KOFA i pengeknipe; frykter svekket håndhevelse

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 43/2011 Fredag 16. desember 1. KOFA i pengeknipe; frykter svekket håndhevelse 2. Offentlig sektor middels moden på innkjøp 3. Statlig samordning gir bedre innkjøpsvilkår 4. Omdømme-veiledning for innkjøpere 5. Meir OPS og tevlingsutsetjing i omsorg i Oslo 6. Korrupsjon, doffin og revisjonskritikk 7. Tiden inne for «konkurranseutsetting 2.0» 8. Svensk krav om betre innkjøpsstatistikk KOFA i pengeknipe; frykter svekket håndhevelse Det som i forslag til statsbudsjett for 2012 tilsynelatende er en styrking i KOFA-budsjettet fra ca. fem til ca. sju millioner, vil i realiteten innebære en reduksjon av bevilgningen på ca. 30 prosent. Resultatet kan bli at håndhevelsen av anskaffelsesregelverket blir vesentlig svekket. Dette skriver KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) i et brev til har sendt fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Brevet er undertegnet av klagenemndas leder, Georg Fredrik Rieber-Mohn. KOFA bør minimum ha et budsjett på 11 millioner kroner for på opprettholde saksbehandlingen på et nivå som ikke øker restansene. Alt lavere enn dette vil gi økte restanser og økt saksbehandlingstid, påpekes det i brevet fra KOFA. I 2011 har bevilgningen øremerket KOFA ikke engang vært tilstrekkelig til å dekke halvparten av det reelle behovet for ordinær drift. I årene har underdekningen ved årets begynnelse vært henholdsvis 42, 47 og 54 prosent. Dette behovet er dekket dels ved tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett, dels ved benyttelse av en belastningsfullmakt i FAD, fremgår det av KOFA-brevet. Imidlertid er KOFA nylig blitt orientert om at det i 2012 ikke kan påregnes bevilgninger ut over de ca. sju millionene som direkte følger av forslaget til statsbudsjettet. Dette er oppsiktsvekkende, skriver KOFA-leder Georg Fredrik Rieber-Mohn, og fortsetter: - Dette sies omsvøpsløst til tross for at departementet altså er fullt klar over at disse sju millionene ikke rekker stort lenger enn til å drive sekretariatet. De nesten fem millionene som mangler, er det som må til for at nemnda skal kunne behandle de saker sekretariatet forbereder. 1

2 Stor uforutsigbarhet - Denne praksis har departementet vært fullt innforstått med, og det utilfredsstillende ved en slik usikker underbudsjettering er muntlig og skriftlig fremholdt for departementet en rekke ganger, både av Konkurransetilsynet og KOFA. Den usikre budsjettsituasjonen har skapt stor uforutsigbarhet og ført til at sekretariatet i perioder bare har kunnet ansette personer i midlertidige stillinger, påpeker nemndleder Rieber-Mohn. Det er nærmere fem millioner kroner som mangler for at nemnda skal kunne behandle de saker som sekretariatet forbereder: - Det er ikke enkelt å forstå hvordan departementet bevisst kan legge opp til en slik underbudsjettering, som i praksis innebærer at KOFA ikke har midler til ordinær saksbehandling, fremholdes det i brevet, der det også poengteres at det ikke er tvilsomt at KOFA spiller en viktig rolle i forebyggelsen av korrupsjon i Norge. Stor klagetilstrømning - KOFA har opplevd en stor klagetilstrømning de siste årene, heter det, og dette er en av mange indikasjoner på at KOFA fungerer etter sin hensikt. Alvoret i reduksjonen som fremkommer av forslaget til statsbudsjett blir understreket i brevet: - Gitt at man ikke går til oppsigelse av ansatte i januar, vil neste års budsjett bety at sekretariatet ikke har råd til å sende saker til nemnda. I tillegg vil ansatte som velger å slutte, ikke bli erstattet. Dersom årets budsjett representerer en varig budsjettnedgang, må Konkurransetilsynet vurdere å si opp ansatte. Og kan jeg føye til KOFAs saksbehandling