuelt å tillate kjøring med skuter over fjellet når veien er åpen. Av praktiske hensyn (leiekjørerne synes de kjører nok skuter og turen over fjellet er værutsatt) har det heller ikke kommet noen ønsker om å gjøre dette tidligere. I 2009 ble det åpnet for kjøring over fjellet 3 helger i tillegg til det forvaltningsplanen tillater (vinterferien og påska vedlegg 3). Bakgrunnen var at veiadkomsten ble vanskeliggjort da Statkraft fra 2008 ikke lenger brøytet veien innover Litldalen fra Dalen til dalstasjonen for taubanen som da ble nedlagt og seinere fjernet. Grunnen til dette var en kombinasjon av HMS-vurderinger (rasfare på aktuell veistrekning, krav til taubanesikkerhet) og økonomivurderinger hos Statkraft (svært dyrt å oppgradere taubanen), sammen med redusert tilkomstbehov pga. bedre fjernstyring av anleggene. Fra 2008 har Aursjøvegen AS og hytteeierforeningen så sant mulig, med økonomisk støtte fra kommunen tatt veien opp til Osbu til påske. Dette for å forenkle adkomsten til hyttene, og også som del av forberedelsene til å åpne veien 1.6. Det varierer fra år til år om man får gjort dette. Risiko ved å kjøre strekningen Dalen- Osbu Det er nå blitt økt fokus på hvor trygt det er å kjøre langs den aktuelle veistrekningen, som er utsatt for snø- og sørpeskred, steinsprang og ras. I søknaden oppgis at det kan «aksepteres» ca. to ras på strekningen per år, men det går anslagsvis 12 ras i året. Dette er hentet fra en intern ROS-analyse i Sunndal kommune der det er tatt utgangspunkt i trafikkmengde (8 000 biler per år, 2 i hver bil) og lagt samme sikkerhetskrav som for boligtomter til grunn. Trafikkmengden på veien korrigert for sesongen den er åpen tilsvarer årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 40. Forvalter har gått gjennom og revidert beregningene, med endrede grunnlagstall, se vedlegg 2. Med samme sikkerhetskrav som for boligtomter, ville det etter dette kunne aksepteres et ras i året. Beregnet per kjøretøykilometer er risikoen for å bli truffet av ras omtrent som den generelle ulykkesrisikoen i norsk biltrafikk, ca. 0,2 hendelser per million kilometer. Sagt på en annen måte, risikoen for å bli truffet av ras eller steinsprang når man kjører denne veistrekningen er svært grovt regnet 1 på 1,4 millioner. Tilsvarende vinnersjanse i lotto krever at man tipper 7 rekker. Man fordobler altså grovt regnet risikoen i forhold til generell trafikk ved å kjøre her. Samtidig er risiko for kollisjon med annet kjøretøy lavere enn i gjennomsnittlig trafikk på grunn av trafikkmengden (ÅDT ca. 40), og hastigheten også lav slik at konsekvens av kollisjon vil være mindre. Risikoen er imidlertid væravhengig, folk som kjenner forholdene kjører nødig veien i kraftig regnvær eller i snøsmeltinga om våren.