og håndhevelse av anskaffelsesregelverket vil bli vesentlig svekket, skriver leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Georg Fredrik Rieber- Mohn, på vegne av klagenemnda i brevet til statsråd Aasrud. Offentlig sektor middels moden på innkjøp Offentlig sektor er middels moden når det gjelder innkjøp, fremgår det av en undersøkelse. Det er PwC som, i samarbeid med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), har gjennomført en nasjonal undersøkelse av modenheten i innkjøp i offentlig sektor. Best scores det på roller og ansvar, mens offentlig sektor generelt scorer dårligst på dimensjonene innkjøpsstrategi og styring, systemer og teknologi, måling og oppfølging samt risikostyring. Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk, og de som svarte på spørsmålene, var ansvarlige for innkjøpsfunksjonen, økonomidirektører/-sjefer eller øverste leder for virksomheten. Meningen er å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse årlig i de nærmeste årene, og formålet er å se utvikling og trender på innkjøpsområdet. Oppmerksomheten i årets undersøkelse var særlig rettet mot ledelsen i virksomheten og dens interesse og engasjement i innkjøp. Spørsmålene tar sitt utgangspunkt i PwC s «innkjøpshjul», som har 11 dimensjoner som i korte trekk viser hva PwC mener kjennetegner tradisjonell innkjøpspraksis og hva som kjennetegner ledende virksomheter innenfor innkjøp. 2

3 Middels moden Evalueringen av svarene, fører til konklusjonen «Totalt sett scorer offentlig sektor seg som middels moden i undersøkelsen, om enn noe under snittet for denne graden av modenhet». Generelt sett kan det tyde på at større virksomheter er mer modne på innkjøpsområdet enn mindre virksomheter, fremgår det av rapporten fra undersøkelsen. Erfaringsmessig er dette naturlig sett i lys av at større virksomheter ofte har etablert en innkjøpsavdeling med en ansvarlig leder, og således har et større faglig fokus på innkjøp og prosessene knyttet til denne funksjonen. Roller og ansvar er den dimensjonen som oppnår best score. Dette er svært positivt med tanke på at roller og ansvar er en premissgivende dimensjon for at innkjøpsfunksjonen skal fungere godt. For øvrig er det de fire dimensjonene innkjøpsstrategi og styring, systemer og teknologi, måling og oppfølging samt risikostyring som offentlig sektor generelt scorer dårligst på. Større ledelsesoppmerksomhet Med utgangspunkt i spørsmål og svar i undersøkelsen er det gjort noen analyser av og betraktninger om hvordan offentlige virksomheter kan oppnå en større ledelsesoppmerksomhet. Følgende er viktig, fremgår det av rapporten: utarbeide innkjøpsstrategi med klare mål jevnlig rapportering av handlingsplan og indikatorer til virksomhetens ledelse implementere administrative systemer som gir god støtte til ledelsesbeslutninger klart definert eierskap for innkjøpsfunksjonen klart definert rolle- og ansvarsforhold mellom innkjøpsavdelingen og fagavdelingene klart definert fullmaktsstruktur med rutine for oppfølging av avvik etablere etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt kontinuerlig overvåking av de overordnede risiki ha tilstrekkelig kapasitet og kommersiell innkjøpsfaglig kompetanse til å gjennomføre konkurranser ette regelverket etablere kompetanseutviklingsplaner Å ha kontinuerlig lederfokus på innkjøp er viktig for at en virksomhet skal utvikle seg og oppnå større verdiskapning, poengterer PwC i rapporten. For å sikre dette er det viktig å sørge for at innkjøpsrelaterte målekriterier regelmessig rapporteres og at det derigjennom oppnås fokus fra ledelsen. Statlig samordning gir bedre innkjøpsvilkår Innkjøpssamordning i staten har vært motivert ut fra å få bedre vilkår i de aktuelle kjøpene og for å styrke innkjøpskompetansen. I liten grad har slik samordning vært brukt for å redusere transaksjonskostnader eller som virkemiddel for å nå samfunnsmål. Resultatene er kommet: Reduserte innkjøpskostnader og leverandører som er mer fornøyd med anskaffelsesprosessene. Dette fremgår av en utredning av samordning av statlige anskaffelser. Oslo Economics har i samarbeid med Firstventura og Oeconomica utredet fordeler og 3

4 ulemper ved samordning av innkjøp på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I en kartlegging som Firstventura gjorde av innkjøpsnettverk/samarbeid i Norge i 2007, ble 41 innkjøpsnettverk med tilknytning til statlig sektor identifisert. Hva som legges i begrepet nettverk ble ikke spesifisert. I utredningen er det gjengitt noen hovedobservasjoner fra norske erfaringer med samordning av innkjøp i staten. Observasjonene er basert på intervjuer som er gjennomført. Redusert samordning på tvers Samordning på tvers av hele staten er redusert etter at Statskjøp ble lagt ned for snart 10 år siden, og samordningen skjer i dag hovedsak innenfor sektorgrenser. Aktiviteten via DepKjøp er liten, heter det. Samordning har i hovedsak blitt brukt for å få bedre betingelser på de aktuelle innkjøpene, og for å styrke innkjøpskompetansen. Samordning er i liten grad motivert ut fra at det reduserer prosess- eller transaksjonskostnader. Samordning har også i liten grad blitt brukt som virkemiddel for å nå samfunnsmål. Reduserte innkjøpskostnader er et resultat av samordning. I hovedsak skyldes dette større volum i innkjøpene, heter det i utredningen. Flere av organisasjonene melder også om at leverandørene er mer fornøyde med innkjøpsprosessene enn tidligere i de markedene som er vurdert i samordningsutredningen. Det er ulike måter å organisere innkjøpssamordning på, fra egne aksjeselskap, interne avdelinger og avtaler. De ulike organisasjonsmodellene har ulike fordeler og ulemper. Det er vanskelig å se om selve modellen har avgjørende betydning for utfallet, ifølge utrederne. Samordning som fungerer bra Samordningene har ulik bredde, fra de helt produktspesifikke til de mer produktovergripende. De sektorspesifikke samordningsorganisasjonene har i flere tilfeller utvidet porteføljen av varer og tjenester som er omfattet av felles rammeavtaler. Dette kan tyde på, fremgår det av utredningen, at samordningen innenfor de enkelte områdene har fungert bra. Representanter for leverandørsiden er generelt positive til samordning, gitt at innkjøpene skjer på en god måte. Dette betyr at juridisk og faglig kompetanse samt markedsmessig forståelse er kritiske suksessfaktorer. Samordning av dårlig innkjøpspraksis har betydelige negative konsekvenser. Det er noe ulikt syn på hvordan samordning best kan skje: - Flere framhever frivillighet som et viktig kriterium for vellykkede samordningsmodeller. På denne måten må avtalene i seg selv være så attraktive at de tiltrekker seg interessenter. Andre framhever imidlertid at pålegg er viktig for å oppnå tilstrekkelig volum for å framforhandle gode avtaler, opplyses det i samordningsutredningen. 4

5 Omdømme-veiledning for innkjøpere For offentlige innkjøpere bør et godt omdømme bygges på gode rutiner gjennom hele innkjøpsprosessen fra behovsavklaring til kontraktsoppfølging. Det aller viktigste for offentlige innkjøpere er at de følger regelverket for offentlige anskaffelser. Leverandøroppfølging er likeledes av stor betydning for virksomhetens omdømme. Dette fremgår av omdømme-veiledningen som Knutepunkt Oppland har utarbeidet. Med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, ble det for noen få år siden etablert fylkesbaserte knutepunkt for å hjelpe statlige og kommunale innkjøpere med å inkludere miljøkrav i sine anskaffelser. Gjennom sin virksomhet har knutepunktene holdt kurs, laget publikasjoner og maler, gitt råd og bidratt med å sette miljø og samfunnsansvar på dagsordenen i det offentlige innkjøps-norge. Mer om knutepunktene finner du her. Veiledning i omdømme Knutepunktet i Oppland har bl.a. utviklet en veiledning som dreier seg om omdømme, kalt «Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser». Her fins beskrivelse av hva omdømme dreier seg om, og hva som påvirker omdømmet. Likeledes gis svar på hvorfor det er viktig med et godt omdømme, og hva som er oppskriften på et godt omdømme. Veiledningen vil snart være tilgjengelig på nettsidene til knutepunkt Oppland, også i utskriftsvennlig versjon. I veiledningen heter det bl.a.: - For offentlige innkjøpere bør et godt omdømme bygges på gode rutiner gjennom hele innkjøpsprosessen fra behovsavklaring til kontraktsoppfølging. Dette betyr god planlegging og behovsdefinering, innkjøp som følger regelverket for offentlige anskaffelser og presise kontrakter, som gjør det enkelt å følge opp kontraktene for både innkjøper og leverandør. Det aller viktigste for offentlige innkjøpere er at de følger regelverket for offentlige anskaffelser. Brudd på regelverket kan føre til sanksjoner i form av erstatningskrav, overtredelsesgebyr, mislykkede anskaffelser og redusert tillit (svekket omdømme) hos både befolkning, myndigheter, leverandører og samarbeidspartnere. Leverandøroppfølging I veiledningen poengteres det ellers at leverandøroppfølging også er av stor betydning for virksomhetens omdømme: - Selv om det er inngått en god avtale med en leverandør, kan den offentlige virksomhetens omdømme svekkes dersom leverandørene bryter vilkårene i avtalen, og særlig hvis dette avdekkes av andre enn den offentlige virksomheten selv. Dårlig leverandøroppfølging gir inntrykk av en offentlig virksomhet som enten ikke bryr seg eller ikke har kontroll. Begge deler kan oppfattes som at virksomheten ikke tar oppdraget med å forvalte samfunnets ressurser på alvor, heter det. Det som har størst betydning for offentlige virksomheters omdømme, fremgår det av veiledningen fra Knutepunkt Oppland, er forhold knyttet til virksomhetens samfunnsrolle og forvaltning, som å vise god dømmekraft, opptre etisk, ta miljøansvar og bruke samfunnets ressurser ansvarlig: - Som innkjøpsansvarlig i offentlig sektor har man en sentral rolle i disse områdene av virksomheten, påpekes det i veiledningen. Alle offentlige virksomheter bør også ha et bevisst forhold til egen påvirkning når det gjelder miljø, etiske og sosiale hensyn, samt problemstillinger knyttet til disse. 5

6 Meir OPS og tevlingsutsetjing i omsorg i Oslo Det nye politiske fleirtalet i Oslo kommune satsar på meir tevlingsutsetjing og OPS (offentleg-privat samarbeid) i omsorgssektroen dei neste tre åra. Det går fram av det politikkdokumentet som dei fire partia har vortne samde om. Mellom anna tek dei sikte på å tevlingsutsetje åtte sjukeheimar dei komande åra. Når det gjelder framtida for kollektivtransporten, skal det gjerast greie for positive og negative sider ved bruk av tevlingsutsetjing. Det er i samband med framlegg til budsjett for Oslo kommune at dei fire partia som utgjer den nye politiske leiinga er komen fram til semje. Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet er samde om å røyste for budsjett-framlegget med dei endringane som vart resultatet av drøftinga dei imellom. I tillegg er det laga eit dokument som gjer greie for ulike initiativ som dei fire partia ønskjer å kome med. Mellom anna tek dei til orde for at nye sjukeheimar helst skal byggjast som OPS-prosjekt (offentleg-privat samarbeid-prosjekt). Det er byrådet byregjeringa som skal ta omsyn til dette når dei legg planar for nye sjukeheimar. Ein gamal sjukeheim, Stovner sjukeheim, skal seljast, og dei fire samarbeidspartia ber om at byrådet tek sikte på offentleg-privat rehabilitering og drift av sjukeheimen. Fire nye sjukeheimar Byrådet vert beden om å tevlingsutsetje fire nye sjukeheimar i 2012, og leggje til rette for ytterlegare fire privat drivne sjukeheimar i 2013 og Tevlingsutsetjinga skal sikre aktørane stabilitet og føreseielege vilkår, og det er byrådet som skal avgjere valet av sjukeheimar som skal tevlingsutsetjast. I dag er tjue av dei femti sjukeheimane i Oslo kommune drivne av private. Dersom den nye politiske leiinga i hovudstaden gjer alvor av sine planer om tevlingsutsetjing av sjukeheimar, kjem meir enn halvparten av alle sjukeheimane her vert drivne av private på oppdrag av kommunen. Det skal òg gjerast ei utgreiing av tevlingsutsetjing av sjukeheimskjøkkena, og det er byrådet som skal gjere dette. Kollektivtransport og stadion Tevlingsutsetjing skal ikkje berre nyttast innanfor dei «mjuke sektorane». Til dømes heiter det i politikkdokumentet om Frogner stadion at bygging av fleirbrukshall og ishall og vidare utbygging elles skal vurderast som mogeleg offentleg-privat samarbeidprosjekt. Byrådet skal førebu ei sak der dei mellom anna skal gje ei tilråding om bruk av OPS eller ikkje. Når det gjeld den framtidige drifta av kollektivtransporten, skal byrådet leggje fram ei sak til drøfting der det mellom anna er vurdert positive og negative sider ved ei mogeleg tevlingsutsetjing. 6

7 Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Korrupsjon, doffin og revisjonskritikk Den kommende Doffin-operatøren skal være klar i april neste år, KS skal utarbeide verktøy til bruk i kampen mot korrupsjon, og Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) har i arbeid sju landsdekkende avtaler for helseforetakene. Nærings- og handelsdepartementet har skrevet kontrakt om bistand i forbindelse med styrevalg i statlig eide selskaper. Statens vegvesen får kritikk fra Riksrevisjonen for kontrakthåndtering, og «Prosjekt nytt østfoldsykehus» gjør kontrakter påløpende bånd. 1. mars neste år får Danmark sin «doffin», mens en undersøkelse i Sverige viser at godt over 80 prosent av forbrukerne mener at kommunene bør stille krav om sosiale hensyn i sine anskaffelser. Doffin-operatør klar medio april 2012 Konkurransegrunnlaget er sendt ut til de fire kvalifiserte tilbyderne, og frist for å levere tilbud på ny operatøravtale for Doffin er 16. januar Meddelelse om valg av ny operatør er medio april De fire kvalifiserte tilbyderne er Mercell Holding AS, EUS Holding Limited, Millstream Associates Lmtd og Visma Opic AB. Konkurransegrunnlaget er gjort tilgjengelig på anskaffelser.no. Verktøy i kampen mot korrupsjon I samarbeid med Transparency International, skal KS utvikle verktøy i kampen mot korrupsjon og for åpenhet og høy etisk standard i kommunesektoren. Transparency International Norge (TI-Norge) er den ledende organisasjonen i verden i arbeidet mot korrupsjon. KS ble medlem i TI-Norge i Sammen med Oslo og Grimstad kommuner etableres nå prosjektet; "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren". Prosjektet er blitt mulig gjennom støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet til å kartlegge kommunenes sårbarhet og risikoområder for korrupsjon, få fram sektorens behov for verktøy og metoder i arbeidet med å redusere risikoen for korrupsjon, og utvikle antikorrupsjonshåndbok for kommunesektoren. Bistand ved styrevalg i statlige selskaper Nærings- og handelsdepartementet har gjort rammeavtale med Esholdt Executive Search AS om levering av bistand som ledd i departementets arbeid med styrevalg i enkelte selskaper der staten er eier. Andre departement i departementsfellesskapet vil kunne gjøre avrop på avtalen hvis behov. Arbeidet inkluderer vurdering av styrene i lys av de enkelte selskapenes utfordringer, identifisering av kompetansebehov og identifisering av kvalifiserte kandidater til styrene. Arbeidet skal i hovedsak gjennomføres med sikte på styrevalgene ved selskapenes ordinære generalforsamlinger våren Tildelingskriteriet var «økonomisk mest fordelaktig», der pris var 40 prosent, kompetanse og løsningsforslag 30 pst. hver. Prosedyren var ett-trinns forhandlet prosedyre. Sju nasjonale anskaffelser for helseforetakene HINAS skal på vegne av de regionale helseforetakene i tur og orden utlyse syv anskaffelser i markedet. Dette gjelder på områdene telefoni, renholdsprodukter, banktjenester, insulinpumper, teknisk programvare og dialyseutstyr. Alle er kunngjort som veiledende kunngjøringer. I tillegg kommer anskaffelse av flytjenester. 7

8 Statens vegvesen får kontraktkritikk Statens vegvesen har fått revisjonsbrev fra Riksrevisjonen med merknader som knytter seg til kostnadsøkninger og konkurransesituasjonen ved fornyelse av driftskontrakter, byggherrens oppfølging av entreprenører og svakheter i styringen av drifts- og vedlikeholdskontrakter. Riksrevisjonen er også kritisk til at det er vesentlige kostnadsoverskridelser og forsinkelser i gjennomføringen av en stor andel av anleggskontraktene og til at utarbeidelse og arkivering av dokumentasjon ikke skjer etter til fastsatte retningslinjer. Revisjonen har dertil avdekket feil ved bruk av rammeavtaler ved kjøp av konsulenttjenester og mangler ved kontraktoppfølgingen. Dette framgår av Riksrevisjonens rapport til Stortinget om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret Dokument 1 ( ). Nytt østfoldsykehus: Kontrakter påløpende bånd Fram til nå er fem av kontraktene i forbindelse med bygging av nytt østfoldsykehus «i boks». Ytterligere to kontraktstildelinger er varslet. Når det gjelder byggeledelse bygg/teknikk er det inngått rammeavtaler med fire firmaer, Samlet sett gir det byggherren nødvendig tilgang på byggelederkompetanse, heter det i en melding fra «prosjekt nytt østfoldsykehus». Formålet med anskaffelsen er å supplere eksisterende ressurser i prosjektorganisasjonen med byggeledelse innenfor tjenestekategoriene bygg og teknikk. Firmaene på denne rammeavtalen er: OPAK AS, Rambøll AS, Kåre Hagen AS og COWI AS. Danmark får sin «doffin» Fra og med 1. mars neste år åpner Danmark sin «doffin». Den blir å finne på udbud.dk, og er en nasjonal kunngjøringsplattform i regi av Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Fra samme tidspunkt stenger Kommuners Landsforening (KL) sitt nåværende tilbud, udbudsavisen.dk. Danske oppdragsgivere vil fra ca. 1. april neste år, får kunngjøringsplikt etter deres såkalte tilbudslov. I hovedtrekk betyr det at det blir frivillig å kunngjøre EØS-oppdrag der, likeledes oppdrag til en verdi under kroner. Kunngjøringer om bygg- og anleggsoppdrag vil også være å finne på udbud.dk. Bred oppslutning om sosiale hensyn Godt over 80 prosent av svenske forbrukere vil at kommunene skal ta sosiale hensyn i offentlige anskaffelser. Det viser en undersøkelse som den svenske Fairtradeorganisasjonen nylig har gjennomført. I kommuner som er Fairtrade-kommuner er oppslutningen en smule høyere enn i de kommunene som ikke er henholdsvis 89 mot 86 prosent. Den største forskjellen mellom disse gruppene er oppslutningen blant dem som mener at det er «svært viktig» å stille slike krav: 43 prosent i fartrade-kommuner mot 36 prosent i ikke-fairtrade-kommuner. 8

9 Tiden inne for «konkurranseutsetting 2.0» Etter 20 års eksperimentering er tiden nå inne for «konkurranseutsetting 2.0», fremgår det av en fersk rapport i Sverige. Mens ideologi og pris dominerte i konkurranseutsettingens første år, er det nå mer snakk om å skaffe kapasitet. Dermed kommer også kvalitetsaspektet mer i forgrunnen. Nøkkelen til suksess med konkurranseutsetting i de kommende år ligger i stor grad hos bestilleren, som må ha kompetanse god nok til å sikre god kontraktoppfølging og nødvendig innovasjon og fornyelse i tjenestetilbudet. Det er Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) som har bedt Ola Mattisson ved Ekonomihögskolan, Lunds Universitet om å gjennomføre en forskningsoversikt når det gjelder erfaringer med konkurranseutsetting. Det skulle også være med en analyse av hva forskningen viser, samtidig som konkurranseutsetting med sikte på valgfrihetssystem ikke skulle være med i oppdraget til Mattisson. Ett av hovedpoengene i Mattissons rapport er at det har vist seg svært vanskelig å studere effekter av konkurranseutsetting ettersom det ikke har vært mulig å sammenlikne situasjonen før og etter. Imidlertid er det overgripende bildet at eksperimentene med anskaffelser ved hjelp av anbudskonkurranser har resultert i kostnadsreduksjoner, i visse tilfelle vesentlige, for kommuner og landsting (fylkeskommuner). Men i det kvantitative datamaterialet som forskningen har benyttet seg av, har det ikke vært mulig å belegge hverken forbedringer eller svekkelser av kvaliteten på en systematisk måte i forbindelse med anskaffelser. Kapasitetsspørsmål Da bruk av konkurranseutsetting for alvor begynte for om lag 20 år siden, var det mye et spørsmål om kostnader og ideologi, skriver rapportforfatteren. Etter hvert er kapasitetsspørsmålet kommet mer i forgrunnen. I den grad kommuner og landsting ikke selv har kapasitet til å utføre oppgavene, har eksterne kjøp vist seg å være en fungerende strategi. Anskaffelsesregelverket og bruk av anbudskonkurranser har vist seg å stimulere priskonkurranse snarere enn konkurranse utfra kvalitet og innovasjon, heter det. Det pekes på at kunnskapen om hva konkurranseutsettingen får av konsekvenser på lengre sikt, fortsatt er begrenset. Imidlertid er tiden nå inne, etter tjue års med eksperimentering, til å lansere «konkurranseutsetting 2.0», og i den forbindelse rette blikket mot enkelte strategiske utfordringer. Erfaringer tyder bl.a. på at kostnadspress og prisreduksjoner ikke lenger er like tydelige, og at det har etablert seg et bestemt prisnivå på mange markeder. Nye anskaffelsesrunder krever dermed andre egenskaper og strategier av innkjøperen. Bestillerfunksjonen Kravene til bestillerfunksjonen er blant de forhold som må styrkes, ikke minst når det gjelder oppfølging av kontraktens bestemmelser om kvalitet og leveranse. Blant annet hviler det et større ansvar på bestilleren når det gjelder å initiere og arbeide for utvikling av virksomheten. Det innebærer innovasjon og fornyelse. Tydeligere produktbeskrivelser stimulerer priskonkurranse, skriver rapportforfatteren, og det har vist seg å motvirke innovasjon og fornyelse. Fram til nå har bruk av konkurranseutsetting i større grad medvirket til effektivisering av produksjonen til produktutvikling. Dersom kravspesifikasjonene regulerer prosessene som leverandøren skal foreta, begrenses mulighetene for å utvikle og gjøre innovasjoner. Da ligger et desto større ansvar på bestilleren for å initiere og drive utvikling. 9

10 Svensk krav om betre innkjøpsstatistikk Statistikken om offentlege innkjøp må verte betre. Utan ein god statistikk vert det vanskelegare med strategiarbeidet og med å finne rette tiltak der det trengst meir tevling i marknaden. Dette går fram av delutgreiinga frå den svenske Upphandlingsutredningen 2010, som no er lagt fram. Andre tema som vert prioriterte i det vidare utgreiingsarbeidet: Meir bruk av tingingar som innkjøpsmetode, auka dialog med marknaden, opp med grensa for direktekjøp, meir driv på arbeidet med berekraftige løysingar, færre problem i tilknyting til klageprosessen og meir vekt på strategiske innkjøp. Delutgreiinga vart nyleg levert til statsråden som har ansvaret for offentlege innkjøp i Sverige, Stefan Attefall. Føremålet med dei drygt 320 sidene i utgreiinga er å gje eit bilete av tilhøva i og i tilknyting til offentlege innkjøp, og samstundes peike på ulike vegval som Upphandlingsutredningen 2010 legg til grunn for sitt vidare arbeid. Det er Anders Wijkman som leiar utgreiinga. «SOU 2011:73 På jakt etter den goda affären analys och erfarenheter av den offentliga upphandlingen» er namnet på delutgreiinga, som er komen til ikkje minst etter innspel frå fleire hundre personar i møte, seminar og konferansar. Desse er innkjøparar, føretaksleiarar og tillitsvalde og politikarar. Det endelege framlegget skal leggjast fram seinast 28. juni neste år. Arbeidet i Sverige går parallelt med tilsvarande arbeid i EU-kommisjonen, og det er nær kontakt mellom desse to. Eit sentralt punkt i den svenske utgreiinga er å få til betre statistikk. Det er tre alternativ, heiter det: Det eine er å halde fram som no, det vil seie å nytte det standardskjemaet som nyttast til rapporteringa til EU. Det andre i tillegg å ta med informasjon om innkjøp under treskelverdiane til EU/EØS, og det tredje er å ta med annan dokumentasjon enn det som standardskjemaa gjev i tillegg til statistikk over og under dei nemnde tresklane. Statistikkinnsamlinga kan òg femne om informasjon frå økonomisystem og frå klagesaker. Utan å kople saman økonomisystem, avtalebasane og annan innkjøpsrelatert informasjon vert materialet ikkje godt nok. Staten bør eige den nasjonale innkjøpsstatistikken, går det fram av utgreiinga. Statistikk og innovasjon Betre statistikk er mellom anna viktig informasjon for å granske om, når og i kva slags typar offentlege innkjøp det er naudsynt med tiltak for å auke tevlinga i marknaden. I utgreiinga vidare skal det òg vurderast om det trengst ei eiga rettleiing for å gjere det lettare for mindre verksemder å vere med i tevlingane om offentlege kontraktar. Grøne innovasjonar og andre berekraftige løysingar er mellom dei prioriterte områda for utgreiinga, og i staden for detaljerte produktkrav må oppdragsgjevaren spesifisere kva slags funksjon ein er på jakt etter i innkjøpet, skriv Wijkman og hans medarbeidarar i delutgreiinga. Eit anna spørsmål som det skal sjåast nærare på, er korleis kvalitet skal definerast, korleis oppdragsgjevarar skal stille kvalitetskrav og korleis slike skal vurderast. Meir bruk av tingingar og betre dialog med marknaden kan vere, heiter det, ein hjelp i arbeidet med å få meir kvalitet. Oppfølging av kontraktane er viktig tema for den vidare utgreiinga, ettersom det er her oppdragsgjevarane må passe på at dei får det dei har betalt for. 10

11 Strategiske kjøparar Upphandlingsutredningen 2010 tek sikte på å ta opp problema med at mange leiarar i det offentlege ikkje har gripe rolla som strategiske kjøparar. Ei mogeleg nytt forskingsfelt kan vere noko å tenkje på, mellom anna gjennom å etablere eit professorat i offentlege innkjøp. Ei ny grunnutdanning på høgskolenivå er ein del av eit slikt framlegg, går det fram av delutgreiinga. Det trengs rettleiing i evaluering og vekting, og for kontraktkontroll og betre oppfølging, og det er mogeleg at kravet om minst tre leverandørar på ein rammeavtale bør fjernast fordi det fører med seg store transaksjonskostnader både for oppdragsgjevarar og leverandørar. Meir bruk av e-handel, dialog mellom partane og tingingar som innkjøpsmetode er noko som skal drøftast i utgreiinga i tida framover, like eins mogelege tiltak som kan føre til færre klagemål og meir effektiv handsaming av klagene i rettsapparatet. 11